Tabellen nedenfor viser hovedstørrelsene i kommunens driftsregnskap i løpende priser.

0 SAMLET VIRKSOMHET I den samlede oversikt vil vi fokusere på generelle utviklingstrekk i Birkenes de siste fire år med spesiell vekt på siste år. 0.1 ØKONOMISK ANALYSE MED AVVIKSBESKRIVELSER OG NØKKELTALL 0.1.1 DRIFTSREGNSKAPET Tabellen nedenfor viser hovedstørrelsene i kommunens driftsregnskap i løpende priser. Regulert % Driftsregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett endring (1000 kroner) 2001 2002 2003 2004 2004 2003-2004 + Driftsinntekter i sektorene 49 769 51 799 47 501 60 702 52664 27,8 + Rammetilskudd fra staten 48 642 49 920 54 590 51 186 49 403-6,2 + Øvrige statstilskudd 2 767 287 3 526 5 020 301 42,4 + Skatteinntekter (netto) 52 193 57 056 59 896 61 899 64 432 3,3 + Kalk. avskr. 112 = Sum driftsinntekter 153 483 159 062 165 513 178 807 166 800 - Sum driftsutgifter i sektorene 150 052 165 057 169 691 183 480 167 231 = Brutto driftsresultat 3 431-5 995-4 178-4 673-431 11,8 - Renteutgifter 5 335 5 345 6 402 6 551 6400 2,3 + Renteinntekter 10 603 13 197 11 396 11 467 8700 0,6 - Avdrag på lån 5 464 4 872 5 744 5 725 6130-0,3 + Mottatte avdrag 121 298 455 317 75-30,3 Motpost avskrivninger 5 360 5 301 6 693 1333 26,3 Netto driftsresultat 3 356 2 643 828 1 528-2 853 84,5 + Bruk av tidl. års overskudd 495 1 640 2 592 490 0-81,1 - Finansiering av utg. i kapitalregn. 2 699 27 0 0 0 - Avsetning til fond 2 314 5 354 4 293 5 895 4 37,3 + Bruk fondsavsetninger 2 802 3 690 1 363 3 913 2857 187,1 = Årets overskudd/underskudd 1 640 2 592 490 36 0 8,0 8,1 Kommentarer til driftsregnskapet: Driftsinntektene viser en nominell økning på 8,0 % fra 2003 til 2004, mens driftsutgiftene øker med 8,1 %. Brutto driftsresultat har forverret seg i 2004 i forhold til 2003, og er negativt med nesten 4,7 mill. kr. Kapitalutgiftene for 2004 er omtrent uendret i forhold til året før. Kapitalinntektene er også omtrent som fjoråret. Netto driftsresultat er ca. 1,5 mill. kroner.. Totalt gjøres regnskapet opp med et overskudd på kr. 36.000,-. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 2

Oppsparte midler på disposisjonsfond og store kapitalinntekter fra Agder Energi og Birkenes kommunes forvaltningsfond er en vesentlig årsak til at Birkenes kommune ikke får negativt resultat i år 2004. Regnskapet viser med all tydelighet at vi er totalt avhengig av høye kapitalinntekter. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat er en av de viktigste størrelsene i kommuneregnskapet, og beskriver hvor mye som står igjen av driftsinntektene til investeringer og avsetninger etter at alle driftsutgifter og renter/avdrag er dekket. Regnskapet for 2004 viser et netto driftsresultat på 1,5 mill. kr. Av dette skal imidlertid alt settes av til pålagte avsetninger f.eks statlig psykiatritilskudd. Birkenes kommune er reelt i økonomisk ubalanse for 2004. Det vil si at vi har større utgifter for 2004 enn inntekter. Driftsinntekter: Nedenstående tabell viser fordelingen av de ulike elementer som inngår i netto skatteinntekter og sum netto skatter og rammetilskudd. 2001 2002 2003 2004 Endr 03-04 Eiendomsskatt netto 2 430 2 698 2 331 1 678-28,0 % Skatt på form.og innt. 49 659 54 256 57 426 60 169 4,8 % Alkoholavgifter 22 23 18 19 5,6 % Konsesjonskraftinntekter 35 19 94 141 50,0 % Sum skatter og avgifter 52 146 56 996 59 869 62 007 3,6 % Statlig rammeoverføring 48 642 49 920 54 540 51 186-6,1 % Netto skatter/rammetilsk. 100 788 106 916 114 409 113 193-1,1 % Eiendomsskatten er redusert med kr. 653 000,-. Dette er en midlertidig reduksjon. I 1998 begynte Statnett å bygge ny linje for overføring av kraft mellom Kristiansand og Evje. 35 kilometer av linja går gjennom Birkenes kommune. Vi forholdt oss til grunnlagstall som vi fikk fra Statnett for beregning av eiendomsskatt. Det viste seg i ettertid at beregningen ikke hadde vært korrekt. Vi fikk dermed redusert eiendomsskatt i 2004 som en engangshendelse. Fra 2003 til 2004 øker skatteinngangen med ca. 2,7 mill. kr eller 4,8 %. Rammetilskuddet fra staten viser en reduksjon på 6,1%. Dette er en villet vridning fra stortinget sin side. Høyere skatteinngang og lavere rammetilskudd. I forhold til resten av landet har Birkenes kommune lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Kommunen får imidlertid kompensert for lav skatteinngang gjennom rammetilskuddet. Figuren øverst på neste side viser utvikling i skatt på formue og inntekt. I hele perioden har det vært en økning på ca. 21 %. Dette er en kraftig økning, men likevel en lavere økning enn landsgjennomsnittet. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 3

SKATT PÅ FORMUE OG INNTEKT 1000 kroner 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2001 2002 2003 2004 I fra 2003 2004 er sektorens inntekter redusert med 27,8%. Sektorenes inntekter kan fordeles som følger: 2004 2003 03/04 Brukerbetalinger 5909 5026 17,6 % Andre salgs- og leieinntekter 18232 15119 20,6 % Overføringer m/krav til motytelse 25831 16461 56,9 % Andre statlige overføringer 10731 10895-1,5 % Sum sektorinntekter 60703 47501 27,8 % Brukerbetalinger økes med nesten 18% i 2004 i forhold til 2003, mens andre salgs- og leieinntekter øker med over 20%. Overføringer med krav til motytelse er refusjonsinntekter som skal benyttes i de tilfellene hvor kommunen har pådratt seg utgifter på vegne av andre. Refusjonsinntekter kan ikke inneholde fortjeneste. Eksempler her er refundert lønn fra trygdeforvaltning og tilskudd til driftsformål til barnehager. Andre statlige overføringer reduseres med ca. 1,5% fra 2003 til 2004 og er omtrent uendret. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 4

