Vern og verdiskaping naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling. Aktivitetetoversikt



Like dokumenter
Handlingsplan for fellestiltak Pr

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer

Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Lokale og regionale parker i Norge

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge

NORSKE PARKER Lokalparker og regionalparker i Norge. Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning

Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017

PARKER I NORGE OG I UTLANDET En modell med framtidsutsikter? Kristian Bjørnstad Sekretariatsleder Norske Parker

Naturbasert reiseliv og naturveiledning ved NMBU. Parkmøte, Norske parker, Solund, mai 2015 Knut Fossgard, NMBU

Logistikk for matspesialiteter

IKT-kompetansesenter i Ringsaker

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

Særskilte kompetansutfordringer

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

Innovasjon i kommunal sektor

Framtidens (produksjons-)ledere i bygg og anlegg. Interregprosjekt Øresund Kattegat Skagerak Prosjektperiode januar 2011 desember 2013

Idéklinikker i Danmark og Norge. Rådgiver Christoffer Ellingsen - Oslo universitetssykehus, Idépoliklinikken

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Hyllestadseminaret 2017 Korleis ville ein Geopark passe inn i distriktsutviklinga i HAFS?

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Piloter for implementering av besøksforvaltning i Norges nasjonalparker

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Utviklingsfondet for Trillemarka

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Samfunnssikkerhet og beredskap. Verdiskapingsinitiativet i Vestfold

Lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN 2010

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

Torun Bakken Ingvill Flo Johannes Skaar

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning.

- resultater og veien videre

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

Naturveiledning i Statens naturoppsyn målrettet virkemiddel i miljøpolitikken v/seksjonssjef for naturveiledning i Statens naturoppsyn, Torfinn Rohde

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

DEN PROFESSIONELLE INSTALLATØRVIRKSOMHED

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

Nasjonal enhet for karriereveiledning

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere

Autorisasjons- og re-autorisasjonssøknad

Hvordan gjør vi lokalsamfunnet i stand til å ta imot besøkende?

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Regional plan for verdiskaping

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Utkast Dato: /MHJ Sist revidert:

å dele for å skape Innovasjon Nyetableringer Næringsutvikling

BA 2015 Oscar

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Nettverket- Opplev Helgeland og rafting/elvepadling i Grane/Vefsna regionalpark Mosjøen

«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011

Matprosjekt Nord-Norge

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Strategi B Sammen med kommune og bedrifter bidra til å videreutvikle infrastruktur. Tiltak Resultatmål Prosjektmål Budsjett Finansiering

Internasjonalisering - Erasmus+

Foreningen SceneFolk. Tiltak, aktivitet og disposisjon av amatørteatermidler

Utviklingen av nasjonal digital karriereveiledningstjeneste. Ann-Katrine Johnsen Seniorrådgiver, Seksjon for karriereveiledning Kompetanse Norge

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Hvilke muligheter ligger det i deltagelsen i EU/EØS-programmer for kommunene. Kari Mette Elden Trøndelag fylkeskommune

Finansiering av reiselivets fellesgoder

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN

Til og fra ungdommen, ( )

Handlingsplan Aktiviteter. høst 2011

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Sak 10. Profesjonsetisk råd

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

Tromsø 28. juni 2005

Strategi Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Arrangementsnettverk Elverum søknad om støtte til forprosjekt. Nytt vedtak i saken

Søknadsskjema for Bolyst.

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket

Oppsummering spørsmål fra gruppearbeidene

Integrering av mennesker med psykiske problemer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Kompetanse Kapasitet Nettverk

Transkript:

