Stortingsvalget 2013 En brosjyre til medlemmer og tillitsvalgte Musikernes fellesorganisasjon forbundet for utøvende kunstnere og pedagoger 1
Stem etter hjertet! Politikk handler om veivalg og grunnleggende verdier. Hva slags arbeidsliv skal vi ha? Skal politikken legge vekt på individet eller kollektivet? I et land hvor kulturbevilgningene når stadig nye høyder er det lett å tro at det ikke spiller noe rolle enten det er Erna, Siv eller Jens som styrer landet. Men det gjør det! På mange områder i samfunnet vil du faktisk merke en forskjell alt avhengig av hvem som får sitte med hendene på rattet de neste fire årene. LO har nylig analysert opposisjonens standpunkter i arbeidslivspolitikken de siste åra. Rapporten konkluderer med at arbeidstakerne ville fått svekkede rettigheter og dårligere vilkår om de borgerlige partiene hadde fått viljen sin. Under Bondevik ble arbeidstakernes vern og rettigheter markant dårligere. Kommuneøkonomien, arbeidslivet, skolene og sykehusene påvirkes altså av hvem det er som sitter med makta. Et område som ikke alltid er like lett å få øye på i valgkampens hete er kulturpolitikken. Etter min mening er kultur like viktig som brød og smør. For MFO er dette like udiskutabelt som kunstens egenverdi. Regjeringene etter andre verdenskrig har i stor grad vært enige om at det offentlige skal støtte opp under en mangfoldig kultursektor. Heldigvis. Og de siste åra har kultursektoren fått et merkbart økonomisk løft takket være de rødgrønne regjeringspartienes felles politiske plattform, Kulturløftet, som kom på plass etter initiativ fra kulturlivet. Ja, hvis noen har glemt det, var faktisk kulturpolitikk det første området SV, Ap og Sp ble enige om. Men alt er ikke rosenrødt hos de rødgrønne heller. Til tross for at både kulturskole og kunstneres levekår har fått sine egne punkter i kulturløftet er det langt igjen til vi kan kalle det et løft. Kulturskolene går for lut og kaldt vann i mange kommuner. Det samme kan vi si når det gjelder kunstneres levekår i det ganske land. Kulturskole-floka kan enkelt løses ved å innføre en forskrift som sikrer både kulturskoleplasser til alle barn som ønsker det, og et innhold av høy kunstnerisk og pedagogisk kvalitet. Kristin Halvorsen har i vår tatt til orde for en lovfesting av den nylig innførte kulturskoletimen. Vi håper at den loven kommer snart og at den er god. Å forbedre kunstneres levekår er ikke like enkelt. Her må det endringer til i regi av både Kulturdepartementet, Finansdepartementet og NAV. Folketrygdens bestemmelser må endres når det gjelder sykepenger og dagpenger for selvstendig næringsdrivende kunstnere og kulturarbeidere. Dessuten må det på plass pensjonsordninger for denne gruppa. Budskapet her er at de som lager kunsten også må kunne tjene til smør på brødet. Per i dag er det dessverre slik at en del musikere og andre kunstnere faktisk lever under fattigdomsgrensa både mens de jobber og når de blir pensjonister (hvis de i det hele tatt har råd til å pensjonere seg da). Sånn kan vi ikke ha det! Etter en gjennomgang av partienes nylig vedtatte handlingsprogrammer kan jeg si følgende om kulturpolitikken isolert sett: De rødgrønne skiller seg ut med et felles kulturmanifest som er utarbeidet i samarbeid med kultursektoren. Flere partier har kastet seg på Kulturløftets punkt nr. 1, som er at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. De fleste sier også at de ønsker en satsning på kulturskolene. Høyre sier at de ikke vil kutte i kulturbudsjettene, bare omprioritere litt. Deres mulige regjeringspartner FrP ønsker imidlertid å kutte nærmere 16 % og de vil legge ned Kulturrådet. Venstres kulturpolitikk ser i utgangpunktet veldig bra og ikke minst omfattende ut, men i god liberalistisk ånd vil de utradere store deler av åndsverkloven og åpne opp for fri bruk og fri flyt på nettet. Med et par pennestrøk vil de altså fjerne mange kunstneres mulighet til smør på brødet. Det samme vil Rødt og Miljøpartiet De Grønne. På de neste sidene gir vi deg en oversikt over partienes kulturpolitikk. Vi har også tatt med noe av det som handler om vilkår for selvstendig næringsdrivende og små aksjeselskaper. Etter hver parti-presentasjon gir jeg min dom basert på MFOs prinsipprogram og vårt ståsted når det gjelder kultur-, nærings- og arbeidslivspolitikk. Dersom du er opptatt av en rettferdig arbeidslivspolitikk og ønsker deg et rikt og kulturliv hvor kunstnerne også kan leve av sitt virke har du kanskje allerede nå fått noen hint til hvordan du bør stemme til høsten. Hvis ikke håper jeg at de neste sidene kan være til hjelp. Jeg oppfordrer dere alle til å stemme etter hjertet og håper på et godt resultat for kulturlivet. Godt valg! Hans Ole Rian forbundsleder Foto: asamaria.com 2 3