Kakediagrammet viser hvordan inntektene er fordelt: SEKTORINNTEKTER 2004 - FORDELT Andre statlige overføringer 18 % Brukerbetalinger 10 % Andre salgs- og leieinntekter 30 % Overføringer m/krav til motytelse 42 % Ser vi på renteinntekter, som også inneholder utbytte fra Agder Energi, er disse omtrent uendret fra 2003. Det er bekymringsfullt at vi er blitt så avhengige av store finansinntekter. På sikt bør dette avhengighetsforholdet reduseres. 2000 2001 2002 2003 2004 Renteinntekter 4 3040000 10 600 000 13 200 000 11 400 000 11 470 000 Renteinntektene for 2004 på 11,47 mill. kr kommer fra følgende: Av renteinntekter på 11,47 er 4,6 mill. kr eller 40% av aksjesalget i Agder Energi. Først halvdel av 2004 forvaltet Storebrand (10% aksjer) og DnB Nor (90% obligasjoner) pengene vi fikk for salget av aksjer i Agder Energi. Siste halvdel av 2004 endret vi porteføljen noe ved å redusere andelen i DnB Nor (5%) og øke opp i Skagen fond (5%). Vi har samarbeidet med Songdalen og Søgne kommuner om forvaltning av fondet og er veldig fornøyd med samarbeidet. I tillegg har vi blitt en større markedsaktør, noe som medfører lavere gebyrer og ofte bedre oppfølging. For 2004 har vi en avkastning på 6,8%. Dette er meget bra i forhold til den lave risikoen Birkenes kommune har eksponert seg for. Vi kan ikke forvente å ha tilsvarende høy avkastning i all fremtid. Markedet vil hele tiden være i store svingninger. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 5

Driftsutgifter: Driftsutgiftene for sektorene øker samlet sett med 8,1% Følgende figur viser endringen i de ulike utgiftsarter fra 2003 til 2004: ENDRING UTGIFTSARTER 2003-2004 1000 KR 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Lønn Kjøp av varer som inngår i tj.produksjon Kjøp av varer som erstatter i tj.produksjon Overføringer Lønnsutgiftene øker fra 114 mill. kr i 2003 til 123 mill. kr i 2004. Dette er en økning på 7,9%. De siste årene har lønnsoppgjørene i kommunesektoren vært relativt gode. Kjøp av varer og tjenester til tjenesteproduksjon reduseres med nærmere 2,4 mill. kr. Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon reduseres noe, men den største endringen er innefor overføringer som økes med ca. 6 mill. kr. ENDRING I ANDEL I % 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Lønn Kjøp av varer som inngår i tj. Produksjon Kjøp av varer som erstatter tj. Produksjon Overføringer For å gi et reelt bilde av kommunenes driftsutgifter og endring i disse er det viktig å se på endring i andelene av utgiftene. Oversikten over viser at det er endringer bortsett fra lønn fra 2004 til 2003. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 6

Utvikling i nøkkeltall: Neste tabell viser utviklingen i en del nøkkeltall. Nøkkeltall gir ofte en indikasjon på kommunens økonomiske helsetilstand. Nøkkeltall 2001 2002 2003 2004 Skattedekningsgrad (skatteinntekter/driftsutgifter) 34,8 % 34,6 % 35,3 % 33,7 % Skatte- og rammetilskuddsgrad ((skatter+rammetilskudd)/driftsutgifter) 67,2 % 64,8 % 67,5 % 61,6 % Sektorinntektenes dekningsgrad (driftsinntekter sekt./driftsutgifter) 33,2 % 31,4 % 28,0 % 27,2 % (netto driftsresultat/driftsinntekter) 2,2 % 1,6 % 0,5 % 0,8 % Tabellen viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter og rammetilskudd. Ser vi tabellen under ett viser det seg at kommunen i større grad enn tidligere er avhengig av andre inntekter. Intensjonen har vært at skatteinngangen i større grad skulle finansiere kommunes løpende utgifter. For Birkenes kommune har det vært en motsatt utvikling. Skatteinngangen i Birkenes ligger under 80% av landsgjennomsnittet. Tabellen viser at skatt og rammetilskuddsgrad er redusert fra 67,2% i 2001 til 62,0% i 2004. Den store endringen fra 2003 til 2004 skyldes at det i 2004 er innført ny momskompensasjonsordning og det er trukket 5,3 mill. kr direkte fra rammetilskuddet. Korrigerer vi for dette ville vi hatt en skatte- og rammetilskuddsgrad på 64,9%. Vi har blitt mer avhengig av andre inntekter enn skatt og rammetilskudd. Sektorenes egeninntekter reduseres fra 33,2% i 2000 til 27,2% i 2004. Årsaken til at vi ikke får store underskudd i forhold til dagens drift er gode kapitalinntekter. Ser vi de i % av driftsinntektene for 2003 utgjør de 6,4%. Kommunenes økonomiske handlefrihet kan prosentvis uttrykkes som forholdet mellom netto driftsresultat og driftsinntekter. Netto resultatgrad er et nøkkeltall som bl.a. fylkesmannen er opptatt av. Det anbefales at kommuner bør ha en netto resultatgrad på minimum 3%. Dette for at kommunen skal ha muligheter til å egen finansiere deler av investeringene, samt opparbeide seg nødvendige reserver til bruk i økonomiske nedgangstider. I 2004 har vi en netto resultatgrad/netto driftsresultat på 0,8%. Dette er altfor lavt og gir oss ingen handlefrihet. Etter lovpålagte avsetninger hadde vi et regnskapsmessig underskudd. Budsjetterte inntekter fra disposisjonsfond gir oss et regnskapsmessig overskudd på kr. 36.000,-. Ressursbruk fordelt på KOSTRA funksjoner: Oversikten på neste side viser hvordan netto ressursbruk fordeler seg på tjenesteområdene. Tabellen er satt opp etter KOSTRA (se side 12) og rangert etter hvor vi har størst Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 7

ressursbruk. Tabellen inneholder alle områdene og viser netto driftsutgifter, inklusiv avskrivninger. Funksjon Tjenestegrupper Netto utgift 2004 % vis andel 202 Grunnskole 42 191 164 21 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 28 224 126 14,36 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 20 127 341 10,24 120 Administrasjon 17 387 632 8,85 870 Renter/utbytte og lån 12 019 887 6,12 201 Førskole 7 870 161 4,00 222 Skolelokaler og skyss 7 336 029 3,73 360 Naturforvaltning og friluftsliv 4 192 460 2,13 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 4 162 530 2,12 355 Innsamling av forbruksavfall 3 639 511 1,85 213 Voksenopplæring 3 612 008 1,84 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 3 434 555 1,75 252 Barneverntiltak utenfor familien 2 945 978 1,50 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 2 695 708 1,37 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 1 265 939 0,64 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging 2 558 301 1,30 350 Avløpsrensing 2 267 026 1,15 390 Den norske kirke 2 202 412 1,12 383 Musikk/kulturskoler 2 170 237 1,10 100 Politisk styring og kontrollorganer 2 061 527 1,05 385 Andre kulturaktiviteter 2 024 765 1,03 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 1 990 473 1,01 281 Økonomisk sosialhjelp 1 779 703 0,91 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 1 745 011 0,89 265 Kommunalt disponerte boliger 1 627 763 0,83 130 Administrasjonslokaler 1 580 095 0,80 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 1 558 937 0,79 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 1 451 292 0,74 340 Produksjon av vann 1 335 937 0,68 261 Botilbud i institusjon 1 125 300 0,57 215 Skolefritids tilbud 1 124 651 0,57 244 Barneverntjeneste 1 066 299 0,54 380 Idrett 920 525 0,47 345 Distribusjon av vann 830 312 0,42 370 Bibliotek 820 153 0,42 251 Barneverntiltak i familien 397 421 0,20 338 Forebygging av branner og andre ulykker 367 435 0,19 231 Aktivitetstilbud barn og unge 378 925 0,19 243 Tilbud til personer med rusproblemer 315 264 0,16 375 Musèer 293 829 0,15 335 Rekreasjon i tettsted 291 805 0,15 283 Bistand til etabl. og oppretth. av egen bolig 237 952 0,12 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 203 516 0,10 392 Andre religiøse formål 140 224 0,07 221 Førskolelokaler og skyss 115 930 0,06 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 101 740 0,05 180 Diverse fellesutgifter 95 370 0,05 850 Generelt statstilskudd vedr. flyktninger m.v. 77 000 0,04 334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak 53 357 0,03 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. 36 721 0,02 373 Kino 11 312 0,01 273 Kommunale sysselsettingstiltak 2 115 0,00 320 Kommunal næringsvirksomhet 1 104 Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 0,00 8

