Rapport fra arkeologisk overvåking av grøft gravd i Storgata i utkanten av kirkeparken i Tromsø kommune, Troms fylkeskommune id. nr

Transkript

1 Rapport fra arkeologisk overvåking av grøft gravd i Storgata i utkanten av kirkeparken i Tromsø kommune, Troms fylkeskommune id. nr Rapport ved: Bente Richardsen Isaksen

2 Innhold Figurliste... 1 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 2 Kirkeparken id Resultat av gravearbeidet... 2 Struktur Litteratur liste... 6 Vedlegg 1. Funnliste... 7 Vedlegg 2. Profilbeskrivelse... 9 Figurliste Figur 1. Kablene som lå der sjakta først var tenkt. Mot sør...3 Figur 2. Den lille sjakta inn til sparebanken, hvor det måtte hentes inn sug for å komme til. Mot øst...3 Figur 3. Kommen raste ut og det krysser røde rør med kabler. Mot sør...3 Figur 4. Kryssende kabelrør, like bak er det en betongkoloss. Mot sør...3 Figur 5. Det blir jobbet for hånd for å få bort massene under den røde rørgaten med høyspentledning under. Sett mot sør Figur 6. Struktur 1, sett fra sør mot nord Figur 7. Struktur 1, med markerte funn (f), jordprøver (P) og treprøver (tp). Sett mot øst... 5 Figur 8. Del av røret Struktur 1, er tatt opp Figur 9. Funn 27, 28 og 29. Keramikk fra området rundt Struktur

3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen I brev til Kvitebjørn varme AS fra Riksantikvaren, datert , ble det innvilget dispensasjon for graving i Storgata og Kirkegata, Tromsø kommune, kulturminne, id nr Hensikten med gravearbeidet var å legge rør for fjernvarme i Storgata. Kriteriene for at arbeidet kunne starte opp var at det måtte være en arkeolog fra Tromsø museum til stede under gravearbeidet, det måtte graves i allerede eksisterende grøft, gravearbeidet måtte opphøre hvis det ble påtruffet automatisk fredede kulturminner og massene som ble lagt tilbake inntil eventuelle intakte kulturlag måtte ikke være av drenerende karakter. Den totale grøftelengden kunne være 128 m lang, 1,5m dyp og 1,5 m bred i bunnen med graveskråning 1:2. Kirkeparken id Kirkeparken er kvartalet rundt Tromsø domkirke. I dette området har det stått flere kirker siden middelalderen. Og Trædal (2008:414) skriver at kirkegården var «ifølge Nannestad stor og vel innhegnet. I synfaringen fra 1770 heter det at kirkegården lå omkring kirken.» Området hvor kirka står har trolig vært en gårdshaug tidligere (Trædal 2008:412). Resultat av gravearbeidet Overvåkingen ble utført av tre arkeologer fra Tromsø museum - Universitetsmuseet, i perioden Det ble tilsammen funnet 2 strukturer, ingen av dem var verneverdige. Et gammelt rør, struktur 1 og en struktur til. Det ble tatt bilder og prøver av strukturen, og sjakta ble lagt 5-10 cm bort fra strukturene for å verne den. Det ble gjort sporadiske funn av keramikk og dyrebein (vedlegg 1) i profilene og grøfta, dette passer med at det er antatt at det har vært en gammel gårdshaug her. Keramikken og dyrebeina ble hovedsakelig funnet i det øverste laget, bortsett fra rundt struktur 1, der lå de over strukturen. Sjakta ble totalt 128 meter lang. Den hadde en gjennomsnittsbredde på 1,5 meter på bunnen, det varierte fra 1,45 til 4 m. De øverste lagene i sjakten besto av påfylte masser, ledninger og rør, mens det videre nedover var forskjellige varianter av skjellsand, sand, sand med stein og leire. I østprofilen under kvartalet ved kirka, var det også et lag gammel humus. Denne var i fin linje med struktur 1. Jevnt over var den vestlige profilen mer omrotet enn den østlige. Der var det mye grus og sand, som var påfylt for å stabilisere den røde rørgaten. Se vedlegg 1 for beskrivelse hver 10 m av sjakta, frem til 90 m. Det er krevende å grave i sentrum, og det ble endel venting under gravearbeidet. Ventingen var dels på grunn av uforutsette og forutsette ledninger og rør i traseen, men også på grunn av dårlig kommunikasjon. Den første dagen dukket det opp flere kabler med strøm som ikke var merket på kartet. Halve dagen gikk med på å avklare hvordan dette skulle håndteres. Arkeologen kunne dra til en annen jobb, og da vedkommende kom tilbake var traseen flyttet et par meter utover i Storgata (figur 1). Etter ca. 10 m. sjakting, lå det gamle kabler på østprofilen av sjakta og røde rør med kabler i vestprofilen. Disse markerte ytterkanten av sjakten, og det måtte jobbes forsiktig mot kantene, for å ikke ødelegge dem. Videre ble det etter 29 m det lagt en sjakt inn til bygningen, sparebanken. Sjakta ble gravd da sparebanken skal få lagt inn fjernvarme på et senere tidspunkt, og det måtte en annen kobling. Den lille sjakta var omtrent 2 m lang og 1,5 m bred. Det måtte graves under ledningene og rørene som det i starten av gravingen var styrt unna. For å komme til ble det brukt avsug (figur2). Dette suget ble også brukt for å jevne ut bunnen av sjakta. 2

