Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller begrepet "Yrkeshygieniker" brukes om/av en person som arbeiderer med yrkeshygieniske problemstillinger. Tittelen er imidlertid ikke beskyttet og kan derfor anvendes av hvem som helst. Det er innført en sertifiseringsordning som vil gi rett til bruk av tittelen "Sertifisert yrkeshygieniker". Hvor finner man yrkeshygienikere? Arbeidsmedisinske avdelinger St. Olavs Hospital Bedriftshelsetjenester Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidstilsynet Konsulentfirma En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer tiltak for å eliminere eller redusere helserisiko norsk og internasjonalt regelverk og standarder risikovurdering systematisk HMS-arbeid 1
Hvorfor eksponeringsvurdering? Viktig for å forebygge og identifisere årsak til sykdom Arbeidsplassen: er eksponeringen forsvarlig?? Individer: kan eksponeringen forklare symptomene?? Eksponering for kjemikalier og biologiske agens Eksponering via luftveiene Vanligste eksponeringsvei Gasser og aerosoler Mange og høyt utviklede måleteknikker Etablerte normer Hudeksponering Kjemikaliet passerer gjennom huden, fettløselige forbindelser, eks løsemidler, plantevernmidler Lokale effekter som irritasjon, brannskader, eks sterke syrer Allergisk reaksjon, eks nikkel Lite utviklede måleteknikker Ingen etablerte normer Biologisk monitorering Eks bly i blod Få normer/grenseverdier Eksempel på prøvetakingsutstyr støv Måling av gass Passiv Aktiv Datalogger 2
Anestesisykepleier Lystgass, N 2 O Andre anestesigasser Sevofluran Desfluran Isofluran Helseeffekter Reproduksjonsskadelig Nevrotoksisk Genotoksisk Kardiovaskulær effekt ppm ppm 350 300 250 200 150 100 50 0-50 70 60 50 40 30 20 10 0 Eksponering for anestesigasser under operasjoner ØNH, 26.09.06 Innledning 1 Innledning 2 07:32 07:51 08:11 08:30 08:50 09:09 09:29 09:49 10:08 10:28 10:47 11:07 11:26 11:46 12:05 12:25 15:05 Snuing Innledning 3 Klokkeslett Hovedgangen stue 15, ryggoperasjon, 13.11.06 Lystgass Sevofluran Lystgass Eksponering for lystgass og sevofluran ved bruk av maskenarkose Eksponering for lystgass under en ryggoperasjon ved bruk av trakhealtube 08:40 08:56 09:13 09:29 09:46 10:02 10:19 10:35 10:52 11:08 11:25 11:41 11:58 12:14 12:31 12:47 13:04 Klokkeslett Eksponering patologisk laboratorium Jordmor Lystgass, N 2 O Lystgass (ppm) 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Måling 1 Formalin 37-40% formaldehydløsning brukes til å oppbevare og fiksere vev for preparering. Formaldehyd gass ved romtemperatur Irriterende Sensibilisering av luftveier og lungesykdom Hudkontakt kan gi eksem Ansees som kreftfremkallende 19:59:05 20:19:05 20:39:06 20:59:06 21:19:06 21:39:06 21:59:07 22:19:07 22:39:08 22:59:08 23:19:08 23:39:09 23:59:09 00:19:09 00:39:10 00:59:10 01:19:10 01:39:11 Tidspunkt 3
Fysiske arbeidsmiljøfaktorer Støy Stråling Belysning Temperatur Trekk Vibrasjon 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 OVL 09h 10h 11h 12h 13h 14h 15h Tiltak for å eliminere eller redusere helserisiko, grunnregler Erstatt bruken av farlige stoffer med mindre farlige (substitusjon) Hvis farlige stoffer er nødvendige å bruke, så fjern forurensningene ved ventilasjon eller andre tekniske tiltak Legg opp og organiser arbeidet slik at færrest mulig blir eksponert Kan problemene ikke løses på de ovennevnte måter, skal personlig verneutstyr benyttes Substitusjon Ventilasjon Erstatte bruken av farlige stoffer med mindre farlige stoffer Vurdere tilgjengelig informasjon, for eksempel sikkerhetsdatablader Yrkeshygieniker kan bidra i vurderingen av kjemikaliene og sikkerhetsdatabladene NB! feilmerking 4