0.1.2 KAPITALREGNSKAP Kapitalregnskapet er et selvstendig regnskap over investeringer og utlån og hvordan disse er finansiert. Avdrag på lån føres ikke i kapitalregnskapet, men i driftsregnskapet. Kapitalregnskapet er i tabellen gruppert etter inntekts- og utgiftsarter. Kapitalregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (1000 kroner) 2001 2002 2003 2004 1. Brutto investeringsutgifter 12036 34383 46350 9330 2. Utlån og kjøp av aksjer og andeler 3267 1458 1560 1933 3. Diverse utgifter 1261 2144 3855 2406 4. Avsetninger 13933 56850 4519 2734 5. SUM FINANSIERINGSBEHOV 30 497 94 835 56 284 16 403 6. Bruk av lån 12298 30933 32086 11663 7. Tilskudd og refusjoner vedr. investeringer 576 75 10372 0 8. Bidrag fra årets driftsregnskap 2699 27 0 0 9. Salg av fast eiendom m.v. 360 1447 1962 1331 10. Mottatte avdrag på utlån (av egne midler), innløsing av form.lån fra Husbanken mv., salg av aksjer og andeler 13794 62222 5606 1387 11. Bruk av tidligere avsetninger 770 131 6258 2022 12. Bruk av likviditetsreserve 13. SUM FINANSIERING 30 497 94 835 56 284 16 403 Brutto investerings utgifter for 2004 utgjør litt over 9 mill. kr. Når det gjelder kapitalprosjektene vil deler av utgiftene ofte påløpe det påfølgende år. Bevilgningen overføres og denne tidsforskyvningen får derfor ikke konsekvenser for realiseringen av prosjektene. Av prosjektene som det ble arbeidet med i 2004 kan nevnes; innføring av nytt økonomisystem, Teinefossen, kjøp og salg av boliger, trafikksikkerhetstiltak, utvidelse av sykehjemmet og renovering av skoler. Alle prosjektene har holdt seg innenfor rammen gitt av kommunestyret bortsett fra Teinefossen. Det var det en merutgift på kr. 41.000. Det er omtrent i balanse. I tillegg har vi betalt ut et egenkapitaltilskudd til KLP på kr. 308.000. Vi foreslår å dekke dette opp med ubundet kapitalfond. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 9

0.1.3 BALANSE Balanse pr. 31.12 (1000 kroner) 2001 2002 2003 2004 EIENDELER (aktiva) Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank 30 888 97 561 90 045 92 845 Fordringer 13 583 16 413 17 528 18 512 SUM OMLØPSMIDLER 44 471 113 974 107 573 111 357 Anleggsmidler Aksjer og andeler 499 209 905 229 872 245 502 Langsiktige utlån 23 499 10 009 8 924 9 135 Faste eiendommer 170 186 151 966 187 794 195 147 SUM ANLEGGSMIDLER 194 184 371 880 426 590 449 784 SUM EIENDELER 238 655 485 854 534 163 561 141 GJELD OG EGENKAPITAL (passiva) Gjeld Kortsiktig gjeld 22 326 32 435 20 687 25 553 Langsiktig gjeld 95 149 231 861 275 724 293 863 SUM GJELD 117 475 264 296 296 411 319 416 Egenkapital Fond 22 226 78 819 80 011 83 015 Likviditetsreserve -3 181-1 401-1 401-1 401 Annen egenkapital 100 495 141 546 158 652 160 384 Akkumulert underskudd/overskudd 1 640 2 592 490-273 SUM EGENKAPITAL 121 180 221 556 237 752 241 725 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 238 655 485 852 534 163 561 141 ARBEIDSKAPITAL (Omløpsmidler - kortsiktig gjeld) 22 145 81 539 86 886 85 804 I 2002 er det foretatt en verdifastsettelse av anleggsmidler og utarbeidet en avskrivningsplan. Den store økningen i aksjer og andeler er at det er fastsatt en verdi på resterende eierandel i Agder Energi. Den største endringen i langsiktig gjeld er at kommunens pensjonsforpliktelser er ført opp fra og med 2002. For utvikling i annen langsiktig gjeld se neste side. Annen egenkapital, eller som oftest omtalt som kapitalkonto. Denne kontoen er en svært spesiell egenkapitalkonto. Den er kun å anse som en ren justeringsteknisk konto som er nødvendig for å få beregnet bokført egenkapital korrekt. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 10

Under er det gitt en oppstilling over utviklingen i de ulike fondsgruppene de siste fire år. I hele perioden frem til 2003 bygger vi opp disposisjonsfond. Disposisjonsfond reduseres imidlertid med ca. 2,4 mill. kr for 2004. Dette er i henhold til budsjett. I 2005 er det budsjettert med å bruke opp resten. Når vi er så avhengige av kapitalinntekter bør vi bygge opp buffere for å kunne tåle svingninger i kapitalmarkedet. Birkenes kommune har imidlertid gjort noe helt annet i 2004. Dette kan ikke fortsette videre. På disposisjonsfond føres avsatte midler som er finansiert gjennom netto driftsresultat og som i henhold til lov og forskrift ikke er øremerket for bestemte formål. Slike midler kan i henhold til bevilgning fritt nyttes til dekning av utgifter i drifts - og kapitalregnskapet. Bundne driftsfond er kommunens egne fond som i henhold til lov eller forskrift er avsatt til bestemte driftsformål. f.eks psykiatri. Avsetningen på ubundet kapitalfond er midler som i all hovedsak er midler utbetalt fra ansvarlig lån og salg av aksjer Agder Energi. Resten er innfrielse av etableringslån, som skal betales tilbake til Husbanken. 2001 2002 2003 2004 Disposisjonsfond 31.12 1 470 2 407 5 013 2 591 Bundne driftsfond 31.12 3 929 4 597 4 688 9 092 Ubundne kapitalfonds 31.12 16681 71677 70169 71191 Bundne kapitalfonds 31.12 137 140 141 141 Sum fonds 22 217 78 821 80 011 83 015 Utvikling i kommunens lånegjeld viser følgende: Utvikling i lånegjeld 2001 2002 2003 2004 Kommunalbanken 5 731 5 361 4 991 10 962 Husbanken investeringsgjeld 31 642 30 109 30 138 28 830 CBK-sertifikatlån 43 000 70 000 60 000 57 000 Kommunekreditt 40 500 39 488 KLP/Forsikr.selsk./kred.for. 0 0 0 0 Lokale långivere 593 263 0 0 Sum investeringsgjeld 80 966 105 733 135 629 136 280 Husbanklån til videre utlån 14 183 14 708 14 708 14 686 Pensjon 2 451 2 189 2 273 Pensjonsforpliktelser 108 969 123 070 140 624 Sum total lånegjeld 95 149 231 861 275 596 293 863 Investeringsgjeld pr. innb. 18 829 24 589 31 542 31 693 Langsiktig gjeld pr. innbygger 22 128 53 921 64 092 64 092 Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 11

