Prinsipprogram 2016-2020 Grunnleggende prinsipper Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom) er et solidarisk fagforbund som baserer sin virksomhet på kollektive avtaler og løsninger. Postkom skal kjennetegnes som en handlekraftig, samlende og tilgjengelig organisasjon. Frihet, likhet og solidaritet er arbeiderbevegelsens bærende ideer, og Postkom bygger sin virksomhet på disse ideene. Med disse prinsippene i bunn ivaretar forbundet medlemmenes interesser, både ved aktivt arbeid i bedriftene og gjennom samfunnspolitisk engasjement. Postkom tar avstand fra enhver form for rasisme og andre former for diskriminering, trakassering og mobbing. Frihet er ikke bare fravær av tvang. Frihet handler også om muligheter og rettigheter, og er betinget av trygghet. Medlemmenes trygghet i og for jobben og gode lønns og arbeidsvilkår, er Postkoms viktigste jobb. Likhet er grunnlaget for menneskelig frihet. Forbundet skal arbeide for likeverdige livsvilkår og muligheter, uavhengig av bakgrunn; klasse, utdanning, kjønn, alder, hudfarge, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller funksjonsevne. Arbeid til alle er helt sentralt for å skape likhet i livsvilkårene. Solidaritet er å stå sammen for å skape en bedre felles framtid. Det betyr at vi også må påvirke gjennom internasjonale faglige organisasjoner hvor ETUC (European Trade Union Confederation) og UNI Global Union er de viktigste for oss. En mer rettferdig fordelingspolitikk og demokratiske rettigheter i samfunns- og arbeidsliv står sentralt i arbeidet. Postkom arbeider for et samfunn der fellesgoder omfatter alle og betales ved skattlegging etter evne. Samfunn og arbeidsliv Markedsliberalisering, ny teknologi og konkurranseutsetting av offentlige virksomheter, nasjonalt og internasjonalt, fører til større press på arbeidstakerne og mindre styring og kontroll med bruken av felles ressurser. EU er en pådriver for liberalisering og konkurranseutsetting av tidligere offentlig virksomhet, gjennom prinsippene om fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester. Offentlige monopoler som løser samfunnsoppgaver blir erstattet av private selskaper basert på å skape størst mulig overskudd for eier, der avkastningen hentes fra offentlige midler. Store globale virksomheter flytter produksjon og profitt på tvers av landegrenser for å redusere produksjonskostnader, lønnskostnader og skatt på overskudd. Den nasjonale 1
lovgivningen på disse områdene settes ut av spill. Det er en hovedutfordring å hindre at globalisering blir et virkemiddel til å unndra seg avtaler, lovgivning, skattlegging og kontroll. Det må lages internasjonale regler for å regulere skattlegging av multinasjonale selskaper, basert på skatteplikt lik den nasjonale selskaper forholder seg til. Nasjonalstaten må ha kontroll over skattenivået for selskaper som har virksomhet i eget land. Skatteflukt og «skatteparadiser» må bekjempes gjennom internasjonalt samarbeid og avtaler. Norske multinasjonale selskaper hvor staten har store eierandeler har et særlig ansvar for å holde en høy etisk standard, hvor bruk av skatteparadiser for å maksimere profitt er uakseptabelt. Vi må også forvente at disse selskapene opererer i tråd med norske standarder når det gjelder spørsmål som likestilling, miljø og arbeidstakerrettigheter. Eierinteressenes fokus på kortsiktig avkastning og utbytte uten langsiktige og samfunnsøkonomiske hensyn, skaper en negativ utvikling av arbeidslivet. Utviklingen drives fram av store pensjonsfond og fondsbasert privat risikokapital. Internasjonalt samarbeid og handel har bidratt til velstandsutviklingen i den industrialiserte verden. Det er en stor utfordring å sikre at også utviklingslandene får ta del i velferdsutviklingen. Dette