Forprosjekt Nasjonalt Vindenergisenter Smøla

Forprosjekt Nasjonalt Vindenergisenter Smøla 2.juni.2009

Innholdsliste Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 4 1.1 Smøla kommune... 4 1.2 Statkraft... 4 1.3 Energiregion Møre... 5 1.4 Forprosjekt kompetansesenter... 5 2 Visjon og mål... 6 2.1 Visjon... 6 2.2 Mål... 6 3 Målgrupper og oppgaver... 7 4 Faglig innhold... 8 4.1 Generelt om energi... 8 4.2 Spesielt om vindenergi... 8 5 Fasiliteter... 10 5.1 Demonstrasjonsanlegg... 10 5.1.1 Demonstrasjonsmøller... 10 5.1.2 Smøla vindpark... 12 5.1.3 Gurisentret... 13 5.1.4 Andre demonstrasjonsanlegg... 14 5.2 Værstasjon... 14 5.3 Klasserom... 15 5.4 Overnatting og servering... 15 6 Samarbeidspartnere... 15 6.1 Faglige partnere... 16 6.2 Økonomiske partnere... 18 7 Organisering... 18 7.1 Bemanning av Nasjonalt vindenergisenter Smøla... 18 8 Markedsføring... 19 9 Økonomi... 20 9.1 Markedspotensiale... 20 9.2 Investeringsbudsjett... 20 9.3 Driftsbudsjett... 21 9.4 Kapitalbehov... 22 10 Etableringsplan... 22 11 Konklusjon... 22 2

Sammendrag Dette forprosjektet, om et kompetansesenter for vindenergi på Smøla, er et resultat av at Møre og Romsdal fylke ønsker å være et pilotfylke for fornybar energi, og at fylket skal være ledende på kompetanse om fornybar energi i Norge. Som følge av dette ønsker de at det blir etablert flere kompetansesenter i fylket, som spesialiseres på ulike kilder til fornybar energi. Ved å spre kompetanse om fornybar energi vil kompetansesentrene også være med å øke interessen for realfag generelt i fylket. Tre aktuelle lokaliteter for etablering av kompetansesenter vurderes. Disse lokalitetene er valgt med bakgrunn i særlig kompetanse og ulike demonstrasjonsanlegg på lokalitetene. Smøla er aktuell med vindenergi som tema, Tingvoll med sol- og bioenergi som tema, og Runde miljøsenter med havenergi som tema. Arbeidet med forprosjektet startet den 15.januar 2009 og ble avsluttet den 2.juni 2009. Energuide as har vært sekretær og prosjektleder for forprosjektet. Deltagere i styringsgruppen og eiere av forprosjektet har vært Smøla kommune, Energiregion Møre, Nordmøre Energiverk AS og Statkraft. Hovedkonklusjonene er at flere sentrale aktører har et mål om at et kompetansesenter for vindenergi kan etableres og driftes på Smøla, og at det er realistisk å få etablert kompetansesenteret som beskrevet i rapporten. Senteret skal tilby tilpassede kurs og nøytral kompetanse for de fleste som kan tenkes å ha en eller annen interesse for vindenergi. Målgruppene er vidtfavnende med alt fra skoleverket, studenter og forskere, mulige utbyggere av vindenergianlegg, entreprenører, samarbeidspartnere, politikere og offentlig ansatte, miljø- og naturvernorganisasjoner til turister som ønsker generell kunnskap om temaene. Kompetansesenteret vil knyttes tett opp til eksisterende aktører på Smøla, både faglig og med tanke på overnatting og andre praktiske behov. Smøla Vindpark og visningssenteret Møter med vinden er lokalisert på Smøla, og vil være sentrale visnings- og demonstrasjonsanlegg ved kompetansesenteret, sammen med ulike modeller av forskjellige vindturbiner og -møller. Kompetansesenteret vil leie kontorplass i et nytt planlagt administrasjonsbygg i vindparken, der en også kan dra nytte av at betydelig eksisterende nettverk med fagfolk innen vindenergi. Forprosjektet konkluderer med at kompetansesenteret vil ha behov for 1,5-2 årsverk, med minst en fullstilling fra oppstart. Den første ansatte vil ha stor innvirkning på hvor vellykket kompetansesenteret vil bli. Forprosjektet har hatt kontakt med sterke fagmiljøer underveis i prosjektperioden, og har forsøkt å få et inntrykk av behovet for et slikt kompetansesenter. Tilbakemeldingene har vært at de ser et nasjonalt behov for et kompetansesenter for vindenergi, og at de fleste ønsker å bidra med å la senteret få ta del i nettverket til de ulike aktørene. På dette stadiet er det ikke tatt kontakt med mulige økonomiske partnere utenom eierne av forprosjektet. Kompetansesenteret bør være økonomisk uavhengig siden det skal formidle nøytral kompetanse. Eventuelle andre økonomiske bidrag utenom det eierne bidrar med bør være sponsing av modeller og lignende. Møre og Romsdal fylke har allerede vedtatt å støtte kompetansesentrene både i etableringen og med årlige driftsmidler. Kapitalbehovet ved etableringen vil være i størrelsesorden 2,1 mill kr, og vil gå med ca kr 100 000,- i overskudd første året. Eventuelle overskudd er tenkt benyttet til å utvikle senteret med kjøp av modeller og lignende. Etablering av kompetansesenteret vil skje på høsten 2009, og med oppstart av senteret i januar 2010 når en ansetter daglig leder. 3

