Mot en ny økonomisk geografi? Implikasjoner av økonomisk integrasjon for velferd og. næringsstruktur i et lite land.

Mot en ny økonomisk geografi? Implikasjoner av økonomisk integrasjon for velferd og næringsstruktur i et lite land. Hans Jarle Kind, Karen Helene Midelfart Knarvik og Guttorm Schjelderup Norsk Økonomisk Tidsskrift 112 (1998) Abstract I denne artikkelen analyserer vi hvordan økonomisk integrasjon påvirker næringsstruktur, handel og velferd, og fokuserer spesielt på konsekvensene for små land. Det illustreres hvorledes såvel graden av internasjonal faktormobilitet som nærværet av selvforsterkende klyngemekanismer er avgjørende for virkningene av tettere internasjonal integrasjon. Hensikten med artikkelen er todelt: For det første ønsker vi å gi en oversiktlig og analytisk innføring i grunnteorien om ufullkommen konkurranse, næringsklynger og integrasjon. For det andre ønsker vi å belyse betydningen av imperfekt kapitalmobilitet, noe som i liten grad tidligere har blitt gjort i denne typen modeller. 1 Introduksjon Økonomisk-politiske konstruksjoner som EU s indre marked, EØS, NAFTA og WTO har medført en stadig tettere integrasjon av verdensøkonomien. Handelsbarrierer reduseres, og varer og innsatsfaktorer beveger seg stadig friere mellom land og regioner. Det knytter seg imidlertid mange spørsmål til hvilke konsekvenser økt internasjonal integrasjon vil ha for nasjonal næringsstruktur, handel og velferd. Takk til Jan I. Haaland og to anonyme konsulenter for gode kommentarer. 1

Tradisjonell handelsteori predikerer at økonomisk integrasjon fører til at de enkelte land spesialiserer seg i henhold til sine komparative fortrinn, dvs. på bakgrunn av forskjeller i faktortilgang, teknologi og etterspørsel. Ikke desto mindre observerer vi ofte at like land kan ha svært ulike næringsstrukturer, og at likeartet økonomisk aktivitet er sterkt geografisk konsentrert. Tar vi utgangspunkt i klassiske modeller med konstant skalautbytte og perfekt konkurranse, kan denne geografiske konsentrasjonen vanskelig forklares. Tvert i mot; hvis fordelingen av immobile ressurser er uniform, vil vi i utgangspunktet forvente at all økonomisk aktivitet spres i forhold til befolkningsmønstret. Nyere handelsteori introduserte på begynnelsen av 80-tallet stigende skalautbytte og imperfekt konkurranse som ekstra variabler til å forklare internasjonal spesialisering. Eksistensen av stordriftsfordeler gjør at forskjeller i markedsstørrelse får betydning for lokalisering av økonomisk aktivitet internasjonalt. De siste 5-10 årene har det videre vokst frem en teoriretning, populært kalt ny økonomisk geografi, hvor modellene er karakterisert ved imperfekt konkurranse, interne stordriftsfordeler, og handelskostnader. 1 Det empiriske utgangspunktet for denne teoriretningen er at økonomisk aktivitet tenderer til å være geografisk konsentrert i såkalte klynger. Eksistensen av klynger er i geografimodellene forklart ved hjelp av pekuniære eksternaliteter ofte omtalt som positive markedsmessige koblinger. De markedsmessige koblingene kan gå via faktor-, innsatsvare- og ferdigvaremarkedet. Effekten av dem er imidlertid den samme de er selvforsterkende, og kan forårsake geografiske klyngedannelser hvis det er positive handelskostnader. I denne artikkelen vil vi se på koblinger mellom leverandører av innsatsvarer og ferdigvarer. For å forklare koblingene skal vi benytte en modell med to land, et hjemland 1 Scotchmer og Thisse (1992) er blant de som har hevdet at økonomisk forskning har vært for lite opptatt av romdimensjonen (fysisk avstand), og at når denne inkluderes sammen med transportkostnader vil det være umulig å forstå såvel lokale som globale spesialiserings- og konsentrasjonsmønstre uten å anta imperfekt konkurranse. Utviklingen av den såkalte nye økonomiske geografien innebar på sett og vis en renessanse for tradisjonell økonomisk geografi og lokaliseringsteori. Kreftene man er opptatt av å modellere og forstå innen ny økonomisk geografi er i stor grad de samme som det har vært fokusert på innen de to nevnte feltene. Tilnærmingen såvel som problemstillingene er imidlertid forskjellige. 2

(h) ogetutland(u). Anta at bedriftene har interne skalafordeler i produksjonen, og at land u av en eller annen grunn har et større marked for industrivarer enn land h. Alt annet likt vil det da kunne være profitabelt for underleverandører å flytte fra h til u (etterspørselskobling). Hvis det produseres et større utvalg av innsatsvarer i u enn i h, vil det samtidig kunne bety at produksjonskostnadene er lavest i u (kostnadskobling) og følgelig virke tiltrekkende på ferdigvareleverandører. Således kan det bli satt i gang en prosess som medfører at hele industrisektoren til slutt blir konsentrert i land u. 2 I artikkelen analyserer vi hvordan økonomisk integrasjon påvirker næringsstruktur, handel og velferd. Fokus er spesielt rettet mot små land, men vi benytter en modellramme med generell likevekt hvor alle priser er endogene (til forskjell fra typiske partielle likevektsmodeller hvor små land står ovenfor gitte verdensmarkedspriser). Videre illustreres det hvorledes såvel graden av internasjonal kapitalmobilitet som nærværet av selvforsterkende klyngemekanismer er avgjørende for virkningene av tettere internasjonal integrasjon. Hensikten med artikkelen er todelt. For det første ønsker vi å gi en oversiktlig og analytisk innføring i grunnteorien om ufullkommen konkurranse, næringsklynger og økonomisk integrasjon. Med et par 2 Det er også mulig å forestille seg at klynger oppstår på grunn av rene eksternaliteter, slik som kunnskapslekkasjer (Silicon Valley). I skjæringsfeltet internasjonal handel, endogen vekst og økonomisk geografi har det i løpet av de siste par årene blitt publisert arbeider hvor såvel rene som pekuniære eksternaliteter inngår i modellene (se f.eks. Martin og Ottaviano (1996a) og (1996b) og Baldwin, Martin og Ottaviano (1997)). Forskjellen mellom pekuniære eksternaliteter og rene eksternaliteter ligger i hvordan, og gjennom hvilke kanaler, aktørene i et marked påvirker hverandre: Rene eksternaliteter innebærer at en bedrifts produktivitet avhenger direkte av andre bedrifters produksjon eller faktor- og vareinnsats. Pekuniære eksternaliteter virker derimot via markedet, og innebærer at en bedrifts profitt påvirkes av de andre aktørene i markedet uten at disse via sin produksjon, faktor- eller vareinnsats endrer dennes produktivitet som sådann (Scitovsky (1954)). I et frikonkurransemarked kan ingen enkeltaktør påvirke de øvrige aktørenes inntekter og kostnader, og pekuniære eksternaliteter har følgelig betydning kun i tilfeller med imperfekt konkurranse. Fujita og Thisse (1996), Ottaviano og Puga (1997), Venables (1995), samt Knarvik og Orvedal (1997) gir oversikt og beskrivelse av ulike typer eksternaliteter og koblinger som kilder til klyngedannelser. 3