må skje ved å styrke internasjonal solidaritet, rettferdig og jevn fordeling, fellesskapsløsninger og forpliktende internasjonalt samarbeid. Internasjonale avtaler er viktig for å regulere internasjonal handel og forhindre at de største statene eller selskapene dikterer betingelsene. Det er nødvendig at forhandlinger om internasjonale handelsavtaler foregår i åpenhet. Det er svært viktig at slike avtaler ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Dette gjelder også at retten til å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert, gjennom politiske vedtak. De skal heller ikke kunne legge begrensninger på nasjonal arbeidslivslovgivning eller ILO konvensjonene. Det økonomiske systemet trenger forbedring. Statlige institusjoner og kontrollorganer mangler gode virkemidler for å sikre offentlig innsyn og kontroll med multinasjonale selskaper. Nasjonal skattelegging er det viktigste virkemiddelet for å sikre rettferdig fordeling av verdiene som er bygd av fellesskapet, både nasjonalt og internasjonalt. Ungdom over hele Europa møter arbeidsløshet og underbetalte, usikre jobber. Ikke engang ungdommen kan planlegge og skape en fremtid basert på korttidskontrakter og ubetalte praksisjobber. Dette er ikke bare en utfordring for de unge, det undergraver også velferdssystemet og skaper grobunn for utenforskap. Arbeiderbevegelsens velferdsløsninger utfordres av politiske krefter som ønsker å redusere offentlig styring og ansvar. Finansiering av velferdsstaten forutsetter et solidarisk skattesystem, nasjonal kontroll med finansmarkedet og med bedriftenes rammevilkår. Viktige fellesskapsløsninger trues med nedbygging og overlates til markedskreftene. Statlig eide norske naturressurser trues av privatisering. Dette gjelder for eksempel Statsskog og kommunale vannverk. 2
En godt fungerende velferdsstat er garantisten for likeverdige ytelser og tilbud for alle i hele landet. Forskjellen i levestandard bør utjevnes ved å løfte de nederste gjennom en solidarisk tariffpolitikk, skattepolitisk utjevning og gode velferdsordninger. Arbeidslivskriminalitet brer om seg og undergraver det seriøse arbeidslivet, både i offentlig og privat sektor. Kriminelle bruker arbeidsmarkedet til å tjene og hvitvaske penger. For eksempel ved bruk av ulovlig arbeidskraft, tvangsarbeid og grov sosial dumping. Svart økonomi blir stadig mer utbredt og enorme inntekter unndras beskatning hvert år. Tariffavtaler, nasjonale arbeidslivslover og sosialt sikkerhetsnett undergraves. Arbeidsgivere konstruerer selskapsstrukturer for å unngå lovreguleringer som beskytter arbeidstakerne. Stadig mer arbeid utføres av midlertidig ansatte og ansatte fra vikarbyråer uten tariffavtale, stillingsvern og sosiale rettigheter som sykelønn og pensjon. Dette undergraver HMS og tariffavtalene på arbeidsplassene. at finansieringen av velferdsstaten skjer ved skattelegging etter evne at velferdsstaten utvikles for å gi økonomisk og sosial trygghet for alle at offentlig eierskap utøves for å oppnå samfunnsøkonomiske mål at infrastruktur, barnehager, skole, helse- og omsorgstjenester skal være bærebjelker i velferdssamfunnet og bruk av private profitører må bekjempes og avvikles at outsourcing av tjenester eller arbeidsoppgaver motarbeides slik at det ikke fører til oppsigelser eller forringing av lønn og pensjon at universelle posttjenester tilbys til lik pris og kvalitet i hele landet, med lovhjemlet finansiering at et godt offentlig servicetilbud skal være tilgjengelig over hele landet til lik pris og kvalitet at bedriftenes innkjøpspolitikk og pensjonsfondsinvesteringer skal være underlagt etiske retningslinjer at innleid arbeidskraft og underleverandører skal ha tariffavtale, og at ansatte skal sikres å få oppfylt disse