Arbeiderpartiet vil: utarbeide et Kulturløftet III i samråd med kulturlivet. Kulturløftet I og II har løftet Norge som kulturnasjon. Dette arbeidet vil videreføres. opprettholde 1 % av budsjettet til kulturformål også etter 2014. gi kulturskoletilbud til alle barn som ønsker det blant annet i samarbeid med SFO og på ettermiddagstid. definere krav til hva kulturskolen skal inneholde. utvide ordningen med kulturkort for ungdom. at bibliotekene skal bli enda viktigere kulturelle informasjons-, kunnskapsog kultursentre enn de er i dag. Bibliotektjenester skal være gratis. styrke støtteordningene for internasjonal lansering av norsk design, kunst og kultur. videreutvikle den kulturelle skolesekken, den kulturelle nistepakken og kulturelle spaserstokken, med sikte på å nå enda flere. Fremskrittspartiet vil: Det er ikke tvil om at AP, sammen med de andre rød-grønne partiene, i det store og hele har gitt oss kunstnere og samfunnet vårt et stort og godt kulturløft. Men, som vi har påpekt tidligere er det to store tapere i kulturløftet, nemlig barna og kunstnerne. AP må sørge for at det kommer på plass en kulturskoleforskrift og kunstnernes levekår må bedres betraktelig før jeg er fornøyd med oppfølgingen av lovnadene fra kulturløftene. Og så må vi få på plass bedre pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende kunstnere og kulturarbeidere! at kulturinstitusjoner i størst mulig grad vekker engasjement og bidrar til større egenfinansiering. at offentlig støtte bør komme folk flest til gode og gi et størst mulig publikum. opprettholde støtte til vedlikehold og investeringer for enkelte nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. forenkle reglene for selvstendig næringsdrivende kunstnere. at åndsverksloven og forbrukerrettigheter moderniseres slik at dagens digitale forbrukerkultur er et gode både for dem som skaper og for dem som bruker åndsverk. fjerne lisensavgiften til NRK. myke opp reglene for midlertidig ansettelse. likestille uorganiserte med organiserte. ha større lokal forhandlingsrett. ha fleksible arbeidstidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. åpne for at alternative turnuser kan avgjøres lokalt. liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer og gi rom for lokal tilpasning. at flere skal få muligheten til å komme ut i arbeid ved at det åpnes for større bruk av midlertidige ansettelser. Høyre vil: Jeg tror vi alle har fått med oss hvordan arbeidslivet vil bli om FrP får en hånd på rattet; flere midlertidige ansatte, privatisering av sykehjem, barnehager og skoler, og dårlige vilkår for de av oss som blir syke og må gå på sykelønn. Men vi skal også være klar over at vilkårene for de fleste utøvende kunstnere og kulturarbeidere vil forverre seg om FrPs politikk i større eller mindre grad blir styrende for norsk kulturpolitikk. Å kutte med rundt 16 % i kulturbudsjettet, og å legge ned Kulturrådet, vil være en tilnærmet katastrofe for kulturlivet og kulturarbeiderne! sikre statlig finansiering av sentrale kulturinstitusjoner og fjerne statlige innholdsmessige føringer overfor kulturinstitusjonene. styrke privat finansiering av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser. 4 5
