Boligkonferansen Trondheim mai 2014 Verdigrunnlaget for boligsosiale utfordringer i kommuneplanlegging. Per Steinar Skjølaas Spesialrådgiver strategiavdelingen
Bakgrunn
Noen fakta! I Hamar kommune bor det ca. 29.500 mennesker. Av disse er ca. 6000 under 19 år og ca. 5000 over 67. 108 nasjoner er representert i kommunen. I Hamarregionen bor det vel. 90.000. I Hamar kommune er det ca. 20.000 arbeidsplasser. Planer og utbygging av næringsbygg rommer ca. 2500 nye arbeidsplasser. Vel 9000 pendler daglig inn i kommunen. Ca. 7000 innbyggere har høgskole/universitetsutdanning. Vi har ca 14.500 boliger, og arealavklarte områder for ca. 4000 nye boliger, boliger for ca. 7500 personer. Bruker ca. 2 milliarder til drift i året, og er i en investeringsfase, hvor vi vil bruer tilnærmet 2. milliarder i løpet av 2 år.
Boligpolitikk i Norge siste 70 år 3 perioder Fra 1945 til ca 1980 Mål: bygge flest mulig boliger til en rimelig penge. Hele befolkningen sosialt forsvarlige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter. 1959 til 1995 finansierte Husbanken rundt to tredjedeler av alle nyoppførte bolighus. Kommunene kjøpte og bearbeidet tomter, og solgte dem videre til selvbyggere og boligkooperasjonen. Perioden fra 1980 til ca 1995 Avvikling av prisregulering på borettslags- og utleieboliger Husbankens rolle som motor i boligbyggingen gradvis nedtonet. Folk flest kunne løse sitt boligbehov gjennom markedet.
Boligpolitikk i Norge siste 70 år 3 perioder Fra 1945 til ca 1980 Mål: bygge flest mulig boliger til en rimelig penge. Hele befolkningen sosialt forsvarlige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter. 1959 til 1995 finansierte Husbanken rundt to tredjedeler av alle nyoppførte bolighus. Kommunene kjøpte og bearbeidet tomter, og solgte dem videre til selvbyggere og boligkooperasjonen. Perioden fra 1980 til ca 1995 Avvikling av prisregulering på borettslags- og utleieboliger Husbankens rolle som motor i boligbyggingen gradvis nedtonet. Folk flest kunne løse sitt boligbehov gjennom markedet.
Boligpolitikk i Norge siste 70 år periode 3 Fra midten av 90-tallet: Statlige boligpolitikk gradvis boligsosial vending: Staten tilrettelegger for velfungerende boligmarkeder boligsosiale virkemidler endres fra generelle til selektive låne- og støtteordninger og økt vekt på oppfølgingstjenester overordnet fokus på bestemte gruppers utfordringer (ungdom, eldre, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse) bolig integreres i velferdspolitikken og fattigdomsbekjempelsen Husbanken endres fra allmenn boligbank til velferdsetat. Et vesentlig stabilt kjennetegn ved norsk boligpolitikk er at eierlinja står støtt
Kommunens rolle fra midten av 90-tallet Kommunens rolle endres: OBS dette er landstrend fra tilrettelegger for allmenn boligbygging til fokus på vanskeligstilte. Kommunalt boligarbeid har i stor grad fulgt utviklingen i den statlige politikken, og er rettet mot de vanskeligstilte Regelverket gir kommunene frihet til å formulere egne mål og strategier Tidligere sentrale oppgaver som tomteoppkjøp og arealklargjøring er sterkt nedprioritert / utføres ikke.
Faktabasert planlegging! Østlandsforskning 2010: Hamars rolle som regionsenter. Hamar skårer høyt på indekser for den kreative klasse, jf R. Florida.
Kommuneplanen og ny Lov om folkehelsearbeid. Sammenholde ny lov om folkehelse med det Hamar kommunestyre allerede har fastlagt i kommuneplanen.
Kommuneplanen for Hamar De følgende lysarkene er hentet fra kommuneplanen for Hamar, samfunnsdelen. Overskrifter og innhold er sitater derfra. Herfra!
