OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: 27.01.2016 Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 1/16 MOT-arbeid 2015 PS 2/16 Videre utredning av kulturarenaer PS 3/16 Utbygging av Ytterøy Skole PS 4/16 Leira Asylmottak - utvidelse av kapasitet PS 5/16 Disposisjonsplan for Torsbustaden PS 6/16 Revidering av tilskuddsordninger PS 7/16 Revisjon av selskapsavtale Krisesenteret i Nord-Trøndelag PS 8/16 Andregangs behandling: Detaljregulering for Kvilstad PS 9/16 Eldres råd - endring av navn til Levanger seniorråd FO 1/16 Spørsmål fra Kai Lennert Johansen ( AP ) - Kvalitet i Levangerskolen Kulturelt innslag: Fra kl. 16.50 vil det bli fremført kulturelt innslag i glassgården utenfor kommunestyresalen. Orienteringer: MOT v/kommunekoordinator Tone Volden Rostad Marsimartnan 2016 v/kulturkonsulent Solbjørg Eggen Levanger, den 21. januar 2016 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

Levanger kommune Sakspapir MOT-arbeid 2015 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone Volden Rostad tnrs@levanger.kommune.no 2 av 47 Arkivref: 2015/7209 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre 27.01.2016 1/16 Rådmannens forslag til vedtak: Status for arbeidet med Lokalsamfunn Med MOT (LMM) i Levanger kommune tas til etterretning. Hjemmel/bakgrunn for saken: Lokalsamfunn med MOT- avtale mellom Levanger kommune og MOT inngått 14.10.10. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Årsmøte og evalueringsrapport Saksopplysninger: Levanger ble MOT-kommune 1.7.2002 og avtale om Lokalsamfunn med MOT (LMM) ble godkjent av K-styret med virkning fra 1.1.2008. LMM skal i tillegg til at MOT er et skoleprogram, sees i en helhet som involverer lokale lag og organisasjoner. I dag er det 155 lokalsamfunn med MOT, 268 skoler og totalt 67.335 elever. SENTRALE INFORMASJONER OM MOT MOT er en ideell stiftelse som eies av igangsetterne Rune Bratseth, Johan Olav Koss, Atle Vårvik og Dag Otto Lauritzen. Ideen ble formet under OL i 1994. Stiftelsen drives av et styre der blant andre Marit Breivik fra Levanger er styremedlem. Stortingets støtte og anerkjennelse Det ble ved vedtagelsen av statsbudsjettet for 2016 klart at MOT får bevilget to millioner kroner over statsbudsjettet. Dette er ikke bare et utrolig viktig bidrag økonomisk for MOT, det er også en stor anerkjennelse til MOTs ildsjeler og det arbeid som legges ned over hele landet Norsk hverdagshelt Ungdommelig nylig pensjonert politimann i Trondheim, Stein Bratseth, ble nylig kåret til norsk hverdagshelt i NRK sitt lørdagsprogram på TV for sin gratisinnsats for ungdom gjennom mange år. Han er 58 år og arbeider daglig uten lønn i MOT på administrasjons- og opplæringssenteret på Gråkallen i Trondheim.

MOT arbeider med å: Bevisstgjøre ungdom til å velge slik at de mestrer livet sitt. Styrke ungdomsmot til å ta vare på seg selv og hverandre. Jobbe holdningsskapende med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter. MOT I SKOLENE Informatører Kommunen har 8 sertifiserte informatører fordelt på ungdomskolene. De er ansvarlig for å gjennomføre MOTs program. 2 nye informatører ved Levanger Ungdomsskole ble sertifisert i desember 2015. Ungdom Med MOT (UMM) Det gjennomføres et opplegg hvor informatørene i ungdomsskolen har opplæring av utvalgte elever på 9. trinn fra hver skole som ønsker å stå fram som aktive MOT- informatører på 7. trinn. UMM- sin oppgave er å fortelle om hva MOT er, samtale med syvendeklassingene om hva som venter på u-skolen slik at overgangen fra b-skole til u-skole blir mykere. Det ble gjennomført 2-dagers opplæringssamling på Solhaug i november 2015. Frosta kommune deltar årlig sammen med Levanger. MOT i videregående skole Levanger videregående er også MOT skole. Koordinator ved skolen inviteres på møter og samarbeider når det er naturlig. MOT til å glede dagen, 23. november 2015 Her sprer ungdommene glede på ulikt vis rundt om i skolene og i lokalsamfunnet. MOT-aktivitetsdag i 2015 Etter flere års erfaringer, ble det arrangert en mange-aktivitetsdag for 8. trinn på Røstad-området og i Judohallen. Et aktivt samarbeid med NORD universitet samt mange lag og foreninger i Levanger kommune gjør det mulig. Aktivitetsdagen er svært positivt mottatt og flere elever fikk prøve ut ulike interesser og ble kjent med andre jevnaldrende i kommunen. Møter/samarbeid MOT var tema på rektormøte i juni. Vi hadde da en gjennomgang/evaluering av hvordan MOT programmene har fungert i skolene. Samtlige enhetsledere for ungdomskolene gav uttrykk for at MOT-arbeidet var godt implementert og mottatt. Alle understreket betydningen av å videreføre programmet og konkluderte med at en ønsker å prioritere dette også i 2015/16. Det er avviklet flere samarbeidsmøter med informatørene for felles planlegging, utveksling av erfaringer og samkjøring. Sparebank 1 har et eget MOT-møterom som vi kan disponere ved behov. Landslagssamling MOT avviklet 10.-11.09.15 landslagssamling på Stjørdal for ledere, koordinatorer og informatører fra hele landet. Levanger deltok med kommunalsjef oppvekst, lokallagsleder, rektor ved Åsen og Ytterøy, MOT-koordinator og 6 informatører. Det var omtrent 500 deltakere fra hele landet. MOT-camp Gråkallen Årlig inviteres noen utvalgte elever til å delta på utviklingsdager på senteret i Gråkallen. Tidligere år har Levanger sendt elever dit, men det skjedde ikke i 2015 på grunn av andre 3 av 47

