Morten Ruud og Geir Ulfstein Innf0ring i folkerett 3. utgave Universitetsforlaget
Innholdsfortegnelse Forord 5 Kapittel 1 Hva er folkerett? 17 1 Om a definere «folkerett» 17 1.1 Er det n0dvendig med en definisjon av folkerett? 17 1.2 Den tradisjonelle definisjon 18 1.3 Andre definisjonsfors0k 18 1.4 Avgrensning mot beslektede rettsomrader 19 1.4.1 Interlegal rett 19 1.4.2 Internasjonale organisasjoners interne rett 20 2 Folkerettens saerpreg 20 2.1 Er folkerett rett? 20 2.2 Suverenitetsprinsippet 21 2.3 Er folkeretten svak og treg? 23 2.4 Global eller regional folkerett? 26 Kapittel 2 Folkerettens historie 28 1 Innledning 28 2 Folkeretten f0r freden i Westphalen 29 2.1 Antikken 29 2.2 Romertiden 30 2.3 Middelalderen 30 3 Spiren til moderne folkerett 32 3.1 Freden i Westphalen 32 3.2 Kampen om herred0mme pa havet 34 3.3 Fransk dominans 34 3.4 Forholdene til land utenfor Europa 35 4 Folkeretten pa 1800-tallet 36 4.1 Wienkongressen og «den europeiske konsert» 36 4.2 Imperialismen 37 5 Gjennom to verdenskriger 38 5.1 Fredskonferansene i Haag 38 5.2 F0rste verdenskrig og Folkeforbundet 39 5.3 Andre verdenskrig og FN 41 6 1945-90: kald krig, avkolonialisering, globalisering 42 6.1 De forente nasjoner 42
INNHOLDSFORTEGNELSE 6.2 Menneskerettighetene 42 6.3 Kolonifrigj0ring 43 6.4 Kald krig og regionalisering 45 6.5 Kodifisering av folkeretten 46 7 Fra 1990 til i dag 47 8 Fremtidsperspektiver 48 Kapittel 3 Norsk rett og folkeretten 50 1 Folkerett og nasjonal rett 50 1.1 Dualisme og monisme 50 1.2 Pavirkninger fra intern rett til folkerett 51 2 Folkerettens betydning i norsk rett - problemstillingen 53 3 Norsk retts forrang 54 3.1 Hovedregelen 54 3.2 Norsk rett gir ingen l0sning 54 3.3 Effektiviseringshensynet 55 3.4 Motstrid mellom norsk rett og folkeretten 56 4 Kravet til transformasjon eller inkorporasjon 58 4.1 Aktiv transformasjon (gjengivelsesmetoden) 58 4.2 Inkorporasjon (henvisningsmetoden) 59 4.3 Passiv transformasjon (konstatering av rettsharmoni) 62 5 Presumsjonsprinsippet 64 5.1 Prinsippets innhold 64 5.2 Innskrenkende fortolkning av norsk rett 64 5.3 Presumsjonsprinsippet i forhold til traktater 65 6 Konklusjon 66 7 Debatten om rettsliggj0ring 66 Kapittel 4 Folkerettens kilder 70 1 Innledning 70 2 Traktater 72 3 Vedtak av internasjonale organisasjoner 75 4 Sedvanerett 76 5 Alminnelige rettsgrunnsetninger 80 6 Rettspraksis 81 7 Rettslig teori 82 8 Reellehensyn 83 Kapittel 5 Naermere om traktater 85 1 Innledning 85 2 Inngaelse av traktater 86 3 Reservasjoner 88 4 Registering og kunngj0ring 90
INNHOLDSFORTEGNELSE 5 Ugyldige traktater 90 5.1 Inkompetanse 90 5.2 Tilblivelsesmangler 91 5.3 Innholdsmangler 92 6 Tolkning av traktater 92 6.1 Generelt 92 6.2 God tro 93 6.3 Ordlyd 94 6.4 Traktater pa flere sprak 95 6.5 Eldre traktater 95 6.6 Formal 96 6.7 Supplerende tolkningsmomenter 97 6.8 Etterf0lgende traktater og praksis 98 6.9 Andre folkerettsregler 99 7 Endring av traktater 99 8 Opph0r av traktater 100 Kapittel 6 Folkerettens subjekter 102 1 Generelt om rettssubjekter 102 2 Statene 104 3 Internasjonale organisasjoner 104 3.1 Mellomstatlige organisasjoner 104 3.2 Ikke-statlige organisasjoner (NGO) 107 3.3 Multinasjonale selskaper 108 4 Etniske og nasjonale grupperinger m.m 109 4.1 Etniske og nasjonale minoriteter 110 4.2 Frigj0ringsbevegelser 112 5 Individer 114 5.1 Utgangspunktet 114 5.2 Sasrlig om individenes muligheter til a heve folkerettslige rettigheter 114 5.3 Direkte folkerettslig ansvar 116 Kapittel 7 Statsbegrepet 117 1 Statsbegrepets betydning 117 2 Nar foreligger en stat i folkerettslig forstand? 117 2.1 De fire grunnkriteriene for statsdannelse 118 2.1.1 Kravet til territorium 118 2.1.2 Kravet til befolkning 119 2.1.3 Kravet til statsstyre (indre selvstyre) 120 2.1.4 Kravet til uavhengighet (eksternt selvstyre) 120 2.2 Er det ytterligere betingelser for statsdannelse? 122 3 Statsforbund og forbundsstater 124