legge til rette for økt entreprenørskap og innovasjon i kulturlivet. redusere søknadsbyråkratiet i kultursektoren. sikre et desentralisert kulturliv og styrke fagmiljøene også utenfor Oslo. styrke det frie feltet, korps- og korbevegelsen. bedre tilbudet ved kulturskolene. legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse, overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling. styrke skattefordelen ved privat pensjonssparing. utvikle et forenklet lov- og regelverk for små og mellomstore bedrifter. heve beløpsgrensen for fritak fra revisjonsplikt. videreutvikle Altinn og ha som mål at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til det offentlige. innføre en selvbetjent nettløsning for uttak av foreldrepermisjon. Kristelig folkeparti vil: Høyre har tradisjonelt holdt seg med en rimelig fornuftig og forutsigbar kulturpolitikk, men partiprogrammet gir ikke særlige tydelige signaler om hvilken politikk de vil føre i en eventuell ny regjeringskonstellasjon. Høyres største problem i kulturpolitikken heter FrP, og jeg føler meg ikke sikker på at Høyre kommer til å prioritere kulturpolitikk når kameler skal svelges i kompromissenes navn. De foreslår ellers noen forenklinger for små bedrifter som kan gjøre det lettere for kunstnere med enkeltmannsforetak. sikre kunstnerisk frihet fra politisk styring og et mangfoldig kulturliv. styrke kulturskolene som et tilbud til alle som ønsker det, og øke midlene til pedagogisk utvikling. Kulturskolen er viktig både som breddetilbud og for utvikling av spesielle talenter. sikre formidlingen av kulturuttrykk som ikke har et kommersielt potensial. styrke musikkensembler, band, orkestre og festivaler over hele landet. styrke og tilrettelegge for lavterskel musikktilbud for ungdom, som for eksempel tilbud om opplæring og utøvelse via fritidsklubber og andre tilbud i regi av frivillige organisasjoner. legge til rette for en fortsatt bred og aktiv korpsbevegelse gjennom bedre øvingslokaler og støtteordninger. verne opphavsretten. sikre det frivillige kulturlivet gjennom en systematisk budsjettøkning som sikrer frivilligheten en større andel av tilskuddene til utøvelse, utvikling og opplæring. styrke finansieringsordningene for å ta vare på kirkebyggene, og at staten skal overta vedlikeholdsansvaret for alle middelalderkirker. øke satsingen på kulturbasert næringsutvikling. at Kirkerådet skal få støtte til sin kultursatsing. innføre en skattefritaksordning for bedrifters avsetning av midler til kulturformål. styrke arrangementskompetansen i distriktene, slik at man kan ta imot større oppsetninger. styrke og videreutvikle tilbud som fører kulturuttrykk ut der folk er, som «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle spaserstokken». styrke og videreutvikle ordninger som gir økt kvalitet og aktivitet i kor og vokalensembler. styrke de profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonene. utvikle et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. sikre at utøvende kormusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen. styrke den kunstneriske virksomheten ved regions- og distriktsoperaene og Den Norske Opera & Ballett. sikre et bredt spekter av teaterinstitusjoner og scenegrupper. 6 7
Krf har på mange områder god kulturpolitikk med særlig vekt på lokalt kulturliv. Kulturskolen var faktisk et Krf-prosjekt i sin tid, men her får de minus fordi de ikke går inn for en kulturskoleforskrift. Det er dessuten usikkert hvor mye penger partiet ønsker å bruke på kultur. På samme måte som Høyre har Krf et Frp-syndrom: det lille partiet Krf vil nok ikke klare å stå i mot presset fra et mye større Frp eller Høyre i et regjeringssamarbeid og kulturpolitikken kan få lide for det. I tillegg er Krf litt for liberale på arbeidslivspolitikken etter vår smak. Miljøpartiet De Grønne vil: sørge for et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, både med omreisende og faste institusjoner, profesjonelle tilbud og amatørgrupper. sikre et mangfold av frivillige og offentlige kulturaktiviteter rettet mot ungdom med korps, kor, amatørteater og -spill, ungdomshus, kulturhus og så videre. styrke norsk produksjon av musikk, film, spill og annen kultur. stille offentlige områder og lokaler til gunstig disposisjon for konserter og festivaler. stimulere kommunene til å gi bedre og mer forutsigbar støtte til musikkog kulturskoler, slik at ventelistene kan kortes ned. øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken. ha gode støtteordninger for kunstnere og kunstorganisasjoner. at det opprettes flere kunstnerhus og -miljøer med gratis eller rimelige atelierer, fellesverksteder, øvingsrom