e-helse kompetanse hva bør inn i profesjonsstudiet i medisin

e-helse kompetanse hva bør inn i profesjonsstudiet i medisin arild.faxvaag@ntnu.no leder NSEP, NTNU

innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse, kunnskap og ferdigheter behøver en utøvende kliniker hva er et verdifullt e-helse læringsutbytte for en helsefagstudent hvordan organisere et e-helse utdanningsløp slik at studentene realiserer dette læringsutbyttet

lege, spesialist i revmatologi St.Olavs Universitetsklinikken i Trondheim Helseinformatikk forskning ved NTNU fra 2000 Leder NSEP fra 2009 tverrfaglig forskningssenter utvikler og leverer undervisning og veiledning innen e-helse på grunn- og etterutdannings- og PhD nivå

bakgrunn helsesektoren er i seg selv et informasjonssystem organisatorisk design fortsatt preget av begrensninger ifht muntlig og papirbasert informasjonsutveksling / kommunikasjon samt hjernebasert prosessering av data ifht IKT er helsesektoren et anvendelsesområde fortsatt betydelig innovasjon innen området grunnleggende IKT teknologisk værmelding: mange nye teknologier på vei inn

bakgrunn, forts: IKT er å betrakte som muliggjørende og disruptiv teknologi ifht design, organisering, leveranse og etterprøving av helsetjenester Innføringen av IKT i Norsk helsesektor er fortsatt «at the end of the beginning» sektoren må innovere, og denne innovasjonen må skje sammen med teknologieierne sektoren vil også bli utsatt for disruptiv innovasjon konsekvenser for prioritering av forskningsområder konsekvenser for utdanning

e-helse kompetanse kompetanse brukes i, og er derfor uløselig knyttet til praksis hva ligger i «praksis» i konteksten helse? finnes det e-helse praksiser?

praksis som noe man gjør, hva er praksis noe som bygger kompetanse, noe man legger sine ferdigheter i, noe som er verdt å studere og bygge kunnskap om, noe som kan støttes med teknologi noe som resulterer i noe viktig som andre praksisområder er avhengig av noe som kan gå galt (og da blir det avvik)

praksis og e-helse e-helse endrer etablerte praksiser e-helse gjør at nye praksisområder har trådt fram i helsesektoren e-helse praksisområder:

policy-utvikling utvikling av myndighetenes politikk på e-helse området modell- og arkitekturutviklingspraksis (å lage og vedlikeholde en formalisert forståelse av egen virksomhet) bestillingspraksis (å gå til anskaffelse av et e-helse system) systemutviklingspraksis (design og konstruksjon av e-helse systemer) innførings- og organisasjonsutviklingspraksis implementasjon og drift av e-helse it-system konstruksjoner (å få systemene til å fungere teknisk, sørge for oppdateringer, oppetid) ledelse og drift av helseinstitusjoner som støttes av e- helsesystemer

praksiser som krever e-helse kompetanse for utøvende klinikere å kartlegge og analysere helse-relaterte problem å beskrive og velge hvilken behandling som skal gis å gjøre dette sammen med pasienten å bli koordinert og å koordinere andre å gi pasientene innsikt i kunnskapsbasen å lage en representasjon av det man gjorde med pasienten å vedlikeholde egen innsikt i kunnskapsbasen å etterprøve egen kunnskaps- og ferdighetsbruk å bidra til etterprøving av kunnskapsbruk på avdelings- institusjonseller systemnivå å bidra til å utvikle kunnskaps- og teknologibasen

Kjerneprosess IKT støtte Dagens EPJ Andre system å gi kunnskapsbasert helsehjelp til enkeltpasienter Ja (delvis) Ja (i større grad) å bruke data fra behandlede pasienter til å etterprøve om den kunnskapsbaserte behandlingen skapte de resultatene som kunnskapsgrunnlaget tilsa Nei Ja å gi pasienten innsikt i kunnskapsbasen Nei Nei å bidra til videreutvikling og validering av kunnskaps- og teknologibasen å utvikle de ferdigheter som er nødvendig for å kunne ta i bruk relevant kunnskap og teknologi på egne pasienter Nei Nei Noen Nei å hjelpe kolleger til å utvikle de samme ferdighetene Nei Nei å validere kvaliteten på slike kliniske ferdigheter Nei Ja

verdifulle e-helse læringsutbytter for en helsefagstudent å ha kjennskap til lovverk og regler for taushetsplikt og informasjonssikkerhet og hva dette betyr for bruken av e-helse systemer å være i stand til å bruke de teknologiene som er utviklet for å støtte praksis å skaffe seg innblikk i situasjonen til pasienten å finne, velge og operasjonalisere valgt kunnskapsgrunnlag å kommunisere med pasienten over en digital plattform å bruke e-helsesystemer til å dokumentere praksis som kunnskapsbruk = strukturert dokumentasjon å bli koordinert og koordinere andre ved bruk av e-helse systemer å bruke e-helse systemer til å etterprøve egen praksis å være i stand til å bruke innsikt i egen praksis og virksomhet til å bistå som bruker i utvikling og design av nye e-helse systemer å delta i utprøvningsaktiviteter

organisering av studieløp fra kateteret: innføring i etikk og regelverk noe «e-helse teori» ferdighetslab: innøving av bruk av teknologier som støtter praksiser problem-basert læring (PBL) case som illustrerer karakteristiske problemsituasjoner

.. stopper her..