Høring straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser

Transkript

1 Justisdepartementet Lovavdelingen P.b St. Olavs plass Postboks 8005 dep Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt Dato: 1.juni 2007 Deres ref.: EOHI/TRR Vår ref.: 07/4578 Telefon: Telefaks: E-post: Nettadresse: Høring straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser 1. Innledning (SMR) viser til høringsbrev 3. april 2007 om forslag til straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. SMR er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (vedtatt ved kongelig resolusjon 21. desember 2001). SMR har også i løpet av de siste par årene intensivert satsingen på internasjonal humanitær rett og internasjonal strafferett ved ansettelsen av en førsteamanuenis og to stipendiater på dette fagområdet og ved opprettelsen av det såkalte ICC-prosjektet. Vi har følgende merknader til forslagene: 2. Gjennomføring SMR slutter seg i det vesentlige til de aktuelle forslagene som vi anser velegnet for å sikre at norske domstoler gis kompetanse som omfatter alle de forbrytelsene som er foreskrevet i Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol (ICC). SMR er også enig i at det på enkelte områder er grunn til å utvide krigsforbryteransvaret til å omfatte flere handlinger enn det som følger av Roma-vedtektene. SMR er i utgangspunktet enig i at transformasjon er en god gjennomføringsmetode, bl.a. fordi det er åpenbart at særlig Roma-vedtektenes artikkel 8 om krigsforbrytelser ikke er fullt ut dekkende for det som er Norges folkerettslige forpliktelser på dette området. En ren inkorporering av denne bestemmelsen ville derfor medført særlige utfordringer. Det er imidlertid klart at heller ikke departementets lovforslag fullt ut dekker det som følger av Norges folkerettslige forpliktelser når det gjelder brudd på krigens lover og sedvaner. Dette er et stort og komplisert felt som involverer et tyvetalls folkerettslige

2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 11 instrumenter. SMR skulle gjerne sett en fullstendig oversikt over hvilke forpliktelser Norge har på dette området og hvilke brudd på disse som eventuelt burde kategoriseres som krigsforbrytelser. Som det fremgår nedenfor har SMR enkelte kommentarer, men har ikke hatt ressurser i denne omgang til å foreta en fullstendig analyse av lovforslaget opp mot innholdet i Norges forpliktelser innen dette feltet. 3. Unntaket fra krav om dobbel straffbarhet i straffeloven 5 første ledd nr 2 I lov om straff 20. mai 2005 nr. 28 (Straffeloven 2005) 5 første ledd nr 2 er det gjort unntak fra kravet om dobbel straffbarhet hva angår krigsforbrytelser, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten. I Ot. prp. nr 90 ( ) kapittel 13 pkt om Utlendinger i utlandet, er det på side 17 uttrykt at hvilke handlinger som vil bli omfattet av dette unntaket, først vil bli klarlagt etter utformingen av kapittel 16. Det uttrykkes samtidig en forutsetning om a det bare er aktuelt å la unntak fra kravet om dobbel straffbarhet omfatte krigsforbrytelser mv. som utgjør universelt anerkjente lovbrudd. På side 11 i høringsnotatet er det vist til at det i norsk rett bør være adgang til å supplere Roma-vedtektene i de tilfeller hvor disse går kortere enn det som følger av den folkerettslig sedvaneretten, andre folkerettslige instrumenter Norge har sluttet seg til eller reelle hensyn (vår utheving). Samtidig uttrykkes at det neppe er formålstjenlig at norsk rett her går vesentlig lenger enn det som følger av internasjonal sedvanerett. Det vises også her videre til at dersom norske regler går lenger enn det som følger av internasjonal