St.Hallvard 1/2011 Oslo Byes Vel Illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt Arno Berg: Pionertiden Jubileumsskilt Piken i Bakkehuset Stifteren: Niels Wulfsberg
OSLO BYES VEL ER 200 ÅR. Det må feires og brukes til ettertanke både om fortid og fremtid. I dette nummeret av St. Hallvard publiseres en av Arno Bergs klassikere fra 1936. Ingen har studert og beskrevet Oslo Byes Vels historie grundigere enn det gamle æresmedlem som forteller historien om hvordan det hele begynte. Et byselskap for borgermedvirkning var en revolusjonerende idé i 1811. Begivenheter ute i verden skapte ideer som også nådde lille Christiania. Da «byens beste menn» samlet seg til møte 29. mai i Dronningens gate i Katedralskolens auditorium (senere stortingssal og flyttet til Folkemuseet), hadde USA fått sin uavhengighet og den store franske revolusjon preget Europa. Det var fortsatt fire år til Napoleon kom til å lide nederlag ved Waterloo. Byselskapet var barn av sin tid, men et gjennomført fredelig prosjekt. Borgerånd og viljen til å medvirke i arbeidet med å gjøre Christiania til en bedre by å bo i, var ny og flyttet grenser. Oslo Byes Vels grunnlegger var Niels Wulfsberg, født i Tønsberg 1775, død i Drammen 1852. Han var både visjonær og handlekraftig teolog, tredjeprest i Vår Frelsers Kirke, bokhandler, boktrykker, avisgrunnlegger og altså mannen bak Nordens eldste og største byselskap. Portrettet henger i redaksjonslokalene til Morgenbladet som Wulfsberg grunnla 1819. 200 år senere er fortsatt borgermedvirkning et sentralt tema for byselskapet. Nesten alt er endret siden pionerårene. Kongeriket Danmark-Norge er en saga blott, vi har fått Grunnloven, Formannskapslovene, nasjonal selvstendighet og etter hvert allmenn stemmerett for begge kjønn. Lovverket skal sikre at borgerne blir hørt i plan- og byggesaker. Dette til tross er det mye som gjenstår. Kampsakene og konfliktene mellom folket og byplanmyndighetene er mer normalt enn unntak. Det er i 2011 en høyst aktuell utfordring å gi begrepet borgermedvirkning et meningsfylt innhold. I årene som kommer er det forventet betydelig vekst i Oslo. Et presseoppslag for kort tid siden meldte om byggeplaner som vil føre «Oslo til himmels». I tillegg presser eiendomsaktørene på for å få bygge mest mulig og oppnå størst mulig utbytte. Oslos bofaste borgere derimot ønsker ikke at byen skal forbygges. Folk flest vil ha en by hvor trivsel har høyeste prioritet og hvor kvaliteter som parker og grønne lunger tas vare på, vedlikeholdes og blir innarbeidet også i nye prosjekter. Utfordringer og konflikter ligger foran oss. Bjørvika er et ferskt eksempel på at høringsuttalelser blir overhørt og reguleringsvedtak blir omgjort for å bane vei for vinnerprosjekter i arkitektkonkurranser. Konkurransejuryer har sett bort fra de St. Hallvard 1/2011 2
politiske vedtak som definerte rammene for konkurransene. Men både konkurransedeltagere og jurymedlemmer «tok en spansk en» og så bort fra rammebestemmelsene. Saken ble ikke bedre av at bystyreflertallet valgte å høre på fagekspertisen og ikke folket. Byens borgere bør være med i arkitektkonkurransejuryene etter forbilde fra rettsvesenet. Et annet tiltak kan være å avholde folkeavstemning i store byplan- og byggesaker. I Bjørvika kan Oslo bli reddet av Riksantikvaren. Det er bra, men burde vært unødvendig. Det er på høy tid å gjøre byplanlegging til et demokratisk anliggende. Skolering og folkeopplysning har vært et annet satsningsfelt for Oslo Byes Vel. Temaet går igjen i artikkelen «En reise gjennom 200 år» tidslinjen som inneholder historiske hendelser og byselskapets merkesaker. Også på dette feltet er endringene totale fra pionerårene da Christiania Byes Vel drev skole for allmuens barn på søndager, som var eneste dag elevene hadde anledning til å gå på skole. Borgerskolen var et annet prosjekt. Oslo Byes Vel er stolt over å ha vært forlegger for medlem Henrik Wergeland og utgitt hans folkeopplysningsskrift «For Arbeidsklassen». 200-ars jubileum SELSKABET FOR OSLO BYES VEL STIFTET 1811 I 2011 er Oslo Byes Vels innfallsvinkel å være historieforteller og gjøre byens borgere bedre kjent med Oslo. Å kjenne byen er en forutsetning for å bry seg om den. St. Hallvard er flaggskipet. Oslo byleksikon og Arkitektur i Oslo er viktige bokutgivelser. Siste tilskudd på feltet er Oslo Byes Vels kulturhistoriske skiltprogram. De koboltblå emaljeskiltene formidler kulturhistorie i tabloidformat på veggen der det skjedde. Skiltene er populære ikke bare i Oslo. Stadig flere norske byer og kommuner har innledet samarbeid med Oslo Byes Vel om bruk av skiltprogrammet som er i ferd med å bli et landsdekkende dugnadsprosjekt. I jubileumsåret nærmer vi oss 300 «blåskilt» i hovedstaden. Oslo Byes Vel har også ambisjoner om å nå nye målgrupper ved å intensivere bruken av vår tids nyeste teknologi på nettet. Det store jubileumsarrangementet finner sted i Oslo rådhus. Oslo kommune ved ordfører Fabian Stang inviterer Oslo Byes Vels medlemmer inn i byens storstue. H.M. Kong Harald har tilsagt sitt nærvær. Det er en stor gest og ære som jubilanten verdsetter. Informasjon er å finne i jubileumsprogrammet. Bli med å videreføre samfunnsånden fra 1811. n 3 St. Hallvard 1/2011
