DEN NASJONALE ENHET FOR BEKJEMPELSE AV ORGANISERT OG ANNEN ALVORLIG KRIMINALITET
Drapsoversikt Den nasjonale oversikten over drap for 2008 er utarbeidet av Kripos og inneholder i all hovedsak de samme statistiske trekk som tidligere år. Drapsoversikten fra Kripos beskriver drap fordelt etter året ugjerningen ble utført. Her blir de historiske data jevnlig oppdatert. «Kniv og stump vold» er ofte modus i 2008 (som tidligere år), «Venn/bekjent» fortsatt mest vanlig. «Ingen kjent relasjon» er relativt høyt i år. Gjerningspersonene er ofte arbeidsledige menn mellom 21 30 år som oppgir krangel som motiv. Det er en nedgang i antall drepte norske kvinner, økning på norske menn. Det er ett trippeldrap i Oslo og ett dobbeltdrap i Sør-Trøndelag. Det er verdt å merke seg at det er forskjeller mellom drapsoversikten til Kripos og kriminalstatistikkene til SSB. Både Kripos og Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer drap som brudd på straffeloven 233 1. og 2. ledd., altså forsettlig eller overlagt drap (ikke uaktsomt drap, forsøk på drap eller legemsbeskadigelse med døden til følge). Det vil likevel finnes forskjeller mellom tabeller som ellers ser noenlunde like ut, i drapsoversikten fra Kripos og de mer generelle kriminalstatistikkene fra SSB. Drapsoversiken fra Kripos beskriver drap fordelt etter året ugjerningen ble utført. Her blir de historiske data jevnlig oppdatert. SSB har andre kriterier for hvilke saker som kommer med i deres årlige kriminalstatistikker. En vesentlig grunn til at statistikkene blir ulike, er at man har ulike tidspunkt for når opplysningene fra sakene blir brukt til å lage statistikkene. Antall drap År Ofre Saker Forøvere Uoppklarte 2008 32 29 36 1 2007 32 26 46-2006 36 32 39 2 2005 30 29 34-2004 33 32 36-2003 44 39 47-2002 43 36 43 2 2001 36 33 35-2000 43 42 47 2 1999 38 35 45 4 1998 36 32 31 1 1997 39 37 35-1996 39 37 37 2 1995 34 34 44 2 1994 29 29 29 2 1993 41 39 37-1992 41 40 40-1991 55 50 58 1 1990 46 43 60-1989 48 44 49 - For mer detaljert informasjon om innholdet i de ulike kriminalstatistikkene til SSB, se: www.ssb.no/kriminalitet/ Åsted Åsted 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent - - - - - 1-1 3 - Felles bopel 6 11 5 4 11 7 10 8 10 9 Offerets bopel 14 12 9 7 12 10 10 9 8 6 Forøvers bopel 5 7 7 7 6 1 2 4-3 Offentlig sted 6 3 10 15 7 8 5 8 3 10 Annet sted 4 9 2 3 3 5 2 2 2 1 2
Geografisk fordeling av drapssakene Politidistrikt 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Oslo 10 5 9 12 9 7 8 8 8 10 Østfold 1 3 1 2 1 1 1 1 - - Follo - 1 - - 1-1 1-1 Romerike 2 1 2 1 3-1 4 1 1 Hedmark - 2-2 1 2-1 - 1 Gudbrandsdal - - - - - - 1 - - 1 Vestoppland 1 1 - - 3 1-2 2 1 Vestfold 1 2 3 2 1 2 1 3-1 Nordre Buskerud - - 1 1 1-1 - 1 - Søndre Buskerud - 1 1 1-1 - 2 3 - Asker og Bærum - - 1 1-2 1 1-1 Telemark 1 4 2 2-1 1 1-1 Agder 1 6 1 2 3 3 2-2 3 Rogaland 3 2 3 3 1 2 1 2 4 - Haug. og Sunnhordland 2 2 1-2 1 - - - Hordaland 6 3 1 1 4 3 3 3 1 - Sogn og Fjordane 1 1 - - - 3 - - - 1 Sunnmøre 2-2 - 1 - - - 1 1 Nordmøre og Romsdal 1 1-1 - - - - - 1 Sør-Trøndelag 1 3-2 3-1 1 2 3 Nord-Trøndelag - - - 1 - - - - 1 - Helgeland - - - - 1-3 - - 1 Salten 1 1 - - - 1 1 - - 1 Midtre Hålogaland 1 1 2 - - 1 - - - - Troms - - 2 1 2-1 1 - - Østfinnmark - - - - - - 1 1 - - Vestfinnmark - 2 1 1 2 1 - - - - For årene 1998-2001 er tallene omfordelt på de nye politidistriktene slik de fremstår etter politireform 2000. Modus/våpen Modus/våpen 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kniv 8 14 15 12 13 10 13 16 8 12 Øks - - 1 1 1 - - 2-1 Hagle 4 6 1 2 5-1 2-1 Revolver 3 2-2 1 2 2 - - - Pistol 1 3 3 2 4 6 2 5 1 2 Rifle 2 2 1 1 1 1 - - 1 - Maskingevær/-pistol 1 - - 3 1 - - 1 - - Kvelning 4 6 5 7 6 5 4 3 5 3 Stump vold 9 9 3 5 6 6 3 1 4 7 Medikamenter 1 - - - - - - - - 1 Gift 1 - - - - - - - - - Brann - - 2 - - - - - 2 - Drukning 1-1 - 1-2 1 - - Andre stikkvåpen - - - - - 1 2-1 1 Ukjent - - - 1-1 - 1 3 1 Annet - - 1 - - - - - 1-3
Modus/våpen Modus/våpen 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kniv 8 14 15 12 13 10 13 16 8 12 Øks - - 1 1 1 - - 2-1 Hagle 4 6 1 2 5-1 2-1 Revolver 3 2-2 1 2 2 - - - Pistol 1 3 3 2 4 6 2 5 1 2 Rifle 2 2 1 1 1 1 - - 1 - Maskingevær/-pistol 1 - - 3 1 - - 1 - - Kvelning 4 6 5 7 6 5 4 3 5 3 Stump vold 9 9 3 5 6 6 3 1 4 7 Medikamenter 1 - - - - - - - - 1 Gift 1 - - - - - - - - - Brann - - 2 - - - - - 2 - Drukning 1-1 - 1-2 1 - - Andre stikkvåpen - - - - - 1 2-1 1 Ukjent - - - 1-1 - 1 3 1 Annet - - 1 - - - - - 1 - Forøverne Det ble registrert 36 forøvere i løpet av 2008. Motiv/omstendigheter Motiv/omstendigheter 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Krangel 9 10 7 17 18 12 17 15 23 13 Sjalusi 4 8 7 7 7 4 3 4 3 3 Sinnslidelse/psykiske problemer 5 5 4 4 7 2 7 9 9 6 Hevn 3 6 3 3 1 5 4 3 1 7 Frykt - 5 1-3 - - 2 - - Skjule annen forbrytelse - 3 1 1-2 - - - - Vinning 6 2 2 4 1 3 - - 4 2 Ukjent 11 4 2 4-3 1 6 6 4 Annet 7 4 8 3 10 5 2 - - 1 Forøvernes relasjoner til ofrene Relasjoner 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent 4 2 1 2-1 - 3-1 Ingen kjent relasjon 6 5 5 12 15 7 5 6 10 12 Gift 2 6 4 4 4 1 4 4 6 4 Skilt/separert - - 2 3 1 2-1 - 1 Samboere 1 3 2 1 5 3 4 1 - - Tidligere samboere - 3 3-1 - 2 2 2 1 Barn/foreldre 1 5-3 - 2 2 2 4 1 Foreldre/barn 5 1-2 1 2 1 3 2 2 Søsken 2 - - 2-1 1 1 1 - Besvogrede 2-1 - - - - - 2 - Annet slektskap 2-1 - - 3 - - 3 - Venner/bekjente 20 22 16 14 19 14 15 16 16 14 Kollega - - - - 1 - - - - - 4
Påvirket av Påvirket av 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent 15 6 1 4-2 1 11 15 8 Ikke påvirket 15 23 14 15 22 17 15 11 16 15 Alkohol 6 13 6 11 16 3 9 5 7 6 Narkotika 7 1 8 5 1 3 1 1 5 1 Medikamenter - 1-3 3 3 2 6 - - Alkohol og medikamenter 1 2 5 2 2 5 2 3 1 3 Alkohol og narkotika 1 1 1 3 3 3 4 2 2 3 Annet - - - - - - - - - - Kjønn og nasjonalitet Nasjonalitet/kjønn 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008* Norske menn 31 41 27 27 34 29 22 26 25 20 Norske kvinner 5 3 2 2 2 1 3 4 5 1 Utenlandske menn 5 1 6 9 11 6 8 6 16 14 Utenlandske kvinner - - - 3 - - 1 1 - - Ukjent 4 2-2 - - - 2-1 *Nasjonalitet utenlandske forøvere: Algerie, Etiopia, Ungarn, Irak, Litauen, Somalia, Jugoslavia Kjønn og nasjonalitet Andelen norske statsborgere med tidligere utenlandsk statsborgerskap Nasjonalitet/kjønn 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008* Menn 2 5 4 5 2 6 1 6 7 1 Kvinner - - - - - - - - 1 - * Tidligere: Iran Kjønn og nasjonalitet Arbeid/sosiale forhold 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent 4 2 1 2-2 - 8 2 3 I arbeid 16 22 12 15 16 8 9 10 17 10 Arbeidsløs 14 8 16 18 24 20 12 11 21 17 Skoleelev/student 5 3 3 4 1 1 2 4 3 2 Hjemmeværende 1 - - 1 1 - - - - - Trygdet 3 8 3 2 4 5 11 4 3 4 Pensjonist - 1-1 1 - - 2 - - Annet 2 3 - - - - - - - - Alder Alder 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent 4 2-2 - - - 2-1 <15 - - - - - - - - - - 15-20 5 7 6 11 2 5 6 5 2 3 21-30 14 19 14 17 19 10 11 7 21 13 31-40 12 14 13 4 17 11 7 11 14 8 41-50 6 2 2 6 5 7 7 11 5 8 51-60 3 2-2 3 3 1-3 3 60> 1 1-1 1-2 3 1-5
Ofrene Det ble registrert 32 drapsofre i løpet av 2008. Ofrenes relasjoner til forøverne Relasjoner 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent 2 2-1 - - - 1-1 Ingen kjent relasjon 5 4 4 10 10 7 3 6 2 7 Gift 2 6 4 4 4 1 4 4 6 4 Skilt/separert 1-2 3 1 2-1 - 1 Samboere 1 3 2 1 5 3 4 1 - - Tidligere samboere - 3 3-1 - 2 2 2 1 Barn/foreldre 4 1 4 4 5 2 1 4 5 4 Foreldre/barn 2 5-1 - 2 3 2 4 2 Søsken 3 - - 2-1 1 3 1 - Besvogrede 1-1 - - - - - 1 - Annet slektskap 1-1 - - 3 1-1 - Venner/bekjente 16 19 15 17 17 12 11 12 10 12 Kollega - - - - 1 - - - - - Kvinne drept av partner eller tidligere partner Relasjoner 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Gift 2 6 4 4 4 1 4 4 6 4 Skilt/separert 1-2 2 1 2-1 - 1 Samboere 1 3 2 1 4 3 2 - - - Tidligere samboere - 3 2-1 - 2 2 2 1 Mann drept av partner eller tidligere partner Relasjoner 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Gift - - - - - - - - - - Skilt/separert - - - 1 - - - - - - Samboere - - - - - - 2 1 - - Tidligere samboere - - 1 - - - - - - - Påvirket av Påvirket av 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent 3 5-4 1 1 3 4 8 6 Ikke påvirket 15 21 23 19 20 19 17 22 16 16 Alkohol 11 14 7 12 14 10 5 4 4 6 Narkotika 6 2 3 5 4 2 2 2 1 1 Medikamenter 2-2 2 3 - - 2 2 1 Alkohol og medikamenter - 1 - - 1 1 2 1 1 2 Alkohol og narkotika 1-1 1 1-1 1 - - Annet - - - - - - - - - - 6