sedvanerett, vil dette også kunne innebære at det etter norsk rett vil være adgang til å straffe utlendinger for handlinger begått i utlandet som er lovlige både etter folkeretten og etter det aktuelle landets rett, jf. straffeloven første ledd nr. 2. SMR mener det er behov for en grundig vurdering av om de enkelte forslagene til å gå lenger enn Roma-vedtektene som departementet nå fremmer, oppfyller forutsetningen om å være universelt anerkjente lovbrudd. Det bør i den sammenheng tas høyde for at det kun er alvorlige brudd på krigens folkerett som etter folkeretten er å anse som krigsforbrytelser. Denne drøftingen bør knyttes til kravene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 7 nr. 1 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 15, om at det kun kan ilegges straff for handlinger som var straffbar enten etter nasjonal rett eller internasjonal rett på den tid handlingen ble begått eller om disse vilkårene ikke er oppfylt om de aktuelle handlinger er i strid med alminnelige rettsprinsipper anerkjent av

3 UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 11 siviliserte nasjoner slik at vilkårene for unntaket EMK artikkel 7 nr 2 uansett gjør at straffansvar kan ilegges. Vi viser til at det som blir uttalt under pkt på side 42 i høringsbrevet kan tyde på at departementet ikke i tilstrekkelig grad har vurdert betydningen av unntaket fra kravet fra dobbel straffbarhet i straffeloven 5 første ledd nr 2. I høringsnotatet side 42 uttales at bruk av våpen som det ikke strider mot alminnelig folkerett å bruke i intern konflikt, men som ville vært ulovlig å bruke i internasjonal konflikt, ikke kan strafforfølges i Norge, til tross for at det foreslås i utkast til at det i norsk rett som utgangspunkt ikke skal trekkes skille mellom intern og internasjonal konflikt. Som følge av at 5 første ledd nr 2 innebærer et unntak fra kravet om dobbel straffbarhet hva angår krigsforbrytelser mv, kan SMR ikke se at denne forutsetningen vil holde. Vi viser her også til det som er uttrykt på side 11 i høringsbrevet, om at konsekvensen av at norske regler går lenger enn det som følger av internasjonal sedvanerett, nettopp som følge av 5 første ledd nr 2 vil kunne innebære at det etter norsk rett vil være adgang til å straffe utlendinger for handlinger begått i utlandet som er lovlige både etter folkeretten og etter det aktuelle landets rett. 4. Til utkast til 102 Forbrytelse mot menneskeheten Den foreslåtte terminologi Forbrytelse mot menneskeheten gir signal om at det er mennesket som art som er den beskyttede interesse. SMR slutter seg til de instanser som under høringsmøtet 2. mai 2007 fremhevet at forbrytelseskategorien Crimes against humanity tar sikte på å omfatte handlinger som utgjør grove krenkelser av enkeltmenneskets iboende verdi - og at de bør velges en norsk ordlyd som bedre reflekterer dette. Vi foreslår derfor at ordlyden i 102 endres til forbrytelse mot menneskeligheten eller eventuelt forbrytelse mot humaniteten. 5. Til utkast til 102 bokstav k om annen umenneskelig handling av liknende art Vi er enige i at EMK artikkel 7 og SP artikkel 15 neppe vil være til hinder for en samlekategori av forbrytelser mot menneskeligheten etter mønster av Roma-vedtektene artikkel 7 nr 1 bokstav k. Vi vektlegger i den sammenheng blant annet at det dreier seg om straffansvar for handlinger som utgjør grove krenkelser av retten til liv eller fysisk integritet og at dette er handlinger som strider mot alminnelige rettsprinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner, slik at EMK artikkel 7 nr 2 derfor åpner for unntak fra legalitetsprinsippet i EMK artikkel 7 nr 1.

