ATOMVIRKSOMHET OG MILJØ I NORDOMRÅDENE. Regjeringens handlingsplan

ATOMVIRKSOMHET OG MILJØ I NORDOMRÅDENE Regjeringens handlingsplan 2013 2017 1

INNHOLDSFORTEGNELSE HANDLINGSPLAN FOR ATOMSIKKERHET 3 DAGENS SITUASJON 5 TILTAKSOMRÅDER 6 1. BEREDSKAP 6 2. MILJØOVERVÅKNING 7 3. SAMARBEID MED RUSSISKE TILSYNSMYNDIGHETER 8 4. IKKE-SPREDNING OG FYSISK SIKRING 9 5. KJERNEKRAFTVERK 9 6. BRUKT KJERNEBRENSEL OG RADIOAKTIVT AVFALL 10 7. RADIOAKTIVE KILDER 11 GJENNOMFØRING OG ORGANISERING 13 NASJONALT 13 BILATERALT 14 MULTILATERALT 14 FORKORTELSER OG FORKLARINGER 15 VEDLEGG 1: BAKGRUNN 16 2

Handlingsplan for atomsikkerhet Innsatsen under handlingsplanen for atomsikkerhet, atomhandlingsplanen, er konsentrert om følgende to hovedmålsettinger: Redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning. Hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier. Atomhandlingsplanens geografiske hovedområde er Nordvest-Russland. Aktiviteter i tidligere sovjetrepublikker vil også kunne inngå i handlingsplanen. For å bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker og forurensing fra atominstallasjoner, og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier, legger regjeringen fortsatt vekt på følgende overordnede retningslinjer til grunn for handlingsplanen: Den skal fokusere på tiltak som bidrar til økt sikkerhet ved atominstallasjoner ved en kostnadseffektiv utnytting av bevilgningene bidra til å styrke norsk atomberedskap bygge på helhetlig tilnærming og være basert på grundige risiko- og konsekvensvurderinger bidra til å styrke overvåking av marint og terrestrisk miljø sikre informasjon og førstehåndskjennskap til atomsikkerhetsspørsmål og miljøutfordringer gjennom tilstedeværelse bidra til at russisk forvaltning og forvaltningsorganer styrkes bidra til å styrke dialogen mellom ansvarlige russiske myndigheter og det sivile samfunnet om mål og virkemidler i atomsikkerhetsarbeidet sikre at gjennomføring av aktiviteter skjer i tråd med russisk lovgivning, internasjonale normer og retningslinjer og i nær dialog med alle berørte tilsynsmyndigheter i Russland og med andre donorland De syv tiltaksområdene regjeringen vil satse på i perioden 2013 2017 er: beredskap miljøovervåking samarbeid med russiske tilsynsmyndigheter ikke-spredning og fysisk sikring kjernekraftverk brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall radioaktive kilder 3

Regjeringen legger til grunn at atomhandlingsplanen i første omgang videreføres til og med 2017. Som vedlegg til planen utarbeides det nærmere beskrivelser av enkelte viktige tiltaksområder. Disse kan revideres uavhengig av dette dokumentet. Bak i vedlegget gis en nærmere beskrivelse av historikken, viktige føringer i arbeidet samt oppnådde resultater. 4