aktiviteter. Gjennom veiledede praktiske og teoretiske øvelser er hensikten å bidra til å bevisstgjøre og styrke ungdoms innsikt i seg selv. Levanger ønsker å fortsette sin deltakelse videre. Samarbeid med næringsliv Vi har et samarbeid med Sparebank1 som blant annet kan gi bistand til økonomisk rådgivning for ungdom i ungdomsskole og videregående skole. I tillegg håper vi å få til et tilbud med banken hvor noen av våre MOT-ungdommer kan få realisert en drøm. Ambassadører Eldar Rønning er fortsatt en sentral MOT-ambassadør, og Julie Vikestad Olsen er lokal MOTambassadør. Økonomi Total årlig kostnad er fortsatt ca. kr. 500.000,-. Midlene disponeres ved frikjøp av lærere/informatører i skolene, årlig avgift til MOT, midler til skolering av ungdommene, kompensasjon til skyss, materiell og kompetanseutvikling. Evaluering av programmet: Aktiv bruk av MOT som et systematisk holdningsprogram virker. Siden 2008 er det foretatt omfattende evalueringer av resultatene av MOT-programmene. Ungdommenes selvtillit, optimisme, mot, opplæringskvalitet og læringsorientering styrkes ved bruk av MOT. Siste evaluering ble foretatt i desember 2015. Resultatene fremlegges så snart de er klare. Med MOT blir ungdom bedre til å bry seg, si nei og stå imot gruppepress. MOT virker forebyggende når det gjelder mobbing, mistrivsel, ensomhet, narkotikamisbruk og alkoholbruk i ung alder. Utdanningsdirektoratets elevundersøkelser over tid, viser blant annet at det registreres mindre mobbing i MOT-skoler enn i de øvrige skolene på landsbasis. Vurdering: MOT- programmene fungerer bra, noe som også tydelig har fremkommet i evalueringsdelen av rektormøtet i juni 2015 samt gjennom samtaler med informatørene i skolene. Levanger kommune har dyktige informatører med god relasjonskompetanse. Det er kanskje den viktigste forutsetningen for å lykkes med det holdningsskapende arbeidet og tydelig formidling av positive verdier. Det er fortsatt mye fokus på mobbeproblematikk både nasjonalt og lokalt. I Levanger kommune arbeides det aktivt for å redusere krenkende atferd i skolene. Rådmannen mener at ved å satse på MOT-programmet, vil en bidra sterkt til å forebygge mobbing. Samlet satsning skjer gjennom arbeid med MOT, Olweus - programmet, De utrolige årene (DUÅ) og satsing gjennom Midt Norsk Kompetansesenter for Atferd. Kommunen har 0-toleranse når det gjelder mobbing. Rådmannen mener at det på bakgrunn av gode tilbakemeldinger fra informatører i skolene og enhetslederne er viktig å satse på MOT som aktivt forebyggende verktøy i ungdomsskolene. 4 av 47

Levanger kommune Sakspapir Videre utredning av kulturarenaer Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Marjane Sivertsen guri.marjane.sivertsen@levanger.kommune.no 74052901 Arkivref: 2015/7687 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger 09.12.2015 38/15 Levanger formannskap 13.01.2016 4/16 Levanger kommunestyre 27.01.2016 2/16 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 13.01.2016 Forslag i møte: Ina Helen Kollerud Pedersen (AP) fremmet følgende forslag til innstilling: 1. Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes. 2. Det gjøres en mulighetsstudie for Festiviteten og for Jernbanegata 16/18 (biblioteket). 3. Kinodrift legges ut på anbud, og det gjøres en vurdering av fortsatt kommunal drift. 4. Rådmannen legger fram ny sak om framtidig kulturell infrastruktur når punktene over er gjennomført. 5. I framtidig prosjektgruppe skal det være med tillitsvalgte samt en representant fra driftskomiteen. Avstemning: Pedersens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes. 2. Det gjøres en mulighetsstudie for Festiviteten og for Jernbanegata 16/18 (biblioteket). 3. Kinodrift legges ut på anbud, og det gjøres en vurdering av fortsatt kommunal drift. 4. Rådmannen legger fram ny sak om framtidig kulturell infrastruktur når punktene over er gjennomført. 5. I framtidig prosjektgruppe skal det være med tillitsvalgte samt en representant fra driftskomiteen. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger - 09.12.2015 Forslag i møte: Kristin Aas (AP) fremmet følgende alternative forslag nytt punkt 1: Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes. Med 5 av 47

utgangspunkt i scenario 6, kostnadsberegnes et alternativ der også to mindre, eller en stor kinosal er med i kulturhuset. Atle Busch (V) fremmet følgende tilleggsforslag pkt 1: Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes.. «også med bibliotek» Kari Kjerkol (AP) fremmet følgende tilleggsforslag nytt pkt. 5: I framtidig prosjektgruppe skal det være med tillitsvalgte samt en representant fra driftskomiteen. Avstemning: Aas s alternative forslag, nytt pkt. 1, enstemmig tiltrådt. Busch s tilleggsforslag enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag, pkt. 2, enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag, pkt. 3, enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag, pkt. 4, enstemmig tiltrådt. Kjerkol s forslag, pkt. 5, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes, også med bibliotek. Med utgangspunkt i scenario 6, kostnadsberegnes et alternativ der også to mindre, eller en stor kinosal er med i kulturhuset. 2. Det gjøres en mulighetsstudie for Festiviteten og for Jernbanegata 16/18 (biblioteket). 3. Kinodrift legges ut på anbud, og det gjøres en vurdering av fortsatt kommunal drift. 4. Rådmannen legger fram ny sak om framtidig kulturell infrastruktur når punktene over er gjennomført. 5. I framtidig prosjektgruppe skal det være med tillitsvalgte samt en representant fra driftskomiteen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Alternativene 1, 3 og 6 i mulighetsstudien for vaskeriet kostnadsberegnes. 2. Det gjøres en mulighetsstudie for Festiviteten og for Jernbanegata 16/18 (biblioteket). 3. Kinodrift legges ut på anbud, og det gjøres en vurdering av fortsatt kommunal drift. 4. Rådmannen legger fram ny sak om framtidig kulturell infrastruktur når punktene over er gjennomført. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Rapport fra spørreundersøkelse mai 2015 2 Mulighetsstudie vaskeriet - rapport oktober 2015 3 Rapport om kulturell infrastruktur. Oktober 2015 4 Oppsummering id~edugnad, november 2015 6 av 47