1 Bakgrunn 1.1 Smøla kommune Da Statkraft lanserte sine planer om et vindenergiverk på Smøla høsten 1997, tok ordfører Iver Nordseth initiativ til et nasjonalt pilotprosjekt, Smølaprosjektet. Gjennom dette prosjektet ble flere tunge prosesser samordnet på Smøla: utarbeidelse av egen delplan for vindenergi i arealplanen et lokalt forankret verneplanprosjekt konsekvensutredninger for vindenergi Smølaprosjektet var et pilotprosjekt som skulle ha overføringsverdi til prosjekter i andre kommuner. Prosjektet hadde derfor hele tiden et nært samarbeid og rapporterte underveis til sentrale myndigheter som Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og NVE. Smølaprosjektet gikk over en periode på to år, fra 1.8.1998 til 1.8.2000. Som den første vindenergikommunen i Norge har Smøla tatt på seg store oppgaver, bl.a. som vertskap for alle som ønsker å lære mer om vindenergi. Smøla kommune har et svært godt samarbeid med Statkraft, og sammen kan de ønske velkommen til det store vindenergilaboratoriet i Norge. Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) ble, etter initiativ fra ordførerne i Smøla og Frøya, stiftet i 1999. Organisasjonen skal bygge opp et nasjonalt nettverk av vindenergikommuner med formål blant annet å erverve fagkompetanse i vindenergispørsmål, og bygge opp et interkommunalt forum med relevant fagkompetanse innen etablering og utvikling av vindenergi. LNVK har nærmere 40 kommuner som medlemmer. Smøla har hatt sekretariat og lederen for Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner siden stiftelsen. Gjennom blant annet Smølaprosjektet, engasjementet i Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner, omstillingsprosjektet i Smøla kommune og Smøla Næringssenter KF, har kommunen vist stor vilje til å bruke ressurser på vindenergi siden 1998. 1.2 Statkraft I september 2001 fikk Statkraft konsesjon for utbygging av Nord-Europas største landbaserte vindpark på Smøla. Ved Olje- og energidepartementets avgjørelse om konsesjon fremhevet både OED og Miljøverndepartementet at Smøla vindpark må bli nasjonalt referanseområde for vindenergierfaringer. Informasjon om Smøla vindpark, sammenhenger mellom vindpark, miljø og samfunn og generell informasjon både til turister og det offentlige er nevnt som mulige tema. Statkraft vil ha Smøla som sitt visningssenter for vindenergi, der Smøla vindpark og Gurisentret med utstillingsdelen Møter med vinden inngår som hovedfaktorer. Det er på Smøla de har driftskompetansen sin på vindenergi, og hvor de overvåker anleggene i Kjøllefjord og på Hitra. Statkraft og Smøla kommune skal samarbeide om Møter med vinden, som blant annet vil vise den historiske utviklingen av utnytting av vindressurser i Norge. Deler av ustillingen er spesielt rettet mot barn og unge. Smøla vindpark er også Statkraft sitt visningssenter for studenter fra NTNU. Ofte er det 5.års studenter fra sivilingeniørstudiene på NTNU som har studier ved parken. I tillegg har de også tatt med studenter fra andre land til vindparken. Statkraft har også hatt kortere kurs for doktorgradsstudenter på Smøla. De har ikke arrangert slike kurs de siste årene, men de forsøker å få i gang kursene igjen. 4

Statkraft samarbeider nært med landets fremste eksperter fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) for å utrede mulige tiltak som kan redusere faren for kollisjoner og som kan bidra til å redusere dødeligheten hos havørn og andre fuglearter, også utenfor parken. Tema for forskningen er overvåkning, bestandsutvikling, måling av hekkesuksess samt adferdsstudier ved hjelp av visuelle observasjoner og ved hjelp av GPS-sendere festet på ungfugl av havørn. NINA og Sintef er i gang med et forskningsprosjekt som vil vare frem mot midten av 2011, der de blant annet skal benytte radar og kamera for å lære mer om havørna sine bevegelser i Smøla vindpark. 8 forskere skal arbeide med prosjektet som har en økonomisk ramme på ca 20 mill kr. Havørn som kolliderer med vindturbiner er spesielt for Smøla, som har en stor og tett bestand. Det har vært knyttet spenning til hvordan fuglene ville takle vindturbinene og derfor er havørnbestanden spesielt, og fuglelivet generelt, overvåket siden før vindparken ble bygget. Smøla vindpark er det eneste stedet hvor det systematisk innhentes ny kunnskap om hvordan havørn forholder seg til vindturbiner. Kunnskapen man får vil være uvurderlig som kunnskapsgrunnlag for planleggingen av andre vindenergianlegg. 1.3 Energiregion Møre Energiregion Møre har som målsetting at Møre og Romsdal skal bli et pilotfylke for miljøvennlig og bærekraftig energiomforming, og at statusen som pilotfylke skal føre til at det blir oppretta regionalt/nasjonalt/internasjonalt senter for bærekraftig utvikling. Nærings- og miljøutvalget har skissert målgrupper, innhold og oppgaver for sentrene. De har også stilt midler til disposisjon for å utarbeide forprosjekt for tre senter lokalisert på følgende steder: Runde Miljøsenter i Runde med fokus på havenergi Bioforsk Økologisk i Tingvoll med fokus på bio- og solenergi Smøla med fokus på vindenergi Energiregion Møre utfordret Smøla kommune til å gjennomføre et forstudie som beskrev innhold og faktorer som tilsier at et kompetansesenter for vindenergi bør legges til Smøla. Forstudiet ble gjennomført, og konkluderte blant annet med at et kompetansesenter for vindenergi på Smøla er såpass interessant at en bør gå videre med et forprosjekt. Siden 2007 er det årlig arrangert elevleirer og lærerkurs med vindenergi som tema. Disse har vært gjennomført i samarbeid mellom Smøla kommune, Statkraft, Energiregion Møre og Nordmøre Energiverk AS, og har vært svært vellykket. 1.4 Forprosjekt kompetansesenter De fire foreslåtte eierne, Smøla kommune, Statkraft, Energiregion Møre og Nordmøre Energiverk AS, ønsket å være med på forprosjektet og bidro økonomisk slik det ble foreslått i forstudiet. Naturlige oppgaver for et nasjonalt senter for vindenergi, vil være å: samle og bygge opp kompetanse omkring vindenergi, og koordinere dette opparbeide gode kontakter og nettverk utarbeide informasjon tilpasset ulike brukergrupper ha modeller av ulike vindturbiner ha spesielt utstyr til bruk i undervisningssammenheng, utstyr som hver enkelt skole ellers ikke har tilgang til ha utstyr som gjør at elevene selv kan gjøre målinger og eksperimentere omkring temaet vindenergi inspirere og øke interessen for realfagene 5