Vern og verdiskaping naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling. Aktivitetetoversikt Aktivitetsområder i prosjektet: Delprosjekt A: Bærekraftig næringsutvikling A1. Felles verktøykasse A2. Lokale produkter A3. Service, turisme & annen næringsutvikling Delprosjekt B: Interpretasjon, besøksforvaltning og områdeutvikling B1. Felles verktøykasse B2. Besøksforvaltning og områdeutvikling. B3. Nordisk natursentersamarbeid. B4. Ny formidlingsteknologi Natur og kulturdatabasen B5. Naturveileder kurs og kompetanseutvikling Generelle kommentarer om prosjektet: Det som er det grenseoverskridende problem er hvordan skape bærekraftig næringsutvikling, attraktivitet og regional utvikling i og omkring naturvernområder. Målet er å løse dette problemet og utnytte mulighetene på en bærekraftig måte. Prosessen i hovedprosjektet og i aktivitetene dreier seg om å (1) utrede og kartlegge felles problem og muligheter, (2) utvikle felles verktøy, strategier og modeller for å løse problemer og utnytte muligheter, og (3) etablere et felles og langsiktig nettverkssamarbeid, demonstrasjonsprosjekter med lokale effekter. Prosjektet kan innføre nye nordiske integrerte ansatser i forhold næringsutvikling i og omkring naturvernområder. Basert på dette har vi i felleskap utviklet flere tematiske prosjektaktiviteter, eller arbeidspakker, som skal realisere målene med prosjektet. Aktiviteter er valgt basert på en helhetlig og integrert ansats og relatert til suksessfaktorer avdekket av forskning på næringsutvikling rundt verneområder. 1

Sammensatte prosjektaktiviteter Partnere, prosess og prosjekt Interesseinnmelding og budsjettforslag Delprosjekt A. Bærekraftig næringsutvikling. Målet med dette delprosjektet er å utvikle (felles) innovative konsepter, strategier og løsninger som kan bidra til næringsutvikling og bærekraftig regional utvikling i og rundt naturvernområder. Delprosjektet skal også bidra til økt kompetanse, bevissthet og entreprenørskap blant landbrukere og næringsaktører. I dette delprosjektet vil det være sentralt å etablere et triple-helix samarbeid rundt temaet bærekraftig næringsutvikling rundt verneområder med mål om å utvikle en felles verktøykasse. Dette triple-helix samarbeidet vil utgjøre en paraply for partnerskapet. Alle partnere deltar i dette delprosjektet, men avhengig av interesse dannes enkelte arbeidsgrupper for mer fokusert arbeid. Felles erfaringsutveksling og kommunikasjon kan koordineres av prosjektledelsen. Et langsiktig resultat er et nordisk nettverk og eventuelt en permanent konferanse om næringsutvikling rundt verneomrdåer. Prosjektpartnerskap og triple-helix partnere: Offentlig: Partnerskapets kommuner, fylker og regioner. Nasjonalparker og naturreservat Nasjonale myndigheter Næringsliv: Dansk Landbrugsrådgivning, Numedal Forsøksring, Næringshagen i Kunstnerdalen, Næringsaktører rundt Fegen. Åkulla Bokskogar Interesseforening Høgskole/Universitet: Universitetet for miljø-og biovitenskap (UMB) Høgskolen i Buskerud, Senter for turisme. Telemarksforskning. Skov og Landskap (KU)? Høgskolen i Halmstad SLU? Aalborg Universitet? Gøteborgs Universitet? Rådgivningsgruppe bestående av private virksomheter rundt verneområder: Nordisk: 2

A1. Utvikle felles verktøykasse: 1.1 Etablere felles kunnskapsplattform basert på kartlegging og utredning. Her er det aktuelt å bruke kompetansemiljøer som ikke er partnere i prosjektet som konsulenter (Utredning samkjøres med A2, B1) Arbeidsgruppe: Koordinator: 1.2 Konsept og strategier for: - bygdemobilisering og kommunalt samarbeide rundt verneområder. - næringsutvikling og branding av verneområder. - utviklingen av attraktivitet, og forholdet mellom by- og land. Arbeidsgruppe: Koordinator: 1.3 Modeller, strategier og aktiviteter for: -rådgivningsløsninger for landbrukere og bedrifter rundt verneområder - å øke opplevelsesnæringen i området. Arbeidsgruppe: Koordinator: Kartlegging av næringsutøvere og identificering af landsbyer med potentiale og interesse. Utredning av eksisterende nordiske tilnærminger og temaer for videre nasjonalt og nordisk samarbeid. Mål: Etablere felles kunnskapsplattform og nettbasert informasjonsforum. Refleksjon over resultat fra utredning og kartlegging. Videre arbeid rundt strategier, konsepter og metoder. Nasjonale og nordiske møter. Mål: Etablere felles forståelse, visjon og strategi. Regional foresightprosess? Utvikling av konsept, strategier og løsninger. Nasjonale og nordiske møter. Videre arbeid i nettforum. Mål: Utvikle verktøy i arbeidsgrupper. Konkrete og implementerbare konsept og strategier. Demonstrasjonstprosjekter! Evaluering og erfaringsudveksling mot slutten av prosjektperioden. Nasjonalt og nordisk møte. Mål: Erfaringer i partnerskapet oppsummeres i en egen publikasjon. Fase 5: NETTVERKSETABLERING Etablering av et permanent nordisk erfaringsog kompetensenettverk basert på triple-helix samarbeidet. Demonstrasjonstprosjekt: Fase 5: NETTVERKSETABLERING 3

