Sivilingeniørstudiet i marin teknikk Ta en utfordring skap verdens beste skip
S I V I L I N G E N I Ø R - S T U D I E N E A R K I T E K T S T U D I E T H U M A N I S T I S K E FA G R E A L FA G S A M F U N N S V I T E N - S K A P E L I G E FA G L Æ R E R U T D A N N I N G I M E D I S I N I P S Y K O L O G I MARIN TEKNIKK Et hav av muligheter Havet har utfordret nordmenn i generasjoner. Der ligger ressursene om har gjort Norge til en stormakt innen marine aktiviteter. Ressurser er der fremdeles, og ved hjelp av teknologi fra Marin teknikk, samt din fantasi, skaperkraft og eventyrlyst kan vi forme den videre framtiden til det beste for alle. 2 http://www.marin.ntnu.no
K U N S TA K A D E M I E T U T Ø V E N D E M U S I K K - U T D A N N I N G Havet gir oss de største utfordringene og de største mulighetene. Med utdanning fra marin teknikk står det spennende og krevende oppgaver og venter på deg. I generasjoner har nordmenn arbeidet hardt for å mestre havet. Mestring har vært viktig for utkomme og overlevelse, innen handel, transport og skipsfart, og i nyere tid olje- og gassutvinning. Dette har gitt oss kunnskaper du ikke finner andre steder i verden. Disse kunnskapene kan du få del i gjennom sivilingeniørstudiet i marin teknikk ved NTNU. På Institutt for marin teknikk er vi stolte av at vi er en av verdens ledende marintekniske utdanningsinstitusjoner på universitetsnivå. Norge har en kystlinje som når halvveis rundt jordkloden ved ekvator. Størstedelen av befolkningen har bodd ved eller i nærheten av kysten. Selv om vi utgjør mindre enn en promille av jordens befolkning, er Norge i dag blant de tre til fire ledende nasjoner når det gjelder skipsfart og tredje største eksportør av petroleumsprodukter, det vil si olje og gass. Når Norge også er en av verdens største eksportører av fisk, er det enda større grunn til å betrakte oss som den ledende nasjon innenfor marin virksomhet. Det er av avgjørende betydning for Norge at vi fortsetter å utvikle effektive, rimelige og ikke minst miljøvennlige løsninger på dette området. Vi trenger flere jenter I dag har vi vel 50 jenter blant 400 gutter, men vi vil gjerne ha flere. Som jente har du mye å bidra med i det marintekniske miljøet både gjennom dine kunnskaper, erfaringer, normer og verdier, samt personlige egenskaper og prioriteringer. Det er ingen tilfeldighet at det marin-tekniske miljøet etterspør flere kvinner. Velkommen ombord Vi trenger unge mennesker som tenker på framtiden i et globalt perspektiv, som vil flytte grenser med utgangspunkt i fantasi, skaperkraft og miljøbevissthet, og som ønsker kontakt og samarbeid med andre folk og land. Vil du være med å prege utviklingen til havs i framtiden? Vil du være med å sikre dine etterkommere et godt livsgrunnlag og livskvalitet? Da søker du på studieprogrammet for marin teknikk ved NTNU i Trondheim, den største utdanningsinstitusjonen innenfor marin teknikk i den vestlige verden. 3
S I V I L I N G E N I Ø R - S T U D I E N E A R K I T E K T S T U D I E T H U M A N I S T I S K E FA G R E A L FA G S A M F U N N S V I T E N - S K A P E L I G E FA G L Æ R E R U T D A N N I N G I M E D I S I N I P S Y K O L O G I MARIN TEKNIKK Marin virksomhet utgjør ca 60 prosent av Norges eksportverdi, og er ryggraden i vår økonomi. Innen olje og gass går vi stadig dypere for å finne nye felt, samtidig er havet et velfylt spisskammer som kan gi mat til mange. Herfra kan vi også hente miljøvennlige energikilder, og skipstransport er den klart viktigste transportform i verdenshandelen. Vi går dypere For 30 år siden stod vi foran en marinteknologisk utvikling på norsk kontinentalsokkel som få ante rekkevidden av. For fortsatt å kunne utnytte havets energiressurser, må vi bevege oss ut på stadig dypere vann. Norges olje- og gassressurser er anslått å kunne vare i minst 70 år til, og med kreative og dyktige løsninger kan vi utnytte nye felter og