Styringsgruppen for forprosjektet har bestått av følgende personer: Iver Nordseth Smøla kommune (leder) Einar Wikan Smøla Næringssenter (nestleder) Kai Magne Holmen Smøla Næringssenter/vindkraftkontoret Einar Oterholm Energiregion Møre Aslak Øverås Statkraft Arild Soleim Statkraft Tor Henrik Eide Nordmøre Energiverk as Underveis har styringsgruppen hatt fem møter, der oppdaterte utkast til rapporten har vært tema. Energuide as har vært prosjektleder og sekretær for forprosjektet. 2 Visjon og mål Navn på kompetansesenteret har også vært diskutert i forbindelse med diskusjonen om visjon og mål. Navnet bør være kort og presist, og det må være sammenheng mellom navn, visjon og mål. Som arbeidstittel er Nasjonalt vindenergisenter Smøla valgt. 2.1 Visjon Viktige emneord for visjonen er nasjonalt, vindenergi og nøytral formidling av erfaring og kompetanse. Formidling av kunnskap vil være en vesentlig del av Nasjonalt vindenergisenter Smøla, og visjonen bør være ambisiøs. Siden navnet Nasjonalt vindenergisenter Smøla dekker mange av intensjonene med kompetansesenteret, behøver en ikke å ha med ordet nasjonalt og navnet Smøla i visjonen. Visjonen blir i hovedsak nevnt etter navnet i de fleste tilfeller uansett. Før en eventuelt benytter mer profesjonell ekspertise til å utforme visjonen og navnet, vil visjonen være til intern bruk. Visjonen for Nasjonalt vindenergisenter Smøla er følgende: ledende kunnskapsformidler om vindenergi. 2.2 Mål Det er flere nasjonale senter som arbeider med forskning og utvikling av vindenergi i Norge, men det er ingen som har tatt posisjonen som nasjonalt senter med hovedmål å formidle kunnskap. Smøla kan derfor ha en god timing med dette forprosjektet. Hovedmålet for Nasjonalt vindenergisenter Smøla er: Nasjonalt vindenergisenter Smøla skal øke interessen og kompetansen om bruk av vindenergi i Norge, ved å utveksle og formidle kunnskap. Etter første driftsår ønsker kompetansesenteret at antall besøkende og henvendelser registreres og fordeles etter målgrupper, og at det gjennomføres undersøkelser som kan være grunnlag for tallsetting av videre målsettinger for senteret. Tema i undersøkelsene vil være holdninger og kunnskap om vindenergi og nasjonal og regional kjennskap til kompetansesenteret. Målingene og undersøkelsene må gjennomføres regelmessig som en kvalitetssikring. 6

Legge til rette for selvstendige opplevelser og kompetanseheving Gi råd og svar på konkrete spørsmål Legge til rette for innhenting av data i felt til oppgaver og avhandlinger Dele erfaringer om prosessen og driftsfasen ved utbygging Tilby tilpasset omvisning Tilby tilpasset omvisning og kurs Nasjonalt Vindenergisenter Smøla 3 Målgrupper og oppgaver Statkraft og Smøla kommune får i dag mange og ulike henvendelser om informasjon, erfaringer og omvisning i Smøla vindpark. De ønsker å overføre disse oppgavene og henvendelsene til Nasjonalt vindenergisenter Smøla. Nasjonalt vindenergisenter Smøla skal sammen med samarbeidspartnere tilby oppdatert informasjon tilpasset til de enkelte målgruppene. Målet er en kompetanseheving om vindenergi for hver enkelt besøkende, både regionalt og nasjonalt. Tabell 1. Oversikt over de mest aktuelle målgruppene og oppgaver Oppgaver / innhold Nasjonale målgrupper Skoleverket; lærere, elever og skoleklasser Studenter og forskere Utbyggere av vindenergianlegg Entreprenører og annet bransjepersonell Eiernes samarbeidspartnere Politikere og kommuner Miljø- og naturvernorganisasjoner Barn og unge Turister 7

4 Faglig innhold Nærings- og miljøutvalget i fylket skisserte disse oppgavene for kompetansesenteret: Samle, bygge opp og koordinere kompetanse om utnytting av vindenergi Tilby oppdatert og tilpasset informasjon og kompetanseheving for ulike målgrupper Tilby opplevelser i tilknytning til utnytting av vindenergi Bli en naturlig del av et størst mulig nettverk på fagområdet Inspirere og stimulere interessen for realfag hos alle, men særlig hos de yngre Læreplanen har aktuelle kompetansemål om utnytting av vindenergi i naturfag for alle nivå i skolen, fra barneskolen til og med videregående skole. For å kunne utføre disse oppgavene må Nasjonalt vindenergisenter Smøla ha tilgang til fasiliteter og spesielt utstyr til bruk i undervisningssammenheng. Utstyr som hver enkelt skole ellers ikke har tilgang til, og som gjør at elevene selv kan gjøre målinger og eksperimentere omkring temaet vindenergi. Smøla vindpark, Gurisentret, Eivind (se 5.1.4), Amerikamøllen og andre modeller, stiftelsen Norsk myrmuseum etc kan være ekskursjonsmål for skoleelever, studenter og andre interesserte hvor de kan få erfaringer og innspill omkring temaet vindenergi. Å lære om andre sine erfaringer i forhold til utnytting av vindenergi, vil for eksempel kunne være nyttig for politikere i kommuner og fylker der det søkes om konsesjon for vindturbiner. 4.1 Generelt om energi Nasjonalt vindenergisenter Smøla skal tilby en grunnleggende orientering om energi generelt. Denne informasjonen må tilpasses og ses i sammenheng med Møter med vinden ved Gurisentret. Møter med vinden vil ha hovedfokus på vindenergi og den historiske utnyttingen av den. Eksempel på den generelle energidelen ved Nasjonalt vindenergisenter Smøla kan være å definere hva energi er, hvilke fordeler og ulemper de ulike energikilder har, energikvalitet (eks. riktig kvalitet til ulike formål) og energibruk i forhold til globale og lokale utfordringer. 4.2 Spesielt om vindenergi Moderne utnytting av vindenergi handler om å omforme bevegelsesenergi i vinden til elektrisk energi. Nasjonalt vindenergisenter Smøla vil ha fokus på denne omforminga av energien, også i historisk perspektiv. Tabell 2. Faglig innhold Tema Generelt om energi Vindenergiens historie Innhold Fullskala/Demo/ Omtale Vindenergisenteret/ Gurisentret Energi, mengder og kvalitet O V Ulike energikilder O V Energilover O V Effektiv energibruk O V Globale og lokale utfordringer O V/G Smøla og vind Film, kart osv G Annen utnytting av vind D G Ulike mølletyper F/D G/V Vindenergiindustrien O G/V 8