rettighetene ved at tjenesteinnkjøper er underlagt solidaransvar at det ikke skal være mer enn to underleverandører i kontraktskjeder at tillitsvalgte både i innkjøpende og utleiende selskap skal ha full innsynsrett og selvstendig søksmålsrett at arbeidsmiljøloven revideres for å forhindre uthuling av arbeidstakernes rett til fast arbeid, samt for å styrke arbeidstakerrettigheter at også ungdom sikres et framtidig sosialt arbeidsliv gjennom fast arbeid og en lønn å leve av tilsynsmyndigheter som politi, arbeidstilsyn, skatteetat og tollvesen må styrke og samordne sin virksomhet på arbeidslivskriminalitet at sosial dumping motvirkes ved å jobbe nasjonalt og internasjonalt for å heve standard på lønns- og arbeidsvilkår at vi skal påvirke den politiske utviklingen i EU og andre internasjonale organer gjennom samarbeid med nasjonal og internasjonal fagbevegelse at internasjonale avtaler regulerer internasjonal handel for å forhindre at de største statene eller selskapene dikterer betingelsene. at forhandlinger om internasjonale handelsavtaler foregår i åpenhet. 3
Klima- og miljøendringene er kanskje verdens største utfordring, og løsningene krever både nasjonale og internasjonale tiltak. Norge må nasjonalt ta sin del av ansvaret for utslippsreduksjoner og utvikling av miljøvennlige løsninger. De rike landene må forbruke mindre og bidra til å skape grunnlag for produktiv matproduksjon i hele verden, basert på et bærekraftig forbruk og balanse mellom forbruk og verdens økologiske kapasitet. Hensynet til miljø og fordeling mellom fattige og rike land tilsier at industrialiserte land ikke kan fortsette å ta ut veksten i økt bruk av materielle goder. Produktivitetsvekst i industrialiserte land bør i større grad tas ut i arbeidstidsreduksjoner og bærekraftig forbruk. Transportsektoren står for noen av de største klimautslippene i Norge. Postenkonsernet er en dominerende transportør både i Norge og Norden. Det må være et mål å få mest mulig godstransport på skinner, at dobbeltkjøring unngås, og at veibasert godstransport skjer ved bruk av klimanøytralt drivstoff. Alle bedriftene vi organiserer i skal kjennetegnes av en aktiv og effektiv miljøpolitikk som sikrer bærekraftige arbeidsplasser. Det må utvikles kontrollrutiner for å sikre oppfølging. at reduksjonen i klimautslipp skal tas både gjennom innsats innenlands og gjennom samarbeid med andre land at Norge skal bidra teknologisk og økonomisk for internasjonale klimaforbedringer at norsk matproduksjon sikres og at matjord vernes både nasjonalt og internasjonalt. at det satses sterkere på energiøkonomisering, bedre og mer effektiv utnyttelse av energi- og vannkraftressursene og utvikling av løsninger som baserer seg på fornybar energi at investeringer i klima- og miljøvennlige infrastrukturløsninger økes, for eksempel høyhastighets jernbane, dobbeltspor mv. at en større del av godstransporten går på skinner at transportsektoren i størst mulig grad skal benytte klimanøytralt drivstoff eller fornybar energi at transportene planlegges og gjennomføres slik at dobbeltkjøring unngås at bedriftene vi organiserer i miljøsertifiseres, etablerer klimaregnskap, iverksetter kildesortering og reduserer avfallsmengden at man ved valg av transportmidler i bedriftene både ivaretar hensynet til ytre miljø og arbeidsmiljøet at bedriftene stiller krav om miljøsertifisering av samtlige leverandører og underleverandører at det legges til rette for miljøvennlig reise til og fra jobb at miljø og klimaarbeid blir en del av tillitsvalgtarbeidet Innvandring og integrering 60 millioner mennesker er på flukt i verden, de fleste er internflyktninger eller i nærområdene. En del av disse menneskene kommer til Europa og har krav på vern og opphold i tråd med menneskerettighetene. Flyktningestrømmer og folkevandring viser oss hvor viktig det er å jobbe for å utvikle demokratiet, utvide mangfoldet og høyne toleransen. Postkom skal være en forkjemper for disse verdiene. 4
