1 Hvorfor er Matrikkelen viktig? Samfunnsutviklingsdagene, 10. februar 2015 Roger Jensen, Statistisk sentralbyrå 1
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (1989) Statistisk sentralbyrås oppgaver Samle inn, utarbeide og formidle offisiell statistikk Kartlegge og prioritere Analysere og forske Koordinere all norsk, offisiell statistikk Ansvar for internasjonalt statistisk samarbeid Statistisk sentralbyrås rettigheter Ubetinget adgang til administrative registre Rett til å pålegge oppgaveplikt og tvangsmulkt Faglig uavhengighet
Noen fakta om SSB Hvor kommer tallene fra? 90 administrative registre 630 000 skjema utsendt (nærmere 90 % rapporterer elektronisk) Omtrent 420 statistikker I 2014 ble alle Oslo-medarbeidere samlet under ett tak i Akersveien 26 Omtrent 1000 offentliggjøringer av ny statistikk på ssb.no i 2013 910 ansatte (pr. 31.12.2013) 560 i Oslo, 350 i Kongsvinger I tillegg 175 intervjuere 53 % har høyere utdanning Kvinneandel: 53 % (alle), 47 % (ledere)
3 sentrale basisregistre for offisiell statistikk Det sentrale personregister (Folkeregisteret) Enhetsregisteret (Bedrifts- og foretaksregisteret) Matrikkelen Disse registrene betegnes også grunndataregistre. Matrikkelen er det sentrale grunndataregistret for statistikk over bygninger og boliger. Koblingsnøkler mot andre grunndataregistre nødvendig for å kunne tilføre opplysninger gjennom et registersamspill. God kvalitet på populasjonene og kjennemerkene i registrene er forutsetning for god kvalitet på statistikken. Statistisk sentralbyrå inngår avtaler med registereiere om tilgang og kvalitetskontroll mv. med statistikkloven som hjemmel. 4
Statistikker som bygger på informasjon fra bygningsdelen i Matrikkelen Byggearealstatistikken (nybygging) www.ssb.no/byggeareal Boligstatistikken (boligmassen) www.ssb.no/boligstat Bygningsmassen www.ssb.no/bygningsmasse Trekkgrunnlag til Prisindeks for nye eneboliger Trekkgrunnlag til Energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet Arealbruk og arealressurser Befolkning og areal i tettsteder Byggeaktivitet i strandsonen Fritidsbyggområder Resten av presentasjonen er avgrenset til de tre førstnevnte statistikkene. 5
Virksomhetsmodell for statistikkproduksjon 8 Kvalitetssikre evaluere og tilbakeføre 1 Avklare behov 2 Planlegge og utforme 3 Bygge 4 Samle inn 5 Klargjøre 6 Analysere 7 Formidle 9 Støtte og infrastruktur Notater 2008/47 Virksomhetsmodell for Statistisk sentralbyrå 6
Brukere av statistikkene er blant annet Finansdepartementet, Norges Bank, SSB's nasjonalregnskap, kommunene, bygge- og anleggsbransjen, konsulentbrasjen og ulike organisasjoner i inn- og utland. 7
Hva brukerne benytter statistikkene til Finansdepartementet og Norges Bank Viktig i arbeidet med å følge og anslå utviklingen i norsk økonomi, både på kort og mellomlang sikt. Nasjonalregnskapet i SSB Viktig indikator for investeringsberegningene. Kommunene I offentlig planlegging, for eksempel hvor mange nye boliger som må bygges for å gi alle et sted å bo. Forskningsinstitusjoner og konsulentbransjen Statistikkene er viktig for å følge med på markedsutviklingen, til bruk i forsknings/analysearbeid og som input til ulike modeller og prognoser/framskrivninger. 8
Hva brukerne benytter statistikkene til forts. FN og EU sammenlignbar statistikk på tvers av land Internasjonalt samarbeid bidrar til å gjøre statistikken sammenlignbar på tvers av landegrenser gjennom bruk av felles metoder og terminologi (definisjoner og klassifikasjoner). Boligtellinger: FN lager hvert 10. år anbefalinger for hvordan tellinger skal gjennomføres: Principles and Recommendations for Population and Housing Censuses Handbook on Population and Housing Census Editing I 2008 vedtok EU en lov om folke- og boligtellinger, og loven er også gjort gjeldende for EFTA-landene: EU legislation on the 2011 population and housing censuses Nybygging: Krav fra EU gjennom short-term statistics regulation. Statistikk for de ulike landene finnes på FN og Eurostat (EUs statistikkontor) sine nettsider. 9