unntak preges litteraturen foreløpig av en rekke enkeltstående bidrag. 3 Dernest ønsker vi eksplisitt å belyse betydningen av imperfekt kapitalmobilitet, noe som i liten grad har blitt gjort tidligere i denne typen modeller. 4 Det formelle utgangspunktet for modellen er Krugman og Venables (1995); den viktigste forskjellen er at vi inkluderer kapital som en innsatsfaktor. Vår modell har videre visse likhetstrekk med Krugman (1981). Måten stordriftsfordelene modelleres på er imidlertid forskjellig, samtidig som Krugman har en annen fokus og ikke foretar noen velferdsanalyse eller vurderinger av ufullstendig handelsliberalisering. Artikkelen er organisert som følger. Basismodellen utledes i kapittel 2. I kapittel 3 ser vi på en verden hvor det kun handles i varer, og innsatsfaktorene er internasjonalt immobile. I kapittel 4 antar vi at kapitalen er perfekt internasjonalt mobil, mens tilfellet med imperfekt kapitalmobilitet behandles i kapittel 5. Appendikset viser i detalj hvordan formler og ligninger i hovedteksten fremkommer. 5 2 Basismodell I modellen betraktes en verden som består av to land, ett lite (h - hjemme) og ett stort (u -utlandet). Det er to produksjonssektorer, sektor 1 og 2, og to primære innsatsfaktorer, arbeid (L) og kapital (K). Arbeidskraften antas å være homogen og internasjonalt immobil, men den kan bevege seg fritt mellom sektorene. Kapital benyttes kun i sektor 2, og i utgangspunktet vil vi la den være internasjonalt 3 Ottaviano og Puga (1997), Venables (1995) er et par av disse unntakene. 4 Virkningen av kapitalmobilitet på varestrømmer og produksjonsmønstre har blant annet vært analysert av Mundell (1957), Norman og Venables (1995) og Venables (1997). En gjennomgang av litteraturen gjør det klart at antagelser om teknologi og markedsstruktur er avgjørende for konklusjonen. Eksempelvis forutsatte Mundell konstant skalautbytte, og viser hvordan høyere varemobilitet gir mindre faktorstrømmer og vica versa. I geografilitteraturen finner en imidlertid typisk at lavere handelskostnader på varer gir økte faktorstrømmer mellom landene. Vi takker en av konsulentene for å ha gjort oss oppmerksom på denne interessante forskjellen fra Mundells modellprediksjon. 5 Vi har valgt hovedsakelig å illustrere resultatene ved hjelp av simuleringer. For den teknisk interesserte leser henvises det i første rekke til Fujita, Krugman og Venables (under utgivelse), Krugman og Venables (1995) samt Puga og Venables (1996) og Puga (1997). 4

immobil. Denne forutsetningen forlates senere i artikkelen. Siden formålet med artikkelen er å studere betydningen av relativ markedsstørrelse snarere enn betydningen av komparative fortrinn, forutsetter vi at landene har den samme relative faktortilgang, dvs. K h L h = K u L u. 2.1 Etterspørselssiden Vi skal anta at konsumentene er identiske på tvers av landegrensene, og har en nyttefunksjon som er gitt ved U(C 1,C 2 )=C 1 γ 1 C γ 2, 0 <γ<1, (1) hvor C 1 betegner konsum av goder fra sektor 1, og C 2 konsum av et aggregat av goderfrasektor2.aggregatetc 2 er gitt ved C 2 = i hxk c σ 1 σ σ 1 σ k,σ >1. (2) CES-formuleringen gjenspeiler at produktene fra sektor 2 er differensierte; jo lavere substitusjonselastisiteten σ er, jo mer differensierte oppfattes produktene å være. Restriksjonen σ>1innebærer at goder innenfor sektor 2 er nærmere substitutter til hverandre enn til godet fra sektor 1, og at ingen av de differensierte godene er essensielle. Det siste er en nødvendig forutsetning for at likevekt skal eksistere i vår modell, siden nivået på handelskostnader og landstørrelse vil påvirke antallet varianter som produseres. 2.2 Tilbudssiden Sektor 1 produserer gode 1 under konstant skalautbytte, og det antas å være fullkommen konkurranse i varemarkedet. Det er en sentral forutsetning at denne sektoren ³ K1 benytter relativt lite kapital i forhold til hva sektor 2 gjør L 1 < K 2 L 2, ogsomen forenkling skal vi anta at kapitalintensiteten i sektor 1 er lik null. Det er verdt å merke seg at denne forenklingen kun har nivå-effekter, og påvirker ikke de kvalitative resultatene. 5

Ved å normalisere slik at én enhet arbeidskraft produserer én enhet av konsumgodet fremstilt i sektor 1, kan vi la produktfunksjonen for gode 1 være gitt ved X 1i = f(l 1i )=L 1i, (3) hvor X 1i angir produksjon og L 1i innsatsen av arbeidskraft i land i. Eksport av gode 1 antas å være kostnadsfri, og følgelig må prisen være den samme i h og u. Dette gir likevektsbetingelsen w i p 1, (4) hvor w i betegner lønn og p 1 prisen på gode 1. Lønnen i land i er lik p 1 dersom det produserer gode 1. Siden vi skal fokusere på konsekvenser av handelsliberalisering for h - det lille landet - er det hensiktsmessig å la w u være uavhengig av handelskostnader. Vi står fritt i valg av numeraire, og velger derfor w u =1i simuleringene (og beregner størrelsene på w h og p 1 ). Sektor 2 er kapitalintensiv. Modelleringen av denne baserer seg på Dixit-Stiglitz (1977) monopolistisk konkurranse: Faste kostnader medfører at produktene fremstilles under stigende skalautbytte, og dermed ufullkommen konkurranse. Produktdifferensiering impliserer på sin side næringsintern handel, det vil si handel i relativt like produkter. 6 Vi vil åpne for at det i sektor 2 blir fremstilt både ferdigvarer og mellomprodukter som blir brukt som innsatsvarer i den samme sektor. Det eksisterer med andre ord vertikale koblinger mellom bedriftene innen denne næringen. Slike markedsmessige 6 Generelt kunne man tenke seg at økonomien er oppdelt i tre hovedsektorer; én med skalafordeler, og de to andre med henholdsvis konstant og avtagende utbytte i fornybare ressurser. Sektorspesifikasjonene avhenger av hvilke typer spørsmål man ønsker å belyse. Krugman og Venables (1996) formulerer en to-sektor modell hvor begge sektorene produserer goder under stigende skalautbytte og hensikten er å vise hvordan handelsliberalisering kan føre til at land og regioner blir mer spesialiserte i forskjellige industrier. Vi ønsker i stedet å illustrere hvordan tettere økonomisk integrasjon kan påvirke et lite lands konkurransedyktighet i en sektor med stigende skalautbytte, og har derfor antatt konstant skalautbytte i sektor 1. Alternativt kunne vi antatt avtagende skala i sektor 1, eller tilføyd denne som en tredje sektor, men det ville gjøre algebraen betydelig mer komplisert. 6