Tema Vindens egenskaper Oppbygging av moderne vindturbiner Prestasjoner Vindkraftverk i elnettet Samfunnet og vindenergiverk Miljøpåvirkning Prosjektering og planlegging av energiverk Økonomi Innhold Fullskala/Demo/ Omtale Vindenergisenteret/ Gurisentret Lufttrykk og temperatur O V/G Energiinnhold D V/G Vindmålinger D V/G Luftens bevegelser O V/G Turbulens O V Vind i ulike høyder D V/G Fundament F/D V/G Tårn F/D V/G Gir og generator F/D V/G Nacelle F/D V/G Vinge F/D V/G Utforming rotor F/D V/G Styringssystemer D V/G Virkningsgrader O V Vedlikeholdstid O V Produksjonskalkyle D/O V Brukstid O V Elsystemet O V Lokal bruk av el O V Vindkraft i nettet O V/G Miljøvern O V Elmarkedet O V Politikk O V Tilskudd O V Ringvirkninger for lokalsamfunnet O V Friluftsliv O V Biologisk mangfold O V Lyd O V Visuelle påvirkninger O V Landskapsbilde D/O V Energiregnskap O V Søknadsprosesser O V Informasjon O V Detaljplanlegging O V Lover og forskrifter O V Avvikling O V Investeringer O V Driftskostnader O V Vedlikeholdskostnader O V Inntekter O V Tilskuddsmuligheter O V Lønnsomhetsberegning O V 9

5 Fasiliteter Forprosjektet tar som utgangspunkt at Nasjonalt vindenergisenter Smøla vil være lokalisert både ved Gurisentret og ved et nytt driftsbygg i vindmølleparken. Begge lokalitetene bør være selvstendige enheter med egne opplegg, men må også kunne utfylle hverandre. Ved Nasjonalt vindenergisenter Smøla bør det være fasiliteter som gjør at en kan tilby undervisning og elevaktiviteter, gjennomføre enkle forsøk og forskning innen fagområdet, ha demonstrasjonsanlegg og installasjoner innen fagområdet vindenergi i tillegg til å sørge for overnatting og servering. Nasjonalt vindenergisenter Smøla må ha et rikholdig bibliotek om utnytting av vindenergi. Det bør bli den naturlige basen i Norge der interesserte kan få veiledning om hvor en kan få videre informasjon og litteratur. 5.1 Demonstrasjonsanlegg Nasjonalt vindenergisenter Smøla må tilby tilpassede opplevelser tilknyttet temaet vindenergi. Det tenkes da spesielt på å utnytte den eksisterende vindparken, men også ulike modeller av demonstrasjonsvindmøller kan være aktuelt å bygge etter hvert. 5.1.1 Demonstrasjonsmøller Den første vindmølla på Nordmøre stod sannsynligvis på Edøya, på Møllehaugen, like ved Gurisentret. Mølla var trolig en stavmølle som ble bygd først på 1600-tallet. En mulig opplevelse, også historisk interessant, ville vært om en modell av stavmølla fra 1600-tallet ble gjenreist på Edøya der den opprinnelig har stått. Tabell 3. Typer vindmøller/-turbiner som bør være demonstrert på Smøla Type Bilde Amerikamølle Darrieus Hollendermølle 10

Type Bilde H-rotor Klappmølle Puu Savonius Seglmølle 11

Type Bilde Stavmølle Vindrose 5.1.2 Smøla vindpark Smøla vindpark består av 20 turbiner på 2 MW og 48 turbiner på 2,3 MW, og er dermed Nord- Europas største landbaserte vindpark. Turbinene har en installert effekt på 150 MW og en årsproduksjon omkring 450 GWh. Statkraft bygde Smøla vindpark i to byggetrinn, der trinn en var i 2001/2002 (20 turbiner) og trinn to i 2004/2005 (48 turbiner). I parken er det ca 28 km vei. En av vindturbinene benytter Statkraft som en fullskala visningsturbin med utsiktspunkt og heis. Men turbinen har normal produksjon, og dermed begrenset kapasitet for visninger. Bilde: fra Smøla vindpark. Foto: Kari Neerland Walseth.. 12

5.1.3 Gurisentret Nasjonalt Vindenergisenter Smøla For de aller fleste tilreisende vil Gurisentret være innfallsporten til både Smøla og vindenergi. Gurisentret vil bestå av to hoveddeler: a) Et uteamfi med 1000 sitteplasser for teater (Gurispelet m.v.) og konserter b) Innendørs utstilling, Møter med vinden - nasjonalt visningssenter som omhandler vindenergi i vid forstand, fra vikingtid til nåtid. Virkemidler som brukes er tekst, bilder, film, vindeffekter, tekniske innretninger, interaktive spill og audioguider. Det forutsettes at Nasjonalt vindenergisenter Smøla og Gurisentret skal utfylle og ha gjensidig nytte av hverandre. Sentret vil ha innretning mot skoler, studenter og besøkende generelt. Gurisentret åpner i juli 2009. Tegning av Gurisenteret på Edøya. Bilde: fra byggingen av Gurisenteret. Foto: Endre Skar. 13

