Tap av jord som følge av flom og ras Landbruksmyndighetene - befatning og bruk av virkemidler Ås 8. oktober 2015 Johan Kollerud Landbruksdirektoratet
TAP AV JORD VED FLOM OG RAS Status Skadeomfang- årsaker mm. (naturskade- avlingsskade). Ansvar Hva har landbruksmyndighetene i dag virkemidler mv Mål i landbrukspolitikken mht vern av jord. Fremover? Endringer og kunnskapsbehov. FoU midler mm 2
STATENS NATURSKADEFOND Viktigste skadeårsaker 2010-2014 350 300 Millioner kroner 250 200 150 Andre * Jordskred Flom Storm/stormflo 100 50 0 2010 2011 2012 2013 2014 4000 Vedtak om naturskadeerstatning 2000-2014 3000 2000 1000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 3
STATENS NATURSKADEFOND 2014 Utbetaling 2014 ca 177 mill kr, herav ca 61,5 mill kr til skade på jord 4
SKADER PÅ JORD 1992-2013 Skadetakst i mllioner lroner 100 90 80 70 60 50 40 30 Skadetakst for skader på jordbruksareal Vesleofsen 1995 Hele landet 20 10 0 5
ERSTATNING FOR AVLINGSSVIKT 2009-2014 NB Erstatning for avlingssvikt vil i liten grad ha direkte sammenheng med flom og ras, men gir likevel et uttrykk for at landbruksproduksjon i Norge er væravhengig. Med mer ekstremvær kan en trolig forvente økte avlingsskader, og alle forholdsregler vil være viktig for å redusere dette. 6
HVEM HAR «ANSVAR» FOR Å BESKYTTE JORDA MOT FLOM OG RAS Ansvaret for å beskytte egen eiendom ligger på grunneier Grunneier har ingen (el. i begrenset grad) juridisk plikt til sikre mot naturskader i dag Prinsipielt kan det være aktuelt (Jordlova?) Manglende vedlikehold kan redusere skadeserstatning Staten har ikke et juridisk ansvar for å sikre mot naturulykker NVE er en nasjonal myndighet mht sikring mot flom og ras, og kan bistå i sikringssaker. Men må prioritere ressursene, og liv og helse (tettbygde områder) prioriteres. Sikring av jord når ikke opp i prioriteringen. Landbruksmyndighetene har et sektoransvar for å styrke kunnskapsgrunnlaget, se problemstillinger, gjøre analyser og anbefale tiltak Samfunnet og landbruksmyndighetene har interesse av at jord vedlikeholdes og driftes på en bærekraftig måte. For ressursbevaring For å nå mål i landbrukspolitikken, økt matproduksjon-redusert avrenning Redusere utgifter til skader og erstatninger Dette er grunner til at det finnes relevante virkemidler, i form av Lover og forskrifter, Tilskuddsordninger, FoU midler, informasjonstiltak mm 7
LANDBRUKETS VIRKEMIDLER Juridiske Jordlova hjemmelsgrunnlag for forskrifter myndighet for lokale forskrifter delegert FM Forurensningsforskriften Forskrift om nydyrking (Vannressursloven) Økonomiske Produksjonstilskudd med miljøkrav Regionale miljøprogram, RMP- tilskudd (redusert jordarbeiding, kantsoner, grasdekte vannveier med mer) Spesielle miljøtiltak i jordbruket, SMIL-tilskudd (hydroteknikk, fangdammer mm) Drenering, tilskudd FoU-midler + Erstatninger for naturskade og avlingssvikt Informasjon, Bl.a. Nibio sin Tiltaksveileder for miljøtiltak i jordbruket FoU-midler 8
TILTAKSVEILEDEREN HOS NIBIO.NO 9
ØKONOMISKE MILJØVIRKEMIDLER VIRKEMIDDELPYRAMIDE Skreddersydde tilskudd. Målrettede og lokalt prioritert «Automatiserte» miljøtilskudd (RMP) Regionalt prioriterte tiltak Miljøvilkår knyttet til AKtilskudd. Generelle krav SMIL/hydrotekniske tiltak, fangdammer mm Drenering Tilskudd til kantsoner, grasdekte vannveier, redusert jordarbeiding, gras på erosjosnutsatte arealer mm Kantsonekrav Etterlevelse av annet regelverk om jordbruksdrift Mange av de forurensningsbegrensende tiltakene, og drenering, medfører redusert erosjon og arealavrenning. De vil derfor også kunne ha vesentlig betydning mht å sikre jordbruksareal mht flomskader og ras. 10
TILSKUDD TIL EROSJONSFOREBYGGENDE TILTAK Tilskudd til senking og lukkingsanlegg frem til og med 1988 (35 mill kr i 1987) 1988-1990 Rammen redusert og nyttet hovedsaklig til fellesprosjekter sammen med NVE for å sikre jord mot flom og erosjon (fra 13 til 8 til 5 mill kr) 1990 Tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak. 5 mill kr årlig. Kun fellesprosjekter med NVE for å ivareta hensyn til jord i større forbyggingssaker Trappet ned i 2001 til 3,5 mill kr. Opphørte 2002. Midlene inngikk i rammen for Investeringstøtte til miljøtiltak nå SMIL. SMIL- ramme 2016 er på 95 mill kr + 80 mill kr til drenering. (175 mill kr) SMIL kan bl.a. benyttes til hydrotekniske tiltak og fangdammer 11