koblinger mellom underleverandører og ferdigvareleverandører kan generelt føre til klyngedannelser dersom internasjonal handel i varer ikke er kostnadsfri. Årsaken til klyngedannelser er at underleverandører, alt annet likt, vil foretrekke å etablere seg i et stort marked med mange ferdigvareprodusenter. Ferdigvareprodusentene vil på sin side ønske å etablere seg i et marked hvor de har tilgang til et stort antall lokale underleverandører, siden det (alt annet likt) vil medføre at kostnadene forbundet med innkjøp av innsatsvarer blir lavere. Etterspørsels- og kostnadskoblinger av denne art fungerer som selvforsterkende klyngemekanismer og kan føre til geografisk konsentrasjon av en næring. Venables (1996) modellerer vertikale koblinger ved å spesifisere separate ferdigvareprodusenter (oppstrømsbedrifter) og underleverandører (nedstrøms-bedrifter). I denne artikkelen vil vi imidlertid følge Krugman og Venables (1995), og anta at bedriftene benytter et aggregat (Z) av produksjonen fra egen sektor som innsatsvarer i produksjon av den enkelte variant. 7 Det er rimelig å anta at produktiviteten til Z er høyere jo mer spesialiserte og komplementære innsatsvarene er. Disse to forutsetningene er oppfylt dersom vi antar at Z er en CES-funksjon av de forskjellige innsatsvarene, og som en forenkling skal vi la Z ha samme form som C 2. Denne antagelsen medfører at algebraen blir betydelig enklere, uten at de sentrale resultatene endres. Produktfunksjonen for en representativ produsent av vare 2 i land i er implisitt gitt ved AL 1 θ η 2i Ki θ Z η i = α + βx i, (5) hvor A, α og β er positive konstanter θ (0, 1), η [0, 1), x i betegner produksjonsvolum og n σ P Z i = z σ 1 σ 1 σ k. (6) k=1 I fremstillingen av produktene i sektor 2 benyttes med andre ord et aggregat av arbeidskraft, kapital og innsatsvarer. Produksjonen for en bedrift i sektor 2 7 Krugman og Venables (1995) benytter denne modellrammen til å vise hvordan to land som i utgangspunktet er symmetriske, kan ende opp med diamentralt forskjellige næringsstrukturer når det åpnes for handel. Det ene landet - Syd - omdannes til et lav-inntektsland som hovedsaklig produserer jordbruksvarer, mens Nord utvikler seg til et rikt industriland. Inntektsnivåene og næringsstrukturene vil imidlertid igjen konvergere dersom Nord og Syd blir tilstrekkelig integrert. 7

er forbundet med bruk av en fast mengde α og en variabel mengde βx i av dette aggregatet. Av (5) følger videre at næringen er karakterisert ved markedsmessige koblinger mellom bedriftene dersom η>0. Legg merke til at produktiviteten til Z er strengt økende i antall varianter som produseres (n). (Dette er enklest å se dersom vi antar at alle innsatsvarene benyttes isammemengde,slikatvikanskrivez i = n σ σ 1 zi.) Følgelig gir introduksjon av en ekstra variant opphav til økende skalautbytte på aggregert nivå. Det økonomiske rasjonalet for en sådan formulering går tilbake til Young (1928), som understreket betydningen av økt industriell spesialisering (og indirekte benyttelse av arbeidskraft) i den økonomiske utviklingen. Ethier (1982) benytter en tilsvarende formulering for å vise hvordan handel i innsatsvarer kan gi statiske produktivitetseffekter ved å tillate en større grad av internasjonal spesialisering. Også innen moderne endogen vekstteori blir de aggregerte gevinstene av stadig økende spesialisering tillagt stor vekt, se for eksempel Evans, Honkapohja og Paul Romer (1998). (For en detaljert diskusjon av implikasjoner og anvendelser av produktfunksjoner som (5) og (6) vises det til Matsuyama (1995).) Under utledningen av etterpørselsfunksjonene viser det seg hensiktsmessig å arbeide med kostnadsfunksjoner i stedet for produktfunksjonen i ligning (5). Gjennom et passende valg av konstanten A kan vi benytte dualitetsteorien til å skrive en representativ bedrifts totalkostnadsfunksjon som TC i = w 1 θ η i r θ i q η i (α + βx i), (7) hvor r i er leieprisen på kapital og q i er prisen på Z-aggregatet. De faste kostnadene medfører at det ikke er lønnsomt for to produsenter å fremstille det samme produktet. I appendikset er det vist at den oppfattede etterspørselselastisiteten er lik σ dersom vi antar at det er monopolistisk konkurranse og et stort antall bedrifter i sektor 2. Vi kan således benytte den inverse elastisitetsregelen til å finne at profittmaksimerende pris fra en representativ produsent i land 8

i er lik et konstant påslag over marginalkostnaden MC i : 8 p i = σ σ 1 MC i. (8) Eksport og import av varer fra sektor 2 er forbundet med handelskostnader. Begrepet handelskostnader må tolkes vidt, og inkluderer såvel rene fysiske transportutgifter som kostnader knyttet til kommunikasjon og forskjeller i tekniske standarder. Vi skal imidlertid anta at handelskostnadene ikke genererer fiskale inntekter. Handelskostnadene modelleres som Samuelson isfjell-kostnader; av hver enhet som eksporteres er det kun 1 som når frem til bestemmelsesstedet (τ 1) τ.9 Siden hver enkelt produsent benytter et konstant påslag over marginalkostnadene, blir prisen på et importert gode τ ganger høyere enn hva det blir solgt for i hjemmemarkedet. I appendikset er det vist at prisen på det sammensatte godet er lik q i = n i p 1 σ i + n j (p j τ) 1 σ 1 1 σ, (9) hvor n i (n j ) er antall varianter som produseres i land i (j). 10 Vi antar at fravær av etableringshindringer medfører at det ikke er noen renprofitt i sektor 2. Ved å sette salgsinntektene lik totalkostnadene finner vi at hver variant - uavhengig av land - produseres i en mengde x = α(σ 1). (10) β Uten tap av generalitet kan vi velge enhetsstørrelse slik at β = (σ 1), og la σ koeffisienten α forfastekostnaderværelik 1. Dermed blir likevektskvantum av hver σ variant lik 1. I likevekt må samlet etterspørsel etter arbeidskraft i de to sektorene være lik tilbudet, hvilket innebærer at L i = L 1i + L 2i. (11) 8 Merk at ligningen for p i kun gjelder dersom σ>1 (som vi har forutsatt) og det produseres et så høyt antall varianter at vi kan se bort fra strategiske interaksjoner. Ellers må den eksakte ligningen for etterspørselselastisiteten benyttes, se også appendiks. 9 En av fordelene med denne fremgangsmåten er at vi slipper å modellere noen transportsektor. 10 Merk at dette er dualen til ligningene (2) og (6). 9