5.1.4 Andre demonstrasjonsanlegg Nasjonalt Vindenergisenter Smøla Et annet ekskursjonsmål er Amerikamølla som står ved Bakkamyra skole. Den er ei original mølle av en type som var relativt vanlig langs hele norskekysten fra 1930-tallet til langt utpå 1950-tallet, og som kan produsere 650 W elektrisk energi. Ferdigmontering av Amerikamølla inngår i den årlige elevleiren. Bilde: ferdigmontering av Amerikamølle i 2007. Vindturbinen Eivind på Hammarøya, med 300 kw installert effekt, ble satt i drift i 1989 og er en sentral del av den moderne historien om utnytting av vindenergi på Smøla. Per dags dato er turbinen delvis demontert og ute av funksjon. Nordmøre Energiverk as som eier turbinen vurderer for tiden hva som skal skje videre med den. 5.2 Værstasjon Alle de tre aktuelle kompetansesentrene vil ha interesse og bruk for kjennskap til klimaet. Et aktuelt samarbeidsopplegg mellom sentrene vil kunne være å ha værstasjoner ved hvert enkelt senter, og dele på informasjonen fra disse. Kvaliteten på dataene fra klimamålingene avgjør om det også kan ha verdi for andre aktører. Når en vurderer mulighetene for nye utbygginger av vindparker og annen utnytting av vindenergi vil tolking av vindmålinger være et vesentlig grunnlag. For Smøla sin del vil det derfor være et minimumskrav å kunne vise kontinuerlige vindmålinger, både som bakgrunn for forskning og ved opplæring og studier. En større kostnad vil det være å ha kontinuerlige vind- og bølgemålinger til havs, men med dagens fokus på offshore utnytting av vindenergi og havenergi vil det være desto mer interessant. Disse målingene vil også være svært interessante for et kompetansesenter på Runde. Tilsvarende vil det være for Tingvoll med kontinuerlige målinger av solinnstrålingen, for utnytting av solenergi. Kjennskap til temperatur, vind og solinnstråling er også sentralt når en skal beregne energibehov i bygg. Sammen med logistikk er dimensjonering av energisentraler for bioenergi av de mest sentrale utfordringene ved utnytting av bioenergi. Felles system for værmålinger kan også brukes som middel for å markedsføre hverandre. 14

5.3 Klasserom Nasjonalt Vindenergisenter Smøla Statkraft og Neas har allerede lokaler i Smøla vindpark. I tillegg til disse er Neas, Energuide og NINA aktører som kan ha interesse av et nytt administrasjonsbygg i vindparken. Det er allerede i gang en utredning om et slikt bygg, der det kan være mulighet for å kombinere både kontorbygg og Nasjonalt vindenergisenter Smøla med undervisningsfasiliteter. Undervisningsrommet bør ha kapasitet til å ta i mot minst en hel busslast, for å ha mulighet til omvisning for større grupper. For å ha mulighet til undervisning bør rommet utformes med flatt gulv og ha god plass. I undervisningsrommet bør det kunne tilbys muligheter for undervisning, multimedia fremvisninger, brosjyrer og annet materiell. Ved Bakkamyra skole er det et klasserom som er egnet til kompetansesenter for vind både med tanke på størrelse og utforming. I påvente av et nybygg i parken, vil det være aktuelt å benytte dette klasserommet. 5.4 Overnatting og servering Det er mange gode muligheter for servering og overnatting på Smøla. Overnattingsstedene finnes rundt hele øya, men med størst konsentrasjon på nordsida og på Veiholmen. Flere av overnattingsstedene har servering. Nasjonalt vindenergisenter Smøla bør samarbeide med disse, i stedet for å ha slike tilbud på egen hånd. 6 Samarbeidspartnere Eierne av forprosjektet har ulik tilknytning til Nasjonalt vindenergisenter Smøla. Men felles for alle er at de kan bidra med den økonomiske driften, ved for eksempel kjøp av tjenester, og at de har kompetanse på ulike fagfelt som kan være interessant å utnytte i senteret. Nedenfor er det opplistet faktorer som gjør eierne til naturlige, både faglig og økonomisk, aktører i Nasjonalt vindenergisenter Smøla. Møre og Romsdal fylke o Energiregion Møre o Utdanningsdirektøren/Fylkeskolesjefen o Skoledirektøren Smøla kommune o Smøla Næringssenter KF / LNVK o Skolene o Gurisentret o Smøla historielag Statkraft o Smøla vindpark o Visningssenteret Møter med vinden i Gurisentret Nordmøre Energiverk as o Vindmølla Eivind fra 1989 o Områdekonsesjonær nett 15

