Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015
Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med begrunnelser Videre prosess Spørsmål/kommentarer 2
Oversikt over endringer/klargjøringer Selvbestemmelse hvilken plass har dette på kapittel 9-området? Beslutningskompetanse økt vektlegging av dette ved motstand mot c-tiltak Tvangsdefinisjonen - grensen mellom «objektiv tvang» og mindre inngripende tilrettelegging - vurderingen «som ledd i tjenester»; hva betyr det? Personer som motsetter seg tjenester fra kommunens helse- og omsorgstjeneste hva med dem? «Kriminalitetsforebygging» med hjemmel i kap. 9; er det lov? I særlige tilfeller kan det anmodes om bistand fra politiet 3
forts. oversikt over endringer/klargjøringer I utlandet eller som ledd i andre tjenester - utenfor virkeområdet til kapittel 9 BPA - også personer med vedtak etter kapittel 9 kan ha rett til BPA. Grensen helsehjelp/omsorg - forsøkt tydeliggjort - epilepsialarm skal som hovedregel skal anses som helsehjelp. Overvåkningstiltak (lyd/bilde) kan ikke samtykkes til - er alltid å anse som tvang på grunn av sin inngripende karakter. Pårørendebegrepet i kapittel 9 som pårørende med partsrettigheter er den som anses som nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven 1-3. 4
forts. oversikt over endringer/klargjøringer Vilkårene for tvang i 9-5 vilkårene er inndelt i fire vilkår som er gitt en grundig omtale. «A-meldinger ved c-tiltak» klargjøring av at det skal sendes «ameldinger» også der nødsituasjoner oppstår som følge av manglende egenomsorg. Mekaniske tvangsmidler mm., klargjøring av begreper og virkeområde To tjenesteytere - når er dette et krav og når kan det gjøres unntak? Gjennomføringstidspunktet for ulike typer av tiltak og i forskjellige sammenhenger (eks. krav om to tjenesteytere til stede «ved gjennomføringen» og at spesialisthelsetjenesten skal bistå «ved gjennomføringen». Journalføring ikke lenger krav om egen journal for kapittel 9 5
Selvbestemmelse og forholdet til kapittel 9 Omtalt i pkt. 2.2 Selvbestemmelse er utgangspunktet for alle, men kan og må innskrenkes, av hensyn til personen selv og samfunnet rundt (eksempler i rundskrivet). For personer med utviklingshemming innebærer kapittel 9 særlige unntak fra retten til selvbestemmelse 6
Selvbestemmelse og forholdet til kap. 9 Omtalt i bl.a. pkt. 2.2, 4.2.5 og 4.5.6 Selvbestemmelse og samtykkekompetanse er ikke nevnt i kapittel 9, og ikke omtalt i rundskriv IS-10/2004 Selvbestemmelsen og betydningen av samtykke-/beslutningskompetanse har imidlertid senere blitt aktualisert både ved pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, og senere rettsutvikling bl.a. omtalt i NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern 7
forts. selvbestemmelse og forholdet til kap. 9 Begrepet beslutningskompetanse er benyttet i rundskrivet, og err trukket inn i fortolkningen av regelverket særlig på to steder: - I forholdsmessighetsvurderingen av c-tiltak som personen motsetter seg (sml. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, men merk at det ikke full «nektingsrett» slik det er etter pasient- og brukerrettighetsloven). - I vurderingen av om et tiltak er «så inngripende» (objektiv tvang) Mrk: Det kan IKKE samtykkes til tvang 8
Hva er å anse som tvang? Grensen mellom «objektiv tvang» og mindre inngripende tilrettelegging Omtalt i bl.a. pkt. 4.2.5. Vanskelig spørsmål store ulikheter i praksis noen steder har nok «for mye» har blitt ansett som tvang Hvordan vurdere? - Utgangspunktet skal være en objektiv vurdering av tiltaket innebærer tiltaket en begrensning i retten til «alminnelig selvbestemmelse»? Eksempler i rundskrivet. - Det kan imidlertid foreligge individuelle forhold som gjør at det objektive utgangspunktet skal fravikes. - Det er til enhver tid en forutsetning for at noe ikke skal anses som tvang at personen selv ikke motsetter seg tiltaket, heller ikke «i stunden». 9
