ENERGI- UTREDNING SEL KOMMUNE 211
Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 1 Forord 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5 3.1. Infrastruktur for energi 5 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet 5 3.1.2. Distribusjonsnett for fjernvarme/nærvarme 7 3.1.3. Petroleumsprodukter 8 3.2. Energibruk 9 3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen 12 3.2.2. Fordeling på energibærere 14 3.2.3. Fordeling på aktiviteter 16 3.2.4. Fjernvarme 17 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger 17 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 18 3.4. Lokal energitilgang 18 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon 18 3.4.2. Annen energi 18 3.5. Kommunens energibalanse 19 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen 2 5. Alternative løsninger for energiforsyning 21 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser 21 5.2. Satsningsområde 24 6. Generelle vedlegg 26 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen 26 6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer 28 6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng 29 6.4 Alternative energikilder 32 AS Eidefoss 2.1.212
1. Innledning Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om hvert andre år å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Det er ingen frist når utredningen skal være ferdig, annet enn senest to år etter forrige utredning var ferdigstilt. AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i Sel, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig og fremtidig utvikling av energisystemet. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på utredningen fra 29. I forkant av utarbeidelse av utredningen ble det gjort en henvendelse til kommunene om tilgang til klima og energiplan, opplysning om nye planer som medfører økning i energibruk samt kontaktperson i kommunen for dette arbeidet.. På denne måten fikk man hentet inn informasjon som var nødvendig for å gjøre utredningen, samt innspill til endringer. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører AS Eidefoss 1 2.1.212
2. Informasjon om kommunen 517 Sel Kommune - bosettingsmønster Areal: 894,8 km 2 AS Eidefoss 2 2.1.212
Folkemengde Innbyggere 1.1.211: 6 4 6 5 6 4 6 3 6 2 6 1 6 5 9 5 8 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Folketall 199-211 Kilde: SSB Kundesammensetning på El-forsyning Sluttbrukergrp. 26 28 21 Fritid 1147 12 126 Husholdninger 2258 232 2344 Industri, bergverk 49 38 38 Offentlig tjenesteyting 15 14 155 Primærnæring 31 299 35 Privat tjenesteyting 419 388 395 Produksjon fjernvarme 2 2 Totalt antall 4288 4387 4499 Kundesammensetningen viser at Sel har høy andel av fritidsboliger på El-forsyning Sel AS Eidefoss 3 2.1.212
Klima i Sel kommune Sel (Otta Bredvangen) ligger 285 moh, og har en års middeltemperatur for året på 2,3 ºC. Dette er altså en av de varmere kommunene i konsesjonsområdet til AS Eidefoss. Års middeltemperatur målt på Otta (Bredvangen) AS Eidefoss 4 2.1.212
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. I Otta sentrum er det bygd bio-varmeanlegg med distribusjonsnett for fjernvarme til de største energibrukerne. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet Fig. 4 AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig økning i strømforbruket. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehov i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Linjene har i dag en belastning på 1 12 %. AS Eidefoss 5 2.1.212
Det går en 66kV regionallinje i Sel fra Vågåmo transformatorstasjon til Otta transformatorstasjon, med en avgrening til Eidefossen kraftstasjon. Linjen har en overføringskapasitet på 6 MW. NSB har en omformerstasjon på Otta til forsyning av Dovrebanen med en maksimal installasjon på 4 MW, 66 kv linjen ut fra Otta transformatorstasjon har en overføringskapasitet på 3 MW. Fra Otta transformatorstasjon går det regionallinje 66 kv til Bolongen transformatorstasjon., denne har overføringskapasitet på 6 MW. Fra Bolongen transformatorstasjon går det en regionallinje til Heggerusten transformatorstasjon, som gir en gjensidig reserveforbindelse mellom Eidefoss sitt regionalnett og Gudbrandsdal Energi sitt regionalnett. Denne har videre forbindelse til Nedre Vinstra kraftverk. Forbindelsen har en overføringskapasitet på 6 MW, noe som gir full reserve for Otta -området. Otta- og Bolongen transformatorstasjoner som begge ligger på Otta har samlet installert ytelse på 45 MW. Det er ledig kapasitet på regionalnettet, mens det er noe større belastning rundt omkring på 22kV fordelingsnettet. Heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser og vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Transformatorstasjonene Otta og Bolongen, hadde maksimalbelastning i 21 på 45 prosent. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år, noe som med dagens situasjon tilsvarer at transformatorstasjonene ikke vil kjøres på full belastning før i år 254. Tyngdepunktet av Sel kommune er forsynt fra transformatostasjonene Otta og Bolongen, men Heidal, Nord Sel og Høvringen er forsynt fra Eidefossen ved normalt nettbilde. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, unntatt radialene til Mysuseter og Murudalen. Det er ca. 289 nettstasjoner med fordelingstransformator i Sel, disse er bygd fra 1947 og fram til i dag. Forsyningssikkerheten må betegnes som god. AS Eidefoss 6 2.1.212
3.1.2. Distribusjonsnett for fjernvarme/nærvarme Oversiktskart utbygget strekning fjernvarme OTTA BIOVARME AS. Fig.5 I forbindelse med overskudd av bio-masse fra Otta sag & Høvleri er det bygd ut fjernvarmeanlegg som fyres med flis, bark og kapp fra sagbruket. Fra dette anlegget er AS Eidefoss 7 2.1.212
det bygd et distribusjonsnett ut til kunder. Nettet forsyner større avtagere av varmeenergi i nær omkrets av anlegg. Byggetrinn 1 som består av energisentral og 16 meter fjernvarmetrase på østsiden av jernbanen ble ferdigstilt i februar 27. Byggetrinn 2 som består av fjernvarmetrase på vestsiden av jernbanen ble ferdigstilt i september 29. Kunder trinn 1: Kunder trinn 2: Otta sag, materialtørker Otta sag, høvleri og saglinje Felleskjøpet Nord-Gudbrandsdal videregående skole Ottahallen, Sel kommune Otta U-skole. Sel kommune Sagtunet, OIS Kunstgrasbane Sel kommune Killis Auto AS BUPA Distriktsmedisinsk senter Sel Rådhus NSB Otta Skysstasjon Grandgården/Statens Hus Telenor Kulturhus (Kommer på sammen anlegg som NGVS i 21) 3.1.3. Petroleumsprodukter I tillegg til det elektriske nettet i Sel er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss 8 2.1.212
3.2. Energibruk Elektrisk energiforbruk fordelt på områder i kommunen Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Otta sentrum 46,39 42,26 32,8 34,8 35,96 35,66 35,1 34,31 34,92 Bredebygden - Ottadalen 28,7 28,7 25,57 26,61 26,28 27,27 27,92 28,1 28,25 Selsverket - Nord Sel 15,41 16,53 14,69 16,1 15,29 16,56 16,9 16,86 16,9 Heidal 18,76 18,11 16,25 16,97 16,58 16,91 17,5 17,67 17,49 Høvring - Mysusæter 8,92 9,82 8,82 8,7 9,23 1,28 1,78 1,23 1,31 Total i kommunen 118,18 115,42 98,13 12,46 13,33 16,69 18,1 17,16 17,5 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Områder i kommunen 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Otta sentrum 1 % 91 % 71 % 73 % 78 % 77 % 75 % 74 % 75 % Bredebygden - Ottadalen 1 % 1 % 89 % 93 % 92 % 95 % 97 % 98 % 98 % Selsverket - Nord Sel 1 % 17 % 95 % 14 % 99 % 17 % 11 % 19 % 14 % Heidal 1 % 97 % 87 % 9 % 88 % 9 % 93 % 94 % 93 % Høvring - Mysusæter 1 % 11 % 99 % 97 % 13 % 115 % 121 % 115 % 116 % Total i kommunen 1 % 98 % 83 % 87 % 87 % 9 % 91 % 91 % 91 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 13 % 12 % 11 % 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Otta sentrum Bredebygden - Ottadalen Selsverket - Nord Sel Heidal Høvring - Mysusæter Total i kommunen Diagrammet viser utviklingen i el-forbruk relativt i forhold til 1999. Etter en jevn nedgang til 25, ser vi nå at forbruket generelt har gått litt opp igjen. Samtidig så viser kurvene at det har vært en større oppgang i området Høvringen - Mysuseter. AS Eidefoss 9 2.1.212
Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper i kommunen Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 3,35 3,74 4,56 4,5 4,69 5,69 6,18 6,32 6,56 Husholdninger 38,3 36,92 32,33 34,29 33,29 35,34 36,22 37,9 38,25 Industri, bergverk 27,41 24,32 13,62 14,89 15,27 17,8 17,79 15,91 14,27 Offentlig tjenesteyting 9,65 1,22 1,66 1,74 1,68 11,53 11,86 12,43 14,11 Primærnæring 8,36 8,1 6,77 7,15 7,1 6,69 6,89 6,82 6,89 Privat tjenesteyting 31,21 32,11 32,24 33,26 34,39 28,74 28,85 28,32 26,62 Produskjon av fjernvarme - - - - -,9,31,27,35 Samlet i kommunen 118,29 115,41 1,18 14,83 15,34 16,69 18,1 17,16 17,5 Tabellen viser forbruket i GWh fra 1999-21, temperaturkorrigert Forbruksgruppe 1999 2 24 25 26 27 28 29 21 Fritid 1 % 112 % 136 % 134 % 14 % 17 % 184 % 189 % 196 % Husholdninger 1 % 96 % 84 % 9 % 87 % 92 % 95 % 97 % 1 % Industri, bergverk 1 % 89 % 5 % 54 % 56 % 65 % 65 % 58 % 52 % Offentlig tjenesteyting 1 % 16 % 11 % 111 % 111 % 119 % 123 % 129 % 146 % Primærnæring 1 % 97 % 81 % 86 % 84 % 8 % 82 % 82 % 82 % Privat tjenesteyting 1 % 13 % 13 % 17 % 11 % 92 % 92 % 91 % 85 % Produskjon av fjernvarme 1 % 35 % 3 % 39 % Samlet i kommunen 1 % 98 % 85 % 89 % 89 % 9 % 91 % 91 % 91 % Tabellen viser relativ endring i forbruket i forhold til 1999, temperaturkorrigert Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1999 Temperaturkorrigert 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting Produskjon av fjernvarme Samlet i kommunen På denne oversikten gjenspeiles økningen vi så på forrige diagram, og det viser da at økningen i forbruk i Høvringen - Mysuseter området har sin forklaring i utbygging av fritidsboliger i dette området. AS Eidefoss 1 2.1.212
Otta Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. Kartet viser tydelig områdene for fritidsboliger, med Mysusæter og Høvringen som de største. AS Eidefoss 11 2.1.212
3.2.1. El-forbruk fordelt på kommunale bygg i kommunen Grp Anlegg Navn 27 28 29 21 OTTA SKOLE 182 53 191 412 349 76 56 686 HEIDAL BARNEHAGE 73 81 78 948 76 947 7 79 HEIDAL SKULE hovedab. 211 367 247 376 265 379 288 787 HEIDAL SKULE KJELEKRAFT 13 728 33 474 221 928 14 126 Skule og undervisning SEL SKULE 244 919 23 638 228 143 26 387 SEL BARNEHAGE 26 91 28 61 29 76 32 196 HEGGELUND BARNEHAGE 5 22 5 879 63 571 66 46 OTTA SKOLE-NYHUSOM 273 148 276 231 292 47 347 4 OTTBRAGDEN BARNEHAGE 85 238 95 74 12 821 15 684 Otta ungdomsskole 231 861 313 341 337 985 219 282 Selsverket barnehage 29 72 6 126 58 361 61 49 Storgt. 22 oms.boliger, felles 65 759 52 556 13 446 16 755 OMSORGSBOLIG LEIL. 2E 8 729 9 395 8 674 8 757 TANNKLINIKK HEIDAL 19 129 17 351 16 669 17 57 HEIDALSTUN BO OG SERVICESENTER 312 614 31 784 327 875 331 18 SELSROG.1A,BOFELLESSKAP 9 916 93 243 91 824 11 868 SEL SJUKEHEIM 893 61 921 322 99 957 862 33 Helse og omsorg Selsverket avlastningsbolig 21 294 19 734 2 63 22 324 ELVEBAKKEN BO OG AKTIVITETSSEN 415 78 411 548 43 798 415 639 (111.3 VERKSTED/LAG 124 26 119 3 12 454 129 256 SELSRO ELEKTROKJELE 395 615 477 171 497 253 517 313 SELSRO BO- OG SERVICESENTER 4 93 4 76 397 894 39 951 LOFTSGGÅRDSBAKKEN BOFELLESSKAP 12 859 28 375 3 33 19 53 Nordigard 2 oms.boliger felles 3 225 2 43 3 29 4 462 Nord-Gudbrandsdal DMS 2 693 299 133 Admin SEL RÅDHUS 614 678 612 915 69 43 594 95 Otta Renseanlegg el.kjel 153 758 12 342 263 44 267 956 Teknisk OTTA RENSEANL. 635 112 646 587 629 621 637 1 OTTA VANNVERK SELSVERKET 353 385 358 133 43 75 499 672 BJØLSTADMO RENSEANLEGG 136 685 137 619 133 431 13 61 JOHAN NYGÅRDSGATE.17A 71 471 64 72 62 1 63 182 Heidalshallen 618 381 67 37 465 565 363 893 Kultur OTTAHALLEN 41 878 486 632 62 165 558 751 OTTA KULTURHUS 653 847 478 127 497 213 56 98 Otta kunstgressbane 21 799 4 98 22 77 Totalt 7 914 429 8 273 312 8 64 66 8 816 346 Tabellen viser temperaturkorrigert strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på kommunale bygg. AS Eidefoss 12 2.1.212
