Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 23.10.2013 Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Orienteringer: - Informasjon om SiO - Støy fra kampflybasen Støygruppa Ørland SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/13 13/546 Referatsaker 40/13 12/774 STARTLÅN 2013 41/13 13/533 GODKJENNING AV LENSVIK BARNEHAGE 42/13 12/206 STØY FRA PRODUKSJON - NY KLAGEBEHANDLING EVENTUELT Lensvik, 17.10.2013 John Ola Selbekk e.fullm.
Sak 39/13 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/546 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/13 Kommunestyret 23.10.2013 Innstilling: Side 2 av 15
Sak 40/13 STARTLÅN 2013 Saksbehandler: Liz-Karin Kristoffersen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 12/774 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/13 Kommunestyret 23.10.2013 Innstilling: 1. Det tas opp et startlån i Husbanken på kr 2.000.000,- til videre utlån. 2. Lånet opptas som et annuitetslån med flytende rente, med 3 års avdragsfrihet og deretter nedbetaling over 15 år, og med halvårlige terminer. Vedlegg: 1. Bevilgningsbrev fra Husbanken datert 11.10.13. 2. Betalingsplan datert 11.10.13. 3. Låneavtale datert 11.10.13 (ikke trykket). Saksopplysninger: I brev av 11.10.13 meddeler Husbanken at kommunen er bevilget, som omsøkt pr 13.08.13, et startlån på 2,0 mill kr til videre utlån. Det vises til vedlegg 2 vedr. rente- og avdragsvilkår for lånet. Husbankens bevilgning av startlån er basert på vilkår om flytende rente, med forutsetning om rentesats pr i dag på 2,105. Nye flytende rentesatser fastsettes inntil 6 ganger i året. Vurdering: Opptak av startlån er nødvendig for at kommunen skal ha midler for videre tildeling, - for å møte søknader relatert til boligetablering. Pr 09.10.13 har kommunen ubrukte lånemidler på kr 1.082.000,-. Det er vedtatt men ikke utbetalt to startlån på til sammen kr 1.390.000,-. I tillegg er det to startlån på til sammen kr 872.000,- som venter på vedtak. Side 3 av 15
Sak 41/13 GODKJENNING AV LENSVIK BARNEHAGE Saksbehandler: Line Raustein Arkiv: J70 Arkivsaksnr.: 13/533 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Hovedutvalg oppvekst og levekår 15.10.2013 41/13 Kommunestyret 23.10.2013 Innstilling: 1. Lensvik barnehages fysiske ramme, lokaler og uteområde, anses som godt egnet til barnehagedrift og godkjennes til dette formålet. 2. Innendørs leke- og oppholdsareal fastsettes til 4 m 2 per barn over 3 år og 5,3 m 2 per barn under 3 år. Samlet leke- og oppholdsareal i Lensvik barnehage er 461,1 m 2. Beregningen av inne areal er gjort iht. veiledende norm. Behandling/vedtak i HOL den 15.10.2013 sak 13/13 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig. Vedtak: 1. Lensvik barnehages fysiske ramme, lokaler og uteområde, anses som godt egnet til barnehagedrift og godkjennes til dette formålet. 2. Innendørs leke- og oppholdsareal fastsettes til 4 m 2 per barn over 3 år og 5,3 m 2 per barn under 3 år. Samlet leke- og oppholdsareal i Lensvik barnehage er 461,1 m 2. Beregningen av inne areal er gjort iht. veiledende norm. Vedlegg: 1. Ferdigattest fremlegges på møtet 2. Leke- og oppholdsareal a. Tegning b. Beregning 3. Uteområde 4. Godkjenning i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler - fremlegges i møtet 5. Bemanningsplan 6. Vedtekter for barnehagene (på kommunens hjemmeside, under Lensvik barnehage) Side 4 av 15
Sak 41/13 7. Årsplan 2013-2014 (på kommunens hjemmeside, under Lensvik barnehage) Saksopplysninger: Barnehagen spiller en viktig rolle i alle norske kommuner. Det er kommunene som sitter med hovedansvaret for at det etableres barnehager som oppfyller kravene i regelverket og som sikrer barna et likeverdig pedagogisk tilbud. Barnehager skal godkjennes av kommuner før virksomheten kan settes i gang. Godkjenningsordningen skal sikre at det etableres gode barnehager. Kommunen skal allerede i etableringsfasen se til at barnehagelovens krav vil bli fulgt og at det for øvrig legges opp til en forsvarlig virksomhet. A Lovgrunnlaget Bestemmelser i barnehageregelverket 1: Virksomhetens