Lånegjelden forteller i hvor stor grad gjeldsbelastningen er økonomisk tyngende for kommunen. Stor lånegjeld gjør oss sårbare mot svingninger i rentenivået. På sikt må Birkenes kommune sin lånegjeld reduseres betydelig. Den store lånegjelden tar bort det meste av vår handlefrihet. Ved utgangen av 2001 hadde vi 81 mill. i investeringsgjeld, ved utgangen av 2004 er den steget til over 136 mill. kr. Birkenes kommunes sin gjeld har steget med 68 % på fire år. Det gir oss store utfordringer. 0.1.4 KOSTRA Om KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunens: prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Gruppering av kommuner Statistisk sentralbyrå har foretatt en gruppering av de 433 kommunene i 29 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Birkenes kommune er i gruppe 1 som er små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Det er 46 kommuner i kommunegruppa. Andre kommuner fra Agder i gruppa er Froland, Evje og Hornnes og Lindesnes. Finansielle nøkkeltall og administrasjon, styring og fellesutgifter Det er fjerde året Birkenes kommune rapporter til KOSTRA. Vi regner med at for hvert år som går blir dataene mer pålitelig og vil kunne brukes i større grad til rapportering og for å kunne lettere foreta politiske prioriteringer. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 12

For å sammenligne KOSTRA data med andre, er det viktig å ta hensyn til behovsprofilen som er befolkningssammensetningen. % 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Andel 1-5 Andel 6-15 Andel 67-79 Andel 80 og over Birkenes 2003 Birkenes 2004 Froland 2004 Lindesnes 2004 Gj.sn. Kommg.1 Vi har plukket ut Froland og Lindesnes kommune som sammenlignbare kommuner. Behovsprofil oversikten viser at kommunene er veldig ulike. Froland er den kommunen som har mest lik befolkning i forhold til Birkenes. Vi har også sammenlignet oss med Gruppe 1.Tallene må sammenlignes med forsiktighet. KOSTRA peker ut de område vi er forskjellige fra andre kommuner på og dette bør det fokuseres på. KOSTRA gir ikke enkle svar, men grunnlag for å stille mer kvalifiserende spørsmål I midten av juni vil nye korrigerte tall fremlegges for alle kommunene. Til slutt er det viktig å påpeke at KOSTRA sier ingenting om kvalitet. Vi har valgt å sammenligne: administrasjon og politisk styring grunnskole pleie- og omsorgstjenesten Administrasjon og politisk styring: Netto driftsutgifter, Administrasjon Politisk styring pr. innbygger Funk. 120 Funk. 100 Birkenes 2003 2828 651 Birkenes 2004 2768 472 Froland 2004 3372 401 Lindesnes 2004 3960 159 Gj. snitt gr. 1 3240 468 Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 13

Forklaring til tabellen: Basert på innrapporterte data for kommunene har SSB vist kommunens netto utgifter til administrasjon og politisk styring. Oversikten viser at i forhold til sammenlignbare kommuner ligger vi godt an i ressursbruk til administrasjon per innbygger. Når det gjelder politisk styring er andelen blitt redusert i 2004 i forhold til i 2003. Froland bruker noe mindre enn oss, men vi ligger omtrent på gjennomsnittet i forhold til kommunegruppe 1. Grunnskole: Grunnskole- Lokaler og Lønnsutgifter Grunnskole undervisning skyss pr. elev Birkenes 2003 60090 9819 54729 Birkenes 2004 60591 9399 59222 Froland 2004 69215 9835 54871 Lindesnes 2004 64044 7392 54249 Gj. snitt gr. 1 65483 10214 56440 Forklaring til tabellen: Oversikten er per elev mellom 6-15 år. Det er liten vits å sammenligne per innbygger. Andelen innbyggere i skolealder varierer veldig fra kommune til kommune. KOSTRA dataene viser at Birkenes kommune bruker mindre enn sammenlignbare kommuner per elev i grunnskolen. Dette kan ha sammenheng med skolestrukturen. Store skoler gir normalt lavere utgifter per elev. Når det gjelder lønnsutgifter per elev ligger vi imidlertid over sammenlignbare kommuner. Pleie og omsorg: Bto. utg. pr Netto driftsutg. Andel innb. Andel mott. hjemmetj. pr. inst. plass over 80 + som av hjemmetj. Pleie og omsorg bruker bor på inst. under 67 år Birkenes 2003 91371-15,2 % 32 % Birkenes 2004 119663 452935 19,2 % 38,6 % Froland 2004 88602 492861 12,8 % 44,5 % Lindesnes 2004-566333 5,3 % - Gj. snitt gr. 1 116141 483117 14,1 % 29,3 % Forklaring til tabellen: Kolonne 3 viser hvor mange av kommunens innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon. I forhold til de kommunene vi har valgt å sammenligne oss med og kommunegruppe 1 har vi mange beboere på institusjon. Kolonne 2 viser at i forhold til sammenlignbare kommuner bruker vi mindre i ressurser pr. institusjonsplass. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 14

0.2 HOVEDMÅL OG DELMÅL Følgende hovedmål er vedtatt for samlet virksomhet for 2004: Birkenes kommune vil satse på trygghet og trivsel for alle innbyggere. For å sikre en utvikling mot dette langsiktige mål, skal Birkenes kommune i økonomiplanperioden 2004-2007 arbeide for disse fire hovedmål: Gode oppvekstvilkår for barn og unge Et aktivt miljøarbeid Sikre og fremtidsrettede arbeidsplasser En tidsmessig eldreomsorg Hovedmålene dekker viktige felt for kommunens virksomhet. Måloppnåelse: De oppstilte hovedmål kan ikke brukes som resultatkrav. Manglende innbyrdes prioritering svekker selv deres retningsgivende verdi. Resultatvurderingen må derfor ses i forhold til delmål/satsingsfelt på de enkelte sektorene. 0.3 FELLESOPPGAVER Interkommunalt samarbeid Målsetting: Effektivisere opplegg for interkommunalt samarbeid og integrere dette arbeid bedre i kommunens plan- og styringssystemer. Måloppnåelse: Gjennomført felles formannskapsmøte og møte med tillitsvalgte i Knutepunktet. Urbalprosjektene begynner å vise resultater. Areal- og transportprosjektet muliggjør viktige samferdselstiltak i knutepunktkommunene. Reorganisering av Knutepunktet er under arbeid. Hindringer for god måloppnåelse: Interkommunalt samarbeid krever en vilje til å se positivt på gode løsninger som dekker et større geografisk område enn egen kommune, og en vilje til å se forbi evt. kortsiktige negative konsekvenser for egen virksomhet. Utfordringer: Videreutvikle samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 15

