5 11. mars 2011 www.utdanningsnytt.no kommer tid, kommer råd side 12 17 > filosofistund med reveklo > opprør blant franske lærere > gutta på vingen >
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 leder. Lissepasning til de rødgrønne > En av de store skandalene som er blitt avdekket ved hjelp av journalistisk gravearbeid av både NRK og andre norske medier denne vinteren, er hvordan vikarbyrået Adecco opererer. Hittil er det blitt skrevet og sagt mest om forholdene ved sykehjemmene byrået har hatt avtale med, hvor ansatte har gått dobbeltvakter, hvor de ikke har fått overtidsbetalt og hvor de har måttet sove i bomberom før de har gått på en ny vakt. Den politiske ledelsen i Høyre- og Fremskrittsparti-styrte Oslo har innsett at dette ikke kan fortsette og vil ikke forlenge avtalen med Adecco, noe annet valg hadde de egentlig ikke. Vi er likevel i sterk tvil om de to partiene har forstått hvor alvorlig denne saken er. Den vil uansett bli en het politisk potet i tiden fram mot kommunevalget i september, konkurranseutsetting og såkalt effektivisering er ingen vinnersak lenger for partiene på høyresiden. Nå viser det seg at det ikke bare er i helsesektoren Adecco og andre vikarbyråer har sett et marked. De har også kastet seg over andre offentlige tjenesteområder, og nylig avslørte NRK hvor langt det er kommet innenfor skolesektoren. Adecco har inngått avtale med 19 norske kommuner om å skaffe lærervikarer, i tillegg til andre vikarbyråer som også har inngått avtaler. Flere steder har dette ført til diskusjon om lønnsvilkår, og vikarbyråene som har tilbudt tarifflønn er blitt skjøvet ut over sidelinjen. Det skjedde blant annet i Fremskrittsparti- og Høyrestyrte Fredrikstad, hvor selskapet Vicom Torp tapte i anbudsrunden. Vi leverte et tilbud basert på tarifflønn, og det medvirket nok til at vi ikke vant, sier Inger Torp til NRK. Dette inntrykket blir bekreftet av Østfold kommunerevisjon. vil først og fremst arbeide for at kommuner og fylkeskommuner selv ansetter nødvendig kompetent personale som sikrer kvaliteten i opplæringen. Dersom arbeidsgiver likevel velger å bruke vikarbyrå, må vikarenes lønns- og arbeidsvilkår sikres, heter det fra forbundet. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er også bekymret over utviklingen og har nå bestemt at det skal nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å kartlegge problemet med sosial dumping i forbindelse med bruk av vikarbyråer. Den arbeidsgruppen får neppe noe stort problem med å finne flere graverende eksempler, men det må ikke stoppe der. Her er det behov for konkrete politiske grep snarest mulig. De rødgrønne regjeringspartiene har lenge slitt med å komme på offensiven etter mye turbulens og intern splid, men her har de omsider fått en god mulighet. Nå like før den norske fotballsesongen er i gang igjen, kan vi nærmest kalle det en lissepasning. Sats på et skikkelig offentlig tjenestetilbud med kompetent personale og ordnede forhold det er det folk flest vil ha. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet er svært bekymret over det som nå skjer og UTDANNING www.utdanningsnytt.no Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: 143.516 issn: 1502-9778 Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet: Rådgiver Anne Torbjørg Raastad holder gruppeveiledning for videregående kurs 2 i helsefag på Røyken videregående skole. Behovet for rådgiving er stort. Vi kunne trengt mer tid, sier hun til Utdanning. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2
innhold. Utdanning > nr 5/11. mars 2011 Tema: Rådgiving SIDE 17 12... Rådgiving per uke: Under fem minutter per elev 14... Valg for livet 16... Trenger mer tid 16... Kurser foreldre i utdanningsvalg 16... Rådgiverne kan redusere feilvalg og frafall SIDE 12 17 Aktuelt: 4... Møter Obamas utdanningsminister 5... Mangler to millioner lærere 6... Skolens lyse side 7... Kanvas sjekker vikarselskapene 8... Skoleeiernes tur til å ta tidstjuvene 9... Stor Blix-feiring Virke og viten: 25... Lege brakte latter 28... Opprør blant franske lærere SIDE 20 Rett fram: SIDE 22 SIDE 30 Faste spalter: 10... Aktuell profil: Enda Kenny 38... Innspill: Rektorrollen før og nå 39... Innspill: Innsats er ein dyd, ikkje eit uttrykk for fagleg kompetanse 40... Innspill: Døveskulane er viktig for mange 41... Innspill: Rekruttering av førskolelærere 42... Debatt 47... Rett på sak: Stine C. Holtet 48... Kronikk: Kompetanse for kvalitet 18... Litt av hvert 20... Mitt tips: Filosofistund med Reveklo 22... Portrettet: Sjelegranskeren 30... Fotoreportasje: Gutta på babord ving 34... Lett 35... Gylne øyeblikk 36... «Langskudd» 37... Kort om bøker 62... Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: 52 61 Forbundssider: 63 67
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuelt. > organisasjonen Møter obamas utdanningsminister Den amerikanske utdanningsministeren, Arne Duncan har, sammen med OECD og Education International, invitert Utdanningsforbundet og kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å delta på en internasjonal konferanse i New York 16. og 17. mars. TeksT: Liv Skjelbred FoTo: Carolyn Kaster, Ap/Scanpix > Vertskapet har invitert utdanningsministrene i 30 land under forutsetning av at hver av dem har med seg minst én representant for lærernes fagforeninger. 20 land har meldt at de kommer. Fra Norge er bare Utdanningsforbundet invitert, fra USA deltar begge de store fagforeningene, National Education Association (NEA) og American Federation of Teachers (AFT). De som deltar er enten OECD-land eller land som har deltatt i OECDs PISA-undersøkelser. 1. nestleder Haldis Holst, som skal representere Utdanningsforbundet, mener konferansen er unik. Hva gjør konferansen unik? Det at vi møtes i samme rom som likeverdige, ikke hver for seg. Vi skal diskutere sammen med andre lands statsråder og fagforeninger. Det er første gang det holdes en slik konferanse, sier Holst. Holst mener det er klokt å møtes på de samme arenaene, noe hun håper partene vil fortsette å gjøre i globaliseringens tidsalder. Vi bør gi honnør til USAs utdanningsminister og til lærerorganisasjonene i USA som fikk OECD med på dette. Utdanning har blitt et globalt spørsmål. Internasjonalt har vi behov for å snakke med hverandre, sier Holst. Hun forteller at konferansens hovedtema er læreryrkets betydning og legger til at hvordan involvere lærere i å utvikle et godt utdanningssystem, vil stå sentralt. Hun er bedt om å holde et innlegg på fem til ti minutter sammen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. USA har et desentralisert skolesystem. Det meste som gjelder utdanning, avgjøres i den enkelte delstat og kommune. Hvilken nytte har USA av en slik konferanse på føderalt nivå? USA har ingen nasjonale læreplaner, men har innført noen nasjonale tester som påvirker utdanningssystemet betydelig. Basisfinansieringen er et lokalt ansvar, men det er også satt i gang en del sentrale tiltak som gjelder finansiering. Styringen foregår ikke nødvendigvis bare i form av læreplaner. Det at de har en utdanningsminister, viser i seg selv at de har en nasjonal politikk. President Bushs reform, «No Child Left Behind» og president Obamas «Race to the Top», er eksempler på nasjonal politikk med stor styringskraft. Norge er kjent for å ha et tett samarbeid mellom lærerorganisasjoner og utdanningsmyndigheter. 67 millioner barn går ikke på skolen President Barack obama og utdanningsminister arne Duncan står i spissen for en konferanse i Usa der læreryrkets betydning blir et sentralt tema. Her ser vi dem besøke en naturfagtime i Parkville i Maryland, nylig. > FN har som mål at alle barn skal kunne lese, skrive og ha tilgang til grunnskole innen 2015. 