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 Kommunedelplan kultur 2015-2022 Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) Lov om folkebibliotek Retningslinjer for tilskudd til lokale og regionale kulturbygg i Nord-Trøndelag Saksopplysninger: Formålet med saken Med bakgrunn i en spørreundersøkelse og andre innspill som viser mangler når det gjelder innendørs kulturarenaer, og i mulighetsstudien for vaskeriet som framtidig kulturarena, er det viktig å utrede et godt grunnlag for de prioriteringer som må tas i det videre arbeidet med en framtidig kulturell infrastruktur. Det vil være nødvendig å bruke eksterne konsulenter i deler av utredningsarbeidet, og det er avsatt midler til prosjektkostnader i investeringsbudsjettet for 2016. Føringer i det kommunale planverket Tilrettelegging for god folkehelse går som en rød tråd gjennom hele det kommunale planverket, der livskvalitet, helse og mestring er sentrale begrep. Kommunen har som mål at alle innbyggerne skal oppleve trygghet, mestre hverdagen, og ha flere aktive leveår med god helse og trivsel. Det er også et mål at alle skal føle seg som en verdsatt del av fellesskapet. Strategier for å nå disse målene er blant annet å legge til rette for deltakelse i sosiale fellesskap og gi alle innbyggere mulighet for kulturopplevelser. Kommunen skal også stimulere til vakre og levende sentra med trygge møteplasser og tilrettelagt infrastruktur sier kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan kultur har som mål at kultur skal ha en viktig rolle i samfunnet, og at alle innbyggere skal ha mulighet til å skape, utøve og oppleve kultur. Kultur skal brukes som innsatsfaktor for mestring, inkludering og helse, og som innsatsfaktor i by-, tettsteds- og arealutvikling. Kommunen skal videre legge til rette for en aktiv og inkluderende frivillighet. Kommunens ansvar Kulturloven ble vedtatt av Stortinget i 2007. Det er en generell lov som ikke legger detaljerte kulturpolitiske føringer, men som gir uttrykk for og synliggjør det ansvaret offentlige myndigheter har på kulturfeltet. Loven slår fast at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle får en reell mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Dette forutsetter at staten, fylkeskommunene og kommunene anerkjenner sitt ansvar på feltet og sørger for å gi kulturell virksomhet gode og forutsigbare rammevilkår. Lov om folkebibliotek fastslår i tillegg at alle kommuner skal ha et folkebibliotek. Loven er sist endret i 2014. Kommunens ansvar er firedelt: drift av egne virksomheter og tiltak samarbeidspartner og samordner for frivillig kulturliv bidra til utvikling og fornying på kunst- og kulturområdet kontakt med regionale og statlige kulturmyndigheter Kulturplanlegging Bruk av kulturelle ressurser som del av samfunnsplanlegging er forankret i flere 7 av 47

Stortingsmeldinger og regionale meldinger: (St. meld nr 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St. meld. nr. 22 (2004 2005) Kultur og næring. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (2009-2016) gir tydelige retninger for en utvikling av kultur og opplevelsesnæringer. Omfattende bruk av kulturelle ressurser blir betegnet som kulturplanlegging, og er blitt et vanlig virkemiddel i by- og stedsutvikling. Med kulturelle ressurser forstås kulturminner, lokale tradisjoner, sang, musikk, teater, litteratur, arkitektur og byforming, kulturarenaer/kulturbygg, kunst/utsmykking og kulturarrangement. Spørreundersøkelse om innendørs kulturarenaer I mai 2015 ble det foretatt en spørreundersøkelse om innendørs kulturarenaer i Levanger. Hovedfunn fra undersøkelsen er: Det frivillige kulturlivet ønsker seg bedre rammevilkår. Innendørs kulturarenaer er en mangelvare eller har store utfordringer for publikum, aktører, lag/ foreninger og eiere/ drivere. Det finnes et bredt spekter av kulturtilbud, men det mangler tilfredsstillende øvingslokaler til de ulike aktivitetene, noe som videre truer opprettholdelsen og nyetablering av kulturelle aktiviteter. Pr. i dag er det ingen scenefasiliteter som kan ta imot profesjonelle forestillinger som f.eks. større forestillinger fra Riksteateret. Det frivillige kulturlivet melder også om utfordringer når det gjelder amatøroppsetninger. Verken grendehusene i kretsene eller kulturhuset Festiviteten i sentrum har gode nok, lys- og lydanlegg. Mulighetsstudie for vaskeriet som kulturarena Våren 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk som oppgave å gjøre en mulighetsstudie av vaskeriet på havna til kulturformål. Arbeidsgruppen var bredt sammensatt av personer fra kulturnæringer, arkitekter og ansatte fra ulike enheter i kommunen. Rapporten fra denne mulighetsstudien ble lagt fram i oktober 2015. Konklusjonen er at arbeidsgruppen mener vaskeribygningen er meget godt egnet til å transformeres fra industrivirksomhet til kulturaktiviteter. Bygget kan huse mange ulike aktiviteter, og arbeidsgruppen la fram ulike scenarier for å ta i bruk bygget som kulturarena. Kostnadene ved ombygging avhenger av hva man velger å legge dit. Mulighetsstudien har ikke gjort beregninger for kostnadene ved de ulike alternativene. Kulturell infrastruktur i Levanger Parallelt med arbeidet med mulighetsstudien av vaskeriet som kulturarena ble det også utarbeidet en rapport om kulturell infrastruktur i Levanger sentrum. Formålet med denne rapporten «Den kulturelle tråd» er å belyse begrepet kulturell infrastruktur og forsøke å gi et noenlunde helhetlig bilde av situasjonen i Levanger sentrum. Rapporten tar for seg kommunale kulturinstitusjoner og tjenester, samt de kommunale byggene som i dag brukes til kulturformål, og peker på muligheter og utfordringer. Rapporten er avgrenset til å gjelde sentrumsområdet. Idédugnad om kulturarenaer Torsdag 12. november 2015 inviterte Levanger kommune til idédugnad angående kulturarenaer. Hensikten med idédugnaden var å inkludere innbyggerne i den pågående prosessen rundt utvikling av Levanger kommunes kulturelle infrastruktur. Fire spørsmål var utarbeidet på forhånd, og innbyggere sto fritt til å komme med innspill rundt disse spørsmålene. Etter idédugnaden ble det også muligheter for å gi tilbakemelding på de 8 av 47