forlenge denne tidsperioden. Både leting, produksjon og transport av olje og gass er kompliserte og krevende oppgaver, og på dypt vann stilles ekstra store krav til de tekniske løsningene. Dypvannsteknologi vil derfor være et viktig område fremover, med utvikling av lettere, billigere og enklere undervannsløsninger. Du møter krefter du aldri har drømt om Havet gir en rekke muligheter, men også enorme utfordringer. Sjøvann er blant de væsker som gir mest korrosjon og trykket øker jo dypere du kommer. Det må tas hensyn til strømninger, og konstruksjonene på havoverflaten må kunne tåle ekstreme bølgepåkjenninger. Undervannskonstruksjonenes møte med naturkreftene medfører risiko for gradvis nedbryting eller plutselige sammenbrudd. Utvikling av slike konstruksjoner innebærer å finne krysningspunktet mellom det ønskelige og det mulige, mellom sikkerhet og økonomi. Energi fra havet Utnyttelse av bølge-, strøm- og vindkraft som et supplement og alternativ til energi produsert fra 4 http://www.marin.ntnu.no
K U N S TA K A D E M I E T U T Ø V E N D E M U S I K K - U T D A N N I N G et prioritert område også innen fiskeri, for selv om fiskeri er et yrke preget av trivsel, innebærer det også høg risiko for liv og helse. For havbruk er hovedutfordringene knyttet til lokal forurensning, bevaring av hav og havmiljø, installasjoner i værutsatte farvann og oppdrett av nye arter. fossilt brennstoff (kull, olje, gass) får stadig økt fokus. For Norge med sin lange kystlinje er utforskning og utbygging av slike ikke-forurensende energikilder særlig interessant. Denne utviklingen er idag i sin spede begynnelse, og mange spennende utfordringer vil prege framtiden her. Matressurser for en hel verden Verdens befolkning øker raskt og det er en stor utfordring å skaffe mat til alle. Derfor må vi utnytte alle muligheter for matproduksjon. Havets spiskammer inneholder verdifull mat, rik på proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Norge er i dag en av verdens største eksportører av fisk, takket våre havområder som er blant de rikeste i verden. Oppdrettsnæringen har hatt en rask vekst og utgjør om lag halve eksportvolumet av fisk. I dag etterspørres nye distribusjonssystemer for sjømat, som sikrer kvaliteten fra fangstledd til konsument. Våre fiskebestander er fornybare ressurser som kan bli et spiskammer for verden i all fremtid. I internasjonale farvann drives i dag et omfattende rovfiske, og en ansvarlig forvaltning av ressursene er av avgjørende betydning. Det må utvikles teknologi som gjør oss i stand til å ta den fisken vi ønsker uten skadevirkninger for det øvrige livet i havet. Matproduksjon fra havet med moderne fiskeriteknologi er svært energikrevende. Fiskeriene bruker 10 30 ganger mer energi pr. enhet produsert mat enn moderne jordbruk gjør. Her ligger en stor utfordring for våre fiskerier. Sikkerhet er Vannveier avløser landeveier En stor del av verdens råvarer og ferdigprodukter transporteres sjøveien. Verdens handelsflåte krever stadig fornyelse. Fart, sikkerhet, miljøvennlighet og kostnadseffektivitet er viktige konkurransefaktorer i denne sammenheng. Begrenset kapasitet på veinettet gjør at vi i større grad må benytte sjø- og elvetransport for å dekke et økt transportbehov. Hensynet til miljøet favoriserer sjøtransport fordi den forurenser mindre pr. tonn last/pr. km enn andre transportformer. Sikkerhetsmessig er det også tryggere å frakte farlig last på sjøen enn gjennom tett befolka områder. I denne sammenheng er det viktig å utvikle totale transportløsninger som dekker transport av varene fra produsent til mottaker. 5