Ved å benytte Shepard s lemma på ligning (7) finner vi at etterspørselen etter arbeidskraft i sektor 2 er gitt ved L 2i =(1 θ η)w (θ+η) i r θ i q η i n i. (12) All kapital eies av konsumentene som følgelig mottar både realkapitalinntekt (R i ) og arbeidsinntekt (w i L i ). Fra Cobb-Douglas nyttefunksjonen i ligning (1) følger at konsumentene benytter γ(w i L i +R i ) på goder fra sektor 2. Videre impliserer ligning (7) atenandelη av produsentenes kostnader benyttes til kjøp av innsatsvarer, og medfriinntreden(ingenrenprofitt) har vi følgelig ηtc i = ηp i x i = ηp i. Dette innebærer at utgifter i land i knyttet til kjøp av varer fra sektor 2 er E i = γ(w i L i + R i )+ηp i n i. (13) Ilandi omsettes det E i q i enheter av det sammensatte godet. Ved å benytte Shepard s lemma på ligning (9) følger det at den innenlandske etterspørsel etter variant k er lik x k ii = E i q j q i q i p k = p σ k qσ 1 i E i, mens den utenlandske etterspørselen er lik x k ij = E j = q j (p k τ) p σ k τ 1 σ qj σ 1 E j. Etterspørselen for en representativ produsent ilandi på henholdsvis hjemmemarkedet (i) og eksportmarkedet (j) kan følgelig uttrykkes som x ii = p σ i qi σ 1 E i x ij = p σ i τ 1 σ qj σ 1 E j. I likevekt må tilbudet av den enkelte variant være lik etterspørselen. benytte ligningene (10) og (14) finner vi at dette krever (14) Ved å 1=p σ i q σ 1 i E i + τ 1 σ qj σ 1 E j. (15) Ligningssettet (4), (8), (9), (11), (12), (13) og (15) som vi skal kalle (GL) gir syv relasjoner. I tillegg har vi ytterligere to relasjoner, hvis form er avhengig av forutsetningene om kapitalmobilitet. Sammen med (GL) determinerer de ni ligningene de endogene variablene w h,p i,q i,l 1i,L 2i,R i,r i,e i og n i. I de tre neste avsnittene vil vi studere virkningen av ulike antagelser om graden av kapital- og varemobilitet (handelskostnader) på næringsstruktur, handel og velferd i det lille landet. 10

3 En modell med internasjonalt immobil kapital Uten kapitalmobilitet må innenlandsk tilbud av kapital være lik innenlandsk etterspørsel. Ved hjelp av Shepard s lemma finner vi fra ligning (7) at likevekt i det innenlandske kapitalmarked medfører K i = θw 1 θ η i ri θ 1 q η i n i, (16) mens realkapitalinntekten er lik R i = r i K i. (17) Ligningene (16) og (17) sammen med (GL) beskriver nå likevekten. Handelsmønster og næringsstruktur Stordriftsfordelene i sektor 2 medfører at det store landet har et konkurransemessig fortrinn i produksjonen av de differensierte godene. Denne markedsstørrelseseffekten ( market size effect ) fører til at det store landet spesialiserer seg i fremstillingen av de differensierte godene. 11 Siden kun sektor 2 benytter kapital i produksjonen og kapitalen ikke er internasjonalt mobil, vil imidlertid begge land produsere differensierte goder. 12 Det er ikke opplagt hvorvidt det lille landets konkurranseulempe i sektor 2 øker eller avtar etter en handelsliberalisering: Reduksjoner i handelskostnadene gir såvel sterkere importkonkurranse som bedret eksporttilgang. Krugman og Venables (1990) har vist at den første effekten dominerer hvis handelskostnadene opprinnelig er høye, mens den siste dominerer hvis handelskostnadene er lave i utgangspunktet. Denne asymmetrien skyldes at eksportinntektene er lave når handelskostnadene er høye, slik at det hovedsakelig er hjemmemarkedet som har betydning for bedriftenes profitt. Handelsliberalisering fører til at importkonkurransen øker, hvilket særlig er 11 Dette er et standard resultat innen nyere handelsteori og vil ikke bli nærmere utdypet (se Krugman (1980) for en detaljert redegjørelse). Merk at dette også er en pekuniær eksternalitet. 12 Vi antar i dette avsnittet at andelen av konsumentenes inntekt som benyttes på gode 1 er så høy at godet produseres i begge land. Dette impliserer w h = w u =1siden gode 1 produseres under konstant skalautbytte med kun arbeidskraft som innsatsfaktor (se appendiks for parameterverdier). 11

merkbart for bedriftene i det lille landet som møter sterkere konkurranse fra et relativt stort antall utenlandske bedrifter (n u >n h ). Hvis handelskostnadene allerede er lave, vil imidlertid en forbedret tilgang til det store eksportmarkedet ha større betydning enn økt importkonkurranse i det lille hjemmemarkedet for bedrifter i h. I så fall vil handelsliberalisering være gunstig fra disse bedriftenes synsvinkel. I vår modell impliserer asymmetrien at kapitalavkastningen r h synker i forhold til r u i den første liberaliseringsfasen (τ høy), for deretter å stige (τ lav). 13 Dersom vi har frihandel (τ =1)vil r h = r u, siden markedsadgangen da er uavhengig av lokalisering. Et interessant poeng er betydningen de markedsmessige koblingene (η >0) isektor 2 har for relativ kapitalavkastning (se figur 1): Følsomheten ovenfor handelskostnader blir sterkere og U-formen dypere. Grunnen er at de eksterne skalafordelene - representert ved etterspørsels- og kostnadskoblinger - medfører at konkurransefortrinnene til bedriftene i det store landet forsterkes: Ikke bare har disse en fordel i form av et større lokalt salgsmarked for ferdigvarer, men de har også adgang til flere lokale underleverandører. Hvis handelskostnadene er positive, bidrar dette til å redusere prisen på innsatsvarer i u iforholdtilih. FIGUR 1 Sammenhengen mellom handelskostnader og kapitalavkastning Siden det store landet har et komparativt fortrinn i produksjonen av goder fra sektor 2, har det lille landet per definisjon et komparativt fortrinn i sektor 1. Følgelig er det lille landet eksportør av det arbeidsintensive godet, mens det er nettoimportør av de differensierte godene. Figur 2 viser utviklingen i eksporten fra sektor 1 og sektor 2 for det lille landet når handelskostnadene endres. Av figuren ser vi at eksporten fra sektor 1 øker etter 13 Både r h(τ) r u (τ) og w h (τ) vil kunne være U-formede dersom etterspørselen etter det arbeidsintensive godet er så lav at all produksjon kan finne sted i h. Grunnen er at mens det lille landet fortsatt vil beholde en diversifisert næringsstruktur, vil det store landet blir fullstendig spesialisert i sektor 2. Dermed åpnes det for internasjonale forskjeller i lønnsnivået. Divergerende lønnsstruktur vil bli nærmere diskutert i kapittel 4. 12