Tidslinje 1811 2011: En reise gjennom 200 år Oslo Byes Vel er eldre enn Grunnloven, kommunalt selvstyre og allmenn stemmerett. Et byselskap for borgermedvirkning var en revolusjonerende idé i 1811. Kongeriket het Danmark-Norge, kongen Frederik 6, Napoleon herjet i Europa. Beethoven hadde nettopp fullført Skjebnesymfonien. Christiania var en liten avkrok av en by. St. Hallvard inviterer til en reise gjennom tid, historiske hendelser og Oslo Byes Vels merkesaker. 1811 1812 Selskabet for Christiania Byes Vel blir stiftet 29. mai i Katedralskolens auditorium (senere stortingssal, flyttet til Norsk Folkemuseum). Stifter og første formann er Niels Wulfsberg. Virksomheten blir organisert i syv kommisjoner. Første arbeidsoppgave sommeren 1811 er aksjon for norsk universitet til Christiania. Det Kongelige Frederiks Universitet grunnlegges 2. september. Grunnlaget er lagt for at Christiania senere blir valgt som hovedstad. Revierhavnen opparbeides på oppdrag fra magistraten, den utvides og moderniseres. Arbeidet fullføres 1816, oppgjør fra kommunen først 9 år senere. Selskapet utgir sitt første tidsskrift Den Norske Borgerven og inviterer «enhver retskafen og forstandig Mand» til å ytre seg. 7 numre av publikasjonen kommer ut. Borgerskolen i Christiania opprettes med selskapet som fødselshjelper. Selskapet påtar seg ansvaret for drift av Søndagsskolen, en skole startet 1802 for allmuens barn. Søndag er eneste ukedag barna St. Hallvard 1/2011 30
1813 1814 1815 1817 1818 1820 1824 har mulighet for skolegang. Selskapet begynner parkmessig opparbeidelse av byens første offentlige park, Grønningen, innviet 1819. Kort etter blir parken byggetomt for Børsen og endrer navn til Børshaven. Selskapet er i realiteten byens park vesen frem til 1870-årene. Napoleon angriper Russland, der hans store armé på 600 000 mann går tapt. Belønning for lang og tro tjeneste i private og offentlige hjem etableres. Ordningen blir meget omfattende. Foreløpig siste utdeling finner sted 1986. Universitetet åpner virksomheten i leide lokaler i Mariboegården i Prinsens gate. Napoleons armeer lider nederlag i «folkeslaget ved Leipzig». Danmark avstår Norge til Sverige. Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtar grunnloven 17. mai. Stortinget blir opprettet og Christian Frederik velges til konge. Etter en kortvarig krig innledes forhandlinger mellom Carl Johan og Stortinget, han anerkjenner Grunnloven med nødvendige endringer. Norge går i union med Sverige. Carl 13 velges til norsk konge. Christiania blir Norges hovedstad. Selskapets arbeid for å få en vannledning til Pipervika fører frem. Napoelon lider nederlag ved Waterloo 18. juni. Økonomisk meget vanskelige tider i Norge. Botanisk hage anlegges på Tøyen. Første kjente miljøtiltak for forbedring av vannkvaliteten i havnebassenget iverksettes. I forbindelse med selskapets utbygging av Revierhavnen bygges en «slamkiste» for oppsamling av «Urenslighet som bringer et vemmeligt og ubehageligt Syn». Carl 13 dør og Carl Johan blir norsk konge. Selskapet engasjerer seg i «badesaken» og anlegger et flytende badehus med seks badeværelser i Bjørvika. Virksomheten blir opprettholdt i over 50 år. Damebadet på Tyvholmen blir som det siste overlatt til kommunen i 1872. Selskapet starter arbeidet med å plante alleer langs byens innfartsveier. Selskapet engasjerer seg i livredningssaken og utplasserer redningsutstyr for «i vannet forulykkede». 31 St. Hallvard 1/2011
1825 1826 1827 1833 1834 1835 1837 1838 Grunnstensnedleggelse for Slottet. Carl Johan dør i 1844 og får ikke oppleve innvielsen som først finner sted i 1848. Rikshospitalet grunnlegges. Militærhospitalet, oppført 1807 i Akersgaten utenfor bygrensen, blir tatt i bruk som rikshospital og får fasade i empirestil. Sammen med senere oppførte bygninger kjent som Empirekvartalet. Oslo Byes Vel har siden 1983 hatt kontor i Militærhospitalet, gjenreist på Grev Wedels plass. 15. juli åpnes konto i Christiania Sparebank og 700 spd. settes inn. Dette innebærer at selskapet er DnBNORs eldste kunde. Selskapet fortsetter planting av alleer langs byens innfartsveier. I forbindelse med byggingen av Nybroen planter selskapet en allé fra Mangelsgården i Storgaten til Tøyen gård for å få en vakrere forbindelse til Botanisk have. Arbeidet med alleen blir meget tidkrevende og kostbart. I Aker Herred må grunnen langs veien erverves, og først i 1834 har man «kjøpt seg» frem til Tøyen. De store trærne i Storgaten ved Legevakten stammer fra dette prosjektet. Byen får sitt første offentlige monument, Krohgstøtten, til minne over stortingspresident og statsråd Christian Krohg (1777 1828). Avdukningen skjer 17. mai, og Henrik Wergeland er dagens taler. Et par år senere får Christiania Byes Vel overlatt støtten og skjøte på tomten, mot å holde støtten og området ved like. Med overdragelsen følger et stort nasjonalflagg, og til dette blir det reist en staselig flaggstang. Senere blir ansvaret for støtten overtatt av kommunen. Nationalmuseet (senere Nasjonalgalleriet) stiftes; det åpnes for publikum 1842 og kan flytte inn i egen bygning 1882. Generalforsamlingen i Christiania Byes Vel vedtar at selskapet skal få utarbeidet planer om ombygging av Vår Frelsers kirke. Ordningen med kommisjonsinndeling opphører. Lovene som fortsatt i hovedsak gjelder for virksomheten blir vedtatt. Eneste konkrete oppgave som nevnes i formålsparagrafen er «Byens Forskjønnelse». Formannskapslovene innføres. Kommunalt selvstyre innføres, og folkevalgte organer overtar Magistratens myndighet. Selskapet som har engasjert seg sterkt i «børneasylsaken», åpner Vaterlands Asyl på Grønland. Henrik Wergeland blir medlem St. Hallvard 1/2011 32
