ÅPNE DIGITALE INFORMASJONSMODELLER (BIM) Nummer 1 2011 Ny magasinprofil www.voice.as Smaken av ENØK også Hva åpne har for Ole-Geir eksisterende Tufteland bygg og Geir Andersen i YIT med melkesjokoladen å gjøre? side 8 Nytteeffekten av bygningsrelatert digital informasjon (buildingsmart) i nye byggeprosjekter er neppe overvurdert, det er kun snakk om når de ulike aktørene i næringskjeden finner sin måte å utnytte potensialet på, og dette effektiviserer byggebransjen. Når flere ledd i kjeden beriker modellen, tilføres alle aktørene verdi. Ikke kun kortsiktig verdi, men en bærekraftig byggenæring og gjennom dette bærekraftige bygg til nytte for hele samfunnet. Dette handler om samspill mellom alle Vi får bygg til å fungere aktørene, samt samspill mellom teknikk og bygningskropp. Og ikke minst handler det om samspill mellom ulike tekniske installasjoner. Dette har vært kjent lenge som elektronisk samhandling, men med buildingsmart har vi fått nøkkelen til å hente ut verdiene. Likevel vil det ta lang tid før Norges bygningsmasse er kartlagt som digitale bygningsmodeller. Vi mener at potensialet av å modellere eksisterende Smartere bygg undervurdert. bygg side 12 Lever av kriseløsninger side 16
innhold innhold leder: PÅ TVERS AV FAGENE ved Trygve B. Thøgersen Et av YITs konkurransefortrinn er tverrfaglighet. Mange kunder prefererer oss fordi vi kan ta et helhetlig ansvar for komplekse prosjekter og servicekontrakter. Med koordinering av planlegging, utføring og rapportering sikrer man kostnadseffektive løsninger med stor grad av trygghet under gjennomføringen. Elektro utgave YIT og elektro I årets første nummer av Partner er hovedfokuset ELEKTRO. Som fagområde har elektro et sterkt fundamentet i YIT, og berører mye av det vi gjør. I YIT leverer vi elektroinstallasjoner til alle typer bygg. Oppdragene varierer fra små enkeltinstallasjoner til omfattende totalleveranser i de mest avanserte næringsbygg og industrianlegg. Vi står for hele installasjonsprosessen, fra planlegging og prosjektering til etterkontroll. Vi er også spesialister på drift, service og vedlikehold av elektroinstallasjoner. I et moderne bygg er det tett interaksjon mellom de enkelte installasjonene: hvert enkelt ledd påvirker driftssikkerheten i totalsystemet. De mest driftssikre og lønnsomme løsningene får man ved å velge en totalleverandør som YIT. Det å være tverrfaglig betyr jo ikke at alle skal kunne alt, men at vi har spesialister på alle nivåer som kommuniserer godt, både internt og med kunden. Fagstolthet skal vi derfor ikke glemme i tverrfagligheten. Fagstolthet skaper trygghet og tilhørighet. Vi er avhengige av å ha spesialister som til enhver tid følger og påvirker utviklingen innen eget fagområde, og som engasjerer seg i utførelsen fordi man er stolte av jobben man gjør. Vi har derfor valgt i 2011 å fokusere vårt kundemagasin Partner mot våre fagområder for å belyse noen av de spennende oppgavene hvert fagområde har å by på. Først ute er naturlig nok elektro som er vårt største fagområde og som det jobbes med av nær halvparten av våre 3500 medarbeidere. Jeg håper magasinet faller i smak og ønsker deg god lesning. kolofon: Nummer 1 2011 Opplag 15 000 Kundemagasin for YIT AS Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad, 0603 Oslo. Tlf: 22 87 40 00 Ansvarlig redaktør: Knut Gaaserud I redaksjonen: Marit Gann, Geir Andersen Forsidefoto: Morten Borgestad Foto: Einar Aslaksen, Morten Borgestad, Rami Abood, Svein Are Tollås/Salt Studio Produksjon, layout og design: Gazelle Press Sparer millioner side 04 Smaken av ENØK side 08 Eksperten side 11 Bygger med BIM side 12 Kriseteamet side 16 Side 12 BIM-teknologi revolusjonerer måten vi bygger på. Les om hvordan YIT jobber med denne 3D-teknologien på St. Olavs hospital i Trondheim. Side 8 Les om hva Kraft Foods og YIT har gjort for å spare penger og miljøet når melkesjokoladen skal produseres. Trender side 19 Ny kjempekontrakt side 20 Portrettet side 22 Side 16 Jobben til Egil Lysaker og Frank Søberg i YIT kan virke smal for mange, men er livsviktig for dem det gjelder. Les om hvorfor det alltid er lurt med en plan B. SIDE2 SIDE 3
Sparer millioner hvert år Statkraft Energi går nye veier for å redusere eget energiforbruk. All oppvarming, lys og ventilasjon skal overvåkes. Slik sparer selskapet 14 millioner kroner - hvert år.