4 Figur 1. Kablene som lå der sjakta først var tenkt. Sett mot sør. Figur 2. Den lille sjakta inn til sparebanken, hvor det måtte hentes inn sug for å komme til. Sett mot øst. I krysset Storgata/Bankgata ramlet en kom ut, og like etter var det en kryssende rørgate, med flere plastrør. Her ble det brukt masse tid på å rydde opp og komme seg under rørene (figur3). Etter dette gikk gravingen radig unna, til struktur 1 dukket opp. Sjakta ble lagt 5-10 cm ut i veien, for at ikke strukturen skulle avdekkes mer (se eget avsnitt for informasjon om struktur 1). Vest i sjakta var mye av den røde rørgata avdekt. Under de røde rørene lå en høyspentledning, det ble derfor jobbet svært forsiktig, og delvis for hånd for å få bort massene som var under (figur 5). Like bak struktur 1 var det en kryssende rørgater, med fiberkabler i, disse ble ødelagt, og det tok lang tid å få fikset det, så arkeologen kunne gjøre annen jobb i mellomtiden. Det var også en betongkloss med kabler/rør i like bak rørene. Denne ble knust, for å se hva som var inni, men kunne ikke fjernes. Det ble derfor brukt mye tid på å komme forbi dette området (figur 4). Figur 3. Kommen raste ut og det krysser røde rør med kabler. Sett mot sør Figur 4. Kryssende kabelrør, like bak er det en betongkoloss. Sett mot sør. 3

5 Figur 5. Det blir jobbet for hånd for å få bort massene under den røde rørgaten med høyspentledning under. Sett mot sør. Struktur 1 dukket opp parallelt med døra til kirka. Det en trekonstruksjon med to horisontalt liggende planker med 8-18 cm mellomrom. Den sørlige enden er dekket med en vertikalt stående planke med omtrent 90 graders vinkel. Denne planken har nok gått foran hele konstruksjonen. Den øverste planen hadde en forsenking to cm fra enden av kanten. Denne var 1,5 cm bred og 1 cm dyp. Det ble avdekket nesten 3 m av konstruksjonen, og den fortsatte videre inn i sjakta. Det kan ha vært et gammelt rør eller en dreneringskonstruksjon. Den endelige lengden ble ikke funnet, da sjakta ble lagt 5-10 cm ut for ikke å komme borti strukturen. Det ble tatt jord- og treprøver at strukturen, videre ble den ble dekket med finerplater for beskyttelse, men også fordi det ved første øyekast kunne se ut som ei kiste. På et tidspunkt senere i gravearbeidet, ble det igjen gravd inn til strukturen. Da det ble oppdaget ble det gravd lengre bort fra den igjen. Det ble tatt fem prøver av plankene, prøvene ble tatt av dendroøkologen Andreas J. Kirchhefer. Hans konklusjon var at de ytterste årringene lå på mellom 1771 og 1797 e.kr. Ingen av bordene hadde barkkant eller geitved, men Kirchhefer konkluderte med at det er lite sannsynlig at dreneringskanalen er eldre enn ca e.kr (Kirchhefer 2015). Figur 6. Struktur 1, sett fra sør mot nord. 4