1839 1841 1842 1844 1845 1848 1849 1851 1852 av selskapet, og et nært samarbeid innledes. Selskapet utgir Wergelands folkeopplysningsblad For Arbeidsklassen. Universitetsbygningene ved Karl Johans gate påbegynnes, de tas i bruk i 1852. Basarene ved Kirkeristen påbegynnes, de bygges i to etapper og står ferdige i henholdsvis 1842 og 1858. Opprinnelig var de slakterboder. Det kommer senere til å stå strid om dem både i 1901 og 1937. Byen skilles ut som eget amt (fylke) fra Akershus. Christiania Byes Vel introduserer sin medalje for lang og tro tjeneste i hjemmene. Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring blir stiftet. Ansvaret for selskapets mange parkanlegg blir etter hvert for kostbart og viser seg etter hvert økonomisk umulig; resultatet blir forfall. I 1850-årene må man også innstille arbeidet med treplanting langs innfartsveiene. Nydalens Compagnie grunnlegges etter initiativ av Adam Hiorth. Vøiens Bomuldsspinderi grunnlegges samme år av Knud Graah. I januar får byens gater gassbelysning. Slottet tas i bruk av Oscar 1. Den franske februarrevolusjonen sprer seg til flere land i Europa. Norske kunstnere vender hjem fra utlandet. Tidemand og Gude maler Brudeferden i Hardanger. Året etter er maleriet utgangspunkt for et tablå i Christiania Theater med musikk av Halfdan Kjerulf og dikt av Andreas Munch; dette regnes ofte som nasjonalromantikkens høydepunkt. Myrens Verksted grunnlegges av brødrene Jens Jacob og Andreas Jensen. Vår Frelsers kirke bygges om under ledelse av Alexis de Chateauneuf og får nygotisk interiør og sitt karakteristiske tårn i renessansestil. Marcus Thrane grunnlegger Christiania Arbeiderforening. Gullrush til California, der man året i forveien hadde funnet gull. Arbeiderboligen av 1851 blir bygd på Hammersborg. Den første verdensutstillingen i London imponerer med sitt store utstillingsbygg i jern og glass, Chrystal Palace. Oscarshall står ferdig. Aker herred vil rive sin sognekirke, Gamle Aker kirke, fra 1100-tallet. Christiania kommune unngår skandalen ved å kjøpe kirken. Den 33 St. Hallvard 1/2011
1853 1854 1855 1858 1859 1860 fortsetter å være sognekirke for hele Aker til de nye Vestre og Østre Aker kirker står ferdige noen år senere. Den første kloakkrørledningen i byen blir lagt i Dronningens gate. Norges første telegram sendes fra bomvokterstua ved Stalsberg i Sagdalen til Christiania om at jernbanelinjen, som er under bygging, er klar hit. Christiania Spigerverk og Kværner Brug grunnlegges, begge med Oluf Onsum i ledelsen. Hovedjernbanen fra Christiania til Eidsvoll åpnes offisielt 1. september, og den nye jernbanestasjonen ved Jernbanetorget med toghall og stort vindu mot byen gjør inntrykk. Hovedbrannstasjonen ved Vår Frelsers kirke blir oppført. Fra gammelt av hadde byen tårnvektere som satt i kirketårnet og speidet etter brannrøyk. Ordningen varte til 1902. Hjula Væverier grunnlegges av Halvor Schou. Christiania Turnforening stiftes. Tomten på den lille plassen mellom Trondhjemsveien og Lakkegaten skjenkes av Christian Schou, og Christiania Byes Vel planter, sår og setter opp et gjerde, som imidlertid hvert år blir revet ned av folk som bruker grøntområdet til beitemark for husdyrene sine. Plassen som blir døpt 7. Juni Plads, forfaller raskt. En storbrann fører til at store deler av bebyggelsen mellom Karl Johans gate og Prinsens gate brenner ned. Brannen foranlediger opprettelsen av et fast brannkorps i 1860. Trefoldighetskirken innvies. Homansbyen påbegynnes. Christiania Seildugsfabrik, grunnlagt 1856, kommer i drift. Selskapets betydelige innsats med å anlegge og vedlikeholde parkanlegg har medført økonomiske problemer. Etter at kommunen i alle år har nytt godt av selskapets innsats, anser styret det rimelig at kommunen yter økonomisk støtte tilbake. Det bevilges 100 spd. årlig til selskapet. Bevilgningen er enestående i byens historie. Grønland, Gamlebyen, Grünerløkka og Sagene blir innlemmet i byen. Ordningen med vektere blir erstattet av et politikorps som også har døgnvakt. Krohgstøtten sykehus opprettes. Stortingsbygningen påbegynnes, ferdigstilles 1866. Selskapet setter i gang en av sine første protestaksjoner, den er rettet mot oppføring av militære sommerbrakker på Kontraskjæret, som var et populært promenadested. Selskapets viseformann, general Garben, får overtalt festningskommandanten til å forandre planene. St. Hallvard 1/2011 34
1861 1863 1864 1865 1866 1867 1869 1870 1871 Christiania Brandvesen organiseres som landets første yrkesbrannkorps. Møllergata skole (opprinnelig Nordre Skole) tas i bruk; den er nå byens eldste skolebygning i fortsatt bruk. Abraham Lincoln blir amerikansk president. Den amerikanske borgerkrig starter. Selskapet sørger for at den lille parken rundt Trefoldighetskirken blir anlagt etter arkitekt von Hannos beplantningsplaner. Den dansk-tyske krig. Dansk nederlag ved Dybbøl skanse, og Danmark må avstå Sønderjylland, Slesvig og Holsten. Skandinavismen får et grunnskudd. Christiania Arbeidersamfund stiftes. Nordstatene vinner den amerikanske borgerkrig. Etter fredsslutningen blir slaveriet opphevet. President Lincoln blir myrdet. Selskapet overtar ansvaret for parkmessig beplantning av St. Hanshaugen; 1275 trær blir plantet. Dette er det siste store parkanlegget selskapet har ansvaret for. Preussen angriper Østerrike og vinner en knusende seier i slaget ved Königgrätz. Stortinget har sitt første møte i den nye stortingsbygningen. Politistasjonen i Møllergaten 19 står ferdig. Ny hovedvannledning fra Maridalsvannet tas i bruk. Vannvokterbolig med trykkreduksjonsbassenger tas i bruk på Bjølsen. Selskapet må begrense utdelingen av belønninger for lang og tro tjeneste i hjemmene fordi omfanget er blitt for stort. Selskapet overdrar alle sine parkanlegg til kommunen. Selskapet starter med foredrag for allmuen som et ledd i sin folkeopplysningsvirksomhet. Suezkanalen åpnes, likeledes den første jernbanen over det nordamerikanske kontinent, Pacificbanen Chicago-San Francisco. Den fransk-tyske krig begynner. Frankrike lider nederlag ved Sedan. John D. Rockefeller grunnlegger Standard Oil Company. Tyskerne knuser motstanden i Paris med langtrekkende artilleri. Frankrike må avstå Alsace og Lorraine. Kong Wilhelm 1 av Preussen kåres til tysk keiser i Versailles. 35 St. Hallvard 1/2011
