HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Like dokumenter
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

SMITTEVERN 23 NASJONAL VEILEDER. Håndhygiene ISSN

Forebygging av smitte

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Forebygging av smitte

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Smittevern. Håndhygiene. Nasjonal veileder

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

FAKTA OM Hånddesinfeksjons- midler

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Smittevern og Renhold

Hvilken håndvaskprosedyre virker best? Forfattere: Madeleine Waskaas og Thea Marie Dalen, Horten videregående skole

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

Smittemåter og smittespredning

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Grunnkurs i dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

RASK VESTFOLD 12. februar

SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013

Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF


Undervisning på Dialysen 27/2

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Verdt å vite om håndeksem

God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret.

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Norovirus i helseinstitusjoner

Sterisol Sensitive System - Litt mer enn bare hudpleie

Introduksjon til dekontaminering

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern 11. Nasjonal. veileder for håndhygiene. Om hvordan riktig håndhygiene kan hindre smittespredning og reduserer risikoen for infeksjoner

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Transkript:

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Fagdag Smittevern, Førde 27. oktober 2016

Disposisjon o Håndhygiene vårt viktigste smitteforebyggende tiltak o Hendenes bakterieflora o Hudens forsvarsverk o Hudpleie o Når og hvor skal man utføre håndhygiene? o Hvordan utføre effektiv håndhygiene? o Hånddesinfeksjon eller håndvask o Ringer, armbåndsur og negler o Ny nasjonal veileder for håndhygiene o Nasjonal markering av 5. mai

Hendenes bakterieflora 1. Permanent flora, normalt tilstede på hendene: Kolonisere dypere lag av huden Vanskelig å fjerne Mål for kirurgisk hånddesinfeksjon Hvite stafylokokker 2. Midlertidig (transient) flora: besøkende mikrober som fester seg på hendene ved kontakt med omgivelsene: Festet til overfladiske lag av huden Lettere å fjerne Mål for alkoholbasert hånddesinfeksjon/ håndvask Forårsaker ofte HAI (Gule stafylokokker, Enterobacteriaceae, NFERGNS)

Huden og dens forsvarsverk http://bios.cappelendamm.no/c964212/artikkel/vis.html?tid=982572 Hudens egenskaper o Barrierefunksjoner o Indre likevekt (temperatur og kjemisk miljø) o Sanseorgan berøring temperatur smerte trykk o Vår kontaktflate mot andre mennesker

Huden og dens forsvarsverk Forsvarsverk o Stratum corneum o Surt miljø (lav ph) o Tørt miljø o Hydrolipid film o Avskalling http://bios.cappelendamm.no/c964212/artikkel/vis.html?tid=982572

Hudpleie o 85% av sykepleier har opplevd å ha sår eller irritert hud som følge av håndvask. o Sår og irritert hud gir økt risiko for kolonisering og reduserer effekten av håndhygiene. o God hudpleie er avgjørende for god håndhygiene.

Hudpleie - tiltak o Benytt hånddesinfeksjon som førstevalg o Hudkrem (unngå flerbruk av tuber) o Unngå varmt vann o Tørre hender før hansker tas på o Skyll godt av såperester o Benytt mild, flytende såpe uten parfyme og konserveringsmiddel o Klapptørk hendene med papir av god kvalitet o Unngå håndsmykker

Når skal man utføre håndhygiene? o Håndhygiene utføres for å hindre kjent eller ukjent smitteoverføring. o WHO har laget en enkel og funksjonell modell My 5 moments som oppsummerer når håndhygiene må utføres:

Når utføre håndhygiene My 5 moments

I tillegg.. o Etter at hansker er benyttet. o Etter opphold på desinfeksjonsrom eller håndtering av avfall eller urent utstyr. o Etter toalettbesøk. o Etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen. o Før man går inn på rene områder som kjøkken, rene lager, medisinrom. o Før man skal tilberede eller spise mat. o Før man går inn eller ut av en avdeling.

Hvordan utføre håndhygiene? Hånddesinfeksjon eller håndvask?

Hvordan utføre håndhygiene? Alkoholbasert hånddesinfeksjon(70-90%, tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg fordi: o det har bedre effekt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer o det tar kortere tid (20-30 sekunder vs. 40-60 sekunder ved håndvask) o det er lettere å gjøre tilgjengelig der man trenger det at the point of care o det er mer skånsomt for hendene enn såpe og vann o det er kostnadsbesparende

Hvordan utføre håndhygiene forts. Hånddesinfeksjon med sprit tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg, med unntak av når: o hendene er synlig skitne o etter direkte kontakt med kroppsvæsker uten at hansker er benyttet o ved utbrudd med oppkast og/ eller diaré (eks. Norovirus, C. difficile ) o etter eksponering for sporedannende bakterier (eks. C.difficile) o etter toalettbesøk I disse nevnte tilfellene skal hendene vaskes grundig med såpe og lunkent vann

Noro, C.diff.,skabb Nakne virus (Noro): Når hansker er benyttet, håndvask og hånddesinfeksjon sidestilt Ved bruk av hånddesinfeksjon benytt produkt som er for virucid effekt mot nakne virus. Økt vasketid/ desinfeksjonstid følg produsentens anbefalinger

Noro, C.diff.,skabb, forts. C.diff: Håndvask anbefalt metode etter kontakt med pasienter med kjent eller mistenkt kolonisering eller infeksjon med Clostridium difficile, uavhengig av om hansker er benyttet eller ikke. Økt vasketid.