kundecase statkraft kundecase statkraft Utdatert: Knut Bjarne Derås, Torgeir Mikalsen, Harald Johansen og Lasse Stupforsmo med et lass av gamle elektrokomponenter som er skiftet ut til fordel for ny teknologi Statkraft Energi har investert 86 millioner kroner på nytt teknisk utstyr og opplæring innen energiledelse, styring og overvåking Luftig: Det skal mye luft til for å forsyne et stort kraftverk. Her i tilluftskanalen/tunnelen foran hovedviftene i Rana Kraftverk. Fra venstre. Torgeir Mikalsen, Knut Bjarne Derås, Harald Johansen og Lasse Stupforsmo 35% mindre energiforbruk i alle bygg Det er ikke bare privatpersoner som blir svette av høye strømpriser. Statkraft Energi har investert 86 millioner kroner på nytt teknisk utstyr og opplæring innen energiledelse, styring og overvåking, og ser fram til å spare 14 millioner kroner hvert eneste år på lavere energiforbruk. Målet er å redusere forbruket med 35 prosent i alle bygg. Besparelsen er like stor som årsforbruket hos tilsammen 1750 norske husholdninger. Styres av YIT Det omfattende pilotprosjektet ledes med stø hånd fra YIT i Mo i Rana. Vi styrer varme og lys, og overvåker og logger energiforbruket kontinuerlig, forteller prosjektleder Tord Solvoll i YIT. I første omgang er det kraftverk i Rana, Aure og Nore som energieffektiviseres. Dersom YIT lykkes i å oppnå målet om å redusere energiforbruket i de elleve kraftverkene med 35 prosent, vil prosjektet utvides til å gjelde samtlige 93 kraftverk med tilhørende bygg landet over. Fyrer for kråka Vi er ikke flinke til å spare på strømmen når vi er på jobb. Norske forretningsbygg står alene for 40 prosent av energiforbruket her til lands. YIT har gjort suksess med e-drift, og velger å satse hardt på løsningen for hvordan systemer overvåkes og fjernstyres. Vi opplever at fokuset nå er økende på hvordan bedrifter kan spare penger på oppvarming og belysning. Tidligere har vi vært bortskjemte med lave strømpriser, men nå som strømprisene øker må bedriftene bli mer bevisste på hvilke løsninger de velger, sier Torgeir Mikalsen, salgs- og markedssjef i YIT i Helgeland. Følger EU-mål Man kan undre seg over om strømprisene har blitt så høye at selv kraftselskapene må spare på strømmen. Kraftverksjef Marianne Fineide i Kraftverksgruppe Rana fakta: Statkraft Energi ønsker å redusere eget energiforbuk, og har valgt YIT som installatør i prosjektet. Norconsult er faglig rådgiver. Målet er å redusere kraftforbruket med 35 Gwh. Gitt en kraftpris på 40 øre/kwh, gir det en årlig besparelse på 14 millioner kroner. 86 millioner kroner er investert i prosjektet, hvor Enova bidrar med inntil 14,7 millioner kroner i støtte. Statkraft har sine største kraftverkinstallasjoner i distrikter hvor YIT er lokalisert.yit i Mo i Rana er et kompetansesenter på automasjon. medgir at innsparingene ikke er det første argumentet for energisparingstiltakene, men at formålet først og fremst er mer fornybar energi på markedet. Vi ønsker å drive bedriftsøkonomisk i alt vi gjør, og ønsker å gå foran som et godt eksempel ved å unngå sløsing av eget forbruk, sier Fineide. Lokale kraftselskap i Mo i Rana har vært flinke til å ha fokus på energisparing, og det nasjonale kraftselskapet vil ikke være noe dårligere. Det er absolutt på tide at vi også blir med på satsingen. Vi har store forventninger til det arbeidet YIT gjør, og ser fram til å se resultatene, sier kraftverksjefen. Systematisk kartlegging Statkraft ønsker å fremstå som en ansvarlig aktør som bidrar til EUs mål om 20 prosent lavere energiforbruk gjennom energieffektivisering. Under arbeidet med å bytte ut PCBholdige lysarmaturer i kraftverkene i 2007, ble det gjennomført en enøk-kartlegging som avdekket et betydelig potensial for energieffektivisering. Dette ga oppstarten til en systematisk kartlegging av potensialet i Norge, som nå har resultert i dette omfattende prosjektet. SIDE 6 SIDE 7