DAGENS SITUASJON Etter 20 år med tett internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet i Nordvest-Russland har det skjedd store endringer på områder som har vært i fokus for norsk innsats. Samtidig stiller samfunnet større krav til sikkerhet, varsling, beredskap og åpenhet, blant annet som følge av at flere alvorlige hendelser har funnet sted. I og med at G8-landenes tiårige økonomiske forpliktelser i Globale partnerskap (GP) utgikk i 2012, er flere land nå i en prosess med å vurdere sitt videre engasjement. Den videre innsatsen fra norsk side tar utgangspunkt i norske behov og interesser og avstemmes med andre sentrale samarbeidsland, i tillegg til at den tar hensyn til russiske prioriteringer. Samlet vil dette kunne gi oss en plattform for klarere prioriteringer av prosjekter og områder hvor Norge har høy kompetanse og hvor behovene er store. Deauville-erklæringen fra G8-møtet i april 2011 gir klare føringer om at arbeidet med å redusere risikoen fra nukleære og radiologiske trusler i Russland bør videreføres. Tiltakene i Nordvest-Russland er et viktig norsk bidrag for å sikre spaltbart materiale og har fått betydelig oppmerksomhet gjennom toppmøtene om kjernefysisk sikring (Nuclear Security Summit) i Washington 2010 og Seoul 2012. Norge deltar aktivt i disse toppmøtene med målsetting om at alt spaltbart materiale skal være sikret innen 2014. Det vil være en hovedmålsetting fra norsk side å bidra til at vi har oversikt over det materialet som er på anlegg der Norge er spesielt engasjert, som Andrejevbukta. For det brukte kjernebrenselet fra Andrejevbukta er det særlig behov for sikringstiltak under håndtering, transport og lagring. Fra å være et land med stort behov for økonomisk bistand for å bedre miljø- og sikkerhetsforholdene ved avfallslagre og atomanlegg, er Russlands økonomiske situasjon nå sterkt forbedret. Russland yter i dag en egeninnsats utover det som var forventet for få år siden. Så lenge det er atomaktiviteter og forurensningskilder i våre nærområder er det imidlertid i vår interesse å ha et tett samarbeid med Russland. Den norske innsatsen skal derfor fortsette. Vårt bidrag vil være mest effektivt ved at vi konsentrerer innsatsen til områder der vi med våre forutsetninger kan gjøre en forskjell. Gjennom at norske kompetansemiljøer og myndigheter deltar i prosjekter og aktiviteter får vi også nærhet og kunnskap om sikkerhetsutfordringene i regionen. I utviklingen av en norsk nisje i det internasjonale atomsikkerhetssamarbeidet med Russland vil også samarbeid mellom strålevernsmyndigheter bli høyt prioritert. Etter norsk syn må det sivile samfunn sikres innsyn og påvirkningsmulighet når det gjelder beslutninger om håndtering av radioaktivt materiale og lagring av dette. Norge vil gjennom atomsikkerhetssamarbeidet med Russland fortsatt bidra til å fremme åpenhet og involvering av miljøbevegelsen og andre interesserte aktører. Ikkestatlige organisasjoner som Naturvernforbundet, Natur og ungdom og Bellona er engasjert i atomutfordringene i Nordvest-Russland. Gjennom sitt samarbeid med russiske søsterorganisasjoner bidrar de til økt fokus på miljø- og atomsikkerhetsspørsmål i Russland. Miljøvernorganisasjonenes arbeid har ført til god kontakt med russiske fagmiljøer og deres publikasjoner har bidratt til å øke den internasjonale oppmerksomheten omkring aktuelle atomsikkerhetsspørsmål. 5

Vekslende regjeringer og storting har prioritert samarbeidet med Russland i nordvest på miljø og atomsikkerhetsområdet meget høyt. Det er bred tverrpolitisk enighet om at et nært samarbeid med Russland på dette området må være en viktig del av nordområdesatsingen. TILTAKSOMRÅDER 1. Beredskap Det store antallet mulige kilder til radioaktiv forurensning i Nordvest-Russland gjør det nødvendig å kunne vurdere situasjonen løpende og få kunnskap om eventuelle endringer. Norske myndigheter må derfor ha god kunnskap om de viktigste kildene som kan gi opphav til negative miljø- og helseeffekter som for eksempel operativ virksomhet (atomdrevne ubåter, kjernekraftverk, nukleære anlegg), avfallshåndtering, brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. I årene som kommer må vi forvente at kontaktene med Russland i nord blir stadig tettere også innenfor næringslivet. Det nære samarbeidet mellom Norge og Russland i utnytting av de levende marine ressursene i Barentshavet sammen med den øvrige økte aktiviteten i nordområdene, gir økt behov for god atomberedskap og kunnskap om miljøtilstanden og mulige kilder til forurensning og ulykker. God atomberedskap består av god lokal beredskap på de enkelte anleggene, regional og sentral beredskap, og gode rutiner for varsling av relevante beredskaps- og tilsynsmyndigheter. Norge og Russland inngikk allerede i 1993 en avtale om varsling og informasjonsutveksling. Avtalen bygger på IAEA-konvensjonen om tidlig varsling. Norge har tidligere, både overfor Russland og internasjonalt, tatt til orde for viktigheten av tidlig varsling ved en hendelse eller ulykke. En norsk-russisk intensjonsprotokoll for varsling ble inngått i 2003. I 2012 ble Norge og Russland enige om å utarbeide mer operasjonelle prosedyrer for varsling og informasjonsutveksling. For å ha en god norsk beredskap som også er rettet mot hendelser i Russland, er det viktig med et nært og tett samarbeid med russiske myndigheter og institusjoner i det daglige. Et virkemiddel for å få dette til er gjennom deltagelse i beredskapsøvelser. Et oppdatert trusselbilde basert på risikovurderinger av mulige kilder er et annet virkemiddel. I sin gjennomgang av atomhandlingsplanen påpekte Riksrevisjonen behovet for å få på plass systemer som gjør at norsk side på et tidlig tidspunkt får informasjon fra russisk side ved hendelser og ulykker. Regjeringen har som mål å ha oppdatert oversikt over mulige kilder til radioaktiv forurensning i nordområdene bidra til god atomberedskap lokalt på anleggene, hos de regionale og sentrale myndighetene, spesielt med fokus på anlegg der risikoen for 6