og lydstudioer. øke tilskudd til offentlig kunst, blant annet ved å øke den delen av byggekostnadene for offentlige nybygg som går til utsmykning. gi trygge rammer for profesjonelle musikkutøvere, med forutsigbare bevilgninger til offentlige orkester og ensembler. Offentlige støtteordninger må brukes til å sikre sjangerrikdommen i norsk musikkliv. legge bedre til rette for at gatekulturelle uttrykk får sin rettmessige plass i den allmenne kultursatsingen. Midlertidige prosjekter må bli en mer integrert del av den offentlige støtten. gi artister og kulturutøvere styrkede rettigheter gjennom en egen kulturarbeidsmiljølov utarbeidet i tett samarbeid med kulturprodusentene. Miljøpartiet De Grønne mener dagens opphavsrettsregler aktivt misbrukes på en slik måte at utvalget og tilgangen på kultur begrenses, og ønsker å endre lovverket slik at det blir enklere å lovlig dele kulturprodukter ikke kommersielt. Det eneste reelle alternativet til dette er en videre oppblomstring av ulovlig fildeling, og kriminalisering av vanlige borgere. Samtidig er det viktig at et nytt lovverk sikrer opphavspersonens rettigheter. gi elevene fra og med femte klasse større adgang til valgfag, både praktiske og estetiske fag, og fag med fordypning i for eksempel språk og matematikk. lette vilkårene for etablering og drift av småbedrifter, blant annet ved å lempe på byråkratiske krav, og likestille skatte- og trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere. innføre samme minstefradrag for næringsinntekt som for lønnsinntekt. frita de minste bedriftene og bedrifter i oppstartfasen fra arbeidsgiveravgift. Navnet sier vel det meste her, det er miljø som står i sentrum og det gjør at noen andre områder blir behandlet litt stemoderlig. Kulturpolitikken bærer preg av dette og mangler helhet selv om handlingsprogrammet har mange gode punkter. Kulturskolen er ikke nevnt i det hele tatt. Partiet har mange gode forslag innafor næringspolitikken som er til fordel for små foretak. Problemet med Miljøpartiet De Grønne er de liberale oppmykningene av opphavsretten og arbeidsmiljøloven som de ønsker seg. 8 9
Rødt vil: at det spilles mer uavhengig norsk musikk på radio og i tv. at kulturpolitikken skal avspeile den flerkulturelle virkeligheten. at litteraturhus og/eller kulturhus som samlingspunkt for kultur i de store byene. øremerke midler til økt satsing på nye og uavhengige kulturuttrykk. at kunstner- og forfatterorganisasjonenes krav til økt bruk og vederlag blir innfridd. ha kommunale kulturskoler og internasjonale kultursentra over hele landet. at kulturskolene bygges ut med flere fag og at undervisning også tilbys andre aldersgrupper, og disse skal være gratis. ha økte bevilgninger til idrettsorganisasjoner, musikk, korps og andre som tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge. innføre ungdomsrabatter på kultur- og fritidstilbud. at ungdom skal ha tilgang på gratis øvingslokaler og innspillingsstudioer i alle kommuner. at behovet for skolen som lokalt kulturhus og kulturutøvernes behov skal vurderes tidlig i planprosessen ved nybygg og rehabilitering av skolebygg. gjøre verdenskulturen tilgjengelig for alle på internett. avkriminalisere ikke-kommersiell fildeling. lage kompensasjonsordninger til forfattere, oversettere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg, fritt tilgjengelig på internett. ikke ha særlover som begrenser ytringsfriheten på internett. gi alle rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger. redusere vernetida til opphavsrett og differensiere vernetida til patenter. Norge må reversere lovgivningen som innføres med implementeringen av EUs datalagringsdirektiv. Senterpartiet vil: Her er det også mange gode enkeltpunkter i handlingsprogrammet; gratis kulturskole, øvingslokaler og innspillingsstudioer i alle kommuner hadde virkelig vært fantastisk! Som med Miljøpartiet De Grønne er det frislipp av åndsverk på internett som er problematisk, her står mange kunstneres inntektsgrunnlag i fare for å forsvinne. føre en kulturpolitikk som sikrer at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av geografiske, økonomiske og sosiale skillelinjer. prioritere kulturtiltak