Innvandring gjør Norge til et mer mangfoldig land og er en berikelse for samfunnet. Mange holdes i dag utenfor arbeidslivet og får ikke avansement og oppgaver i tråd med kompetanse og utdanning. Språkopplæring og arbeidsretting er viktige elementer for å sikre god integrering og motvirke tendenser til sosial dumping og økte forskjeller. jobbe aktivt mot all diskriminering, intoleranse, rasisme og fremmedfrykt jobbe for praksisplasser, språkopplæring, utviklingsprogrammer og hospiteringsordninger for å styrke integreringen av arbeidstakere med minoritetsbakgrunn at godkjenningsordningene for arbeidspraksis og utdanning fra andre land forbedres at nye landsmenn får norskopplæring i hele perioden de er på asylmottak at papirløse i Norge får rett til å arbeide så lenge de oppholder seg i landet Likeverd og likestilling Frihet fra diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisk opprinnelse, livssyn eller funksjonshemming er en grunnleggende verdi for Postkom. Det norske samfunnet har tatt store steg i retning av økt aksept for etniske, religiøse og seksuelle minoriteter. Kvinner og menn har blitt mer likestilt. Likevel er vi fortsatt vitne til diskriminering både av kvinner, mennesker med funksjonshemming og minoritetsgrupper ved ansettelser og i arbeidslivet generelt. Her kan fagbevegelsen være en motvekt. Tillitsvalgte bør få bedre kunnskap om hvordan avsløre og håndtere diskriminering på vegne av medlemmene. Mangfold at tillitsvalgte aktivt følger opp bedriftenes aktivitets- og redegjøringsplikt i diskrimineringsloven og likestillingsloven. at sammensetningen av arbeidstakere med forskjellig bakgrunn gjenspeiles på alle nivåer i bedriften at IA-avtalen brukes til å styrke arbeidet for at funksjonshemmede sikrer rett til arbeid. at arbeidslivet tilrettelegges for mangfold og inkludering. at tillitsvalgte sikrer likelønn i våre tariffavtaler at arbeidet med å få flere kvinner i ledende stillinger, og tilrettelegging for kvinners mulighet til å avansere i bedriftene, intensiveres og følges opp av tillitsvalgte at arbeidstakere med omsorgsansvar ikke utestenges fra arbeidslivet at arbeidsplasser tilrettelegges slik at arbeidstakere med funksjonshemming og redusert arbeidsevne ikke utestenges at arbeid mot diskriminering blir en del av tillitsvalgtopplæringen Fagbevegelsen er en sentral aktør for å skape rom for mangfold i norsk arbeidsliv. Fagbevegelsen har for få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, dette må tas på alvor. Postkom må bli bedre på å rekruttere mangfoldig i alle ledd av organisasjonen. utvikle forbundet til å bli interessant for nye medlemsgruppe 5
kartlegge mangfoldet i forbundet og bedriftene vi har tariffavtale med lage en strategi for å nå ut til medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn og følge opp disse spesielt støtte frivillige organisasjoner som jobber for mangfold og integrering Fast arbeid gir sosial og økonomisk trygghet. Arbeidsledighet undergraver faglige og økonomiske rettigheter fordi arbeidsledige lettere godtar å ta arbeid under dårlige vilkår. Fagarbeidernes status må heves, vi trenger selvstendige og kompetente fagarbeidere. Tilgang på læreplasser er avgjørende for å fullføre fag- og yrkesopplæringen. Større bedrifter og det offentlige har et spesielt ansvar for at morgendagens fagarbeidere får gode læreplasser. Lærlingene må også følges opp for å sikre at de ikke blir brukt som billig arbeidskraft. Et faglig utdanningsløp må utvikles slik at yrkesutdanning fører til fagarbeiderstatus. at