År Grp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Totalt Skule og undervisning 197 74 165 595 146 7 18 46 85 994 51 685 28 281 49 584 15 371 152 195 195 376 225 162 1 511 477 Helse og omsorg 341 184 259 13 289 167 225 826 177 34 133 175 13 928 14 479 178 893 241 477 3 64 345 852 2 763 757 27 Teknisk 112 592 88 133 13 456 1 523 123 44 17 264 94 137 9 887 16 546 125 841 124 575 11 546 1 278 94 Admin 76 492 67 96 61 439 47 116 38 45 35 346 33 12 34 291 36 43 5 828 62 219 71 5 614 678 Kultur 311 773 266 74 24 373 142 77 97 535 56 522 45 243 62 78 95 149 125 939 164 493 172 432 1 745 577 Sum 27 ##### 847 495 84 56 624 633 522 47 383 991 331 61 377 949 522 389 696 279 847 34 916 493 7 914 429 Skule og undervisning 244 349 29 599 29 426 163 163 126 239 78 587 47 45 69 319 111 598 165 57 21 448 239 812 1 875 56 Helse og omsorg 359 155 315 597 299 328 233 39 189 798 142 68 127 58 138 838 174 67 243 48 298 281 341 821 2 863 59 28 Teknisk 12 249 11 931 15 82 19 382 122 524 97 14 93 138 95 513 95 56 99 35 17 278 134 391 1 262 681 Admin 75 376 68 314 62 1 49 97 36 221 3 934 29 18 28 59 35 693 5 754 68 829 77 989 612 915 Kultur 213 274 188 881 174 754 147 67 126 62 78 569 62 659 73 317 17 582 145 941 16 832 179 9 1 658 566 Sum 28 994 41 884 321 85 599 72 288 6 844 427 82 359 935 45 578 523 996 74 779 845 668 973 12 8 273 312 Skule og undervisning 257 16 219 41 212 278 162 651 118 35 9 163 58 565 81 593 118 944 22 235 236 214 269 878 2 27 7 Helse og omsorg 358 533 326 338 31 28 231 53 189 355 142 54 13 39 136 252 17 832 242 28 285 561 33 128 2 844 379 29 Teknisk 152 744 125 532 131 237 116 25 12 233 17 568 13 86 14 838 11 462 119 515 135 48 128 913 1 456 531 Admin 81 63 72 438 64 123 5 43 39 125 32 1 29 338 29 91 35 843 48 655 57 368 69 147 69 43 Kultur 195 886 176 29 163 784 131 342 19 356 83 782 57 775 85 434 134 75 164 34 179 139 185 246 1 667 43 Sum 29 ##### 919 556 872 71 691 77 576 42 456 18 379 524 438 17 57 831 776 772 893 761 983 312 8 64 66 Skule og undervisning 242 875 218 186 214 481 167 5 132 813 88 27 44 4 73 622 13 12 194 561 246 611 274 769 2 27 73 Helse og omsorg 364 559 334 65 33 714 258 36 215 134 173 487 162 86 168 927 22 542 271 164 31 291 362 236 3 145 5 21 Teknisk 135 389 136 544 177 113 151 92 141 234 13 798 126 954 116 817 117 97 123 439 83 61 92 992 1 534 689 Admin 75 651 68 91 65 918 48 745 38 353 31 167 26 12 25 881 32 532 45 98 62 293 73 385 594 95 Kultur 183 77 165 669 172 23 129 931 1 666 83 421 6 997 96 753 1 965 131 348 142 344 147 617 1 515 44 Sum 21 ##### 923 96 96 248 755 888 628 2 56 898 42 142 482 584 65 766 492 836 14 95 999 8 816 346 Tabellen viser månedlig strømforbruk, oppgitt i kwh, fordelt på grupperinger av kommunale bygg Utvikling årsforbruk kommunale anlegg 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 27 28 29 21 Skule og undervisning Helse og omsorg Teknisk Admin Kultur Årsutvikling av elektrisk forbruk innen grupperinger av kommunale bygg AS Eidefoss 13 2.1.212
3.2.2. Fordeling på energibærere Statisk energibruk i kommunen Energidata for Sel(517) kommune, ikke temperaturkorrigert. 1991 1995 2 25 27 28 29 GDT Graddagstall 5286 5286 4498 4787 4965 4926 5382 Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 7,7 7,6 7,7 7,4 7,7 6,9 6,8 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,,,, Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,1,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, Industri, bergverk 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 9,3 9,6 12, 16,1 27,6 27,9 16, Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,1,6 5,8,,, Gass 2, 8,2,1,2,2,2,3 Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 7,5 9,4 7,2 5,2 2,3 2,9 1,5 Tungolje, spillolje,,,,3,,, Avfall,,,,,,, Produksjon fjernvarme 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet,,,,,9,1,1 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,, 2,7 9,7 9,4 Gass,,,,,,, Bensin, parafin,,,,,,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat,,,,,,, Tungolje, spillolje,,,,,,2,3 Avfall,,,,,,, Tjenesteyting (GWh) (GWh) (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 33,1 34,2 43,3 41,5 41,4 39,9 4,6 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut.,,,,5,7,4,5 Gass,,1,2,3,3,2,2 Bensin, parafin,1,1,,1,1,, Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,8 4,8 4,5 4,3 4,1 4, 4,1 Tungolje, spillolje,2,,,,,, Avfall,,,,,,, Husholdning og fritid (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 37,6 41, 41,4 42,3 42,8 44,1 45,9 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 14,5 21,2 24,8 22,4 17,6 17, 19,3 Gass,1,1,2,8,7,6,6 Bensin, parafin 2,3 2,7 1,4 1,,7,6,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,3 1,9 1,6 1,8 1,7 1,,9 Tungolje, spillolje,,,,,,, Avfall,,,,,,, AS Eidefoss 14 2.1.212
Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Elektrisitet 87,7 92,5 14,4 17,3 12,4 118,9 19,4 Kull, kullkoks, petrolkoks,,,,,,, Ved, treavfall, avlut. 14,5 21,3 25,4 28,7 21, 27,1 29,2 Gass 2,1 8,4,5 1,3 1,2 1, 1,1 Bensin, parafin 2,4 2,8 1,4 1,1,8,6,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 14,6 16,2 13,4 11,3 8,1 7,9 6,5 Tungolje, spillolje,2,,,3,,2,3 Avfall,,,,,,, Sum 121,6 141,2 145, 15, 151,5 155,7 147,2 GWh Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Bensin, parafin Tungolje, spillolje 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 1991 1995 2 25 27 28 29 År Kull, kullkoks, petrolkoks Gass Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Avfall Fordeling mellom energibærere - 29 % 1 % 4 % % % 2 % % 75 % Elektrisitet Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut. Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje, spillolje Avfall Diagrammet viser at elektrisitet er den absolutt største energibæreren, og av bidraget av ved også er stort. Nytteverdien på ved må fratrekkes tap som følge av virkningsgrad på brennovner. AS Eidefoss 15 2.1.212
3.2.3. Fordeling på aktiviteter Energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Sum forbruk fordelt mellom brukergrupper (GWh) 1991 1995 2 25 27 28 29 Primærnæring 7,7 7,7 7,7 7,4 7,7 6,9 6,8 Industri 18,8 27,3 19,9 27,6 3,1 31, 17,8 Produksjon fjernvarme,,,, 3,6 1, 9,8 Tjenesteyting 38,2 39,2 48,1 46,7 46,6 44,5 45,4 Husholdning og fritid 56,8 67, 69,4 68,3 63,5 63,3 67,4 Sum 121,6 141,2 145, 15, 151,5 155,7 147,2 Fordeling mellom brukergrupper - 29 5 % 12 % 45 % 7 % 31 % Primærnæring Industri Produksjon fjernvarme Tjenesteyting Husholdning og fritid Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. Sett i forhold til øvrige kommuner i området har industri og bergverk en mye større andel. AS Eidefoss 16 2.1.212
3.2.4. Fjernvarme I forbindelse med utbygging av Otta Biovarme AS har en del av energibruken kommet over på fjernvarme fra år 27. Tekniske data: 3, MW flisfyrt kjel 3, MW oljekjel,5 MW el-kjel Varmeleveransen hittil har ligget på 1 GWh i 28 og vil bli omtrent det samme i 29. Når alle kundene i trinn 2 har konvertert og er i gang som avtakere av varme, vil vår leveranse ligge på 12 12,5 GWh / år økende til ca 13,5 GWh om 2-3 år. Dette tilsvarer 8-9 eneboliger. Levert varme 28: 1.4. kwh Levert varme 29: 9.6. kwh (Anslått siste kvartal) Anslag 21: 12.2. kwh (Byggetrinn 2 delvis konvertert) Anslag 211: 13.5. kwh (Byggetrinn 2 fullt konvertert) 3.2.5. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har kommunen en stor andel fritidsboliger som kan ha noe energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 29 : 67,4 GWh Fratrukket el til fritid : 6,2 GWh Energibruk i husholdning : 61,2 GWh eller 61.2. kwh Antall innb pr 1.1.28 : 5 999 personer Antall husholdninger : 2 614 stk Dette gir indeksene : 61.2. / 5999 = 1.22 kwh pr. innbygger 61.2. / 2614 = 23.412 kwh pr. husholdning Alle data er hentet fra SSB. Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var 2 415 kwh i 29. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 26 596 kwh per husholdning i 29. AS Eidefoss 17 2.1.212
3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Sel vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer, for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Det finnes ikke oppdatert oversikt over utbredelse av vannbåren varmesystem. 3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Sel kommune har ingen store elektrisitetsproduksjoner som mater inn på fordelingsnettene i kommunen i dag. På Lusæter i Heidal er det etablert en Gards vindmølle som produserer elektrisitet til garden og leverer overskuddet inn på nettet for videre distribusjon. I Ula er et lite vannkraftverk som forsyner Stampen gard, dette har vært ute av drift siste åra. Anlegget er på 75 kw og har vatn for full kjøring neste hele året, men ikke klargjort for levering inn på distribusjonsnettet. Antatt produksjon som kunne leveres ut på nettet er ca. 5-6 MWh. Rondane høyfjellshotell har en privat kraftstasjon i Ula som delvis forsyner hotellet med elektrisk kraft. Stasjonen er på 8 kw og har vatn for full kjøringen unntatt perioder midt på vinteren. Eieren anslo en produksjon i snitt på ca. 5 kw, og utgjør ca. 4 MWh. Kraftverket kan ikke sammenkobles med distribusjonsnettet for øvrig, og har derfor noe begrensning i utnyttelse. 3.4.2. Annen energi Biovarmeanlegg: Heidal bio-brensel forsyner Heidalshallen m/ svømmehall, Heidal Skule og Heidal Barnehage. Herav varmeforbruk bio: 1. GWh/år. Sum varmeeffekt - bio: 36 kw. (Tall fra forstudie) AS Eidefoss 18 2.1.212