Noro, C.diff.,skabb forts. Skabb: Hånddesinfeksjon trolig ingen effekt. Håndvask trolig effekt umiddelbart etter kontakt. Hansker ved all pasientkontakt.

Hånddesinfeksjon trinn for trinn Følg produsentens anbefalinger for mengde og virketid for å sikre riktig og effektiv bruk av produktet. Fordel middelet godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre. Gni til hendene er tørre. Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene). Totalt 20-30 sekunder (fuktige i min. 15 sekunder)

Håndvask trinn for trinn Fukt hendene. Benytt tilstrekkelig med flytende såpe. Fordel såpen godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre. Skyll hendene godt under rennende vann. Tørk hendene med engangs tørkepapir. Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene). Totalt 40-60 sekunder

Ref: Taylor, L J. An evaluation of handwashing techniques-2. Nursing Times. 74(3):108-10, 1978 Jan 19

Hansker Hvorfor benytte engangshansker? Beskytte helsepersonells hender mot forurensing av mikroorganismer, blod og andre kroppsvæsker. Beskytte pasienten og omgivelsene mot forurensning fra helsepersonellets hender. Anledningene for håndhygiene er de samme, uavhengige om hansker benyttes eller ikke

Når skal du benytte hansker? Direkte pasientkontakt Kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke intakt hud og ved smitte. Ved prosedyrer som innleggelse og seponering av perifer venekanyle, blodprøvetaking, underlivsundersøkelse, og suging av luftveier. Indirekte pasientkontakt Håndtering av urent utstyr som pussbekken, bekken og urinflasker. Søppelhåndtering og ved fjerning av søl av kroppsvæsker.

Når trenger du ikke hansker? Direkte pasientkontakt Håndhilsning og vanlig sosial kontakt, måle blodtrykk og puls, hårvask, oventil stell og påkledning, pasienttransport, håndtering av infusjonsslanger og koblinger der det ikke er synlig blod. Indirekte pasientkontakt Bruk av telefon, dokumentasjon på pasientkurve, utdeling av orale medikamenter, matservering, sengereiing, håndtering av oksygentilførsel med nesekateter/maske og berøring av møbler.

Hansker forts. Benytt lateks eller nitrilhansker med lang mansjett Vinylhansker ikke anbefalt ved pasientrettet arbeid Viktig med opplæring i indikasjoner for hanskebruk Reduserer etterlevelse av håndhygiene Benyttes ofte unødvendig Hudirritasjon Avfall

Anbefalinger - håndsmykker TegneHanne

Anbefalinger - håndsmykker Signifikant hyppigere forekomst av Enterobacteriaceae [odds ratio 2.71 (95% CI: 1.42 5.20), P = 0.003] (N= 465) Signifikant høyere total bakteriemengde (3.25, CI95 [1.73 6.07], p = 0.001) (N= 200)

Negler Negler over 2 mm = Signfikant hyppigere forekomst av S. aureus (OR 2.17, p = 0.004) (N= 456) o Påsatte negler har forårsaket flere utbrudd i helsetjenesten og bør ikke brukes av helsepersonell. o Neglelakk anbefales ikke. Foto: Colourbox

Ny nasjonal veileder Nasjonal veileder for håndhygiene: 1990, 2004 Behov for oppdatering Oppstart februar 2015 Utarbeidet i tett samarbeid med landets fire kompetansesentre for smittevern og Nasjonal arbeidsgruppe for markering av håndhygienens dag 5. mai Åpen høring 1.- 17. april 2016 (www.fhi.no) Preliminær utgave lansert mai 2016 Utvidet høring til 1. august 2016 Endelig utgave november 2016

Formål og målgruppe Formål «Formålet er å legge til rette for god praksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om håndhygiene i helsetjenesten. Veilederen gir et faglig rammeverk for utforming, implementering og evaluering av interne håndhygieneprogram, retningslinjer og prosedyrer knyttet til håndhygiene».

Innhold 1. Bakgrunn 2. Indikasjoner for håndhygiene 3. Anbefalinger for håndhygiene 4. Andre aspekter ved håndhygiene 5. Implementering av anbefalinger for håndhygiene 6. Veilederens kunnskapsgrunnlag Referanser Vedlegg

Innhold - Vedlegg 1. My 5 moments - Håndhygiene til rett tid 2. Hånddesinfeksjon trinn for trinn 3. Håndvask trinn for trinn 4. Preoperativ hånddesinfeksjon 5. Hvordan ta på og av rene engangshansker 6. Hvordan ta på sterile hansker

Nasjonal markering av 5. mai bli med!

Den usynlige utfordring https://www.youtube.com/watch?v=tkjnuwvf4m4

Oppsummering Effektiv håndhygiene er håndhygiene som er utført: til rett tid med rett produkt med riktig teknikk Effektiv håndhygiene forutsetter: god hudpleie fravær av håndsmykker fravær av påsatte negler korte, rene negler

Takk for oppmerksomheten Spørsmål?