4 UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 11 Vi har merket oss departementets vurderinger på side 37 i høringsnotatet, og nevner at vi imidlertid ikke er enige i at det uten videre kan legges til grunn at vedtakelsen av Roma-vedtektene i seg selv innebærer en erkjennelse av at den aktuelle samlekategori er forenlig med lovskravet i EMK artikkel 7 og SP artikkel 15. Hver stat som gjennomfører vedtektene vil ha et selvstendig ansvar for å vurdere forholdet til de internasjonale menneskerettigheter den aktuelle stat er bundet av. 6. Til utkast til 103 om krigsforbrytelser spørsmål om grense nedad mot opptøyer mv. SMR slutter seg til departementets forslag om i hovedsak å ikke å skille mellom internasjonale og ikke-internasjonale konflikter når det gjelder rekkevidden av forbudet mot krigsforbrytelser. Videre slutter vi oss til departementets vurdering under pkt på side 43 i høringsnotatet og utkast til , om at det ikke bør oppstilles et vilkår om at en forbrytelse må være utøvd som ledd i en plan eller målsetting eller være av et visst omfang for å regnes som krigsforbrytelse. I merknadene til 103 på side 69 i høringsnotatet uttrykker departementet imidlertid at den samme begrensing som følger av Roma-vedtektene artikkel 8 nr 2 bokstav d skal gjelde også i norsk rett slik at det trekkes en grense nedad som vil medføre at forbrytelser begått i forbindelse med å bekjempe opptøyer og enkeltstående voldshandlinger ikke omfattes av kategorien krigsforbrytelser. SMR viser her til at terskelen for å anvende felles artikkel 3 i Genèvekonvensjonene, som påpekt i tidligere høringsrunde av Røde Kors, er lav, og at det å innføre en slik terskel som følger av Roma-vedtektene artikkel 8 nr 2 bokstav d for de forbrytelser av den typen som er nevnt i felles artikkel 3 i Genève-konvensjonene, vil bety å heve terskelen for å anse disse folkerettsbruddene som krigsforbrytelser, til den terskel som følger av tilleggsprotokoll II til Genève konvensjonen. SMR er ikke uenig i det som skrives på side 69 i høringsnotatet om at menneskerettsforpliktelsene og for Norges del Grunnloven vil sette grenser for hvilke virkemidler staten kan ta i bruk for å bekjempe opptøyer, indre uroligheter og lignende. Imidlertid medfører ikke dette at beskyttelse etter krigens folkerett i disse situasjonene vil være overflødig. Nettopp fordi krigens folkerett er utarbeidet med sikte på å regulere atferden i krisesituasjoner vil den kunne gi et mer praktisk

5 UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 11 og derfor også mer effektivt vern mot maktmisbruk. Det vil derfor etter SMR syn være uheldig om det nå innarbeides en terskel i norsk rett som gjør at handlinger som er forbudt etter Genève-konvensjonene felles artikkel 3, ikke anses som krigsforbrytelser i norsk rett i forbindelse med opptøyer og indre uroligheter etc. I lys av de aktuelle midler i forbindelse med terrortiltak, er dette et ikke uviktig spørsmål. 7. Til utkast 103 bokstav e verving av barn mellom år SMR er enig med departementet at det er viktig å markere at barn under 18 år ikke skal brukes som soldater. I forbindelse med norsk tiltredelse til FNs barnekonvensjons valgfrie protokoll 25. mai 2000 om barn i væpnet konflikt ble det foretatt enkelte endringer i heimevernsloven og i vernepliktsloven. Straffeloven ble endret ved at det ble vedtatt ny straffebestemmelse om rekruttering av barnesoldater til private organisasjoner, jf. straffeloven 104 a. Imidlertid foreligger det så vidt vi kan se ikke i norsk rett et straffebud som rammer staters rekruttering og bruk av personer mellom 15 og 18 år i stridshandlinger. Etter SMRs vurdering bør den markering av at barn under 18 år ikke skal verves eller brukes som soldater - verken av private eller statlige aktører - reflekteres i norsk rett ved at det nå gis et slikt straffebud. Imidlertid mener vi at når det gjelder hva som skal anses som krigsforbrytelse taler tungtveiende grunner for å velge samme løsning som følger av Romavedtektene om at det er rekruttering og bruk av personer under 15 år i stridshandlinger som kategoriseres som krigsforbrytelse, jf også tilleggsprotokoll I til Genève-konvensjonene artikkel 77 nr. 2 og tilleggsprotokoll II til Genèvekonvensjonene artikkel 4 nr. 3 bokstav c som også fastsetter en 15-års grense. Vi viser i den sammenheng til det departementet selv uttaler på side 11 i høringsnotatet om at det er uheldig dersom norsk rett går vesentlig lenger enn det som følger av internasjonal sedvanerett i å anse noe som krigsforbrytelse mv. Videre viser vi til konsekvensen om unntaket fra dobbel straffbarhet i 5 første ledd nr 2 medfører at å definere bruk av soldater mellom år som krigsforbrytelse vil innebære at utlending som oppholder seg i Norge kan straffes som krigsforbryter av norske domstoler for å ha rekruttert personer på 17 år i sitt hjemland, til tross for at dette var lovlig etter både gjerningspersonens hjemlands lovgivning på det tidspunkt handlingen ble begått og internasjonal sedvanerett.