ulike spørsmål via en questback på Levanger kommune sin hjemmeside. En oppsummering av disse innspillene finnes i et vedlagt dokument. Kino-saken Kommunestyret vedtok i mars 2011 i PS 9/11 at Levanger i framtida skal ha et konkurransedyktig kinotilbud som del av en samlet kulturell infrastruktur, og at et framtidig kinotilbud skal ha minimum 2 kinosaler. Rådmannen ble gitt fullmakt til å gå videre med skisseprosjektet for Festiviteten med kinosal 2 parallelt med videreutviklingen av Berg Eiendoms mulighetsstudie med kinotilbud på Moan og eventuelt andre aktuelle prosjekt. I mars 2012 i PS 6/12 vedtok kommunestyret at behandling av intensjonsavtale med Berg Eiendom skulle utsettes til reguleringsplan for Levanger Sør (Moan) var behandlet. I september 2013 i PS 32/13 ga kommunestyret ordføreren fullmakt til å fremforhandle avtale med Berg eiendom og legge en eventuell avtale fram for kommunestyret til godkjenning. I april 2015 orienterte rådmannen kommunestyret om at kommuneadvokatene hadde vurdert lovligheten av å inngå en slik avtale. På forespørsel hadde næringsdepartementet konkludert med at en avtale som innebærer kommunalt driftstilskudd til kommersiell aktør vil være i strid med EØS-avtalen og også være ulovlig offentlig anskaffelse. Rådmannen informerte derfor om at kinodriften vil bli lagt ut på anbud der flere mulige tilbydere har anledning til å delta. Arbeidet med kravspesifikasjon er i gang. Spillemidler til lokale kulturbygg Det er muligheter for å søke spillemidler til lokale kulturbygg. Tilskuddene skal bidra til bygging av egnede lokaler, bygninger og anlegg som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering. Vurdering: Hva mangler i Levanger av innendørs kulturarenaer? Spørreundersøkelsen fra mai 2015 viser at innendørs kulturarenaer er en mangelvare eller har store utfordringer for publikum, aktører, lag/foreninger og eiere/drivere. Det er spesielt scenefasiliteter som ikke er tilfredsstillende. Det ingen scenefasiliteter som kan ta imot profesjonelle forestillinger som f.eks. større forestillinger fra Riksteateret, og det frivillige kulturlivet melder også om utfordringer når det gjelder amatøroppsetninger. De lokalene som i dag brukes er ikke optimale. Ved oppsetting på skoler kommer forestillingene i konflikt med skolens aktiviteter, samt at forestillinger som settes opp i skoler og andre lokaler uten fast scene ofte krever mye rigging. Undersøkelsen viser også at verken grendehusene i kretsene eller kulturhuset Festiviteten i sentrum har gode nok, lys- og lydanlegg. Videre viser undersøkelsen at det mangler tilfredsstillende øvingslokaler til flere aktivitetene, noe som videre truer opprettholdelse og nyetableringer innen disse kulturaktivitetene. Det frivillige amatørteatermiljøet melder at de mangler både øvingslokaler, scenefasiliteter og lagerlokaler. Aktører innen det frivillige musikkmiljøet melder om øvingslokaler hvor akustikkforholdene ikke er tilfredsstillende. Tilrettelagte øvingslokaler for band er også manglende pr. dato. I løpet av 2016 håper rådmannen at dette delvis kan avhjelpes ved at det nye ungdomshuset som skal åpne i Kirkegata 11 planlegger slike fasiliteter. Under idédugnaden i november 2015 var et av spørsmålene: Hva mener du mangler av 9 av 47

kulturarener i Levanger kommune i dag? Hvorfor? Det kom mange innspill som er oppsummert i et dokument som ligger ved saken. Hovedessensen i innspillene er at det savnes en sosial møteplass med en tilfredsstillende konsert/teaterscene. Med sosial møteplass menes bl.a. kulturarenaer hvor barn, ungdom, voksne og eldre kan delta med og oppleve kultur, hvor frivilligheten kan bidra med sitt, leieprisene er overkommelige og det skapes synergieffekter. Kulturarenaen bør fremstå som et lavterskel tilbud, men med de kvaliteter som trengs for at Riksteateret og andre profesjonelle aktører vil komme å opptre. At det mangler et kinotilbud med flere saler er også noe som mange trakk fram. Et hovedmål for kulturpolitikken er å legge til rette for at alle kan delta i kulturlivet. Dette gjøres på ulike måter gjennom å ivareta et mangfold av kulturtilbud, gjennom ulike type tilrettelegging, samt anleggsbygging. Levanger har rimelig god dekning innenfor anlegg for idrett- fysisk aktivitet og friluftsliv. Vi har mindre god dekning innenfor kino, teater og annen scenekunst, samt tilfredsstillende øvingslokaler for ulike aktører i det frivillige kulturlivet. Kinodrift Om Levanger fortsatt skal ha et kinotilbud er det helt nødvendig å kunne tilby større bredde i tilbudet. Flere mindre saler og spesialsaler er påkrevd. Som beskrevet i saksopplysningene vil kinodriften legges ut på anbud så snart kravspesifikasjonene er klare. Videre utredninger av kulturarenaer vil kunne si noe om mulighetene til kinodrift i kommunale bygg. Anbudsinvitasjonen kan også åpne for anbud på kinodrift i nye kommunale kinoanlegg i tillegg til private anlegg. Kinodrift kan settes bort til privat aktør i kommunalt bygg, og fortsatt kommunal drift er selvfølgelig også en mulighet. Det er en stor fordel at anbudsperioden går parallelt med videre utredninger for å kostnadsberegne vaskeriet og mulighetsstudier av øvrige bygg. Det vil da bli lettere å se dette i sammenheng og velge gode framtidige løsninger. Andre utfordringer som er påvist Rapporten «Den kulturelle tråd» viser til flere utfordringer når det gjelder drift av kommunens egne kulturtjenester og de kommunale byggene som i dag brukes til kulturaktiviteter. Festiviteten er et nøkkelbygg i denne sammenhengen. I dag er Festiviteten både kino og kulturhus for scenearrangement. Med bare en sal, er dette en umulig kombinasjon i framtida. Kinotilbudet trenger flere mindre saler og scenefasilitetene ved Festiviteten er heller ikke tilfredsstillende. Lyd- og lysutstyr, samt øvrig teknisk utstyr er ikke godt nok og garderobefasiliteter er mangelfulle. Scenerom er ikke tilfredsstillende og det er store utfordringer knyttet til inn- og utlossing av utstyr. Festiviteten er et viktig bygg i Trehusbyen Levanger og har vært byens kulturarena siden den stod ferdig i 1898. Det er et hus som fortsatt bør huse kulturaktiviteter i framtida, og det må derfor gjøres en mulighetsstudie også for dette bygget. En slik mulighetsstudie er nødvendig for å vurdere plassering av de ulike kulturfasilitetene og vurdere driftsmodeller for en framtidig kulturell infrastruktur. Bibliotekets plassering i framtidig kulturell infrastruktur må også vurderes. Det igangsettes arbeid med Temaplan bibliotek i 2016. Biblioteket er under utvikling som møteplass og debattarena i henhold til samfunnsoppdrag lovfestet ved revidering av bibliotekloven i 2014. Bibliotekets framtidige behov vil bli belyst i denne temaplanen. I tillegg bør det også gjøres en mulighetsstudie av bygget i Jernbanegata 16/18 hvor biblioteket ligger i dag. Enten biblioteket fortsatt skal ligge her eller lokaliseres et annet sted er det nødvendig å få et bilde av mulighetene også med dette bygget. 10 av 47