grenseoverskridende forurensing eller utslipp som kan berøre norske interesser er særlig stor ha et tilstrekkelig beredskapsapparat til å håndtere hendelser og ulykker som kan berøre norske interesser, og håndtere informasjon i det daglige være pådriver for styrking av systemet for tidlig varsling ved atomulykker internasjonalt, bilateralt og regionalt, bl.a. gjennom deltagelse i beredskapsøvelser bidra til et godt samarbeid mellom norske og russiske beredskapsmyndigheter i det daglige, og legge til rette for og motivere til forbedret beredskapsarbeid hos de russiske operatørene etablere praktiske prosedyrer basert på den bilaterale varslings- og informasjonsutvekslingsavtalen med Russland 2. Miljøovervåkning Miljøovervåkning gir informasjon om nivåer og tidstrender og viser eventuelle endringer i nivåer over tid. Det er etablert et formalisert overvåkningssamarbeid ved den norsk-russiske ekspertgruppen for radioaktiv forurensning i nordlige områder under den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Samarbeidet har som formål å beskrive radioaktivitetsnivået i det marine miljø i Barentshavet. Programmet er imidlertid begrenset i omfang og gir ikke tilstrekkelig grunnlag for full oversikt over radioaktivitetsnivåene. Det er enighet i ekspertgruppen om å utvide miljøovervåkningssamarbeidet til å inkludere landområder i tillegg til havområder. Overvåkingen av radioaktivitetsnivået i Barentshavet bør koordineres med arbeidet under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen med å etablere et felles norskrussisk miljøovervåkningsprogram for hele Barentshavet. I Meld. St. 10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, inngår overvåking av radioaktivitet som elementer i overvåkingssystemet for miljøkvalitet. I tillegg til en generell overvåkning av havmiljøet vil det være viktig å ha overvåkning i nærheten av de viktigste kildene til forurensning. Av særlig prioriterte kilder er det de dumpede reaktorene i Karahavet, nukleære anlegg og avfallslagre som har stort potensiale for forurensning. I dag driver anleggene, russiske fagmyndigheter og russiske lokale og sentrale myndigheter selv miljøovervåkning. Det er i Norges interesse at overvåkningen verifiseres gjennom uavhengige analyser, og at man har oversikt over tilstanden til ulike objekter. Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall som er dumpet i havet vil på sikt utgjøre en risiko for forurensning av det marine miljø. Det vil være viktig med god kunnskap om disse kildene for å kunne vurdere mulige konsekvenser ved fremtidig lekkasje, og konsekvensutredninger skal ligge til grunn for beslutninger om tiltak. Denne kunnskapen vil kunne danne basis for vurderinger av hvorvidt det er hensiktsmessig å fjerne noen av objektene. I sin gjennomgang av atomhandlingsplanen har Riksrevisjonen påpekt viktigheten av å styrke den bilaterale miljøovervåkningen og av å gjennomføre tokt til dumpestedene i de nordlige havområdene. Norske myndigheter gjennomførte i 2012 et fellestokt med Russland til Karahavet for å 7

undersøke sunkne og dumpede radioaktive objekter. Toktet har bidratt til fornyet internasjonalt engasjement og vil bli fulgt opp videre. Miljøovervåkning og tiltak for å redusere muligheten for nye hendelser med radioaktivt utslipp er viktig med hensyn til helse og miljø. Reaktorulykken i Tsjernobyl har også vist hvor sårbar norsk natur (spesielt utmarksområder) er for radioaktiv forurensning. For å redusere dosebelastningen til den norske befolkningen måtte en rekke mottiltak i matproduksjonen iverksettes i flere tiår. Regjeringen har som mål å ha oppdatert oversikt over forurensningsnivåer og tidstrender for radioaktiv forurensning i miljøet styrke det bilaterale norsk-russiske samarbeidet om miljøovervåkning, og videreutvikle samarbeidet om utveksling av miljøprøver og måledata bidra til å styrke relevante russiske myndigheter og institusjoner som arbeider med miljøovervåkning undersøke miljøsituasjonen og tilstanden til dumpede objektene med radioaktivt avfall, i nær dialog med Russland, og bidra til at det utarbeides konsekvensvurderinger av ulike tiltaksløsninger, f.eks. for den dumpede atomubåten K-27 med kjernebrensel om bord 3. Samarbeid med russiske tilsynsmyndigheter Sovjetiske tilsynsmyndigheter hadde en annen og svakere rolle enn det som er tilfellet i vestlige land i dag. Dette har bidratt til de problemer en i dag står overfor i russisk atomvirksomhet. Gjennom samarbeid mellom strålevernsmyndighetene skal Norge bidra til å styrke en helhetlig strålevernregulering og bidra til at det blir enklere, raskere og sikrere å få gjennomført konkrete tiltak. Det er enighet om å opprette en felles samarbeidsarena mellom russiske myndigheter for drøfting av tilsyn med og gjennomføring av atomsikkerhetsprosjekter i Russland. Statens strålevern er fra russisk side bedt om å delta. Gjennom et aktivt samarbeid med russiske tilsynsmyndigheter ønsker Norge å bidra til å styrke deres rolle. Ved å knytte deler av samarbeidet til konkret prosjektarbeid ønsker vi å bidra til en forutsigbar og åpen godkjenningsprosess, også når det gjelder offentlig innsikt i planlagte tiltak. Slik kan vi oppnå bedre kunnskap om miljøvern, strålevern og atomsikkerhet i Russland generelt. Dette vil også ha stor betydning for norsk beredskap. Samarbeidet mellom norske og russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter innen atomsikkerhet vil være viktig så lenge det finnes atomvirksomhet og forurensningskilder i våre nærområder, og har derfor et langsiktig perspektiv. 8