1872 1874 1875 1878 1879 1880 1882 1884 1887 1889 1891 1892 St. Hallvard 1/2011 36 Vestbanestasjonen innvies i forbindelse med åpningen av Drammensbanen. Halfdan Kjerulfs plass, som selskapet var med å opparbeide, får en ansiktsløftning. Monument over Halfdan Kierulf, utført av Julius Middelthun, blir avduket. Fontenen med fremstilling av gudinnen Psyke blir satt opp. Dette er byens første såkalte prydskulptur som ikke er til minne om noen person eller historisk hendelse, kun satt opp for å forskjønne byen. Den første sporveien i byen åpnes mellom Homansbyen og Gamlebyen og mellom Grünerløkka og Vestbanen. Vognene blir trukket av hester. Stor byutvidelse. Bl.a. Frogner, Majorstuen, Bjølsen, Sandaker, Torshov, Rodeløkka, Kampen og Vålerenga innlemmes i byen. Det første Husebyrennet arrangeres ved Søndre Huseby gård i Vestre Aker. Thomas Alva Edison oppfinner glødelampen, en elektrisk kulltrådlampe. Selskapet får støtte fra Christiania Samlag til utdelingen av belønning for lang og tro tjeneste i hjemmene, da kostnadene er kommet opp i nesten det dobbelte av årlige inntekter. Byen får telefon idet det amerikanske selskapet Bell Telephone Company får tillatelse av kommunen til å føre telefonledninger i luftstrekk langs byens gater. Den nye Østbanestasjonsbygningen står ferdig, noe som var nødvendig i og med Smaalensbanens (Østfoldbanens) innføring til byen. Parlamentarismen innføres. Johan Sverdrup blir statsminister. Nordre gravlund innvies, den var tenkt å være begravelsesplass for hele byen, men innen det var gått 18 år var også Østre og Vestre gravlund tatt i bruk. Den offentlige prostitusjonen oppheves. Epidemiavdelingen ved Ullevål sykehus tas i bruk. Kristiania kommune kjøper Frognerseterskogen. Kristiania Elektrisitetsverk grunnlegges. Året etter starter strømleveransen fra det kullfyrte elektrisitetsverket i Rosenkrantz gate. Dette året blir også det første elektriske gatelyset tent. Den første Holmenkollbakken anlegges i skråningen ned mot Besserudtjernet.
1894 1896 1897 1898 1899 1901 1902 1904 1905 1909 1911 Byen får sin første elektriske sporvei og den første bilen i byen, en ølbil tilhørende Schous Bryggeri putrer rundt i byen. Kristiania kooperative Selskab (Senere Oslo Samvirkelag) åpner sin første butikk i Møllergata 16. Den første filmfremvisningen i byen finner sted. Samme år feires Fridtjof Nansens hjemkomst fra Fram-ferden over polhavet med stor festivitas. Norges Banks hovedsete flyttes fra Trondheim til Kristiania. Søndagsskolen, som selskapet driver, blir også åpnet for jenter. Det innføres alminnelig stemmerett for menn. Holmenkollbanen åpnes fra Majorstuen til den nåværende Besserud stasjon. Den store utbyggingen av Ullevål sykehus begynner. Vannkraftverket ved Hammeren i Maridalen starter produksjon. Nationaltheatret innvies. Boligmarkedet i byen bryter sammen etter et krakk, og boligbyggingen stanser nesten helt opp. Kvinner har fått stemmerett ved kommunevalg, og seks kvinner blir innvalgt i bystyret. Frogner stadion åpnes. Kommunal middelskole innføres. Gjøvikbanen åpnes fra Kristiania til Gjøvik, fra 1900 hadde den gått fra Sandaker (Grefsen) til Røykenvik. Byens første kino, kalt Kinematograf Teateret, åpnes i Stortingsgaten 12. Unionsoppløsningen vedtas 7. juni, og 25. november ankommer kongefamilien Kristiania. De første skolehagene på Gjetemyren anlagt. Bergensbanen åpnes. Anna Rogstad møter som første kvinne på Stortinget. Selskapet for Kristiania Byes Vel feirer 100-års jubileum. En ny giv innledes. De nærmeste tiårene blir bl.a.disse prosjektene gjennomført; alléplanting i Vogts gate, opparbeidelse av Kværnerparken, opparbeidelse av Amaldus Nielsens plass og hjørnet av Haakons gate og Kjølberggata, planting av piletrær i Pilestredets øvre del, lindetrær på Lindern, asketrær i Askergaten og høystammede einerbusker på Enerhaugen. Også Universitetet feirer sitt 100-års jubileum, aulaen bygges. Edvard Munchs malerier kommer på plass i 1916. Byens første 37 St. Hallvard 1/2011
1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 kloakkrenseanlegg innvies. 14. desember når Roald Amundsen og hans menn Sydpolen. Den kommunale boligbyggingen gjenopptas. Rundt 1900 var det blitt bygd to kommunale arbeiderboliger (Åkebergveien 50 og Dannevigsveien 7), nå bygges Tøyenkomplekset, et rent kommunalt boligkompleks. Smestadbanen åpnes. Titanic forliser, og over 1500 mennesker omkommer. Allmenn stemmerett for kvinner. 7. Juni Plads mellom Lakkegaten og Trondhjemsveien settes i stand igjen av selskapet, og kommunen påtar seg vedlikeholdet; den lille plassen blir igjen et trivelig sted, men navnet går raskt i glemmeboken. Selskapet starter også med årlige bevilgninger til blomstersmykking av byens parker, noe som skjer frem til 1920. Jubileumsutstillingen på Frogner. I den anledning donerer selskapet en ny treport til Frogner Hovedgård, tegnet av Balthazar Lange. Norsk Teknisk Museum stiftes. Tryggve Gran flyr over Nordsjøen. Den første verdenskrig starter. Tidsskriftet St. Hallvard utgis på Aschehougs forlag med Edvard Bull og Anton Wilhelm Brøgger som redaktører. Allerede ved utgangen av 1917 blir utgivelsen uregelmessig fordi redaktørene har fått hvert sitt professorat og annet å tenke på. I 1923 stopper det helt opp. Selskapet og kommunen kjøper Anders Svors skulptur Bølgen, som sto foran sangerhallen på Jubileumsutstillingen. Den avdukes i Skillebekkparken fem år senere. Kristiania Samvirkelag (senere Oslo Samvirkelag) stiftes ved sammenslåing av fire kooperative selskaper i byen. Sjømannsskolen på Ekeberg fullføres. Selskapet starter treplanting langs Grønlandsleiret i et forsøk på å gjøre gaten til «Østkantens Bygdø allé», noe som både blir dyrt og lite vellykket. Den russiske revolusjon. Gressbanen innvies, den er landets første gressbane og landslagets hovedarena frem til Ullevaal stadion åpnes 1926. Den første verdenskrig slutter. St. Hallvard 1/2011 38