Avklaring av arenaspørsmålet skole Omtalt i pkt. 4.2.6. Dette har vært et tema og problemområde siden ikrafttredelsen av kapittel 6A, men er nå delvis løst det har nå kommet en avklaring fra Kunnskapsdepartementet som er inntatt i rundskrivet. Kunnskapsdepartementet legger nå til grunn at «opplæringsloven ikke i seg selv er til hinder for at makt- og tvangsvedtak med hjemmel i helselovgivningen også kan oppfylles på skolen i skoletiden.» Kapittel 9 gjelder fullt ut på vanlig måte, og innebærer bl.a. at tiltakene må være som ledd i tjenester etter 9-2, hvilket betyr at det i slike tilfeller må fattes vedtak om tjenester også for den tiden eleven er på skolen. Det er en forutsetning at bistanden og tiltakene gjennomføres i samforståelse med skoleledelsen/rektor. 10
Utenfor virkeområdet til kapittel 9; hva gjelder da? Omtalt i pkt. 4.2.7. Det har vært mange spørsmål om hva som gjelder utenfor kapittelets virkeområde; behov for klargjøring. Presisering av at tvangsdefinisjonen i 9-2 ikke gjelder utenfor kapittelets virkeområde. Det innebærer at det først og fremst er tiltak den enkelte motsetter seg som er å anse som tvang. For øvrig vil sektorlover og straffelovens nødbestemmelser gjelde. I utlandet gjelder reglene og vedtaket ikke det er oppholdslandets lovgivning som vil gjelde for hva som er tillatt. 11
Grensen mot helsehjelp - epilepsialarm Omtalt i pkt. 4.2.4 Tidligere: Vanskelige vurderinger og ulik praksis I nytt rundskriv tydeliggjøres i større grad relevante momenter. Nytt rundskriv avklarer at epilepsialarm som hovedregel skal anses som medisinsk overvåkning og vurderes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven. 12
Overvåkning er tvang, og kan ikke samtykkes til Omtalt i pkt. 4.2.5 Forvirring tidligere, ved at det fremgår i tidligere rundskriv at den utviklingshemmede selv eller vergen kan samtykke til overvåkningstiltak. Rettstilstanden er imidlertid klar: Tiltak med overføring av bildet og/eller lyd er alltid å anse som tvang. Den utviklingshemmede eller vergen kan IKKE samtykke til overvåkningstiltak. 13
Rett til BPA også ved vedtak etter kapittel 9 Omtalt i pkt. 4.2.4 Personer med vedtak etter kapittel 9 er ikke utelukket fra rett BPA etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1d. Kapittel 9 gjelder fullt ut også i BPA-ordninger assistentene må ha tilstrekkelig kompetanse, kan innebære at timesatsen må økes i slike saker regler om oppfølging/kontroll og journalføring må følges BPA kan være aktuelt som forebyggende tiltak og alternativ til tvang flere kommuner har gode erfaringer. Erfarings- og læringsnettverk anbefales opprettet. HOD arbeider med rundskrives, som forventes i løpet av høsten. 14
«som ledd i tjenester»; hva betyr det? Omtalt i pkt. 4.2.4. Det har vært et tilbakevendende spørsmål hva som ligger i at et tiltak må være «som ledd i» nærmere bestemte tjenester. De svarene som har blitt gitt har vært til dels uklare. Av forarbeidene fremgår at hensikten med formuleringen er å gjøre en sektoravgrensning (bl.a. mot skole og helsehjelp). Konklusjon: formuleringen betyr at iverksettelse av tvangstiltak, samt forebygging og utprøving av andre løsninger, skal skje innenfor rammene av kommunens helse- og omsorgstjeneste formuleringen innebærer ingen avgrensning av hvilket formål tiltaket kan ha, det reguleres av 9-5 15
Personer som motsetter seg tjenester; hva med dem? Det har vært et tilbakevendende spørsmål om kapittel 9 kan benyttes overfor personer som motsetter seg tjenester. Etter forarbeidene er personer som motsetter seg tjenester en sentral målgruppe for reglene. «Tjenesten kan være tiltaket». Det som er avgjørende er om vilkårene er oppfylt. Politiet kan i særlige tilfeller bes om bistand for å kunne iverksette tiltaket/tjenestene. 16