Regjeringen har som mål å støtte russiske myndigheter i deres arbeid for å bringe regelverket i samsvar med internasjonale retningslinjer, f.eks. når det gjelder konsekvensutredninger og krav til gjennomføring av oppryddingstiltak bidra til å styrke russiske tilsynsmyndigheter bidra til styrket sikkerhetskultur og til åpnere prosesser i Russland 4. Ikke-spredning og fysisk sikring Internasjonal terrorisme nødvendiggjør særskilte tiltak for sikring av atominstallasjoner, spaltbart og annet radioaktivt materiale. Dette gjelder ikke minst i Nordvest-Russland. Kjernefysiske ulykker vil kunne medføre grenseoverskridende helse- og miljøvirkninger. Regjeringen har som mål å bidra til gjennomføring av tiltak for kontroll av nukleært materiale og utstyr, styrket fysisk sikring av og kontroll ved atominstallasjoner, også under gjennomføring av miljø- og oppryddingstiltak. styrke samarbeidet mellom russiske og norske fagmiljøer og myndigheter innen kontroll med og sikring av kjernefysisk materiale og atominstallasjoner bidra til å oppfylle målsetningene for toppmøtet om kjernefysisk sikring (Nuclear Security Summit) i 2014 innenfor atomhandlingsplanens virkningsområde bidra til å styrke det multilaterale engasjementet for ikke-spredning gjennom arbeidet med ikkespredningsavtalen (NPT) og bidra til å sikre at det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) standarder og prinsipper etterleves 5. Kjernekraftverk Siden 1992 har Norge finansiert en rekke sikkerhetstiltak ved Kola og Leningrad kjernekraftverk. Sikkerhetsanalyser og statistikk dokumenterer at det har vært en betydelig reduksjon i antall rapporterte irregulære hendelser de siste årene, noe som norsk, annen vestlig og betydelig russisk innsats har bidratt til. Det norsk-russisk samarbeidet har også ført til større åpenhet og mer informasjon om sikkerheten ved kjernekraftanleggene og deres planer for fremtiden. Hovedmålet med sikkerhetstiltakene finansiert gjennom atomhandlingsplanen er å redusere risikoen for ulykker som kan føre til konsekvenser for Norge og norske borgere. Ulykken ved Fukushima kjernekraftverk i Japan i mars 2011 har bidratt til å stille ytterligere krav til sikkerheten ved kjernekraftanlegg rundt om i verden. Russland og mange andre land har gjennomført stresstester for å gjennomgå sikkerheten på nytt. Fra norsk side vil vi arbeide for størst mulig åpenhet om resultatene av stresstestene, noe som igjen kan bidra til en bredere gjennomgang med fokus på økt sikkerhet. Økt åpenhet om bygging av nye reaktorer er viktig for å kunne belyse problemstillinger som kan påvirke mennesker og miljø på tvers av landegrensene. Internasjonale prosesser i 9