plikt til å søke godkjenning barnehagelovens 6 Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a) Virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b) antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og c) Virksomheten utføres mot godtgjøring 2: Godkjenning barnehagelovens 10 Kommunen skal ved godkjenning av barnehagen foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til krav som kan utledes av 1 og 2 i barnehageloven: 1 Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagene skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal i barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retninger for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Side 5 av 15
Sak 41/13 B Bestemmelser i annet regelverket Det stilles krav til barnehagene også i annet regelverk. Dette gjelder blant annet: * Plan og bygningsloven * Byggeforskriften * Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler * Arbeidsmiljøloven * Brann- og eksplosjonsloven * Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn * Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Ansvarsforhold A Barnehageeiers ansvar Barnehageeier skal etter barnehagelovens 7 drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regler. Barnehageeier må således ved søknadspunktet dokumentere at inne- og uteareal tilfredsstiller lovens krav og at driften vil kunne skje i samsvar med gjeldende regelverk. Når barnehagen er godkjent, har eier ansvar for å registrere virksomheten i Enhetsregisteret. B Barnehagemyndighetenes ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehagelovens 8 og har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehagelovens 10. Kommunens ansvar for godkjenning av barnehager innebærer ulike oppgaver gjennom hele godkjenningsprosessen: *veiledning * utredning * godkjenning - formål og innhold ( 1 og 2) utforming, innhold og bemanning - fysisk ramme (lokaler og uteområde) - veiledende arealnorm (innendørs leke- og oppholdsareal) * bemanningsplan * vedtekter * politiattest * lekeplassutstyr C Andre myndigheters ansvar De aktuelle kommunale instanser (jf. lovgrunnlag punkt B) er selv ansvarlige for håndhevelsen av eget regelverk, men barnehagemyndigheten må legge opp til et nært samarbeid med de aktuelle instanser både i godkjenningsprosessen og ved senere tilsyn. Vurdering: Nye Lensvik barnehage ble godkjent i 2006 (06/497) som en 3 avdelings heldagsbarnehager med plass for opp til 47 barn. Våren 2010 var det ferdigbygd et frittstående hus for friluftsgruppe/utegruppe. Huset er 21,6 m 2 og det er satt en grense på inntil 10 barn over 3 år. Jf. veileder for Godkjenning av barnehager skal barnehager (avdelinger) som hovedsakelig baserer sin virksomhet på friluftsliv, ha tilgang til lokaler slik at det er forsvarlig å huse alle barna samtidig ved behov. Dette av hensyn til sikkerhet, sanitære forhold og kvalitet i tilbudet. Huset for utegruppen ligger i nær tilknytning til hovedbygget for Lensvik barnehage. Hensynet til arealnorm og øvrige punkter et således ivaretatt. Side 6 av 15
Sak 41/13 Kommunen vedtok i november 2011 å utarbeide et skisseprosjekt for utvidelse/påbygg av Lensvik barnehage. Det ble nedsatt en prosjektgruppe representert polisk, faglig, teknisk og administrativt. Prosjektet var første steg i prosessen med påbygg Lensvik barnehage. Byggestart var klart allerede i august 2013 og påbygget var ferdigstilt i juni 2013. Det ble utstedt en midlertidig brukstillatelse for oppstart av nytt barnehageår og ferdigattest forventes fremlagt før politisk godkjenning av barnehager se vedlegg 1. Utforming, innhold og bemanning Kravene til utforming ble ivaretatt under byggeprosessen. Lensvik barnehage defineres som egnet i tråd med formåls- og innholdsbestemmelsen. For å sikre barnehagens innhold som pedagogisk virksomhet brukes departementets rammeplan for utforming av lokal årsplan, som deretter fastsettes i samråd med samarbeids-utvalget. Grunnbemanning ble vedtatt ved godkjenning av Nye Lensvik barnehage i 2006. Grunnbemanning er 1 voksen pr 6 barn 3 år og eldre, 