1. mars lanserte FN en ny rapport som viser at 67 millioner barn verden over ikke har noe skoletilbud. Om dagens trender fortsetter kan enda flere barn mangle tilgang til grunnskole i 2015 enn i dag, heter det i en pressemelding fra den norske Unesco-kommisjonen. I rapporten slås det fast at det internasjonale samfunnet ikke ligger an til å nå tusenårsmålene innen utdanning. Noen land har gjort store fremskritt, men fremgangen går sakte, og konsekvensene av finanskrisen begynner nå å avtegne seg. Se efareport.unesco.org for hele rapporten. Skiller Norge seg fra andre land i dette? Gjennom den nordiske modellen har vi bygget et system som gjør det mulig å ha et tett samarbeid med utdanningsmyndighetene. Dette varierer fra land til land, sier Holst. ls@utdanningsnytt.no klart for nkul igjen > Under Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring, (NKUL) presenteres og drøftes planer, erfaringer og forskningsresultater, også med kritiske innfallsvinkler. I år arrangeres konferansen 4. 6. mai på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim med Utdanningsforbundet som medarrangør. På programmet står foredrag, verksted, utstillinger, utstillerseminar og nettbasert diskusjonsforum, se www.nkul.no. Deltakerne kommer fra barnehage, grunnskole og videregående skole, skolemyndigheter og -administrasjon, lærerutdanningen og produsenter av skoleutstyr. Utdanningsforbundet skal også ha et utstillerseminar der en fra sentralstyret vil innlede, med en påfølgende dialog om IKT i utdanningen. Markedsavdelingen til Utdanning, Bedre skole, Første steg, Yrke og Spesialpedagogikk vil ha en egen stand. 4
> VerDenskongress Mangler to millioner lærere Jeg er sint fordi nesten 70 millioner barn fremdeles ikke går på skole. Jeg er sint fordi vi mangler to millioner lærere. TeksT og FoTo: Marianne Ruud, Paris > Det sa Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown på verdenskongressen til «Global Campaign for Education (GCE)» i Paris, der han var en av innlederne. Over 200 delegater fra hele verden var samlet i Paris 22. 25. februar. Brown roste initiativet til GCE som startet for 12 år siden: Kampen dere har kjempet, har ført til at 40 millioner flere barn er under utdanning nå. Nå må vi intensivere arbeidet, sa Brown. Brown har støttet GCE gjennom flere år og også vært med på å presse på for å skaffe finansiering til flere skoler og flere lærere verden rundt. Dette er en kamp på tvers av landegrenser, hudfarge og kultur, sa han. I Sør-Afrika gikk folk sammen for å avskaffe apartheid, og de greide det. På 1970-tallet kjempet folk for å få slutt på den kalde krigen og klarte det. Da Berlin-muren falt, kunne Vest-Europa og Øst-Europa gjenforenes. Noen tok et initiativ til å slette de fattigste landenes gjeld og vant fram. Selv om mange tvilte på at dette var mulig, hadde noen en drøm. De kjempet for den og lyktes, sa Brown. På samme måte vil han at «Utdanning for alle» skal være en drøm å kjempe for på verdensbasis. Ikke noen av de forandringene jeg nevnte ville vært mulig uten at folk hadde kommet sammen og kjempet for det de trodde på, understreket han. Utdanning hindrer barnearbeid Kailash Satyarthi har siden 1981 jobbet for å hindre barnearbeid i hjemlandet India. Han startet og ledet «Global March against Child Labour» i 1998. Nå er han styreleder for GCE. Nylig var han med på å søke etter 13 kidnappede jenter under 15 år i India. Seks ble funnet. Jeg spurte en av dem, Mira, om hun hadde gått på skolen. Hun bare så rart på meg. Som om jeg spøkte. Jenter som kidnappes på denne måten, blir utsatt for seksuelle overgrep, fysisk avstraffelse, og de selges som barnearbeidere, sa Satyarthi og fortsatte: Moren gråt og fortalte meg hvordan jentene hadde blitt utnyttet. Hun er ikke lenger den samme jenta, sa hun. Da jeg spurte Mira hva hun kampen dere har kjempet har ført til at 40 millioner flere barn er under utdanning nå. nå må vi intensivere arbeidet, sa Brown. ønsket å bli, svarte hun trafikkpoliti. «Kun en vei skulle vært åpen, og den skulle ført til skolen», sa Mira, fortalte Satyarthi. Utdanning for jenter handler om verdighet, om å hindre barnearbeid, om å beskytte dem mot overgrep og om grunnleggende menneskerettigheter, sa han og la til: Kvinner uten utdanning er ofte de fattigste av de fattige. Utdanning for jenter er også beste medisin mot epidemier som hiv/aids, la han til. Fremdeles er 250 millioner barn barnearbeidere. De fleste av disse har aldri gått på skolen. Det er også 175 millioner barn som rammes av naturkatastrofer, understreket Satyarthi. Det viktigste GCE kan gjøre nå, er å fortsette arbeidet for å skaffe 16 milliarder dollar, som er summen for å nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle innen 2015, sa han. Trenger vilje Penger til å investere i utdanning er der. Det er politisk vilje som mangler, sa Fred van Leeuwen, generalsekretær i Education International (EI). Selv om kampanjen har pågått i tolv år, trenger vi den mer enn noen gang nå, sa han. Jeg kom nettopp fra Midtøsten, der unge mennesker tørster etter utdanning. Det vi ser, er et fortvilelsens rop fra ungdommer. Mange er utenfor skole og arbeidsmarked. FNs tusenårsmål om utdanning for alle kan bare nås gjennom samarbeid, nasjonalt og internasjonalt, sa visedirektør Quian Tang i Unesco. Finanskrisen og ettervirkningene av den er en av faktorene som får det til å se mørkt ut for GCE. Men Quian Tan er optimistisk tross de økonomiske problemene. Finansiering trengs. De fleste midlene må det enkelte land skaffe via sine budsjetter, men fattige land vil være avhengig av økonomisk støtte, sa han. Han trakk fram Burundi og Tanzania som gode eksempler. Der er det nå langt flere barn i skolen og flere utdannede lærere. Ved å kombinere politisk vilje med økonomisk støtte kan flere land lykkes. Kampanjen 1Goal, lansert i forbindelse med fotball-vm i Sør- Afrika i fjor, er et initiativ jeg vil rose. Vi i Unesco støttet 1Goal. Alle her vet hvor viktig utdanning er for utviklingen av samfunnet. Vi må fortsatt jobbe sammen for Education for all, sa han. mr@utdanningsnytt.no Barnehagebarn kan også lære førstehjelp > En fersk studie viser at selv små barn er i stand til å lære og utføre førstehjelp. Undersøkelsen er utført ved Haukeland sykehus i Bergen, og omtalt i tidsskriftet Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. Ti fire- og femåringer ved en barnehage i Bergen ble lært førstehjelp ved hjelp av noe som heter fem-fingerregelen: Se på en person, snakke med dem, røre ved dem for å forsøke å vekke dem, ringe etter hjelp og til slutt være der for å gi dem støtte. Barna lærte også å legge en person i stabilt sideleie og hvordan man skal holde luftveiene åpne. To måneder etter kurset ble ungene testet og husket det meste av det de hadde lært, ifølge tidsskriftet. 5
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuelt. > DokumenTarfilm skolens lyse side «Konger av Oslo» med er noe så sjeldent som en positiv dokumentar om livet i et norsk klasserom. En glad, varm og rørende film om en 7. klasse på Ruseløkka skole med en dyktig lærer. TeksT: Lena Opseth > Det var ikke planen å lage en «feel good»- dokumentar, forteller regissør Elsa Kvamme. Jeg lurte på hvordan det er å være barn i klasserommet i dag, og jeg ville prøve å få tak i hva som foregår i hodene på elevene og følge noen av elevene helt hjem. Men stemningen i klassen var så god og elevene så flinke til å ta vare på hverandre, at filmen oppleves visst som en lys film. Filmen har kinopremiere 11. mars. Den viser de positive sidene ved mangfoldet i Osloskolen, at det er mulig å integrere elever med ulike personligheter og bakgrunn i samme klasse og skape et godt klassemiljø. Men vil publikum gidde å se en positiv dokumentar fra skolen? Det håper jeg. Så langt har de fleste filmer tatt opp problemer og vist hva som er galt med skolen. Kanskje kan filmen bidra til at flere også ser potensialet i den vitale miksen av barn fra alle verdenshjørner. Det fins en virkelighet hvor barn har masse å gi dersom man møter dem der de er og prøver å bli kjent med dem på deres premisser. Og det fins lærere som prøver å få alle med, sier Kvamme. Vil ha senere oppstart i barnehagen De har nettopp sett seg selv på kino i «konger av oslo», michael kifle, ella Haagensen og Tora fougner-økland, her sammen med regissør elsa kvamme. Foto: Lena Opseth Pinlig og koselig Kvamme har nettopp sett en prøveforestilling av «Konger av Oslo» sammen med stjernene i filmen, fjorårets 7. klasse fra Ruseløkka. Utdanning møter tre av dem etter forestillingen. Det er både litt pinlig og litt koselig å se seg sjøl, sier Michael Kifle. Pinlig fordi han er blitt større og har fått dypere stemme siden i fjor, og fordi han sier barnslige ting han ikke ville sagt i dag. Koselig fordi den minner ham om den bekymringsløse tida i 7.