Kundecase Kundecase Så lyset Søtsakene kommer fortsatt på løpende bånd hos Kraft Foods Norge. Men de krever ikke like mye lys lenger. Det lukter søtt i produksjonslokalet til den gamle Freia-fabrikken i Oslo. Rundt oss pumper store maskiner ut rykende fersk sjokolade i alle varianter. Ole-Geir Tufteland og Geir Andersen fra YIT er mer enn glade for å være på besøk. Men det er ikke bare søtsakene som gleder de to. Strømforbruket til Kraft Foods Norge har gått ned. Utfordret leverandørene Det begynte for to år siden da Kraft Foods sendte ut et brev til sine samarbeidspartnere. De ville ha kostnadene ned og utfordret underleverandørene. Geir Andersen, fagansvarlig og serviceleder elektro i YIT, tok tak i saken. Jeg skrev et langt brev om alle tiltakene som kunne redusere kostnadene deres, som lysstyring, lavenergiarmaturer, styring av el-varme og isolering av rør. Strømkutterne: Geir Andersen (f.v), Ole-Geir Tufteland fra YIT og Odd Leif Sjølie fra Kraft Foods har automatisert 1000 lyspunkter i den gamle Freia-fabrikken. SIDE 8 SIDE 9
experten Vi ser bygg der lyset står på hele tiden. Men leietagerne bryr seg ikke fordi de ikke eier bygget. Geir Andersen, Fagansvarlig og serviceleder elektro i YIT Jørgen Festervoll Partner i Adapt Consulting Savner helhetstenkning Energiekspert Jørgen Festervoll, partner i Adapt Consulting, etterlyser helhetstenkning rundt tekniske anlegg i næringsbygg. Både for miljøet og for økonomiens skyld. Det er ikke bare timeprisen på utført arbeid som kan spare kostnader, men også hva man gjør med bygget sitt, sier han. Automatisert Først ut var lysstyringsprosjektet som blir drevet med stødig hånd av prosjektleder Tufteland i YIT. Sammen med Kraft Foods har vi funnet smarte løsninger for å begrense unødig lysbruk. Vi har blant annet installert bevegelsessensorer og fotoceller slik at lyset ikke står på i områder hvor det er dagslys eller folketomt, sier han. Dette ene tiltaket er beregnet til å redusere strømforbruket med ca. 137.000 kwh i året. Det tilsvarer den gjennomsnittlige energibruken til rundt 10 boliger. Investerer i merkevarene Odd Leif Sjølie i Kraft Foods har jobbet tett med YIT. Han leder investeringsprosjektene i fabrikken og har tro på at selskapet vil nå målet internasjonalt om å kutte energibruken med 30 prosent innen 2020. Tiltakene de gjør er ikke bare en kamp for klimaet, men også viktig når det gjelder investering tilbake i fabrikken og selskapets merkevarer. Med fokus på å senke strømforbruket kan vi kontrollere forbruket og senke kostnader, som igjen gjør det mulig å investere videre i vår drift. Det viktigste nå er energiøkonomisering. Første prosjekt ut har vært å se på de rundt 1 000 lyspunktene i fabrikken, sier Sjølie. Enkle regnestykker Geir Andersen skulle ønske flere tenkte som Kraft Foods. Elektronikken i dag gir større muligheter for styring og automatikk. Innsalget er likevel ikke så enkelt. Vi ser bygg der lyset står på hele tiden. Men leietagerne bryr seg ikke fordi de ikke eier bygget, og eierne bryr seg ofte ikke fordi de ikke bruker bygget. Men hvis ti prosent av strømregningen går til lys, og sensorstyring kan redusere lysbruken med 30 prosent, er det lett for kunden å se hvor mye de vil spare. YIT og Kraft Foods jobber i dag med å finne løsninger på hvordan de kan senke strømbruken i andre deler av lokalene. Kraft Foods og YIT YIT leverer alt av elektrotjenester til Kraft Foods Norge Utfører daglige elektrikeroppgaver i tillegg til større ENØK-prosjekter YIT har vært fast i fabrikken siden 2006. YIT og energi YIT tilbyr energisparende løsninger for alle typer yrkesbygg. Løsningene omfatter alle