S I V I L I N G E N I Ø R - S T U D I E N E A R K I T E K T S T U D I E T H U M A N I S T I S K E FA G R E A L FA G S A M F U N N S V I T E N - S K A P E L I G E FA G L Æ R E R U T D A N N I N G I M E D I S I N I P S Y K O L O G I MARIN TEKNIKK Fly på vannet Utviklingen av hurtigbåter har blitt en omfattende verdensindustri som gjør store fremskritt. Norge er et av de ledende landene i denne utviklingen. Hurtigbåter har etter hvert blitt en konkurrent til flyene og mye av teknologien knyttet til hurtigbåtene er overført fra luftfarten. Det er en rekke teknologiske utfordringer knyttet til hurtigbåter. Blant annet motstand, fremdrift, sjøegenskaper materialvalg, maskineri og design. Høy hastighet med lavest mulig kostnader er viktig, samtidig som sikkerhet og komfort for passasjerene skal oppfylles. skader fra forurensninger i det marine miljø er en viktig oppgave for fremtiden. Samtidig som sjøtransport er svært energieffektiv og miljøvennlig sammenlignet med mange andre transportformer, så er vår marine virksomhet så omfattende at den norske handelsflåten forbruker ti ganger så mye fossilt drivstoff som den norske bilparken. Dette medfører et høyt utslipp av miljøgasser. Ved Institutt for marin teknikk ved NTNU kan du lære om hvordan man utvikler mer miljøvennlige motorer for bruk til lands og vanns. Miljøvennlig til sjøs Norges omfattende marine virksomhet nasjonalt og internasjonalt tilsier at vi har et spesielt ansvar for å forhindre miljøkatastrofer som følge av skipsforlis eller oljevirksomhet. Det man kanskje frykter mest er ukontrollerte utslipp av olje og gass, med de følger det kan få for sjøfugl, fiskebestand og strender. Arbeidet med å videreutvikle teknologi for å forebygge ulykker og forhindre 6 http://www.marin.ntnu.no
K U N S TA K A D E M I E T U T Ø V E N D E M U S I K K - U T D A N N I N G Selvsagt vil vi ha de flinkeste elevene, men det betyr ikke at du må være klassens lys i matematikk. Kanskje har du andre kvaliteter som er like viktige? Teknikk er menneskenes verktøy for å overleve på jorda og videreutvikle samfunnet. Som sivilingeniør er du med på å styre utviklingen. 7
S I V I L I N G E N I Ø R - S T U D I E N E A R K I T E K T S T U D I E T H U M A N I S T I S K E FA G R E A L FA G S A M F U N N S V I T E N - S K A P E L I G E FA G L Æ R E R U T D A N N I N G I M E D I S I N I P S Y K O L O G I MARIN TEKNIKK Studiet: høyt nivå trivelig og inspirerende Vi spurte professor Ola Westby ved institutt for marin teknikk hva han synes om studiet i marin teknikk. Hvorfor er det viktig å utdanne mennesker innen marin teknikk? Det aller meste av norsk eksport er knyttet til havet, særlig skipsfart, fiskerinæring og olje- og gassindustri. Norges fremtid er i stor grad avhengig av at vi beholder en høy kompetanse i marin virksomhet og at vi utdanner sivilingeniører for hele bransjen. Hva er spesielt med Trondheim når det gjelder dette studiet? Det er antagelig ikke noen annen bransje i Norge som holder så høyt internasjonalt nivå som den bransjen som er knyttet til havet. Marinteknisk senter ved NTNU i Trondheim er det største forskningsog undervisningssenteret i marin bransje i den vestlige verden. Dette gjør at studenter får delta i, og blir hørt i internasjonalt marint samarbeid. Det er ganske enkelt et trivelig og inspirerende miljø i Trondheim, enten man engasjerer seg utad eller ikke. Og det er morsomt å arbeide og undervise der også. Hvilke framtidsutsikter har man? Norsk næringsliv byr på arbeidsplasser i alle typer marine virksomheter, bl.a. rederier, oljeselskaper, klasseselskaper, meglere, ingeniørselskaper, konsulenter, datafirmaer, skipsverft, byggeverksteder, utstyrsleverandører og hele fiskerinæringen, inklusive oppdrettere. Mange sivilingeniører skifter jobb fra den ene bedriftstypen til den andre. Dette gjør også marin virksomhet spesielt attraktiv og konkurransedyktig. Hvordan er undervisningen? Første halvdel av studiet er en grunnutdannelse i de allmenne fag som man forventer at en marin student skal kunne. I andre halvdel av studiet kan studentene ut fra sine egne interesser velge mellom svært ulike fagkombinasjoner; for eksempel avanserte tekniske beregninger, datateknikk, praktiske