6.1 Faglige partnere Nasjonalt Vindenergisenter Smøla Under arbeidet med forprosjektet er det tatt kontakt med flere andre aktuelle faglige samarbeidspartnere. Formålet med henvendelsen er å kartlegge hvilke oppgaver fagmiljøet etterspør, og å kartlegge hva fagmiljøet kan bidra med overfor Nasjonalt vindenergisenter Smøla. Kompetansesenter for sol- og bioenergi på Tingvoll og havenergi på Runde Som tidligere nevnt er det planer om et kompetansesenter for sol- og bioenergi på Tingvoll. Sentralt i dette senteret er Tingvoll gard med forskningsmiljøet Bioforsk økologisk og et planlagt økologisk kunnskaps- og opplevelsessenter. Runde miljøsenter AS er lokalisert på øya Runde, og har som formål å bygge opp forskings- og overvåkningsaktivitet. De skal også arbeide med fornybar energi fra havet, i samarbeid med investorer som Rolls-Royce, Møre og Romsdal Fylke med flere. Norsk Institutt for naturforskning (NINA) NINA samarbeider med NTNU og SINTEF om forskningssenteret Center for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN). Dette senteret skal fokusere spesielt på miljødesign av fornybar energi, med fokus på bivirkninger av nye klimavennlige energianlegg. Som eksempel søker senteret å finne gode løsninger for fugleliv ved vindmølleparker, økologisk gunstige løsninger i vassdrag som utsettes for effektkjøring og faunavennlig utforming av kraftlinjer. Samarbeidet om CEDREN har 8 års perspektiv fra årsskiftet 2008/2009, og inneholder en egen pakke for formidling av kunnskap. Forskningsrådet har utpekt CEDREN som ett av 8 forskningssenter for miljøvennlig energi som vil få statlige midler til drift i en periode på minimum 5 år, med mulighet for utvidelse til 8 år. NINA er positive til initiativet til et kompetansesenter for vindenergi på Smøla, med formål å spre kunnskap om produksjon og bruk av vindenergi. Oppgavene som Energuide antydet i forespørselen synes å være dekkende for hva NINA ser for seg som oppgaver for et nasjonalt kompetansesenter for vindenergi. Som landets største forskningsinstitusjon for anvendt økologisk forskning er NINA opptatt av et bredt spekter av hvilke miljøeffekter vindenergi, både landbasert og offshore, vil ha. Siden Nasjonalt vindenergisenter Smøla tar mål av seg til å være et nasjonalt kompetansesenter ønsker de at kompetansesenteret på Smøla også bør omfatte offshore utnytting av vindenergi. På spørsmål om hva NINA kan bidra med overfor Nasjonalt vindenergisenter Smøla vil det i første omgang være forhold knyttet til formidling av forskningsbasert kunnskap om vindenergi og fornybar energi generelt. Med fokus på miljørelaterte effekter av vindenergi i hovedsak. Ulike forskningsmetoder og -verktøy, hva konsekvensene av naturinngrepene kan bli, og hvordan miljøeffektene blir mest mulig akseptable er konkret kunnskap som NINA kan bidra med. Formidling av denne kunnskapen på de fleste nivå, fra barneskole til politikere og folk generelt, kan de også bidra med. Som rådgivere kan de være med på å kvalitetssikre, utforme og etablere utstillinger. NINA er imidlertid en ikke-statlig institusjon, og er i utgangspunktet avhengig av økonomisk kompensasjon for oppdragene de utfører. NINA er i gang med feltarbeid og datainnsamling på Smøla i et prosjekt som ser på konfliktene mellom vindturbiner og fugler. Dette skjer blant annet gjennom ukentlige søk sammen med spesialtrente hunder, og ved merking av fugler. En spesialtilpasset radar og flere kamera er også satt opp på Smøla for å observere fugler, og å lære mer om fuglenes adferd nært opp til turbinene. I løpet av 2008 har NINA lagt ned et stort arbeid i å få funksjonelle operative systemer for bredbåndsoverføring av data fra radar- og kamerasystemene på Smøla til NINA i Trondheim. 16

Senter for fornybar energi (SFFE): Har stort sett samme utgangspunkt som NINA. Gjennom deltagelse i det tidligere nevnte CEDREN har de kompetanse på sol-, bio- og vindenergi, og er langt fremme på forskning på disse energiformene. Alle de tre aktuelle kompetansesentrene i fylket hadde et felles møte med SFFE den 15.mai 2009. Formålet med møtet var å se på mulighetene for samarbeid og å bli bedre kjent med hverandre. Konklusjonen fra møtet var at følgende kan være interessante muligheter for samarbeid: Kompetansesentrene kan få tilgang til tjenester fra SFFE, eks ved arrangement av seminarer og kurs. SFFE kan formidle henvendelser videre til kompetansesentrene. Kompetansesentrene kan arrangere kurs og samlinger for studenter som er forbundet med SFFE. SFFE kan være behjelpelig med å få studenter og forskere til å gjennomføre datafangst for oppgaver og studier ved kompetansesentrene. Kompetansesentrene har en kilde til ferske forskningsresultater gjennom SFFE. Kompetansesentrene har fått en mulighet til å bli en deltager i nettverket til SFFE, hvis en aktiv tar vare på den. ENOVA Enova anser initiativet om opprettelse av kompetansesentrene som spennende, og de ønsker å bli oppdatert om resultatene når de er ferdige. Så langt de har ressursmessig kapasitet vil de bidra med sin kompetanse og informasjon om egen virksomhet knyttet til aktiviteten ved kompetansesentrene. De har tidligere deltatt i energifaglige seminarer i regi av Energiregion Møre, og er åpne for tilsvarende samarbeid også i fremtiden. Danmarks Vindmølleforening: De har ikke ressurser til å delta i oppbyggingen av et norsk kompetansesenter. Men de tilbyr Nasjonalt vindenergisenter Smøla å benytte og linke til hjemmesiden deres. Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi Deltagere fra de tre mulige kompetansesentrene i Møre og Romsdal var på studietur til Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi i Danmark. Dette er et senter som ligner mye på de sentrene som en forsøker å etablere i Møre og Romsdal. Forskjellen er hovedsakelig at de ikke holder seg til en spesiell energikilde, selv om de har størst fokus på vindenergi. Studieturen var svært nyttig i forhold til å etablere kontakt med folkesenteret, og at vi fikk sett et eksempel på et vellykket kompetansesenter. NORWEA, Norsk Vindkraftforening Foreningens hovedmål er å tilrettelegge at vindkraftressursene i Norge blir tatt i bruk på best mulig måte. Dette gjøres gjennom å spre informasjon til befolkning og beslutningstagere, samt å arbeide for gode rammevilkår slik at vindresursene blir utnyttet til fulle i Norge. Medlemmene i NORWEA er aktører som har tilknytning til vindenergi, og de er over 70 stykker. Norwea er en av aktørene som forprosjektet har hatt kontakt med, og som vil være en viktig partner i forhold til nettverk osv. Aktører som SWAY, HYWIND, Havgul, Siemens, Energuide as, Jærmuseet, ZERO, Bellona, Naturvernforbundet, Kjeller Vindteknikk AS, Vitensentra og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap er interessante fagaktører. På dette stadiet av prosjektet er det ikke tatt kontakt med disse aktørene, men det vil kunne være mer aktuelt når kompetansesenteret er etablert. 17