SMIL HOVEDFORMÅL 2014 3 % 28 % 69 % Kulturlandskapstiltak Tiltak mot forurensning Planleggings- og tilretteleggingstiltak 12
Tiltak mot forurensning SMIL 2014 2 357 189; 5 % 350 700; 1 % 182 865; 0 % 0; 0 % 98 420; 0 % 84 900; 0 % 12 000; 0 % 3 591 346; 8 % Høytørkeanlegg Oppsamlingsanlegg for avløp Hydrotekniske anlegg Klimaplanting/Leplanting 39 215 370; 86 % Landskapsplantinger Vegetasjonssoner Fangdammer og våtmarker Annet 13
Hydrotekniske tiltak - SMIL Antall anlegg Tilskudd i kr 900 800 45 000 000 40 000 000 700 35 000 000 600 30 000 000 Antall anlegg 500 400 25 000 000 20 000 000 Kroner 300 15 000 000 200 10 000 000 100 5 000 000 0 - Antall anlegg Tilskudd i kr 14
Viktig med god kontroll på overflatevann og godt vedlikehold av hydrotekniske anlegg! 15 Foto: Nibio og Svein Skøyen
20 ÅR MED FANGDAMMER I SMIL. Kr 12 000 000,00 Fangdammer Tilskott i kr Antall Antall 120 10 000 000,00 9 831 385 100 8 000 000,00 80 6 000 000,00 60 4 000 000,00 40 2 000 000,00 20 0,00 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-16
.HAR GITT MER ENN 1000 DAMMER! 1 100 1 000 900 800 700 600 500 Akkumulert antall fangdammer 400 300 200 100 0 17
DRENERING AV JORDBRUKSJORD II Tilskudd til utbedring av eldre hydrotekniske anlegg - SMIL Tilskudd til drenering - forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Antall anlegg 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Daa 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-1975 1992 2012 2013 2014 2015 * *prognose 18
TILSKUDD TIL DRENERING FRA OG MED 2013 DET TAR TID Å INTRODUSERE EN NY ORDNING 2013: Ramme 100 mill kr. Tilsagn kr 55,0 mill kr. Utbetalt 6,7 mill kr 2014: Ramme 100 mill kr. Tilsagn kr 61,9 mill kr. Utbetalt 29,4 mill kr 2015: Ramme 100 mill kr. 2016: Ramme 80 mill kr 19
MÅL FOR LANDBRUKSPOLITIKKEN JORDVERN Hovedmål i landbrukspolitikken (St.prp 1) ; Bærekraftig landbruk Ta vare på produksjonsgrunnlaget og sikre miljøforsvarlig drift, bl.a. hindre erosjon. Ta vare på gode jordbruksareal og matjord (balansert mot storsamfunnets arealbehov) God agronomi - klimatilpasning Redusere avrenning og forurensning for å bidra til målene om god vannkvalitet bl.a. for å følge opp Vannforskriften Prognosene fremover varsler større klimamessige utfordringer også for landbruket. Mildere vintre, mer nedbør i vekstsesongen, mer ekstremvær. Villere våtere! Behov for kunnskap om hva som skjer og hva som kan gjøres. F.eks; Hva skjer klimamessig og hvor er det mest utsatt? Hvilke konsekvenser har det? Hvor store jordbruksarealer er utsatt og hva er potensielt skadeomfang? Hva kan en gjøre for å redusere risikoen for skader? Mer samarbeid om (egenfinansierte) sikringstiltak? Nødvendig med god informasjon NB Jordvern er praktisert mht omdisponering av dyrka jord med gode resultater 20
UTVIKLING OMDISPONERING Antall dekar dyrka jord omdisponert til andre formål enn landbruk 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 2014: 5 710 dekar 6 000 4 000 2 000 0 Kilde: AJOUR/KOSTRA 21
UTVIKLING NYDYRKING Antall dekar godkjent areal for nydyrking 25 000 20 000 2014: 18 572 dekar 15 000 10 000 5 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: AJOUR/KOSTRA 22
BEHOV FOR NY KUNNSKAP MULIGE PROSJEKTMIDLER Forskning og FoU aktiviteter blir viktig! FoU prosjekt Naturskadefondet 2 mill kr pr år (øke kunnskap om naturfarer og minske skadevirkning) KMP-midler 15 mill kr årlig. Klimatilpasning er høyt prioritert i årets utlysning NB Søknadsfrist 15 okt. 2015 (for midler 2016) Forskningsmidler for jordbruk og matindustri (ca 200 mill kr bredt felt) Aktuelle temaer er bl.a. bærekraftig produksjon, klimatilpasning og god agronomi Søknadsfrist i mai NFR-midler? Miljø 2015 nytt miljøprogram? 23
Takk for oppmerksomheten! Tegning R. Skøien 24