Kjønn og nasjonalitet Nasjonalitet/kjønn 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Norske menn 18 18 17 28 19 16 11 14 10 16 Norske kvinner 15 22 13 11 17 11 14 16 12 5 Utenlandske menn 5 2 1 1 5 2 3 1 5 6 Utenlandske kvinner - 1 5 3 3 4 2 5 5 5 Arbeid/sosiale forhold Arbeid/sosiale forhold 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ukjent - 2 - - - - 1 2-2 I arbeid 15 17 11 17 12 8 7 9 8 12 Arbeidsløs 6 7 9 9 16 6 7 6 8 7 Skoleelev/student 5 6 4 6 5 8 3 6 9 5 Hjemmeværende - 1 3 1 2 1 3 1 3 1 Trygdet 4 3 5 5 3 5 7 6 4 3 Pensjonist 3 3 1 4 3 4 2 5-1 Annet 5 4 3 1 3 1-1 - 1 Alder Alder 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 <15 4 4 4 5 4 1 1 4 6 4 15-20 3 6 5 2 2 5 1 1 2 3 21-30 5 9 8 15 12 10 8 5 8 7 31-40 12 9 10 7 12 6 6 10 5 5 41-50 6 4 5 3 8 6 6 8 4 7 51-60 3 4 2 5 3 1 4 2 5 1 60> 5 7 2 6 3 4 4 6 2 5 Dommer og avgjørelser i sakene Antallet dommer og avgjørelser vil forandre seg kontinuerlig etter som sakene behandles av domstolen. Avgjørelser (drapssiktelser per januar 2009) Dommer/avgjørelser 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Strl. 233, første ledd 3 15 13 12 14 11 11 6 1 1 Strl. 233, andre ledd 14 9 10 10 8 6 4 8 2 - Strl. 228-232 6 3 2 4 5 1 2 - - - Strl. 239, første ledd 3 3 1 1 2 1 1 1 - - Frifunnet - - - 1 1 - - - - - Ikke strafferettslig tilregnelig 2 3 1 1 4 3 7 3 3 - Henlagt grunnet bevisets stilling 6 1 2 4 3 2 4 3 - - Henlagt fordi forøver var død 7 11 5 6 7 3 2 7 2 2 Ikke avgjort 4 2 1 4 3 9 3 11 38 33 Gjennomsnittlig straff (antall år/måneder) per januar 2009. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Strl. 233, første ledd 7/9 9/8 10/11 11/2 10/8 10/7 12/0 10/0 9/0 6/0 Strl. 233, andre ledd 16/4 17/1 15/7 10/10 13/4 15/10 13/9 15/8 16/6 - Strl. 228-232 3/3 5/6 6/0 1/11 4/10 3/7 4/10 - - - Strl. 239, første ledd 1/1 2/0 1/0 1/0 2/6 5/0 5/6 4/6 - - 7
Registerstatistikk Tallene for straffereaksjoner baserer seg på meldinger som er registrerte i Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP). Statistikken over sakna og etterlyste personer baserer seg på innsendte blanketter fra politidistriktene. Antall registrerte staffereaksjoner 2001 2007 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 43 068 33 403 36 657 35 987 41 530 40 139 44 497 40 056 Straffereaksjoner utenlandske statsborgere i Norge 2001 2008 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 4 017 3 276 3 987 4 136 4 868 4 928 5 756 5 480 Registrering av politiopplysninger 2001 2008 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Registrerte opplysninger i SSP totalt 43 176 45 113 46 633 43 314 43 131 44 416 43 101 39 358 Registrerte pågripelser 38 391 40 350 37 750 34 276 33 034 33 367 31 833 29 206 Nye personer registrert i SSP 19 470 16 623 18 206 17 121 18 383 18 105 19 810 18 994 Registrerte signalementsrapporter 7 879 7 715 8 378 9 112 8 391 10 373 9 938 10 800 Soningsinnganger og utganger registrert 2001 2008 Oversikten viser antall bevegelser inn og ut av fengselsanstaltene per år 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antall bevegelser totalt 19 847 18 615 21 514 22 158 22 694 23 620 25 714 24 585 Innganger per år 11 042 10 128 10 761 11 066 11 356 11 771 12 770 12 146 Utganger per år 8 805 8 487 10 753 11 092 11 338 11 849 12 944 12 439 SSP-kode «Nyinnsatt på soning av dom» 7 272 6 620 6 954 7 313 7 653 8 008 8 633 8 134 Registrerte personer i politiets fotoregister (POF) 2003-2008 2003 2004 2005 2006 2007 2008 7 640 8 198 7 898 9 220 11 801 12 900 ELYS saknede etterlyste - avlyste 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Til sammen 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 2007 2008 Saknede personer 229 228 221 225 227 257 231 363 908 1 073 Etterlyste personer 1 045 1 163 1 081 1 405 1 183 1 278 1 208 1 450 4 517 5 296 Avlyste personer 1 523 1 298 1 343 1 098 1 584 1 291 1 569 1 306 6 019 4 993 Til sammen 2 568 2 461 2 424 2 503 2 767 2 569 2 777 2 756 10 536 10 289 8
Identitetsregisteret profiler med kjent identitet År Profiler Saker 2000 339 253 2001 251 374 2002 651 846 2003 1652 2583 2004 2413 3119 2005 2540 2252 2006 1599 1361 2007 1330 1120 2008 1064 1254 Etterforskningsregisteret* profiler med kjent identitet År Profiler Saker 2008 1002 1352 * Etterforskningsregisteret ble etablert 1.september 2008 Sporregisteret (profiler med ukjent identitet) År Profiler Saker 2000 28 28 2001 70 70 2002 131 131 2003 204 181 2004 467 481 2005 825 976 2006 1015 1158 2007 1275 1553 2008 1371 1566 Oversikt over total mengde treff År Identifisering Sammenkoblede saker 2001 5 1 2002 12 4 2003 23 16 2004 150 54 2005 316 119 2006 400 117 2007 558 204 2008 603 190 9
DNA-registreringer/fullførte prøver per Politidistrikt Saker der påtalemessig beslutning mangler Manglende prøver av personer besluttet registrert Oslo 25 393 Personer besluttet registrert i identitetsregisteret Østfold 0 177 934 Follo 0 33 228 Romerike 0 26 476 Hedmark 4 27 281 Gudbrandsdal 0 0 68 Vestoppland 0 2 189 Nordre Buskerud 0 12 173 Asker og Bærum 0 47 396 Søndre Buskerud 1 63 545 Vestfold 0 79 686 Telemark 0 18 514 Agder 18 48 818 Rogaland 0 67 789 Haugaland og Sunnhordland 0 6 378 Hordaland 0 19 1312 Sogn og Fjordane 0 0 143 Sunnmøre 0 16 184 Nordmøre og Romsdal 0 21 200 Sør-Trøndelag 6 15 462 Nord-Trøndelag 1 8 171 Helgeland 0 11 140 Salten 0 4 187 Midtre Hålogaland 0 15 193 Troms 0 13 323 Vestfinnmark 1 7 100 Østfinnmark 0 0 63 Sysselmannen på Svalbard 0 0 3 Kripos 0 1 42 Totalt 56 1 128 12 997 * Tallene er ikke uttømmende, men begrenset til de tilfeller som normalt skal medføre registrering, jf. Riksadvokatens rundskriv (2/1998 og 3/2001) Oversikten er utarbeidet i henhold til bestemmelser i påtaleinstruksen som gjaldt frem til 1. septemper 2008. ** 463 personer var pr. 31. desember 2008 etterlyst for DNA-prøvetaking. 10
Narkotika- og dopingstatistikk Innledning Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Det er nødvendigvis flere faktorer som påvirker beslagdata. At rammevilkår og prioriteringer i tolletaten og politiet betyr mye, er innlysende. Men innførselen, etterspørselen og den reelle spredningen stoffene er også av avgjørende betydning for beslagstatistikken. Store beslag er ofte et resultat av en noe lengre etterretnings- og etterforskningsinnsats, mens antall beslag må sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. Større endringer i antall beslag for enkelte stoffer, kan gi uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. For de fleste stoffene som har masseutbredelse i Norge, samsvarer endringene for antall beslag svær godt med endringene i rusmiddelbruken slik den blir rapport fra samfunnsvitenskapelig forskning. Beslaglagte mengder varierer i langt større grad og mer tilfeldig. Datagrunnlag og feilkilder Rapporten fra Kripos om status og utviklingstrekk i narkotikatrafikken, er en nasjonal statistikk som også inkluderer alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret. I rapporten brukes alltid to variable beslaglagte mengder og antall beslag. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjorte lokalt med forelegg eller ved tilståelsesdommer. Beslag i saker som Kripos etterforsker er ført til det distrikt hvor beslaget er blitt foretatt. Sistnevnte kategori, 11213 saker, er således avgjort uten at beslagene er testet ved laboratoriet. I disse sakene er det vanligvis gitt relevante opplysninger om hva beslagene mest sannsynlig kan være. Feilkildene anses ikke å rokke vesentlig ved hovedtrekkene i fremstillingen, men en del av disse småbeslagene kan erfaringsvis skjule andre stofftyper enn det som er gitt i forklaringene. Definisjoner Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelser og antall rekvisisjoner. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som et beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (vanligvis tabletter). For andre stofftyper er mengden angitt i gram eller kilo. Hovedtrekk ved narkotikastatistikken 2008 Bortsett fra heroin og cannabis, er det for de øvrige stoffene nedgang både for beslaglagte mengder og antall beslag. Cannabis og stimulerende stoffer dominerer fortsatt i markedet. I 2008 ble det registrert 19 619 narkotikasaker og 23 835 narkotikabeslag. På landsbasis er dette for andre år på rad en tilbakegang, og målt fra 2007 en nedgang på henholdsvis 4 og 3 %. Det er imidlertid store innbyrdes forskjeller mellom de ulike stofftypene. Antall beslag med hasjisj økte med 777 (+ 9 %), mens antall beslag med alle andre stoffer ble redusert med 1505 beslag (- 9 %). Med hensyn til saksinngang fra 2007 til 2008, er det også store variasjoner mellom de enkelte politidistrikt. Det er registrert saksøkning fra 12 distrikter og saksnedgang i 15. Fordeles saksinngangen på 1. og 2. halvår, ble det registrert en økning på 7 % første halvåret, men en nedgang på hele 13,6 % annet halvår. Nedgangen forklares først og fremst ved at saksinngangen fra Oslo politidistrikt i 4. kvartal ble redusert med 30 %. Sett i et noe mer historisk perspektiv, er saksinngangen på landsbasis i 2008 16 % lavere enn i toppåret 2002, og for Oslo pd er nedgangen på hele 33 %. For annet år på rad er det registrert flere narkotikasaker som er avgjort med forelegg enn ordinære straffesaker. Av totalt 19 619 narkotikasaker ble 8406 saker analysert, mens 11 213 (57,2 %) 11
var rene foreleggssaker. Innslaget med foreleggssaker økte til 61,2 % annet halvår 2008. Det er utvilsomt et resultat av at riksadvokatens foreleggsdirektiv av juli 2006 blir vist større oppmerksomhet enn før. Som nevnt innledningsvis, vil mengdene som beslaglegges som regel alltid variere mye fra år til år. Heroin kan i 2007 stå som eksempel for dette fenomenet da det ble beslaglagt påfallende lite selv om antall beslag av heroin økte for første gang på 10 år. I 2008 derimot, økte større beslag med heroin på nytt betydelig, uten at det gjorde seg nevneverdig utslag for antall beslag. I alt ble det beslaglagt 55,2 kg som i en historisk ramme likevel ikke er oppsiktsvekkende mye. Som i 2007, er det også i 2008 blitt beslaglagt svært store mengder med de stimulerende stoffene amfetamin (260,1 kg), metamfetamin (103,1 kg) og kokain (76,8 kg), til sammen 440 kg. Selv om dette er en nedgang på 214 kg (-33 %), er det likevel stoffmengder som vil vekke oppsikt både i nordisk og europeisk målestokk. Antall beslag av cannabis økte fra året før, og økningen skyldes i sin helhet økning av hasjisjbeslag. Også mengden hasjisj som er blitt beslaglagt er markert større enn i 2007. Dette skyldes først og fremst et beslag på hele 401 kg, det nest største hasjisjbeslag noen gang her i landet. Når det gjelder ecstasy, viser begge parametere betydelig tilbakegang. En reduksjon av antall beslag på 25 % kan gjenspeile mindre spredning av ecstasy, men også for denne stoffklassen er det store forskjeller fra distrikt til distrikt. Siden rapporteringsrutinene for khat i politiet ble endret i 2007, disponerer ikke Kripos tradisjonelle beslagdata for khat fra politidistriktene. Ut fra den informasjonen Toll- og avgiftsdirektoratet gir, har tolletaten i 2008 beslaglagt 8842 kg brutto fordelt på 259 beslag. Dette er i grove trekk samme beslagstatus som i 2007, jf. egen omtale for khat. I motsetning til cannabis, er det en betydelig tilbakegang i antall beslag av benzodiazepiner(bzd) og for antall tabletter. Derimot er det registrert økende trafikk med innførsel av de rene virkestoffene med etterfølgende produksjon av tabletter. Det mest oppsiktsvekkende eksempelet er beslag av 1,7 kg ren fenazepam (Nord-Trøndelag) som alene ville ha utgjort over 1,5 millioner medisinske doser. Dette ene beslaget er således større enn samlet mengde benzodiazepiner som ble beslaglagt i rekordåret 2002. Som for BZD, er det også for dopingmidler beslaglagt markert mindre mengder med medisinske enheter, men en økende trafikk for innførsel av de rene virkestoffene. Antall beslag med dopingmidler, både androgen-anabole steroider og andre stoffer, er påfallende konstant slik det har vært i flere år også når det måles mot alle andre stoffer. Tabellen viser de stoffmengdene som er beslaglagt i perioden 2003 2008 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Cannabis 2 292 2 242 1 439 1 544 853 1 732 Amfetamin/metamfetamin 247 293 156 386 559 363 Heroin 52,1 129,1 36,4 93,0 8,0 55,2 Benzodiazepin 559 900 524 100 571400 1 001 700 733 000 311 000+1,7 Smertestillende 10 900 15 100 14 500 16 600 16 500 11 200 Dopingmidler 558 000 316 000 210 000 596 000 328 000 196 800+5 Kokain 31,4 38,3 177 40,5 95 76,8 Ecstasy 9 9451 53 561 16 034 2 8636 78 725 30 790 Psilocybesopper 1,0 5,1 1,2 0,85 1,4 0,45 Khat 4 823 3 668 2 768 2 781 7 747 3 104* LSD 224 616 125 226 26 245 GHB 12,4 4,3 12,3 31,3 58,6 36,5 * Ufullstendige data, jf. eget avsnitt for khat. Ut fra mengdemessige påtalekriterier har en funnet 38 beslag som fyller kravene for 162 tredje ledd både i 2007 og i 2008. Disse sakene gjelder dermed grov narkotikakriminalitet, og fordeler seg i henhold til tabellen under. I 2008 fordelte disse sakene seg på 22 første halvår og 16 annet halvår. 12
Mengde Omfang og brukspotensial for stoffer som er blitt beslaglagt, kan illustreres på følgende måte: 1732 kg cannabis utgjør 1,73 3,4 millioner rusdoser 55 kg heroin utgjør om lag 900 000 injeksjonsdoser Samlet mengde benzodiazepiner (tabletter og renstoff) utgjør om lag 1,6 millioner rusdoser 440 kg amfetamin, metamfetamin og kokain utgjør anslagsvis 1,8 millioner rusdoser Cannabis 44,5 % Amfetamin/metamfetamin 21,7 % Benzodiazepiner 14,6 % Heroin 4,8 % Smertestillende 3,9 % Dopingmidler 2,9 % Ecstasy 1,3 % Kokain 3,6 % Andre rusmidler 1,0 % Khat 0,8 % Psilocybinsopper 0,2 % GHB 0,5 % LSD 0,1 % Samlet antall narkotikabeslag 2000 2008 30 310 30 000 27 649 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 21 508 2000 2001 2002 25 210 24 10824 116 26 249 24 568 23 835 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antall 3. leddsaker 2007 og 2008 Stofftype Antall 3. leddsaker 2007 2008 Amfetamin/metamf. 28 (beslag over 3 kilo) 14 Kokain 6 (beslag over 3 kilo) 4 Ecstasy 2 (beslag over 15 000 tabl.) 0 Cannabis 1 (beslag over 80 kilo) 3 Heroin 1 (beslag over 0,75 kilo) 16 Benzodiazepiner 0 1 Sum 38 38 Selv om antall 3.leddsaker er det samme i 2008 som året før, er det betydelige endringer fra stofftype til stofftype på ett år. 13