en handelsliberalisering dersom τ er høyere enn 1.6, mens det motsatte er tilfelle dersom τ<1.6. Årsaken til denne inverterte U-formen er den ikke-monotone sammenhengen mellom konkurransedyktighet og handelskostnader. I tidlige stadier av integrasjonsprosessen skjer det en overføring av ressurser fra sektor 2 til sektor 1 i det lille landet, mens denne utviklingen reverseres under senere stadier av integrasjonsprosessen. Legg merke til at under fravær av transportkostnader (τ =1.0) handles det kun i differensierte goder. Dette skyldes antagelsene om internasjonalt immobile produksjonsfaktorer og fravær av komparative fortrinn. 14 FIGUR 2 Eksportmønster fra det lille landet Vi kan oppsummere diskusjonen hittil slik: Handel har liten betydning når transportkostnadene er høye, og landenes produksjonsmønstre er derfor relativt like (men det store landet vil være nettoeksportør av de differensierte godene). For middels høye handelskostnader er det markedsstørrelseseffekter og markedsmessige koblinger som dominerer, og gir opphav til sterkere grad av geografisk konsentrasjon av likeartede aktiviteter. Når handelskostnadene kommer under et gitt nivå, er det konkurransen i faktormarkedene som blir mest dominerende, noe som fører til geografisk spredning av bedriftene. Faktorpriseffekter er med andre ord avgjørende for at avindustrialiseringen i det lille landet reverseres. I en énfaktormodell uten faktorprisforskjeller vil handelsliberalisering alltid medføre en overføring av ressurser fra sektor 2 til sektor 1 i det lille landet, og avindustrialiseringen vil således følge en monoton utvikling (se Krugman og Venables, 1990, for en god illustrasjon av dette poenget). Eksistensen av markedsmessige koblinger vil på sin side bidra til å påskynde denne utviklingen. 14 Se Dixit og Norman (1980), kapittel 9, for en modell uten handelskostnader hvor det vises at næringsintern handel kan forklares ved hjelp av produktdifferensiering, mens relativ faktortilgang bestemmer sektorspesialisering. 13

Velferd Med nyttefunksjonen (1) er konsumprisindeksen i land i lik p 1 γ 1 q γ i. Siden fri inntreden medfører at det ikke er noen renprofitt, kan velferden per capita i land i defineres som nominell arbeids- og kapitalinntekt dividert på prisindeksen: W i = w K i + r i i L i p 1 γ 1 q γ. (18) i Det er ikke umiddelbart opplagt hva som skjer med velferden i det lille landet når τ reduseres. Anta at handelskostnadene initialt er høye, men at det deretter finner sted en liberalisering. Markedsstørrelseseffekten medfører da at det relative antallet bedrifter i det lille landet reduseres. Dette øker importbehovet for goder fra sektor 2, slik at det lille landet må betale handelskostnader på en større andel av disse godene (økte effektive handelskostnader ). Konsekvensen av handelsliberalisering kan derfor paradoksalt nok være at de samlede handelskostnadene øker, og dermed kan også det totale antallet varianter (n h + n u ) bli lavere. Både økte effektive handelskostnader og færre varianter gir i seg selv et velferdstap for det lille landet (q h blir høyere, jevnfør ligning (9)). I tillegg så vi i figur 1 at kapitalavkastningen r h,og dermed realkapitalinntekten R h, sank som følge av handelsliberalisering. Figur 3 illustrerer velferdseffekten av handelsliberalisering for det lille landet (h landet), og viser at handelsliberalisering alltid øker velferden i det lille landet. Grunnen er at den direkte effekten lavere handelskostnader reduserer prisen på importerte goder og at denne effekten dominerer over de indirekte effektene skissert ovenfor. Dette resultatet vil imidlertid ikke alltid gjelde. Det vil kunne eksistere tilfeller hvor man i tidlige faser av en integrasjonsprosess ser en nedgang i det lille landets velferd en utvikling som reverseres i senere faser av integrasjonen. Avgjørende for hvilket resultat man får er blant annet etterspørselsmønsteret, den internasjonale fordelingen av faktorbeholdninger og spesifiseringen av hvordan innsatsfaktorene inngår i produktfunksjonen. Gevinsten for begge land ved handelsliberalisering kan forventes å være spesielt stor dersom det eksisterer markedsmessige koblinger, siden geografiskekonsentrasjon fører til kostnadsbesparelser på produksjonssiden. Imidlertid vil koblingene ha den bieffektatdetinternasjonalevelferdsgapetøker. 15 15 W u er høyere enn W h for alle τ>1. Dette skyldes både at kapitalavkastningen er høyere i det 14

Dersom etterspørselen etter det arbeidsintensive godet er så lav at all produksjon av dette godet finner sted i land h, vil det eksistere internasjonale lønnsforskjeller (se her også fotnote 13). I likhet med koblinger fører eksistensen av slike lønnsforskjeller til at det internasjonale velferdsgapet øker. FIGUR 3 Sammenhengen mellom velferdsnivå i det lille landet og handelskostnader 4 En modell med internasjonal kapitalmobilitet La oss nå tillate full internasjonal kapitalmobilitet. Som følge av fri kapitalmobilitet vil avkastningen på kapital i likevekt være den samme på tvers av landegrensene. Hvis vi benevner den felles kapitalavkastningen med r, vil følgelig realkapitalinntekten i land i være R i = rk i, (19) og likevekt i det internasjonale kapitalmarkedet innebærer at n h θw 1 θ η h r θ 1 q η h + n uθwu 1 θ η r θ 1 qu η = K u + K h. (20) Den generelle likevekten fremkommer nå fra ligningene (19), (20) og (GL). Handelsmønster og næringsstruktur Under fravær av kapitalmobilitet fant vi at handelsliberalisering i varer medførte at bedriftenes profitabilitet ble påvirket av endringer i kapitalavkastningen. Hvis vi har fri flyt av kapital vil bedriftenes profitabilitet bli reflektert gjennom endringer i kapitaleksporten. Figur 4 viser andelen av kapitalen i h som eksporteres. Kapitaleksporten er i overensstemmelse med resultatene i forrige kapittel høyest hvis det eksisterer markedsmessige koblinger, men i begge tilfeller medfører den ikkemonotone sammenhengen mellom handelskostnader og landets konkurransekraft at største landet, og at q u <q h siden n u >n h. 15