«Kriminalitetsforebygging» med hjemmel i kapittel 9; er det lov? Omtalt under flere steder, se særlig merknadene til 9-2 og 9-5. Tilbakevendende spørsmål uklare svar tidligere. Nytt rundskriv avklarer at kapittel 9 for så vidt kan benyttes til «kriminalitetsforebygging» eller evt. «kriminalitetsavverging» dersom vilkårene er oppfylt. Merk at dette ikke er fordi det er kriminalitet, men fordi det er tale om vesentlig skade. Det avgjørende er ikke om en handling er straffbar eller ikke, men om det er tale om «vesentlig skade», og om tvang er nødvendig for å forhindre den Kravet om nødsituasjon - risikovurdering Krav til forholdsmessighet 17
Pårørende i kap. 9 = nærmeste pårørende Omtalt i pkt. 4.3.2 Klargjøring av at henvisningen til pasient- og brukerrettighetslovens definisjon skal forstås som en henvisning til nærmeste pårørende Bare én person kan ha partsrettigheter som pårørende Ved tvil er det den som er best i stand til å ivareta personens rettssikkerhet og interesser for øvrig som skal anses som nærmeste pårørende 18
Tydeliggjøring av vilkårene for tvang 4 vilkår Omtalt i merknadene til 9-5. Omfanget av mottatte spørsmål og henvendelser har vist et behov for å tydeliggjøre vilkårene i 9-5. I nytt rundskriv er vilkårene systematisert som fire vilkår: andre løsninger enn tvang skal være forsøkt tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade tvangstiltaket skal være forholdsmessig krav om faglig og etisk forsvarlighet 19
A-meldinger «ved c-tiltak» Omtalt i pkt. 4.5.6. Henvendelser viste at det var usikkerhet om dette. Det kan benyttes tvang i medhold av bokstav a (enkeltstående nødsituasjon også i der årsaken til nødsituasjonen er manglende egenomsorg, altså forutsatt at det foreligger en nødsituasjon og at vilkårene for a-tiltak for øvrig, herunder nødvendighet, forholdsmessighet er oppfylt mv. er oppfylt. Mrk: Også c-tiltak er skadeavvergende tiltak, ved at det alltid er at krav at tvang er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade A-meldinger i «c-situasjoner» skal benevnes a-melding, IKKE «cmelding». 20
Mekaniske tvangsmidler mv. ( 9-6) Omtalt i merknadene til 9-6 Tydeliggjøring av bestemmelsens betydning bestemmelsen gir tilleggsvilkår for bestemte tiltak de vanlige vilkårene i 9-5 gjelder som ellers tvangsdefinisjonen i 9-2 gjelder som ellers, og må tas med i vurderingen Tydeliggjøring av hva som ligger i formuleringen «hindrer bevegelsesfrihet». Omtale og nyansering av hvor inngripende tiltakene er sammenlignet med andre tiltak. Understrekes at det minst inngripende tiltaket alltid skal velges, og at vurderingen av hva som er mest inngripende skal være konkret og individuell. 21
Gjennomføringen, 9-9 Omtalt i merknadene til 9-9. Nytt rundskriv klargjør begrepet «ved gjennomføringen» i forskjellige relasjoner. Omtale av krav til kvalifisert personale ved gjennomføringen, tydeliggjøring av at det skal gjøres en konkret vurdering og at minstekravet til utdanning ikke alltid er tilstrekkelig. Rundskrivet gir noe utdyping av utdanningskravene, men det er ikke mulig med uttømmende liste. To tjenesteytere; utdypning av begrepet «til ugunst» og tydeliggjøring av at brukeren også kan være «alene» dersom det er hensikten, og dette er forsvarlig. 22
Videre prosess Rundskrivet vil bli trykket og distribuert uavhengig av bestilling, men ikke lagerført ut over dette. Fylkesmennene vil få opplæringsmateriell, som i praksis vil være en utfyllende versjon av denne presentasjonen. Direktoratet vil delta på enkelte samlinger i løpet av høsten og videre fremover ut fra kapasitet. Det planlegges en nasjonal samling for FM og habiliteringstjenesten på nyåret. 23