kvinner må få reell og samme mulighet som menn til karriereutvikling at unges muligheter til å gjennomføre utdanning og få fast arbeid må styrkes. at fagarbeiderens status i arbeidslivet må heves at det blir et krav til bedrifter i anbudsprosesser at de skal ha lærlingeplasser at rådgivningstjenesten i skolen styrkes at fagarbeidere får rett til å fortsette på høyere utdanning Arbeidslivet preges av omstilling, nedbemanning og strenge resultatkrav. Effektivitetskrav gjør at stadig flere støtes ut av arbeidslivet og over til stønads- og trygdeordninger. Arbeidstakere med redusert arbeidsevne, og eldre rammes særskilt når tilretteleggingsplikten forsømmes. Arbeidsdagen blir ofte detaljstyrt og arbeidstakernes medbestemmelse svekkes. Arbeidstiden settes under press og skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. Markedskreftene og forbrukersamfunnet driver frem stadig større tilgjengelighet til servicetjenestene. Arbeidsgiversiden krever stadig mer fleksible arbeidstidsordninger og presser på for å flytte arbeidstidsspørsmål fra kollektive til individuelle avtaler, der arbeidsgiver får styringsrett. Arbeidstilsynet har en viktig rolle for å sikre at Arbeidsmiljøloven følges og at ikke sosial dumping forekommer i arbeidslivet. Derfor må sanksjonsmulighetene styrkes i lovverket, og muligheten til håndhevelse styrkes gjennom å tilføre tilsynet tilstrekkelige ressurser og styrke tilsynets mulighet til å være synlig til stede på arbeidsplassene. Ny teknologi gir muligheter til å organisere arbeid på nye måter som gir muligheter til å utfordre arbeidstakerbegrepet og unndra skatt. Modeller som uber og andre selskaper basert på delingsøkonomi må reguleres. at alle faste arbeidsoppgaver skal utføres av egne fast tilsatte arbeidstakere at omstillinger skal skje innen trygge og forutsigbare rammer at arbeidstakernes medbestemmelse skal være reell, også på lokalt nivå at arbeidstidsordninger skal avtales mellom partene 6
at ubekvem arbeidstid skal gi lønns- og tidskompensasjon at offentlige virksomheter gjennom sine innkjøpsordninger blir spydspisser for et seriøst arbeids- og næringsliv ved å stille krav til leverandørene at skille mellom arbeidstid og fritid respekteres av arbeidsgiver og at gratisarbeid ikke forekommer at prøveordninger med redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon innføres Lønns- og pensjonsvilkår skal være basert på kollektive avtaler mellom partene. Ulike former for individuell lønn svekker tariffavtalene og øker lønnsforskjellene. Kvinner er sterkt underrepresentert i ledende stillinger og overrepresentert i lavtlønnsyrker. Kampen for likelønn og likestilling er ikke over og dette må det tas hensyn til i lønns- og pensjonsforhandlingene. De økende inntektsforskjellene i samfunnet rokker ved viktige likhetsprinsipp, som er en bærebjelke i den norske samfunnsmodellen. at lønnsdannelsen skal baseres på kollektive avtaler at lønnspolitikk skal baseres på: o lik lønn for arbeid av tilnærmet lik verdi o bedring av lønnsvilkår for de lavest lønte at tillitsvalgte skal ha innsyn i lønnsdannelsen i bedriftene at innbetalinger til tjenestepensjonsordninger skal reguleres slik at verdien av de totale utbetalingene ikke reduseres Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig for alle og bygge på gjensidig tillit og respekt. Arbeidsorganisering og -fordeling må ivareta behovet alle har for helsefremmende varierte arbeidsoppgaver og egenkontroll i arbeidssituasjonen. Et godt arbeidsmiljø forutsetter også at arbeidstakerne har rett kompetanse, fordi det sikrer mestring og gir egenkontroll i arbeidet. at arbeidsmengde og arbeidsoppgaver skal tilpasses den enkelte arbeidstakers forutsetninger, og ikke fastsettes ut fra normberegninger at