A2. Lokale produkter Målet er at skabe et bæredygtigt (økonomisk, miljømæssigt og samfundsmæssigt) salg af lokale fødevarer for herigennem at sikre økonomisk vækst i landbrugs- og fiskeritunge udkantsområder. Fokus på: - Felles nordisk erfaringsutveksling - Modeller for hvordan man utvikler nye produkter - Felles modeller og aktiviteter for promotion Relater til A1. Utredning og analyse af markedsgrundlag? Samarbeidspartnere? Konkurrenter? Kartlegging av eksisterende matprodusenter og sertifisering. erfaringsudveksling. Møter og nettverksbygging nasjonalt og nordisk. -Nordisk seminar om hvad der sælger den gode historie Møter mellom produsenter og kokker. Fase 5: FELLES PROMOTION a) Årlig konkurranse mellom kokker nasjonalt og nordisk med mål om å utvikle nye lokale produkter. Honorar til dommere. Tre pr. Land + en fra hvert land i tverrnasjonal finale. Tre regionale konkurranser. Premier. Forberedelser. b) Møter og nettverksbygging mellom produsenter og serveringssteder. c) Felles nordisk promotion av lokalmat med bruk av bilder fra naturområder, spesielt rettet mot tyske og nederlandske marked Fase 5: FELLES PROMOTION Demonstrasjonsprosjekt: 4

A3. Service, turisme og annen næringsutvikling. Målet er at udvikle turisterhvervet i Nationalpark/verneområder. Fokus vil blandt andet være på sundhedsprodukter samt en bedre udnyttelse af de naturoplevelser der findes i områderne. Igennem den tværnationale sparring med udviklere af lignende koncepter i de deltagende lande, opkvalificeres de enkelte koncepter og implementeres i demonstrasjonsprosjekt. Her er det et poeng at det er lette og bærekraftige konsept som står i fokus og at de er i et forhold til naturvernområdets verdier. Stikkord for konseptutviklingen er: - Naturopplevelser og kommersiell guiding - Dynamiske pakkeløsninger som ivaretar individuelle interesser - Tilrettelegging Eksempel: - Lett overnatting på gårder, seterhus og stabbur. Høyhotell. Verdens minste hotellkjede. - Kombinasjonspakker for aktiviteter som inkluderer kano, gåtur og hest. - Fisketurisme/Trolling med guide. Relatert til A1. Identificering af trends indenfor sundhedsturisme og naturoplevelser. Kunnskap basert på eksisterende forskning. Kartlegging av aktører og eksistrende konsepter. Fase 1a ERFARINGSUTVEKSLING Tværnational sparring med partnerne i projektet. Nettbasert kommunikasjon? National og nordisk konceptudvikling af sundheds og naturprodukter, i samarbejde mellem embedsmænd og turismeaktører og trendforskere. Nasjonale og nordiske møter og nettforum. Fase 4: TEST AV KONSEPT OG PRODUKT Partnerskapet tester i felleskap service og turistkonsept i hvert land. En rapport utarbeides. Fase 5: ERFARINGSUTVEKSLING Nasjonal og nordisk evaluering og erfaringsudveksling. Et sluttseminar. Fase 1a ERFARINGSUTVEKSLING Demonstrasjonskonsept: Fase 4: TEST AV KONSEPT OG PRODUKT Fase 5: ERFARINGSUTVEKSLING 5