Heroin på nytt store mengder, men antall beslag noe tilbake De ble i 2007 beslaglagt kun 8,0 kg heroin, den minste mengden siden 1990 (ca 3,2 kg). Beslaglagt mengde er imidlertid ingen god pekepinn på spredning og det totale konsumet. På tross av små mengder, gikk antallet beslag av heroin i 2007 noe opp i forhold til de to foregående år. I 2008 derimot, ble det på nytt gjort en rekke middels store beslag av heroin, til sammen 55,2 kg, mens antall beslag var noe lavere enn året før. Av de 33 år hvor heroin er blitt beslaglagt i Norge, er det registrert 7 år hvor mengden har vært større. Når det gjelder antall beslag, er det store variasjoner mellom politidistriktene. Som i 2007, ble det også i 2008 beslaglagt heroin i 24 av landets 27 politidistrikter, og i 9 av politidistriktene ble det gjort flere beslag enn i 2007. Heroin utgjorde i 2008 likevel kun 4,8 % av det totale antallet narkotikabeslag i Norge. Til sammenlikning var andelen i 1998 oppe i 20 %. Oslos andel av antall beslag er 38 %. I 2007 ble det i Østfold politidistrikt beslaglagt kun 0,06 kg heroin fordelt på 54 beslag. I 2008 derimot, kan Østfold på nytt rangeres til topps. De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med heroin, er Østfold (31,26 kg), Oslo (16,45 kg), Romerike (4,84 kg), Rogaland (0,74 kg), Hordaland (0,73 kg) og Vestfold (0,49 kg). De åtte største beslagene fordeler seg slik: Gjennomsnittlig styrkeprosent på heroin 2004 2008: Politidistrikt Mengde Styrke Østfold 9 912 g 33 % Oslo 5 951 g 32 35 % Østfold 5 909 g 31 % Østfold 4 133 g 37 % Østfold 3 645 g 9 16 % Romerike 2 710 g 51 % Østfold 2 555 g 35 37 % Oslo 2 073 g 22 32 % År 2004 2005 2006 2007 2008 Heroin % 27 26 36 36 31 Det er imidlertid fortsatt store variasjoner fra beslag til beslag. Det påvises også både paracetamol og koffein samt andre rusgivende stoffer (benzodiazepiner) i relativt mange beslag. 3 000 Heroin antall beslag 150 Heroin beslaglagt mengde (i kg) 2 500 2 283 2 501 120 129,1 2 000 1 906 1 709 90 93,0 1 500 1 000 500 0 2000 2001 2002 2003 1 399 2004 1 151 1 087 1 204 1 147 2005 2006 2007 2008 I samsvar med de store variasjonene det vanligvis er med hensyn til beslaglagte mengder, ble det kun registrert en 3. leddsak i 60 30 0 50,9 2000 67,9 2001 59,1 2002 52,1 2003 2004 36,4 2005 2006 2007, men 16 i 2008. Tabellen under gir et inntrykk for situasjonen de siste 5 år. År 2004 2005 2006 2007 2008 Antall 3. leddsaker 19 15 11 1 16 8,1 2007 55,1 2008 14
Smertestillende, narkotikaklassifiserte medikamenter Totalt er det beslaglagt 11147 tabletter fordelt på 936 beslag. Både mengder og antall beslag går dermed noe tilbake. Det er i 2008 ikke foretatt noe spesielt stort beslag av disse legemidlene. Flere av sakene dreier seg om ulovlig innførsel av slike legemidler via internetthandel, men antallet tabletter i hvert beslag er relativt lite. Basert på antall beslag, er det nok et år buprenorfin (Temgesic, Subutex og Subuxone), som dominerer, men beslagene er gjennomgående små. Det er imidlertid kodeinholdige tabletter det er beslaglagt mest av. De politidistrikt som har beslaglagt flest tabletter og/eller flest beslag er: Politidistrikt Antall tabletter Antall beslag Sør-Trøndelag 2 141 78 Oslo 1 677 124 Rogaland 1 304 71 Hordaland 1 082 154 Agder 964 111 Romerike 693 18 Tabellen nedenfor viser prosentinnslaget disse legemidlene har i statistikken basert på antall beslag, samt de samlete mengder med tabletter som er blitt beslaglagt i 2007 og i 2008. Selv om metadon i dag benyttes medisinsk i stor skala (flere enn 4 500 pasienter vinteren), har metadon likevel ikke noen stor plass i beslagbildet. Preparat Stoff % av antall beslag i 2007 % av antall beslag i 2008 Antall tabletter 2007 Antall tabletter 2008 Temgesic,Subutex Buprenorfin Ca. 45,2 % 45,7 % 2088 2982 Paralgin forte, m.fl. Kodein Ca. 26,9 % 23,4 % 7547 4657 Dolcontin, m.fl. Morfin Ca. 17,1 % 20,6 % 4377 2019 Metadon Metadon Ca. 7,8 % 6,8 % 1083 934 Ketorax, Fentanyl Andre Ca. 3,0 % 3,4 % 2259 555 15
Kokain Fortsatt store mengder, men nedgang for antall beslag I 2008 ble det beslaglagt 76,8 kg kokain fordelt på 854 beslag. Nedgangen må ses i lys av den generelle nedgang i innsendte narkotikasaker, og er ingen indikasjon på nedgang i bruk av kokain. Som i 2007, er kokain er beslaglagt i 26 av landets 27 politidistrikter, men det er relativt store endringer fra distrikt til distrikt. I Oslo er nedgangen i antall beslag på 17 %, mens det for Bergen er registrert en økning på 63 %. Basert på antall beslag av kokain og relativ fordeling de siste 12 årene, kan følgende tabell settes opp i prosent for Oslo, Hordaland og resten av landet: Politidistrikt 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Oslo 62 % 52 % 42% 37 % 44 % 46 % 43 % 41 % 37 % 38 % 36 % 32 % Hordaland 1,8 % 2 % 2,4 % 3,4 % 3,2 % 5,7 % 4,2 % 5,3 % 4,8 % 2,6 % 2,6 % 5,1 % Resten av Norge 36,2 % 46 % 55,6 % 59,6 % 52,8 % 48,3 % 52,8 % 53,7 % 58,2 % 59,4 % 61,4 % 62,9 % Som tabellen ovenfor viser, har Oslos andel av kokainbeslagene blitt redusert fra 62 % til 32 %, mens resten av landet, øker sin andel. Tabellen viser også at fordelingen mellom politidistriktene kan være svært skjev som Hordaland politidistrikt kan være et eksempel på med påfallende få beslag de fleste år. Kripos har ingen fast rutine for å skille mellom kokainklorid og kokainbase («crack»). Som i 2007, er det også i 2008 likevel avdekket et beslag av kokainbase i Vestfold på 77 g kokainbase-holdig stoffblanding (89 %). Kokainbase er en form av kokain som normalt røykes, mens kokainklorid injiseres eller sniffes. Som rapportert i flere år, har innholdet av kokain i beslagene gått jevnt nedover, fra over 70 % for mer enn 10 år siden til 37 % i 2008. Men spredningen av det kvantitative innholdet er stort. Også i 2008 er det beslaglagt kokainklorid med høy renhet. Fortsatt påvises fenacetin som tilsetningsstoff. De største enkeltbeslag fordeler seg slik: Politidistrikt Mengde Styrkegrad Hedmark 13,0 kg 38 % Østfold 8,92 kg 42 % Østfold 3,99 kg 30-34 % Østfold 3,27 kg 38 % Østfold 2,07 kg 25 % Oslo 1,72 kg 35 % Romerike 1,20 kg 33 % Romerike 1,14 kg 39 % De politidistrikt som har beslaglagt størst mengde kokain, er Østfold (27,8 kg), Oslo (17,4 kg) Hedmark (13,1 kg), Romerike (11,3 kg), Vestfold (3,4 kg) og Nord-Trøndelag (1,0 kg). 1 000 Kokain antall beslag 909 854 100 Kokain beslaglagt mengde (i kg) 177,0 95,1 800 685 726 80 76,8 600 400 200 0 441 2000 496 2001 577 2002 504 2003 464 2004 2005 2006 2007 2008 60 40 20 0 12,1 2000 23,3 2001 35,8 2002 31,4 2003 38,3 2004 2005 40,5 2006 2007 2008 16
Cannabis middels mengder og betydelig økning av antall beslag Etter at det i 2007 ble registrert en nedgang både med hensyn til mengde og antall beslag av cannabis, så økte begge disse parametrene betydelig i 2008. Først og fremst fordi beslagfrekvens for hasjisj økte sterkt. På årsbasis er både mengder og antall beslag av cannabis samlet i grove trekk det samme slik det har vært de siste 5 år. 18 politidistrikt har gjort flere beslag av cannabis enn året før. For Oslo politidistrikt hvor er det er registrert en samlet saksnedgang på 9,3 %, er beslagfrekvensen for cannabis opprettholdt. Oslos andel av antall beslag er 21 %. Den beslaglagte mengden cannabis på 1 732 kg fordeler seg på om lag 1 234 kg hasjisj (71,2 %), 151 kg marihuana (8,7 %), 347 kg cannabisplanter (20 %) og 0,011 kg cannabisekstrakt. Ett beslag av hasjisj på 401 kg dominerer i 2008. År Distrikt Mengde Produkt 1995 Rogaland 18 014 kg Marihuana (ikke tiltenkt Norge) 1995 Oslo 1 362 kg Marihuana 1995 Oslo 1 247 kg Marihuana 1998 Agder 963 kg Hasjisj 2008 Oslo 401 kg Hasjisj Antallet cannabisbeslag er på 10591, og fordeler seg om lag slik: 82 % hasjisj, 16 %, marihuana og 2 % cannabisplanter. Innslaget med hasjisj på markedet er således på vei tilbake fra 73 % til et nivå som før 2007 med henimot 90 %. Også første halvår 2008 ble det avdekket mange, til dels store cannabisplantasjer. Beslag ved cannabisplantasjer fordelt på 1. og 2. halvår 2008 1. halvår 2008 2. halvår 2008 Mengde 324,5 kg 22,5 kg Antall beslag 126 91 12 000 10 000 8 000 Cannabis antall beslag 9 267 10 838 10 921 10 397 10 09710 128 11 221 10 591 9 952 Cannabis beslaglagt mengde (i kg) 2 500 2 292 2 242 1 875 1 439 1 544 1 732 6 000 1 250 1 222 4 000 2 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 625 0 672 2000 981 2001 2002 2003 2004 2005 2006 842 2007 2008 17