Boligbestanden og endringer gjennom året Behov for et mer helhetlig boligregnskap som viser utviklingen i både nivå, tilgangen og avgangen av boliger i Norge B t + N t+1 + O t+1 - A t+1 = B t+1 B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 B t Boligbestanden, år t N t+1 Antall boliger i nye bygg O t+1 Endring i antall boliger som følge av ombygging A t+1 Avgang av boliger som følge av rivning, brann o.l. B t+1 Boligbestanden, år t+1 10
Datakilder B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Matrikkelen er hovedkilden og inneholder opplysninger om: Alle bygninger og boliger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983 med ulike kjennetegn Alle bygninger som er større enn 15 kvadratmeter etter at MABYGGprosjektet ble gjennomført i 1995, i de fleste tilfellene kun informasjon om bygningstype og koordinater Etter gjennomføringen av boligadresseprosjektet i forbindelse med Folke- og Boligtellingen 2001 skal i prinsippet Matrikkelen også inneholder alle boliger i Norge Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om bygning i forbindelse med oppføring av bygning, tilbygg, påbygg, rivning, bruksendring eller annet tiltak eller hendelse som endrer bygningen Søknadspliktige tiltak skal matrikkelføres samtidig med at det gis: Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Midlertidig brukstillatelse Ferdigattest Kommunene gjennomfører kontinuerlig opprydding og kvalitetsheving av Matrikkelen, for eksempel i forbindelse med innføring av eiendomsskatt. 11
Datakilder B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 SERG - informasjon fra Skatteetatens eiendomsregister Ble etablert for ligningsåret 2010 gjennom en skjemabasert datafangst fra boligeierne. Etter etableringen blir SERG oppdatert ved at boligeieren sender inn skjema (RF-1282) innen 1. februar etter likningsåret eller ved å gi nye opplysninger i selvangivelsen. Enheten er ligningsobjekt, som i noen tilfeller kan bestå av flere boliger. Arealopplysningene fordeles da mellom boligene ved bruk av nøkler. P-rom (som regnes om til bruksareal) og byggeår Finn.no oppdatert informasjon om solgte boliger. +/- 70 000 per år. Mottar data månedlig og består av opplysninger som megler innhenter om boligen når den legges ut for salg. P-rom (som regnes om til bruksareal) FoB 2001 boligopplysninger fra skjemaundersøkelsen Informasjon fra FoB 2001 blir ikke ajourholdt og blir kun brukt dersom informasjon ikke er tilgjengelig fra andre kilder. Heisregisteret Direktoratet for byggkvalitet har eget register over alle heiser i Norge Det sentrale folkeregisteret kobling av personer/husholdninger til bolig SEFRAK - SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg 12
B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Nybygging Hvilke datoer vi benytter Godkjent: Registrert dato for rammetillatelse Igangsatt: Fram til og med 1999 ble et bygg regnet som igangsatt når arbeidet med påler, forskaling av grunnmur, støping av såle eller grunnmur er påbegynt. Fra år 2000 blir igangsettingstillatelse benyttet som dato for igangsetting. Fullført: Registrert dato for det som oppstår først av midlertidig brukstillatelse, ferdigattest, bygning tatt i bruk, meldingssak tiltak fullført. At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart. Særlig i nedgangstider vil det kunne være en del byggeprosjekter som ikke blir satt i gang, eller som blir utsatt etter at tillatelse til bygging er gitt. Når byggeaktiviteten vender fra et lavt til et høyt nivå, eller omvendt, kan dette få betydning for tolkning av statistikken. 13
Nybygging 14