kurvene har en invertert U-form. Kapitaleksporten når et maksimum for τ =1.6 når η=0.3, for deretter å bli redusert etter en liberalisering. 16 FIGUR 4 Kapitaleksport fra det lille landet Antagelsen om at kapitalen er mobil medfører vesentlige endringer i produksjonsog handelsmønster. Figur 2 viste at uten handel i faktorer blir eksporten av varer fra sektor 1 forsvinnende liten når landene blir tilstrekkelig tett integrert. Venstre del av figur 5 viser at så ikke lenger er tilfelle. Tvert i mot, arbeidsintensive goder dominerer eksporten fra det lille landet for alle τ-verdier. 17 Denøktegradenavfaktormobilitet tillater økt internasjonal spesialisering et resultat som er i tråd med andre arbeider som som har studert sammenhengen mellom vare- og faktormobilitet (se f.eks. Venables (1997)). Siden kapitalmobilitet tillater en høyere grad av internasjonal spesialisering, øker også sannsynligheten for internasjonalt divergerende lønninger. Dette er illustrert ihøyredelavfigur 5, hvor vi ser at w h (τ) er U-formet. Grunnen er at det store landet blir fullstendig spesialisert i sektor 2, mens det lille landet overtar all produksjon av det arbeidsintensive godet ved τ=2.2. 18 Tidlig i integrasjonsprosessen, dvs. for τ (1.4, 2.2), blir konkurranseulempen til bedriftene lokalisert i det lille landet mer markert, hvilket gir seg utslag i lavere avlønning for den immobile innsatsfaktoren arbeidskraft (w h synker). Men samtidig som handelskostnadene reduseres, 16 En liten digresjon: Hva om en viss andel av arbeidskraften hadde vært mobil? I så fall ville arbeiderne, alt annet likt, foretrekke å bosette seg i det markedet som har flest lokale leverandører. Antall leverandører vil imidlertid også være høyest der hvor arbeiderne er konsentrert, siden dette gir et høyere markedspotensiale. Disse markedsmessige koblingene har visse likhetstrekk med dem vi har beskrevet over, men med én viktig forskjell: Arbeiderne flytter med seg kjøpekraften, og dermed kan handelsliberalisering entydig føre til økt eksport av innsatsfaktorer. Dette er drøftet av Krugman (1991) i en modell uten næringsinterne koblinger og kapital. 17 Dette skyldes ikke endringer i parameterverdier; disse er de samme som i figur 2. 18 Næringsstrukturen i h vil imidlertid fortsatt være diversifisert - det ville være en ren tilfeldighet om begge land kunne spesialisere seg fullstendig. 16

blir bedriftene også stadig mer følsomme overfor forskjeller i faktorkostnader. Dette er grunnen til at handelsliberalisering fører til økt bedriftsetablering, reversering av kapitaleksporten og høyere lønn i h når τ <1.4. FIGUR 5 Eksportinntekter og lønnsnivå i det lille landet Velferd I figur 3 så vi at handelsliberalisering økte velferden i det lille landet når kapitalen var immobil, men vi nevnte flere årsaker til at dette ikke nødvendigvis er tilfelle (spesielt dersom handelskostnadene opprinnelig er høye). Figur 6, hvor parameterverdiene er de samme som for figur 3, viser at handelsliberalisering nå reduserer W h hvis det eksisterer markedsmessige koblinger (η >0) i sektor 2 og τ>2. Grunnen er at kapitalmobilitet tillater en større omlokalisering av de kapitalintensive bedriftene fra h til u. Følgelig må konsumentene betale handelskostnader på en høyere andel av godene fra sektor 2. FIGUR 6 Velferdsutviklingen i det lille landet Som et siste tilfelle ser vi nærmere på en situasjon med imperfekt kapitalmobilitet, og diskuterer kort konsekvenser av økt kapitalmobilitet. 5 Velferdsvirkninger av økt kapitalmobilitet Mens vi i avsnitt 4 studerte virkningene av fri kapitalflyt, vil vi nå åpne opp muligheten for at det også er transaksjonskostnader forbundet med internasjonal handel i kapital. Siden slutten av 1980-tallet har de fleste formelle barrierer for kapitalmobilitet mellom de industrialiserte landene forsvunnet, men enkelte empiriske analyser indikerer allikevel at kapitalen de facto ikke er perfekt mobil mellom land. 17

Vi modellerer dette analogt til handelskostnader på varer; av hver enhet kapital som eksporteres, er det kun 1 τ K som når frem til bestemmelsesstedet (τ K 1). En investor fra land i finner det således lønnsomt å eksportere kapital hvis og bare hvis r j τ K r i. Samspillet mellom τ, τ K og produksjons/handelsmønstret er relativt komplekst og vil ikke bli analysert her. I stedet ser vi på noen velferdsvirkninger av høyere kapitalmobilitet, gitt transportkostnadene på varer. Ut fra diskusjonen i avsnitt 4 vet vi at kapitalavkastningen i det store landet, alt annet likt, er høyere enn i det lille landet for τ>1.hvis r u τ K >r h i utgangspunktet, vil h eksportere kapital inntil r h = r u. (21) τ K La K hu betegne kapitalmengden som eksporteres fra h til u,oglak hh = K h K hu være den gjenværende kapitalmengden i h. Likevekt i kapitalmarkedet innebærer at ligning (21) og n h θw 1 θ η h r θ 1 h q η h + n uθw 1 θ η holder. Realkapitalinntekten i de to landene er da gitt ved u ru θ 1 qu η = K u + K hh + K hu (22) τ K R h = r h K hh + r uk hu τ K R u = r u K u.. (23) Anta først at det lille landet er fullstendig spesialisert i produksjon av arbeidsintensive goder (γ og τ lave), slik at K h = K hu og følgelig R h = r uk h τ K. Umiddelbart ville man kanskje tro at realkapitalinntekten i h øker når τ K reduseres. Det er imidlertid ikke nødvendigvis tilfelle. Ved å se på endringen i R h når τ K reduseres (dvs. dτ K > 0) finner vi dr h = r uk h K h dr u. (24) dτ K τ 2 K τ K dτ K Det første leddet på høyre side av ligning (24) viser effekten på kapitalinntekten i h av en lavere τ K når vi holder r u konstant, og denne effekten er nødvendigvis positiv. Det andre leddet kommer imidlertid til fratrekk, siden en økning i den effektive kapitalbeholdningen reduserer r u (kapitalen har avtagende marginalprodukt). Følgelig vil produktet ruk h τ K generelt ikke nå sitt maksimum ved τ K =1. 18