som skaper arenaer der folk kan møtes på tvers av ulike skillelinjer og som skaper samfunnsforståelse. Det meste av veksten i kulturmidlene skal gå til lokale kulturaktiviteter, men det skal være rom for å prioritere prosjekter av nasjonal betydning. desentralisere kulturlivet gjennom å flytte midler og makt fra Kulturrådet til fylkeskommunene. at offentlige bygg og fellesarenaer bør være tilgjengelige på ikkekommersielle vilkår for frivillige lag og kulturtiltak i lokalmiljøet. Offentlig finansierte bygg må bygges slik at de kan brukes til ulike aktiviteter og arrangementer. styrke den kulturelle grunnmuren ved økning av kulturbudsjettene. Den kulturelle grunnmuren er virksomheter som folkebibliotek, kulturskoler, lokale museer, kor, korps og frivillige aktiviteter samt den Norske kirke med tilhørende kirkebygg. styrke kulturskolene slik at de kan gi best mulig tilbud. beholde tippemonopolet og sikre at mest mulig av inntektene fra spill går til idrett, kultur og frivillighet. Omleggingen med større andel av tippemidlene til idretten må gjennomføres. holde på en grunnlovsforankret folkekirke og styrke finansieringen og støtten til vedlikehold og rehabilitering av kirkebygg, blant annet ved å realisere verdier i Opplysningsvesenets fond. 10 11
at store kultur- og idrettsarrangementer blir en naturlig del av nasjonale og regionale reiselivsstrategier. innføre rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende, som for lønnsmottakere, ved fravær på grunn av sykt barn. SV vil: Sp er flinke på lokalt kulturliv og er veldig opptatt av frivillighet, grasrot og idrett. Sp er med på Kulturløftet, men jeg savner kunstneres levekår i partiprogrammet. Jeg er dessuten skuffa over at partiet ikke går inn for en kulturskoleforskrift og at de vil at mesteparten av tippemidlene skal gå til idretten. at det blir satt av mer midler til den kulturelle skolesekken, til bedre dialog mellom skole og kunstnere, og at deler av midlene brukes til å støtte transport for elevene. innføre en forskrift for kulturskolevirksomhet. stille krav til teatre med offentlig støtte om flere produksjoner for barn i repertoaret. at festivaler for barn og festivaler med et sterkt barneprogram prioriteres. innføre markedsføringsstøtte til kulturproduksjoner for barn. opprette statlig belønningsordning for kommuner som satser på sosialt utjevnende og faglig sterk kulturskole. at læreplanen videreutvikles slik at de estetiske fagene i skolen styrkes, og at estetisk kompetanse vektlegges sterkere gjennom hele opplæringen. at det statlige bidraget til ordningen med kulturkort for barn og unge økes slik at det blir enklere å gjøre ordningen permanent i flere fylker. at ungdommens kulturmønstring videreføres og styrkes. arbeide for en opptrapping til hundre flere hjemler for langsiktig finansiering av kunstnerskap i løpet av perioden. at det offentlige bidrar til ordninger som sikrer markeder for kunst og kultur. styrke distriktssatsingen til nasjonale kulturinstitusjoner. ha en samlet plan for vedlikehold og vern av nasjonale kulturinstitusjoner, samt prioritering av rehabilitering. ha en klarere rolle for Norsk kulturråd, særlig med tanke på avveininger mellom kulturpolitiske målsetninger og kunstfaglige vurderinger. sørge for bedre støtteordninger for prosjekter, basert på samarbeid mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører. ha en kritisk gjennomgang av eksisterende støtteordninger for å innrette mer mot kunstnerisk kvalitet og publikumsinteresse. utrede og innføre en støtteordning for å gi flere små arrangører og arrangører i oppstartsfasen bedre mulighet til etablering. at knutepunktordningen evalueres for å vurdere om den har ønsket effekt. at kor og korps sikres gode øvingslokaler og tilgang på kvalifiserte dirigenter. at det offentlige skal tilby lyd og bilde til digitalt utlån gjennom folkebibliotekene. bidra til at det blir etablert profesjonelle vokalensembler i alle fylker. at eksport av norsk musikk får hjelp og støtte. ha flere produksjoner for barn ved de nasjonale scenene og regionteatrene. styrke tilskuddsordningene og infrastrukturen for fri scenekunst, både nasjonalt og internasjonalt. styrke Norsk kulturfond med en prioritering av fri scenekunst. innføre statlig delfinansiering til ordninger med regionale scenekunstinstruktører for å styrke scenekunsten i hele landet og bidra til økt samarbeid mellom profesjonelle og frivillige krefter. styrke lokal teater- og revyvirksomhet over hele landet gjennom å videreføre Frifond teater og vurdere tilsvarende ordninger for teater og revy for voksne. styrke distriktsoperaene gjennom økte bevilgninger. 12 13