6.2 Økonomiske partnere Nasjonalt Vindenergisenter Smøla Som omtalt i kapitel 9 ønsker forprosjektet at driften av Nasjonalt vindenergisenter Smøla skal være økonomisk uavhengig av andre aktører, for å synliggjøre at senteret er en leverandøruavhengig aktør. Andre økonomiske partnere vil først være aktuell ved forespørsler som gjelder konkrete prosjekter, som f.eks sponsing av modeller og utstyr. Hvilke aktører som kan være aktuell som sponsorer vil derfor være umulig å avgjøre før en ser hvilke prosjekter som dukker opp. Det er ikke tatt kontakt med mulige økonomiske partnere, men som eksempel på mulige partnere kan Enercon, Nordex, Nord-Trøndelag Elektisitetsverk/Siemens, Vestas, Energibedriftenes Landsforening (EBL), Trønderenergi AS, Agder Energi AS, Vestavind Kraft AS og StatoilHydro nevnes. 7 Organisering Smøla kommune, Møre og Romsdal fylke, Statkraft og Nordmøre Energiverk as bør være naturlige sentrale eiere i Nasjonalt vindenergisenter Smøla, siden de har vist interesse og bidratt med midler så langt i prosjektet. Andre mulige eiere/interessenter er nevnt under kapitel 6 Faglige og økonomiske samarbeidspartnere. En etablering av Nasjonalt vindenergisenter Smøla som et aksjeselskap vil medføre at eierne får et sterkere eierforhold og føler mer forpliktelse til senteret. Senteret vil være avhengig av aktive eiere som er villig til å gi økonomiske bidrag og/eller oppdrag. Blanding av offentlige og private aktører blant eierne taler for at Nasjonalt vindenergisenter Smøla etableres som et aksjeselskap. 7.1 Bemanning av Nasjonalt vindenergisenter Smøla Prosjektgruppen ser for seg at det etter hvert må ansettes 1,5-2 årsverk, med minst en fullstilling fra oppstart. Til sammen må de ansatte ha god faglig innsikt om vindenergi, og evne til å inspirere andre til å bruke denne ressursen. Stillingene kan kombineres med arbeid med prosjekt, rådgiving, FoU - arbeid, formidling, informasjon og inspirasjon overfor ulike målgrupper. Etablere og utvikle samarbeid med kommunene, fylket og næringslivet generelt og gjennomføre prosjekter der vindenergi tas i bruk, vil være aktuelle oppgaver. Det forutsettes et tett samarbeid med daglig leder ved Gurisentret. Tilknytting til skolene gir nær kontakt opp mot mange av brukerne av opplæringstilbudet. Viktige oppgaver og kvalifikasjoner for den første ansatte vil være: Daglig ledelse God faglig innsikt i energi generelt, og spesielt innen vindenergi Gode pedagogiske evner Arrangere kurs og informere besøkende Markedsføring Oppbygging og utvikling av senteret Nettverksbygging og ønske om faglig utvikling Ved å ha kontorplass i nytt administrasjonsbygg i Smøla vindpark vil en ha god nærhet til et fagmiljø med forskning, kompetanse og utvikling som fokus. Den/de som blir ansatt vil dermed kunne dra nytte av et betydelig nettverk med fagfolk innen vindenergi. 18

8 Markedsføring Markedsføringen av Nasjonalt vindenergisenter Smøla bør hovedsaklig skje gjennom nettverksbygging og å være synlig i miljøet. Med en vellykket merkevarebygging, nettverksbygging, egen hjemmeside og brosjyre bør det være unødvendig å bruke store ressurser på markedsføring via annonser og lignende. Andre mulige markedsføringskanaler kan være: Utdanningsavdelingen hos Møre og Romsdal fylke, spesielt ansvar for markedsføring mot elever og lærere som skoleeier Skolenettverk og fagtidsskrift for pedagogisk personale Smøla kommune o hjemmesider o skoler Statkraft sine nettsteder og andre kanaler Gurisentret Reiselivsbransjen LNVK Norwea Energibransjen (vindenergibransjen) Berørte aktører/interessenter En kan også utnytte samarbeidet med kompetansesentrene på Runde og Tingvoll i markedsføringen. Med for eksempel felles hjemmeside og logo, og eventuelt felles overbygning vil en forhåpentligvis få en lavere markedsføringskostnad, og et bredere publikum. Bilde: fra elevleiren i 2007. 19

9 Økonomi Forprosjektet ser det som en fordel om Nasjonalt vindenergisenter Smøla kan være økonomisk uavhengig av andre partnere enn eierne. Siden det vil være viktig å synliggjøre at senteret er en leverandøruavhengig aktør, bør senteret være økonomisk uavhengig ved hjelp av salg av tjenester i tillegg til evt driftstilskudd fra eierne. Økonomiske bidrag fra andre samarbeidsparter bør skje gjennom konkrete prosjekter og forespørsler som gjelder f.eks sponsing av modeller og utstyr. Møre og Romsdal fylke har allerede vedtatt å støtte kompetansesentrene med årlige økonomiske midler også i driftsfasen. Fylkestinget vedtok i sak 70/08 følgende: "Fylket gjennom Energiregion Møre har sett seg store mål om å bli pilotfylke for miljøvenleg og berekraftig energiomforming. Fylket vil difor støtte etablering av kompetansesentra for havenergi på Runde i Herøy, bio- og solenergi på Tingvoll og vindkraft på Smøla med økonomiske midlar og kompetanse også i driftsfasen. Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak om dette." Forprosjektet vil derfor synliggjøre omfanget av dette behovet i et driftsbudsjett for Nasjonalt vindenergisenter Smøla. 9.1 Markedspotensiale Statkraft anslår at de så langt har hatt ca 750 besøkende per år i parken. I tillegg kommer en del uregistrerte besøk. Ut fra dagens erfaringer kan en anslå ca 2500 besøkende per år i parken i de første åra. Det budsjetteres med 1 500 besøkende i 2009, 2 000 stk i 2010 og 2 500 stk fra 2011. 9.2 Investeringsbudsjett Forprosjektet forutsetter at kompetansesenteret har tilgang til eksisterende demonstrasjonsanlegg, og at det i oppstarten blir investert i ulike modeller av vindmøller og vindturbiner. Ytterligere modeller finansieres enten ved sponsing eller ved å benytte eventuelle overskudd ved senteret. Tabell 4. Antatt investeringsbehov ved oppstart av kompetansesenteret til demonstrasjonsanlegg og inventar til undervisningsrom: Modeller, ulike vindturbiner og vindmøller, kr 700 000,- Interaktive skjermer, 2 stk à kr 150 000,-, kr 300 000,- Presentasjonsmateriell, plakater, brosjyrer m.m., kr 150 000,- Web-side, kr 100 000,- Kontorutstyr, to arbeidsplasser, PC, telefon etc., kr 100 000,- Undervisningsrom, PC, innredning m.m., kr 200 000,- Sum, kr 1 550 000,- Bilde: fra Smøla vindpark. Foto: Kari Neerland Walseth. 20