1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 Rådhusreguleringen vedtas. Byens første kommunale barnehage åpner på Schous plass, den har rom i «eventyrsalen» i biblioteksbygningen. Byarkitekt Harald Aars tegner en papirkurv som settes i produksjon av Selskabet for Kristiania Byes Vel, dette som et ledd i arbeidet mot forsøpling av byens gater og parker. Selskapet kjøper Anders Svors statue Etter badet, som settes opp i den lille parken foran Bislett bad. Samme år blir Svors statue Bølgen avduket i Skillebekkparken. Oslo Havnelager fullføres. Planeringen av Sjursøya begynner som nødsarbeid. Bislett idrettsplass innvies, den hadde imidlertid vært i bruk fra 1908. Byens første kommunale pleiehjem blir bygd på lille Tøyen. Holmenkollstafetten arrangeres for første gang, den blir vunnet av Tjalve. Byen feirer sitt 300-års jubileum med en stor byhistorisk utstilling. Det første mødrehygienekontoret opprettes av Katti Anker Møller. A/S Oslo Sporveier opprettes, kommunen overtar de to private sporveisselskapene. Vigelandsanlegget påbegynnes, det står ferdig 1948. Byen får tilbake navnet Oslo. Samtidig skifter byselskapet navn til Selskabet for Oslo Byes Vel. Kringkastingen har sin første sending. Oslofrokosten innføres i skolen. Kommunen overtar alle byens kinoer etter at en overenskomst med de private kinoeierne løper ut. Vikingskiphuset på Bygdøy åpnes. Sjøflyhavnen på Gressholmen åpnes. Ullevaal stadion innvies. Bjørnefontenen på Majorstuen, laget av Asbjørg Borgfeldt og arkitekt Trygve Nissen og bekostet av Oslo Byes Vel, blir avduket og overlatt til kommunen. Etter forslag fra byarkitekt Harald Aars beslutter generalforsamlingen at Oslo Byes Vel skal påta seg oppgaven som redaksjon for tidsskriftet St. Hallvard. Styreformann, realskolelærer Johannes Smith, mener oppgaven er for stor, men blir nedstemt og går av. Aschehoug fortsetter som forlegger. Monolitten kommer på plass i Vigelandsanlegget. Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret åpnes. 39 St. Hallvard 1/2011
1929 1931 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 St. Hallvard 1/2011 40 OBOS stiftes. Kronprins Olav og svenske prinsesse Märtha gifter seg i Vår Frelsers kirke. Oslo Byes Vel starter rehabilitering av forhager i Jacob Aalls gate som et eksempel til etterfølgelse. Grunnet mange skjemmende gavlreklamer avholder Oslo Byes Vel, med støtte fra Tiedemanns Tobaksfabrik, en konkurranse om kunstnerisk utforming av slike reklamer. Grunnstenen til Rådhuset nedlegges. Deichmanske Biblioteks hovedbygning på Hammersborg innvies. Oslo Byes Vel innleder samarbeid med Norges Badeforbund og er med å opprette Oslofjordens Friluftsråd 23. november. Hitler og nazistene kommer til makten i Tyskland. Sognsvannsbanen åpnes. Utbyggingen av Fornebu lufthavn begynner. Oslo Byes Vel skriver ut en konkurranse om et Holberg-monument. Polarskipet Fram får sitt eget hus på Bygdøynes. Generalforsamlingen i Oslo Byes Vel retter en henstilling til myndighetene om å utsette rivingen av de fredede basarene bak Vår Frelsers kirke. En rekke artikler blir publisert i pressen og St. Hallvard. Riving vedtas av bystyret. Vi Kan-utstillingen arrangeres på Frognerstranda. Dronning Maud dør og gravlegges på Akershus. Det blir vedtatt ny rettskrivning i Norge. Naziregimet i Tyskland iverksetter omfattende voldshandlinger mot jøder og ødeleggelse av jødisk eiendom, natten mellom 9. og 10. november, som får betegnelsen Krystallnatten. Oslo Lufthavn åpner på Fornebu. Holbergmonumentet, som Oslo Byes Vel hadde tatt initiativ til og bekostet, blir avduket i Studenterlunden. Monumentet er utført av Dyre Vaa. 1. september angriper Tyskland Polen, den annen verdenskrig begynner. Norge blir angrepet av Tyskland 9. april. Tyske tropper besetter hovedstaden.
1941 1942 1943 1944 1945 1946 1948 1949 1950 Tyskland går til angrep på Sovjetunionen 22. juni. Japan går til krig mot USA ved å bombe flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii 7. desember. Quisling blir ministerpresident under «statsakten på Akershus». Villa Grande på Bygdøy blir ombygd til «førerborgen» Gimle. Ca. 760 jødiske menn, kvinner og barn blir deportert til Tyskland fra Norge, kun 25 overlever og kommer tilbake. Tysklands Afrikakorps lider nederlag ved El Alamein. De omringede tyske troppene ved Stalingrad kapitulerer. Universitetet stenges, professorer og studenter arresteres, over 700 studenter sendes senere til fangeleire i Tyskland. Filipstad-ulykken. Selskabet for Oslo Byes Vel starter en stor undersøkelse av nybygde leiligheter. Undersøkelsen avsluttes etter frigjøringen og blir publisert i fem bind 1948 61. D-dagen, den allierte landgangen i Normandie 6. juni. Oslo Byes Vel nedsetter en hemmelig komité for forberedelse av utsmykking langs Karl Johans gate til kongens hjemkomst. Tyskerne kapitulerer i Norge 7. mai. Kong Haakon kommer tilbake og hylles av et jublende folkehav 7. juni. Atombomber slippes over Hiroshima og Nagasaki 6. og 9. august, noe som medfører at Japan kapitulerer. Vidkun Quisling blir dømt til døden og skutt på Akershus. Årets Holmenkollrenn blir en nasjonal festdag, rundt bakken ser over 100 000 tilskuere Asbjørn Ruud vinne. Etterstadområdet blir del av Oslo. Oslo arrangerer EM i friidrett. Rundt 30 000 mennesker demonstrerer foran Rådhuset mot