Venstre vil: Oi, de har mange kulturpunkter på programmet sitt! Mye bra her og de er også med på Kulturløftet, men som hos Sp savner jeg tiltakspunkter for å bedre kunstneres levekår. Dette punktet i kulturløftet har blitt forsømt i to regjeringsperioder, her må noe snart på plass. Pluss i boka for kulturskoleforskrift, men jeg synes det tar litt lang tid å få den på plass må jeg si revidere kulturloven, slik at den sikrer kunstnerisk frihet fra politisk styring, avklarer det offentliges ansvar og samordner dagens lovverk. sørge for at kunstnerisk frihet ivaretas ved offentlige bevilgninger. bygge opp regionale kulturfond med bidrag fra statlig kapital. gi kunstnere og kulturarbeidere tilfredsstillende økonomiske vilkår og sosiale rettigheter. sikre et mangfold av statlig finansierte institusjoner for ulike kunstuttrykk i hele landet. sikre statlig støtte til regionale kompetansesentre i musikklivet, også innen rytmisk musikk. frita all idrett, museer og kulturarrangører for merverdiavgift (moms). evaluere knutepunktordningen for festivaler. avskaffe ordningen med at kommunal andel må følge statlig andel av finansiering av kulturinstitusjoner. forenkle rapporteringsrutiner og regelstyring av kulturinstitusjoner. sikre langsiktige stipendordninger for kunstnere. sikre pensjonsordninger og sosiale rettigheter for utøvende kunstnere. sørge for et bredere tilbud av statlige stipendordninger for kunstnere i startfasen, der kunstneren har mulighet til å søke støtte uavhengig av medlemskap og tilknytning til foreninger, forlag og lignende. gi søkere anledning til innsyn i faglige og kunstneriske vurderinger av store og ressurskrevende søknader til Norges kulturråd. gi kulturarbeidere som har kunstneriske oppdrag lettere adgang til visum til Norge. gi Norsk kulturråd større frihet til å forvalte sine offentlige tilskuddsordninger. redusere opphavsrettens vernetid for bruk, men beholde vernetiden for kompensasjon. sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt, og tillate ikkekommersiell fildeling. fjerne forbudet i åndsverksloven mot å omgå kopisperrer (DRM) på opp-havsrettsbeskyttet materiale som eies av en forbruker. stimulere private initiativ til musikkundervisning, teater og lignende i SFO. innføre et minstefradrag på 100 000 kroner for alle selvstendig næringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader. heve skattefradraget for innbetaling til egen tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende fra maksimalt 4 til 6 prosent. forbedre rettigheter til selvstendig næringsdrivende knyttet til sykdom, omsorg for egne barn, pleie- og opplæringspenger og pensjon. endre reglene for forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende ved å åpne for etterskuddsvis innbetaling. redusere gebyrene i Brønnøysundregistrene. Et omfattende kulturprogram med mange konkrete handlingspunkter, det skal de ha ros for. De fleste av punktene passer dessuten som hånd i hanske med MFOs handlingsprogram og med vår næringspolitiske plattform. Men det er ett utrolig viktig unntak som handler om opphavsrett og åndsverkloven. Den liberale oppmykingen de ønsker seg her vil medføre at våre skapende og utøvende kunstnere mister eiendomsretten til de verkene og låtene de har laget, og at de mister muligheten til å tjene til smør på brødet av det arbeidet de har lagt ned. 14 15
I dette heftet finner du de politiske partienes programpunkter om kulturpolitikk. 16 Du kan lese mer på deres hjemmesider: Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig folkeparti Miljøpartiet De Grønne Rødt Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre arbeiderpartiet.no www.frp.no www.hoyre.no www.krf.no mdg.no rødt.no www.senterpartiet.no sv.no www.venstre.no