større energikrevende prosesser, fra oppvarming og ventilasjon til lys. YIT har skapt ordet energologi, som betyr kunnskapen om energi og teknologi i bygg. YIT utfører også energimerking og energivurdering av bygg. - Det er ikke uvanlig, selv i splitter nye bygg, at det på ett kontor finnes to bevegelsessensorer - en for lys og en for ventilasjon. Det er et resultat av at man både på nybygg og rehabiliteringsprosjekter oftest har delte entrepriser. Da tenker elektrikeren på sitt, mens de som installerer ventilasjon tenker på sitt. Integrasjonstenkningen mangler, og man ender med en kostbar og helt unødvendig duplisering. Hvor viktig er integrasjon av de tekniske installasjonene? - Tenker man ikke integrasjon, betaler man i sum mer både i investering og i drift blant annet på grunn av økt energibruk. Tekniske installasjoner som ventilasjon, oppvarming, kjøling og lys utgjør nå opptil 50 prosent av kostnadene ved et nytt bygg. Da er det viktig at anleggene fungerer optimalt sammen. Hvordan kan man koordinere bedre? Ved å tenke integrasjon fra starten. Én person må ha ansvar for og myndighet til å ivareta integreringen mellom de ulike tekniske anleggene. I dag kommer integratoren ofte sent inn i prosessen og tilhører som regel en av underentreprisene. Jeg tror en overordnet integratorrolle vil fungere bedre. Hvilket fag eller selskap bør integratoren komme fra? Det avgjørende er ikke hvor integratoren kommer fra, men at det finnes en slik rolle. Ved å benytte selskaper med integrasjonskompetanse, som YIT, vil det være lettere å ivareta helhetstenkningen og unngå kamp mellom fagene eller selskapene. Hva bør avgjøre hvordan det tekniske anlegget utformes? Det sentrale er å overholde myndighetskrav og imøtekomme leietagernes forventinger. Myndighetenes krav til energimerking og fremtidens leietageres fokus på inneklima og energieffektivitet vil stille større krav til de tekniske anleggene. Mange selskaper vil trolig ikke holde til i bygg med et dårlig energimerke. I tillegg skal man som eiendomsbesitter selvsagt ivareta egen økonomi. Ja - får man igjen det man investerer i et energieffektivt teknisk anlegg? Ja, dette er meget lønnsomme investeringer når investeringer og drift ses under ett. Systemer for lys- og temperaturstyring er heller ikke noe fancy - dette er forventet minimumsstandard. Som eiendomsbesitter er du mer konkurransedyktig med lave driftskostnader. Med et integrert teknisk anlegg som gir et energieffektivt bygg, kan husleien pr. kvadratmeter økes fordi totalkostnaden likevel blir lavere for leietager. Har bedre tekniske anlegg betydning for miljøet? Ja, åpenbart. Et bedre teknisk anlegg reduserer energibruken, minsker behovet for kraftutbygging og sparer miljøet for belastninger. SIDE 10 SIDE 11
aktuelt BIM-teknologi aktuelt BIM-teknologi Bygges smart, raskt og riktig SIDE 12 SIDE 13
aktuelt BIM-teknologi aktuelt BIM-teknologi I Trondheim bygges Nord-Europas første sykehusbygg med passivhusstandard. Det skjer med banebrytende BIM-teknologi som hjelpemiddel. Nøye planlagt: Slik er det forventet at det nye lavenergibygget til St. Olavs hospital vil se ut. Når man har begynt med BIM-teknologi, vil man aldri gå tilbake til kun todimensjonelle tegninger igjen. Åge Rødde Prosjekteringsleder YIT Byggingen skal gjennomføres enklere, raskere og med bedre kvalitet. Hvordan? Vi snakker om BIM-teknologi, og det er banebrytende. Smarting BIM (building information modeling) minner om den smarteste gutten i klassen: Han som alltid leverte oppgavene først, og hvor svarene ble vist fram for hele klassen som en fasit. Teknologien er en revolusjon innen norsk byggenæring, og for første gang tar YIT den i bruk i stor skala på St. Olavs hospitals kunnskapssenter. Helsebygg Midt-Norge er