Helse, miljø og sikkerhet Sykefraværet viser følgende: 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 7,3% 6,3% 4,9% 5,9% 7,0% 7,3% 5,0% 6,1% 5,6% 8,0% Sykefraværet fordelt på sektorer viser følgende for 2004: Plan- og miljø 4,6 % Oppvekst og kultur 7,1% Helse og omsorg 10,5% Det er negativt at sykefraværet viser en økning fra 2003-2004. Noe av økningen kan skyldes en endring i registreringen. En nærmere analyse av tallene viser at fraværet har gått ned fra 1. tertial til siste tertial i 2004. Fortsatt arbeides det aktivt i avdelingene med å redusere sykefraværet. Både bedriftshelsetjenesten Agder HMS AS og Trygdeetatens arbeidslivssenter hjelper oss i dette arbeidet. Vi opplever at samarbeidet med tillitsvalgte i arbeidsmiljøutvalget er konstruktivt og tillitsfullt. Målsetting: HMS - arbeidet skal videreutvikles som en del av kommunens ordinære virksomhet. Avdelingsledere skal utvikle rutiner for HMS arbeidet i virksomheten.. Måloppnåelse: Det ble i 1998 utarbeidet HMS - rutinehåndbok for Oppvekstsektoren, Helsesektoren og for Plan- og miljøsektoren. Denne er revidert og ajourført også i 2004. Alle verneombud og avdelingsledere har ett eksemplar. Hindringer for god måloppnåelse: De oppgavene som bør løses, må ofte av økonomiske grunner, utføres av enkeltpersoner eller grupper av ansatte uten at tidsressurser i tilstrekkelig grad følger med. Arbeidsdagene og arbeidsutfordringen kan derfor bli svært krevende. Utfordringer fremover: Få tenkemåten i HMS-arbeidet plantet i alle deler av organisasjonen, slik at risiko for slitasje og skader reduseres. Videre må vi alle lære oss arbeidsmetoder som fører til enklere oppgaveløsning. 0.4 BRUKERUNDERSØKELSER Kommuneplanen omhandler brukerundersøkelser under overskriften Servicedeklarasjon I desember ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant brukere av Servicetorvet i samarbeid med trygdeetaten. Relativt få har besvart. Dette kan likevel gi en pekepinn på hva som kan beholdes og hva som bør endres. Hovedresultatet er: 8 av 10 brukere er svært fornøyd med kommunens servicetorv. Av ønskede forbedringer nevnes her behov for mer skjerming for brukere som besøker trygdeavdelingen i servicetorvet. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 16

Det ble dessuten gjennomført en intern undersøkelse om arbeidsforhold (heltid/ deltid) blant ansatte i helsesektoren. Resultatene fra denne er omtalt under likestilling. 0.5 LIKESTILLING Likestillingsloven, som trådte i kraft i 1979, har full likestilling som mål. Kvinner og menn skal få samme muligheter, og handlinger er ulovlig dersom de stiller kvinner og menn ulikt p.g.a. kjønn. Likestillingsloven legger føringer for at det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Likestillingsloven ble endret med virkning fra 01.07.02. Formålet med endringene var å få en mer fremtidsrettet lov som skulle møte utfordringene som samfunnsutviklingen stiller på dette området. En av de viktigste endringene er aktivitetsplikten. Offentlig myndighet pålegges å arbeid aktivt med likestillingsarbeidet. Det betyr at det er plikt til å utarbeide rapport/årsmelding som beskriver den faktiske tilstanden for likestilling, og eventuelle planlagte eller iverksettende tiltak i virksomheten. Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter, og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Statistisk Sentralbyrå operer med en likestillingsindeks over kommunene. Denne sammenfatter ulike - direkte og indirekte - mål på likestilling, som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. De mål eller indikatorer som er med i likestillingsindeksen er: Barnehagedekning 1-5 år (2003) Antall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år (2003) Utdanningsnivået til kvinner og menn (2003) Kvinner og menn i arbeidsstyrken (2003) Inntekten til kvinner og menn (2002) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (2003) Data er oppgitt for året i parentes. Det er stor forskjell mellom kommunene. Jølster er den mest likestilte kommunen. Farsund og Drangedal er de minst likestilte. Av fylkene finner vi Oslo og Akershus på topp, mens Agderfylkene er på bunn. Birkenes kommune ligger på 416 plass av 434 kommuner. I 2003 lå de på plass nr. 372 Birkenes kommune scorer lavt på barnehagedekning, kvinnelige kommunestyrerepresentanter, kvinner i arbeidsstyrken og gjennomsnittlig inntekt. I Birkenes kommune er det en kvinne blant de fire topplederne. Av de 28 avdelingslederne er 20 kvinner, noe som er en andel på 68 %. Dette bør Birkenes kommune være godt fornøyd med. Plan- og økonomisjefen og varaordføreren har vært deltakere i et nettverk for likestilling i 2004. Det har vært avholdt møter ca. hver andre måned. En stor del av fokuset har vært rettet mot problemstillingen lave stillingsstørrelser, spesielt i helsesektoren. På slutten av fjoråret hadde vi derfor en spørreundersøkelse i helsesektoren som skulle belyse hvor mange som jobbet deltid som ønsket høyere stilling. Undersøkelsen viste som følger: Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 17

Generelt: Vedlagte spørreskjema ble sendt ut til i alt 87 ansatte i helsesektoren i Birkenes kommune. Antall mottatte besvarelser er 46 stk. Analysematerialet representerer dermed 53 % av antall tilsatte. Deltidsarbeid: Deltidsstillinger er svært utbredt i helsesektoren. I besvarelsene var det bare 4 personer som oppga at de hadde 100 % stilling. De øvrige 42 har alle en eller annen brøkdelsstilling. Dette varierer fra 16,8 % til 95,7 % av full stilling Stillings % Antall % 0 19,9 % 1 20 29,9 % 4 30 39,9 % 3 40 49,9 % 3 50 59,9 % 11 60 69,9 % 8 70 79,9 % 6 80 89,9 % 3 90 99,9 % 2 100 % 4 SUM 45 100 Hele 11 personer - ca 25 % av besvarelsene - har mindre enn 50 % stilling. Ønsket stillingsandel: 13 svarer at de ønsker større stilling. Nåværende Ønsket stillings-% stillings-% < 50 % 50 % 60% 70 % 80 % 90 % 100 % 0 19,9 % 1 20 29,9 % 30 39,9 % 1 1 40 49,9 % 1 50 59,9 % 1 1 1 60 69,9 % 1 1 2 70 79,9 % 2 80 89,9 % 90 99,9 % 100 % 0 2 0 3 2 1 5 Undersøkelsen viser at 28 % av de som har besvart ønsker større stilling. Birkenes kommune bør prioritere å øke opp stillingsbrøkene til de av våre ansatte som ønsker det. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 18