bedriftene utvikler arbeidsplasser som ikke gir belastningsskader og tilrettelegger for varierende arbeid slik at arbeidstakerne kan bli værende lenger i arbeid at bedriftene skal prioritere forebyggende helsearbeid, og unngå at kravet til effektivitet fører til belastningsskader og ulykker at nattarbeid skal risikovurderes med sikte på å redusere helsefarene at arbeidsmiljøet skal inkludere alle og være fritt for alle former for diskriminering, mobbing og trakassering at varslere ikke skal utsettes for represalier at bedriftene skal tilby og finansiere attraktive velferdstilbud og sosiale tiltak Kompetanse er viktig i et raskt skiftende arbeidsliv. Ny teknologi, automatisering og effektivisering gjør at behovet for arbeidskraft innenfor våre organisasjonsområder reduseres. Kravet til kompetanse hos de ansatte endres raskt når teknologien overtar. Bedriften må drive 7
systematisk kompetanseutvikling av egne ansatte, for å unngå unødvendig ekstern rekruttering, og i verste fall utstøting. Det er en utfordring å sikre unge arbeidstakere en mulighet til å komme inn i arbeidslivet. Fagarbeidernes status må heves, vi trenger selvstendige og kompetente fagarbeidere. Tilgang på læreplasser er avgjørende for å fullføre fag- og yrkesopplæringen. Større bedrifter og det offentlige har et spesielt ansvar for at morgendagens fagarbeidere får god opplæring/gode læreplasser. Lærlingene må også følges bedre opp for å sikre at de får det de har krav på gjennom trygge gode læreplasser og ikke blir brukt som billig arbeidskraft. at arbeidsgiver skal anerkjenne realkompetanse og legger til grunn både utdanning, praktisk erfaring og personlig egenskaper ved ansettelse at bedriftene skal lage dokumentasjonsordninger for realkompetanse at bedriftene skal bruke planmessig og situasjonstilpasset kompetanseutvikling for å: o trygge arbeidsplasser o fremme likestilling og integrering o forebygge belastningslidelser og stress o sikre bedriftenes behov for fremtidig kompetanse o gi den enkelte faglig og personlig utvikling o øke arbeidstakerens mulighet til å konkurrere i det generelle arbeidsmarked at bedriftene gjennom aktiv utvikling av egne ansatte skal framstå som attraktive arbeidsplasser for unge arbeidstakere at bedriftene skal avsette tilstrekkelig tid og penger til fagbrev, kompetanseutvikling og opplæring nødvendig permisjon til å styrke egen kompetanse selv om den er bedriftsuavhengig at bedriftene skal bli godkjente lærlingebedrifter, som tilbyr opplæringsplasser til unge arbeidstakere at lærlingombudet/oppfølgingssystemet for lærlingene styrkes at bedriftene innarbeider krav om lærlinger i anbudsprosesser at unge arbeidstakere uten fullført videregående skole skal kunne fullføre utdanningen på arbeidsplassen, som lærlinger med mulighet til å ta fagbrev at rådgivningstjenesten i skolen styrkes Forbundet og fagbevegelsen Arbeidslivet er i stadig endring. Sammenslåinger, oppkjøp og salg av bedrifter, internasjonalisering og globalisering gjør at de tradisjonelle organisasjonsgrensene blir utydelige. Det medfører at potensielle medlemmer har problemer med å finne et forbund som ivaretar deres behov. Fagbevegelsen greier ikke i stor nok grad å rekruttere nye medlemmer i den voksende servicenæringen og blant de som har lang utdannelse, unge og minoriteter. Selv om antallet medlemmer i fagbevegelsen øker, synker organisasjonsgraden i arbeidslivet fordi rekrutteringen ikke er like stor som veksten i arbeidsplasser. Dette viser at vervearbeid må prioriteres svært høyt. 8