Personlig verneutstyr Siste skanse Feil bruk samt dårlig og feil verneutstyr kan gi falsk trygghet Yrkeshygieniker kan gi råd ved valg av verneutstyr veilede i bruk når er det nødvendig å bruke verneutstyr Vedlikehold av verneutstyr Litt om hanskebruk - noen forholdsregler Den beste strategien for bruk av hansker er: Unngå søl på hanskene Unngå hudkontakt, også med forurenset verktøy osv Bruk riktige type hansker og riktig størrelse Bruk hansker bare når nødvendig, husk å la huden puste mellom slagene. Ta av hansker på rett måte for å unngå hudkontakt med forurensinger på hansken Tørk hendene godt etter vask Bruk håndkrem før og etter arbeid Bruk evnt innerhansker av bomull eller plast Unngå hudkontakt selv om hansker brukes Bruk egnet verktøy Lovverk og nyttige lenker Arbeidstilsynet www.arbeidstilsynet.no 361: Veiledning om administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 450: Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære www.regelhjelp.no for å finne hvilket regelverk som gjelder for din bransje Stofflisten inneholder informasjon om ca. 3500 stoffer, og er en del av forskrift om klassifisering og merking mv. av farlige kjemikalier www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/sto fflisten/ www.ecoonline.no stoffkartoteket for Helse Midt-Norge Administrative normer -Tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger -Høyest akseptable gjennomsnittskonsentrasjon over en 8-timers dag -Retningslinjer for overskridelser i løpet av 15 min -Takverdi for stoffer med fare for akutt forgiftning eller med irriterende ubehaglig virkning -Kombinasjonspåvirkning, summasjonsformel:c 1 /N 1 + C 2 /N 2 +. -For stoffer uten norm vurder tilgjengelig informasjon for fastsettelse av akseptabel eksponering 5
Merking av normer - Hudopptak merket H Risikovurdering - Kreftfremkallende stoffer merket K - Arvestoffskadelige stoffer merket M (mutagene) - Reproduksjonsskadelige stoffer merket R - Allergifremkallende stoffer merket A Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risiko = sannsynlighet x konsekvens Konsekvens: bitt av giftslange Sannsynlighet: stor Konsekvens: bitt av giftslange Sannsynlighet: liten Risikoen høy Risikoen lav 6
Risikovurdering. Risikoen er en vurdering av hvor sannsynlig det er at noe vil skje, sett i forhold til konsekvensen dersom det skulle skje. Sannsynligheten for sykdom eller skade er gjerne svært vanskelig å vurdere. I stedet anbefales å vurderer sannsynligheten for farlig kjemikaliekontakt (søl på hud/øyne eller innånding/nedsvelging) eller farlige kjemiske reaksjoner (også brann/eksplosjon). Risikoen kan beskrives med ord eller med tall. Hvis noe er svært sannsynlig, samtidig som konsekvensen ville være alvorlig, må risikoen vurderes som høy Systematisk HMS arbeid Internkontrollforskriften kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Oppsummering Bistå med eksponeringsmålinger og vurdere disse, og gi forslag til forbedringer/tiltak. Bistå virksomheten med å innhente helseinformasjon om ulike stoffer. Informere om risikofaktorer og skadevirkninger som kjemiske stoffer kan gi, eksempelvis kreft, forplantnings- og løsemiddelskader. Orientere om eventuelle muligheter for utskiftning til mindre helseskadelige stoffer (substitusjon). Bistå ved valg og bruk av verneutstyr Anbefalinger Bruk hudkrem i løpet av arbeidsdagen etter behov og alltid før du går hjem Hudkremen skal ha høyt innhold av hvit vaselin og lite vann, ikke parfyme Bruk hudkrem før våte eller skitne arbeidsoppgaver hvis hansker ikke kan brukes Ikke bruk ringer, klokke eller smykker på hender og underarmer ved denne typen arbeid Vask hendene i kjølig vann, skyll såpe godt av og tørk hendene med mykt materiale Hvis du ikke er skitten kan det med fordel erstatte håndvask med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel 7
Takk for oppmerksomheten www.stolav.no/arbeidsmedisin 8