-klassen, da ting var enklere. I ungdomsskolen i dag er klassen splittet opp, det er mer hierarki, og elevene er ikke så trygge på hverandre. Vi hadde et fint samfunn i klassen vår. Jeg blir glad av å se filmen, kommenterer Ella Haagensen. Læreren framsto som veldig flink. Han må være ustyrtelig god? eu til kamp mot frafall Ja, han er en av Ruseløkkas beste. Han viste omsorg, dro oss med på ting og fikk alle med. Han var utrolig energisk, sier Tora Fougner- Økland. Elsa Kvamme skyter inn at hun ikke på forhånd visste at læreren var så dyktig. En usedvanlig entusiastisk og positiv person. Hvor mange lærere tilbringer en kveld i skolens kjeller for å finne skiutstyr som passer alle? Eller får de tøffeste guttene til å danse «Mamma Mia»? Film for alle Kvamme skynder seg å tilføye at filmen ikke bare er for skolefolk. «Konger av Oslo» er en film for alle som vil bli bedre kjent med hva barn i 12 13 års alderen tenker på, er opptatt av, drømmer om. Jeg opplever at mange voksne tilskuere blir berørt av filmen fordi den får dem til å huske deres egen skoleklasse og hvordan det var å være 12 år, på toppen av barndommen, i ferd med å bli voksen. lo@utdanningsnytt.no > Om lag halvparten av barnehageansatte mener at barn på ett år er for små til å gå i barnehagen. En fersk analyse fra 2.500 barnehageansatte viser at et knapt flertall aksepterer start ved ett års alder, skriver Vårt Land. Dette bryter med virkeligheten i norske barnehager, hvor over 70 prosent av ett- og toåringer har barnehageplass. Flertallet av de ansatte vil tilby mindre tid i barnehagen enn det foreldrene etterspør, sier Lars Gulbrandsen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til avisa. Han er en av forskerne bak analysen. > Å sikre at flere unge gjennomfører videregående skole er et av hovedmålene i EUs strategi for kunnskapsbasert vekst, «Europa 2020». Europakommisjonen har lansert en handlingsplan for å redusere frafallet i videregående skole fra 14,7 prosent til under 10 prosent i 2020, ifølge KS sine nettsider. EUs definisjon på frafall i skolen er ungdommer i alderen 18 til 24 år som bare har utdannelse tilsvarende ungdomsskolen og som ikke lenger er under utdanning eller i praksis. Statistikk fra 33 europeiske land viser at Norge ligger helt nede på 26. plass, med en frafallsprosent på 17,6. Kroatia kommer best ut, med 3,9 prosent. filmen «konger av oslo» følger 7.-klassinger ved ruseløkka skole. Illustrasjon: Alert Film 6
> arbeidsmiljø Gjenvalg i omep norge Både leder, nestleder og størstedelen av styret ble gjenvalgt på årsmøtet i Organisation Mondiale pour l Éducation Préscolaire Norge (OMEP). TeksT: Arne Solli, Første Steg kanvas vil gå gjennom alle firmaer som stiftelsens barnehager innhenter vikarer fra. Ill.foto: Kristin Ellefsen kanvas sjekker vikarselskapene Stiftelsen Kanvas sjekker nå sine vikarleverandører etter at kritikkverdige forhold på sjukehjem drevet av Adecco er blitt kjent. TeksT: Kirsten Ropeid > Kanvas driver 56 barnehager med 1000 ansatte i 10 kommuner og kaller seg Norges største private aktør innen drift og utvikling av barnehager. Adecco er blant de vikarleverandørene vi bruker. Det er nå naturlig å sjekke ekstra både hos dem og de andre leverandørene våre at de kvalitetssikringene vi har lagt inn, fungerer. Vi håper å få bekrefta at våre tiltak for lønnsharmonisering virker, sier daglig leder Robert Ullmann. adecco på veg inn i skulen > Adecco og dei andre store vikarbyråa har fått fotfeste i skulen. Adecco har no avtale med minst 19 norske kommunar, melder NRK. I Fredrikstad fekk Adecco ein stor vikaravtale med kommunen i 2008. Dermed mista Inger Torp i selskapet Vicom Torp mange kundar. Ho hadde nemlig forsynt skulane i kommunen med vikarar. Torp fortel at fleire vikarar fortalde at dei gjekk ned i løn etter at Adecco fekk kontrakten. Også seinare har ho opplevd at lærarvikarar Å bruke forskjellige leverandører er i seg sjøl et slikt tiltak, ifølge Ullmann. Hvis vikarer på samme arbeidsplass får ulik lønn av sine vikarbyråer, vil det snart bli kjent. Vi krever av byråene at vikarer lønnes etter vår tariff og sørger for at byråene til en hver tid er kjent med den, sier han. For ei tid sida rekrutterte Adecco 15 polske førskolelærere til arbeid i Kanvas barnehager. De skulle arbeide i underordna stillinger i barnehagene mens de lærte seg norsk språk og norske forhold. På den måten skulle de kvalifiserte seg til førskolelærerarbeid i Norge. Siden ett år tilbake er de fast ansatt som førskolelærere hos oss, sier Robert Ullmann. kr@utdanningsnytt.no heller kjem til hennar selskap fordi ho følgjer tariffavtalen, seier ho til NRK. Etter at Østfold kommunerevisjon gjekk gjennom vikaravtalen Fredrikstad hadde med Adecco, seier Seksjonsleiar Jolanta Betker til NRK at Adecco ikkje rekna ut løn på den måten som tariffavtalen tilseier. Dei som har fått undervisningstimar, har fått for lite i timeløn, seier Betker. > Leder Elin Eriksen Ødegaard, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, ble gjenvalgt for to år fram til 2013. Nestleder Anne Greve, post. doc. ved Høgskolen i Oslo, ble gjenvalgt for samme periode, og likeså styremedlem Erik Duncan, rådgiver i avdeling for barnehage og skole i Bergen kommune. Andre styremedlemmer er Åsta Birkeland, forsker ved Senter for utdanningsforskning, Morten Solheim høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold, og Hanne Blaafalk fra Høgskolen i Bergen. Den internasjonale organisasjonen OMEP (Organisation Mondiale pour l Éducation Préscolaire) har som mål å arbeide for barns velferd i barnehagen og i samfunnet for øvrig. OMEP Norges tyngste løft i 2011 blir en konferanse for førskolelærere og barnetrinnslærere på VILVITE-senteret i Bergen 31. oktober og 1. november. Årslønnsvekst på 3,5 prosent > For undervisningspersonell i kommunesektoren er lønnsveksten anslått til 3,5 prosent i 2010. Konsumprisveksten fra 2010 til 2011 anslås til om lag 2 prosent. I 2010 var prisveksten 2,5 prosent, viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) i forkant av mellomoppgjøret 2011. I 2010 var det mindre forskjeller i lønnsveksten mellom de store forhandlingsområdene enn i 2009. Lønnsveksten varierte mellom 3,5 prosent og 4,5 prosent med unntak av finanstjenester hvor lønnsveksten var 6 prosent. Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt anslås til å ha økt med 1,5 prosent fra 2009 til 2010, mot 2,1 prosent året før. Lavere lønnsvekst og høyere prisvekst i 2010 enn i 2009 trakk veksten i reallønn etter skatt ned. Neste rapport fra TBU vil foreligge første uke i april. Da vil det foreligge tall for lønn fordelt på kjønn. 7