byggherre, Veidekke er byggentreprenør og YIT har totalansvaret for ventilasjon, elektro og rør, samt AV-leveranse og avfallsanlegg. I samhandlingsfasen brukte aktørene BIM-verktøy for å forsikre seg om at det var mulig å bygge passivhus. Det var det. Den årlige energibruken i det nye sykehusbygget er forventet å bli rekordlavt: 1.900.000 kwh lavere enn myndighetens krav Mer planlegging I BIM-teknologi spiller en tredimensjonell modellserver hovedrollen. Alle aktører benytter en modellserver som oppdateres hver uke. På denne måte kan entreprenørene fortløpende se om modellen er mulig å bygge i forhold til fremdriftsplan og mengde. Samhandling og detaljprosjektering pågår i ett år før selve byggingen begynner. Planleggingsprosessen blir dermed mer detaljert enn den har vært tidligere. Nå skal det ikke kunne dukke opp kryssede kabelveier i kanaler eller andre overraskelser underveis. Målet er at modellen skal utvikles til å bli så bra at man skal være tro mot den under hele byggeperioden. Med en slik metode blir det mer effektivt på byggeplassen, og større mulighet for å bygge riktig første gang, BIM-teknologi Står for «Building information modeling». Alle tegninger lages tredimensjonelle og sammenstilles i modellserver med krav som verifiseres og er tilgjengelig samtidig som den oppdateres. Metoden gjør at selve byggingen skal gå enklere, raskere og med bedre kvalitet. På St. Olavs brukes åpenbim, som betyr utveksling av bygningsinformasjon i en BIM-modell ved bruk av åpne formater (IFC-standard). Passivhus Passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn vanlige hus. Har et energibehov som er ca. 25% av energiforbruket i tradisjonelle bygg. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. Regjeringen har sagt at alle nye bygg skal ha passivhusstandard innen 2020. sier prosjekteringsleder i YIT Åge Rødde. Går ikke tilbake Både YIT, byggherre og Veidekke i Trondheim vil spare tid og penger på en slik løsning. I den tidlige fasen brukes mer penger på ingeniører, men dette tjenes inn og vel så det på mer effektivt arbeid på byggeplassen. Det vil bli mindre behov for overtidsarbeid for å nå tidsfrister med denne metoden, forteller Rødde. Ettersom dette er et av de første prosjektene hvor YIT tar denne teknologien i bruk, forventes det ikke full effekt. Likevel kommer det til å merkes så godt at det vil være utenkelig å jobbe etter gamle metoder igjen etter dette. Vi er overbevist om at dette er fremtiden. Når man har begynt med BIMteknologi, vil man aldri gå tilbake til kun todimensjonelle tegninger igjen, sier Rødde. Tøffe krav Tiltak som reduserer energibehovet er varmeisolasjon, ekstra god tetthet i vegger og gulv, samt varmegjenvinning og stor andel behovsstyring. Dette løses med KlimaTak. Passivhus koster noe mer å bygge, men utgiftene vil man raskt spare inn gjennom lavere strømutgifter. Er positiv Utbyggingssjef Lars Abrahamsen ved Helsebygg Midt-Norge ser allerede at BIM-teknologi fungerer. Dette er et verktøy som gjør at kommunikasjonen på byggeprosjektet blir bedre. Jeg ser at bruken av BIMteknologi gjør at vi har en tydeligere strukturering og bedre dialog med de ulike partene i prosjektet, sier Abrahamsen. Han har også tro på at teknologien vil gi en tydeligere kvalitetssikring, og at den kan være med på å sikre at ventetiden for å rette opp feil og mangler etter et byggeprosjekt vil bli kortere. Dette er prosjektet: Kunnskapssenteret i Trondheim utgjør det siste senteret på St. Olavs Hospital. Prosjektet omfatter ca 17.800m 2 stort bygg som inneholder vestibyle, kantine, auditorium,bibliotek, NTNUarealer med kontorer og laboratorier, hudpoliklinikk og sengeområder. Senteret bygges som et passivhus, som betyr at bygget bruker en fjerdedel av energiforbruket i tradisjonelle bygg. Bygget står klart høsten 2013. SIDE 14 SIDE15