10 INNHOLDSFORTEGNELSE 4 Antarktis 125 5 Etablering og opph0r av stater 126 5.1 Nye stater 126 5.2 Opph0r av stater 126 5.3 Statssuksesjon 127 5.3.1 Traktatsuksesjon 128 5.3.2 Gjeldssuksesjon 131 5.3.3 Overf0ring av statsborgerskap 131 6 Anerkjennelse av nye stater 132 Kapittel 8 Statsterritoriet og statsborgerne 135 1 Innledning 135 2 Erverv av territorium 135 3 Statsborgerne 137 4 Landterritoriet 138 4.1 Innledning 138 4.2 Norges landterritorium 138 4.3 Ut0velse av jurisdiksjon 140 4.3.1 Tvangsjurisdiksjon 140 4.3.2 Lovgivningsjurisdiksjon 141 4.4 Andre staters territorium 142 Kapittel 9 Havomradene og verdensrommet 145 1 Innledning 145 2 Indre farvann 147 3 Sj0territoriet 150 4 Den tilst0tende sone 152 5 Den 0konomiske sonen 153 6 Kontinentalsokkelen 157 7 Havomradene rundt Svalbard 159 8 Avgrensning av kontinentalsokkel og 200 mils 0konomisk sone 162 9 Apent hav 163 10 Andre staters soner 165 11 Verdensrommet 166 Kapittel 10 Statenes representanter 167 1 Innledning 167 2 Oversikt over hvem som representerer staten 167 2.1 Statsoverhodet 167 2.2 Utenriksministeren 168 2.3 Utenrikstjenesten, diplomatiet 168 2.3.1 Diplomatics oppbygging 168 2.3.2 Diplomatics oppgaver 170
INNHOLDSFORTEGNELSE 11 2.3.3 Konsulatvesenet 171 2.4 Andre med kompetanse til a binde staten folkerettslig 172 2.4.1 Statsministeren og 0vrige regjeringsmedlemmer 173 2.4.2 Embets- og tjenestemenn 173 2.4.3 Militaer 0verstbefalende 173 3 Anerkjennelse av regjeringer 174 4 Privilegier og immunitet 176 4.1 Hvorfor immunitetsregler? 177 4.2 Stater og statlig eiendom 177 4.2.1 Statlig immunitet 178 4.2.2 Statsskip 180 4.3 Personell immunitet 181 4.3.1 Statsoverhodet 182 4.3.2 Diplomatisk immunitet 183 4.3.3 Konsuler 186 4.3.4 Andre grupper med personlig immunitet 186 4.4 Ambassader 187 Kapittel 11 Forbudet mot intervensjon og bruk av makt 191 1 Innledning 191 2 Forbudet mot intervensjon 191 3 Forbudet mot bruk av makt 193 3.1 Det historiske utgangspunkt 193 3.2 Traktatfesting av maktforbudet 193 3.3 Najrmere om forbudets innhold og grenser 194 4 Retten til selvforsvar 195 4.1 Individuelt selvforsvar 196 4.2 Kollektivt selvforsvar 197 4.3 Forsvar mot internasjonal terrorisme 198 4.4 Preventivt selvforsvar 198 4.5 Inngrep til beskyttelse av egne borgere 199 4.6 Begrensninger i selvforsvarsretten 200 5 Saerlig om humanitser intervensjon 202 Kapittel 12 Internasjonale organisasjoner 206 1 Innledning 206 2 FN 207 2.1 Innledning 207 2.2 Formal og prinsipper 207 2.3 Medlemskap 210 2.4 FNs hovedorganer - Oversikt 210 2.5 Generalforsamlingen 211 2.6 Sikkerhetsradet 213
12 INNHOLDSFORTEGNELSE 2.6.1 Sammensetning 213 2.6.2 Prosedyre 213 2.6.3 Kompetanse 214 2.6.4 FN-pakten kap. VI 215 2.6.5 FN-pakten kap. VII 216 2.6.6 FN-pakten kap. VIII 220 2.7 Det 0konomiske og sosiale rad 221 2.8 Sekretariatet 221 2.9 FNs saerorganisasjoner 222 3 Andre organisasjoner 222 3.1 Verdens handelsorganisasjon (WTO) 222 3.2 Organisasjonen for 0konomisk samarbeid og utvikling (OECD)...223 3.3 Den europeiske union (EU) 224 3.4 Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) og E0S 225 3.5 Europaradet 228 3.6 Nordisk Rad og Nordisk Ministerrad 229 3.7 NATO 230 3.8 Den vesteuropeiske union (VEU) 231 3.9 Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 232 Kapittel 13 Internasjonale menneskerettigheter 233 1 Innhold