Internasjonalt faglig samarbeid må bygge på et felles ønske om å styrke kampen for en rettferdig fordeling, slik at forskjeller mellom rike og fattige land utjevnes. Retten til fagorganisering og til å inngå kollektive avtaler er grunnleggende menneskerettigheter. I mange land er det vanskelig å bygge og drive fagforeninger på grunn av mangel på fagforeningstradisjoner, udemokratiske og undertrykkende regimer, økt globalisering og internasjonalisering av arbeidslivet. Aktivt internasjonalt samarbeid og solidaritet gjennom ETUC og UNI, samt støtte til overnasjonale avtaler og aksjoner, er viktige virkemidler i kampen for faglige rettigheter. Arbeidsgivere som bevisst bruker lovverk til å undergrave arbeidstakerretter. Fagforeningsknusing. Ungdomsarbeid samarbeide med internasjonal fagbevegelse gjennom blant annet LO og UNI for å påvirke den internasjonale utviklingen. delta i kampen for faglige rettigheter, menneskeverd og demokrati, og støtte kampen mot brudd på grunnleggende menneskerettigheter at Statens Pensjonsfond skal ta hensyn til arbeidstakerretter ved investering For at Postkom også i fremtiden skal være et slagkraftig forbund med høy organisasjonsgrad og dyktige tillitsvalgte er det viktig å sørge for at unge ansatte rekrutteres og inkluderes i forbundets arbeid. Ungdomsarbeidet sentralt og lokalt gir unge medlemmer en arena for å engasjere seg og skaffe seg erfaring. Unge medlemmer må i tillegg være representert der avgjørelser tas, både med tanke på medbestemmelse, politikkutvikling og kompetanseheving. at kretsene skal styrke ungdomsarbeidet gjennom ungdomsutvalg og ellers aktivisere/engasjere unge medlemmer at unge tillitsvalgte inkluderes i Postkoms arbeid sentralt og lokalt at unge medlemmer tilbys kurs og tillitsvalgskolering at andelen unge tillitsvalgte styrkes i forbundets styrende organer at forbundet har representanter i relevante ungdomsfora hvor forbundet har plasser at unge tillitsvalgte gis muligheter til å fortsette i verv etter at de har fylt 35 år Bedriftene Bedriftene hvor Postkom organiserer arbeidstakere er i stadig omorganisering og forandring, og omfatter forskjellige bransjer. Endringene i bedriftene og arbeidslivet generelt stiller store krav til kompetanse blant tillitsvalgte. Postkom har i større grad enn tidligere behov for tett samarbeid og erfaringsutveksling tillitsvalgte imellom, både innen forbundet og med tillitsvalgte fra andre forbund. Dette for å sikre en felles politikk og ivareta medlemmenes lønns og arbeidsvilkår på en best mulig måte. at det i omstillingsprosesser skal søkes løsninger på tvers av bedriftene i konsern 9
at omstillinger ikke skal ødelegge eksisterende arbeidsplasser ved å gjøre dem om til deltid, øke arbeidstempoet uforsvarlig eller gjøre arbeidet mer ensidig at heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet at postkonsernet ikke skal splittes opp, eller delprivatiseres at bedriftene vi har tariffavtale med ikke spekulerer i ulovlig kabotasje og at de innleide transportørene har gode sikkerhets- og miljøstandarder på kjøretøyene sine organisere i alle bedriftene hvor Postkom har organisasjonsrett drive kontinuerlig medlemsverving styrke kompetansen i tillitsapparatet på de tariffavtalene Postkom har inngått at inkluderende arbeidsliv (IA avtalen) skal omfatte alle bedrifter hvor vi har tariffavtale at det opprettes praksisplasser for flyktninger og asylsøkere i bedriftene hvor vi har tariffavtale ha konsernfaglige samarbeidsordninger mellom tillitsvalgte i ulike forbund styrke fellesskapet i forbundet på tvers av bransjer organisere forbundet slik at vi er sterke der arbeidsgiverne har fullmakter ha et sterkt og tilgjengelig lokalapparat som sikrer medlemmene innflytelse på beslutninger og skaper engasjement i hele organisasjonen drive målrettet rekruttering og skolering av tillitsvalgte tilby attraktive medlemstilbud innen studie, ferie og forsikring mv. aktivt motivere medlemmer til å delta på organisasjonskurs 10