SØNDREGGE BARNEHAG E KOMMUNE: STEINKJER GNR/BNR: 197/2, 197/1266 SAKSNUMMER :15/08007 ASKELADDEN ID: 216155 Ar keol og i sk r a p p or t Ku l tu rh i stori sk reg i streri n g Audun Berg Selfjord, arkeolog 29.12.2015
Innholdsfortegnelse Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Bakgrunn for undersøkelsen... 4 Område... 4 Metode... 4 Dokumentasjon... 5 Undersøkelsen... 5 Strukturer/funn... 10 Tolkning og konklusjon... 11 Kilder... 12 Figurliste Figur 1: Sjakter og kokegrop, Søndre Egge... 4 Figur 2: Sjakt 1, sett mot nord... 6 Figur 3: Sjakt 2, sett mot nord. Moderne forstyrrelse midt i sjakta... 7 Figur 4: Stratigrafi, sjakt 3, sett mot NØ. Målestokk 1 meter... 8 Figur 5: Sjakt 4c, moderne forstyrrelser, sett mot SØ. Målestokk 1 meter... 9 Figur 6: Sjakt 5 sett mot NV. Målestokk 2 meter... 10 Figur 7: Kokegrop, sjakt 5. Sett mot SØ. Målestokk 2 meter... 11 2 S ide
Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for ny barnehage på Søndre Egge i Steinkjer kommune ble det 2.- 4.11.2015 foretatt arkeologiske registreringer på og utenfor barnehagens område. Totalt fem sjakter ble gravd, hvorav en var funnførende. Tre av sjaktene ble lagt på grusbanen nord for barnehagen, en sjakt inne på barnehagens uteområde, og en rett utenfor barnehageområdets sørøstre hjørne. Funnet i sjakt 5 i sørøstre hjørne av planområdet består av en kokegrop, registrert som Askeladden-ID 216155-1. Funnet er registrert som et automatisk fredet kulturminne og kullprøve er sendt til datering. Forsidefoto: Sjakt 1, Søndre Egge barnehage, sett mot nord. Alle foto i denne rapporten: Audun Berg Selfjord 3 S ide
Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunnen for de arkeologiske undersøkelsene er at det skal bygges ny og større barnehage på Søndre Egge. Barnehagen ligger vest for Eggevammen med Egge grafelt (ID 87414), datert til jernalder, 200-800 e.kr. Dette nærtliggende gravfeltet med tilhørende enkeltminner er grunnlaget for at det ble varslet befaring 30.09.2015. Område Planområdet strekker seg fra Fv.285 i øst, Eggemarka i nord og følger Eggeskogvegen i sør. Området som undersøkes består av skog, aktivitetsområde (barnehage) og en fotballbane med påfylte masser. Området ved og på grusbanen er interessant da dette var strandsone i jernalderen 1. Området skråner gradvis oppover i sør, mot eggevammen. De lavtliggende områdene består av myr og leire, mens det inne på barnehagens område kun er et tynt lag jord/skogbunn over undergrunnen. Figur 1: Sjakter og kokegrop, Søndre Egge Metode Undersøkelsene i planområdet ble gjennomført ved maskinell sjakting. Dette innebærer at tre-fire meter brede sjakter graves med gravemaskin. Man fjerner matjordlaget for å komme ned på steril 1 http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?meny=16 4 S ide
undergrunn hvor man kan se spor etter forhistorisk bosetning og/eller annen aktivitet. Avstanden mellom og lengden på sjaktene varierer basert på planområdets størrelse og naturmiljøet generelt. Dokumentasjon Etter graving ble sjaktene dokumentert ved hjelp av foto og innmåling. Innmålingene ble gjort av Vitec. Sjaktene som ble gravd 24.11. ble ikke målt inn. Funn og strukturer ble også målt inn og fotografert i plan. Ingen av strukturene ble i dette tilfellet undersøkt, men det ble tatt en trekullprøve som er sendt til datering. Den digitale innmålinga blir brukt til å produsere kart over sjakter og funn/strukturer. Funnene blir registrert i kulturminnedatabasen Askeladden. Undersøkelsen Undersøkelsene gikk over tre dager. Første sjakt ble lagt på grusbanen nord for barnehagen. I toppen er det påfyllte masser beståede av grus, singel og nevestore steiner. Dette utgjør et 30 cm tykt lag. Disse massene ligger på en filtduk. Deretter kommer et en meter tykt lag med mørk til lys brun myrjord. I sjakt 1 er det mye løs bark i øverste sjikt av myrlaget, trolig også påført masse. Myra blir nedover i lagene mørkere og svært kompakt. Det er mye røtter, og enkelte biter av treverk, planker og lignende. Maskina «flaker av» myra lagvis slik at man har kontroll på stratigrafien og eventuelle funn. I begynnelsen av sjakta graves et 1,5 meter dypt «prøvehull». Stratigrafien fra bunnen er som følger: Leire, grå silt, siltholdig sand, rundt 1 meter myr, svært mye bark i øvre del av myra. Mye brent bark og kvist. Enkelte mulig tilhugde trepinner og planker funnet i øvre myrlag. Ingen strukturer i underbunnen. 5 S ide