Planer for ombygging og avgang av boliger Byggearealstatistikken skal utvides med tall for avgangen av boliger som følge av rivning, brann og lignende, samt endringen av antall boliger som følge av ombygging (for eksempel nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal). Med en slik utvidelse vil vi få et mer helhetlig boligregnskap som viser utviklingen i både nivå, tilgangen og avgangen av boliger i Norge: B t N t+1 O t+1 A t+1 Boligbestanden, år T (Boligstatistikken for år T) + antall boliger i nye bygg (Byggearealstatistikken) +/- endring i antall boliger som følge av ombygging (planlegges) avgang av boliger som følge av rivning, brann (planlegges) = Boligbestanden, år T+1 (Boligstatistikken for år T+1) B t+1 15
Om ombygging B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Alle tilbygg, påbygg og underbygg er med i Byggearealstatistikken i dag. Når en gammel bygning rives ned til grunnmuren og bygges opp igjen, regnes det som nybygg. Når reisverket ikke rives ned, regnes det som ombygging. Denne ombyggingen er foreløpig ikke med i Byggearealstatistikken. Vi har undersøkt nærmere med flere kommuner om praksis ved føring i Matrikkelen ved ombygging. Har tatt utgangspunkt i saker ført som «ombygning» og registrert med igangsettingstillatelse i Matrikkelen i 2012 og 2013. Prioriterte først en grundig gjennomgang med Oslo kommune, deretter kontaktet vi en del andre større kommuner. 16
Ombygging. Oppsummering - 11 største kommuner B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Matrikkelen er lagt til rette for å ta ut data over antall boliger som kommer til som følge av ombygging i eksisterende bygningsmasse. Det er data fra etasjemodulen som må benyttes. Blant de 11 kommunene vi har vært i kontakt med, registrerer alle ombygging i bruksenhetsmodulen, men foreløpig er det bare Oslo, Stavanger, Bærum og Fredrikstad som også registrerer alle boligene i etasjemodulen. Ombygging ser ut til å utgjøre om lag 10 prosent av boligproduksjonen i Norge, og er spesielt viktig å fange opp i statistikken ide store byene. Vi starter publisering av statistikk over ombygging av boliger så snart alle (de største) kommunene registrerer boliger i etasjemodulen i Matrikkelen, alternativt etter at Kartverket har fått på plass en rutine som gjør at tallene i etasjemodulen genereres automatisk. 17
Avgang av bygningsmasse som følge av rivning, brann ol. 2009-2013. B t N t+1 O t+1 A t+1 Bruksareal År Antall boliger Til bolig* Til annet enn bolig* 2013 3 195 220 000 595 000 2012 2 668 203 000 592 000 2011 2 842 203 000 1 125 000 2010 2 568 168 000 440 000 2009 2 984 183 000 348 000 *Bygninger bygget før 1983 mangler i stor grad areal B t+1 18
Avgang av hytter, garasjer og næringsbygg. Bygningstype. 2013. Hytter Seterhus ol. Garasje for private Annen boligbygning 1 178 190 5 329 183 B t Industri og lager Kontor og forretning Samferdsel og kommunikasjon Hotell og restaurant 3 551 316 54 195 N t+1 O t+1 Kultur og undervisning Helse Fengsel og beredskap 302 24 68 A t+1 B t+1 19
Avgang B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Resultat fra drøfting av tallene med Oslo, Trondheim, Stavanger og Haugesund: Å få melding om rivning er en forutsetning. Nytt tiltak på samme område gir indikasjon på rivning. Noen foretar opprydding i registeret ved å benytte flyfoto for å kontrollere om det fremdeles er en bygning på samme område. Ved gjennomgang av oversikten over boliger som var registrert revet i 2012 kunne kommunene, med få unntak, bekrefte at disse faktisk var revet i 2012. Byggearealstatistikken fra og med publiseringen av tallene for 1. kvartal 2015 i mai 2015 vil bli utvidet med kvartalsvise tall over avgangen av boliger fordelt på fylke, kommune og bygningstype. Det publiseres en tidsserie tilbake til 2009. 20