De tretten største enkeltbeslagene av cannabis som er foretatt i 2008 er: Politidistrikt Mengde Produkt Oslo 400,9 kg Hasjisj Hedmark 145,4 kg Hasjisj Oslo 121 kg Hasjisj Oslo 39,1 kg Hasjisj Hedmark 38,4 kg Marihuana Follo 26,7 kg Cannabisplanter Oslo 25,6 kg Hasjisj Gudbrandsdal 22,5 kg Cannabisplanter. Hedmark 21,4 kg Cannabisplanter Follo 21,3 kg Hasjisj Søndre Buskerud 21,2 kg Cannabisplanter Oslo 19,7 kg Hasjisj Romerike 14,9 kg Cannabisplanter I forbindelse med iretteføringen av de til dels store cannabisplantasjene ble det fokusert på innholdet av THC. I alt ble det utført ca. 150 kvantitative bestemmelser av THC, både for hele planter og for isolerte toppskudd. I hele planter ble det vanligvis påvist 3 7 % THC, og i isolerte toppskudd vanligvis 11 19 %. I ett tilfelle er det blitt beslaglagt ca. 4 kg isolerte toppskudd med et innhold på 22 % THC, dvs. ca. 3 ganger høyere innhold enn for tradisjonell hasjisj. Dette er en erfaring som er etter hvert er blitt velkjent, ikke bare i Nederland, men mer eller mindre i det øvrige Europa. For hasjisj derimot, som dominerer det norske markedet, er den gjennomsnittlige THC-styrken på rundt 7 % slik det har vært i mange år. Det skal imidlertid understrekes at det er store variasjoner i måleresultatene. Legger en til grunn det høye antall med hasjisjbeslag her i landet, er det derfor belegg for å hevde at THC-innholdet i alle typer cannabisbeslag i gjennomsnitt ikke har endret seg vesentlig. På årsbasis og i en historisk ramme, ser beslagtabellen for cannabisplanter slik ut: År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mengde planter 27 kg 28 kg 27 kg 18 kg 16 kg 22 kg 131 kg 15 kg 52 kg 119 kg 347kg Antall beslag 148 124 111 108 126 135 143 83 124 207 217 De politidistrikter som har beslaglagt de største mengdene med cannabisprodukter er: Oslo (801 kg), Hedmark (209 kg), Follo (97 kg), Østfold (96 kg), Søndre Buskerud (77 kg), Vestfold (69 kg) og Hordaland (62 kg). 18
Amfetamin/metamfetamin færre beslag, men fortsatt store mengder Både de beslaglagte mengdene og antall beslag holder seg svært høyt også i 2008. Bare to år før er det blitt beslaglagt større mengder av disse to stoffene, og antall beslag er henimot 5200 også i 2008. Til sammen er det beslaglagt 363,1 kg, fordelt på om lag 260 kg amfetamin og 103,1 kg metamfetamin. 268,2 kg ble beslaglagt første halvår, og 94,9 kg annet halvår. Det største amfetaminbeslaget noen gang her i landet ble gjort i 2008 på hele 112,3 kg, og passerte den tidligere rekorden fra 1998 (98,3 kg). Basert på antall beslag og verifiserte analyser, øker innslaget med metamfetamin i forhold til amfetamin nok et år, slik det framkommer i tabellen. År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 % Met 1,8 % 6,2 % 10,8 % 15,4 % 21,1 % 22,0 % 26,0 % 26,1 % 34,4 % 43,6 % Også i 2008 har alle politidistrikter gjort beslag av både amfetamin og metamfetamin, og 8 distrikter har gjort flere beslag enn i 2007. Disse er Follo, Vestoppland, Agder, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms pd. Oslos andel av antall beslag er 17,5 %. De politidistrikter som er registrert med de største mengdene amfetamin og metamfetamin er Oslo (135,6 kg), Østfold (47,8 kg), (Agder 44,3 kg), Søndre Buskerud (6,3 kg), Rogaland (3,7 kg) og Hordaland (3,1 kg). De største enkeltbeslag med amfetamin eller metamfetamin er som følger: Politidistrikt Vekt Stoff styrkegrad Oslo 112,30 kg Amfetamin 15 42 % Agder 25,00 kg Amfetamin 34 37 % Østfold 23,27 kg Amfetamin 28 % Oslo 20,82 kg Metamfetamin 44 % Østfold 19,99 kg Metamfetamin 49 % Agder 14,79 kg Amfetamin 39 % Oslo 9,50 kg Amfetamin 23 % Østfold 8,34 kg Amfetamin 23 27 % Østfold 7,80 kg Amfetamin 18 29 % Rogaland 4,99 kg Metamfetamin 40 % Nordmøre og Romsdal 4,93 kg Metamfetamin 37 72 % Østfold 3,97 kg Amfetamin 20 38 % Vestoppland 3,39 kg Metamfetamin 31 % Også i 2008 er det gjort beslag av amfetaminholdige tabletter, men innslaget er marginalt forhold til pulverstoffene. Av illegalt produserte tabletter forsynt med logo som for ecstasy, er det beslaglagt 626 tabletter fordelt på 7 beslag. Når det gjelder beslag av amfetaminholdige tabletter produsert for medisinske formål, er våre data noe usikre, men det kan dreie seg om over 500 tabletter fordelt på inntil 13 beslag. Gjennomsnittlig styrkegrad i 2008 er estimert til om lag 34 % for amfetamin og 39 % for metamfetamin. Dette er noe lavere enn det som er registrert de siste årene. 19
Beslag av metylfenidatholdige tabletter (som f.eks. Ritalin og Concerta): 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antall tabletter 545 1 176 668 1 016 1 078 1 325 1 389 1 906 2648 Antall beslag 57 71 78 68 69 100 115 132 148 Den økende beslagfrekvensen kan forklares med den økende medisinske bruken av metylfenidat. En ser ikke bort fra at den økende beslagfrekvensen kan forklares med den økende bruken av metylfenidat medisinsk. 6 000 5 000 Amfetamin/Metamfetamin antall beslag 5 733 5 819 5 360 5 218 4 979 4 675 5 507 5 161 Amfetamin og metamfetamin beslaglagt mengde (i kg) 600 559 500 4 000 3 000 3 329 400 300 232 247 293 386 363 2 000 200 156 1 000 100 95 109 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 LSD LSD har neppe noen gang hatt noen stor utbredelse i Norge, og det ser heller ikke ut til at det har fått noen økende utbredelse de siste årene heller. Siden LSD-preparatene er lett å skjule, skal en imidlertid ikke se bort i fra at beslagstatistikken ikke gir noe godt speilbilde av den reelle situasjonen. Oversikt over beslaglagt LSD de siste 12 år: År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Doser 7 049 2 825 485 923 423 172 224 616 125 226 22 245 Beslag 107 63 58 80 52 15 31 31 34 28 16 15 20
Ecstasy Middels mengder og færre beslag Det er beslaglagt henimot 30784 tabletter og over 0,5 kg ecstasyholdig pulver fordelt på 310 beslag. Sett i en historisk ramme, kan dette anses som små mengder, og en må tilbake 10 år for å finne færre beslag. Nedgangen i antall beslag fra 2007 er hele 26 %. Oslos andel av antall beslag er 17,4 %. Også i 2008, er det to større beslag med til sammen 19410 tabletter som forklarer størstedelen av den beslaglagte mengden. Begge disse ble registrert første halvåret. Selv om det lokalt i enkelte perioder, har skjedd Følgende ranking kan settes opp: Politidistrikt Antall tabletter Antall beslag Oslo 11123 54 Søndre Buskerud 1051 40 Rogaland 2047 32 Hordaland 10655 20 Vestfold 163 18 Sør-Trøndelag 72 17 en ikke ubetydelig spredning av disse stoffene, kan det i landssammenheng se ut til at utbredelsen av ecstasy er på retur. De politidistrikter som har beslaglagt flest tabletter, er Oslo (11123), Hordaland (10655 tabletter), Agder (2095 tabletter), Rogaland (2018 tabletter) og Østfold (1184 tabletter). Ser en nærmere på hvilke distrikter som har gjort flest beslag i 2008, kan det se ut til at det har foregått en større spredning av ecstasy innenfor Søndre Buskerud, særlig første halvår. Innenfor ecstasybegrepet skjuler det seg flere kjemiske forbindelser. Siden 1987, det første året ecstasy ble beslaglagt her i landet, er det MDMA som har dominert i markedet, særlig de siste årene. I 2007, for eksempel, var det utelukkende MDMA som ble påvist innenfor denne «ecstasyklassen». Tabellen nedenfor viser de største enkeltbeslagene av ecstasy som er foretatt i 2008 og mengden virkestoff i tablettene. Politidistrikt Antall tabletter Virkestoff Mg per tablett Oslo 9940 stk. MDMA 70 mg Hordaland 9470 stk MDMA 92 mg Agder 1980 stk. MDMA 36 mg Østfold 1000 stk. MDMA 47 mg Rogaland 830 stk.+ 28 g MDMA 39 mg Hordaland 640 stk. MDMA 92 mg Søndre Buskerud 387 stk. MDMA 131 mg 1 000 Ecstasy antall beslag 100 000 Ecstasy antall enheter beslaglagt 101 751 99 451 800 824 836 80 000 78 725 693 600 400 200 0 2000 2001 2002 405 2003 452 2004 341 2005 411 421 2006 2007 310 2008 61 181 60 000 49 052 40 000 20 000 0 2000 2001 2002 53 561 28 636 30 784 16 034 2003 2004 2005 2006 2007 2008 21