6 UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av 11 EMK artikkel 7 og SP artikkel 15 taler for at dersom man skulle gå inn for en 15-års grense i 103 bokstav f, bør det vurderes unntak fra unntaket i straffeloven 5 første ledd nr 2 slik at det for disse tilfellene vil foreligge krav om dobbel straffbarhet. 8. Til utkast til 103 bokstav h om brudd på krav til rettferdig rettergang Ordlyden i utkast til 103 bokstav h er noe uklar. I merknadene til bestemmelsen på side 71 fremgår at det er brudd på de krav til rettferdig rettergang som følger av internasjonal humanitærrett som skal kunne straffes som krigsforbrytelse ikke brudd på de mer detaljerte krav til rettferdig rettergang som følger av SP artikkel 14 og EMK artikkel 6. Dette kan etter vår vurdering formidles klarere eksempelvis ved følgende ordlyd: ilegger eller iverksetter en straff mot en beskyttet person uten at denne først har fått en rettferdig rettergang i samsvar med internasjonal humanitærrett. Vi viser også til at gjeldende folkerett skiller mellom interne og internasjonale konflikter når det gjelder hvilke krav som stilles til rettergangen. På side 72 i høringsbrevet fremgår imidlertid at departementet ikke ser noen grunn til å gjøre forskjell på internasjonale og interne væpnede konflikter når det gjelder disse rettighetene. Ved at det i utkast til 103 bokstav h vises til de krav som følger av humanitærretten, kan vi imidlertid ikke se annet enn at departementets eget utkast til 103 bokstav h legger opp til at skillet mellom første tilleggsprotokoll artikkel 75 nr 3 og nr 4 og annen tilleggsprotokoll artikkel 6 i henholdsvis internasjonale og interne væpnede konflikter, vil bli avgjørende også etter norsk rett. Dersom man i den videre oppfølgning skulle velge en annen løsning i utkast til 103 h som følger opp det som står på side 72 i høringsbrevet om at departementet ikke ser noen grunn til å gjøre forskjell på internasjonale og interne væpnede konflikter når det gjelder disse rettighetene bør konsekvensene av unntaket fra dobbel straffbarhet i straffeloven 5 nr 2 vurderes jf de hensyn som beskyttes av EMK artikkel 7 og SP artikkel 15. Forøvrig bemerker vi at vi ikke kan se at det er grunnlag i Roma-vedtektene for det som er skrevet på side 71 i høringsbrevet som merknader til 103 første ledd bokstav h) om at Roma-vedtektene artikkel 8 nr 2 bokstav c (iv) bare gjelder saker om dødsstraff. Vi foreslår at departementet retter opp dette i proposisjonen. 9. Til utkast til 104 bokstav a om krigsforbrytelsen plyndring

7 UNIVERSITETET I OSLO Side 7 av 11 Som det fremgår av Forbrytelseselementene om Roma-vedtektenes artikkel 8 nr 2 bokstav b (XVI) er et sentralt element i krigsforbrytelsen plyndring at gjerningspersonen hadde til forsett å tilegne seg eiendommen til personlig bruk - dette for å skille plyndring fra handlinger som er berettiget av militær nødvendighet. Vi foreslår at dette vilkåret om at tilegnelsen må være til personlig bruk tas inn i utkast til 104 bokstav a. 10. Til utkast til 106 bokstav f om angrep på kulturminner SMR viser til at det her foreslås å gå lenger enn Roma-vedtektene ved at også angrep mot kulturminner foreslås definert som krigsforbrytelse. Som utgangspunkt er vi positive til at norsk rett markerer at angrep på kulturminner er uforenelig med krigens folkerett. Som følge av unntaket fra kravet om dobbel straffbarhet i straffeloven 5 nr 2 er det imidlertid behov for at det vurderes om angrep mot kulturminner er å anse som krigsforbrytelse etter folkerettslig sedvanerett og om dette gjelder både i interne og internasjonale konflikter. Dersom det ikke med rimelig grad av sikkerhet kan konkluderes positivt til dette, bør det vurderes om vilkåret for unntak fra legalitetsprinsippet i EMK artikkel 7 nr 2 er oppfylt. En annen tilnærmingsmåte for å unngå et resultat som vil kunne være problematisk i forhold til legalitetsprinsippet i EMK artikkel 7, er å gjøre unntak fra unntaket i straffeloven 5 nr 2 slik at det her innføres et krav om dobbel straffbarhet. 