høytspentledningen Holsledningen gjennom Nordmarka. Oslo og Aker slås sammen til én kommune, og med dette kan store, områder reguleres til nye boligområder. Oslo Byes Vel gir arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas i oppdrag å utarbeide et forslag til opparbeidelse av området med basarene. Ekebergsletta innvies som idrettspark med bl.a. tyve fotballbaner. Som et ledd i arbeidet mot forsøpling av gater og parker får Oslo Byes Vel laget en plakat, som også vises på byens kinoer; motivet er en gris i dress og hatt som kaster en sigaretteske på gaten, teksten lyder: «Ikke vær gris. Hold byen ren». Denne typen virksomhet er senere blitt videreført av Rusken-aksjonen. Kommunen opphever det 12 år gamle vedtaket om å rive basarene ved Vår Frelsers kirke. Byen feirer 900-års jubileum. Rådhuset blir offisielt innviet. Oslo Byes Vel donerer det store veggteppet på Festgalleriet med motiv 41 St. Hallvard 1/2011
1951 1952 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1960 laget av Kåre M. Jonsborg og vevet av Else Halling. Vår Frelsers kirke gjeninnvies 14. mai etter ombygging og restaurering ved arkitekt Arnstein Arneberg. Under forarbeidet med Hugo Lous Mohrs modernistiske takmaleri ble originale, barokke skymalerier skrapt vekk. Kirken får navnet Oslo domkirke. De store reguleringsplanene for utbygging av drabantbyer i Østensjø-området og i Groruddalen blir vedtatt. Lambertseter blir den første store drabantbyen. Byen arrangerer olympiske vinterleker. Saneringen av Vestre Vika vedtas. Oslo Byes Vel arrangerer folkemøte for å redde Empirekvartalet. Staten som eier det bevaringsverdige anlegget, står imidlertid fast på planene om å rive. Kronprinsesse Märtha dør og gravlegges på Akershus. De to murbygningene i Empirekvartalet rives. Sanering av Vaterland vedtas. Vannposten på Stortorvet, utført av Skule Waksvik, blir avduket. Den er bekostet av Oslo Byes Vel og Kreditkassen. Den første boken med Arno Bergs oppmålinger av gamle Aker-gårder blir utgitt som det første av to bind med tittelen Den gamle bygningskultur i Aker. Bind to kommer ni år senere. Frognerbadet innvies. Sovjetiske styrker invaderer Ungarn. Sputnik 1 blir skutt opp. Kong Haakon dør og gravlegges på Akershus. Det nye regjeringsbygget i Akersgata innvies etter at mesteparten av Empirekvartalet er revet. Den norske opera åpner i det tidligere Folketateret. Stor Landbruksutstilling på Ekebergsletta. -årene Krist Kirkegård istandsettes og gravstedene restaureres. Oslo Byes Vel bekoster smijernsgjerde rundt kirkegården, produsert ved Christiania Spigerverk, ferdig montert i 1971. Saneringen av Enerhaugen starter. Njårdhallen innvies. Bilrasjoneringen opphører. Fjernsynet starter regulære sendinger. St. Hallvard 1/2011 42
1961 1962 1963 1964 Selskabet for Oslo Byes Vel feier 150 års-jubileum. Arnold Haukelands skulptur Dynamikk ved Strandpromenaden ved Frognerkilen skjenkes byen. Dette er foreløpig siste skulptur som Oslo Byes Vel har bekostet. Selskapet tar initiativ til prosjektet «Månedens skulptur» på Eidsvolls plass. Bisp Nikolas kapell ved Oslo Ladegård overrekkes Oslo kommune etter å ha fått det istandsatt under ledelse av Gerhard Fischer. Selskapet ønsker å utrede muligheter for fortetting innenfor byggesonen fremfor å bygge drabantbyer på jordbruksarealer i det tidligere Aker. Idékonkurranse for sanering og fortetting av Grünerløkka. Registrering av all bebyggelse i Oslo fra empiretiden frem til 1920, den såkalte Gullalderundersøkelsen under Bjørn Sverre Pedersens ledelse settes i gang og fullføres fire år senere. Kommunistregimet i DDR bygger Berlin-muren etter at partisjef Walter Ulbricht har uttalt at «ingen har til hensikt å bygge noen mur». Cubakrisen med overhengende fare for atomkrig. Det gjennomføres en dramatisk redningsaksjon for å ta vare på Militærhospitalet, den siste gjenværende bygningen i Empirekvartalet. For å synliggjøre bygningens arkitektoniske kvaliteter, får Oslo Byes Vel byens malermestere med på å male opp bygningen gratis. Staten nedlegger forbud mot dugnad på statlig eiendom. Sofie Helene Wigert sikrer seg eiendomsretten til materialene, og Oslo Byes Vel bekoster antikvarisk demontering av bygningen, som senere blir lagret på Folkemuseet. Munch-museet på Tøyen åpnes. President Kennedy blir myrdet i Dallas, Texas. Oslo Byes Vel overtar som utgiver av St. Hallvard etter at Aschehoug ikke lenger ønsker å være økonomisk ansvarlig. Rivingen av Det engelske kvarter ved Solli plass starter, og byggingen av Indekshuset påbegynnes. 43 St. Hallvard 1/2011
1966 1967 1968 1969 1971 1972 1973 1975 1976 1977 1978 T-banen åpnes til Grorud og Lambertseter. Ski-VM arrangeres i Holmenkollen. «The summer of Love». Hippiebevegelsen blomstrer i San Francisco. Studentopptøyer starter i Paris og fører til en radikalisering av studentene over hele Europa. Tet-offensiven i Vietnam. Sovjetunionen invaderer Tsjekkoslovakia. Amerikanerne lander på Månen. Det blir funnet olje på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Oljeproduksjonen på Ekofiskfeltet starter. Plan for sanering og høyhusbebyggelse i Karl Johankvartalet mellom Grand Hotel og Universitetet, utarbeidet av Håkon Mjelva, blir vedtatt av Bystyret. Oslo Byes Vel går sterkt imot planene. Vedtaket blir innanket til Miljøverndepartementet og miljøvernminister Helga Gitmark stanser senere planene og sender saken tilbake til ny behandling i kommunen. En viktig seier med stor betydning for byens fremtid kan innkasseres. Norge sier nei til EF i en folkeavstemning 25. september. Hanoi «teppebombes» i julehelgen. Oljekrise og bilfri helg. Kong Olav tar Holmenkollbanen. Arkitekturvernåret fører til fornyet interesse for bevaring av eldre bebyggelse. Norsk Arkitekturmuseum åpnes, et prosjekt Oslo Byes Vel har bidratt til å få realisert. Oslo Byes Vel og Fortidsminneforeningen tar opp spørsmålet om en samlet plan for «Sagene Bevaringsområde». Saigon faller, og med det er Vietnamkrigen over. Heftige protester mot rivingen av Hammersborg skole. Oslo Konserthus innvies. Byfornyelsesprogram vedtatt, Oslo Byfornyelse A/S etablert. Eldre boliger på Grünerløkka skal utbedres eller erstattes av nye. Politihuset står ferdig og erstatter den gamle hovedpolitistasjonen Møllergata 19. Oslo Byes Vel og Fortidsminneforeningen fremmer bevaringsplanen for Sagene langs Maridals veien og Sagveien. St. Hallvard 1/2011 44