3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Sel kommune - 29 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 19,4 Ved, treavfall, avlut 29,2 Gass 1,1 Bensin, parafin,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,5 Tungolje, spillolje,3 Sum 29,2 118, Lokalt overskudd 115,53 Totalt energibehov 144,73 Tabellen viser et energiunderskudd på 115,5 GWh, som representerer 8 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 29. Konsesjonskraft: Sel kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftstasjoner etter Glomma/Lågen vassdraget,57 GWh, og fra Eidefoss sine verk med 1,6 GWh. Totalt disponerer Sel kommune 2,17 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss 19 2.1.212
4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Fritidsboliger Som diagrammene tidligere i dokumentet viser, er det absolutt størst økning i energibruk under gruppen fritidsbolig. Flere hyttefelt er under planlegging og delvis utført. Blant annet Søre Sunntjønnhaugen på Murudalen med ca 4 tomter. Kveinnbrusæter er regulert med ca. 1 hytter. Antall installasjoner for fritidsboliger i kommunen har de siste åra økt med ca 2 pr.år. Det er ca 4-5 ubebygde hyttetomter i kommunen. Boligbygging Når det gjelder boliger, så bygges ikke mye for tiden. De siste årene har antall nye boliger i hele bygda ligget på ca 5 eneboliger og ca 1 andre boenheter årlig. Noe stor boligbygging ser det altså ikke ut til å bli i Sel de nærmeste årene. Det finnes noe ubebygde boligtomter i kommunen. Andre byggeplaner Se Sel kommune sine hjemmesider. AS Eidefoss 2 2.1.212
5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk I Sel kommune er et relativt stort potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 56 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. Ressurskartlegging små kraftverk i Norge NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensiale for småkraftverk i Sel med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_79 Sel Høvringsåa 5 233 21,4 27 17 1,27 2.z_92 Sel Vesle Ula, innpå 2 32 9,49 12 743 1,34 2.z_87 Sel Skjerungsåa 838 3,43 5 241 1,53 2.z_894 Sel Vesle Ula, 5 2,4 3 42 1,66 2.z_791 Sel Høvringsåa 457 1,87 3 181 1,7 2.z_793 Sel Høvringsåa 614 2,51 4 468 1,78 2.z_912 Sel Stor-Ula 84 3,29 7 7 2,15 2.z_794 Sel Horgen-Rosten 834 3,41 7 395 2,17 2.z_83 Sel Høvringsåa 779 3,19 7 14 2,24 2.z_411 Sel Busæter- Sandbu 432 1,77 4 19 2,37 2.z_913 Sel Stor-Ula 584 2,39 5 738 2,4 2.z_911 Sel Stor-Ula 391 1,6 4 691 2,94 Sum 13786 56,39 AS Eidefoss 21 2.1.212
Fig 11 Plassering av utbyggingsalternativene i Ula-vassdraget Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 21 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 7 8 3 2 2 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Fig. 12 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. AS Eidefoss 22 2.1.212
Det finnes planer for utbygging av følgende kraftverk: Skjerungsåa kraftverk Fallhøyde: 59 m Slukeevne: 3 l/s Effekt: 1,7 MW Årsproduksjon: 6,5 GWh Status: Konsesjonssøknad på høring, frist 2.12.29 Ula Kraftverk Det er vurdert ulike utbyggingsalternativ for nedre del av Ula mellom sedimenteringsdammen til NVE/Sel kommune og E6. De ulike alternativene er drøftet i eget forprosjekt og konklusjonene er som følger: Nøkkeltall Stor utbygging (alt 1) Liten utbygging (alt 2) Sedimenteringsdam - E6 Tidl kraftverksdam - E6 Installert effekt 4,7 MW,6-1,3 Mw Kraftproduksjon 12 GWh 2,2-3,4 GWh Utbyggingskostnad 4 mill NOK 1-18 mill NOK Utbyggingspris 3,3 kr/kwh 4,7-5,2 kr/kwh Status: Ikke søkt konsesjon enda. Større kraftverk: Det finnes planer for utbygging av følgende kraftverk: Rosten kraftverk Nedre Otta Fallhøyde: Slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: 115,5 m 85 m3/s 86 MW 24,7 GWh Status: Konsesjonssøknad ute på høring, frist 3.11.29 Planene om utbygging består av to alternativer, begge med inntak i den eksisterende dammen i Eidefossen. Dette vil da medføre at 6-7 % av produksjonen i Eidefossen faller bort. Prosjektet ble vurdert i forhold til Samla Plan våren 26, og vi fikk grønt lys til å fortsette. Konsesjonssøknaden er under skriving. Alternativ Åsåren: Fallhøyde: Maks slukeevne: 55,5 m 2 m/s AS Eidefoss 23 2.1.212