11. Til utkast til 106 bokstav g om krigsforbrytelsen svik Etter vår vurdering taler legalitetsprinsippet for at det bør vurderes å innta en noe mer informativ gjerningsbeskrivelse i lovens ordlyd for å bidra til noe større grad av forutberegnelighet av hva slags atferd som anses som anses som svik i tilknytning til drap eller skade på motpartens styrker. Aktuell ordlyd kan bygge på Forbrytelseselementene til Roma-vedtektene artikkel 8 nr 2 bokstav b xi nr 1, slik at det vil gå frem av selve ordlyden i loven at krigsforbrytelsen svik gjelder å lokke noen til å tro at de hadde rett til beskyttelse eller plikt til å gi beskyttelse i henhold til internasjonal humanitærrett, med den hensikt å svikte denne troen, jf. også utkast til merknader til 106 bokstav g i høringsbrevet side Til utkast til 107 bokstav a, b og c om forbudte stridsmidler Utkastet til 107 om forbudte stridsmidler illustrerer vanskelighetene med å forsøke å transformere deler av det internasjonale avtaleverket om

8 UNIVERSITETET I OSLO Side 8 av 11 krigsforbrytelser til norsk rett. Bestemmelsen er formet etter Roma-vedtektenes artikkel 8 (2) (b) (xvii) (xx), og har ikke tatt utgangspunkt i hva som, etter Norges folkerettslige forpliktelser på dette området, vil være krigsforbrytelser. 107 a korresponderer med ICC-statuttenes artikkel 8 (2) (b) (xvii), som bygger på artikkel 23 a i det såkalte Landkrigsregelementet fra Denne bestemmelsen forbyr bruk av poison or poisoned weapons. Selve begrepet gift eller forgiftede våpen er uklart, men det er åpenbart at dette forbudet for en stor del konsumeres av forbudet mot forbudet gasser mv. i artikkel 8 (2) (b) (xiii). 107 a tilføyer dermed lite av substans. 107 b forbyr bruk av biologiske eller kjemiske våpen. I høringsnotatet på side 84 uttales det at denne bestemmelsen dekker artikkel 8 (2) (b) (xviii) i Romavedtektene. Dette er neppe riktig. Begrepet kvelende, giftige eller lignende gasser samt tilsvarende væsker, stoffer eller midler er hentet fra den såkalte Giftgass-protkollen fra 1925, og vil dekke gift og kjemiske våpen. Selve Giftgassprotokollen inneholder også et forbud mot bakteriologiske (biologiske) våpen som ikke er tatt med i ICC-statuttene. Biologiske våpen er dermed ikke eksplisitt dekket av ICC-statuttene slik de nå er. (Slike våpen vil imidlertid ikke skille mellom militære mål og sivile, så slik bruk vil i utgangspunktet rammes av forbudet mot vilkårlige angrep.) Kjemiske våpen er dekket av Roma-vedtektene. Definisjonen på slike våpen er her imidlertid den gamle definisjonen i Giftgassprotokollen og ikke den mer avklarende definisjonen i kjemivåpenkonvensjonen. Denne konvensjonen forbyr i utgangspunktet alle kjemikalier som kan forårsake død, midlertidig uskadeliggjørelse eller permanent skade på mennesker eller dyr. I definisjonen i Kjemivåpenkonvensjonen artikkel II, (1) og (2) gjøres det imidlertid unntak for industriell virksomhet, landbruk, medisinsk og farmasøytisk virksomhet og other peaceful purposes. Videre er det spesifisert at beskyttelsestiltak mot kjemiske