e-helse kompetanse hva bør inn i profesjonsstudiet i medisin

Like dokumenter
Fra kunnskap til praksis og omvendt

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Effekten av Helseplattformen. Arild Faxvaag Professor i helseinformatikk, MH, NTNU

Samhandling og beslutningsstøtte i framtidens journalsystem

IKT og pasientsikkerhet et tveegget sverd

Hvordan kan klinisk dokumentasjon gi oversikt og læring? HelsIT, 14. oktober 2014 Atle Sandal

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Kunnskapsbasert pasientplanlegging. Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Åpning av HelsIT Geir E. Øien, Dekan, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), NTNU

Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid om RETHOS. Trine Glad, seniorrådgiver

Det integrerte universitetssykehuset

Masterprogram i helseinformatikk

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Tiltak 50 «Kunnskapsbasert pasientplanlegging» HelsIT 15. oktober 2014 Trondheim Ida Iren Eriksen

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011

Kompetanseutvikling og EPJ

Studieplan 2015/2016

Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) Prosess ved DMF 2010/2011

Hvordan lykkes med Èn innbygger èn journal? ehelse 2019 Rune Simensen Direktør teknologi og e-helse

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios v/merete Lyngstad spesialrådgiver

E-helse i et norsk perspektiv

Nasjonale kunnskapsbehov på e-helseområdet

Digitalisering former samfunnet

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Arkitekturprinsipper for Trondheim kommune. Versjon 1.0

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1

Notat. Tilkobling til Helsenettet Nasjonal Helseportal. Integrasjon mellom EPJ og Norsk Elektronisk Meldingsutveksling

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Vår oppskrift på et vellykket samarbeid med helsesektoren på e-helseområde. Avdelingsleder/Seniorforsker Rune Pedersen

IT og helse det går fremover

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Klinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH

Last ned Grunnleggende sykepleie; bind 3. Last ned

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

HVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE?

Last ned Grunnleggende sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grunnleggende sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Felles grunnmur for digitale tjenester. Sikkerhetsinfrastruktur Normkonferansen 2017

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Fremragende behandling

Ny teknologi - nye utdanninger?

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Søknadsfrist

Last ned Grunnleggende sykepleie 1-3. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grunnleggende sykepleie 1-3 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Implementering av e-helsetjenester i Helse Midt-Norge og potensiale for integrering i Helseplattformen

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Trondheim helseklynge

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Avito Bridging the gap

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Én innbygger én journal

IKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan. Styreleder og direktørsamling

Hvorfor jobber jeg med IKT ved siden av pasientene? Bjørn Hveem Lege ved Skadelegevakten OUS Arkitektur & design i RKL (Regional klinisk løsning HSØ)

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med?

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Presentasjon Fagdag Digital Samhandling.

Strategidokument for NSEP

Anbefalt ehelsekompetanse

Ny pasientjournallov endringer og muligheter

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Fremragende behandling

Studieplan 2016/2017

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Norsk e-helsebarometer 2016

Last ned Grunnleggende sykepleie; bind 2. Last ned

Samhandlingsreformen

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Norsk e-helsebarometer 2016

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

Last ned Grunnleggende sykepleie; bind 3. Last ned

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Utdanning av fremtidens helsearbeidere

Studieplan 2019/2020

Gevinstrealisering. Hva er det? Passer det for offentlige (helse)virksomheter?

Transkript:

e-helse kompetanse hva bør inn i profesjonsstudiet i medisin arild.faxvaag@ntnu.no leder NSEP, NTNU

innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse, kunnskap og ferdigheter behøver en utøvende kliniker hva er et verdifullt e-helse læringsutbytte for en helsefagstudent hvordan organisere et e-helse utdanningsløp slik at studentene realiserer dette læringsutbyttet

lege, spesialist i revmatologi St.Olavs Universitetsklinikken i Trondheim Helseinformatikk forskning ved NTNU fra 2000 Leder NSEP fra 2009 tverrfaglig forskningssenter utvikler og leverer undervisning og veiledning innen e-helse på grunn- og etterutdannings- og PhD nivå

4

innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse, kunnskap og ferdigheter behøver en utøvende kliniker hva er et verdifullt e-helse læringsutbytte for en helsefagstudent hvordan organisere et e-helse utdanningsløp slik at studentene realiserer dette læringsutbyttet

bakgrunn helsesektoren er i seg selv et informasjonssystem organisatorisk design fortsatt preget av begrensninger ifht muntlig og papirbasert informasjonsutveksling / kommunikasjon samt hjernebasert prosessering av data ifht IKT er helsesektoren et anvendelsesområde fortsatt betydelig innovasjon innen området grunnleggende IKT teknologisk værmelding: mange nye teknologier på vei inn

bakgrunn, forts: IKT er å betrakte som muliggjørende og disruptiv teknologi ifht design, organisering, leveranse og etterprøving av helsetjenester Innføringen av IKT i Norsk helsesektor er fortsatt «at the end of the beginning» sektoren må innovere, og denne innovasjonen må skje sammen med teknologieierne sektoren vil også bli utsatt for disruptiv innovasjon konsekvenser for prioritering av forskningsområder konsekvenser for utdanning

innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse, kunnskap og ferdigheter behøver en utøvende kliniker hva er et verdifullt e-helse læringsutbytte for en helsefagstudent hvordan organisere et e-helse utdanningsløp slik at studentene realiserer dette læringsutbyttet

e-helse kompetanse kompetanse brukes i, og er derfor uløselig knyttet til praksis hva ligger i «praksis» i konteksten helse? finnes det e-helse praksiser?