Kulturskolen har også behov som ikke dekkes av de lokalene de har tilgang til i dag. Dette gjelder både tilrettelegging for bedre akustiske forhold i eksisterende lokaler, men også lettere tilgang til tilfredsstillende scenefasiliteter. Dette er utfordringer som bør være med i den videre utredningen av framtidig kulturell infrastruktur. Bygningene i Kirkegata 11 (Murbygget og Middelskolebygget) har i dag svært mange ulike aktører, og har utfordringer når det gjelder garderobe og toalettfasiliteter. Samtidig har byggene store muligheter for å utvikle synergieffekter, særlig om flere aktører som jobber med barn og ungdom lokaliseres her. Nærheten til Stadionparken, Festiviteten og Musikkens Hus gjør dette området til et kulturelt tyngdepunkt i Trehusbyen. Det er planer om å utbedre uteområdet i løpet av 2016, og det vil være med på å forsterke dette tyngdepunktet, og sørge for at det henger mer sammen med de øvrige anleggene/byggene i området. Kulturnæringene i Levanger har også meldt at det er behov for å utvikle flere klyngemiljø. Levanger kommune har i dag et aktivt og godt klyngemiljø på Filmfabrikken som skal ivareta TV produksjon, film og foto. I forbindelse med arbeidet knyttet til vaskeribygningen, så er det også sett på muligheten for å opprette et klyngemiljø innenfor kulturnæring og kulturbaserte næringer her. Dette vil da være en egen node som kommer i tillegg til Filmfabrikken på Røstad. Tanken med en ny næringshagenode vil da være å satse på virksomheter som ønsker å utvikle sin bedrift videre innenfor kreative næringer. Målsettingen er økt omsetning, samt flere arbeidsplasser innenfor kulturnæring. Levanger kommune har en unik trehusby som er under fredning. Trehusbyen er av nasjonal interesse og har et potensiale som kan sammenlignes med Røros i følge Riksantikvar Jørn Holme. Det er et stort ansvar for å forvalte disse verdiene på beste måte. Det ligger store muligheter i dette for å utvikle byen, hele kommunen og regionen med tanke på kulturaktiviteter, handel, næring og turisme. Levangers modell for kulturell infrastruktur Den framtidige kulturelle infrastrukturen skal sikre både dagens og fremtidige behov innen kulturell aktivitet med rammebetingelser og forutsigbarhet. Kulturell infrastruktur handler både om anlegg og aktiviteter, og omfatter også informasjon om kulturtilbud og aktiviteter for innbyggerne. En god kulturell infrastruktur skapes ut i fra integrerte og bærekraftige løsninger knyttet til by- og stedsutvikling, arkitektur, kultur, miljø, helse, stedsidentitet og det sosiale. Det må bygges videre på eksisterende ressurser og aktiviteter, for å bevare det historiske særpreget Levanger kjennetegnes ved. Løsningene må ha et tverrsektorielt perspektiv for å legge til rette for best mulig kulturell infrastruktur. De løsninger som fremlegges må tenke helhetlig og implementere også kulturarenaer utenfor bykjernen. For områdene utenfor sentrum er det viktig at lokaler for kulturaktiviteter blir tatt med i betraktning når det skal bygges nye kommunale bygg eller bygges om, for å ivareta og møte behovet for innbyggerne og det frivillige kulturlivet. Det kan legges til rette for kulturaktiviteter også i kommunale helsebygg, skoler, idrettshaller m.m. i de ulike lokalsamfunnene i kommunen. I tillegg er det nødvendig å lande en langsiktig plan for den kulturelle infrastrukturen i Levanger sentrum som kan tilfredsstille behovet for kommunens innbyggere, samtidig som det er med på å utvikle hele kommunen, ved å styrke identitet og attraksjonsverdi. 11 av 47

Man må også vurdere plasseringa av andre beslektede kommunale tjenester og andre enn kommunens kulturinstitusjoner i dette arbeidet. Det kan være Levanger fotomuseum, lokaler for samlinger/aktiviteter knyttet til Bymuseet i Levanger, UtstyrsBUA, turistinformasjon og et framtidig bygningsvernsenter i Trehusbyen. De senere årene har det i svært mange byer og tettsteder vært en trend å utvikle en sentralisert kulturell infrastruktur, gjerne i form av store kulturhus som rommer det meste av kulturaktiviteter. Det er både fordeler og ulemper med en slik struktur. En av fordelene er at det er enklere å lage ressursbesparende driftsmodeller. En ulempe er at man mister muligheten til å bruke kulturaktiviteter til å utvikle flere områder i byen. I tillegg kan investeringskostnadene ved et slikt bygg bli svært høye. Levanger må finne sin egen modell for å utvikle den kulturelle infrastrukturen i sentrum. Flere kulturelle tyngdepunkt vil kunne bidra til å skape aktivitet og vekst over hele sentrumsområdet. I dag har Levanger en desentralisert kulturell infrastruktur med offentlige og private kulturarenaer spredt i hele byen. I et byutviklingsperspektiv er det viktig å tilføre byen kvaliteter som tar vare på byens særpreg, og som gir grobunn for mangfoldig aktivitet. Å spre den kulturelle aktiviteten og skape flere tyngdepunkt er positivt for god byutvikling og bolyst i hele Trehusbyen Levanger. Å spille på byens unike arkitektur, historie og identitet bidrar til å bevare byens kulturelle sjel. For Trehusbyen Levanger er det den totale byopplevelsen som bidrar til å styrke attraksjonsverdien. I det videre arbeidet bør man se på ulike mulige driftsmodeller, betydningen for byutvikling og bolyst, framtidig behov og fleksibilitet. Samhandling med frivilligheten og kulturnæringen må også vurderes. Utvikling av vaskeriet som kulturarena Vaskeribygningen på havna en gylden mulighet til å skape et bredt aktivitetshus innenfor kulturfeltet i Levanger. Arbeidsgruppa som har laget mulighetsstudien har beskrevet seks ulike alternativ, men det finnes selvfølgelig mange flere muligheter. Alternativ 6 svarer best på kommunens behov for kulturarenaer, hvor både lokaler til kulturnæringer og frivillighetens behov blir ivaretatt. Dette alternativet inneholder arealer for kulturnæring, en kulturscene med skyvbart amfi, blackbox, studioscene, øvingslokaler og lagerrom for det frivillige kulturlivet. Dette vil kunne gi en positiv synergieffekt mellom det offentlige, frivilligheten og kulturnæringene ved at man har en felles arena og møteplass for gjensidig inspirasjon. Alternativ 1 er det alternativet som fører til minst endringer på dagens bygning, og inneholder lokaler for kulturnæring og en blackbox, mens det store rommet beholdes og gir mange muligheter for ny bruk. Alternativet viser muligheten for å ta i bruk bygget som det er med minimale inngrep og minst mulig investeringskostnader. Ingen av disse alternativene inneholder kino, så derfor bør også alternativ 3, 4 eller 5 kostnadsberegnes. Alle inneholder lokaler til kulturnæringer i større eller mindre grad samt tre kinosaler. Alternativ 3 inneholder i tillegg en blackbox. De to andre alternativene inneholder en kulturscene i stedet for blackbox. Ingen av disse alternativene løser utfordring med øvingslokaler for frivilligheten, men en blackbox er svært fleksibel og kan ivareta noen behovene. Derfor kan det være hensiktsmessig å utrede alternativ 3 i tillegg til alternativ 1 og 6. 12 av 47