våpen er unntatt fra forbudet, så vel som militære formål som ikke er forbundet med bruk av kjemiske våpen. Endelig slås det fast at Law enforcement including domestic riot control purposes er unntatt fra forbudet mot kjemiske våpen (Kjemivåpenkonvensjonen artikkel II (9)). Selv om forbudet i Roma-vedtektenes artikkel 8 (2) (b) (viii) mot å bruke forbudte gasser eller stoffer i utgangspunktet omfatter alle kjemivåpen, er det i Forbrytelseselementer satt som et vilkår at gassen eller stoffet var av en slik art at den eller det som en normal følge av begivenhetenes gang forårsaker død eller alvorlig helseskade på grunn av deres av fysiske eller toksiske egenskaper. Dette betyr at bruk av såkalte Riot Control Agents, som for

9 UNIVERSITETET I OSLO Side 9 av 11 eksempel tåregass eller andre kjemiske våpen som bare har en midlertidig effekt, ikke vil være omfattet av dette forbudet. Etter kjemivåpenkonvensjonens artikkel II (9) er bruk av slike kjemiske våpen altså tillatt i rettshåndhevelsesøyemed (for eksempel ved demonstrasjoner og opptøyer), men de er ikke tillatt brukt som stridsmiddel (artikkel I (5)). Bruk av såkalte Riot Control Agents som stridsmiddel vil dermed fortsatt være et brudd på Kjemivåpenkonvensjonen, men ikke klassifiseres som krigsforbrytelse etter ICCstatuttene. Etter ordlyden i 107 b vil både biologiske og kjemiske våpen være omfattet av forbudet. Når det gjelder kjemivåpen, er det altså uklart om forbudet gjelder den definisjonen av kjemiske våpen som gjelder etter kjemivåpenkonvensjonen eller om det er den som legges til grunn i Roma-vedtektenes artikkel 8 (2) (b) (vii). Dette spesifiseres heller ikke i kommentaren til lovbestemmelsen (høringsnotatets side 84). SMR mener at det er viktig at lovforslaget fastslår at bruk av stridsmidler i strid med bestemmelsene i Kjemivåpen- og Biologivåpenkonvensjonen skal kategoriseres som krigsforbrytelser. Disse konvensjonene reflekterer de grunnleggende sedvanerettslige prinsippene i internasjonal humanitær rett om distinksjon og proporsjonalitet. Årsaken til at bruk av også Riot Control Agents som stridsmiddel er forbudt er åpenbart en vel begrunnet frykt for undergraving av forbudet mot bruk av kjemiske våpen som stridsmiddel generelt. Det er ulike grunner til at disse forbudene ikke er kommet inn i Roma-vedtektene, men dette burde ikke ha noen innvirkning på Norges oppfattelse av alvorlighetsgraden av bruk av slike stridsmidler. Dette innebærer at det særlig bør spesifiseres, helst i lovteksten, at det er bruk av kjemiske våpen i strid med reglene i Kjemivåpenkonvensjonen som vil være å klassifisere som krigsforbrytelse etter norsk rett. Forholdet til lov 6.mai Nr om kjemiske våpen bør dessuten avklares nærmere. I denne lovens 1 er det allerede forbudt å bruke kjemiske våpen i strid med bestemmelsene i konvensjonen, men strafferammen er bare 5 år ( 5). En tilsvarende avklaring bør skje i forhold til straffelovens 153 a om biologi- (bakteriologiske) våpen. Når det gjelder utkast til 107 c om forbud mot bruk av kuler som lett utvider seg eller blir flate i det menneskelige legemet, bør det spesifiseres, i alle fall i forarbeidene, at det ikke er noe krav at kulene må ha vært designet på en slik måte i utgangspunktet. Også kuler som modifiseres av soldater eller andre vil være i strid med dette forbudet. Både offiserer som gir ordre om bruk av slik ammunisjon og soldater (eller andre som deltar i krig) som bruker slike kuler bør omfattes av forbudet, forutsatt at de var klar over at kulene hadde denne beskaffenheten.