praksis som noe man gjør, hva er praksis noe som bygger kompetanse, noe man legger sine ferdigheter i, noe som er verdt å studere og bygge kunnskap om, noe som kan støttes med teknologi noe som resulterer i noe viktig som andre praksisområder er avhengig av noe som kan gå galt (og da blir det avvik)

praksis og e-helse e-helse endrer etablerte praksiser e-helse gjør at nye praksisområder har trådt fram i helsesektoren e-helse praksisområder:

policy-utvikling utvikling av myndighetenes politikk på e-helse området modell- og arkitekturutviklingspraksis (å lage og vedlikeholde en formalisert forståelse av egen virksomhet) bestillingspraksis (å gå til anskaffelse av et e-helse system) systemutviklingspraksis (design og konstruksjon av e-helse systemer) innførings- og organisasjonsutviklingspraksis implementasjon og drift av e-helse it-system konstruksjoner (å få systemene til å fungere teknisk, sørge for oppdateringer, oppetid) ledelse og drift av helseinstitusjoner som støttes av e- helsesystemer

innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse, kunnskap og ferdigheter behøver en utøvende kliniker hva er et verdifullt e-helse læringsutbytte for en helsefagstudent hvordan organisere et e-helse utdanningsløp slik at studentene realiserer dette læringsutbyttet

praksiser som krever e-helse kompetanse for utøvende klinikere å kartlegge og analysere helse-relaterte problem å beskrive og velge hvilken behandling som skal gis å gjøre dette sammen med pasienten å bli koordinert og å koordinere andre å gi pasientene innsikt i kunnskapsbasen å lage en representasjon av det man gjorde med pasienten å vedlikeholde egen innsikt i kunnskapsbasen å etterprøve egen kunnskaps- og ferdighetsbruk å bidra til etterprøving av kunnskapsbruk på avdelings- institusjonseller systemnivå å bidra til å utvikle kunnskaps- og teknologibasen

Kjerneprosess IKT støtte Dagens EPJ Andre system å gi kunnskapsbasert helsehjelp til enkeltpasienter Ja (delvis) Ja (i større grad) å bruke data fra behandlede pasienter til å etterprøve om den kunnskapsbaserte behandlingen skapte de resultatene som kunnskapsgrunnlaget tilsa Nei Ja å gi pasienten innsikt i kunnskapsbasen Nei Nei å bidra til videreutvikling og validering av kunnskaps- og teknologibasen å utvikle de ferdigheter som er nødvendig for å kunne ta i bruk relevant kunnskap og teknologi på egne pasienter Nei Nei Noen Nei å hjelpe kolleger til å utvikle de samme ferdighetene Nei Nei å validere kvaliteten på slike kliniske ferdigheter Nei Ja

innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse, kunnskap og ferdigheter behøver en utøvende kliniker hva er et verdifullt e-helse læringsutbytte for en helsefagstudent hvordan organisere et e-helse utdanningsløp slik at studentene realiserer dette læringsutbyttet

verdifulle e-helse læringsutbytter for en helsefagstudent å ha kjennskap til lovverk og regler for taushetsplikt og informasjonssikkerhet og hva dette betyr for bruken av e-helse systemer å være i stand til å bruke de teknologiene som er utviklet for å støtte praksis å skaffe seg innblikk i situasjonen til pasienten å finne, velge og operasjonalisere valgt kunnskapsgrunnlag å kommunisere med pasienten over en digital plattform å bruke e-helsesystemer til å dokumentere praksis som kunnskapsbruk = strukturert dokumentasjon å bli koordinert og koordinere andre ved bruk av e-helse systemer å bruke e-helse systemer til å etterprøve egen praksis å være i stand til å bruke innsikt i egen praksis og virksomhet til å bistå som bruker i utvikling og design av nye e-helse systemer å delta i utprøvningsaktiviteter

innhold bakgrunn hva er e-helse kompetanse og hvor behøves de kompetente hva slags e-helse kompetanse, kunnskap og ferdigheter behøver en utøvende kliniker hva er et verdifullt e-helse læringsutbytte for en helsefagstudent hvordan organisere et e-helse utdanningsløp slik at studentene realiserer dette læringsutbyttet

organisering av studieløp fra kateteret: innføring i etikk og regelverk noe «e-helse teori» ferdighetslab: innøving av bruk av teknologier som støtter praksiser problem-basert læring (PBL) case som illustrerer karakteristiske problemsituasjoner

.. stopper her..