Rådmannen foreslår at disse tre alternativene utredes nærmere i det videre arbeidet, og at det nedsettes en bredt sammensatt prosjektgruppe som tar arbeidet videre til et mer detaljert nivå. Videre framdrift for å utvikle kulturarenaer Det er en stor fordel at videre utredninger for vaskeriet, øvrige nødvendige utredninger, samt anbudsperioden for kinodrift går parallelt. Når alt dette foreligger vil det være mulig å legge en plan for den framtidige kulturelle infrastrukturen i Levanger. Mulighetene for å søke spillemidler på ombygging/renovering av de aktuelle byggene må være en del av utredningen. Når disse avklaringene er gjort kan rådmannen fremme en ny sak hvor politikerne kan ta stilling til alternativer for framtidig plasseringer og investeringsbehov. 13 av 47

Levanger kommune Sakspapir Utbygging av Ytterøy Skole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Lunnan oystein.lunnan@levanger.kommune.no 74052707 Arkivref: 2014/8038 - /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 13.01.2016 7/16 Levanger kommunestyre 27.01.2016 3/16 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 13.01.2016 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. På bakgrunn av den kunnskap en har i dag om kostnader ved å renovere/bygge ut Ytterøy skole planlegges en sanering av dagens bygg og bygges ny skole med gymsal som kan dekke samfunnshusfunksjonen. Det arbeides videre med sikte på å oppnå så stor arealeffektivitet som mulig. 2. I den videre planleggingen må det avklares om barnehagen kan drive videre der den er i dag, mot at det planlegges et byggetrinn 2 med nye lokaler for barnehage på et senere tidspunkt. 3. Svømmebassenget ved dagens skole/samfunnshus erstattes ikke. 4. Sak med endelig beslutning og finansiering legges fram til politisk behandling etter nærmere avklaring av arealbehov og anbudsrunde for nybygg er gjennomført. Rådmannens forslag til innstilling: 1. På bakgrunn av den kunnskap en har i dag om kostnader ved å renovere/bygge ut Ytterøy skole planlegges en sanering av dagens bygg og bygges ny skole med gymsal som kan dekke samfunnshusfunksjonen. Det arbeides videre med sikte på å oppnå så stor arealeffektivitet som mulig. 2. Den videre planleggingen må det avklares om barnehagen kan drive videre der den er i dag, mot at det planlegges et byggetrinn 2 med nye lokaler for barnehage på et senere tidspunkt. 3. Svømmebassenget ved dagens skole/samfunnshus erstattes ikke. 4. Sak med endelig beslutning og finansiering legges fram til politisk behandling etter nærmere avklaring av arealbehov og anbudsrunde for nybygg er gjennomført. 14 av 47

Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Rapport fra Faveo om kostnader ved ulike alternativ Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I vedtatt økonomiplan er det satt av 18 mill til ombygging/utbygging av Ytterøy skole (8 mill i 2016 og 10 mill i 2017). Dessuten var det satt av 3 mill i 2015. Til sammen 21 mill kr. Dessuten er det satt av 4,5 mill til uteområder ved skolen og barnehagen. Når det gjelder Ytterøy barnehage er det satt av 12 mill (3 mill i 2017 og 9 mill i 2018). Dessuten var det satt av 3 mill til midlertidige lokaler i 2015, slik at det til sammen var satt 15 mill til barnehage. Det er brukt 7,7 mill til midlertidige barnehagelokaler, slik at det totalt gjenstår 7,3 mill til nye barnehagelokaler på Ytterøy. Forberedende arbeider er startet opp. Prekvalifiseringen har vært lyst ut på Doffin. 6 firmagrupper er prekvalifisert, og er med og konkurrerer om oppdraget. Prosjektgruppa har utarbeidet et romprogram for skole og barnehage. Ved gjennomgang, både av romprogram og teknisk standard på eksisterende bygningsmasse, kommer det opp spørsmål som kommunestyret må ta stilling til, og derfor kommer denne saken opp nå. Anslaga som er brukt i økonomiplanen er delvis basert på en teknisk rapport fra 2011. I arbeidet som er gjort så langt, er det avdekket behov for større arbeider enn forutsatt i denne rapporten. Forutsetningene som er brukt er 4 klasserom og nødvendige spesialrom for skole og en stor to-avdelings barnehage. Det er videre forutsatt at det rombehovet Ytterøy Samfunnshus har i dag, skal videreføres. Gjeldende avtale om bruk av areal med Ytterøy Samfunnshus er fra 1986, og det er behov for å revidere denne uansett. Herredshuset skal ikke lenger benyttes som skolelokale. Restaurering av eksisterende bygning utgjør i størrelsesorden samme m 2 kostnad som for nybygg. Dette skyldes rivningskostnader og dårlige strukturer for nye tekniske anlegg i forhold til nybygg. Hovedetasjen restaureres slik at den fremstår som ny, men vil ikke tilfredsstille TEK-10 fullt ut. Det foretas en total utskifting av tekniske anlegg (El, ventilasjon og VA), det etterisoleres og skiftes vinduer og tak. Det gjøres ingen arbeider i sokkeletasjen. Det gjøres bare mindre endringer i samfunnshus/ gymsal (ventilasjon/ belysning). Det er generelt fukt fra grunnen i alle golv i eksisterende bygningsmasse. Det er ikke tatt med kostnader til oppretting (hvis det er mulig) inn i kostnader restaurering. Etter å ha vært stengt noen år, ble svømmebassenget oppusset for 3 mill kr i 2006, men fremstår i dag som slitent med frilagt rusten armering og med dårlig teknisk standard. 15 av 47

Det er dyrt og vanskelig å rette opp dette, og det er ikke tatt inn kostnader til dette i alternativ restaurering. I praksis betyr dette at bassenget har noen år igjen av levetida. Det ble bevilget ca 1 mill i spillemidler til anlegget. Dersom det avvikles må deler av dette tilbakebetales. I og med at restaureringa blir mer omfattende og kostbart enn forutsatt i økonomiplan, var det naturlig å få en enkel vurdering av kostnader med nybygg av samme rombehov. Det er gjort i flere alternativ, og legges fram for kommunestyret. Rapporten fra Faveo er vedlagt. Det er samtidig gjort en enkel vurdering av sparte driftskostnader ved nybygg, og estimatet er at en sparer ca 0,5 mill kr årlig på drift ved nybygg, hovedsakelig på energi og renhold. Konsulentrapporten kan sammenfattes slik: M2 Mill kr brutto 1 Restaurering og tilbygg med barnehage 1904 57,12 2 Restaurering og tilbygg uten barnehage 1260 37,8 3 Ny skole med gymsal og scene uten barnehage og 2205 61,43 basseng 4 Ny skole med gymsal og scene med barnehage, uten 2849 80,75 basseng 5 Ny skole med gymsal og scene med basseng uten barnehage 6 Ny skole med gymsal og scene med barnehage og basseng 2205 + 750 basseng 2849+750 basseng 61, 43 + 30,0 på basseng 80,75+30 på basseng Barnehagen er godkjent midlertidig for en periode på inntil 2 år. Dersom den skal benyttes for et lengre tidsrom enn 2 år må det søkes om å få benytte denne som en permanent barnehage. Mangel på personalgarderobe og dusj, samt størrelse på personalrom gjør at bygget ikke tilfredsstiller dagens krav fullt ut. Personaldelen tilfredsstiller heller ikke energikravene i TEK 10. Det antas at kostnadene med en oppgradering av den midlertidige barnehagen vil komme på ca. 2-3 mill. Den midlertidige barnehagen har trefundamenter som vil ha en begrenset levetid. Estetisk er det heller ikke heldig at den midlertidige barnehagen blir stående over lang tid. Den midlertidige barnehagen setter også begrensninger ved bruk av uteområdet. Ved nybygg av barnehage nå har man mulighet for å få en samlet bedre utnyttelse av uteområdet (lekog parkering). Konsulenten har vurdert det slik at det ikke er riktig å la deler av bygget stå og rive noe og bygge til. Evt nytt basseng vil være i stål med bevegelig bunn for opplæring. Kommunens konsulent sier at kostnaden med bevegelig bunn er liten, under 1 mill. kr. Grunnforholda på tomta er vanskelige, jamfør tilstanden på golv i eksisterende bygningsmasse. Ved nybygg er det mulig å ta hensyn til dette ved at man plasserer bygget der grunnforholdene er best mulig. Det er i alle alternativ regna med areal til ungdomsskole på Ytterøy. Det er gjort et anslag på at økte investeringskostnader for å skaffe areal til ungdomsskole ligger på ca 16 av 47

