Komposten Medlemsblad for Hageselskapet Gjøvik Nr. 1 februar 2015 25. årgang Foto: I. Sigstadstø
Lederen har ordet: Velkommen til nytt hageår for alle våre medlemmer. Jeg håper hver og en av dere må få mange og gode grønne opplevelser i det kommende året. Mens februar enda er «ung» og snøen ligger i tjukke tepper er mange av oss i gang med forberedelse av vårens- og sommerens blomsterflor. Å lage egne planter er ikke krevende, det er morsomt og det gir glede å se de små spirene vokse og gro. Hageselskapet Gjøvik er i gang med ny sesong og nye aktiviteter for våre medlemmer, vi har mye forskjellig å tilby i 2015. Vi starter med temamøte «Fugler i hagen» i februar, dette temaet passer godt nå som årets fugletelling nettopp er gjennomført. I mars har vi vårmøte, da kommer Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen fra Living Garden. I april har vi temamøte om planter i krukker/samplanting til dette møtet kommer Mari Arnesen, det blir også pynt til hage og krukker å få kjøpt. På vårens plantemarked vil vi i tillegg til urter, stauder etc. tilby småplanter av sjeldne fuschia, vi har kontaktet en fuschiaentusiast som importerer fuschia fra Belgia, vi har bestilt mange sjeldne sorter. Her blir det litt for enhver smak både ampel, halvhengende og opprett voksende. Utover våre/sommeren planlegger vi kurs i pilfletting, redesign og betongstøping. Det blir som tidligere flere studieringer. Studiering er lærerikt, sosialt og morsomt. Håper mange også i år vil delta. Vel møtt. Inger Sigstadstø Styret i hageselskapet Gjøvik består av: Leder: Inger Sigstadstø tlf. 40238909 jhha@online.no Nestleder: Eva Magnussen tlf. 97681551 eva.mag@live.no Sekretær: Solveig Rønningen tlf. 95056378 solveig.roenningen@musikk.no Kasserer: Brynhildur T. Engen tlf. 99035054 brynthor@online.no Studieleder: Marie Eliassen tlf. 48142278 marieeliassen@hotmail.com Styremedlem:Torill Klomstadlien tlf. 95035696 t-klomst@hotmail.no Styremedlem: Astrid Stadheim tlf. 91571492 astrid.stadheim@hig.no Ta kontakt med en i styret om du lurer på noe.
Temamøte: Fugler i hagen Onsdag 11. februar kl. 18.30 inviterer hageselskapet Gjøvik til møte. Sted: Frivilligsentralen Tema: Fugler i hagen/frøbytte Per Åge Skålerud fra Ornitologisk forening og John Rudolf Moen som er fuglekjenner og lærer for uteskole kommer og gir oss tips om hvordan vi på best måte skal få fugler til å trives i hagen. De viser bilder av mange arter og vil gi innføring i hva slags fuglekasser de forskjellige artene foretrekker. Møtet er første del i studiering om temaet fugler. Vi vil ha fokus på fuglekasser i studieringen, vi kan lage disse selv eller kjøpe og dekorere dem. Fuglekasser kan være pynt i hagen samtidig som de har en nyttig funksjon. Det blir også frøbytte, her blir det mye spennende. Har du overskudd av frø er det flott om du tar disse med, har du ikke frø så kom likevel, det blir sikkert frø til overs som gis bort. Loddsalg. Møtet er åpen for alle. Gratis for medlemmer, kr. 50 for ikke medlemmer. Ta med familie og venner. Vel møtt.