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuelt. > Tidsbruk i skolen Tidstjuvene skal tas lokalt utdanningsnytt.no Spellemanns-nerver på Eiksmarka Eiksmarka skole i Bærum i Akershus er nominert til Spellemannsprisen for CD-en «Jeg vil bygge mitt land». På CD-en synger skoleelevene sanger på originalspråket fra 16 kulturer. [04.03.] Tidstjuvene i skolen skal diskuteres av skoleeierne, heter det fra sv under stortingets behandling av oppfølging av tidsbrukutvalget rapport. Foto: SXC En berikelse for undervisningen Vi opplevde at elevene stemte nokså forskjellig, sier Bente Stausland Skartveit om det å være lærer for en norskklasse som har vært en av de ni juryene som har pekt ut Ungdommens Kritikerpris, boka «Bli hvis du kan, reis hvis du må», av Helga Flatland. [04.03.] Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil at Stortingets behandling av oppfølging av tidsbrukutvalget rapport skal være starten på lokale diskusjoner om tidstjuvene i skolen. Hun advarer imidlertid mot å innsnevre skolens mandat. TeksT: Fred Harald Nilssen > I stortingsdebatten 22. februar slo statsråden fast at det var historisk at tidsbruken i skolen ble debattert i Stortinget. Hun var glad for at tidsbrukutvalgets rapport hadde ført til større bevissthet om at lærerne må få tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene. Hun framhevet at stortingsmeldinga støttet tidsbrukutvalgets alle forslag unntatt det om å få laget en veileder for kompetansemål i alle fag på alle årstrinn. Hun og regjeringspartienes representanter la vekt på at man på sentralt hold nå hadde gjort sin del av ryddejobben. Partifelle Aksel Hagen sa debatten markerte starten på opprydding i kommuner og fylkeskommuner. Utfordringa mi er at kommunestyrene tar diskusjonen og er bevisste sin rolle. Flere tester og rapporteringer på toppen av de sentrale prøvene tar mye tid, sa Halvorsen til Utdanning etter debatten. I debatten sa hun at skolen ikke skal være ei postkasse for gode intensjoner. Hun listet opp flere forslag som aktører utenfor skolen mener er skolens jobb. Halvorsen understreket at å tidsteste alle gode forslag måtte bli en fast rutine. Et eksempel på det var at hun hadde avvist et forslag om å registrere antall elever som ikke møter til skolestart etter sommerferien. Departementet undersøkte hvordan dette håndteres i landets ti største kommuner. Det viste seg at de hadde rutiner for registrering. En hjertesak som hun trakk fram, var at hun ville ha undersøkt rektorenes støtteapparat og sammenligne det med andre kommunale ledere. Både saksordfører Trine Skei Grande (V) og utdanningskomiteens leder Marianne Aasen (Ap) trakk fram at det er stor tverrpolitisk enighet om hva som må gjøres i skolen for at lærere og skoleledere skal kunne konsentrere seg om kjerneoppgavene sine. Aasen uttrykte bekymring for den skolefaglige kompetansen i kommunene. Hun antydet å gjeninnføre skolesjefstillingen. En samlet opposisjon ville at statsråden skulle komme med konkrete tiltak for å øke innslaget av andre yrkesgrupper enn pedagoger i skolen. Flere representanter for de rødgrønne partiene viste til hvor ulikt Skole-Norge er, og at det ikke passet med sentrale bestemmelser. Kunnskapsministeren sa imidlertid at dette var ei sak som ville bli fulgt opp. Elisabeth Aspaker (H) kritiserte regjeringa for at det ikke fulgte med penger til tidsbrukreformen. Hun foreslo ei ny kartlegging seinest i 2013 for å få vite om den enkelte lærer har fått frigjort mer tid til undervisning og faglig veiledning av den enkelte elev. Statsråden svarte at forslaget var likt et tilsvarende forslag i stortingsmeldinga, men at hun ikke ville tidfeste evalueringa. Hvis Aspaker ville oversende forslaget til regjeringa, lovte Halvorsen å være i dialog med utdanningskomiteen om evalueringa. Aspaker gikk med på det, men understreket at tidfestinga var for å legge press på arbeidet for å ta tidstjuvene i skolen. Stiller spørsmål om faglig sterke elever Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) vil vite hvordan faglig sterke elever skal sikres nok utfordringer i fellesskolen. Nå stiller hun spørsmål i Stortinget til Kristin Halvorsen om det. [04.03.] Nye kutt i skole og barnehage Én av fem kommuner kutter i barnehage og én av fire kutter i skolen, viser en undersøkelse Norgesbarometeret har gjennomført for Utdanningsforbundet. Det er fjerde år på rad at skolen taper i kommunebudsjettene. [03.03.] Tjener på samarbeid med Ap og Sp SV tjener mye på å være i regjeringen Stoltenberg. Velgerne våre får mye større innflytelse over utviklingen, hevdet kunnskapsminister Kristin Halvorsen under årsmøtet til Hedmark SV nylig. Hun avviste at partiet går for mye på akkord med prinsippene sine, ifølge NRK. [28.02.] Deler ut pris for IKT i skolen Norsk pedagogisk dataforening (NPeD) står bak Gullepleprisen, som er på 5000 kroner og et kunstnerisk utformet gulleple. 2010-prisen ble tildelt Ingunn Kjøl Wiig for hennes arbeid med det digitale lærernettverket delogbruk.no og for sin innovative bruk av blogg, wiki og andre Web 2.0-teknologier i undervisningen, melder MPeD i en pressemelding. [28.02.] 8
> Jubileum kort fra kloden i gildeskål kommune sør for bodø vil man skape et senter til minne om teologen, salmedikteren, læreren og politikeren elias blix. Her ser vi minnestøtten på sandhornøya med fjellet sandhornet i bakgrunnen. Foto: Petter Kjærnes stor blix-feiring 24. februar var det 175 år siden Elias Blix ble født på Sandhornøya i Gildeskål kommune sør for Bodø. Kommunen feirer Blix i hele 2011. TeksT: William Gunnesdal > Det er også planer om å etablere et Elias Blixsenter i Gildeskål til minne om teologen, salmedikteren, læreren og politikeren Elias Blix. Inspirasjon til et slikt senter har en fått fra de siste års etablering av senter for Knut Hamsun, Petter Dass og Ivar Aasen. Avisa Nordland skriver at det er stor interesse i kommunen for et slikt senter. Man håper på at det skal stå ferdig i 2015, men tror det blir lettere å få penger til å bygge senteret enn å finansiere driften. Professor i hebraisk Blix studerte ved Tromsø seminarium (datidens lærerskole) 1853 1855. Det var der han fikk kontakt med målrørsla, og nynorsk ble hans bruksspråk. Han fikk i hende Aasens «Det norske Folkespråks Grammatikk», og Blix har sagt at han leste boka som det skulle ha vært den morsomste roman. Han var lærer i 25 år. I en del av disse årene delte han seg mellom lærerjobben og teologistudier i Kristiania. Katekismen og deler av Bibelen oversatte han til nynorsk. I 1879 ble han utnevnt til professor i hebraisk, og han hadde ellers store kunnskaper om de semittiske språkene. Ble nektet å preke i kirke Blix var medarbeider i Aasmund Olavsson Vinjes «Dølen», og han var med å stifte Det norske samlaget. Etter teologistudiene reiste han nordover, og der ville han gjerne preke i Gildeskål kirke. Men da stedets prest hørte at Blix hadde samarbeidet med Vinje, ble han nektet å preke i kirka. Blix skrev mange salmer, blant annet det som er blitt kalt Nord-Norges nasjonalsang: «Barndomsminne fra Nordland», som begynner slik: «Å, eg veit meg eit land langt der oppe mot nord». Ramaskrik Johan Sverdrup utnevnte Blix til kirkeminister og skoleminister i 1884. Blix erstattet dermed Nils Christian Egede Hertzberg, etablerer av Norsk Skoletidende (nå Utdanning). Blix passet på at Nord-Norge fikk sin rettmessige del av statsbevilgningene til gudshus. Fire år satt han i statsrådsstolen. Blix har også skrevet «Gud signe vårt fedreland, og lat det som hagen bløma» Siden 1920 har salmen åpnet NRK-sendinger søndag morgen. Ramaskrik ble det da man sommeren 2010 vedtok at den skulle tas av programmet. Dermed bøyde Kringkastingsledelsen av, og fra i fjor høst har den igjen vært å høre på NRK klokka 06.57 hver søndag morgen. Godt representert i salmeboka Mange av Blix salmer er å finne i den salmeboka som er i bruk i kirka i dag. I et foreløpig arbeid for å fornye salmeboka, kan antall Blixsalmer bli halvert. Blix døde 17. januar 1902 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Teologen Anders Aschim skrev i 2008 den omfattende biografien «Elias Blix. Ein betre vår ein gong». wg@utdanningsnytt.no > england irettesatt for rasistisk regle > En lærer har fått anmerkning på rullebladet i to år av skolemyndighetene for å lære bort en rasistisk regle med seksuelle undertoner til en elev, melder BBC. Læreren underviste i elektronikk da dette skjedde i mars i fjor ved Oriel High School i Crawley, Sussex. Han tipset studenten om en regle for rekkefølgen for fargekoding i elektroniske komponenter, men gutten fortalte det til en annen lærer. > afghanistan barn leker selvmordsbombere > En video med pashtunske gutter som leker selvmordsbombere er lagt ut på youtube.com. En gutt klemmer sine venner før han sprenger seg selv. Da støvet legger seg, fyker ungene fram for å undersøke de døde. Dette er urovekkende. Glorifiserer de vold, velger de kanskje den som løsning senere i livet, sier Salma Jafar fra Save the Children UK, Pakistan til britiske guardian.co.uk Pashtunen Ahsan Masood, som la ut filmen, sendt ham fra en venns mobiltelefon, mener den er tatt opp i Khost, Afghanistan. > egypt elever krever nytt skolesystem > 1. mars begynte skoleelever i Egypt demonstasjoner med krav om en grunnleggende endring av landets utdannelsessystem. Vi gjør dette for framtidige generasjoner, slik at de kan få de mulighetene som vi er blitt nekta. Utdanning er grunnlaget for all framgang, sa 18-åringen Hussein Haggag, en av representantene for «1. mars-bevegelsen», til avisa Al-Masry Al-Youm. 9