1 RAMMEOMRÅDE 1 PLAN- OG MILJØ ØKONOMISK OVERSIKT MED KOMMENTARER Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett % endring Art 2 002 2 003 2 004 2 004 avvik 2003/2004 Lønnskostnader 15 749 16 338 16 890 16 816-74 3,4 Forbruksvarer og tjenest 7 366 8 240 8 689 7 875-814 5,4 Annet forbruksmateriell 5 240 5 739 5 029 5 005-24 -12,4 Kjøp av tjenester 6 391 6 667 6 341 6 078-263 -4,9 Overføringer 861 1 241 5 189 1 266-3 923 318,1 Finanskostnader 6 894 4 239 5 354 1 129-4 225 26,3 Sum utgifter 42 501 42 464 47 492 38 169-9 323 11,8 - Salgsinntekter -11 841-11 947-15 087-11 964 3 123 26,3 Refusjoner -2 246-3 219-2 656-2 334 322-17,5 Overf. inntekter -4 191-4 298-7 191-3 907 3 284 67,3 Finansinntekter -5 987-4 167-1 968-1 405 563-52,8 Sum inntekter -24 265-23 631-26 902-19 610 7 292 13,8 Netto utgifter 18 236 18 833 20 590 18 559-2 031 9,3 Totalt sett kommer sektoren ut med kr 2.031.000,- i merforbruk i forhold til budsjett for regnskapsåret 2004. Av dette utgjør kalkulatoriske avskrivninger 1.033.000. kr, Knutepunkt Sørlandet kr. 120.000,-, og Kalking av Tovdalsvassdraget 589.000,-, mens ViO prosjektet bidrar positivt med 342.000 kr. Den reelle overskridelsen for plan- og miljøsektoren er dermed kr. 631.000,- Enkelte ansvar har overskridelser eller for lite inntekter som kommunestyre, sentralbord, flyktninger, landbruksadministrasjon, vedlikehold og kommunale veier. Mens andre har besparelser eller merinntekter som fellestjenester, utleie av boliger, revisjonen, økonomikontor og plan- og bygning. HOVEDMÅL OG DELMÅL For plan- og miljøsektoren er det flere av satsningsområdene i kommuneplanen som er retningsgivende for vårt arbeid: Estetikk Langsiktig forvaltning av Tovdalsvassdraget Bolig- og næringsutvikling Infrastruktur og kommunikasjon Servicedeklarasjon Interkommunalt samarbeid De forskjellige avdelingene har skrevet sine egne resultatvurderinger. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 19

Servicetorvet, Hovedkostnadene utenom godtgjørelse og lønn, er utgifter til porto, telefon og kopiering. Det arbeides kontinuerlig å få redusert kostnadene blant annet med utvidet bruk av e-post. Det er en målsetting at nytt web-basert saksbehandlersystem på sikt medfører reduserte utgifter Servicetorvet er bemannet med 3,35 stillinger, i tillegg er 0,5 stilling som sentralbordbetjent og 0,8 stilling som arkivar knyttet til avdelingen.. Servicetorvets medarbeidere skal være kontaktformidler mellom innbyggerne og de ulike offentlige virksomhetsområder. I tillegg til utadrettet virksomhet og politisk sekretariat er den kommunale saksbehandlingen av bostøtteordningen, merkantile fellestjenester bl a med postføring, journalføring og arkivering for kommunen samlet i Servicetorvet. Trygdekontoret har 1 stilling i servicetorvet. A-etat ble representert fra september 2004 foreløpig 1 dag i uken Målsetting: Flest mulig oppgaver innen regelstyrt saksbehandling kan bli løst fra Servicetorvet. Målsettingen gjør at vi hele tiden må ha fokus på tjenestene og evaluere disse underveis. Utfordringer Det er stor utfordring i seg selv å skulle holde seg oppdatert på det som skjer både innad i, og utenfor organisasjonen, slik at vi kan hjelpe våre brukere på en best mulig måte. For at vi skal nå målsettingen med at flest mulig oppgaver blir løst i servicetorvet, krever det jevnlig kompetanseheving av servicetorvets medarbeidere. Vi arbeider i et åpent landskap. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2004 var tilbakemeldingen den utryggheten bl a ifh til personvern som det åpne landskapet gir, selv om 8 av 10 stolte på at taushetsplikten ble overholdt, så må det arbeides videre med at integriteten til både ansatte og brukere blir ivaretatt. Forliksrådet Forliksrådet har i 2004 hatt 9 møter og behandlet 103 saker, mot 155 i året før. Av sakene er 71 uteblivelsesdommer, 11 andre dommer, 1 forlik og 2 saker er henvist til retten. Resten er diverse kjennelser. Det er en betydelig nedgang i antall saker, noe som har ført til lavere gebyrinntekter. Gebyret for behandling var kr. 740,- frem til 1.7. men ble da hevet til kr. 845,-. Lønnsutgifter føres med 20% stillingshjemmel for sekretær. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 20

It-bruk og informasjon Målsetting/utfordring: Målene er definert i IT- planen og budsjett/handlingsplan. Måloppnåelse: Arbeidet med teknisk tilretteleggelse for bredt interkommunalt samarbeide fortsetter og er foreløpig materialisert i felles programvare og kurs, noe felles maskinvare og nettverk. Med dette blir avdelingene i stand til å utvide samarbeidet faglig og personellmessig og dermed redusere sårbarheten i relativt små enkeltavdelinger. I tillegg er det nedsatt en gruppe med deltakelse fra alle Knutepunkt Sørlandet-kommunene som har innhentet tilbud og felles innkjøp av programvarelisenser. IT-avdelingen har i dag to hele stillinger og hadde fra høsten 2003 tre lærlinger etter særskilt avtale med opplæringsetaten i fylket. Avdelingen solgte personellresurser til ekstern prosjektledelse, noe som reduserte lønnsutgifter i 2004. Dette vil også kunne videreføres i noen grad i 2005. Bredbånd er på plass på de fleste kommunale lokasjoner i Birkelandsområdet. Det er innledet samtaler med tanke på videre utbygging i de mer rurale strøk i kommunen. Signaler foreløpig viser at ytterdalen og Herefoss legger best an i løypa, Engesland er det fremdeles ingen lyse skyer. Skolene i Birkenes øker bruken av IKT etter klare retningslinjer fra statlig hold. Dette har medført at maskiner som var milde gaver fra lokalt næringsliv og lignende, ikke lenger holder mål. Og fra våren 2004 ble eksamen i 10. klasse samt nasjonale prøver o.l utført på datamaskiner. Både økt bruk og økte maskinkrav innen skole, har ført til økte ressurskrav etter hvert og allerede i 2005 er det satt i gang en opprustningsplan som tar utgangspunkt i sektorens egen ikt-plan, dog bare ca. halvparten av planen er imøtekommet budsjettmessig til nå. Åpning av kommunens nettsider har vært en suksess, og etter hvert vil dette øke kommunens tilgjengelighet på stadig flere områder til 24 timers betjening. Derfor er dette et av de viktigste områdene som Servicetorvet og IT-avdelingen sammen må utvikle videre. Økonomikontor 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Skatt: Samlede restanser skatt Mill kr 2.809 2.286 1.676 2.118 2.433 Antall bokettersyn Antall 5 2 8 9 8 6 Regnskap: Restanser kommunale krav Mill kr 1.692 2.074 1.371 1.768 1.446 2.908 Bilag totalt Antall 10.200 10.900 10.250 10.350 9.515 Utgående fakturaer Antall 13.700 12.500 13.000 15700 Lønn: Antall lønns-og rekkoppgaver Antall 803 824 796 829 Gj.snitt lønnsslipper pr. mnd. Antall 524 545 570 554 Variable lønnsbilag Antall 4.391 4.530 4.270 4.164 Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 21