Benzodiazepiner (BZD) Store mengder rene stoffer, men færre tabletter Etter den svært store tilbakegangen i beslag av benzodiazepiner fra 2003, økte antall beslag på nytt i 2006, for deretter å avta i 2007. Ser en utelukkende på tablettbeslag i 2008, er det markert nedgang i både for antall beslag og antall tabletter av denne medikamentklassen. Ser en derimot på beslag av de rene virkestoffene, blir bildet helt annerledes. Dette forklares ved det betydelige beslag av ren fenazepam og illegalt framstilte fenazepamholdige tabletter som er foretatt i Nord-Trøndelag. Foruten 28580 tabletter med et innhold av fenazepam på 1,6 mg, ble det dessuten beslaglagt 1756 g fenazepam med renhetsgrad 87 90 %. Med utgangspunkt i en medisinsk dose på 1 mg, tilsvarer dette ene beslaget over 1,5 millioner tabletter eller omlag 400000 rusdoser. Beslaget er således større enn samlet mengde BZD som ble beslaglagt i toppåret 2002 med over 1,25 million, først og fremst Rohypnol. I alt er det beslaglagt 311366 tabletter og 1,8 kg virkestoffer fordelt 3490 beslag. Det er liten tvil om at det fortsatt er stor etterspørsel etter denne typen legemidler på det illegale markedet. Basert på beslagfrekvens, føyer BZD-stoffene seg nok et år inn på tredje plass etter cannabis og amfetamin/metamfetamin. Men andelen i forhold til andre stoffer er mindre enn på flere år. Både mengder og antall beslag, indikerer økende, illegal trafikk med clonazepam, først og fremst Rivotril. Her skal det skytes inn at Rohypnol og Flunipam ble omgjort fra B til A-preparater fra 1. januar 2003, og at Rohypnol ble avregistrert som legemiddel i Norge 1. august 2004. Alle Rohypnolbeslagene har således sin forklaring i illegal innførsel. Illustrasjon på hvilket innslag det enkelte BZD har på det illegale markedet basert på beslagfrekvens Stoff Eksempel på legemiddel Andel beslag i 2002 Andel beslag i 2005 Andel beslagi 2007 Andel beslag i 2008 Diazepam Valium, Stesolid 16,4 % 28,5 % 40,2 % 36,0 % Flunitrazepam Rohypnol, Flunipam 71,4 % 28,2 % 21,2 % 14,9 % Clonazepam Rivotril 4,0 % 13,6 % 14,7 % 18 % Oxazepam Sobril 4,3 % 9,9 % 9,3 % 11,2 % Nitrazepam Apodorm, Mogadon 2,0 % 9,3 % 7,2 % 7,4 % Aprazolam Xanor 1,3 % 8,3 % 6,4 % 9,8 % Andre 0,6 % 2,2 % 1,0 % 2,7 % De politidistrikter som har beslaglagt størst mengde BZD er Nord-Trøndelag (1,7 kg + 30233 tabl.), Oslo (80400), Romerike (58000), Østfold (46700), Hordaland (23500), Vestfold (14700) og Agder (14000). De største enkeltbeslag av benzodiazepiner er som følger: Politidistrikt Antall tabletter Virkestoff Mengde virkestoff Nord-Trøndelag 28580+1,7 kg Fenazepam 1,6 mg* Follo 31980 Clonazepam(Rivotril) 2 mg Romerike 30280 Diazepam 10 mg Oslo 14000 Clonazepam - ** Oslo 10456 Alprazolam - * Østfold 10030 Clonazepam - ** Vestfold 8800 Diazepam - *forfalskning * *Beslaget er forfalskninger av Rohypnol 2 mg. 22
For Flunipam, som fortsatt er registrert som lovlig legemiddel i Norge, kan følgende beslagtabell settes opp: 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antall tabletter 32 595 8 364 31 929 4 875 2 397 1 806 2 447 1 746 1 511 1608 Antall beslag 840 777 741 645 268 226 289 265 208 201 Det kan se ut til at den fallende beslagfrekvens for Flunipam kan ha sammenheng med strengere forskrivningsregler. Flere detaljer for fenazepam Fenazepam er et russisk benzodiazepin som ikke benyttes medisinsk i Norge. Selv om dette legemiddelet aldri har noe stort innpass på det illegale markedet, har det likevel fått stor oppmerk- somhet i 2008. Stoffet ble første gang beslaglagt i 1993, da det ble foretatt et mindre beslag i Finnmark. Deretter ble det ikke foretatt beslag av dette stoffet før i 2003. År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Antall beslag 11 33 14 12 16 15 Antall tabletter 8 851 45 580 267 2 545 2 096 30872+1,7 kg Antall politidistrikt 6 14 9 6 8 9 Kripos har i mer enn 10 år registrert en ikke ubetydelig mengde forfalskninger av denne legemiddelklassen, hvor det antatte virkestoff er blitt byttet ut med andre BZD-stoffer. Nytt i 2008 (juni august) var imidlertid at beslaglagte tabletter med utseende som Rohypnol 2 mg inneholdt skopolamin og ikke noe benzodiazepin som forventet. I alt ble det beslaglagt 1879 tabletter fordelt på 8 beslag i 4 politidistrikt. Det største beslaget ble gjort i Oslo i august med 1610 tabletter. Skopolamin er et naturstoff som benyttes som legemiddel mot kvalme og reisesyke, samt som sovemiddel og smertestillende stoff. Ved overdosering vil symptomene være oppstemthet, rastløshet og forvirringstilstander, og ved større doser kan skopolamin føre til hallusinasjoner, delirium og kramper. Innholdet av skopolamin ble bestemt til ca. 0,6 mg som er det dobbelte av medisinsk dosering. Når en legger til grunn at rusmiddelmisbrukere ofte tar inn 3 10 tabletter BZD på en gang, er det ikke til å undres over at Ullevål sykehus registrerte 46 forgiftningstilfeller av denne kasus 8 000 Benzodiazepiner antall beslag 8 058 1 000 000 1 100 000 Benzodiazepiner beslaglagt mengde enheter 1 001 700 6 000 6 006 800 000 790 462 730 443 4 000 2 000 0 4 069 2000 2001 2002 4 700 2003 4 358 2004 3 929 2005 4 551 2006 4 088 2007 3 490 2008 600 000 430 907 400 000 200 000 0 2000 2001' 559 968 571 400 524 130 2002 2003 2004 2005 2006 2007 311 366 2008 23
Psilocybinholdige sopper inkludert spiss fleinsopp Stoffet psilocybin har vært inntatt på narkotikalisten siden 1971, men det var først 15. april 2004 at alle sopparter med innhold av psilocybin ble straffbare. Det er i særlig grad cubafleinsopp og blånende flekkskivesopp Kripos har registrert i forbindelse med innførsel. Selv om disse rusgivende soppartene aldri har hatt noe stor andel i statistikken, mottar Kripos en del informasjon om at hallusinogene stoffer fortsatt har interesse som rusmiddel. Blant annet beslaglegger på tolletaten og politiet både dyrkingsmedium og soppsporer fra psilobinholdige sopparter. Tabellen under skiller mellom spiss fleinsopp og de øvrige artene i den grad artene er blitt bestemt. I tabellen er det tatt med antall gram fordelt på antall beslag. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Spiss fleinsopp 502/50 218/45 249/46 495/71 953/58 1 102/58 Andre arter 423/18 155/14 323/21 556/18 4 158/19 156/19 Sum 925/68 373/59 572/67 1051/89 5111/77 1604/75 812/84 1366/77 514/54 Det største beslag av spiss fleinsopp noen gang, om lag 400 gram, ble gjort i Gudbrandsdal i 2004, mens det største enkeltbeslag av andre arter, tampafleinsopp og cubafleinsopp i en mengde av 3 350 gram, ble gjort på Romerike i 2004, en halv måned etter endringen i narkotikaforskriften. Andre hallusinogene stoffer Selv om en er kjent med at det mange steder i verden beslaglegges en rekke forskjellige naturstoffer og syntetiske stoffer med stimulerende og hallusinogen effekt, har det i forhold til ecstasy og til dels LSD vært gjort relativt få beslag i Norge i mer enn 20 år. Unntaket kan være kan være 1994 hvor det i Trondheim ble foretatt store beslag av en rekke hallusinogene stoffer som også var blitt syntetisert i Trondheim. Flere av dem var ikke inntatt på narkotikalisten. Psykoaktive planter og plantedeler som heller ikke er klassifisert som narkotika, blir jevnlig beslaglagt med hjemmel i at innførselen vanligvis ikke er tillatt. Trolig er mye av denne trafikken et resultat av informasjon og tilbud via Internet. I særlig grad har Kripos registrert frø fra Argyreia nervosa ( Hawwaiian Baby Woodrose ), Salvia divinorum, Peganum harmala, frø fra peyotekaktus og peyotekaktus med innhold av meskalin. I flere saker, men særlig i én fra i 2008 er det imidlertid beslaglagt en rekke psykoaktive stoffer, først og fremst med hallusinogen effekt, både stoffer som er inntatt på narkotikalisten og stoffer som ikke er blitt narkotikaklassifiserte. Her skal nevnes noen av dem: PCP, DOET, DOB, DOM, DMT, 2,5-dimetoksiamfetamin, 4-klor-2,5-dimetoksiamfetamin, DPT, 5-MeO-DIPT og piperazinderivater. Fra den siste kategorien nevnes 1,(3-klorfenyl)piperazin eller mcpp, som første gang ble registrert i tablettform i 2005, samme år som det største enkeltbeslag ble gjort noen gang i Oslo (10 030 tabletter) sammen med 20 kg amfetamin. Stoffet, som ennå ikke er oppført på narkotikalisten, har verken industriell eller medisinsk anvendelse. Tablettene er oftest fargerike og forsynt med logo som tradisjonelle ecstasytabletter. mcpp År 2005 2006 2007 2008 Antall tabletter 10 490 + 2 gram 16 + 0,18 gram 1 953 Ca. 3730 Antall beslag 11 3 32 48 Antall distrikt 3 3 9 15 Av de største enkeltbeslag i 2008 kan nevnes: Troms (1470), Oslo (1000), Romerike (243), Nord-Trøndelag (103) og Østfold (100). 24