1 voksen per 3 barn under 3 år. Hver avdeling har én pedagogisk leder. Norm for pedagogisk bemanning er minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn over 3 år og én pedagogisk leder per 7-9 barn under 3 år. Hensikten med pedagogisk norm er å sikre at det finnes tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta barns behov for omsorg, lek og læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte. Bemanningsplan se vedlegg 5. Lokaler og uteområde Barnehagens fysiske rammer vurderes som godt egnet for barnehagedrift. Barna har gode muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsareal. Seks ganger inne areal tilsvarer 2767 m 2. Tilgjengelig uteareal er 3 800 m 2 se vedlegg 3. Innendørs leke- og oppholdsareal - veiledende arealnorm Agdenes kommune vedtok i 2006 å benytte departementets veiledende norm for barns lekeareal inne på 4 m 2 per barn over 3 år og 5,3 m 2 per barn under 3 år. Areal inne er beregnet til 461,1 m 2 se vedlegg 2. Antall tilgjengelige plasser i barnehagen reguleres etter hvor mange barn over og under 3 år, sett i sammenheng med vedtatt arealnorm per barn og vedtatt leke- og oppholdsareal. Forskrift av miljørettet helsevern i barnehager og skoler Gjennomgang og godkjenning i 2010 i forbindelse med hus for utegruppen. Ny gjennomgang og godkjenning i forbindelse med påbygg høsten 2013 se vedlegg 4. Vedtekter for barnehager i Agdenes Gjeldende vedtekter for barnehagene i Agdenes ble sist revidert 1. februar 2012. Vedtektene gir opplysninger som er av betydning for foreldrenes/foresattes forhold til barnehagen, herunder eierforhold, formål, opptakskriterier, antall medlemmer i samarbeidsutvalget og åpningstid. Øvrige lover og forskrifter er i varetatt under byggeprosessen. Iht. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn er brannvernpermen revidert og gjennomgått med personalet. Side 7 av 15
Sak 41/13 Alle ansatte ved Lensvik barnehage har levert vandelsattest. Side 8 av 15
Sak 42/13 STØY FRA PRODUKSJON - NY KLAGEBEHANDLING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: K25 Arkivsaksnr.: 12/206 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/13 Kommunestyret 23.10.2013 Innstilling: Klagen tilrås ikke tatt til følge. Dette begrunnes med at selv om klager er eksponert for helserisiko er eventuelle tiltak for å rette på støyulempene vurdert som uforholdsmessige. Vedlegg: 1. Begrunnelse for klage fra Morten Raustein, datert 04.10.2012. 2. Multiconsult, Notat fra støymålinger, datert 06.09.2013, 3. Folkehelse Fosen, Helsefaglig vurdering, datert 07.09.2013. 4. Elpro Industrier AS, Helsefaglig vurdering vedr. støy fra stansemaskin, brev datert 16/10-2013. Saksopplysninger: Morten Raustein har som nabo til Elpro Industrier AS klaget over industristøy fra en stansemaskin i fabrikken. Som forvaltningsmyndighet for industristøy etter forurensningsloven vegret fylkesmannen seg for å ta tatt fatt i saken som sådan. Det er ikke grunnlag for kommunal behandling av klagen etter plan- og bygningsloven eller bestemmelser i gjeldende reguleringsplan. Etter påtrykk fra bl.a. fylkesmannen havnet saken dermed hos kommunen for behandling etter folkehelseloven. Saken har også en privatrettslig side. Under kommunestyrets førstegangsbehandling ble støyklagen avvist (k-sak 60/12 den 05.09.12). Morten Raustein påklaget vedtaket, men kommunestyret frarådde klagen tatt til følge (k-sak 75/12 den 21.11.12). Som klageinstans opphevet fylkesmannen kommunestyrets vedtak, og anmodet kommunen om å innhente helsefaglige vurderinger. Det ble vist til at kommunens vedtak var fattet på mangelfullt faglig grunnlag, i strid med fvl. 17, og at manglende helsefaglig vurdering kunne ha hatt innvirkning på sakens utfall, jfr. fvl. 41, og slik sett ble vedtaket konstatert ugyldig. Deretter ble det ble i k-sak 8/13 den 06.02.2013 fattet følgende vedtak: Side 9 av 15