Felles regnskap og lønn: 01.01.04 var oppstart for Unique datasystem både for økonomi, fakturering og lønn. Det samme gjaldt Lillesand kommune, og vi hadde også i 2004 en del felles kursing, og har hatt nytte av å kunne kontakte hverandre når vi står fast. Overgangen til nye systemer har vært arbeidskrevende for hele økonomiavdelingen. Regnskap: Nye rutiner med scanning av faktura ble satt i gang på høsten. I første omgang er det bare fakturaer til Plan- og miljøsektoren som blir scannet. Innføringen av scanning har vært mer arbeidskrevende enn beregnet, og det har også vært visse innkjøringsproblemer. Dette, sammen med stort arbeidspress på økonomiavdelingen i forbindelse med årsoppgjør, har resultert i at det ikke er blitt satt i gang scanning av fakturaer for andre avdelinger enda. Lønn: Tidligere manuelle rutiner som rapportering av meldinger til Statens Pensjonskasse og føring av refusjon av sykepenger behandles maskinelt etter innføring av Unique. Lønnsoppgjøret pr. 01.05.04 var ekstra arbeidskrevende pga overgang for undervisningspersonell fra statlig til kommunalt avtaleområde. NÆRINGSARBEID Hovedmål for næringsarbeidet. Kommuneplanens hovedmål for næringsarbeidet er sikre og framtidsrettede arbeidsplasser og å legge til rette for utvikling av turistbaserte næringer m.m. Det er videre viktig å bidra til å ivareta eksisterende næringsinteresser og å tilrettelegge for etablering av ny næringsvirksomhet. Det er også meget viktig å legge forholdene til rette for utvikling av turistbaserte næringer som utnytter naturressursgrunnlaget. Vi har hatt følgende utvikling på arbeidsmarkedet i Birkenes fra 2000 til og med 2004: År / Gjennomsnittstall 2000 2001 2002 2003 2004 Helt ledige arbeidstakere 47 42 52 73 59 Helt ledige i % av arbeidsstyrken 2,3 2,0 2,4 3,4 2,8 Arbeidstakere på ordinære tiltak og på attføring 19 16 7 20 13 65 Antall arbeidssøkere 91 157 108 Tallene er oppgitt av a-etat 13.04.05. Personene har Birkenes som bostedkommune. Det framgår av tabellen at antall personer som er i arbeid fortsatt er høyt. Det betyr at kommunen i 2004 har hatt god sysselsetting og at arbeidsledigheten fortsatt er på et lavt nivå selv om antall personer på tiltak og attføring er noe høyere i 2004 enn tidligere år. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 22

Tildelte etablererstipend som administreres av Innovasjon Norge: År 2000 2001 2002 2003 2004 Tildelt etablererstipend Ordinært 2 3 4 0 1 Tildelt etablererstipend BygdeUtv. 8 Det er i 2004 et firma i Birkenes som har fått innvilget kr. 150.000,- i etablererstipend fra Innovasjon Norge. Firmaet heter Eye For Colour as som har kontoradresse i vår kommune. I Aust Agder er det innvilget 24 etablererstipender mot 26 i 2003. Innovasjon Norge har videre innvilget åtte bygdeutviklingsstipend på til sammen kr. 912.000,- som alle knyttes til næringsutvikling innenfor primærnæringene så som hagebruk, bygging av lavoer, gårdsturisme m.m. Det er også gitt investeringstilskudd, rentefrie lån m.m. i en del av disse sakene. Målsetting: Industrien, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen, primærnæringene og kommunen har et godt samarbeid. Dette samarbeidet formidles i hovedsak gjennom Birkenes Næringsforum, men også direkte med de enkelte bedrifter og virksomheter. Det er fortsatt en viktig målsetting å utvikle samarbeidet mot regionale styringsorganer blant annet gjennom Knutepunkt Sørlandet. Hovedmålsettingen for vår virksomhet er å fremme næringsutviklingen for etablert og ny virksomhet hvor full sysselsetting er hovedmålet. Arbeidet har fortsatt med å støtte opp om de etablererne som ønsker virksomhet i forbindelse med fiske etter laks i Tovdalselva og naturbasert næring. Det er også meget viktig å bidra til å støtte personer som ønsker å etablere sin egen virksomhet og å skape sin egen arbeidsplass. Det kan være som mindre håndverkbedrifter, bedrifter innenfor handelsnæringen m.m. Måloppnåelse: De enkelte næringsvirksomhetene driver fortsatt svært godt i vår kommune og enkelte har utvidet sin virksomhet i 2004. Vi har en stabil sysselsetting innenfor industrien og en fortsatt lav arbeidsledighet. Enkelte næringer har imidlertid noe vanskelig med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Flere enkeltpersoner som ønsker å etablere egen virksomhet har fått rådgiving på EVA senteret i Kristiansand. Næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet utvikler seg videre som ett felles bo og arbeidsmarked. Kommunen har i svært begrenset grad - på grunn av lavt rentenivå - bidratt med tilskudd av avkastningen fra Næringsfondet til nyetablerere i kommunen. Det er imidlertid flere som etablerer en variert virksomhet knyttet til primærnæringene. Disse virksomhetene er svært viktig for bosetting og næringsutvikling i deler av vår kommune. Hindringer for god måloppnåelse: Administrasjonen har i 2004 utført og registrert ledige næringsarealer og ledige lokaler i kommunen. Det er registrert vel 10 da tilrettelagt næringsareal og ca. 37 da som kan defineres som naturtomt. Det er i tillegg registrert ca. 6.000 m2 ledige næringslokaler til salgs eller til leie. Det er i forbindelse med revisjonen av kommuneplanen oppnevnt en arbeidsgruppe som jobber med nye næringsarealer. Utfordringer fremover: Arbeidet med å konkretisere næringssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet må fortsette særlig i forhold til nabokommunene Lillesand og Kristiansand. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 23