regi av IAEAs Kjernesikkerhetskonvensjon og Espoo-konvensjonen kan bidra til dette. De to eldste reaktorene ved Kolakraftverket er første generasjons VVER-reaktorer (trykkvannstype), mens reaktorene ved kjernekraftverkene Kursk, Smolensk og Leningrad er av RBMK-typen (samme type som Tsjernobyl). EU har stilt som krav til sine nye medlemsland at reaktorer av disse typene skal stenges, fordi det ikke anses som mulig å bringe dem opp på et forsvarlig sikkerhetsnivå. Russland har besluttet å forlenge driftstillatelsen for alle operative reaktorer utover de 30 år som var den opprinnelige driftstiden. Russland har informert om planer for å avvikle de eldste reaktorene ved Kola og Leningrad kjernekraftverk. Norge deler EUs sikkerhetsvurderinger av disse reaktorene og mener at de russiske kjernekraftverkene Kola, Kursk, Smolensk og Leningrad representerer den største faren for radioaktiv forurensing og helseskade i Norge. En alvorlig ulykke ved et av disse verkene vil kunne gi akutte helseskader i nærområdene og langvarige konsekvenser i stor avstand fra kraftverket. Regjeringen har som mål å stimulere til russisk planlegging og gjennomføring av dekommisjonering, med vekt på erfaringer fra dekommisjoneringsarbeid i andre kjernekraftnasjoner videreføre samarbeidet om sikkerhetsforbedringer, med vekt på vedlikehold av tidligere gjennomførte tiltak samtidig som erfaringer fra ulykker og hendelser som har funnet sted de siste årene skal tas med i vurderingene videreutvikle det faglige samarbeidet med russiske kjernekraftverk og nasjonale myndigheter vedrørende sikkerhetssituasjonen ved kjernekraftverkene følge opp sikkerheten ved russiske kraftverk, f.eks. gjennom dialog med russiske fagmiljøer og Russlands rapportering til Kjernesikkerhetskonvensjonen bidra til god sikkerhetskultur ved kjernekraftverkene bidra til bevisstgjøring om alternativer til kjernekraft, energiøkonomisering og effektivisering av energisektoren i Nordvest-Russland stimulere til økt åpenhet om problemstillinger relatert til sikkerhet ved eksisterende kjernekraftverk og i forbindelse med eventuell bygging av nye reaktorer 6. Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall I Norges nærområder er store mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall lagret under utilfredsstillende forhold ved kjernekraftverk og ved tekniske baser. Selv om det har vært store forbedringer de siste årene er det fortsatt store uløste oppgaver, f.eks. i Andrejevbukta 50 km fra norskegrensen. Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall kan forurense miljøet og må derfor håndteres på en forsvarlig måte. Noe av brenselet kan dessuten være av en kvalitet som gjør at det under gitte omstendigheter kan brukes i kjernevåpen. Det må derfor være under konstant kontroll. 10

Norge har vært engasjert i arbeidet i Andrejevbukta siden 1997. Gjennom bygging av infrastruktur og sikringstiltak har vi bidratt til å stabilisere situasjonen, og lagt til rette for forsvarlig håndtering og sikring av det brukte kjernebrenselet. Dette koordineres med andre lands aktiviteter og EBRD-prosjekter. Norge avsluttet infrastrukturprosjektet i 2012 og vil nå fokusere på tiltak som støtter opp om uttransportering av brukt kjernebrensel. Arbeidet i Andrejevbukta må sees i et langsiktig perspektiv trolig vil arbeidet ikke være sluttført før tidligst 2025. Arbeidet i Andrejevbukta er den viktigste oppgaven innenfor atomsikkerhetssamarbeidet i nord, og vil være en hovedprioritet for Norge i lang tid framover. Anleggene i Majak er bl.a. endestasjon for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Fra norsk side har en sett det som viktig å bidra til bedre atomsikkerhet i Nordvest- Russland fremfor å avvente eventuelle bedre løsninger eller alternativer til å sende avfall og kjernebrensel til Majak. Samtidig ønsker en fra norsk side å belyse miljøsituasjonen i Majak, i dialog med anlegget og russiske myndigheter, og få kunnskap om aktiviteter ved anlegget. Det gamle servicefartøyet Lepse med store mengder brukt kjernebrensel ble i september 2012 fraktet fra den tett befolkede Murmanskregionen til skipsverftet NERPA ved Murmanskfjorden, hvor det skal opp på land og klargjøres for uttak av kjernebrensel. Miljøvernorganisasjonen Bellona har vært en viktig pådriver for å kaste lys over temaet. Det har vært lagret store mengder brukt kjernebrensel også ved den tidligere marinebasen Gremikha. De senere år er mesteparten av brenselet blitt sikret og fjernet. For å sikre transport av brukt kjernebrensel med båt, utredes det hvorvidt det er behov for tiltak for å bedreseilingsleden fra Andrejevbukta til Atomflot. Regjeringen har som mål å støtte tiltak for en sikker håndtering, lagring og transport av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i nordområdene bidra til sikker håndtering og fjerning av brukt kjernebrensel i Andrejevbukta gjennom målrettede sikkerhets-, miljø- og beredskapstiltak innenfor rammen av det internasjonale samarbeidet, med den målsettingen at alt brensel skal fjernes fra den tidligere marinebasen bidra til det internasjonale initiativet for å fjerne brukt brensel fra Lepse 7. Radioaktive kilder Norge har i samråd med russiske myndigheter konsentrert seg om sikring og fjerning av radioaktive strontiumbatterier i russiske fyrlykter i Nordvest-Russland og i Østersjøområdet. De siste radioaktive kildene ble fjernet i 2011. Det norske engasjementet på dette området er dermed avsluttet. Det finnes et betydelig antall andre typer radioaktive kilder i Russland og i de tidligere sovjetrepublikkene. Kildene har bl.a. vært brukt i medisin, industri og jordbruk. Mange 11