Sammensatte prosjektaktiviteter Partnere, prosess og prosjekter Interesseinnmelding og budsjettforslag Delprosjekt B. Interpretasjon, besøksforvaltning og områdeutvikling. Formidlingsindsatsen er meget forskelligt udviklet i de deltagende lande. Således har man i DK satset meget på formidling initieret af naturvejeledere, men også oplysning via foldere, interaktive websites og oplysningstavler. Der vil således kunne opstå en stor synergieffekt af at samle erfaringerne fra de 3 lande. Men for alle 3 lande gælder at man med indførslen af begrebet Interpretation vil kunne styrke naturformidlingen, og udvikle den pædagogiske indfaldsvinkel til at omfatte og servicere flere, og eventuelt nye, brugergrupper. Besøksforvaltning, eller visitor management er også et sentralt fagområde som vil stå sentralt i forvaltningen og utvikling av områder. Målet med dette delprosjektet er derfor å øke kompetansen, og de felles nordiske erfaringene med interpretasjonsplanlegging og besøksforvaltning i utvikling av områder. Dette kan heve kvaliteten på besøksnæringen i områdene. Triple-helix samarbeid (utgår fra A1): Offentlig: Partnerskapets kommuner, fylker og regioner. Naturvejlederforeningen i Danmark. Forum for Norsk Naturoppsyn. Statlige miljømyndigheter. Næringsliv: Dansk Landbrugsrådgivning, Numedal Forsøksring, Næringshagen i Kunstnerdalen, Næringsaktører rundt Fegen. Høgskole/Universitet: Telemarksforskning/UMB/Aurland Naturverkstad. Skov og Landskap (KU), Centret Natur og Menneske. SLU, Centrum for naturvägledning. Høgskolen i Halmstad? 6

B1. Utvikle felles verktøykasse: 1.1 Etablere felles kunnskapsplattform basert på kartlegging og utredning. Kan gjøres gjennom en sammenstilling av eksisterende forskning og fagkunnskap. Et fokus på: - Interpretasjonsplan/naturformidling - Besøksforvaltning/Visitor management - Områdeutvikling Sentrale spørsmål: - Hvilke typer af formidlings- og oplevelsesstøttepunkter findes i de 3 lande, og hvilke målgrupper de hver især hovedsageligt tiltrækker? - Hva fungerer og virker i de ulike land og hva kan utprøves og utvikles videre? 1.2 Utvikle felles konsept, strategier i formidlingen/interpretasjonplanlegging av verneområder. - Udvikling af nye tematiserede ture, eller turpakker gerne med et genkendeligt koncept fra land til land - Udvikling af nye formidlingskoncepter der kan medvirke til at trække nye brugergrupper ud i naturen. (f.eks. indvandrere, pensionister, firmaer, konferencedeltagere mv.) - Udarbejde et idekatalog over mulige finansieringsmuligheder til etablering og drift. 1.3 Modeller og konsept for besøksforvaltning og områdeutvikling: -stier og skiltbruk Relatert til A1.Utredning av eksisterende nordiske tilnærminger og temaer for videre nasjonalt og nordisk samarbeid. Mål: Etablere felles kunnskapsplattform og nettbasert informasjonsforum. Refleksjon over resultat fra utredning og kartlegging. Videre arbeid rundt strategier, konsepter og metoder. Nasjonale og nordiske møter. Fagseminar for tilføring av kunnskap kan være sentralt. Mål: Etablere felles forståelse, visjon og strategi. Utvikling av konsept, strategier og løsninger. Nasjonale og nordiske møter. Videre arbeid i nettforum. Mål: Utvikle verktøy og konkrete og implementerbare konsept og strategier. Evaluering og erfaringsudveksling mot slutten av prosjektperioden. Nasjonalt og nordisk møte. Mål: Erfaringer i partnerskapet oppsummeres i en egen publikasjon. (Fase 5: NETTVERKSETABLERING) Etablere nordisk nettverk for natursentere (se B3), og stimulere til deltagelse i eksisterende nordiske erfarings- og kompetensenettverk. Demonstrasjonsprosjekter: (Fase 5: NETTVERKSETABLERING) 7