10 UNIVERSITETET I OSLO Side 10 av Til utkast til 107 bokstav d krigsforbrytelse ved bruk av annet stridsmiddel Legalitetsprinsippet som også er beskyttet av EMK artikkel 7, taler mot en slik sekkebestemmelse som her er foreslått. Vi viser til at Roma-vedtektene artikkel 8 nr 2 bokstav b (xx) forutsetter et vedlegg som skal liste opp de forbudte stridsmidler, men at et slikt vedlegg ennå ikke finnes. Hensyn til rimelig grad av forutsigbarhet når det gjelder hva man kan risikere å bli dømt for krigsforbrytelse for, taler primært for en konkret oppramsing av hvilke stridsmidler som medfører krigsforbryteransvar. Alternativt foreslår vi at ordlyden i bokstav d endres slik at straffeforbudet avgrenses til å gjelde Norges folkerettslige forpliktelser og at det i tillegg gjøres et unntak fra straffeloven 5 første ledd nr 2 slik at det vil gjelde et krav om dobbel straffbarhet. Vi viser i den sammenheng til det vi har skrevet i pkt 3 ovenfor om at det som uttales under pkt på side 42 i høringsbrevet blir misvisende hva angår konsekvensen av at norsk rett vil gå lenger enn Roma-vedtektene. 14. Foreldelse Spørsmålet om foreldelse er ikke drøftet i høringsnotatet. Dette er noe uheldig, jf. også at det i Ot. prp. nr 90 ( ) under pkt er vist til at foreldelsesspørsmålene må vurderes i sin fulle bredde i tilknytning til arbeidet med de aktuelle særbestemmelsene om krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten. Av straffeloven 91 følger det generelt at straffansvar for krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ikke foreldes. Vi forutsetter at det i det videre arbeidet med kapittel 16 særlig vil bli vurdert om ikke denne generelle ikke-foreldelsesregelen bør modifiseres, slik at det skilles mellom de forbrytelser som er omfattet av Roma-vedtektene - hvor Norge har plikt til å ha regel om ikke-foreldelse og de forslag som innebærer at norsk rett vil gå lenger enn Roma-vedtektene i å definere brudd på krigens folkerett som krigsforbrytelse. 15. Om tilbakevirkning Av straffeloven første punktum følger det at det er straffelovgivningen på handlingstidspunktet som skal anvendes. Unntak skal kun skje til gunst for siktede, jf. straffeloven annet punktum. Forbud mot å gi

11 UNIVERSITETET I OSLO Side 11 av 11 straffelovgivning tilbakevirkende kraft til ugunst for siktede følger også av grunnloven 97 og EMK artikkel 7 og SP artikkel 15. Vi viser imidlertid til at det følger av EMK artikkel 7 nr 2 og SP artikkel 15 at dette ikke skal være til hinder for straff for en gjerning som da den ble begått var straffbar etter de alminnelige prinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner. SMR foreslår at departementet i det videre arbeidet vurderer om det kan være grunn til å gi de foreslåtte bestemmelsene i kapittel 16 tilbakevirkende kraft forsåvidt gjelder subsumsjon av de handlinger som utgjør internasjonale forbrytelser i henhold til Roma-vedtektene. Blant annet komplementaritetshensyn (at det i første rekke er statene som skal foreta strafforfølgning) kan tale for en slik løsning hva angår handlinger som er regulert i Roma-vedtektene - og som ble begått etter at Roma-vedtektene trådte i kraft. Den internasjonale humanitærretten verner de samme interesser som det internasjonale menneskerettsvern. Under den forutsetningen at tilbakevirkende kraft ikke gis utover det EMK artikkel 7 nr 2 og SP artikkel 15 nr 2 åpner for, vil det fra et menneskerettslig perspektiv også kunne utledes argumenter til støtte for en slik begrenset tilbakevirkning. Med hilsen Njål Høstmælingen Forsker Guri Hestflått Juridisk rådgiver