er etter bruk lagret utilfredsstillende eller etterlatt uten noen form for sikring. Det finnes ingen fullgod oversikt over problemet. Kildene representerer en risiko for helse, miljø og sikkerhet. I tillegg er de anvendelige for terrorformål, for eksempel i såkalte skitne bomber. Det er stor internasjonal interesse for å ta hånd om disse kildene. IAEA Nuclear Security Fund spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Regjeringen har som mål å skaffe bedre oversikt over radioaktive kilder i Nordvest-Russland som representerer en fare for helse, miljø og sikkerhet og vurdere tiltak for disse støtte det multilaterale arbeidet for sikring av radioaktive kilder i Russland, bl.a. gjennom IAEA Nuclear Security Fund 12

GJENNOMFØRING OG ORGANISERING Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland finansieres med øremerkede midler over Utenriksdepartementets budsjett. Midlene benyttes til gjennomføring av konkrete prosjekter i Russland, både bilateralt og multilateralt. Nasjonalt Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for utforming av strategier og prioriteringer for arbeidet, og representerer Norge i internasjonale fora der atomsikkerhet i Russland drøftes. For å sikre en bred forankring av beslutninger, prioriteringer og tiltak, drøftes alle aktuelle spørsmål i et rådgivende utvalg for atomsaker. Statens strålevern er Utenriksdepartementets fagdirektorat i gjennomføringen av atomhandlingsplanen. Strålevernet har et særskilt ansvar for å bidra til kvalitetssikring av de enkelte prosjektene. Kontakt og samarbeid med russiske tilsyns- og beredskapsmyndigheter er et sentralt arbeidsområde. Statens strålevern er fra 2012 delegert oppgaven å forvalte tilskuddsmidler i atomhandlingsplanen. Dette innebærer at korrespondanse vedrørende søknader og rapporter stiles til Statens strålevern. Søknader og rapporter vil bli behandlet i UDs rådgivende atomutvalg før Strålevernet tar den endelige beslutning om finansiering. Miljøverndepartementet har ansvaret for å beskytte det ytre miljø mot radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Innenfor atomhandlingsplanens virkefelt omfatter dette ansvar for kartlegging og overvåkning av situasjonen i nordområdene. Statens strålevern er fagdirektorat for Miljøverndepartementet på dette området. I tillegg har Miljøverndepartementet overordnet ansvar for utvikling av regelverk og veiledning på området miljøutredninger, som er et viktig element i det norsk-russiske myndighetssamarbeidet. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for de levende marine ressursene og sjøsikkerhet og beredskap. I dette ligger blant annet spørsmål knyttet til trygg sjømat. Overvåking av skipstrafikken og beredskap mot akutt forurensning er viktige virkemidler i forbindelse med transport av radioaktivt materiale og passering av atomdrevne fartøy utenfor vår kyst. Prosjektlederne har ansvaret for at prosjektene gjennomføres på en forsvarlig måte og innenfor oppsatt tids- og kostnadsramme. Et viktig hensyn i utvelgelsen av prosjektleder er at den kunnskapen som prosjektleder utvikler skal bidra til å styrke det samlede norske kompetansegrunnlaget for samarbeidet mellom Norge og Russland. Ikke-statlige organisasjoner utgjør et viktig bindeledd mellom myndigheter og befolkning og spiller en viktig rolle i informasjonsarbeidet på atomsikkerhetsområdet. Samarbeid mellom ikke-statlige organisasjoner i Norge, Russland og ev. andre land bidrar til å styrke utviklingen av det sivile samfunnet. 13

Informasjon om atomutfordringene i Nordvest-Russland og om norsk innsats publiseres av involverte aktører. Bilateralt Samarbeidet mellom Norge og Russland er forankret i en bilateral implementeringsavtale under MNEPR-avtalen. En norsk-russisk kommisjon for atomsikkerhet møtes årlig for å gjennomgå status for konkrete prosjekter og for samarbeidet generelt. Atomsikkerhet og radioaktiv forurensning er tema også i det bilaterale miljøvernsamarbeidet under Den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjon. Multilateralt Norge bidrar til multilateral innsats i første rekke gjennom NDEP-fondet forvaltet av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling, EBRD. EBRD administrerer svært store prosjekter bl.a. i Nordvest-Russland. Dette gjelder bl.a. i Andrejevbukta, transport av servicefartøyet Lepse og håndtering av brukt kjernebrensel. Med finansiering fra fondet er det utarbeidet en strategisk masterplan for løsning av atomutfordringene i Nordvest-Russland. Den strategiske masterplanen er et viktig beslutningsverktøy for målrettet innsats både for det multilaterale og det bilaterale samarbeidet. Norge deltar i alle internasjonale fora som arbeider med atomsikkerhetsspørsmål i Nordvest-Russland: IAEAs ekspertgruppe (Contact Expert Group), NDEP-fondets operative komité for atomsaker (Nuclear Operating Committee), arbeidsgruppen for G8-landenes Globale partnerskap (G8 GPWG), MNEPR-komiteen og arbeidet med Nuclear Security Summit. Arbeidet under Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) i Arktisk råd bidrar til kunnskap om forurensningskilder og hvilken risiko de representerer. Norge og Russland leder sammen arbeidet på radioaktivitetssiden. 14