Hamar kommune - folkehelseperspektiver Side 6 Barn og unge. I Hamar skal barn og unge komme først, og deres interesser står i en særstilling. FNs konvensjon om barnets rettigheter ligger til grunn for Hamar kommunes barne- og ungdomspolitikk. Hamar er og skal være et godt sted å vokse opp. De unge skal på egne premisser være med og utvikle kommunen gjennom deltakelse og medvirkning. Oppvekstvilkårene for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for samfunnet. Derfor skal utvikling av tilbudet til barn og ungdom stå øverst på kommunens politiske dagsorden. Hamar skal alltid kunne tilby barnehageplass, vi skal ha moderne skoler med det dokumentert beste læringsmiljøet. Vi skal gi et bredt tilbud innen idrett, kultur og andre fritidsaktiviteter både for organisert og ikke-organisert ungdom. De unge skal føle seg trygge i Hamar.
Helse og livskvalitet I Hamar skal det legges til rette for at alle skal kunne ta ansvar for egen helse, så langt det er mulig. Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og forebygge livsstils sykdommer. Sosial ulikhet knyttet til helse er en utfordring også i Hamarsamfunnet. Derfor skal vi jobbe for at alle skal kunne bruke og utvikle evnene sine og være fysisk aktive. Side 9 Universell utforming av de fysiske omgivelsene skal bidra til tilgjengelighet, likeverd, deltakelse og valgfrihet for alle. Hamarsamfunnet skal oppleves som trygt, oversiktlig og deltakende. Frivillighetspolitikken skal utvikles og samarbeidet med frivilligheten skal intensiveres. Samfunnssikkerhet skal sees som en del av folkehelsepolitikken. Hamar skal forebygge ulykker og begrense skader ved å ha oppdaterte beredskapsplaner for akutte hendelser og tenke samfunnssikkerhet i all planlegging.
Bærekraft og klima Side 9 Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og regionale mål.
Bolig Side 11 Hamars mål for boligarbeidet er at alle skal kunne disponere egen bolig - eid eller leid - som i størst mulig grad er tilpasset ens behov og situasjon. Vi vil også at alle skal kunne bo i sin bolig så lenge de selv ønsker. Det er derfor nødvendig å ha et variert boligtilbud og boliger som lar seg tilpasse endrede behov. Side 14 Bygging av nye boliger skal tuftes på hensynet til universell utforming, miljøvern og energieffektivitet, og det skal sikres god kvalitet i bebyggelse og uterom. Kommunen skal styrke sin rolle og sitt engasjement i det boligsosiale arbeidet for å skaffe boliger til vanskeligstilte og yte bistand for at de skal mestre sin bo- og livssituasjon. Vi skal legge til rette for at nye boliger fungerer godt for alle, i alle faser av livet. Miljøet der man bor skal være trygt, aktivt og sosialt.
Kultur og utdanning Side 15 Alle mennesker har behov for tilrettelegging av sine omgivelser som bidrar til optimal deltakelse og mestring av eget liv. Når vi blir syke eller får redusert helse og opplever begrensninger i hverdagen, er det viktig med tilrettelagte helhetlige behandlings- og omsorgstilbud som gjør at vi fortsatt kan ha både et godt fysisk og sosialt liv. Ny teknologi som retter seg mot velferd vil gi mange nye muligheter for bedre å kunne mestre egen hverdag. Side 19 Kvalitet og nivå for høgere utdanning er nøkkelen til framtida. Ungdom og studenter skal få kvalitetsmessig gode og allsidige muligheter for utdanning i Hamarregionen. Hamar kommune ønsker en robust modell for universitet og høgskole som legger til rette for samarbeid med andre institusjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå. Slik skal vi bidra til at arbeidslivet får tilgang på kompetanse og forskning. Hamar skal være en god vertskommune og en attraktiv medspiller for studentene og studentenes organisasjoner. Det skal gi et bredest mulig undervisningstilbud i videregående opplæring, som dekker både elevenes og arbeidslivets ønsker og behov.
Side 26 Side 27 Omgivelser og miljøer Hamar og vannet. Hamars viktigste naturmessige fortrinn er nærheten til Mjøsa. Det er derfor et bærende element i kommunens arealstrategi å gjøre Mjøsa enklere tilgjengelig for folk og øke opplevelsen ved å oppholde seg ved, eller bo nær strandsonen. Gjennom opparbeiding av Koigen har Hamar fått et flott og sentralt friområde ved Mjøsa som alle er stolte av. Utvikling av Hamar sentrum Hamar skal ha et tydelig sentrum med moderne urbane kvaliteter og historisk forankring. Det skal være plass for mennesker i alle faser av livet. Sentrum skal være levende og i kjernen tilrettelagt på premissene til de myke trafikantene. Sentrum skal ha sin kjerne i gågateaksen, og det skal være en god sammenheng, i struktur og innhold, til alle andre deler av sentrumsområdet. Sentrums viktigste funksjon er handel, og det er handelen som skaper grunnlag for andre opplevelser. Sentrum skal være preget av menneskelig aktivitet det meste av døgnet.