Reduksjonen i r u har åpenbart en negativ effekt på kapitalinntekten, og dermed velferden, i u. På den annen side reduseres prisindeksen q u : For det første ved at produksjonskostnadene for differensierte produkter avtar når den faktiske kapitalbeholdningen øker, og dernest ved at den økte kapitaltilgangen også øker antallet differensierte produkter som blir produsert. For det sett med parameterverdier som figur 7 er basert på, vil disse positive effektene mer enn oppveie den negative effekten på R u, og velferden i det store landet øker hvis τ K reduseres. Grunnet de positive effektene på R h som gjenspeilet i første ledd i (24), vil velferden i h øke mer enn i u (virkningen på prisindeksen i de to landene slår ut likt, siden q h = τq u ). Velferdsgevinstene i de to landene er illustrert i figur 7. FIGUR 7 Velferdsvirkninger av endret kapitalmobilitet I Eksternaliteter og handelskostnader medfører at konsekvensene av bedret kapitalmobilitet kan endres, til dels dramatisk, dersom begge land (eksempelvis som følge av et annet etterspørselsmønster) opprinnelig deltar i produksjonen av det kapitalintensive godet. Figur 8 illustrerer situasjonen hvor det kapitalintensive godet produseres i begge land (hvor γ=0.8 i stedet for γ=0.5 som i figur 7), og viser at mens u fortsatt tjener på økt kapitalmobilitet, så vil reduksjoner i τ K nå redusere velferden i h. Grunnen er at den enkelte konsument som kapitaleier kun tar hensyn til den ekstra kapitalavkastningen, og ikke endringene i produksjonsstrukturen som finner sted: Den reduserte aktiviteten i sektor 2 i det lille landet fører til at konsumentprisen på differensierte goder i h øker. Dette dominerer over økningen i R h,ogen sentralplanlegger ville foretrukket å begrense kapitaleksporten. 19 Liberalisering av handel i innsatsfaktorer gir her således en velferdsgevinst for det kapitalimporterende landet, men et velferdstap for det kapitaleksporterende landet. 19 Dette resultatet er i tråd med analyser gjort innenfor litteraturen om optimal skattepolitikk i en åpen økonomi (jfr. Razin og Sadka, 1991 og Bjerksund og Schjelderup, 1998). 19

FIGUR 8 Velferdsvirkninger av endret kapitalmobilitet II 6 Avsluttende kommentarer Denne artikkel har analysert virkningene av økonomisk integrasjon på næringsstruktur, handel og velferd for små land ved å benytte nyere teori om ufullkommen konkurranse, næringsklynger og integrasjon. På enkelte områder er selvsagt resultatene som fremkommer i vår analyse følsomme ovenfor modellspesifikasjoner og valg av parameterstørrelser, og vi har vist til flere arbeider som til dels gir andre konklusjoner. Forøvrig er det viktig å merke seg at resultatene knyttet til relativ kapitalavkastning og kapitaleksport beror på at vi antar skalafordeler i den kapitalintensive sektoren; resultatene om at store land vil ha relative fordeler i sektorer med skalafordeler synes robust. 20 Alt annet likt, vil faktorstrømmene følgelig endre retning dersom vi i stedet antar stordriftsfordeler i den arbeidsintensive sektoren. Det er også verd å merke seg at eksistensen av markedsmessige koblinger (η >0) kanhaeneffekt som til nå ikke har vært nevnt, nemlig at de kan gi opphav til en treghet i lokaliseringsvalg (såkalt hysterese ). Har en næringsklynge først blitt etablert et sted og nådd en viss kritisk masse vil det kunne være nødvendig med store endringer for at den skal flytte på seg. Likeledes er det slik at dersom en klynge først er blitt eliminert, skal det mye til for at den skal gjenoppstå. Resultatene i avsnittene 3 og 4 er ikke nye. Den ikke-monotone sammenhengen mellom konkurransedyktighet og handelskostnader har eksempelvis vært behandlet i Krugman og Venables (1990) og Puga og Venables (1996). Såvidt vi kjenner til har imidlertid ikke rammeverket med to primære innsatsfaktorer vært benyttet tidligere. Vår modell har dermed den fordel at vi kan analysere både: (a) virkningene av 20 Se Baldwin, Forslid og Haaland (1996) for en diskusjon rundt virkningene av endogen kapitalakkumulasjon som erstatning for kapitalmobilitet. 20

handelsliberalisering, og (b) effekten av markedsmessige koblinger på produksjonsmønster og velferd, under ulike antagelser om kapitalmobilitet mellom land. I avsnitt 5 studerte vi velferdsvirkningene av økt internasjonal kapitalmobilitet. Dette er et område som til nå har blitt viet liten oppmerksomhet i den formelle geografi -litteraturen. Vår analyse av velferdsvirkningene av økt kapitalmobilitet er for kort og lite fyldestgjørende til at vi kan tillate oss å trekke vidtgående konklusjoner. Resultatene tyder imidlertid på at små land kan tape på økt internasjonal kapitalmobilitet, men dette resultatet er så tentativt at det bare kan tjene som en apettittvekker for mer forskning. 21

Appendiks Parameterverdier I alle simuleringene er L h = K h =1,L u = K u =2,σ=4,w u =1,θ =0.2,og η =0.3 såfremt ikke annet er oppgitt. γ=0.5 i figur 7, forøvrig er γ =0.8. I figur 7 og 8 er τ lik henholdsvis 1.8 og 2.4. 21 Beregning av etterspørselselastisiteter og prisindeks I hovedteksten spesifiserte vi preferansene til en representativ konsument som h P i U = C 1 γ 1 C γ 2,hvorC 2 = k c σ 1 σ σ 1 σ k.la p k være konsumentprisen på gode k fra sektor 2, p 1 prisen på det godet 1 og I inntekten til en representativ konsument. Standard nyttemaksimering gir oss førsteordensbetingelser p 1 C 1 =(1 γ)i og P k p (A1) kc k = γi. Disse velkjente betingelsene sier at konsumenten benytter andelene (1 γ) og γ av inntekten på henholdsvis arbeidsintensive og kapitalintensive goder. I det følgende vil vi konsentrere oss om hvordan beløpet γi fordeles mellom de n variantene og i den forbindelse er det praktisk å definere hx n u 2 = c σ 1 σ k=1 k i σ σ 1 (A2) som den delnytten konsumenten oppnår fra godene i sektor 2. Nyttemaksimering innebærer således å maksimere u 2 under bibetingelsen P n k=1 p kc k = γi. Formulert som et Lagrange-problem har vi da L = u 2 + λ hγi X n i p kc k (A3) k=1 Nedenfor ønsker vi først vise at den oppfattede etterspørselselastisiteten for den enkelte produsent er lik σ, for deretter å utlede prisindeksen som er vist i ligning (9). 21 Merk at det er forskjeller i γ-verdier, og ikke i τ-verdier som sådan, som driver resultatene her. Det viste seg imidlertid fordelaktig å benytte forskjellige τ-verdier i simuleringene for å belyse effektene. 22