Boligbestand Registerbasert boligstatistikk publisert første gang i 2006: http://www.ssb.no/boligstat Antall boliger per 1. januar hvert år, med tilhørende kjennemerker Dekker nå behovet for statistikk til boligdelen av Folke- og boligtellingene hvert 10. år 2 449 210 boliger per 1.1.2013 Bygning for bofellesskap 1,7 prosent Boligblokk 20,9 prosent Andre bygningstyper 2,7 prosent Rekkehus, kjedehus og andre småhus 11,3 prosent Enebolig 54,2 prosent Tomannsbolig 9,2 prosent
Boligbestand B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Boligbestand fordeles etter følgende variabler/kjennetegn: Geografi (kommune og tettbygd/spredtbygd strøk) Boligtype Antall boliger i bygningen Boligens plassering i bygningen Antall etasjer i bygningen Byggeår Bruksareal Antall rom Antall bad Antall WC Kjøkken Heis Type eierskap Eieforhold (eie vs. leie) (1.1.2015) Antall bosatte per bolig (1.1.2015) Botetthet (kvadratmeter bruksareal per bosatt) (1.1.2015) Tabeller i statistikkbanken gir de mest etterspurte tabellene. Tabeller ut over dette kan bestilles som betalte oppdrag. 22
Produksjonssystem B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 23
På jakt etter kvalitet Registereier SSB Brukere B t N t+1 O t+1 Input kvalitet Administrative data Prosesskvalitet Konvertering fra administrative data til statistiske data Output kvalitet Statistiske data A t+1 B t+1 24
På jakt etter kvalitet Registereier SSB Brukere B t N t+1 O t+1 Input kvalitet Administrative data Prosesskvalitet Konvertering fra administrative data til statistiske data Output kvalitet Statistiske data A t+1 B t+1 Virksomhetsmodellen: 4 Samle inn 4.1.1 Vedlikeholde og kontrollere basisregistrene 4.2.2 Følge opp registereiere 25
B t N t+1 O t+1 A t+1 Arbeid for økt registerkvalitet - Bolig Avtaler om registerkvalitet med kvalitetsrapporter Med Kartverket: Matrikkelen, Grunnboka (fast eiendom og boretter) Med Skattedirektoratet: Skatteetatens eiendomsregister (SERG) og Det sentrale folkeregister (DSF) Oppfølging av avtalene med Kartverket og SKD Eksterne datakilder uten avtaler Finn.no boliger til salgs Heisregisteret Direktoratet for byggkvalitet eier registeret. Kartverket planlegger innlasting i Matrikkelen B t+1 26
Avtaler om registerkvalitet og kvalitetsrapporter B t N t+1 O t+1 A t+1 Formål: Utlevering av data til SSB og samarbeid om kvalitet i administrative data. Bl.a. Fastsette hvilken informasjon om kvalitet som er relevant å utveksle Sikre kompetanseoverføring mellom partene, for eksempel utveksling av elektroniske verktøy for kvalitetssikring, kurs, hospitering, mv. Samarbeidsavtalene dekker: Alminnelige bestemmelser Partenes plikter Utlevering av data til SSB Møter Taushetsplikt Kostnader B t+1 27
Generelle kvalitetsindikatorer for registerbaserte kilder B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Tekniske kontroller Lesbarhet, stemmer filbeskrivelsen, konverterbarhet Nøyaktighet Enheter: identifiserbarhet, inkonsistente enheter Variabler: målefeil, inkonsistente verdier, mistenkelige verdier Fullstendighet Enheter: Under-/overdekning, selektivitet, dubletter Variabler: manglende verdier, imputerte verdier Tidsrelaterte kontroller Aktualitet, punktlighet, samlet etterslep, forsinkelse Enheter: enhetenes dynamikk Variabler: variablenes stabilitet Integrerbarhet Enheter: sammenlignbarhet, justering av enhetene Variabler: koblingsvariabel, variablenes sammenlignbarhet 28
Kvalitetsindikatorene noen eksempler 1,5 millioner bygninger mangler areal. 1,1 millioner bruksenheter mangler informasjon om bad og WC. 11 800 boligbygg med ugyldig kombinasjon av bygningstype og antall etasjer. 324 000 bygninger med kun en bruksenhet har ulikt bruksareal på bruksenheten og bruksareal til bolig i bygningen. 3 521 boligbygg uten bruksenhet av typen bolig. 17 572 boligadresser i DSF som ikke er registrert i Matrikkelen. Det eksisterer en del «ikke-godkjente boliger» som ikke er registrert i Matrikkelen. Viktig at nye bygninger blir registrert i Matrikkelen så raskt som mulig etter at rammetillatelse, igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest blir gitt, jfr. utfordringer i noen kommuner med registreringsforsinkelser. 29