tema nødstrøm tema nødstrøm Når plan A ikke fungerer bør du ha en plan B. For noen er nødløsninger selve levebrødet. Nødstrøm: Krise teamet Gir økt stabilitet i tilfelle strømutfall. Installeres som et aggregat utenfor eller inne i et bygg. Sykehus og sykehjem er pålagt å ha nødstrøm tilgjengelig. YIT har nylig inngått avtale om å installere nødstrøm hos Skatteetaten og Norsk Tipping. Erfarne karer: Egil Lysaker og Frank Søberg har vært til sammen 50 år i YIT. «Full stopp uten nødløsning», lyder forsiden på Aftenposten 29. november 2007. Jernbaneverket hadde ingen reserveløsning tilgjengelig da en brann slo knockout på all togtrafikk i ett døgn. Flausen ble en snakkis, og ordet «nødstrøm» var på alles lepper. Ledelsen fikk totalslakt. Det ble sagt at viktige samfunnsaktører som sykehus, brann, politi, telefonselskaper, Oslo Lufthavn og Jernbaneverket selv må sørge for å ha alternativer ved strømbrudd. YIT håper samfunnsaktørene erkjenner sitt ansvar. Stort marked Stadig flere er på jakt etter nødløsninger. Det har faktisk tatt helt av på markedet de siste årene, forteller Egil Lysaker, som sammen med Frank Søberg er prosjektleder for nødstrøm i YIT. Ved strømbrudd er det mange som får store problemer dersom de ikke har nødstrøm. Sykehusene er avhengige av strøm til respiratorer, is-fabrikker hadde tapt tusenvis av kroner og hvordan tror du det ville gått om strømmen gikk hos Norsk Tipping på Hamar midt under trekningen lørdag kveld? I slike tilfeller kan Lysaker og Søberg være reddende engler. De har nemlig nødløsninger som sitt levebrød. Med over 25 års erfaring innen nødstrøm, kan de med trygghet kalles eksperter på nødløsninger. Da jeg startet å jobbe med nødstrøm for 25 år siden, var det mye små Stadig flere er på jakt etter nødløsninger. Det har faktisk tatt helt av på markedet de siste årene. Egil Lysaker Prosjektleder i YIT SIDE 16 SIDE 17
tema nødstrøm trender Enklere hverdag nye roller aggregater som ble brukt i tilfluktsrom, i Forsvaret og på sykehus. Siden den tid har vi sett en enorm utvikling, sier Søberg. Sårbarhet YIT har nylig fått kontrakt med Skatteetaten, og leverer nødstrøm i tilknytning til bygget på Helsfyr i Oslo. Lysaker og Søberg opplever at stadig flere større bedrifter vil ha en plan B i bakhånd når ikke plan A fungerer. Flere oppdrag har kommet inn som en følge av relokaliseringer og større byggeprosjekter. Banker flytter, bedrifter vokser og ønsker seg større lokaler. I tillegg blir mange næringsbygg beordret til å desentralisere seg utenfor Oslo. Selvfølgelig ønsker alle at bedriften fungerer optimalt under hele flytte- eller byggeperioden. De aller fleste som jobber med data blir sårbare ved strømbrudd. Derfor er i prinsippet de aller fleste avhengige av å ha nødstrøm tilgjengelig, sier Lysaker, som får henvendelser fra alle mulige bedrifter. Og de regner ikke med at etterspørselen vil bli mindre i årene som kommer. Vi vil nok fortsette å vokse. Jeg frykter at den stabile strømforsyningen vi har hatt i flere år kan bli dårligere, og at også flere små bedrifter vil vurdere nødstrøm, sier Søberg. De aller fleste som jobber med data blir sårbare ved strømbrudd. Derfor er i prinsippet de aller fleste avhengige av å ha nødstrøm tilgjengelig. Egil Lysaker, Prosjektleder i YIT Sykehusene tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er ikke lenger bekymret over manglende nødløsninger ved norske sykehus. For syv år siden var situasjonen en annen. I 2003 hadde halvparten av sykehusene i Norge for dårlige nødløsninger ved strømbrudd, ifølge en kartlegging DSB da utførte. Ved Ullevål universitetssykehus opplyses det om at strømbrudd skjer så ofte som hvert år, så problemstillingen var