B2. Besøksforvaltning (Visitor management) og områdeutvikling. Genom att öka tillgängligheten i området kan besökare styras så de i så liten grad som möjligt stör både det reservatet ska värna i området och den lokala befolkningen. På så vis minskar motsättningarna och vinsterna och möjligheterna med naturskyddsområdet framträder tydligare. Tillgänglighet går således hand i hand med kontroll och tillsyn. Genom tydlig information kan fler människor komma in i området utan att det för den del upplevs som störande. Besøksforvaltning, eller visitor management er et fagfelt med metoder som registrerer besøkendes ønsker og bruk av området. Det er videre et fagfelt som kan brukes til fysisk planlegging av stier. Sammen med interpretasjonsplanlegging kan det bidra til bedre opplevelser for besøkende samtidig med at det beskytter områdets verdier. I forhold til områdeutvikling er spørsmål om vedlikehold av stier og skilt et sentralt spørsmål. Her kan partnerskapet utvikle strategier og løsninger for dette. Fase 1: ERFARINGSUTVEKSLING Refleksjon over resultat fra utredning og kartlegging under B1/A1. Videre arbeid rundt strategier, konsepter og metoder for visitor management og områdeutvikling. Nasjonale og nordiske møter. Et fagseminar med tilføring av kunnskap kan være sentralt. Mål: Etablere felles forståelse, visjon og strategi. Fase 2: UTVIKLING Utvikle konsept, strategier og løsninger i B1 og fase 1, og eventuelt praktiske prosjekter i partnerskapets områder. Nasjonale og nordiske møter. Videre arbeid i nettforum. Mål: Utvikle konkrete og implementerbare prosjekt. Fase 3: ERFARINGSUTVEKSLING Evaluering og erfaringsudveksling mot slutten av prosjektperioden. Nasjonalt og nordisk møte. Mål: Erfaringer i partnerskapet deles. Fase 1: ERFARINGSUTVEKSLING Fase 2: UTVIKLING Demonstrasjonsprosjekter: 8

B3. Nordisk natursentersamarbeid. I forbindelse med styrkelsen af naturvejledningen i nationalparkerne, vil der automatisk opstå et øget behov for støttepunkter til formidlingen. Disse kan antage meget forskellige former, lige fra simple oplysningstavler til store avancerede center, men mulighed for indkøb, overnatning og udlån af udstyr. Udviklingen inden for dette områder er meget forskellige i landene. I Danmark satses der meget på små ubemandede besøgscenter med mulighed for at se forskellige udstillinger, hente foldere og kort over området, låne et toilet og spise sin madpakke hvis vejret driller. Dette kombineres ofte med Økobaser, hvor man efter aftale kan låne udstyr, som kikkerter, net, akvarier, bestemmelsesduge, insektsugere, lupper mv. I Norge og Sverige satses mere på store bemande besøgscentre (SV. naturum), med flotte udstillinger og informative plancher mv Der er således en stor spredning i området, meget viden om hvordan de forskellige tilbud virker, og hvilke målgrupper de hver især tiltrækker. Fase 1: ERFARINGSUTVEKSLING Refleksjon over resultat fra utredning og kartlegging. Videre arbeid rundt strategier, konsepter og metoder for natursentere. Nasjonale og nordiske møter. Mål: Etablere felles forståelse, visjon og strategi. Fase 2: UTVIKLING Basert på konsept, strategier og løsninger i B1, videreutvikle konsepter og eventuelt praktiske prosjekter i partnerskapets områder. Nasjonale og nordiske møter. Videre arbeid i nettforum. Mål: Utvikle konkrete og implementerbare prosjekt. Fase 3: ERFARINGSUTVEKSLING Evaluering og erfaringsudveksling mot slutten av prosjektperioden. Nasjonalt og nordisk møte. Mål: Erfaringer i partnerskapet deles. Fase 4: NETTVERKSETABLERING Etablere nordisk nettverk mellom natursentere Fase 1: ERFARINGSUTVEKSLING Fase 2: UTVIKLING Demonstrasjonsprosjekter: Fase 3: ERFARINGSUTVEKSLING Fase 4: NETTVERKSETABLERING 9