Andre stoffer Khat Beslagtabell for khat År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kg 2 869 4 760 4 251 2 296 1 674 4 823 3 668 2 768 2 781 7 732 3032* Beslag 163 295 259 197 238 249 305 211 220 376 199 År 2007 2008 Kg 8915 kg 8842 kg Antall beslag 284 259 Beslagtabellen for khat er oppgitt i netto fratrukket vekt av bananblader og annen emballasje. Bananblader utgjør normalt 20 25 % av bruttovekten. Som nevnt i innledningen, endret politiet høsten 2007 saksrutinene ved beslaglegging av khat. Det har fått som følge svikt i rapportrutinene fra politidistriktene, slik at Kripos ikke disponerer fullstendige beslagdata for 2008. Legger en til grunn Toll- og avgiftsdirektoratets(tad) opplysninger om bruttomengder og antall beslag av khat for 2007 og 2008, er det rimelig grunn for å tro at khatbeslagene kan ha samme størrelsesorden som i 2007, jf. Nedstående tabell. GHB Det ble beslaglagt 36 liter GHB fordelt på 134 beslag i 2008. Beslagstallene for GHB er dermed små i forhold til andre etablerte rusmidler. Selv om man legger til beslag av industrikjemikaliene, GBL og 1,4-butandiol, stoffer som ikke er inntatt på narkotikalisten, anses tallene lave med til sammen 174 beslag, når en sammenligner med andre dempende stoffer. Men oppdagelsesrisikoen for disse stoffene kan være mindre enn for andre stoffer. Siden utseendet og virkning av GHB og alkoholholdige drikkevarer har store likhetstrekk, kan en ikke se bort fra at beslagdata ikke gjenspeiler utbredelsen på noen god måte. Antall beslag Stoff 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 GHB 3 2 45 82 81 74 120 28 57 65 166 134 GBL - - - - - 8 21 11 3 11 24 40 1,4-BD - - - - - 17 7 24 7 10 1 1 Beslaglagt mengde Stoff 2004 2005 2006 2007 2008 GHB 3,5 liter 8,5 liter 18,2 liter 58,0 liter 36,2 liter GBL 5,4 liter 0,9 liter 14,2 liter 42,3 liter 22,1 liter 1,4-BD 45,3 liter 7,4 liter 18,1 liter 0,16 liter 0,27 liter Opium I 2008 er det beslaglagt 4 136 g opium fordelt på 12 beslag. Ett av beslagene, 3 992 g, er det nest største noe år. De fire største opiumsbeslag gjennom tidene er: 4446 g i 2000, 3992 g i 2008, 3 410 g i 2004 og 2 183 g i 2004. De fleste beslag i 2008 anses å være typiske brukersaker med en gjennomsnittsvekt på 13 gram. I en mer historisk sammenheng kan beslagene settes opp i følgende tabell: År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mengde (gram) 2 414 1 660 7 482 3 214 121 42 7 917 2 020 479 483 4 136 Antall beslag 18 10 19 22 13 7 18 16 21 19 12 25
Doping Som nevnt innledningsvis, vil det alltid kunne reises spørsmål hvorvidt beslagstatistikk gir et godt uttrykk for utviklingen av spredning og misbruk. Denne problemstillingen gjelder også for dopingmidler. Bruk av dopingmidler er ikke straffbart, og det kan tilsi at slike saker ikke har samme prioritet som narkotikasaker. En kan derfor ikke se bort fra at dopingstatistikken ikke gir noe godt speilbildet av den reelle situasjonen. Dopingmidler skal beslaglegges dersom det foreligger indikasjoner på brudd på gjeldende bestemmelser, for eksempel ulovlig innførsel. De fleste beslag er legemidler fra utlandet som ikke er registrert for medisinsk bruk her i landet. Ut fra de beslag som mottas, er det påfallende at i majoriteten av sakene dreier det seg om små beslag som ut fra rettspraksis ikke er straffbare. Det er derfor liten grunn til å tro at saker som inkluderer dopingmidler ikke har den nødvendige oppmerksomhet i tolletaten eller i politiet. Tallmaterialet fra Kripos for dopingmidler, som også inkluderer alle beslag fra tolletaten, danner et like godt grunnlag for å beskrive utviklingstrekk som for narkotika. Beslag dopingmidler og androgen-anabole steroider (AAS) separat. Samlede beslagstall for alle typer dopingmidler: År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mengde 177 t. 96 t. 545 t. 330 t. 558 t. 316 t. 210 t. 596 t. 395 t. 197 t. Antall beslag 348 464 643 697 726 716 713 735 715 702 t. = x 1000 AAS isolert: År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mengde 84 t. 55 t. 404 t. 265 t. 352 t. 196 t. 133 t. 531 t. 272 t. 118 t. Antall beslag 278 343 450 439 421 557 488 507 424 415 Andel AAS-stoffer i forhold til narkotikaklassifiserte rusmidler basert på parameteren antall beslag År 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 % AAS 1,35 % 1,48 % 1,60 % 1,44 % 1,62 % 2,29 % 1,85 % 1,79 % 1,70 % 1,74 % Innslaget av dopingmidler totalt og AAS-stoffer separat i forhold til narkotika relativt lite og påfallende stabilt i en 10-årsperiode. Det er kun i 2004 at innslaget med AAS-stoffer separat har oversteget 2 %. Dette samsvarer mye med samfunnsvitenskapelig forskning. Basert på parameteren antallet beslag, utgjør anabol-androgene stoffer (AAS) ca. 66 %, stimulerende dopingstoffer 26 % og hormoner 8 % av beslagantallet. Dette er i påfallende grad samme fordeling som er registrert de seneste årene. I alt er det i 2008 påvist 16 forskjellige AAS-stoffer, som ut fra beslagfrekvens fordeler seg slik: Metandienon Testosteron Nandrolon Stanozolol Oksimetolon Andre 2005 24,5 % 20,8 % 14,8 % 11,5 % 7,1 % 24,0 % 2006 21,6 % 20,6 % 15,7 % 11,0 % 7,7 % 23,4 % 2007 19,6 % 20,0 % 16,4 % 13,8 % 4,8 % 25,4 % 2008 24,2 % 19,7 % 12,6 % 9,7 % 6,2 % 17,6 % Tabellen illustrerer hvilke AAS-stoffer som har preferanser på dette markedet. 26
Når det gjelder de stimulerende dopingstoffene, er det efedrin og klenbuterol som i flere år har dominert i beslagsammenheng. Tabellene nedenfor illustrerer mengder fordelt på antall beslag som er gjort de siste tre år for disse to stoffene. 2006 2007 2008 Efedrin 28600 tabl. / 136 44300 tabl. / 131 29300 tabl. / 140 Klenbuterol 9960 tabl. / 22 30300 tabl. / 23 6580 tabl. / 12 Også i 2008 har Kripos registrert flere dopingsaker hvor beslagene har inkludert rene AAS-stoffer, både testosteron, metandienon, nandrolon, stanozolol, drostenolon, m.fl. Til sammen er det i 2008 beslaglagt om lag 5 kg, hvorav ett beslag var over 2,1 kg. Slike renstoffer vil, ved en etterfølgende produksjon av doseringsenheter, ha et betydelig spredningspotensial. I grove trekk ville 5 kg kunne utgjøre 300 600 brukerkurer. Antall narkotika- og AAS-beslag fordelt på politidistrikter i 2008: Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfet. Kokain Heroin BZD Ecstasy AAS Oslo 2 230 897 273 437 759 54 61 Østfold 671 326 67 88 166 16 23 Follo 295 151 34 17 67 16 3 Romerike 563 204 56 19 159 14 49 Hedmark 286 132 13 61 65 3 11 Gudbrandsdal 59 20 4 1 8 1 1 Vestoppland 127 73 4 16 36 4 2 Nordre Buskerud 178 61 15 11 59 8 5 Asker og Bærum 323 139 33 44 94 8 8 Søndre Buskerud 436 236 55 36 140 40 14 Vestfold 566 283 56 30 202 18 11 Telemark 468 241 39 5 125 6 12 Agder 797 547 54 32 355 16 16 Rogaland 642 378 41 43 227 32 44 Haugaland og Sunnhordl. 204 140 3 3 111 4 10 Hordaland 908 418 44 221 470 20 44 Sogn og Fjordane 57 35 1 4 40 2 15 Sunnmøre 175 132 5 2 69 1 11 Nordmøre og Romsdal 169 111 6 17 46 12 18 Sør-Trøndelag 620 269 18 39 152 17 19 Nord-Trøndelag 134 55 5 3 29 1 10 Helgeland 133 42 1-15 3 7 Salten 134 38 5 3 25 1 4 Midtre Hålogaland 91 37 1-10 - 7 Troms 202 111 18 15 47 13 3 Vestfinnmark 74 54 3 1 11 1 7 Østfinnmark 47 11 - - 4-0 Sysselm. på Svalbard 2 - - - - - 0 Totalt 10 591 5 161 854 1 147 3 490 310 415 27