Figur 2: Sjakt 1, sett mot nord Sjakt 2 graves ti meter øst for sjakt 1. Undergrunnen er fortsatt leire, og myrlaget blir gradvis tykkere. I sjakt 2 er det midt i sjakta gravd ned noen store røtter. Disse står opp ned i myra. Rett ved røttene ligger det rester av plast (gammelt Stratos-papir) helt ned på undergrunnen, altså en moderne nedgravning. Sjakt 3 ligger 15 meter fra sjakt 2 og er 175 cm dyp på det dypeste. Her er det 40-50 cm grus og singel over filtduken og under den 70-110 cm myr i flere sjikt. Undergrunnen er siltholdig sand, med spredte knyttnevestore steiner. Under dette siltlaget kommer et homogent, blågrått og svært kompakt lag med kvabb, et overgangslag til leira under. 6 S ide
Figur 3: Sjakt 2, sett mot nord. Moderne forstyrrelse midt i sjakta 7 S ide
Figur 4: Stratigrafi, sjakt 3, sett mot NØ. Målestokk 1 meter Sjakt 4 er sjakta inne på barnehagen. Det graves fra gjerdet i NV. Audun Følstad fra NTE er med som Leder for sikkerhet. Sjakta graves i tre omganger (A-C) for å unngå store røtter og en moderne fylling i sør. Det øverste laget som består av skogbunn blandet med jord fjernes maskinelt. Dette jordlaget er i sjakt 4A mellom 20 og 30 cm tykt. Man kommer så ned på undergrunnen som er rødbrun sand, grus og småstein. Dette nvået følges. Enkelte mørke partier og flekker dukker opp i den rødbrune grusen, men det fremstår som naturlig dybdevariasjon i jordlaget. I sjakt 4b er det mye av det samme; spredte partier med mørk, noe kullholdig matjord. Men ingen klart definerte strukturer. I østre profilvegg er det derimot en buet, sannsynligvis sirkelformet svart 8 S ide
struktur som går inn i profilveggen. Denne snittes på slutten av dagen, se foto. Det mørke fyllet går 15-20 cm ned og er også synlig i sjaktprofilen (bilder 37-38). Kullprøve blir tatt av denne gropa. I sjakt 4C er det fra toppen 40 cm grusmasse, 5-10 cm kompakt, mørkebrun siltholdig humus- og sandholdig jord. Gradvis mer sandholdig og lys brun humus, iblandet grus. Undergrunnen er ren grus og stein. Mulig kokegrop observert i plan. Den snittes og avskrives. Figur 5: Sjakt 4c, moderne forstyrrelser, sett mot SØ. Målestokk 1 meter Sjakt 5 graves rett bak barnehagens gjerde øst. Her er det i vestre del av sjakta en moderne nedgravning, en trasé for spillvann og vann. Videre blir det svært steinete og omrotet. Siste halvdel av sjakta domineres av mørkebrun siltholdig masse, en stor flekk eller et lag i undergrunnen. Det legges et lite snitt i dette laget, som viser seg å være 15 cm dypt. Massen er kullholdig grus og silt. Helt øst i sjakta dukker det etter ekstra rens frem en sirkelformet struktur med tydelig kullrand og noe skjørbrent stein. Gropa er nesten 190 cm i diameter, men ligger halvveis under østre profilkant. Prøve blir tatt av den kullholdige massen og sendt til datering. Strukturen framstår som en stor kokegrop. 9 S ide
Figur 6: Sjakt 5 sett mot NV. Målestokk 2 meter Strukturer/funn I sjakt 5: Kokegrop, Ask.ID: 216155-1.Kokegropa er 190 x? cm. Den er delvis skjult av profilen. Tydelig kullrand og fyllskifte. Sannsynligvis sirkelformet. Noe skjørbrent stein. Kullprøve er tatt ved den store steinen i gropas ytterkant, og sendt til datering. 10 S ide
Figur 7: Kokegrop, sjakt 5. Sett mot SØ. Målestokk 2 meter Tolkning og konklusjon Grusbanen nord for barnehagen bærer preg av moderne påvirkning i form av nedgravninger og drenering. Totalt tre sjakter ble gravd her, uten resultat. Søndre del av sjakt 4 (4c) inne på barnehagen inneholder sementblokker og andre forstyrrelser som kan tyde på at det har stått en bygning her i moderne tid. Sjakt 4b har kullholdige masser og en nedgravning, men ingen tydelige strukturer. Totalt ble det gravd fem sjakter på Søndre Egge. Sjakt 5 ved Eggeskogvegen i sørøstre del av planområdet var funnførende. Kokegropa som ble funnet her er innmålt, tatt prøve av og registrert som et automatisk fredet kulturminne. Gropa ligger i planområdets ytterkant, og vil sannsynligvis ikke bli berørt av arbeidet med ny barnehage. 11 S ide
Kilder http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?meny=16 Besøkt 14.12.2015 12 S ide