fag, ledelsesfag eller kreativ design. Hva mener studentene? Hvorfor begynte de her, og ble det som de hadde forventet? Folke Sørli går fjerdeåret. Han forteller at det var et program på Discovery som fikk ham til å søke. Det var et program om cruiseskip og byggeteknikk. Jeg syntes det så kult ut å kunne bygge noe sånt. Fredrik Møller, sisteårsstudent, er enig. Det var lysten til å jobbe kreativt og samtidig praktisk rettet som fikk ham interessert. I tillegg hadde han vært i militæret sammen med en som hadde studert her, og som kunne fortelle om det gode miljøet på studiet. Linjeforening med egen seilbåt var for eksempel noe som virket fristende. Tredjeårsstudent Tale Ulstein og førsteklassing Roy Erland forteller at det var en generell interesse for båter og sjøen som fikk dem til å søke hit, samtidig som de hadde lyst til å bli ingeniører. 8 http://www.marin.ntnu.no
K U N S TA K A D E M I E T U T Ø V E N D E M U S I K K - U T D A N N I N G Ble det slik dere trodde det skulle bli? Nå i begynnelsen er det sånn at det sosiale nesten overskygger det faglige. Det er så mye som skjer og så mange å bli kjent med, så fram til nå har det vært nesten bare morsomt, sier Roy. Ja, det er sterkt fokus på det sosiale her, sier Fredrik. Jeg hadde trodd at det kom til å være en mye større arbeidsmengde, sier Tale. Men hva med fremtiden? Jeg gleder meg til å begynne å jobbe, sier Fredrik. Han er den som er nærmest slutten. Ja, det skal bli spennende å se om teoriene virker i praksis, sier Folke. De andre er ikke helt enige. Det er nok å gjøre, tydeligvis. Folke forteller at det er veldig teknisk og teoretisk, men det er tydelig at studiet har mye spennende å tilby. Gruppearbeid er bra, sier Roy. Jeg har alltid likt best å jobbe alene, men gruppeprosjektene er spesielt morsomme. Jeg satte pris på å få muligheten til å studere i utlandet, sier Fredrik. Han hadde en periode ved University of California at Berkley da han gikk fjerdeåret. Instituttet har avtaler med andre universiteter, blant annet i USA og Brasil, og oppfordrer studentene til å reise ut en periode. Linjeforeningen Mannhullet Studentene på marin har et samhold andre misunner. Samholdet er ingen tilfeldighet. Miljøet på Marin generelt er helt unikt med studentforeningen Mannhullet som er en av de mest aktive linjeforeningene ved NTNU, og som har lange tradisjoner. Linjeforeningen har mange undergrupper som konsentrerer seg om spesielle aktiviteter. Eksempler er studentavisa Marina, Vannsykkelgruppen, sangkoret Tåkeluren, seilbåten Steinbiten II, motorbåten Havfruen og turlaget Koma. Disse undergruppene er sentrale i de sosiale aktivitetene som arrangeres i regi av marinstudentene, og er med på å skape et godt samhold. Som ny student vil du bli kjent med Mannhullet og deres aktiviteter gjennom linjeforeningens fadderordning for nye studenter. 9
S I V I L I N G E N I Ø R - S T U D I E N E A R K I T E K T S T U D I E T H U M A N I S T I S K E FA G R E A L FA G S A M F U N N S V I T E N - S K A P E L I G E FA G L Æ R E R U T D A N N I N G I M E D I S I N I P S Y K O L O G I MARIN TEKNIKK Et hav av jobbmuligheter Som sivilingeniør i marin teknikk har du mange muligheter. Skipsfart, offshore, fiskeri og havbruk er alle bransjer som har bruk for din kompetanse. Etter fem år på marin teknikk har du en spesialutdanning innenfor et område hvor Norge ligger i verdenstoppen. Jobbmulighetene er mange, og du kan få jobb både i Norge og resten av verden. Noen eksempler: Du kan jobbe på et konstruksjonskontor som selger ingeniørtjenester til oljeselskaper. Du kan få jobb i selve oljeselskapet, hvor du foretar analyser og vurderinger i forbindelse med drift og vedlikehold av oljeinstallasjoner. Du kan jobbe med forskning og være med på å opprettholde vår posisjon som en internasjonalt ledende marin nasjon. Et eksempel på en slik forskningsinstitusjon er MARINTEK (Norsk Marinteknisk