Beslaglagt mengde fordelt på politidistrikter Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfet. Kokain Heroin BZD Ecstasy AAS kilo kilo gram gram tabletter tabletter medisinske enheter Oslo 801,1 168,2 30465 16456 80 460 11 123 23201 Østfold 96,2 70,8 27800 31261 46 759 1 184 14708 Follo 97,2 4,2 117 0,009 1 474 477 66 Romerike 64,5 3,3 11383 4848 58 097 186 34272 Hedmark 230,1 3,9 17 106 858 3 361 Gudbrandsdal 26,6 0,2 54 0,2 511 10 180 Vestoppland 23,9 4,2 9 78 1 281 29 88 Nordre Buskerud 5,7 0,36 158 19 1 462 367 2068 Asker og Bærum 18,1 1,6 112 50 2 721 45 3499 Søndre Buskerud 77,9 8,6 256 52 3 138 1051 4025 Vestfold 69 3,8 3438 494 14 722 163 4176 Telemark 17,6 3,8 395 5 5 661 107 1315 Agder 31,2 48,4 245 129 14 002 2095 897 Rogaland 19,1 12,6 409 740 10 057 2018 3168 Haugaland og Sunnhordl. 15,2 4,5 6 0,003 3 085 167 650 Hordaland 16,8 4,6 251 729 23 527 10655 2357 Sogn og Fjordane 1,4 0,17 29 2 3 316 2 14700 Sunnmøre 2,1 2,5 15 2 2 267 20 430 Nordmøre og Romsdal 14 7,1 89 75 660 748 3461 Sør-Trøndelag 62,2 2,9 25 80 4 588 72 2058 Nord-Trøndelag 7,7 0,5 1014 10 30 233 1 1299 Helgeland 6,7 0,5 4-423 30 131 Salten 6 0,4 44 26 527 49 308 Midtre Hålogaland 13,2 1,4 4-114 - 558 Troms 6 3,1 373 49 972 185 191 Vestfinnmark 1,4 1,6 88 0,5 221 3 444 Østfinnmark 1,4 0,03 - - 230 - - Andre 0,012 - - - - - - Totalt 1 732,3 363,1 76 800 55211 311 366 30 784 118 611 28
Antall registrerte narkotika- og dopingsaker fordelt på politidistrikter: Politidistrikt 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Oslo 5 039 6 021 6 383 5 391 4 773 4 601 4 796 4 686 4247 Østfold 875 1 179 1 358 1 120 957 1 060 1 232 1 283 1238 Follo 672 676 646 532 502 498 535 566 519 Romerike 1 094 1 249 1 259 1 311 1 125 1 081 1 348 1 354 1147 Hedmark 322 479 438 488 397 404 433 462 489 Gudbrandsdal 85 84 92 81 145 109 151 117 84 Vestoppland 133 166 186 142 144 132 204 196 225 Nordre Buskeru 224 199 230 240 263 234 277 223 292 Asker og Bæru 660 649 832 793 772 765 880 821 556 SøndreBuskeru 541 694 834 671 631 752 827 761 811 Vestfold 770 1 026 1 172 1 046 1 262 1 085 1 158 1 302 1025 Telemark 628 733 787 718 610 517 745 744 795 Agder 982 1 253 1 404 1 263 1 034 1 265 1 569 1 253 1484 Rogaland 1 068 1 270 1 431 1 122 1 171 1 167 1 254 1 221 1169 Haugaland og Sunnhordl. 302 405 456 408 481 473 508 464 444 Hordaland 1 474 2 010 2 480 1 838 2 008 2 113 2 130 1 953 1911 Sogn og Fjordane 146 188 243 158 182 165 128 145 152 Sunnmøre 339 348 457 400 227 341 380 396 349 Nordmøre og Romsdal 217 240 227 200 270 225 213 246 329 Sør-Trøndelag 876 1 034 982 1 088 965 774 1 004 901 1011 Nord-Trøndelag 177 239 243 176 213 198 189 209 228 Helgeland 132 196 158 134 184 219 208 211 191 Salten 249 278 322 212 238 269 331 233 205 Midtre Hålogal 137 144 173 169 150 121 143 142 144 Troms 387 414 366 410 337 377 444 334 344 Vestfinnmark 118 101 108 122 122 148 169 128 146 Østfinnmark 82 71 50 66 78 71 54 46 63 Andre 116 60 61 24 18 56 33 13 29 Totalt i landet 17 845 21407 23 378 20 299 19 259 19 220 21 343 20 419 19 619 29
Narkotikadødsfall 179 personer døde som følge av narkotikabruk i 2008 Tallmaterialet er basert på innrapporteringer fra politidistriktene, og inkluderer både akutt forgiftning (overdose) og dødsfall som kan settes i sammenheng med den avdødes narkotikamisbruk. Antallet vil alltid være forbundet med ikke ubetydelig usikkerhet først og fremst på grunn av manglende obduksjonsrapport på tidspunktet for innrapportering til Kripos og at det i relativt mange tilfeller ikke foreligger helt entydige dødsårsakserklæringer. Tallmaterialet inkluderer derfor også tilfeller hvor dødsårsaken er angitt med en viss sannsynlighet som en kombinasjon av svekket helse og inntatt narkotika. Politidistrikt med flere enn fem overdosedødsfall i 2008: Oslo 60 Hordaland 18 Østfold 12 Rogaland 11 Hedmark 9 Asker og Bærum 8 Agder 7 Telemark 6 Follo 6 Sør-Trøndelag 6 Søndre Buskerud 6 Det er en klar overvekt av menn som dør som følge av narkotikabruk. Av de 179 dødsfallene er 148 menn og 31 kvinner. 24 av 27 politidistrikt har meldt om narkotikadødsfall i 2008. Antall overdoserelaterte dødsfall har sunket fra 200 i 2007 til 179 i 2008. Svært mange av dødsfallene skyldtes blandingsmisbruk. Andre politidistrikt som har meldt inn narkotikadødsfall er: Vestoppland (5) Nordmøre og Romsdal (4), Romerike (4), Haugaland og Sunnhordland (4), Nordre Buskerud (3), Vestfold (3), Helgeland (3), Salten (2), Troms (1), Midtre Hålogaland (1), Vestfinnmark (1), Gudbrandsdal (1) og Sunnmøre (1). Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Helgeland og Øst-Finnmark politidistrikt, samt Svalbard har ikke meldt inn narkotikadødsfall i 2008 Narkotikadødfall per år Narkotikadødsfall fordelt på alder 2008 400 50 300 327 338 40 42 34 200 100 0 2000 2001 210 2002 172 2003 223 2004 184 2005 195 200 2006 2007 179 2008 30 20 10 0 7 16-20 21 21-25 26-30 22 31-35 21 36-40 41-45 21 46-50 9 51-55 1 1 56-60 61+ 30
Politiets røde knapp tips.kripos.no Siste kvartal 2008 har følgende statistikk og trender (tjenesten ble relansert høsten 2008): Besøkende på tips.kripos.no: 80 000 Antall tips og henvendelser totalt: 938 Av disse 938 var tema Seksuell utnytting av barn 528 Rasistiske ytringer på Internett 160 Menneskehandel 56 Generelle spørsmål (FAQ) 194 Alle tips leses og vurderes av polititjenestemenn. Omtrent halvparten (52 %) ble vurdert nøyere og rundt 37 % av disse genererte en eller annen form for oppfølging Hittil i 1. kvartal 2009 (medio mars) har vi 77 000 besøkende og 721 tips og henvendelser. Trender i tips og henvendelser Det tipses mer om ulovlig adferd på Internett enn ulovlig innhold Menn som kontakter mange unge tilfeldige jenter pr e-post og tilbyr betaling for sex. Personer som åpenbart bearbeider unge jenter via chat med tanke på å møte dem og ha sex Bilder og filmer som seksualiserer barn, både kommersielle nettsider og via fildeling Barn og unge som blir mobbet på Internett Barn og unge som blir truet til å vise seg avkledd på webkamera. Ofte starter en slik situasjon med at de unge har gjort det en gang og deretter blir truet med at bilder/filmer av dem blir lagt ut på nett dersom de ikke fortsetter Mediestatistikk 2008 Opoint leverer elektronisk medieovervåking for hele politiet også for Kripos. På denne måten kan man aktivt informere organisasjonen om endringer i nyhetsbildet. Opoint overvåker 2 300 norske nyhetskilder på nett, og samler inn totalt 50 000 nyhetsartikler per dag. Søkeordene som benyttes for vår organisasjon er Kripos og Odd Olsen Ingerø. Måned Det var færrest medieoppslag i juli med 146 treff, og flest medieoppslag i desember med 865 treff. Kilde Mest omtale får Kripos i riksmediene NRK (83), Aftenposten (95) og VG (81). I regionale medier er Kripos oftest omtalt i Adresseavisen (76) og Romerikes blad (68). Totalt Totalt antall medieoppslag i perioden 1. januar 31. desember 2008 er 5 172. 31
Kripos Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet Tekst og redaksjon og layout: Informasjonsseksjonen, Kripos Foto forside: Politiet/Kripos Brynsalléen 6 Postboks 8163 Dep., 0034 Oslo Telefon 23 20 80 00, desken 23 20 88 88 www.politi.no/kripos