6 Figur 7. Struktur 1, med markerte funn (f), jordprøver (P) og treprøver (tp). Sett mot øst En del av en uthulet trestamme, som har fungert som et rør ble tatt opp senere i gravearbeidet. (fig.9). Figur 8. Del av røret Struktur 1, er tatt opp. Det ble funnet fragmenter av keramikk og bein av pattedyr i forbindelse med struktur 1 (figur 8). Disse skilte seg ikke ut fra de som ble funnet i resten av sjakta. Figur 9. Funn 27, 28 og 29. Keramikk fra området rundt Struktur 1. 5

7 Litteratur liste Trædal, Vidar, 2008, Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før Kirchhefer, Andreas J. 2017, Rapport av Dendrokronologisk analyse av en dreneringskanal under Storgata ved Kirkeparken, Tromsø. 6

8 Antall fragmenter Funndato Vedlegg 1. Funnliste Funnnummer Funnsted Hva F01 Rett foran inngangen til sparebanken Pattedyrbein 2 F02 Sørenden av sparebanktrappa, østprofil Keramikk 4 F03 Sørenden av sparebanktrappa, østprofil Pattedyrbein 25 F04 Sørenden av sparebanktrappa, østprofil Fuglebein 2 F05 2 m sør for sparebanktrappa, østprofil Pattedyrbein 11 2 m sør for sparebanktrappa, vestprofil, svært omrotet Pattedyrbein 1 F06 F07 3 m sør for sparebanktrappa, østprofil Pattedyrbein 2 F08 3 m sør for sparebanktrappa, østprofil Pattedyrbein 1 F09 5 m sør for sparebanktrappa, østprofil Pattedyrbein 3 F10 7 m sør for sparebanktrappa, østprofil Pattedyrbein 1 F11 Nord for innslaget til sparebanken, østprofil Keramikk F12 Nord for innslaget til sparebanken, østprofil Pattedyrbein F13 Sør for innslaget til sparebanken, østprofil Keramikk F14 5 m fra innslaget til sparebanken, østprofil Pattedyrbein F15 5 m fra innslaget til sparebanken, østprofil Pattedyrbein Nordenden av krysset Storgata/Bankgata, østprofil Pattedyrbein F16 F17 Sørhjørnet av sparebanken, østprofil Keramikk F18 Sørhjørnet av sparebanken, østprofil Pattedyrbein F19 Sørlig del av krysset Storgata/Bankgata, østprofil Pattedyrbein Sørlig del av krysset Storgata/Bankgata, i grøfta under røde rør. Pattedyrbein F20 F21 Start av kvartalet med kirka, østprofil Pattedyrbein F22 Foran minnesmerket ved kirka, østprofil Keramikk F23 Foran minnesmerket ved kirka, østprofil Pattedyrbein F24 Foran minnesmerket ved kirka, østprofil Glass/flaske F25 Mellom minnesmerket og kirka, i grøfta Keramikk F26 Mellom minnesmerket og kirka, i grøfta Pattedyrbein F27 F28 Mellom benkene/rett nedfor kirka, i grøfta. I forbindelse med struktur 1. Keramikk Mellom benkene/rett nedfor kirka, østprofil. I forbindelse med struktur 1. Keramikk Mellom benkene/rett nedfor kirka, vestprofil. I forbindelse med struktur 1. Keramikk F29 F30 Sør for benkene utenfor kirka, østprofil Keramikk F31 Sør for benkene utenfor kirka, østprofil Pattedyrbein F32 Sør for benkene utenfor kirka, østprofil Nagler F33 Ovenfor S1, vestprofil Pattedyrbein F34 Litt ut på gresset, sør for benkene utenfor kirka, østprofil Keramikk F35 Litt ut på gresset, sør for benkene utenfor kirka, østprofil Pattedyrbein F36 Sør på gresset, sør for benkene utenfor kirka, østprofil Pattedyrbein P01 Jordprøve fra nord i strukturen, mellom plankene Jordprøve Jordprøve fra struktur 1, mellom plankene, mot Jordprøve P02 der en planke dekket resten av strukturen Jordprøve fra under den nordlige delen av Jordprøve P03 struktur

9 P04 P05 Jordprøve fra under den sørlige delen av struktur 1 Jordprøve fra over den midterste delen av Struktur 1. Jordprøve Jordprøve