8,0 mill kr. Eksisterende bygg kan ikke brukes i byggeperioden. Herredshuset og den tidligere barnehagen vil måtte benyttes som midlertidige lokaler. Kostnadene til riving er inkludert. Fremtidig bruk, evt. salg av herredshuset etter byggeperioden er ikke vurdert i denne saken. Vurdering: Rådmannen vurderer det slik at Ytterøy skole må få tilnærma samme standard som andre nybygde eller nyrenoverte skoler i kommunen og at slik er en mindre renovering uaktuell. Ytterøy skole er fra første halvdel av 1970-tallet og en tyngre renovering eller nybygg nå må ha minst samme horisont på 40 år eller mer. Følgen av dette er at uansett må investeringsramma for Ytterøy skole og barnehage heves. Hvor mye en skal heve den, avhenger av de alternativa som velges. Først vil basseng kommenteres. Et nytt basseng av samme størrelse i stål er beregna til 30 millioner kroner. Etter rådmannens skjønn er dette uaktuelt med den satsinga kommunen har gjort med Trønderhallen. Da gjenstår to spørsmål, om barnehage skal gå inn i prosjektet, og om en skal bygge nytt eller restaurere med tilbygg. Ny barnehage gir fordeler som bedre sambruk av areal, en blir ferdig med alt med en riggkostnad, en sparer oppgradering av midlertidig barnehage og en kan få en bedre samla plan for uteområdene. På andre siden framskyndes en investering på 19 millioner kroner minus oppgradering av midlertidig barnehage. Med oppgradering kan bygningen til dagens barnehage fylle behovet i anslagsvis 7-10 år framover. Ut fra dette er det større fordeler med å ta med barnehage i alternativ med nybygg enn i alternativ med restaurering. Hvis en velger alternativ 2 med restaurering og tilbygg for skole, beregna til 37,8 mill. kr, er det et billigere alternativ enn det sammenlignbare alternativ 3 til 59-61 mill. kr. Samtidig vil da underetasjen være i dårlig stand fremdeles med fuktproblem, det er ikke lagt inn kostnader til oppgradering svømmebasseng og en har en dårligere standard på gymsal/samfunnshus. Av differansen på vel 20 millioner kroner kan en anslå at 8 millioner kroner forrentes av sparte driftskostnader ved nybygg. Den reelle differansen er da på mellom 10 og 15 millioner kroner, og da må framtidig vedlikeholdskostnader, avskrivingstid og generelt bedre løsninger vurderes. Ut fra dette vurderer rådmannen det slik at det er riktig å foreslå nybygg. Hvis en velger nybygg, må Ytterøy Samfunnshus AL delta i den videre prosessen om definering av rombehov og delta i prosjektgruppa. Rådmannen vurderer det slik som at det bør være mulig å redusere arealbehovet og ønsker å se nærmere på dette i den videre planleggingen. Hvis en velger nybygg er det gode argumenter for å bygge barnehage samtidig, både for å kunne nytte fordelen med sambruk av areal og for å få en helhetlig bruk av utearealer og parkering. Dette til tross for at en da får veldig kort avskrivningstid på de midlertidige lokalene. En mellomløsning kan være at en til tross for nybygg velger å beholde dagens 17 av 47

barnehage, men at en tar høgde for et tilbygg med barnehage om en 10 års tid. Det er ikke nødvendig nå å ta stilling til framtidig bruk av Herredshuset. Plan for utearealer og parkering må kunne vise alternativ her før en tar stilling til dette. 18 av 47

Levanger kommune Sakspapir Leira Asylmottak - utvidelse av kapasitet Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Venås Eriksen randi.venas.eriksen@levanger.kommune.no 74119410 Arkivref: 2015/7711 - /F30 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 13.01.2016 6/16 Levanger kommunestyre 27.01.2016 4/16 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 13.01.2016 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Levanger Kommune stiller seg positiv til å øke kapasiteten ved Leira Asylmottak 1. Dagens enslige mindreårige avdeling utvides med 40 plasser 2. Kommunen går til innkjøp av 2 brakkerigger som plasseres på Leira området. Kostnader ved innkjøp av brakkerigger dekkes av husleie fra UDI 3. Nødvendig justering av investeringsbudsjett for 2016 tas i forbindelse med regnskap for 1. tertial 2016 Rådmannens forslag til innstilling: Levanger Kommune stiller seg positiv til å øke kapasiteten ved Leira Asylmottak 1. Dagens enslige mindreårige avdeling utvides med 40 plasser 2. Kommunen går til innkjøp av 2 brakkerigger som plasseres på Leira området. Kostnader ved innkjøp av brakkerigger dekkes av husleie fra UDI 3. Nødvendig justering av investeringsbudsjett for 2016 tas i forbindelse med regnskap for 1. tertial 2016 Hjemmel/bakgrunn for saken: Henvendelse fra UDI vedr. asylsituasjonen, spesielt økt ankomster av enslige mindreårige Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI) datert 21.10.15 Flyktningsituasjonen og ytterligere behov for innkvartering av asylsøkere. Brev av 22.10.2015 fra Statsrådene i Det Kongelige Kommunal- og 19 av 47