Effekt: Årsproduksjon: Alternativ Pillarguri: Fallhøyde: Maks slukeevne: Effekt: Årsproduksjon: 8,6 MW 316 GWh 69,5 m 2 m/s 94,8 MW 387 GWh Dagens regionalnett har ikke kapasitet til å ta imot planlagte utbygginger. Utbygging av Åsåren/Pillarguri og Rosten kraftverk kan endre kraftbalansen i kommunen fra underskuddsområde til overskudd. Biobrendsel Sel har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Dette forutsetter da større satsing på vedfyrte ovner. Utbygging av Otta Biovarme AS med distribusjonsnett gir et stort bidrag til energitilgangen i Otta sentrum. 5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. AS Eidefoss 24 2.1.212
Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. Henviser også til regional- og kommunal klima- og energi-plan som ligger tilgjengelig på www.run.no og www.sel.kommune.no. AS Eidefoss 25 2.1.212
6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall for kommunene i regionen AS Eidefoss 26 2.1.212
Total energibruk 29 Totalt El-forbruk 29 Ant. Husholdninger pr. 1.1.21 Ant. innbyggere pr. 1.1.21 ¹Energibruk til husholdning 29 Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 GWh GWh GWh KWh KWh Lom 6,5 47,7 994 2 41 23,1 23 239 9 585 Vågå 96,5 58,5 1 65 3 722 36,4 22 679 9 78 Sel 147,2 19,4 2 614 5 999 61,2 23 412 1 22 Dovre 72,6 59,5 1 228 2 776 29 23 616 1 447 Lesja 59,9 48,2 875 2 174 2,2 23 86 9 292 Sum 436,7 323,3 7316 1781 169,9 Gjennomsnitt 23 223 9 947 ¹Energibruk til husholdning er total energibruk til husholdning og hytte/fritid fratrekt el-forbruk til hytte/fritid da det antas at det i hovedsak er elektrisitet som er hovedenergibærer til hytte og fritidsboliger. Energiforbruk til husholdning 25 2 15 1 5 Lom Vågå Sel Dovre Lesja Energibruk pr husholdning 29 Energibruk til hushold pr innbygger 29 AS Eidefoss 27 2.1.212
6.2 Nøkkeltall og ordforklaringer Energi Energi brukes blant annet til oppvarming, elektrisk utstyr, i industriprosesser og til transport. De vanligste energitypene er elektrisitet, råolje, oljeprodukter, naturgass, annen gass, damp, kull, koks, fjernvarme og ved/biomasse. Fra naturens side har Norge mye vannkraft, råolje og naturgass. Vi er blant de største råoljeeksportørene i verden. Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket per innbygger er rundt ti ganger større enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes bl.a. mye kraftintensiv industri, og at elektrisitet er en mer vanlig oppvarmingskilde enn i andre land. Strømprisene har steget betydelig etter 2. Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med andre land, men fra 23 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD. AS Eidefoss 28 2.1.212
6.3 Energibruksutvikling i landssammenheng Vi brukte rekordmye energi i 21 Vårt totale energibruk i 21 steg med 8 prosent fra året før, og er det høyeste noensinne. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. Vårt totale sluttforbruk av energi i 21 utgjorde 247 terrawattimer (TWh). Dette fordelte seg med 69 TWh på industrien, 57 TWh på transport, 5 TWh på husholdninger og 23 TWh på energi brukt som råstoff. De øvrige 48 TWh ble brukt innen tjenesteytende næringer, primærnæringer og bygg og anlegg. Den kraftige økningen i forbruket fra året før må sees i sammenheng med at energiforbruket i 29 var relativt lavt på grunn av finanskrisa. I tillegg var det noe varmere enn normalt dette året, mens 21 var et kaldt år. Temperaturen på landsbasis var én grad over normalt i 29, mens den i 21 var én grad under normalt. 21 er det kaldeste året vi har hatt siden 1985. Kilde: SSB Halvparten av energiforbruket vårt er strøm Hvis man ser bort fra energi brukt som råstoff og energi brukt i olje- og gassutvinning og andre energiproduserende næringer, så fordelte energiforbruket seg i 21 med 51 prosent på strøm og rundt 35 prosent på oljeprodukter. Sistnevnte går i stor grad til transportformål. Forbruk av strøm og olje steg med henholdsvis 7 og 5 prosent fra 29. Det resterende forbruket utgjøres av kull, koks, biomasse, gass og fjernvarme, og dette steg enda kraftigere fra året før. AS Eidefoss 29 2.1.212