1980 1982 1983 1984 1985 Oslo Byes Vel innleder samarbeid med entreprenør firmaet Nielsen Nielsen og stifter Sagene Bevaring- og Byggelselskap A/S for å virkeliggjøre planens intensjoner. Også Fortidsminne foreningen Oslo Akershus er en stund med som aksjonær. Oslotunnelen, jernbanetunnelen under byen, åpnes. Med dette er de østlige og vestlige jernbanelinjene knyttet sammen på en skikkelig måte og ikke bare via Havnebanen. Stiftelsen Militærhospitalet stiftes for gjenreisning av bygningen på Grev Wedels plass. Oslo Byes Vel og Norsk kulturråd i sentrale roller. Oslo Byes Vel, For tidsminne foreningen og Vålerenga Vel går sammen om å sikre by delens særpreg og miljø ved registrering og forslag til bevaringsplan. Ski-VM i Holmenkollen. Rivingen og nybyggingen av Karl Johan-kvartalet starter. De nyoppførte bygningene mot gaten får kopier av fasadene til de opprinnelige bygningene. Idékonkurransen «Byen og fjorden Oslo år 2000» utlyses av Oslo Byes Vel. Oslo Byes Vel tildeles Oslo bys kunstnerpris for ekstraordinær innsats innenfor arbeidsfeltet arkitektur og miljø. Nationaltheatret fredes etter forslag av Oslo Byes Vel. Dette skjer etter en brann i 1980, som hadde aktualisert et påbygg og modernisering av teateret. Sammen med Fortidsminneforeningen fremmet Oslo Byes Vel i 1981 forslag om fredning. Oslo Byes Vel flytter inn i det gjenreiste Militærhospitalet. Militærhospitalet blir høytidelig gjeninnviet av kong Olav. Annen etappe av byggevirksom heten på Sagene avsluttes; 25 boliger i småhus og en «leiegård» med tre selveierleiligheter er oppført. Etter en årelang kamp vedtar bystyret at løkkebygningene på Schafte løkken skal bevares. Oslo Byes Vel hadde engasjert seg sterkt i saken og bl.a. dannet Schafteløkkens Venner med selskapet som sekretariat. Norols byggeplaner i Bestumkilen vekker strid. Oslo Byes Vel leder an i protestene. Slottsforvalteren utarbeider naboprotest på vegne av kongen. Prosjektet skrinlegges. Bystyret vedtar en plan for omlegging av Studenterlunden med bygging av et stort glasshus ved nedgangen til T-banestasjonen Nationaltheatret til tross for iherdige 45 St. Hallvard 1/2011
1986 1987 1989 1990 1991 protester fra Oslo Byes Vel mot bygging i «nasjonalparken» Studenterlunden. Miljøvernminister Rakel Surlien er lydhør og avviser planen. Studenterlunden bevares som park. Oslo Byes Vel feirer 175-års jubileum. Oslo Byes Vel kjøper og istandsetter arbeiderboligen Brenna i Sagveien 8 på Sagene. Ny utgave av Oslo byleksikon utgis etter initiativ fra Oslo Byes Vel om samarbeid med Kunnskapsforlaget. Samarbeidet er senere videreført og ytterligere to utgaver utgitt. De østlige og vestlige forstadsbanesystemene knyttes sammen ved Stortinget stasjon. Vålerenga-tunnelens første løp åpnes. Det andre åpnes året etter. Berlinmuren faller. Oslo Byes Vel deler for første gang ut sin ærespris «Bypatrioten». Prisvinner er tidligere ordfører Rolf Stranger. Rehabilitering av Sagveien 8 kalt Brenna, som Oslo Byes Vel kjøpte som vrakbygning fra kommunen, gjennomføres i regi av Oslo Byes Vel og selges som seksjonsleiligheter. Oslo Byes Vel beholder en seksjon som stilles til disposisjon for Bymuseet som museumsleilighet. Schafteløkken innvies og en 17 år lang bevaringskamp fullføres. Oslo Byes Vel lanserer sitt kulturhistoriske skiltprogram og monterer de første emaljerte, koboltblå skiltene i Oslo. Senere er det inngått samarbeid om bruk av skiltkonseptet med en rekke andre byer og kommuner. Oslo Byes Vel etablerer Oslobokhandel som et tilbud til sine medlemmer. Bystyret vedtar bevaringsplan for Kruses gate etter mange års kamp. Festningstunnelen er ferdig. Vaterlandstunnelen og Hammersborgtunnelen får navn etter forslag fra Oslo Byes Vel. Bomringen etableres. Planene for gigantprosjektet Citadel Skøyen bryter sammen og skrinlegges. Kong Olav dør og gravlegges på Akershus. Oslo Spektrum innvies. Sovjetunionen blir oppløst. Oslo Byes Vels museumsleilighet i arbeiderboligen Brenna i Sagveien 8 innredes slik den kan ha vært i 1920- årene og tas i bruk av Oslo bymuseum. St. Hallvard 1/2011 46
1992 1993 1994 1995 Oslo får en ny park i og med bevaringen av eiendommen Langaardsløkken, etter at bystyret følger anbefalingene fra lokale aksjongrupper og bl.a. Oslo Byes Vel. Oslo Byes vel tar til orde for å bevare byens særpreg og går mot høyhus. Holmenkollen kapell brenner ned til grunnen det står ferdig gjenoppført 1996, ikke minst takket prinsesse Astrid fru Ferners innsats. Vestbanens Venner stiftes for å styrke og samordne kampen mot riving av stasjonen. Oslo Byes Vel ønsker å kjøpe løkkeeiendommen Sophienlund for å sikre og istandsette eiendommen som er i sterkt forfall. Kommunen avslår. Senere blir likevel eiendommen solgt og istandsatt. Oslo Byes Vel fremmer forslag om ny gatebelysning på Karl Johans gate basert på de mastene som sto der til en gang i mellomkrigstiden. Da dette ikke fører frem, blir mastevalget endret til en modell fra 1920-årene. Forslaget realiseres i 1995. Bystyret vedtar planer for containerhavn på Filipstad og flytting av bryggekanten 150 meter ut i fjorden. Oslo Byes Vel aksjonerer med stands og annonser i dagspressen for å vekke opinionen. Bystyrevedtaket påklages, og klagen behandles av Miljøverndepar tementet. Forum for Oslos sjøside etableres som samarbeidsorgan for Oslos sjøside. Oslo Byes Vel fremmer forslag om fredning av Klingenberg kino. Forslaget fører senere frem. Det arrangeres OL på Lillehammer, fakkelstafetten kommer gjennom byen. Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen gir klagerne medhold og tilsidesetter bystyrets Filipstad-vedtak, tross sterk motstand i Oslo Ap og LO. Oslo Byes Vel inkasserer en betyddelig seier av stor betydning for byens fremtid. Det nye Tinghuset er ferdig. Munchs «Skrik» blir stjålet fra Nasjonalgalleriet. For annen gang sier Norge nei til EU-medlemskap i en folkeavstemning. Gjennomgående trafikk innføres mellom de østlige og vestlige T-banelinjene etter betydelige gravearbeider i byens sentrum. Oslo Havnevesen fremmer ny plan om redusert containerhavn på Filipstad. Oslo Byes Vel aksjonerer ved kommunevalget mot planene. Selskapet kaster seg ut i en av de heftigste mediesaker noen gang og går mot brosteinslegging av Slottsplassen. En stiftelse med prominente medlemmer ønsket å samle inn midler og donere brosteinslegging som 47 St. Hallvard 1/2011
1998 1999 2000 2001 folkegave til kongeparets sølvbryllup. H.M. Kong Harald skrinlegger initiativet til folkegave, og Slottsplassen blir bevart som grusplass. Utbedring inklusive fjerning av asfalt under grusen er ennå ikke gjennomført, men er etter sigende nært forestående i 2011. Oslo Lufhavn Gardermoen kommer til erstatning for Oslo Lufthavn Fornebu. Ny rask flytoglinje bringer passasjerer raskt fra Oslo til Gardermoen. Bystyret vedtar å åpne for reklamefinansierte toaletter og leskur. Oslo Byes Vel protesterer og innleder en mangeårig kampanje for reduksjon av reklamefinansiering av kommunale tjenester inklusive reklametårn. Oslo Byes Vel tar til orde for folkevalgte bydelsutvalg. Nytt Rikshospital tas i bruk på Gaustad, dit man kan komme med en forlenget trikkelinje fra John Colletts plass. Den ulovlige utfyllingen ytterst på Filipstad, den såkalte «vorta», politianmeldes av Oslo Byes Vel. Saken etterforskes av Havnepolitiet og henlegges. Heller ikke Plan- og bygningsetaten ser seg i stand til å gripe inn. Stortinget vedtar at ny opera skal lokaliseres til Bjørvika. Oslo Byes Vel er meget tilfreds, etter i flere år å ha vært talsmann for løsningen som også innebærer bevaring av Vestbanen. Oslo Byes Vel utgir i samarbeid med Kunnskapsforlaget ny og revidert arkitekturguide for Oslo, skrevet og redigert av Ole Daniel Bruun. Etter årelang strid kan Oslo Byes Vel glede seg over at anbefalingen om å istandsette Jakob kirke er fulgt opp, og kirken tas i bruk som kulturkirke av Kirkelig kulturverksted. Oslo Byes Vel går mot planer om riving av Bislett stadion og gigantutbygging basert på finansiering ved innpassing av næringsarealer. Istedet anbefales rehabilitering av et helårsanlegg med kunstfrossen skøyteis. Byen feirer sitt 1000-års jubileum, femti år etter 900-års jubileet. Kommunevalget i 1999 gir bystyreflertall for fjordby. Bystyret vedtar at fjordby skal være målsetting for videre planlegging. Oslo Byes Vel når ikke frem med forslag om videreføring av opprinnelig byggestil i Arctanderbyen. I stedet vedtas etter anbefaling fra byantikvaren ny blokkbebyggelse. Skiltguide med oversikt over selskapets 250 kulturhistoriske skilt i Oslo samt supplerende opplysninger utgis av Oslo Byes Vel. St. Hallvard 1/2011 48
2002 2004 2005 2006 2008 2010 2011 Alle sykehusene og spesialhelsetjenestene blir overført til Staten. Oslo Byes Vel reagerer skarpt på utpeking av vinnerprosjekt i arkitektkonkurranse om Vestbanen. Prosjektet inneholdt et høyt og skjevt hotellbygg og blir senere skrinlagt etter inngripen fra Riksantikvaren. Oslo Byes Vel tar også til motmæle mot planer om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Vestbanen eller Bjørvika og anbefaler at museet blir videreutviklet på Tøyen. Bislett stadion rives, da antall løpebaner må utvides fra seks til åtte. Nytt stadionanlegg står ferdig året etter. Munch-bildene «Skrik» og «Madonna» blir stjålet fra Munch-museet under et ran. Vestbanen fredes etter forslag fra Oslo Byes Vel. Karl Johans gate innsnevres til tross for Oslo Byes Vels forsøk på å få antikvariske myndigheter til å gripe inn mot tiltaket som er en del av den såkalte Hovedstadsaksjonen. Målsettingen med aksjonen er å bedre kvaliteten på utemiljøet i Oslo sentrum. Oslo Byes Vel utarbeider planstudie for samlokalisering av ferger og cruiseskip samt frigjøring av Akershusneset fra store cruiseskip og sikkerhetstiltak som stenger byens borgere ute fra kaiområdene. Forslaget oppnår ikke politisk støtte. T-baneringen åpnes. De to stjålne Munch-bildene kommer til rette. Operaen i Bjørvika innvies, det er stor begeistring for Snøhettas bygg. Holmenkollbakken rives. Ny Holmenkollbakke blir innviet. Oslo Byes Vel får sin første kvinnelige formann, Astrid Nøklebye Heiberg. Holmenkollbanen ferdig oppgradert til T-banestandard. Bjørvikatunnelen åpnes. For fjerde gang arrangerer Oslo Ski-VM i Holmenkollen. Oslo Byes Vel feirer 200-års jubileum. I jubileumsåret er selskapet engasjert i kontroversielle byutviklingssaker som Bjørvika-utbyggingen, flyttingen av Munchmuseet og av vikling av Najonalgalleriet, Kunstindustri museet og Museet for samtidskunst samt eventuell flytting av vikingskipene fra Bygdøy til nytt Kultur historisk museum i Bjørvika. Også Universitetet i Oslo feirer 200-års jubileum. 49 St. Hallvard 1/2011