Det er fortsatt en viktig utfordring å konsolidere næringslivet i Birkelandsområdet. Det vil gi ringvirkninger til andre deler av kommunen. Men vi merker konkurransen fra de store vekstsentrene i Lillesand, Sørlandsparken og Kristiansand sentrum som jo også har store tilrettelagte næringsområder. Det er fortsatt en stor utfordring å bidra til vekst i områdene ved Herefoss og Engesland. SKOGBRUK/VILTFORVALTNING Skogbruk Generelt: De siste årene har vist en nedadgående trend for aktivitetsnivået i det tradisjonelle skogbruket, men 2004 viste oppgang på flere områder som samlet avvirkning og ungskogpleie. Bakgrunnen for dette er at prisnivået på tømmer har vist en liten økning, og at det igjen er innført tilskudd på ungskogpleie. Se evt årsmelding om skogbruket fra administrasjonen for flere detaljer. Skogbruksrådgiver har fortsatt 20% permisjon og får i tillegg dekket ca 20% av lønnsutgifter fra eksterne kilder (Allmannaveg-prosjektet). Måloppnåelse 2004: 2004 var det første året med lokal forvaltning av tilskuddsmidler til nærings- og miljøtiltak i skobruket. Birkenes kommune fikk en relativt god tildeling fra fylkesmannen, samt en ekstratildeling på høsten. Tilskuddmidlene til skogbruket var samlet vel kr 654.000,- og ble bevilget formålene ungskogpleie, skogsveier og oppsøkende virksomhet. På næringssiden er administrasjonen engasjert i prosjektet Allmannavegen med formål å etablere et turstinett basert på gamle ferdselsveier og å utvikle næringslivet på bygda. Bygdenæringsforum som ble etablert for etpar år siden er lagt ned pga manglende interesse og behov, samt prioritering av kommunale ressurser. Deltakelse i arbeid med naturtypekartlegging og næringsarealer er avsluttet. Målsettinger 2005: Forvalte de tildelte midlene til miljø- og næringstiltak i skogbruket på en best mulig måte. Fortsette engasjementet i Allmannavegen. Være med på å gjennomføre Miljøregistreringer i skog i Birkenes kommune. Deltakelse i arbeidsgruppe som skal se på Ogge-området i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Viltforvaltning Generelt: Kommunal viltforvaltning dreier seg stort sett om forvaltning av elgstammen og organisering av jaktområdene, samt forvaltning av viltfondet. Hjorten er på fremgang i regionen og det kan være aktuelt med tiltak her. Selve den detaljerte forvaltningen er stort sett overlatt til rettighetshaverne. Kommunens rolle blir mer og mer å sette rammene for denne forvaltningen. Elgstammen minker fortsatt og dette er også anbefalt av forskerne fordi stammen antas å være større enn bæreevnen. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 24

Måloppnåelse 2004: Det kommunale viltkartet er en gjenganger og er ennå ikke ferdig. Det er ikke laget kommunale målsettinger for viltforvaltningen i kommunen. Viltfondet ble brukt til de budsjetterte postene og har økt litt fra forrige år. Målsettinger 2005: Utforme kommunale målsettinger for viltforvaltningen i kommunen. Få etablert det kommunale viltkartet. Være med på å etablere prosjekt med vilthegn og beiteregistreringer i samarbeid med rettighetshaverne. Jordbruk Jordbruksareal: I 2004 hadde vi ca 10.100 daa jordbruksareal i drift - en svak økning i forhold til året før. Birkenes er en typisk grovfórkommune der melk, storfekjøtt og sau er ryggraden i jordbruket. Melk: Antall melkeprodusenter ser ut til å ha stabilisert seg på ca 21. Syv av disse kjøpte ytterligere tilleggskvote på til sammen ca 13.000 liter i 2004. Ønsket totalkjøp var 10 ganger større, men salgsvolumet i fylket var bare 145.000 liter i fjor. Den kommunale støtten til kvotekjøp er svært godt mottatt blant brukerne, og andre kommuner har vist interesse for ordningen vår. Birkenes har en betydelig melkeproduksjon. Dyretallet er redusert med 9,4%, men den totale melkekvoten er nå oppe 1.286.400 liter. Det er bare Arendal og Grimstad som har flere produsenter og større melkekvote i Aust-Agder. Storfékjøtt og sau: Både slaktedyr av storfé og ammekyr er redusert med ca -6 % siste år. Det meldes nå om mangel på storféslakt. Det er uvisst om dette vil føre til økte priser eller økt import. Antall saueprodusenter og sau har siste året vært i fritt fall i hele fylket. I Birkenes er antall dyr og produsenter redusert med ca 13%. Dette er dramatisk. Dette har trolig sammenheng både med rovdyrproblematikk, økonomi i næringen og akkumulert behov for nyinvesteringer. Trender: Antall besetninger og størrelse avtar. Det tradisjonelle kulturlandskapet vil snart være truet av gjengroing mange steder. Dette vil få konsekvens for allmennhetens trivsel og landskapsopplevelse. Det vil også påvirke mulighetene til å lykkes med turisme i kommunen. Samtidig blir det vanskeligere å stå i mot interesser som ønsker omdisponering av dyrket og dyrkbar jord til andre formål. Kulturlandskapsarbeid og jordvern blir vår største utfordring fremover. Måloppnåelse 2004: Målsetting 1: Utvikle rutiner for de nye oppgavene innen kommunal landbruksforvaltning. Måloppnåelse: Nye samarbeidsrutiner med grunneierlagene er etablert både i forbindelse med SMIL og Regionalt miljøprogram. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 25

Målsetting 2: Effektiv utnyttelse av kommunens kulturlandskapsmidler blir stadig viktigere ettersom vi forsøker å satse på turisme samtidig som dyretall og beitebruk i jordbruket reduseres. Måloppnåelse: I 2004 ble i alt kr 230.000 fordelt på 17 kulturlandskapstiltak (SMIL-midler). Dette var over dobbelt så mange søknader som året før til tross for litt mindre bevilgning. Pga høy aktivitet har kommunen fått 280.000 til fordeling i 2005. Målsetting 3: Bidra til næringsutvikling basert på laksefiske, grønn omsorg og Futevegen (Allmannavegen). Måloppnåelse: Det er lite aktivitet rundt tilrettelegging for fisketurisme hos grunneierne langs elva. Tre vertspar har investert betydelig og arbeider nå med å inngå bruksavtaler med skoler, barnevern o.a. Svak økonomi hos kommunene har gjort dette noe vanskelig. Allmannavegen er etablert som eget prosjekt ledet av skogbruk og kultur. Prosjektet er foreløpig mest fokusert på veirestaureringsarbeidet. Målsetting 2005 : Utarbeide Landbruksplan for Birkenes kommune Effektiv utnytting av kulturlandskapsmidler. Generell næringsutvikling med særlig fokus på tilleggsnæringer. Tiltak som styrker utvikling av Tovdalselva, Grønn omsorg og Allmannavegen prioriteres. TEKNISK KONTOR Nøkkeltall Utførte oppmålingsarbeider - Hvorav målebrev - Hvorav midl. forretninger - Hvorav reg. brev - Hvorav påvisning / utstikking - Seksjoneringer 2001 2002 2003 2004 75 94 109 90 51 80 58 59 2 3 8 10 1 2 3 12 11 41 16 9 2 Saker etter plan- og bygn. loven - Hvorav saker i planutv. - Hvorav delegasjonssaker - Hvorav meldingssaker 225 55 127 43 254 56 122 76 227 38 126 63 247 50 128 69 Kommentarer til regnskap 2004 og større avvik i forhold til budsjett: Når en ser alle kontoene for teknisk kontor som ikke er avgiftsfinansierte i sammenheng, har vi samlet sett et underskudd på ca. 282.000 kr eller ca 4 %. I år igjen har vi et underskudd på veivedlikehold. Ellers så er det underskudd på postene for lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift. I positiv retning er det merinntekter på Plan og bygning. Resultatvurdering for Birkenes kommune - 2004 26