Plan til handling
Livskvalitet for alle
LIVSKVALITET Velferdstrekant Opplevelse Økonomi Helse Kultur Bolig Økonomi Identitet Helse Kultur Utdanning Regiassistanse - Tjenester Arbeid Aktivitet
Boliger i byen
Fylkesdelplan for samordnet areal-, miljø og transportutvikling i byog tettsteder i Hamar-regionen (SMAT, vedtatt 2002, revidert 2009) Hedmark fylkestings vedtak 29. september 2009: Fremme jordvern Utvikle eksisterende tettsteder Kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen Bidra til mindre bilbruk og transportbehov Godkjent av MD juni 2010
FURUBERGET NATURRESERVAT JORDVERN JORDVERN ÅKERSVIKA NATURRESERVAT Jordvern er hovedpremisset HAMAR for Hamars Innlandshovedstad utvikling mellom sjø, åker og verdifulle forventes i naturområder 1/3 av all boligbygging i Hamar Strandsonen/Espernområdet Omgitt av vern: -Naturreservater -Jordbruksområder -Drikkevann Fortetting og utbygging: Sirklene viser fortettings- og utbyggingsområder i Hamar ihht SMAT: Voll og Lund lengst nord, delvis i Ringsaker kommune Martodden omformingsområde i vest DRIKKEVANNSKILDE Sentrum og Strandsonen viktigste fortettingsområde og mest sentralt. JORDVERN
Nye boligområder i Hamar Omforming/mindre utbygginger sentrum; 300 Omforming Maxi ; 140 Martodden; 700 Hamar Stadion og Fuglsethmyra; 270 Utstillingsplassen; 100 Fuglsethtomta; 80 Hamar Nord (Hamar kommune); 320 Espern og øvrige deler av strandsonen; 1500
170 daa med sporområder og ekstensivt utnyttede verksted- og industriarealer Strandsonen
Martodden ny bydel et steinkast fra Mjøsa og 5 minutters sykkeltur fra sentrum Ca 600 boliger i omformingsområde Rekkehusleiligheter: 100-140 m2 Blokkleiligheter : 40-145 m2 P-kjeller under blokker Fokus på bilfrie internområder - Utbyggingsavtaler avgjørende. Fjernvarme Ny barnehage og grønnstruktur (ferdig høst 2013) Gode sykkelforbindelser og gangforbindelser til buss
Vestbyen- fra industri til bolig i kvartalsstrukturen
Volumanalyse for sentrum
Kvalitetene ved å bo i bysentrum utvikles
Hamar har veldig mange kvaliteter, og det dere har gjort ned mot Mjøsa er jo helt fabelaktig Arkitekt og professor ved NTNU Knut Selberg til Hamar Arbeiderblad 3. juli 2010
Kilde: Meteorologisk institutt/vg Koigen friområde Bygget av Hamar kommune, som første ledd i gjennomføring av kommunedelplan for Strandsonen.
Vil skape byrom til å leve i Den største attraksjonen i en by er andre mennesker arkitekt Ewa Westermark fra Gehl Architects.
Nye møteplasser midt i byen
KULTURHUS OG STORTORG
Nytt innhold: Familieavdeling Velværeavdeling 25 meters basseng med heve-/senkebunn Friskvernavdeling Fornyelse av: 50-metersbassenget Kafé og garderober
Triangelplassen
Nye Strandgata 2013
Vi kan se og ser for oss flere boliger her?
Her er vi inne nå! Ny sjanse med tak over hodet Personer uten et fast sted å bo får husrom og en ny sjanse. Å ha et sted å bo, regnes som et primærbehov. Men av ulike grunner, er det alltid noen som faller utenfor. De defineres som bostedsløse. Nav og kommunen må derfor finne løsninger både på kort sikt og på lengre sikt. Et sted å bo I Hamar kommune jobber Tom Jacobsen og Jan Erik Edvardsen nesten daglig med denne målgruppa.
Takk for oppmerksomheten!