Utledning av ettspørselselastisiteten Fra (A3) får vi førsteordensbetingelsen u 1 σ 2 c 1 σ l = λ p l l. (A4) Hvis vi først multipliserer med c l på begge sider av (A4) og deretter summerer over de n variantene, får vi u 1 σ 2 Pk 1 c1 σ k = λ P k p kc k = λγi (hvor den siste likheten følger fra (A1)). Ved å kombinere dette uttrykket med (A4) kan den inverse etterspørselsfunksjonen for gode l skrives som p l = c 1/σ l γi. (A5) Pk c σ 1 σ k Vi antar at en prisendring fra én produsent kun har neglisjerbare effekter for de andre produsentenes etterspørsel (og abstraherer følgelig fra strategiske interaksjoner), 22 1 slik at differensiering av ligning (A5) gir oss d ln p l = + σ 1 d ln c σ σ l. Nå er σ 1 c σ l k c σ 1 σ k σ 1 c σ l σ 1 k c σ k 0 hvis n er stor, og følgelig er profittmaksimerende pris fra en MCi (jevnfør ligning 8). 23 representativ produsent i land i er p i = σ σ 1 Utledning av prisindeksen Ligning (A4) gir oss µ σ pm c m = c l (A6) p l og vi ser dermed at substitusjonselastisiteten, d ln( c l cm ), er lik σ. Ved å kombinere d ln( pm p ) l (A2) og (A6) finner vi u σ 1 σ P ³ (σ 1) 2 = pk k6=l p l +1 c σ 1 σ l,eller c l = " X k6=l µ pk p l (σ 1) +1# σ σ 1 u 2. (A7) 22 Dette er ett av tre karakteristika ved modeller med monopolistisk konkurranse; de to andre er at bedriftene ikke har noen ren-profitt, og at etterspørselskurven er fallende. Se forøvrig Tirole, 1990, kap. 7. 23 Med ufullkommen konkurranse er det ofte hensiktsmessig å benytte den inverse elastisitetsregelen, 1992). (p l MC l ) p l = 1 ε l, til å utlede produsentprisen (se eksempelvis Tirole 1990 eller Varian 23

La p være vektoren med konsumentpriser. Utgiftsfunksjonen for differensierte goder kan defineres som e( p, u 2 ) = min P k p kc k u=um. 24 Utgiftsminimering og nyttemaksimering er duale problemer, og vi kan derfor benytte (A6) til å skrive e( p, u 2 )= P k p kc k = P ³ σ k6=l p pk P ³ 1 σ k cl p l + p l c l = pk k6=l p l +1 p l c l. Ved å sette inn for c l fra (A7), ser vi at utgiftsfunksjonen er lik hx i 1 1 σ e( p, u 2 )= u 2. (A8) k p1 σ k Siden u 2 = C 2, koster det følgelig P 1 k p1 σ 1 σ k definere den ideelle prisindeksen som hx q = k p1 σ k å konsumere én enhet C 2,ogvikan i 1 1 σ. (A9) Ligning (9) i hovedteksten fremkommer ved å benytte at p l = p l foretgodesom handles fra en innenlandsk produsent, mens p l = τp l dersom godet er importert. 24 Se Varian (1992, kap. 7) 24

Referanser Baldwin, R., Forslid, R. og J. I. Haaland (1996): Investment creation and diversionineurope,the World Economy 19 :635-659 Baldwin, R., Martin, P. og G. I. P. Ottaviano (1997): The Geography of Take- Offs, Mimeo, Graduate Institute of International Studies, University of Geneva Bjerksund, P. og G. Schjelderup (1998): The Political Economy of Capital Controls and Tax Policy in a Small Open Economy, under utgivelse i European Journal of Political Economy Dixit, A. K. og V. D. Norman (1980): Theory of international trade, Cambridge University Press, Cambridge Dixit, A. K. og J. E. Stiglitz (1977): Monopolistic competition and optimal product diversity, American Economic Review 67, 297-308. Ethier, W. J. (1982) National and International Returns to Scale in the Modern Theory of International Trade, American Economic Review 72, 389-405 Evans, G., Honkapohja, S. og P. Romer (1998): Growth cycles. American Economic Review, under utgivelse Fujita, M., Krugman, P. R. og A. J. Venables (under utgivelse): The Spatial Economy Fujita, M. og J.-F. Thisse (1996): Economics of Agglomeration, Journal of the Japanese and International Economies 10, 339-378 Knarvik, K. H. M. og L. Orvedal (1997): Næringsklynger, Sosialøkonomen 51 Nr. 5, 12-20 Krugman, P. R. (1980): Scale economies, product differentiation, and the pattern of trade, American Economic Review 70: 950-959 Krugman, P. R. (1981): Trade, Accumulation and Uneven Development, Journal of Development Economics 8, 149-161 Krugman, P. R. (1991): Increasing Returns and Economic Geography, Journal of Political Economy 99 : 483-499 Krugman, P. R. og A. J. Venables (1990): Integration and the Competitiveness 25

of the Peripheral Industry, i Bliss, C. og J. Braga de Macedo (red.): Unity with Diversity in the European Community, Cambridge University Press, Cambridge Krugman, P. R. og A. J. Venables (1995): Globalization and the Inequality of Nations, Quarterly Journal of Economics 110, 857-880 Krugman, P. R. og A. J. Venables (1996): Integration, Specialization, and Adjustment, European Economic Review 40, 959-968 Martin, P. og G. I. P. Ottaviano (1996a): Growing Locations: Industry Location in a Model of Endogenous Growth, CEPR Discussion Paper No. 1523 Martin,P.ogG.I.P.Ottaviano(1996b): GrowthandAgglomeration,CEPR Discussion Paper No. 1529 Matsuyama, K. (1995): Complementarities and Cumulative Processes, Journal of Economic Literature 33, 701-729 Mundell, F. (1957): International Trade and Factor Mobility, American Economic Review 47, 321-335 Norman, V. D. og A. J. Venables (1995): International Trade, Factor Mobility, and Trade Costs, Economic Journal 105, 1488-1504 Ottaviano, G. I. P. og D. Puga (1997): Agglomeration in the Global Economy: A Survey of the New Economic Geography, CEPR Discussion Paper No. 1699 Puga, D. og A. J. Venables (1996): The Spread of Industry: Spatial Agglomeration in Economic Development, Journal of the Japanese and International Economies 10, 440-464 Puga, D. (1997): The Rise and Fall of Regional Inequalities, CEPR Discussion Paper No. 1575 Razin, A. og E. Sadka (1991): Efficient incentives in the Presence of Capital Flight, Journal of International Economics 31, 171-181 Scotchmer, S. og F. Thisse (1992): The Implications of Space for Competition CEPR Discussion Paper No. 724 Scitovsky, T. (1954): Two Concepts of External Economies, Journal of Political Economy 62, 143-151 Tirole, J. (1990): The Theory of Industrial Organization, MIT Press, Cambridge, Massachusetts 26

Varian, H. R.(1992): Microeconomic Analysis. W.W Norton & Company, New York Venables, A. J. (1995): Economic Integration and Industrial Agglomeration, i Norman,V.D.(red.): SNF Årbok 1995: Europa forskning om økonomisk integrasjon. Fagbokforlaget, Bergen Venables, A. J. (1996): Equilibrium locations of vertically linked industries, International Economic Review 40, 959-967 Venables, A. J. (1997): Trade Liberalisation and Factor Mobility: An overview, CEP Discussion Paper No. 352 Young, A. (1928): Increasing Returns and Economic Progress, Economic Journal 38, 527-42 27