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuell profil!! Hvem: Enda Kenny (59) > irsk politiker Aktuell med: Ny statsminister i Irland. Utdannet grunnskolelærer. ekslærer klar til budsjettkutt Irlands nye statsminister gikk til valg på at han ikke kommer til å øke skattene. Med den økonomiske krisen Irland nå er inne i, vil det bety tøffe kutt i offentlig sektor. TeksT: Marianne Ruud FoTo: Julien Behal/Pa Photos/Scanpix > Irland holdt valg til ny nasjonalforsamling 20. februar. Som ventet ble det brakseier for sentrum-høyre-partiet Fine Gael, kalt det «Det forente Irland». Partileder og statsministerkandidat Enda Kenny blir dermed Irlands nye statsminister. Han er utdannet grunnskolelærer. Kenny studerte ved University College Galway og St Patrick s College of Education i Dublin. Hans karriere som lærer ble kortvarig. I 1975, det året faren Henry døde, ble Enda Kenny valgt inn i nasjonalforsamlingen. Siden har han vært politiker på heltid. Faren Henry Kenny var en kjent fotballspiller i Irland. Han vant All Ireland Footballs ærespris med laget Mayo i 1936. Også Enda Kenny har vært en ivrig fotballspiller. Han spilte for, ledet og trente sitt lokale lag, Islandeady GAA, i hjemfylket Mayo i mange år. Enda Kenny er gift med Fionnuala O Kelly. Da de møttes i 1982, var hun pressesekretær for partiet Fianna Fáil, som mannen Enda vant over i årets valgkamp. De giftet seg i 1992 og har tre barn i tenårene: Aoibhinn (18), Ferdia (16) og Naoise (14). Kennys fritidsinteresser er turgåing, sykling, golf og klatring. Han har klatret opp til toppen av hjemfylket Mayos høyeste fjell over 100 ganger. Men det ligger på kun 764 meter over havet og er vel ingen bragd i norsk sammenheng. Kenny har også vært til topps på Kilimanjaro i Tanzania. Familien ferierer hvert år i Kerry. Her leser han gjerne irsk militærhistorie. Han er også ivrig fan av Bruce Springsteen. Kenny har sittet i regjering før. Fra 1994 til 1997 var han minister for turisme og handel i den såkalte «regnbuekoalisjonen». Ved det nylig avholdte valget ble det ikke rent flertall for Fine Gael. Partiet må derfor danne en regjeringskoalisjon. Forhandlinger med den foretrukne koalisjonspartneren Labour, og dets leder Eamon Gilmore, ble akkurat innledet da denne utgaven av Utdanning gikk i trykken. Noe av det første den nyvalgte statsministeren må gjøre, er å reforhandle kriselånene som Irland er innvilget av EU og Det internasjonale valutafondet. Dette får støtte av Labours Eamon Gilmore. Men en eventuell koalisjonsregjering har store utfordringer foran seg, skriver Aftenposten: «Fine Gael er et parti med sterke bindinger til næringslivet og folk med kapital. Labour på sin side har sterke bindinger til fagforeningene i offentlig sektor. Spørsmålet er hvor lenge Labour kan tåle en innstrammingspolitikk med stadige kutt i offentlige budsjetter, tap av velferdsgoder og høy vedvarende arbeidsledighet.» Fine Gael gikk nemlig til valg med et løfte om ikke å øke skattene. Da må alle kutt tas på utgiftssiden i offentlig sektor. En av Kennys tøffeste politiske utfordringer kom i juni 2010 da partiets nestleder, Richard Bruton, ble avskjediget av Kenny fordi han nektet å støtte ham som partileder. Fine Gael ligger an til å få 76 medlemmer i underhuset. Labour ligger an til å få 37. Også partiet Sinn Féin gjorde et historisk godt valg og ligger an til å få 14 seter. Fianna Fáil, som har dominert irsk politikk i 80 år, gjorde et historisk dårlig valg og ligger an til kun å få 20 seter. Før valget hadde partiet 78. Kenny er ifølge irske medier sjenert og mangler medietekke. Labour-leder Eamon Gilmore skal være langt mer karismatisk. Likevel ble lærerutdannede Kenny valgets vinner. mr@utdanningsnytt.no «Kenny er ifølge irske medier sjenert og mangler medietekke.» 10
` Nyheter fra Tellforlag Leseforståelse Barbro Westlund lesestrategier og studieteknikk for de første skoleårene Fagbok for lærere Pris: kr 340,-. IKT-boken 1 2 Randi Bauge Skevik og Kristina Johnsdatter Andreasen analog Metode digital kompetanse Ny lærebokserie for barnetrinnet. Løsningen på ferdigheten digital kompetanse Tuba Luba 3 Ebba Sporstøl lesebok 1 og 2 forenklet tekst Forenklede utgaver av de ordinære lesebøkene for 3. trinn. Tuba Luba 1 2 Ebba Sporstøl Begynnerundervisning i norsk Med ny utgave av tuba luba Tidligere lesestart og hovedvekt på små bokstaver fra begynnelsen. Til sammen åtte enheter pluss ressursperm. Mer informasjon på www.tell.no Bøkene kan bestilles på vår nettside eller kjøpes hos bokhandelen. > Husk å melde deg på kurs: www.tell.no telefon: 66 78 09 18 mail: post@tell.no
Rådgiving per uke: Under fem mi
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 tema. Rådgivere skal bidra til mindre frafall og at flere fullfører videregående opplæring. Halvering av frafallet sparer samfunnet for milliarder. Men minstetid rådgiving for en skole med 250 elever er bare 11 timer per uke, eller under 5 minutter per elev. Side 12 17 > Rådgiverne Kjersti Dovland og Anne Torbjørg Raastad har fellesrådgiving med elever i videregående trinn 2 helsefagarbeider ved Røyken videregående skole. nutter per elev
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 tema.rådgiving TeKsT: Liv Skjelbred, ls@utdanningsnytt.no FoTo: Erik M. Sundt Valg for livet Vi gir elevene en verktøykasse for livet, sier rådgiverne ved Røyken videregående skole. Skolen har 30 prosent ekstra tid til rådgiving, men tiden strekker likevel ikke til. > Utdanning besøker Røyken videregående skole i Buskerud, en skole med 800 elever fordelt på 39 klasser. Skolen har satt av 170 prosent stilling til rådgiving. Buskerud fylkeskommune har bevilget 30 prosent over minsteressurs. Rådgiverne Anne Torbjørg Raastad og Kjersti Dovland skal ha gruppeveiledning for videregående kurs 2 (vg2) i helsefag. De to deler rådgiverressursen med en tredje rådgiver. Behovet for rådgiving er stort. Vi kunne trengt mer tid, sier rådgiver Raastad. I vg2 helsefagarbeider er temaet valg for neste år. Elevene kan velge å spesialisere seg i et fag ved å gå ut i lære eller ta et vg3 påbygningsår for å få studiekompetanse. Det nærmer seg 1. mars, og frist for å gjøre valg for neste år. Kom ut på gulvet alle sammen, sier Dovland til elevene som stiller lydig opp i ring. Bevegelse er bra når vi skal ta et valg. Det blir lettere å tenke og reflektere, forklarer hun. Først et lite tankespor. Trekk pusten dypt. Se for dere et stort rom. Der er det to dører, mange flotte mennesker og bøker om hvordan man oppnår suksess. Men i rommet er det også fallgruver, som usikkerhet, feller, utrivelige mennesker og monstre som er bundet fast til ulike steder på veggen. Dere er nødt til å gå gjennom rommet, men dere kan ta med dere hva dere vil. Dere kan velge om dere vil gå gjennom rommet med bind for øynene eller om dere vil gå gjennom rommet med åpne øyne og et kart i hånden. Det vi skal gjøre i dag kan kanskje være med å gi deg det kartet dere trenger, sier Dovland. Kan dere si hva dere heter og deretter legge til et adjektiv, spør Raastad elevene. Etter at alle har svart, gjentar hun navnene og husker de fleste. Nå ber hun dem fortelle om en drøm de har, kanskje en livsdrøm. To og to får snakke sammen i to minutter og så fortelle. Jeg drømmer om å bli en god yrkesutøver, sier Marie Høvik Helgerød. Marius Fagerås drømmer om å komme inn på Politihøgskolen. Alle har ulike