9.3 Driftsbudsjett Tabell 5. Driftsbudsjett, kr eks mva. Inntekter: Nasjonalt Vindenergisenter Smøla 1. år 2. år 3. år Salg av billetter. Pris pr. stk: 50 1) 75 000 100 000 125 000 Driftstilskudd fra Energiregion Møre 2) 700 000 700 000 700 000 Oppdrag for Utdanningsavd. i fylket 3) 200 000 200 000 Oppdrag for Statkraft (tilsv. 1/2 årsverk) 4) 300 000 300 000 300 000 Oppdrag for energiselskap 5) 100 000 100 000 100 000 Smøla kommune 6) 150 000 150 000 150 000 Oppdrag fra kommuner, skole 7) 40 000 80 000 100 000 Sponsorer 8) Andre oppdrag 9) 25 000 50 000 100 000 Salg av "Strø artikler". Påslag: 50 % 15 000 30 000 30 000 Sum inntekter 1 405 000 1 710 000 1 805 000 Kostnader: Lønn DL / pedagog 480 000 504 000 529 000 Lønn medarbeider II, 50 % 230 000 242 000 254 000 Sosiale kostnader, 25 % 177 500 186 500 195 750 Leid hjelp - 200 000 200 000 Reisekostnader 30 000 30 000 30 000 Markedsføring, profilering 10) 50 000 50 000 50 000 Kjøp av artikler for videresalg 10 000 20 000 20 000 Telefon/datalinjer/porto 12 000 12 000 12 000 Service data/telefoni/kopiering 6 000 6 000 6 000 Husleie inkl. strøm/brensel 11) 120 000 126 000 132 000 Forsikring 10 000 10 000 10 000 Regnskap/revisor 50 000 50 000 50 000 Styrehonorar 30 000 30 000 30 000 Andre kostnader, uforutsett 100 000 100 000 100 000 Avskrivninger 12) Sum kostnader 1 305 500 1 566 500 1 618 750 Driftsresultat 99 500 143 500 186 250 Antall besøkende 1 500 2 000 2 500 1) Nettoinntekter fra billettsalg 2) Utføre oppdrag etter avtale med Energiregion (eks. kurs, generell info). Tilsvarer ett årsverk. 3) Utføre etterutdanningskurs og ta i mot besøk av skoleklasser (videregående skoler). 4) Utføre oppdrag etter avtale med Statkraft (ta i mot besøkende m.m.). 5) Levere opplegg for skoleklasser i NEAS området (25 klasser, a' 4.000 kr). 6) Levere tjenester til Smøla kommune, eks. vertskap for besøkende, markedsføring av kommunen. 7) Utføre etterutdanningskurs og ta i mot besøk av skoleklasser (grunnskoler) 21

8) Det er ikke lagt opp til sponsorer for drift av senteret, forbeholdt; prosjekter og demomodeller etc. 9) Kurs etc. for målgrupper utenom kunder nevnt over. Netto bidrag. 10) Bør delvis kunne koordineres og samkjøres med Tingvoll og Runde. 11) Kontorer, undervisningsrom og felles areal, ca 120 m 2 i nytt bygg i parken. 12) Det er ikke lagt inn avskrivninger. Avhengig av aksjekapital eller tilskudd. 9.4 Kapitalbehov Driftsresultatet er lagt opp til å gå i balanse første år. Nødvendig driftskapital er vurdert til 500.000 kr, hvilket tilsvarer ca 1/3 av årsomsetningen. Om en regner en nødvendig omløpskapital på 1/3 av omsetningen gir det ca 500.000 kr. Summen av investeringer og driftskapital blir da ca 2,1 mill kr, som forutsettes dekt av eierne som aksjekapital. 10 Etableringsplan I samsvar med forprosjektets konklusjon om at en etablering av et kompetansesenter for vindenergi på Smøla er interessant, bør Smøla Næringssenter KF lede prosessen videre til en etablering av senteret er gjennomført. Tabell 6. Fremdriftsplan, enkel oversikt over milepæler Aktivitet Tidspunkt Ferdig forprosjekt 2.6.2009 Presentasjon av forprosjektet 12.6.2009 Overlevering til fylket juni 2009 Invitasjon deltagere/medeiere aug.2009 Etablere selskap okt./nov.2009 Ansette daglig leder jan.2010 11 Konklusjon Forprosjektet konkluderer med at det er behov for et nasjonalt kompetansesenter for vindenergi på Smøla. Senteret vil dekke behov og være nyttig for Smøla kommune, Statkraft og Møre og Romsdal fylke, samtidig som det vil øke kompetansen om energiformen generelt og interessen for realfag. Kompetansesenteret er avhengig av lokaler i Smøla vindpark, og vil samarbeide tett med og ha nytte av fasilitetene ved Gurisenteret. De ansatte ved kompetansesenteret må ha et nært samarbeid med daglig leder ved Gurisenteret, og vil ha stor nytte av nær kontakt med den faglige kompetansen på vindenergi som er i Smøla vindpark. I oppstartsfasen vil det være behov for 1,5-2 årsverk ved kompetansesenteret, med ansettelse av daglig leder i januar 2010. Kompetansesenteret bør etableres som et aksjeselskap. Det er ikke lagt opp til at senteret gir eierne vesentlig økonomisk utbytte, men at et eventuelt overskudd benyttes til å oppgradere senteret med relevante modeller og annet utstyr. Behovet for aksjekapital ved oppstart er beregnet til ca kr 2,1 mill. Dette vil dekke nødvendige investeringer i oppstarten og nødvendig driftskapital. Driftsbudsjettet viser et overskudd første år på ca kr 100 000,-, og et overskudd i størrelsesorden ca kr 200 000,- de påfølgende årene. Smøla Næringssenter KF vil lede prosessen videre til en etablering av senteret er gjennomført. 22