og utvikling 233 2 Menneskerettighetenes plass i folkeretten 234 3 FN og menneskerettighetene 236 3.1 Verdenserklasringen av 1948 236 3.2 Konvensjonene av 1966 237 3.2.1 0konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 238 3.2.2 Sivile og politiske rettigheter 239 4 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon 242 4.1 Bakgrunn 242 4.2 Det materielle innhold 243 4.3 Kontrollapparatet 243 4.3.1 Statsklager og individklager 244 4.3.2 Saksgangen i klagesaker 244 5 Tortur 246 6 Konvensjoner til beskyttelse av saerlige grupper eller interesser 248 6.1 Rasediskriminering 248 6.2 Kvinner 249 6.3 Barn 250 6.4 Urfolks rettigheter 251
INNHOLDSFORTEGNELSE 13 Kapittel 14 Krigens folkerett 253 1 Innledning 253 1.1 Har det noen hensikt med rettsregler om krig? 253 1.2 Haag-regler og Geneve-regler 254 1.3 Humanitet kontra militaer n0dvendighet 255 1.4 Martens-formelen og folkerettslig sedvanerett 255 2 Reglenes virkeomrade 256 2.1 Krig eller vaepnet konflikt 256 2.2 Interne konflikter 258 3 Haag-reglene 259 3.1 Eldre vapenforbud 259 3.1.1 St. Petersburg-deklarasjonen 259 3.1.2 Ekspanderende prosjektiler 259 3.1.3 Gass, gift og bakteriologiske vapen 260 3.2 Forbud mot visse konvensjonelle vapen 261 3.2.1 1980-konvensjonen 261 3.2.2 Brannvapen 261 3.2.3 Miner og minefeller 261 3.2.4 Laservapen 262 3.2.5 Krigslevninger 262 3.3 Atomvapen 262 4 Geneve-reglene 265 4.1 Genevekonvensjonene av 1949 265 4.1.1 Syke og sarede 265 4.1.2 Krigsfanger 266 4.1.3 Sivile 267 4.1.4 Tilleggsprotokollene av 1977 267 5 Beskyttelse av naturmilj0et 268 Kapittel 15 Internasjonal strafferett 270 1 Innledning 270 1.1 Utgangspunkt: Straff er en nasjonal oppgave 270 1.2 Behovet for internasjonalt samarbeid 270 2 Den nasjonale strafferetts territoriale rekkevidde 271 3 Utlevering og gjensidig samarbeid 272 3.1 Gjensidig hjelp 272 3.2 Utlevering 272 4 Internasjonale straffedomstoler f0r ICC 274 4.1 Niirnberg- og Tokyo-tribunalene 274 4.2 Jugoslavia- og Rwanda-domstolene 275 5 Den internasjonale straffedomstol (ICC) 276 5.1 Bakgrunn 276 5.2 Domstolens oppbygging 277
14 INNHOLDSFORTEGNELSE 5.3 Straffebestemmelsene 277 5.3.1 Folkemord 277 5.3.2 Forbrytelser mot menneskeheten 277 5.3.3 Krigsforbrytelser 278 5.3.4 Aggresjonsforbrytelser 278 5.4 Hvilke saker kan ICC behandle? 278 5.4.1 Jurisdiksjonsgrunnlag 278 5.4.2 Utl0sningsmekanismene 279 5.4.3 Komplementaritetsprinsippet 280 5.5 Domstolens praksis 280 Kapittel 16 Internasjonal milj0rett 281 1 Innledning 281 2 Forbudet mot a volde skade utenfor eget territorium 282 3 Samarbeidsplikt ved milj0skader 286 4 F0re var-prinsippet 287 5 Baerekraftig utvikling 288 6 Milj0 som menneskerettighet 290 Kapittel 17 Rettsbrudd og ansvar 292 1 Innledning 292 2 Det objektive folkerettsbrudd 293 3 Ansvarsfrihetsgrunner 294 4 Hvilke handlinger hefter staten for? 295 5 Ansvarsgrunnlag 296 6 Hvem kan gj0re ansvar gjeldende? 298 7 Mottiltak («represalier») 300 8 Ansvarets innhold 302 9 Vurdering 303 Kapittel 18 Tvistel0sning 305 1 Innledning 305 2 «Good offices* («bona officia») og mekling 305 3 Unders0kelseskommisjoner 306 4 Forliksbehandling 307 5 Voldgift 308 6 Den internasjonale domstol 309 6.1 Rettens sammensetning 310 6.2 Parter 310 6.3 Jurisdiksjon 311 6.3.1 Gjensidig aksept av Domstolens kompetanse 311 6.3.2 Forbehold 312 6.3.3 Rettslig interesse og «admissibility» 313
INNHOLDSFORTEGNELSE 15 6.4 Behandlingen av den enkelte sak 314 6.5 Avgj0relsene 315 6.6 Tvangsfullbyrdelse og anke 315 6.7 Radgivende uttalelser 316 7 Vurdering 318 Appendix 320 Forkortelser 320 Litteratur 322 Domsregister 323 Traktatregister 327 Stikkordregister 340