drømmer. Kreative kokker og programledere med humor Ofte er vi flinke til å ramse opp våre dårlige egenskaper. Men de gode er viktigere, sier Raastad. Hun sprer lapper på gulvet med egenskapene «pålitelig», «realistisk», «omsorgsfull», «initiativrik», «optimistisk», «humoristisk», «ærlig», «kreativ» og «effektiv» skrevet på og ber elevene gå til den egenskapen de mener de besitter. Så blir elevene bedt om å gå til den egenskapen de ønsker seg mer av. Elevene skal begrunne sine valg. Noen står på «optimistisk». En forklarer: Jeg vil gjerne bli flinkere til å sette større pris på det jeg har. Raastad legger nye lapper på gulvet Hvilke egenskaper trenger man for å være snekker, børsmekler, gartner, urmaker, kokk, trollmann/kvinne, fotballspiller, programleder, turistguide eller selfanger? Still deg på det yrket du har mest lyst til i dag, oppfordrer hun, og ber to-tre elever snakke sammen om yrkene de har valgt og begrunne valget. Tre elver på «kokk» tror det er et yrke hvor det er viktig å være kreativ. Tre som har stilt seg på «programleder», tror at disse jobber under stress fordi de har en tidsfrist og dessuten har selvtillit og humor. Kan dere tenke dere andre yrker hvor en får bruk for de samme egenskapene, spør Raastad. En etter en må elevene si hvorfor de har valgt det yrket de har stilt seg opp på og hvilke egenskaper som kreves. Tenk på en person du ser opp til og beundrer, sier Dovland. Hvis dere hadde møtt denne personen i dag, hvordan ville personen hilst på deg? Hvordan hadde blikket og håndtrykket vært? Hvordan er vi i kroppen når vi har valgt de egenskapene vi har valgt? Raastad og Dovland får både klemmer og håndtrykk fra elevene. Så mange hyggelige mennesker, utbryter de. En siste utfordring i dag, fortsetter Dovland: Tenk at vi har besøk i dag av verdens beste veileder. Hva ville vedkommende sagt til deg? Det er viktig å bruke denne personen, for han skal ikke være her så lenge. «Velg ut fra de egenskapene du har», kommer det fra en elev. «Gjør det du føler er best for deg», sier en annen. «Når du vet hva du vil, gå for det», sier en fjerde. Fakta. Én time per uke per 25 elever > «elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og sosiale spørsmål.» (opplæringsloven, paragraf 9-2, 1ste ledd) Minstetid til rådgiving er 5 prosent av årsverket per skole og 1 time per uke per 25 elever. Minstetiden er fastsatt i tariffavtalen. Gjennom forhandlinger med organisasjonene kan fylkeskommunen bevilge mer tid. Ifølge forskriftene skal rådgivingen hindre frafall, utjevne sosiale forskjeller og integrere etniske minoriteter. > Ifølge Utdanningsdirektoratet finnes det ingen sentral oversikt over hvor mye ressurser den enkelte fylkeskommune bruker til rådgiving. speedveiledning i biblioteket. Lars Jørgensen (t.v.) og ola Karlaug vg2 studieforberedende får gode råd av Kjersti Dovland. 14
«Stå på, ikke gi opp», sier en femte. «Følg drømmene dine», kommer det fra en sjette elev. For en utrolig god veileder, mener Dovland. Timen er slutt, og elevene applauderer. Bytt ut «bør» med «lyst til» Hva oppnår dere med denne veiledningen? Elevene reflekterer over sitt eget liv. De får selvfølelse og ballast til å ta gode valg, mener Raastad. De får en verktøykasse for å klare seg i livet. Selvtillit har de mye av, men de mangler selvfølelse. Jeg pleier å spørre dem: «hva er styrkene dine?» Når vi gjør ting vi er gode i, får vi energi. Da blir de trygge på seg selv, og til å ta valg, sier Dovland. Som rådgivere setter vi av tid til å se mennesket som helhet. Etter gruppeveiledning ber elevene gjerne om individuell veiledning, sier Raastad. Vi sier de bør bytte ut «bør» med «lyst til». I individuell rådgiving prøver vi å gjøre dem trygge på valget, sier Dovland. Veiledningen Utdanning nettopp har vært vitne til, holder rådgiverne med litt forskjellig innhold på alle trinn. Veileder alle rådgivere i Buskerud slik? Veiledning er veldig personavhengig. Vi har lært dette gjennom studier og tror på dette, sier Dovland. De to driver også «speedveiledning». I biblioteket eller i kantinen i storefri kan elever komme og få svar. Jeg tror de fleste vet hvem vi er nå, sier Raastad. Dovland og Raastad studerte veiledning og coaching ved Høgskolen i Akershus og tar nå videreutdanning i rådgiving på deltid ved Høgskolen i Lillehammer. Slik får de 60 studiepoeng i rådgiving. Skolen gir frikjøp for utdanningen. Hvilket yrke paser jeg til, tro? Ikke lett å velge rett for elevene i vg2 helsefagarbeider. Fakta. opplæringsloven > «Den enkelte elev har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen.» (Forskrift til loven, paragraf 22-1) Liv-Marie Bakka (i midten) er koordinator for rådgiverne i Buskerud. Her sammen med Anne Torbjørg Raastad (t.v.) og Kjersti Dovland. Rådgiverutdanning > Nyere undersøkelser viser at bare 59 prosent av rådgiverne på ungdomstrinnet en formell rådgiverutdanning. Tallet har gått ned de siste 10 årene fra 73 prosent. I videregående skole er det satset på utdanning av rådgivere. 84 prosent har nå formell rådgiverutdanning. 15
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 tema.rådgiving Trenger mer tid Etter forhandlinger med fagforeningene har politikerne i Buskerud økt tiden til rådgiving med 30 prosent. Dette er ikke nok, mener Liv-Marie Bakka. > Det har alltid vært et problem at rådgivere har hatt for lite tid. Politikerne i Buskerud har økt tiden utover minsteressurs tre ganger, hver gang med 10 prosent, gjennom forhandlinger med fagforeningene. Men politikerne burde se at dette er så viktig at rådgiverne får rikelig med tid, mener Bakka. Hun er koordinator for rådgiverne i fylket. Hennes hovedoppgave er å reise rundt på skolene og veilede om kvaliteten på rådgivingen. Det er nødvendig at de også får jevnlig oppdatering om arbeidslivet, påpeker hun. Selv holder hun kurs for rådgiverne i Buskerud to ganger i året, der arbeidslivet er ett av temaene. Hun legger til at et godt samarbeidsforhold til skolens ledelse er også en forutsetning for at rådgivingen fungerer. En rådgiver jobber mye alene. Derfor er det fint å være to. Det er også avgjørende å være tilgjengelig på skolen. Ungdommen skal finne rådgiveren, sier Bakka. Rektor Ole Sageng ved Røyken videregående skole understreker rådgiverens viktige rolle. Elevvalgene i vg2 er utrolig viktige. Altfor mange yrkesfagelever tar vg3 påbygning i stedet for å gå ut i lære. Mange går ut med dårlige eller manglende karakterer i ett eller flere fag og kommer ikke inn i høgskolesystemet. I tillegg har de kanskje mistet retten Rektor ole sageng understreker rådgivernes viktige rolle. til ett år ekstra i videregående skole, og veien videre kan bli blokkert, sier han. Rådgiverne kan r Rådgiver Kjersti Dovland noterer elevenes framtidsdrømmer på tavla. Kurser foreldre i utdanningsvalg Vi forklarer foreldre at mange elever får dårlige karakterer hvis de begynner med noe de ikke er motivert til, sier Laila Vatne. > Hun er nettverkskoordinator for rådgiverne i grunnskolen i Buskerud fylkeskommune. I 2006 utviklet fylkeskommunen v/vatne et kurs for å hjelpe foreldre i å veilede sine barn i utdannings- og yrkesvalg. Kurset holdes på nesten alle ungdomsskoler i fylket. På kurset lærer foreldrene å finne informasjon om utdannings- og yrkesvalg. Det legges opp til å bevisstgjøre dem i hvordan de påvirker barna sine i valgene. Vi diskuterer kjønnsperspektiv, hvorfor velge yrkesfag og hvorfor velge studieforberedende. Vi forklarer at mange får dårlige karakterer hvis de velger noe de ikke er motivert til. Mot slutten diskuterer foreldrene alternative karrièrevalg for fiktive elever. De blir kjent med interessetester og får tips om hvordan de kan være støttespillere for barna sine. De oppmuntres også til å være med i samtalen som alle elever har på 10. trinn, forklarer Vatne. Hver høst kurses rådgivere i Buskerud i dette opplegget. Vatne har også holdt kurs i Telemark, Vestfold og Hedmark. Hvorfor praktiseres ikke foreldrekursene nasjonalt? Tja, kanskje en oppgave for den nye nasjonale enheten under Vox. Noen fylkeskommuner og kommuner har sitt eget opplegg for foreldrekurs. Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen plikt til å kvalitetssikre god sammenheng mellom grunnskolen og videregående opplæring, og det er nettopp dette som er nettverksrådgiverens hovedoppgave. En annen oppgave er å være en pådriver for kompetanseheving av rådgiverne på ungdomstrinnet. 16