moderniseringsdepartementet og Det Kongelige Justis- og beredskapsdepartementet Oppfordring til rask behandling av søknader om etablering av asylmottak Brev fra statsministerens kontor datert 16.11.15 Store utfordringer krever felles mobilisering Brev fra UDI av 17.11.2015 Oppfordrer kommuner til å drive asylmottak RS2011-003: Reglement for drift av statlige mottak RS20111-025: Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter Saksopplysninger: Levanger Kommune har vært en kommunal driftsoperatør i 25 år. Mottaket er en naturlig del av den kommunale virksomheten. Det ble i 1990 etablert som et midlertidig ordinært mottak med 3 seksjonshus og et administrasjonsbygg. I 1997 ble enslig mindreårig avdeling etablert, med plass til 18 ungdommer. Avtale om å etablere en tilrettelagt avdeling med plass til 20 personer for asylsøkere med bistandsbehov ble inngått i 2005. Kommunen har i tillegg bidratt som driftsoperatør når UDI hadde behov for å opprette midlertidig mottak i 1993 for Bosniere. Dette ble avviklet i 1994. I 1999 oppsto behovet for mottaksplasser igjen, og i løpet av 14 dager ble det etablert et midlertidig mottak for Kosovoalbanere. Mottaket ble avviklet i løpet av 1 år og 90% av beboerne returnerte til sitt hjemland. Siden oppstarten i 1990 har befolkningen i Levanger kommune tilpasset seg vertskapet for et mottak meget godt. Asylsøkerne er blitt en del av den lokale befolkningen. Kommunen fikk bosettingsprisen i 2009. Begrunnelsen var stor vilje til å bosette et betydelig antall flyktninger, inkludert enslige mindreårige og en høy måloppnåelse i introduksjonsprogrammet. I 2011 ble mottaket konkurranseutsatt for første gang i forbindelse med at tidligere avtale gikk ut. I skarp konkurranse med private aktører vant kommunen og nye avtaler for tre avdelinger ble inngått i 1.nov. 2011. Kontraktene er på 4 år, med muligheter for 3 års opsjon. UDI har utløst opsjon og avtalene er gjeldende til oktober 2018. I dag har Leira asylmottak 82 faste plasser og 20 stykkpris plasser på Ordinær avdeling. 18 plasser på enslige mindreårige avdelingen (EM avd.) og 20 plasser på tilrettelagt avdeling (TA) Tilsammen kan Leira huse 140 asylanter før en evt. utvidelse. Leira Asylmottak, sammen med Levanger Voksenopplæring og flyktningetjenesten utgjør enhet Innvandrertjenesten. Vår organisering synes også å være en suksessfaktor ved å ha bedre oversikt, nærhet og samarbeid mellom avdelingene. Verden opplever nå den største flyktningkrisen i nyere tid. Utover høsten 2015 ble kommunene i brev og henvendelser fra øvrige myndighetene gjort oppmerksom på flyktningkrisen og at det store behovet for mottaksplasser, spesielt plasser for enslige mindreårige. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og ungdom som søker asyl i Norge uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem, og som oppgir at de er under 18 år. Dette inkluderer også de som kommer til landet i følge med andre voksne, for eksempel eldre søsken, tanter eller onkler, men som ikke er deres foreldre. Barn og unge som har status som EM (enslige mindreårige) kan deles i to hovedgrupper: 1. 0-15 år (barn) - bor i omsorgssenter inntil asylsaken er ferdigbehandlet 20 av 47

2. 15-18 år (unge/ungdom) bor i asylmottak inntil asylsaken er ferdigbehandlet. Fylkesmannen oppnevner en representant som skal ivareta den enslige mindreåriges rettigheter i asylsøkerfasen. Ordningen med representant faller bort når den enslige mindreårige får opphold og verge blir oppnevnt. På EM avdelingen på Leira bor det ungdommer mellom 15 og 18 år og den fremstår i dag som en velfungerende avdeling med generelt høyt kompetansenivå. Det stilles store faglige og personlige krav til ansatte i forhold til oppfølging av den enkelte enslige mindreårige. Avdelingen har lang og bred erfaringsbakgrunn som vil komme til nytte når avdelingen vurderes utvidet med flere plasser. Ved UDI`s tilsyn på avdelingen i desember 2015 ble det ikke ble funnet avvik på de områdene som ble kontrollert. For å drive Leira Asylmottak bidrar UDI med et driftstilskudd og husleie i de hus/leiligheter som eies/leies av kommunen. Vår erfaring er at det vi får i driftstilskudd er tilstrekkelig for å gå i balanse. I den nye tilleggsavtalen som det nå forhandles om er også beløpet av en slik størrelse at budsjettet vil gå i balanse. Utover det Leira mottak får i driftstilskudd for å drive de tre avdelingene, mottar kommunen vertskommunetilskudd. Grunnsatsen for kommunen er kr. 492 592 pr. år. Sats pr. ordinær plass kr. 7560 pr. år. Sats pr. plass for enslig mindreårig 13 965 og sats per. tilrettelagt plass 128 385 pr. år. Sats pr. pass i omsorgssenter kr. 34 444 pr. år. Vertskommunetilskuddet vil bli brukt til å styrke det øvrige tjenesteapparatet etter behov og i tråd med oppgavene som skal løses Helsesøstertjenesten har allerede signalisert behov for styrking av tjenesten. Det arbeides med å få organisert et flyktningehelseteam, som skal være et ressursteam også for andre som jobber med asylsøkere, flyktninger og innvandrere. I barnevernstjenesten er det et opprettet et EM team som skal ha fokus på enslige mindreårige asylsøkere og enslige mindreårige som bosettes. Ved å utvide kapasiteten fra 18 58 enslige mindreårige vil det mest sannsynlig medføre opprettelse av to nye grupper på Levanger Voksenopplæring. I den forbindelse har skolen i samråd med personal og organisasjonsenheten, lyst ut to lærerstillinger. I tillegg vil det være behov for flere klasserom. Bygg og eiendom er kontaktet for å få på plass en brakkerigg med to store klasserom. Fram til den er på plass, vil skolen som en midlertidig ordning prøve med tidligere skolestart for en del grupper for å frigjøre klasserom. I årene som kommer vil det mest sannsynlig bli en større tetthet av enslige mindreårige. KOA ( Kvæfjord Omsorgssenter AS) har kjøpt Bjørnang og kommunen har mottatt brev fra BUFetat om at KOA er i en prosess med å etablere et omsorgssenter for enslige mindreårige under 15 år. Dette vil være et privat omsorgssenter hvor Fylkesmannen i Nord Trøndelag vil føre tilsyn med omsorgssenteret. Vertskommunen har ansvar for primært skole og helsetjenester til barna som bor der. Levanger kommune er også anmodet om å bosette flere enslige mindreårige i 2016 og 2017, også enslige mindreårige under 15 år. Det er BUF etat i samarbeid med kommunen som har ansvar for å skaffe tilveie fosterheimer til de som skal bosettes under 15 år. Vurdering: Etter en forespørsel fra UDI (Utlendingsdirektoratet) i oktober startet arbeidet med å se på Levanger kommunes muligheter for å øke antall plasser for asylsøkere. Tilstrømmingen var på denne tiden særlig økende på EM (enslige mindreårige) feltet, og 21 av 47