Sak 42/13 Ekstern kompetanse engasjeres for utarbeidelse av helsefarlig vurdering, herunder evt. hvordan støyoppmåling skal gjennomføres. Støymåling gjennomføres om nødvendig. Saken framlegges deretter for kommunestyret. Etter initiativ fra klager er gjennomført et forsøk med utkjøp av klagers eiendom. Basert på enighet mellom partene (Raustein og Elpro) ble kommunen bedt om å bistå, - bl.a. sørge for taksering av eiendommen. Kommunen engasjerte Eiendomsmegler 1, som avga helt nøytral meglertakst. Denne taksten ble imidlertid ikke akseptert av Raustein som utgangspunkt for reelle forhandlinger om utkjøp. Utkjøpsprosessen ble dermed avsluttet (7/3-13) fordi partene sto for langt fra hverandre i forhold til pris. Folkehelse Fosen v/overlege og samfunnsmedisiner Torgeir Schmidt-Melbye ble deretter engasjert (22/3-13) for gjennomføring av en helsefaglig vurdering. Schmidt-Melbye ble anbefalt av fylkesmannen (ass. fylkeslege Harry P. A. van de Water). Schmidt-Melbye la føringer for ny støymåling, og det ble avtalt (medio april-13) med konsulentfirmaet Multiconsult AS om gjennomføring av måling. Støymålingen ble utført 8/8-13 (firmaet har sterkt beklaget at det dro ut i tid før måling ble gjennomført). Etter støymålingen har konsulenten (spesialrådgiver akustikk Anders Thomas Windsor) i sitt notat datert 06.09.13 gitt bl.a. følgende kommentarer: En slik irregulær impulspreget støy vil gjerne oppfattes som mere plagsom enn jevn støy av tilsvarende ekvivalent lydtrykknivå. Lyden ble av undertegnede oppfattet som lav, men allikevel «alltidsnærværende» under måleperioden, da det i liten grad er en lyd som man mentalt «Kobler ut» selv om nivået er lavt. Beboerne meldte om søvnforstyrrelser pga lydene. Under målingene var det vanskelig å subjektivt skille mellom de forskjellige godstykkelsene som ble benyttet i produksjonen. Det er foretatt målinger også i Elpros lokaler og utendørs i hageområdet til boligen. Begge steder er nivået lavt til å være en industriell virksomhet. De målte nivåene var L pafmax på ca 75 db inne i bedriftens lokaler, og ca 45 db i hagen. Nivået inne i boligen er relativt sett høyt i forhold til nivåene i lokalet og utendørs. Dette tyder på at mye av støyen blir transmittert igjennom grunnen. Dette underbygges også av at lyden av produksjonen er tydelig hørbar også i rom lenger inn i boligen, og lite redusert i forhold til rom som har fasade i retning av produksjonen. I den grad det finnes grenseverdier som er relevante for en situasjon som denne er det antakelig nattkravet til innendørs lydnivå fra utendørs kilder i soverom som er mest nærliggende å sammenlikne med. Denne grenseverdien angir maxnivå L pafmax på 40 db (grenseverdien er strengere med impulslyd), under målingene ble ikke denne verdien overskredet i støyen fra Elpros virksomhet. Måledata Måledataene som er tatt ut er A-veide og C-veide ekvivalentnivå (gjennomsnitt) og maxnivå, der måleperioden er delt opp i segmenter på 125 millisekund. A-veiing og C- veiing er en metode som brukes for å vekte lyddata slik at de i større grad representerer måten mennesker oppfatter lyd på. Tradisjonelt blir A-veid nivå brukt på lave lydtrykknivå og C-veid nivå på høyere lydtrykknivå. C-veid nivå vil i større grad vekte lave frekvenser enn A-veid nivå, og vil gi enn høyere verdi. Side 10 av 15
Sak 42/13 Overlege Schmidt-Melbye var på befaring i bolig og fabrikk den 30.09.2013. Stansemaskina ble kjørt med ulik platetykkelse (1 og 2 mm) under befaringen. Fra Schmidt-Melbyes helsefaglig vurdering datert 07.10.2013 hitsettes: Målingen utført av Multiconsult har hatt fokus på større frekvensområde en tidligere. Det er dessuten blitt gjort målinger og vurderinger innendørs i begge etasjer. Multiconsult konkluderer med at de objektive verdiene ikke overskrider de grenseverdier det er mest relevant å sammenligne med. Det påpekes likevel at støyfølelsen innendørs er sterkere enn utendørs og antar at grunnforholdene og transmisjon gjennom grunnen er årsaken til dette. Ved visuell vurdering av målekurvene er det også et klart større lydtrykk når man betrakter de kurvene som uttrykker effekten av lave frekvenser. Man må gå ut fra at det også er med på å gi det beskrevne inntrykket av støy inni bygningen i forhold til utenfor. Under