10 Vedlegg 2. Profilbeskrivelse Hvor i sjakta, fra nord mot sør Dybde på laget. Beskrivelse av laget 0 m 0-10 cm grå sand med småstein cm betong cm lysebrun sand cm singel (stein >1/2 cm) cm lysebrun sand cm gulbrun sand cm gulbrun skjellsand cm stein med grå leire og stein 10 cm cm går leire 10 m 0-7 cm grå sand 7-13 cm lys brun sand cm gammel asfalt cm brun sand cm hvit skjellsand cm stein >10 cm med grå leire cm gulbrun sand cm grå leire 20 m 0-5 cm grå sand 5-10 cm gul brun sand cm gammel asfalt cm mørk rødbrun skjellsand m/stein >5 cm cm lys grå skjellsand cm lys gulbrun sand cm mørk grå leire 29 m 0-13 cm grå sand cm gul sand cm rødbrun sand med småstein cm gulbrun sand med småstein cm svart/ mørkebrun sand med stein >2 cm cm hvit skjellsand cm svart porøs stein/sand cm hvit sand cm grå leire 40m 0-4 cm brun sand 4-8 cm grå sand 8-15 cm hvit sand cm mørk porøs stein cm brun sand 9

11 cm brun sand m/skjell og rør cm grå sand 50 m 0-4 cm brun sand 4-12 cm steiner >10cm m/brun sand cm steiner cm cm lysebrun sand cm brun sand cm grå leire 60 m 0-9 cm asfalt 9-19 cm stein >5 cm med sand mellom cm gulbrun sand med småstein cm hvit skjellsand cm lys gulbrun sand med småstein cm rødbrun mold mye røtter cm gulbrun sand 70m 0-8 cm asfalt 8-14 cm stein >10 cm m/ hvit sand cm brunorange sand m/småstein >2 cm cm mørk brun humus cm hvit skjellsand cm planke (struktur 1) cm rødbrun jord cm hvit sand cm grå sand m/småstein cm gul sand 80 m 0-10 cm asfalt cm lyse grå småstein m/sand cm gammel asfalt cm grå skjellsand cm svart humus cm grå skjellsand m/stein >20 cm cm planke, struktur cm svart kittaktig leire, struktur cm planke, struktur cm svart sand cm grå grus med sand cm brun leire 90 m 0-2 cm asfalt 2-7 cm grus 10

12 7-13 cm asfalt cm stein >5 cm m/grå sand cm rødbrun sand m/småstein cm brun sand m/ stein >15 cm cm svart sand m/skjell cm svart sand cm lysegul sandholdig leire Hvor i sjakta, fra nord mot sør Antall cm i laget Beskrivelse av laget 0 m 0-12 cm asfalt cm lys brun sand m/stein cm cm lys grå sand med stein >5 cm cm lys gul skjellsand 10 m 0-12 cm asfalt cm lysegrå sand m/stein 2-25 cm cm hard grå sand m/røde rør cm lys brun sand m/ stein >15 cm cm lys gul skjellsand 20 m 0-22 cm lysegrå sand m/stein 2-25 cm cm grå sand m/røde rør cm lys brun skjellsand m/stein > 10 cm cm gulbrun sand 29 m 0-19 cm grå sand med småstein 1-5 cm og røde rør cm gul skjellsand cm mørk rødbrun sand m/ skjell og småstein 1-5 cm cm gulbrun sand 40 m 0-42 cm grå sand m/stein > 10 cm cm grå sand m/røde rør cm gulbrun sand med skjell gulbrun sand 50 m 0-13 cm grå sand cm grå sand m/stein > 15 cm cm gulbrun sand m/ stein >10 cm cm rødbrun sand cm grå sandholdig leire 60 m 0-37 cm grå småstein >2 cm 11

13 37-43 cm rødbrun jord m/ småstein >2 cm cm lys brun sand m/ stein 5-20 cm cm gulbrun sand m/ utfellinger av rødbrun jernholdig sand 70 m 0-10 cm asfalt cm betong cm brun sand m/mold og stein cm cm grå sand cm grå sand med småstein cm mørk brungrå leire 80 m 0-10 cm asfalt cm brun sand m/stein >5 cm cm mørk brungrå sand m/grus og røde rør 12