edusere feilvalg og frafall Klarer vi å halvere frafallet, sparer samfunnet milliarder. Derfor krever jeg mer tid til rådgiving, sier leder for Rådgiverforum i Norge, Hans Magnus Johansen. Vil doble tidsressursen Rådgiving må være et nasjonalt ansvar, sier talsperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet, Evy Ann Eriksen. > Johansen som også er koordinator for rådgivingstjenesten i Telemark, sier at en av de største utfordringene en rådgiver har, er den knappe tiden. Grunnressursen er på 5 prosent av årsverket per skole, i tillegg kommer 1 time per uke per 25 elever. Det innebærer at en skole med 250 elever har 11 timer per uke til rådighet, eller ett årsverk per 500 elever. Det vil si under fem minutter per elev i uka. Dette skal dekke både den sosialpedagogiske delen og yrkesveiledningen. Noen skoleeiere bevilger litt mer tid. Ressursrammen har stått stille siden 1973. Det eneste nye er grunnetterlyser tips Med flere innspill fra rådgiverne kan vi sikkert få til mer, sier redaktør i Utdanning, Knut Hovland til Hans Magnus Johansens kritikk. > For å ta opp en sak er vi avhengig av tips. Til det trenger vi hjelp fra dem som er ute i felten. Rådgiverne er også velkomne til å komme med egne innlegg både i bladet og på nettet, sier han. Vi hadde et hovedoppslag om rådgiverne for noen år siden. Senere har de blant annet vært nevnt i forbindelse med frafallsproblematikk. Men de er nok blant medlemsgruppene som har blitt viet minst oppmerksomhet i bladet. Vi kunne gjort mer på dette området. Vi kan også oppfordre tidsskriftene Yrke og Bedre skole til å skrive om rådgiverne, sier Hovland. «Vi forsøker å sørge for at flest mulig unge unngår feilvalg. Vi klarer ikke alle, men håper at halvparten kan reddes.» ressursen på 5 prosent. Derfor er det et sprik mellom retten til rådgiving og muligheten for å gi rådgiving. Ifølge loven har alle elever rett til nødvendig rådgiving. I forskriften står det at «elevens behov og ønske» skal avgjøre formen på rådgivingen som tas i bruk. Loven sier ingenting om hva som er «nødvendig». Johansen peker på utfordringen i at mange studenter i høyere utdanning ikke fullfører, ved noen høgskoler så mange som 40 prosent. > Vi jobber sterkt for å styrke forholdet til rådgiverne, sier Eriksen. Da forskriftene til opplæringsloven ble endret i 2009, sa vi tydelig fra at rådgiverne må ha lærerkompetanse og videreutdanning på minst 60 studiepoeng og at det må gis etter- og videreutdanning. I Karlsen-utvalget understreket vi betydningen av rådgiving og kompetanse og gikk inn for å doble tidsressursen. Dette gjentok vi i forbindelse med kompetansemeldingen og i stortingsmeldingen «Rett til læring». Det er usikkert om økningen i statsbudsjettet i 2007 gikk til rådgiving. Vi har derfor sagt at rådgiving må være et nasjonalt ansvar. Til Hans Magnus Johansen vil jeg også si: Det er ingen nedprioritering av fagmiljøene å legge ned fagrådene, bare en annen måte å organisere det på. Utdanningsforbundet la ned fagrådene fordi vi ønsker å bruke fagmiljøene mer målrettet og erstattet dem med ad hocutvalg, sier Eriksen Myndighetene vil øke rådgivingen Vi er interessert i å diskutere hvordan vi kan øke ressursen, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV). > I 2007 ble det via rammetilskuddet bevilget ekstra penger til rådgivertjenesten i kommunene. En av følgene av økt rammetilskudd kan være bedre karrièreveiledning, men tidsressursen til lærerne ser vi gjerne skal bli større. Siste ord er ikke sagt. Her er det viktig å utfordre skoleeierne, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt. Rådgivernes tidsressurs er avtaleregulert. Det var mer naturlig da staten hadde forhandlingsansvaret, men blir litt spesielt når forhandlingsansvaret er lagt til kommunene. Hans Magnus Johansen, leder for Rådgiverforum i Norge Både de unge og deres foresatte trenger veiledning. Foreldre er usikre på hva de kan veilede sønnen eller datteren til. Derfor må vi ha en systematikk for å gi råd til foresatte, sier Johansen. Det stilles store forventninger til at rådgivere skal bidra til å få ned frafallet i videregående skole. Hva kan dere gjøre? Vi forsøker å sørge for at flest mulig unge unngår feilvalg. Vi klarer ikke alle, men håper at halvparten kan reddes. Samfunnet vil spare milliarder på å halvere frafallet. Hva slags kompetanse bør rådgivere ha? En rådgiver skal veilede, formidle informasjon, hjelpe og koordinere i søknadsprosessen. Et brev fra Utdanningsdirektoratet i 2006 anbefaler 30 studiepoengs rådgiverutdanning, men kommunene avgjør om det skal iverksettes. I Telemark og noen andre fylkeskommuner er dette et pålegg. Johansen mener det burde vært et sentralt pålegg og at kravet burde være minimum 60 studiepoeng. Jeg ønsker at rådgiverne i Norge skal ha bred kompetanse slik at vi ikke råder feil. Det er tragisk at elever sier «jeg fikk feil info». Å veilede unge er blitt en større og mer sammensatt utfordring. Mange unge vokser opp med svak identitetsfølelse. Ofte går utfordringene langt utover hva en rådgiver kan bidra med. Johansen kritiserer både bladet Utdanning og Utdanningsforbundet for å ha liten interesse for rådgivernes lønns- og arbeidsforhold og for den jobben de utfører. Jeg har systematisk lett i Utdanning over tid og blitt skuffa over at slikt stoff ikke finnes. Hvis forbundets medlemsblad speiler organisasjonens fokus på utdannings- og yrkesrådgiving, er jeg redd vi befinner oss i den mørkeste krok. Heller ikke på forbundets nettsted har han funnet noe om rådgivere. Og Fagråd for yrkes- og studieveiledning ble lagt ned på forbundets siste landsmøte. Hvor er forbundets kunnskap om karrièreveiledning nå, spør han. Hans Magnus Johansen. 17
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 litt av hvert. Flere svenske foreldre klager på skolen > Klager til Skolinspektionen og Barn- och elevombudet økte med nesten 50 prosent fra 2009 til 2010, skriver Lärarnas nyheter. Krenkelser og for dårlige støttetiltak for elever med særskilte behov er de vanligste årsakene til klager. Dessuten er det flere foreldre som sender klager fordi barna deres ikke kan eller får gå på skolen på grunn av manglende tilrettelegging. I løpet av fjoråret var det 1.105 klager på at barna blir krenket på skolen. Det er en økning på 83 prosent på ett år. Foto: SXC Den vesle snøkjerringgrana Kledd i hvit burka står den vesle snøkjerringgrana i skyggen av skogens store, stolte og mørke trær, bøyer nakken under tung snø i dystert vintervær, snøkjerringgrana står i dvale, er stille og stiv, venter og lengter etter mere lys, lengter etter vårens lysegrønne tegn til liv lengter etter vårens frodige farger, snøkjerringgrana er lei av snø, is og mørke dager. Massasje mot mobbing > Elevar ved Høyanger skule i Sogn og Fjordane nyttar massasje mot mobbing. Borna vert meir harmoniske, får auka konsentrasjon og gjer ein betre innsats i skulearbeidet, seier klassestyrar Ingrid Stensland til Ytre Sogn Avis. Vær tålmodig, vesle snøkjerringgran, vær optimist, vinteren vil bare vare en stakket stund, for så å forsvinne og våren vil vinne, så ikke vær trist, det er både sikkert og visst at dager med flere lyse timer er i vente; drøm om det du vesle burkakledde snøkjerringtre som står der kuet og nedbrutt i dystert vintervær i skyggen av skogens store, stolte og mørke trær. Gerd Nyland Elevar på 4. trinn ved Høyanger skule masserer kvarandre to gonger i veka til faste tider. Stensland set på klassisk musikk, dempar lyset og let borna massere kvarandre. Ho er ikkje i tvil om at massasjen har positiv effekt. Ein merkar det godt på elevane. Stemninga mellom dei vert roleg og trygg, og klasserommet er ekstra hyggjeleg å vere i, seier Stensland til avisa. Steinsland trur massasjen gjer konfliktar mindre alvorlege og at uheldige situasjonar går fortare over. Godt fornøyd med Osloskolen > Skoler og barnehager kommer best ut når Oslos innbyggere feller dom over det kommunale tjenestetilbudet. Brukernes tilfredshet med skoletilbudet på ungdomstrinnet og videregående har økt markant siden 2007, viser publikumsundersøkelsen for 2010, som omtales på Oslo kommunes nettsider. Brukernes tilfredshet har økt betydelig for 11 av 12 vurderte tjenester innen skole og barnehage. Særlig stor fremgang er det i tilfredsheten med grunnskolens ungdomstrinn (fra 44 prosent fornøyde i 2007 til 57 prosent i 2010) og med videregående trinn (fra 54 prosent fornøyde i 2007 til 66 prosent i 2010). «Når til og med jeg til slutt fikset matematikken, er det håp for alle.» Jens Stoltenberg (1959-) norsk statsminister 18