B4. Ny formidlingsteknologi Natur og kulturdatabasen. Den øgede tilstrømning af gæster fra mange forskellige brugersegmenter, skaber et øget behov for alternative formidlingsstrategier, og nye formidlingsmetoder. Her kommer den moderne teknologi naturligt ind i billedet. Projektet Natur og kulturdatabasen tager udgangspunkt i at koble eksisterende og ny viden fra lokalområdet med nyeste digitale formidlingsteknologi Det ferdige produkt vil fremstå som et hurtig digitalt kort koblet til en database med artikler om natur- og kulturhistorie, faciliteter, oplevelser og en kalender med aktiviteter. Projektet kan generere merværdi i oplevelsesøkonomien. De dele af det lokale erhversliv, der har en omsærtning rettet mod friluftslivets brugere, vil kunne øke indtjeningen og beskæftigelsen bl.a. på grundlag af faciliteterne i Natur og kulturdatabasen. Her kan det være mulighet for samarbeid i forhold til teknologiløsninger mellom landene. Danmark orienterer nærmere. Fase 1: KARTLEGGING OG PLANLEGGING Identificering af mulige aktører og finansiering. Avklaring av: - Kartlegge eksisterende teknologi - Et landsdækkende kortgrundlag og køb af rettigheter - Teknologi for etablering af et nationalt friluftskort kobling af kortgrundlag og database - Driftsmodeller af et nationalt friluftskort Nasjonale og nordiske møter. Felles erfaringer og eventuelt felles utvikling av elementer. - udvikle et formidlingslag i friluftkortet - lægge innhold i friluftskortet - etablere oplevelser til integration i friluftskortet - finde en evt. Lokal driftsmodel - teknologiutvikling - engagera ungdomar att ta foton av tre byar i området för att sätta samman detta i programmet photosynth Nasjonale og nordiske møter. Felles erfaringer og eventuelt felles utvikling av elementer. Fase 5: IMPLEMENTERING OG MARKEDSFØRING Implementering af databasen. Herunder markedsføring av nordiske kart Fase 1: KARTLEGGING OG PLANLEGGING Fase 5: IMPLEMENTERING OG MARKEDSFØRING 10

B5. Naturveileder kurs og kompetanseutvikling Formidling af natur og kulturhistorie i nationalparkerne bliver en mere og mere central opgave. Både turister og lokalbefolkningen vil gerne have deres turoplevelse kvalificeret gennem information om hvad man ser og hvorfor det ser ud som det gør. Formidlingsindsatsen er meget forskelligt udviklet i de deltagende lande. Danmark har satset meget på formidling initieret af naturvejeledere, I Norge og Sverige har der været mindre fokus på den etablerede naturvejledning, men til gengæld mere fokus på tilsyn og opsynsopgaver (Rangers). Kurs og kompetanseutvikling er aktuelt for følgende målgrupper: a) Naturveiledere og oppsynsfolk med arbeid i verneområder videreutdanning. b) Elever ved folkehøgskoler og gymnas og frivillige kortkurs c) Landbrukere og naturbasert private næringsaktører kortkurs i naturveiledning d) Pedagoger og landbrukere Naturvernområdet som pedagogisk ressurs. Norge Universitetet for miljø- og biovitenskap, seksjon for læring og lærerutdanning Telemarksforskning/Aurland Naturverkstad. Idrettsskolen, Numedal Folkehøgskole Direktoratet for Naturforvaltning/Forum for Norsk Naturoppsyn: Skov og Landskap (KU), Centret Natur og Menneske. Naturvejlederforeningen i Danmark. SLU, Centrum for naturvägledning. Høgskolen i Halmstad Internasjonalt: EUROPARC International Ranger Federation Nordic-Baltic Forum for Nature Interpretation I forhold til næringsutvikling er guidevirksomhet blandt landbrukere og andre private aktører en sentral aktivitet. 11

Utredning av nordisk kunnskap om interpretasjon og naturformidlingskompetanse inkl.utdanningsforløp. (samkjøres med A1/B1) Resultat fra utredning. Tverrnasjonal erfaringsutveksling og samordning i forhold til konsept og kursutvikling nasjonalt og nordisk. Fase 3: KONSEPT OG KURSUTVIKLING Utvikling av kompetanseløsninger og enkelte realiserbare kurskonsepter/moduler. a) Naturveiledere og oppsynsfolk med arbeid i verneområder videreutdanning b) Elever ved folkehøgskoler og gymnas og frivillige kortkurs c) Landbrukere og naturbaserte private næringsaktører kortkurs i naturveiledning d) Pedagoger og landbrukere Naturvernområdet som pedagogisk ressurs. Tverrnasjonal erfaringsutveksling og samordning i forhold til videre kursutvikling. Et nordisk kurssystem? Videre utvikling i andre prosjekt. Fase 3: KONSEPT OG KURSUTVIKLING Demonstrasjonsprosjekter: Målgruppe a, b, c eller d? Fase 5: Implementering av utdanning og kursvirksomhet. Demonstrasjonsprosjekt. 12