Forskningsinstitusjon AS) som holder til ved Marinteknisk senter i Trondheim sammen med NTNU. En annen mulighet er å jobbe i kontroll- og klasseselskap, for eksempel i Det Norske Veritas (DNV) som er et av verdens største klassifikasjonsselskaper. Kontrollog klasseselskapene jobber først og fremst med sikkerheten til sjøs. Du kan jobbe på skipsverft, på rederier, med fangst og oppdrett av fisk, og med internasjonal skipstrafikk. Eller du kan jobbe med noe helt annet, for det man lærer om ett felt innenfor én bransje kan svært ofte overføres til et lignende felt innenfor en annen bransje. Valgene er mange og varierte. 10 http://www.marin.ntnu.no
K U N S TA K A D E M I E T U T Ø V E N D E M U S I K K - U T D A N N I N G Fakta om studiet De to første årene vektlegges naturfaglige emner og matematikk. De fleste av disse emnene er felles for alle sivilingeniørstudentene ved NTNU. I emnene marin teknikk intro og marin teknikk 1 4 lærer du om design, styrke, maskineri og om krefter fra bølger, strøm og vind på skip og offshore konstruksjoner. Du kan søke om overgang/opptak fra andre sivilingeniørstudier ved NTNU. I tillegg tas også opp studenter til 2-årig masterstudium med bakgrunn fra 3-årig relevant ingeniørutdanning. I tredje årskurs velger du mellom studieretningene marine konstruksjoner og marine systemer. Disse bygger videre på det du lærte i de to første årene. I fjerde årskurs fortsetter spesialiseringen innenfor studieretningen du har valgt. Femte årskurs avsluttes med en masteroppgave (diplomoppgave). I arbeidet med masteroppgaven deltar du ofte i prosjekter der industrien og NTNU samarbeider aktivt. Tverrfaglighet er et viktig stikkord for studiet. Å arbeide tverrfaglig innebærer å utnytte den kunnskapen og de ressursene som hver person i en gruppe har for å løse en oppgave. I næringslivet er det mange ganger helt avgjørende at de ansatte kan fungere i tverrfaglige grupper. Studiet i marin teknikk Sivilingeniørstudiet er femårig. Hvert år deles inn i to semestre, som regel med fire obligatoriske eller valgbare emner. Ekskursjon I løpet av tredje årskurs har studentene mulighet til å dra på ekskursjon. Ekskursjonen planlegges og gjennomføres av studentene i samarbeid med en eller flere vitenskapelig ansatte. Hovedmålet med ekskursjonen er å se og lære om bedrifter innen fagområdet marin teknikk. I tillegg er det et fint sosialt arrangement. Ut i verden Om lag 20 % av studentene velger å ta ett år av studiet i utlandet. Som student kan du benytte deg av utveklingsavtaler med de mest anerkjente universitetene i USA, som Massachuttes Institute of Technology, University of California at Berkeley, University of Michigan og University of New Orleans. Dessuten er det muligheter for å studere i de fleste land i Europa, i Brasil, Singapore, Japan og Australia. Det er også muligheter for å få sommerjobber i utlandet. Leseplass Fra 7. semester har studentene ved Marinteknisk senter egne datasaler, grupperom, lesesaler og studentkontor. Kanskje aller viktigst for studiemiljøet, er det at alle studentene får egen kontorplass i høyere årskurs. Marin teknikk Antall studenter tatt opp i 2004: Adresse: 86 på femårig masterstudium 7 på toårig masterstudium NTNU FAKTA Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 7491 Trondheim Telefon: 73 55 10 51/73 59 37 00 Telefaks: 73 59 37 90 Url: E-post: Studieveileder: Linjeforening: www.marin.ntnu.no studier@ivt.ntnu.no lisbeth.slagstad@ntnu.no Mannhullet www.marin.ntnu.no/ mannhullet 11
w w w. s t u d i e r. n t n u. n o Grafisk produksjon: Tapir Uttrykk. Foto s. 1 og 9: Arild Juul. Illustrasjoner: Bjarne Stenberg. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det er en grunn til at NTNU er det eneste universitetet med «Norges» i navnet. Det er her den teknologiske kunnskapen i landet vårt er samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen vår. Studiebyen Trondheim