De eldste elevene er mest solidariske > Etter at over 2500 personer har klikket seg inn på Hei Verdens «Solidaritetstesten» på nettet, avslører organisasjonen følgende: Elever i ungdomsskole og videregående er omtrent like solidariske, mens de som scorer lavest på testen, er barneskoleelevene. Det ser ut til at jo eldre du blir, jo mer solidarisk innstilt er du, for de som er ferdig med skolegangen, får klart høyest score. Sammenligner en landsdel for landsdel, kommer østlendingene best ut, mens vestlendingene er minst solidariske. Gjennom 15 uhøytidelige spørsmål av typen «Hiver du søppel på gata?» og «Hjelper du til hjemme uten å bli spurt?» gir testen en pekepinn om hvor grei du egentlig er. En enkel lærerveiledning med forslag til hvordan du kan ta de etiske debattene videre i klasserommet henter du fra www.heiverden.no. Klikk deg inn og søk på «Solidaritetstesten». Illustrasjon: Hei Verden Forstår tall tidlig > Barn lærer vanligvis å telle når de er omtrent to år, men nå har forskere i Australia funnet ut at barn på ett og et halvt år har telleforståelse, skriver Forskning. no. Forskerne lot barn i alderen 15 til 18 måneder sitte foran en tv-skjerm og viste et telleprogram med seks fisker i forskjellige farger. De filmet og observerte dem og så etter hvor lenge barna kunne følge med på tellesekvensene. De hadde også et telleprogram med feil telling, da de viste dette, ble ungene på 18 måneder mindre fokuserte. For å finne ut om det var tallene og ikke fingeren som pekte på fiskene som var underholdende, viste de en med de samme bildene, men med uforståelige lyder. Da ble barna på 18 måneder uoppmerksomme. Resultatene på barna på 15 måneder var mer tilfeldige. Forskerne fant også ut at de som telte med foreldrene hjemme hadde bedre tallforståelse. Foto: SXC Vårens Store Aktivitetskonkurranse 11. april - 10. juni. Se vårt bilag i Utdanning Påmelding før 6.april. Klarer du å gå fra Hardanger til Trollstigen på 60 dager? Ansatte fra utdanningssektoren i Norge inviteres herved med på Vårens Store Aktivitetskonkurranse. Dytt sine aktivitetskonkurranser kjennetegnes av at de er engasjerende for alle uansett fysisk form. Få med dine medarbeidere og gjør noe morsomt og aktivt sammen. Konkurrer mot andre skoler og barnehager i Norge! Pris kun 299,- per deltaker inklusive skritteller. Prisen er oppgitt eks mva. Gjør deres påmelding på www.dytt.no/sommer. Eller ring: 22 33 59 00 HARDANGER/EIDFJORD TROLLSTIGEN Kaupanger Haugastøl/Rallarvegen Finse Stryn Flåm/Flåmsbanen Aurlandsvangen Jostedalsbreen Geirangerfjorden Skap aktivitet og samhold på arbeidsplassen. Friskere og Gladere medarbeidere 19
Utdanning > nr 5/11. mars 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om filosofi for barn. filosofistund med Reveklo Hvorfor blir hvit snø blank når den smelter? Skal alt være rettferdig? Ungene i avdeling Reveklo i Suttestad barnehage i Lillehammer tenker så det knaker i filosofistunden. TeksT og foto: Lena Opseth > Både små og store spørsmål dukker opp i løpet av den drøye halvtimen ungeskokken sitter samlet i ring for å filosofere. Førskolelærer Morten Regland forsøker å samle de elleve femåringer om ett tema, men assosiasjonene er mange, nye tema dukker opp en masse, og hvordan var egentlig regelen om å rekke opp hånda, lytte til hva de andre sier og vente på tur? Halvor Ulven Leine og Magnus fauskrud, to unge filosofer. Avdeling Reveklo samlet til filosofistund: fra tavla mot høyre, Pål Brekke Indregard, Morten Regland, sondre Ågnes, Anna Askheim, oda Maria gunnarsdatter sulheim, Johanna Dalan kosnes, Halvor Ulven Leine, Magnus simensen fauskrud, Nathaniel engen Hofstad, Markus skomedal engh, Mathea gjerde sveen, selma Rambæk slettmoen og selma oen svartor. Det er bare andre gang jeg prøver meg med filosofi, har Regland innrømmet i forkant av timen. Timen er nøye planlagt. Regland konsentrerer seg om å holde seg til teknikkene for en god filosofistund: Stille de rette, åpne spørsmålene, skape rom for undring, hjelpe ungene å sette ord på egne tanker og følelser, uttrykke sine meninger og lytte til andre. Nok en gang gjentar han til dem at de må huske å rekke opp hånda før de snakker. Det må de kunne på skolen. Hvorfor må de begynne på skolen? undrer en ung filosof. Ja, hvorfor må barn begynne på skolen? gjentar Regland. For å lære å skrive og lese, og plusse og minuse, for når man regner minus, minuser man, er de opplagte svarene. Forskjeller og likheter Pedagogisk medarbeider Pål Brekke Indregard noterer fortløpende på flippoveren hva ungene sier. Han veileder Regland samt to andre førskolelærere i Suttestad når de har filosofiske samtaler med barn. Han har vært opptatt av temaet en årrekke, har skolering fra Høgskolen i Oslo i filosofiske samtaler med barn og har selv gjennomført et hundretall samtaler. I høst fikk Suttestad barnehage kommuneadministrasjonen i Lillehammer med seg i å sette i gang et filosofiprosjekt i barnehagen, og Brekke Indregard har skrevet et kompendium til inspirasjon for barnehageansatte som vil prøve seg med filosofiske samtaler i barnehagen. I februar valgte kommunen filosofi som tema for kursdagen for 300 barnehageansatte med barnehagefilosofi-pioner Sara Stanley som foredragsholder. Nå tilbyr Brekke Indregard ytterligere skolering til en håndfull barnehager i Lillehammer-regionen. I filosofikroken avslutter Regland det avsporende temaet skolegang. Nå legger han fram ei saks, en stiftemaskin og en limbåndholder på bordet i midten av gruppa. Han vil ha ungene FILOSOFI I Barnehagen > Suttestad barnehage i Lillehammer har fått midler av kommunen til å prøve ut «Filosofiske samtaler i barnehagen» skrevet av Pål Brekke Indregard (paabrek@online. no). I 2012 vil Lillehammer kommune søke Comenius-midler til et større filosofiprosjekt i barnehage og skole med utgangspunkt i erfaringene fra Suttestad. I rammeplanen for barnehagen av 2006 er filosofi nevnt både under kommunikasjon og språk, etikk, religion og filosofi og i medvirkning. Førstelektor Beate Børresen har skrevet to bøker om filosofi i barnehagen som omfatter både teori og praktiske arbeidsmåter. til å tenke over forskjeller og likheter mellom gjenstandene. Ungene filosoferer: To hører sammen fordi de setter sammen ting. Men ingen av gjenstandene gjør egentlig det samme. Svarene er mange; noen opplagte, noen forunderlige. En rolig arena Å samtale med barn om filosofi skaper ro og gir en arena for å snakke ordentlig sammen. Det har dessuten lært meg å lytte bedre til hva ungene sier og stille mer åpne spørsmål, sier Regland etter timen. Han vedgår at den første timen han holdt gikk bedre enn denne. Forrige gang talte ungeflokken kun seks. Han er full av pågangsmot: Filosofiske samtaler med barn er moro, selv om det nok vil ta tid før han mestrer det med suksess. Han lærte ingenting om dette i førskolelærerutdanningen. Er ikke ungene for små til å filosofere? Nei, svarer Brekke Indregard bestemt. Man vil bli overrasket over ungenes intellektuelle kapasitet om man bare gir dem anledning til å trimme den. Kritikere vil innvende at dette gjør barnehagen mer skolsk? 20