På jakt etter kvalitet Registereier SSB Brukere B t N t+1 O t+1 Input kvalitet Administrative data Prosesskvalitet Konvertering fra administrative data til statistiske data Output kvalitet Statistiske data A t+1 B t+1 30
På jakt etter kvalitet Registereier SSB Brukere B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Input kvalitet Administrative data Prosesskvalitet Konvertering fra administrative data til statistiske data Virksomhetsmodellen: 5 Klargjøre og 6 Analysere 5.1.1 Koble sammen datakilder og etablere statistiske registre 5.2.1 Kjøre automatiske mikrokontroller og rettingsrutiner 5.4.1 Kjøre imputeringsrutiner for partielt frafall 6.3.1 Analysere populasjonen, dekningen og svarprosenter 6.3.3 Sammenligne statistikken mot andre kilder Output kvalitet Statistiske data 31
B t N t+1 O t+1 A t+1 Klargjøre De ulike datakildene kobles sammen til en statistikkfil. Prinsippene er å bruke data fra offentlige registre framfor husholdningenes egenrapporterte data. Kilder som oppdateres framfor kilder som ikke oppdateres. SERG-materialet må i noen tilfeller konverteres fra ligningsobjekt til bolig P-rom regnes om til bruksareal ved bruk av omregningsnøkler Automatiske rettinger usannsynlige verdier fjernes Imputeringer - enkle regler som varierer noe mellom de ulike bygningstypene og de ulike kjennetegnene Boliger klassifisert som fritidsboliger med registrert bosatte regnes som boliger i statistikken B t+1
Klargjøre forts. B t N t+1 O t+1 A t+1 På bakgrunn av koblinger mellom Matrikkelen og DSF ble det i forbindelse med Folke- og Boligtellingen 2011 funnet grunnlag for å lage 48 625 ekstra boliger i SSB-Matrikkelen, først og fremst i eneboliger der utleieboliger ikke ser ut til å være registrert. Det ble samtidig utviklet en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata ( Nærmeste nabometoden ), slik at antall boliger med registrert bosetting fra boligstatistikken i størst mulig grad skal stemme med antall privathusholdninger i husholdningsstatstikken. Det er akkurat satt i gang et nytt prosjekt som har som formål å få på plass et samordnet datagrunnlag for registerbasert husholdnings- og boligstatistikk. B t+1 33
Outputkvalitet. Boligstatistikk. 2006 - B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 N (1 000) 2 215 2 243 2 274 2 301 2 324 2 343 2 422 2 449 : : Bygningstype 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 : : Tett/spredt 1,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 0,0 : : Byggeår 9,1 9,5 9,2 9,0 8,4 4,5 4,3 : : Antall rom 11,5 11,3 11,7 11,7 11,5 10,2 10,3 : : Bruksareal 7,7 7,1 6,6 5,8 5,3 4,6 4,5 : : Antall bad 11,1 10,9 11,2 11,1 10,9 10,7 10,8 : : Antall wc 11,0 10,8 11,1 11,0 10,8 10,7 10,8 : : Ant. etasjer 0,5 0,1 0,1 0,1 : : Kjøkken 3,4 3,3 3,5 3,5 : : Boligetasje 0,1 0,2 2,0 1,8 : : Eieform 5,5 3,3 : : Heis i bygg 0,0 0,0 : : Boliger i bygg 0,0 0,0 : : Bosatte : Eierskap : Botetthet : 34
Formidling http://www.ssb.no/ 35
36
37
38
39
40
Nybygging. Diagramer 41
Fritidsbygninger per kvadratkilometer 42
Boligbestand Antall boliger per 1x1 km-rute Region Oslo Region Kongsvinger http://www.ssb.no/natur-og-miljo/geodata 43
Boligbestand Antall boliger per 250x250m-rute http://www.ssb.no/natur-og-miljo/geodata 44
Bygningsmassen Boligbygg 2014 1 148 Enebolig 943 Tomannsbolig 165 792 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 154 366 Boligblokk 36 253 Bygning for bofellesskap 4 752 Andre bygg enn boligbygg 2014 1 802 Fritidsbygg, boliggarasje mv. 765 Industri- og lagerbygning 105 235 Fiskeri- og landbruksbygning 506 027 Kontor- og forretningsbygning 38 814 Samferdsels- og kommunikasjonsbygning 10 898 Hotell- og restaurantbygning 31 386 Undervisnings-, kultur- og forskningsbygning 47 316 Helsebygning 5 634 Fengsels-, beredskapsbygning mv. 4 853