Forkortelser og forklaringer Atomutvalget Det rådgivende utvalg for atomsaker. I utvalget deltar Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Næringsog handelsdepartementet, Statens strålevern, Institutt for energiteknikk, Forsvarets forskningsinstitutt. Utvalget ledes av Utenriksdepartementet. CEG (IAEA) EBRD Contact Expert Group for International Radwaste Projects in Russia. European Bank for Reconstruction and Development, London G8 Landsammenslutningen av USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Canada og Japan, samt EUkommisjonen. G8GP IAEA ISTC MNEPR NDEP NPT Global Partnership against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction. International Atomic Energy Agency, Wien. International Science and Technology Center, Moskva. Multilateral Nuclear Environmental Programme in the Russian Federation. Northern Dimension Environmental Partnership, London. The Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons. RBMK (Reaktor bol sjoj mosjtsjnosti kanal nyj) sovjetisk type kokvannsreaktor. Stresstesting Teoretiske analyser av kjernekraftverkenes evne til å stå imot ekstreme ytre påkjenninger spesielt jordskjelv og oversvømmelser, tap av sikkerhetssystemer (strømbrudd og kjøling) og tiltak for å håndtere slike ulykker. VVER (Vodo-vodjanoj energitsjeskij reaktor) sovjetisk type trykkvannsreaktor. 15

Vedlegg 1: BAKGRUNN Sovjetunionen utviklet i etterkrigstiden en omfattende atomvirksomhet, innenfor både militær og sivil sektor. Frem til Sovjetunionens sammenbrudd var denne sektoren preget av store utbygginger, men også ulykker, manglende vedlikehold, uforsvarlig håndtering av avfall, og en gjennomgående mangel på åpenhet. På 1990-tallet ble mange av problemene kjent også utenfor Russland. Ulykker ved disse installasjonene vil kunne berøre områder utenfor Nordvest-Russland, deriblant også Norge og norske interesser. Problemet ble første gang belyst i St. meld.nr. 34 (1993 1994) «Atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder», og regjeringen opprettet i 1995 en handlingsplan for norsk innsats for å bidra til å bedre situasjonen (Atomhandlingsplanen). Stortingets bevilgning til gjennomføring av planen har i gjennomsnitt vært ca. 100 mill. kroner pr år. Atomhandlingsplanen har siden blitt revidert i 1998, 2005 og 2008. Rammeavtalen for et multilateralt assistanseprogram i Den russiske føderasjon (MNEPR) ble undertegnet i 2003 og sikrer giverlandet fritak fra skatt, toll, avgifter og ansvar ved ulykker under prosjektgjennomføringen. Avtalen regulerer også spørsmål vedrørende økonomikontroll og inspeksjonsadgang. MNEPR-avtalen danner grunnlaget for Russlands bilaterale implementeringsavtaler med giverlandene. Norge inngikk ny bilateral implementeringsavtale med Russland i desember 2006. Meld. St. nr. 11 (2009 2010) om samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, gir en oppdatert oversikt over oppnådde resultater av den norske innsatsen i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland de siste ti årene, og trekker opp prioriteringene i arbeidet videre fremover. Samarbeidet på atomsikkerhetsområdet innenfor den bilaterale og den internasjonale rammen har gitt konkrete resultater. Dette gjelder blant annet sikkerhet ved russiske kjernekraftverk nær Norge og håndtering, transport og lagring av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Det har vært et viktig prinsipp at hovedansvaret for å håndtere utfordringene ligger på russisk side, og større russisk engasjement og egeninnsats har etter hvert preget utviklingen av samarbeidet. Da Stortinget behandlet meldingen, var det tverrpolitisk enighet om viktigheten av dette arbeidet. Norge og Russland initierte i 2008 en norsk-russisk parallellrevisjon av atomsikkerhetsarbeidet i nordområdene. Det ble undertegnet to intensjonsavtaler (MoU), i 2010 og 2011, om henholdsvis generelle resultater fra atomsikkerhetssamarbeidet med Russland, og undersøkelse av økonomistyringen og systemet for intern kontroll av norske midler til prosjekter for sikring av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel i Nordvest-Russland. Riksrevisjonens rapport støtter konklusjonene i stortingsmeldingen om at atomsikkerhetssamarbeidet med Russland har gitt gode resultater og at midlene er blitt brukt i henhold til intensjonene. Undersøkelsen viser at kontrollrutinene kan bli enda bedre, spesielt når det gjelder å motvirke mulig korrupsjon. Videre trekkes det frem at det bør være mer fokus på beredskapssamarbeid og miljøovervåkning. Samlet sett bekrefter Stortingets kontrollog konstitusjonskomite ved sin behandling av riksrevisjonsrapporten at det er tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i Norges samarbeid med Russland om atomsikkerhet. 16