befaringen var Rådmannen til stede hele tiden, Frank Jørgensen under besøk i fabrikken og Morten Raustein under besøk i huset. Objektivt er det en del momenter det synes riktig å presisere. Maskinen dette gjelder er en helautomatisk stansemaskin som arbeider med metallplater. Platetykkelsene er varierende fra ca. 1 til ca. 6 m.m. og utstansningene kan være alt fra små hull til større flater. Maskinen kan programmeres til å gå hele døgnet og vil hente plater og stanse dem ut, så sant det er tilgjengelige plater i lageret. Utstansningen skjer slik at det minste verktøyet brukes først etterfulgt av stadig økende størrelser. Det er også vel kjent at grovere verktøy lager mer støy enn finere. (..) Subjektivt er det tydelig forskjell når man står ved siden av maskinen og man endrer fra 1 til 2mm plater. Det er også tydelig forskjell mellom fint og grovt verktøy. I huset er det lite hørbar støy, men helt klart en buldring som oppleves som det kommer fra bygningsstrukturen. Grunnforholdene har ikke vært undersøkt nærmere mht å ha en oppfatning om i hvor stor grad lyd transmitteres gjennom bakken. Referansene vedr. hva som er akseptable støynivåer er alle angitt som utendørs verdier. Det angis at utendørs støy med støykilde som her, impulsstøy relatert til utstansing, ikke må overstige 50 db som snitt gjennom døgnet, maksimum 45 db kveld/natt og med maksimum for enkeltimpuls på 60dB. Ulike veiledere vedr. støy peker også på at kontinuerlig støy er mindre problematisk enn impulsstøy. I herværende situasjon er det impulsstøy som forekommer fullstendig uforutsigbart. Det lar seg ikke gjøre å være forberedt på hvilken prosedyre som følges med hvilket materiale eller hvor lenge støyen vil vare. Denne uforutsigbare uforutsigbarheten må derfor has in mente. Det nærmeste man kommer en angivelse av grenseverdi for støy innendørs, er hva Forsvaret benytter seg av i samband med vurdering av boliger i nærheten av den nye kampflybasen i Ørland kommune. For å kunne si at støydempende tiltak er gode nok, bruker man her en grense på 35 dba for innendørs målinger. Samtidig er det helt klart en annen situasjon enn den som diskuteres her. Side 11 av 15
Sak 42/13 Etter en totalvurdering av målinger, anbefalinger og ikke minst befaring på stedet, er det ingen tvil om at det foreligger en støypåvirkning i huset som over tid vil kunne forventes å gi negative effekter på beboernes helse. Hvilke helsemessige konsekvenser som vil kunne vise seg hos den enkelte, er det ikke mulig å si noe mer konkret om. Avbøtende tiltak burde iverksettes snarest, dersom huset fortsatt skal være en helårsbolig. Elpro Industrier AS v/frank Jørgensen har i mail den 08.10.2013 følgende merknad: Har en kommentar til avsnittet som omhandler bla platetykkelse som kjøres i maskinen: Vi stanser aldri plater med tykkelse over 4mm. Stansing av 4mm plater utføres kun på dagtid (7.00-15.00). Videre har Elpro Industrier AS v/frank Jørgensen i brev av 16/10-13 (vedlegg 4) gjentatt kommentarene gitt i nevnte e-post, samt i tillegg anført: Det påstås tydelig forskjell når man står ved siden av maskinen og man endrer fra 1 til 2mm. For å kunne merke denne forskjellen må det kjøres like program for begge platetykkelsene. Dette ble ikke gjort. 2 mm plater som stanses med små verktøy vil støye mindre enn store verktøy på 1 mm plate. Kommunestyret har nå grunnlag for å behandle klagen på nytt. Dersom kommunestyret ikke imøtekommer klagen, oversendes den til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vurdering: Det har vært en omfattende korrespondanse knyttet til støyen fra stansemaskina, og etter rådmannens vurdering er det ikke lett å skille mellom hva som er subjektive og hva som er objektive momenter i saken. Etter lovverket er det den objektive helserisiko som gjelder, dvs. at det ikke skal sees hen til rent subjektive oppfatninger hos den enkelte. Spørsmålet er om det foreligger helserisiko for et vanlig gjennomsnittsmenneske. Den helsefaglige vurderingen gir ikke noe entydig svar i forhold til dette, jfr. siste avsnitt i sakkyndigvurderingen