Husk småfuglene med mat i vinterkulda.(v/inger Sigstadstø) Nå er det viktig å passe på at det er nok mat på matbrettet, snø og kulde kan være tøft for mange av fuglene våre. Er vi flinke til å huske dem med mat om vinteren så vil de kvittere med fuglesang og trivsel i hagen til sommeren. I år har vi i tillegg til dompap, spurv og meiser både svart trost og rødstrupe på vår matingsplass. Det er sikkert fler i Gjøvikområde som har litt uvanlige gjester på matbrettet denne tiden. Lag din egen meisebolle(v/ Brynhildur T. Engen) Flaggspett koser seg med monsterbollen En flaggspett kan nyte innholdet i denne gigantiske meisebollen gjennom en hel vinter. Det er høytid for fugleforing. Meiseboller er populær mat for fuglene på foringsplassen. De bollene man kjøper i butikken er små, og ofte av dårlig kvalitet. Her finner du oppskrift på hvordan du lager din egen gigantbolle. Oppskrift på 9,5 kg meisebolle 1500 g solsikkefrø uten skall1500 g lettkokte havregryn 800 g kokosmasse 700 g hakkede nøtter eller peanøtter uten salt 500 g rosiner Sesamfrø, linfrø og tørket frukt kan også brukes 4,5 kg Flott plantefett uten salt (eller Delfiafett) Animalsk fett uten salt og krydder kan iblandes 2 cm tykk og 15 cm lang pinne 1 m 5 mm nylontau (eller tykkere) Framgangsmåte: Bland alt det tørre i en 10 liters vaskebøtte. Tøm det meste over i en annen bøtte slik at det er ca. 10 cm igjen i den opprinnelige bøtta. Smelt fettet i en stor kjele. Hell fettet og det tørre annen hver gang i den opprinnelige bøtta i flere, mindre omganger. Rør godt underveis slik at det kommer rikelig med fett ned til bunnen av bøtta. Når alt fettet er tømt på og blandingen er godt omrørt og mettet med fett, binder man den ene enden av tauet rundt midten av pinnen. Pinnen dyttes ned i fettblandingen slik at den blir liggende midt på i bunnen av bøtta og med tråden som kommer opp av fettblandingen sentrert i midten av bøtta. Sett bøtta til avkjøling på et kaldt sted (4 grader eller lavere, gjerne frost), og sørg samtidig for at tauet er sentrert i midten av bøtta under den påfølgende stivningen. Etter et døgn i kjølige omgivelser stikker man en lang og flat kniv ned mellom fettblandingen og bøtta. Når fettblandingen har løsnet fra bøtteveggen, snus bøtta opp ned på bakken. Dunk forsiktig på bunnen til blandingen løsner og faller ut. Denne 9,5 kg tunge meisebollen henges opp i en solid grein med minst 40 cm klaring til andre greiner.
Årets fugletelling ble avsluttet 01. februar, Hageselskapet har også i år deltatt i tellingen. Årets telling viser at gråsisik har gått kraftig tilbake. Andre utpregede frøspisere som dompap og grønnsisik har også en markert nedgang i forekomsten denne vinteren. Spettmeis og pilfink fortsetter å utvide sine leveområder. Tellingen viser at tendensen er lik i Oppland som ellers i landet. Kjøttmeis, blåmeis og skjære inntar de første tre plassene på Hagefugltellingen. Slik har det vært i alle åtte år dette har pågått, og det vil sikkert også bli sånn framover. Dette er godt utbredte arter i Norge med stabil forekomst. Skjæra er jo meget stedbundet mens de to meiseartene streifer en del i vintersesongen, men har et fleksibelt levesett som gjør at de påtreffes de fleste steder. Det er også registrert færre dompap og flaggspett. For dompap er det tilbakegang med nedgang fra 54% til 37%, flaggspett er registrert med nedgang fra 41% til 30%. På de åtte årene som Hagefugltellingen har pågått så har pilfink og spettmeis gradvis økt sin utbredelse. Pilfinken er den vanligste «hagefugl» i Danmark og nest vanligst i Sverige nå på vinteren. Så langt viser tellingen en niendeplass for pilfink her til lands, men dette kan fort endre seg. Svarttrost og rødstrupe trekker ut av landet om høsten, men mildere klima har ført til økt overvintring av disse artene. Spesielt Vestlandet opplever store mengder svarttrost på vinteren, men den er også et vanlig innslag på barmark på den forblåste kyststrekningen i Nordland og Troms. Rødstrupen er en annen art som påtreffes på mange foringsplasser på Vestlandet. Deltakelsen i årets fugletelling har vært svært god. (sakset fra Fuglevennen v/inger Sigstadstø) Lag en deilig dessert som passer for årstiden Vi laget den med vaniljekesam i stedet for krem. Tilslørte vinterpiker (4 personer) 4 stk digestive kjeks 8 stk hakkede valnøttkjerner ½ ts malt kanel 3 dl kesam vanilje, Lag eplemos av: ½ kg eple 3 ss vann 2 ss sukker Slik gjør du: Rens og skjær eplene i biter som kokes i vann og sukker til de er møre. Moses og avkjøles. Du kan gjerne beholde noen hele biter før du moser. Det er godt med en grov mos. Bland knust kjeks og hakkede valnøtter med kanel og legg det lagvis med eplemos og vaniljekesam lagvis i gjennomsiktige glass. Avslutt med vaniljekesam.