Den nordlige dimensjons miljøpartnerskap (NDEP) opprettet i 2001, er et fond som administreres av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Fondet har over mange år bidratt til sikker håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Russland. Partnerskapets fond har per oktober 2012 totalt 166,3 millioner euro til rådighet for atomsikkerhetstiltak i Russland, av dette er Norges bidrag på 12,7 millioner euro. Med midler fra fondet har russiske myndigheter utarbeidet en omfattende og detaljert beskrivelse av atomsikkerhetsutfordringene i Nordvest-Russland, med konkrete planer for hvordan og i hvilken rekkefølge oppgavene bør løses. En rekke konkrete opprydnings- og atomsikkerhetstiltak er finansiert av fondet. Fondet har en tidshorisont fram til 2017. Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 etablerte G8-landene sitt Globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale. Landene forpliktet seg til å sette av 20 milliarder dollar i tidsperioden 2002 2012 til konkrete tiltak. Partnerskapet har definert sikring av spaltbart materiale, opphugging av atomubåter, destruksjon av kjemiske våpen og sysselsetting av tidligere våpenspesialister som hovedsatsingsområder. Norge sluttet seg til partnerskapet i juni 2003 og bidro i denne perioden med i overkant av 100 millioner euro gjennom de årlige bevilgningene fra Stortinget. Ulykken på kjernekraftanlegget Fukushima Dai-ichi i Japan 11. mars 2011 førte til omfattende forurensning i nærområdene. Ulykken førte til at mange land erkjente behov for å gjennomgå sikkerheten ved egne anlegg og utførte såkalte stresstester. Oppfølging etter Fukushima-ulykken og hvilke konsekvenser dette får for sikkerhet og beredskap ved kjernekraftverkene på Kolahalvøya og ved St. Petersburg vil være et fokusområde. Det er også viktig å påpeke at risikobildet omfatter anlegg utover kjernekraftverkene, blant annet forskningsreaktorer, reprosesseringsanlegget i Majak, avfallsanlegg (som i Andrejevbukta), transporter av kjernefysisk materiale, atomdrevne fartøy og atomvåpenanlegg. Oppnådde resultater Tiltakene under handlingsplanen har i perioden 1995 2012 vært mangfoldige og varierer i struktur og oppbygning. Tiltakene har endret karakter fra et bilateralt assistanseprosjekt til samarbeidsprosjekter i partnerskap. Norsk innsats har i perioden 2008 2012 prioritert fire hovedområder: opphugging av utrangerte ubåter fjerning av radioaktive kilder i fyrlykter infrastrukturtiltak i den nedlagte marinebasen på Kolahalvøya, Andrejvebukta samarbeid mellom norske og russiske tilsynsmyndigheter Innsatsen har bidratt til redusert risiko for atomulykker og radioaktiv forurensning i våre nærområder. Norsk innsats har gitt følgende konkrete resultater: opphugging av 5 atomubåter, fjerning og sikring av 251 fyrlykter med radioaktive kilder i Nordvest- Russland og russiske del av Østersjøen, sikkerhetsopplæring og utrustning ved Kola og Leningrad kjernekraftverk, for å redusere risikoen for ulykker. Det er registrert stor nedgang i rapporterte irregulære hendelser ved kraftverkene. Norge har bidratt med infrastrukturtiltak og tilrettelegging for sikring og håndtering av det brukte 17

kjernebrenselet i Andrejevbukta, den tidligere marinebasen på Kolahalvøya. Gjennom samarbeid med russiske myndigheter har man vært pådriver for å utarbeide forskrifter og retningslinjer for strålevern, som basis i arbeidet med håndtering av radioaktivt avfall. Norske myndigheter gjennomførte i 2012 et fellestokt med Russland til Karahavet for å undersøke sunkne og dumpede radioaktive objekter. Toktet har bidratt til fornyet internasjonalt engasjement og vil bli fulgt opp videre. 18