Kilde: SSB Økt energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer Energiforbruk i husholdninger steg med rundt 8 prosent fra året før, og kom opp i rekordhøye 5 TWh totalt sett. Dette har sammenheng med kalde vintermåneder i 21. Husholdningene økte forbruket av både strøm, fjernvarme, oljeprodukter og ved. Forbruk av strøm er viktigst, og utgjør om lag 77 prosent av husholdningenes energiforbruk. Dette steg med 6 prosent fra året. Rundt en femtedel av husholdningene har imidlertid varmepumpe. Ellers økte forbruket av fjernvarme i husholdninger særlig mye, med 44 prosent fra året før. Det har sammenheng med rekordhøye investeringer i fjernvarme de siste par årene. Fortsatt utgjør imidlertid ikke fjernvarmeforbruket mer enn vel 2 prosent av husholdningenes totale energiforbruk. Mens energibruken per husholdning har hatt en nedadgående trend siden 1996, steg dette forbruket i 21 med rundt 7 prosent fra året før, og var oppe i rundt 23 kwh per husholdning. Nedgangen vi har hatt i energiforbruk per husholdning har sammenheng med at det har blitt færre personer per husholdning. Energibruken per person har ligget mer stabilt. Det har også gått litt ned de siste årene, men steg igjen i 21 og var dermed over nivået i 199. Også innen tjenesteytende næringer var det en økning i energibruken på om lag 8 prosent fra året før. Dette har sammenheng med kaldt vær og økonomisk vekst. AS Eidefoss 3 2.1.212
Kilde: SSB Oppgang i industrien I industrien benyttes det meste av energien til industriprosesser. Dermed er det produksjonsnivået som er viktigst her, mens temperatur har mindre å si. Energibruk i industrien i 21 steg med om lag 11 prosent fra året før. Den kraftige økningen må sees i sammenheng med at industriens energiforbruk var usedvanlig lavt i 29 som følge av finanskrisa, med en nedgang på rundt 18 prosent fra året før. Stadig mer energi brukes til transport En stadig økende andel av vårt totale energiforbruk har gått til transportformål de siste tiårene. Dette forbruket har steget med nesten 4 prosent fra 199 til 21. Det steg med rundt 5 prosent fra 29 til 21. Veitransport er den mest dominerende transportformen og står for tre fjerdedeler av den totale energibruken i transportsektoren. Mer bruk av biodrivstoff Salg av biodiesel steg i 21 med 18 prosent fra året før, mens salg av bioetanol ble sjudoblet. Til sammen utgjorde salg av biodrivstoff rundt 3,6 prosent av totalt bruk av bensin og diesel i veitransport i 21. Lavere strømproduksjon Norges kraftproduksjon i 21 var 124 TWh, som er 6 prosent mindre enn året før. Rundt 95 prosent av kraftproduksjonen er basert på vannkraft, og nedgangen skyldes mindre nedbør og dermed mindre tilsig til vannmagasinene. Varmekraft (som er kraft produsert av gass, biomasse, deponigass og så videre) har mer enn tredoblet seg siden 28, og stod i 21 for 4,5 prosent av vår totale kraftproduksjon. Det skyldes oppstart av flere gasskraftverk. Over 9 prosent av varmekraften produseres av fossilt brensel, derav det meste naturgass. AS Eidefoss 31 2.1.212
6.4 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i våre kommuner som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. AS Eidefoss 32 2.1.212
Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I våre kommuner kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. AS Eidefoss 33 2.1.212
Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Vågå i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Vågå har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Vågå både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Vågå vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke AS Eidefoss 34 2.1.212
seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i våre kommuner, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer AS Eidefoss 35 2.1.212
Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk) AS Eidefoss 36 2.1.212