foran. Videre framgår av saksdokumentene at det er uklarhet om grenseverdiene for hva som er akseptabel støy innendørs. I tilknytning til etableringen av kampflybasen på Ørlandet er en grense på 35 db satt som et mål. Det framgår også av sakkyndigvurderingen at hvis huset fortsatt skal være en helårsbolig bør avbøtende tiltak iverksettes. Boligen er fra 1950-tallet. Av boligtaksten framgår at det for noen år tilbake er gjort renovering med utskifting av vindu og kledning, men ikke om det er gjort etterisolering eller innsatt støydempende vinduer, e.l. evt. ventilasjons-/lufteåpninger mot fabrikken vil også være negativt i forhold til støy transmittert gjennom lufta. Det er ikke påpekt noen konkrete avbøtende tiltak hverken fra støymåler eller helsesakkyndig i forhold til boligen, og mistanken i forhold til støyutfordringene inne i boligen retter seg mot støyspredning gjennom grunnen. Det kan i den sammenheng nevnes at geotekniske undersøkelser utført på 1980-tallet avdekket lommer av sensitive masser i undergrunnen i området der Elpro Industriers fabrikkanlegg ligger. Side 12 av 15
Sak 42/13 Etter folkehelselovens 14 (Retting) kan kommunen pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel (kapittel 3). Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Folkehelselovens 16 (Stansing) sier følgende: Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over. Elpro Industrier AS er en stor og viktig industribedrift, som har eksistert i nesten 40 år. Den sysselsetter 130-150 arbeidstakere når man medregner alle avdelinger. Fabrikkanlegget er i utvikling og forbedring. Anlegget gir et solid inntrykk. Kommunen har også det inntrykk at ledelsen ikke bare er opptatt av konkurransedyktighet, ekspansjon og avkastning, men også tenker på ressursbruk, gjenvinning og andre miljøhensyn. Rådmannens utgangspunkt er at man står overfor en samfunnsnyttig bedrift. På den annen side påfører virksomheten ulemper overfor en nabo. Kommunens utfordring etter folkehelseloven er nettopp disse ulempene, herunder det man kan kalle helseplager. Spørsmålet blir derfor om de nærmere vilkår i folkehelselovens 14 og evt. 16 er oppfylt, dvs. om skader og/eller ulemper som bedriften påfører naboen overskrider de såkalte tålegrensene, og om ulempene ved å rette på forholdene står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet bør rettes. Rådmannen vil bemerke følgende: - Det avgjørende er ikke matematikk alene. Måleresultatene vil derfor bare være et hjelpemiddel i relasjon til folkehelselovens 14 og evt. 16. - De støygrenser som forurensningsmyndigheten har satt for utendørs støy er ikke overskredet. - Den sakkyndige Schmidt-Melbye er ikke i tvil om at det foreligger en støypåvirkning i huset som over tid vil kunne forventes å gi negative effekter på beboernes helse. - Om klager påføres helseskade er imidlertid mer usikkert. (Så vidt vites er helseskade så langt ikke dokumentert, - familien har levd med støybelastningen i nærmere 2 år). - Stansemaskina drives sjelden døgnkontinuerlig. Således er det vesentlig roligere kveld, natt og helg enn innenfor normal arbeidstid. - Støyen oppleves ubehagelig, fordi det er lavfrekvent impulsstøy (buldring). - Det antas at støyen forplanter seg gjennom grunnen. - Den sakkyndige Schmidt-Melbye har ellers vist til at den uforutsigbare uforutsigbarheten for impulsstøyen oppleves som mer ubehagelig enn annen støy (f.eks. vegstøy). Dette får en viss innflytelse på hvor man i neste omgang skal sette tålegrensen. - Bedriften er avhengig av å kjøre maskina også utenfor ordinær arbeidstid for å kunne levere sine produkter til riktig tid. - Sakkyndig tilrår at dersom huset fortsatt skal være en helårsbolig bør avbøtende tiltak iverksettes snarest. Side 13 av 15