Lag dine egne planter (inger Sigstadstø) Mange sommerblomster trenger 8-12 uker fra du sår til de er utplantingsklare, det er derfor tid for å så flere sorter alt i februar. Petunia, pelargonium, løvemunn, stemorsblomster, sommerlevkøy og paradispinne (cleome) er noen arter du bør så i februar. Og vil du drive fram egne grønnsaker fra frø, bør både tomat og paprika sås på denne tiden. Husk tilleggslys når frøene begynner å spire (trenger bare billig lysstoffrør). For å hindre at joden tørker ut, er det lurt å strekke plastfilm eller en plastpose over toppen av karet. Det finnes også mange smarte innretninger å få kjøpt som spesielle såbrett, små minidrivhus og torvpotter. Pass på at småplantene ikke står for varmt eller mørkt. Dette gir slengete og svake planter som blir ekstra mottakelige for utøy og sykdommer. Både melkekartonger, yoghurtbeger og plastbokser er fint å så i. Husk å lage dreneringshull. Plastbokser som du kjøper druer i blir flotte minidrivhus når du skal så. Fyll plantekaret med fuktet næringsfattig jord. Såjord eller kaktusjord er fint å så i. Jorden bør være fuktig helt igjennom, men ikke våt. Små frø legges i et brettet papir og ristes forsiktig ut på jorden. For større frø kan du lage et par millimeter dype hull med en pinne/blyant, slipp frøet nedi og fyll etter med jord. Store frø med hardt skall bør bløtlegges i ett døgn før såing, da spirer de fortere. Det kan også være lurt å raspe litt på det harde skallet. La jorden og frøene få en lett dusj med dusjflasken. Husk å merke potten med navn og dato for når du sådde. Til merkepinne kan du klippe opp rømmebeger, plastmarkise etc. Bruk vannfast tusj eller blyant. Sett pottene lyst, men ikke i direkte sollys, ved 20-22 C. På kjøkkenbenken under lysstoffrør er en egnet plass. Vær oppmerksom på at noen sorter krever mørke for å spire, andre igjen vil ha en kjølig periode i kjøleskapet, les på frøposen. Jorda må holdes fuktig, men de små spirene vil råtne om de har det vått. Når du ser 2-3 blader, er plantene klare for prikling og ompotting. Bruk en blyant el.l og lag hull i jorda som du putter de små spirene i, vær forsiktig så du ikke skader små sarte røtter. Trykk forsiktig jorden rundt planten. Plantene settes ved litt lavere temperatur, 17-18 C, men fortsatt med mye lys. Hvis det er for varmt vil plantene vokse for raskt og bli tynne og lange. Lysstoffrør 20 cm over plantene er nyttig.
Mye snø i hagen kan gjøre stor skade -Unngå skader på busker i hagen. Nå ligger mye tung snø på busker og trær, dette kan lett føre til skader. Ta deg en tur i hagen og rist av den tunge snøen, spesielt vintergrønne busker og hekken er utsatt. -Har du drivhus i hagen bør du fjerne snøen fra taket nå. Etter de siste dagers snøfall så har drivhuset fått mange kilo på taket. -Epletrærne kan du fint beskjære i februar. Nå og fram mot slutten av mars er den riktige tiden for å beskjære eple og pæretrær. -Det samme gjelder solbær og ripsbusker. Gamle, grove greiner skal du beskjære helt ned til bakkenivå. Da får de yngre greinene mer lys og næring, og busken vil gi større avling i juli. Bruk en god beskjæringssaks slik at du får rette, pene snitt. -Sjekk om planter du har satt til overvintring i kjeller trenger litt vann.. Men ikke vann for mye, frem til du setter de varmt og lyst så trenger de lite fuktighet. -Fuksia og pelargonium som er på vinteroppbevaring i kjeller og kalde soverom, må opp i stuetemperatur når vi skriver februar. Klipp plantene ned slik at det er igjen ca. 30 cm og pott dem om. Kjøp ny kvalitetsjord når du skal potte om. La planten stå lyst og gi svak, gi svak gjødseloppløsning til å begynne med. Fuschia setter stor pris på en dusj i ny og ned. For at plantene skal få nok lys er det lurt å gi de ekstra belysning. Billige lysstoffrør som du får kjøpt på Biltema, Clas Ohlsson eller Jula er fullgode. Etter hvert kan du ta stiklinger og lage nye planter. Har du ikke ekstra belysning så er det bedre å la plantene stå kjølig. -Georgineknoller og begonia som du har satt til overvintring trenger ettersyn. Pass på at det ikke er for kaldt der de står så de fryser. Har noen begynt å bli rynkete så gi de en dusj vann, om noen har fått råteangrep så er det lurt å skjære dette vekk. Oppbevar disse knollene separat fra de friske. -Nå kan du begynne å drive kvister av forsythia (gullbusk) og rosemandel, bjørkelauv er alltid koselig nå framover. (v/inger Sigstadstø)