Sak 42/13 - Bedriften har allerede gjort investeringer i støyskjerming og støydempende tiltak på egen fabrikk for å overholde støygrensene ut fra det som er teknisk og økonomisk mulig. - Dersom støyen hovedsakelig forplanter seg gjennom grunnen vil fasadetiltak o.l. på boligen neppe gi vesentlig støyreduksjon. - Ingen forslag til konkrete avbøtende tiltak (jfr. 14 «retting») er beskrevet i den helsefaglige rapporten. - Det er heler ikke konkludert med at stansemaskina må stanses (jfr. 16 «stansing»). - Støymålingene og temaet for kommunestyret gjelder den støy som sendes ut fra selve fabrikkanlegget. Støy fra andre kilder, slik som f.eks. offentlig veg er holdt utenfor vurderingen. I dette tilfellet ligger støyberørt eiendom også sannsynligvis innenfor det som benevnes som «gul sone» langs fylkesveg 710. - Støyen fra stansemaskina innebærer også at boligen ligger innenfor «gul sone» rundt bedriften, men kravet til maksimalstøy er vesentlig strengere for en industribedrift i «gul sone». - Det har vært forsøkt minnelige forhandlinger med sikte på at Elpro Industrier AS innløser boligen iht. takst utført etter oppdrag fra Agdenes kommune. Utkjøpsforsøket strandet på grunn av uenighet om pris. Dette er meget beklagelig ettersom en slik innløsning ville gitt en varig løsning. Dersom saken f.eks. hadde vært tatt opp etter grannelovens 2 ville partene hatt plikt på seg til å prøve å løse konflikten før saken ble tatt til en domstol, samt at en evt. rettslig behandling ville gitt et endelig resultat. Folkehelselovens bestemmelser gir kommunen adgang til å pålegge at forhold ved en eiendom eller virksomhet blir rettet og/eller stanset. To hovedvilkår må være oppfylt; vilkår om helserisiko og vilkår om forholdsmessighet. Helsesakkyndig har vist til helserisiko og tilrådd avbøtende tiltak gjennomført. Generelt har man følgende alternativer for avbøtende fysiske tiltak : - Tiltak som reduserer støy ved kilden. - Skjerming nær kilden. - Skjerming nær mottaker. - Plassering og utforming av bygningsmassen. - Tiltak på bygning. I tillegg må det vurderes hvilke tiltak som er mulige, både ut fra kostnadseffektivitet, støykildens karakter og i forhold til andre hensyn som skal ivaretas. Tiltak som reduserer støy ved eller nær kilden bør gis høy prioritet, mens tiltak på bygning primært bare bør benyttes der andre muligheter ikke foreligger. Slik støyen mistenkes transmittert vil avbøtende fysiske tiltak sannsynligvis bli meget ressurskrevende; f.eks. i form flytting av maskina internt i fabrikken, stabiliserende tiltak i grunnen, tiltak for stabilisering/støydemping av boligen, el.l. Når det gjelder driftstida for stansemaskina har Elpro Industrier uttalt at deres viktigste konkurransefortrinn er korte leveringstider, noe som kan medføre kjøring av stansemaskin på natt. En pålagt stans i deres produksjon vil få alvorlige konsekvenser for driften som igjen kan føre til at de mister kunder. Med noen få store kunder vil manglende leveringsdyktighet kunne gi store problemer for fabrikken og dens drift. Rådmannen har videre merket seg at bedriften Side 14 av 15
Sak 42/13 aldri stanser plater med tykkelse over 4 mm, og at stansing av 4 mm plater kun utføres på dagtid i perioden kl. 7.00-15.00. Det legges til grunn at det er bare denne familien som har fått ulemper. Ingen andre naboer er kartlagt berørt. Det skal foretas en avveining av motstående hensyn. Det må være en forholdsmessighet mellom de plikter den ansvarlige pålegges og hva som oppnås med rettingspålegget / de avbøtende tiltak. Rådmannen har vurdert saken dit hen at det ikke lar seg gjøre å rette på støyulempen uten uforholdsmessig ressurskrevende tiltak til fordel for et mindre bolighus av forholdsvis lav standard. Dette taler for at kommunestyret bør opprettholde sitt tidligere vedtak om å frarå klagen tatt til følge. Kanskje burde denne saken vært løst i andre fora enn i forvaltningen. Schmidt-Melbye anfører i sin helsefaglige vurdering anført at rådmannen var til stede hele tiden under befaringen. Min tilstedeværelse var etter anmodning fra Schmidt-Melbye, - for å bistå den sakkyndige rent praktisk under befaringen. For øvrig var min opplevelse av støy svært så begrenset, - det var utfordrende å kunne registrere om stansemaskina var i drift eller ikke. Det skal her presiseres at jeg ikke var inne i boligen ved utstansing av 2 mm plater. Side 15 av 15