høyst reell. Etter at DSB gikk ut med undersøkelsen og etterlyste tiltak, har sykehusene tatt problematikken innover seg. Alle komponenter som i dag trenger strøm i et kontorlandskap er pluggbare. Mens lys, ventiler og grenstaver tidligere ble koblet til stikkontakter montert i betongdekke, plugges uttak nå direkte inn i en flatkabel eller en reléboks, som inneholder det man trenger av ledninger for 230V og kommunikasjonsbus. I det profesjonelle markedet er det blitt langt flere prefabrikerte produkter, som man bare setter strøm på. Selv om det kreves noe opplæring, er det mindre muligheter for å koble feil, sier Stein Gerhard Johannessen, rådgiver i YIT. Denne utviklingen medfører at jobben med å montere utstyr til sluttbruker i prinsippet kan gjøres av andre enn fagfolk. Ingen trussel mot faget I begynnelsen var det snakk om at dette var Plugg-systemene forringer ikke faget, de bare flytter fokuset litt. Det mener Stein Gerhard Johannessen, rådgiver i YITs avdeling for energi og teknologi. Selv om man ikke behøver å være elektriker for å installere for eksempel belysning og grenstaver, er det som regel fortsatt fagfolk som gjør jobben, forteller rådgiveren. Han understreker også at faget må utvikle seg i takt med samfunnet forøvrig. Når mye i samfunnet blir enklere og billigere, må byggebransjen også utvikle rasjonelle løsninger som gir den nødvendige merverdien for våre kunder. Det er et økonomisk aspekt i dette og det er ønsket om å redusere feil i elektriske anlegg, samt å utnytte fagkunnskapen der den trengs mest, påpeker Johannessen. Andre krav Selv om deler av monteringen er blitt enklere, er det andre sider ved faget som stiller større krav til elektrikeren enn tidligere. Ved rehabiliteringsoppdrag må elektrikeren bl.a. vurdere sikkerheten i de eksisterende installasjonene. Videre er og regulering av tekniske anlegg. Nye krav som energimerking av bygg og fokus på energireduserende tiltak krever også høy fagkunnskap blant elektrikere og automatikere. Det arbeides kontinuerlig med å øke sikkerheten og forbedre installasjoner for elektriske anlegg og her er det økende krav til fagkunnskap. Stein Gerhard Johannesen Rådgiver i YIT en trussel mot faget. Jeg ser det ikke sånn. det større grad av kompleksitet i styring SIDE 18 SIDE 19
kontrakt tunneler kontrakt tunneler YIT fikk kjempekontrakt Å drifte veinettet i Møre og Romsdal er ingen liten oppgave. YIT fikk kontrakten med Statens Vegvesen, verdt cirka 61,3 millioner kroner. Et fyrverkeri av en kontrakt bokstavelig talt, trådde i kraft på nyttårsaften. I konkurranse med fem andre tilbydere var det YIT som trakk det lengste strået, og kontrakten innebærer ikke småtteri: Alt elektrisk vedlikehold i tunneler, på fergekaier, broer samt trafikklys og veibelysning i Nordmøre/Romsdal og Sunnmøre skal driftes. Mange hensyn Prosjektleder i YIT, Tore Skulstad, legger ikke skjul på at de har en formidabel oppgave foran seg. Det er krevende å innfri alt som står i kontrakten. Det er mange hensyn å ta, og det er dessuten mange aktører i området som er med i gjennomføringen, sier han. Skulstad overdriver ikke. I kontrakten skal det tas hensyn til et utfordrende veinett på Vestlandet, tøffe HMS-krav og ikke minst en døgnkontinuerlig overvåking av det meste av det elektriske utstyret til Statens Vegvesen i Møre og Romsdal. mange. Test av sambandsutstyr, ip-telefoni, pumpestyringer samt ventilering. Alle tunnelene er koblet opp mot veitrafikksentralen i Trondheim, og YIT har også ansvaret dersom det blir behov for trafikkavvikling i forbindelse med arbeid i tunneler og langs veg. Ved skade på skilt eller belysning som blir påkjørt i forbindelse med trafikkuhell er det i hovedsak YIT som står for utbedringsarbeidet. Selv om det kan virke som litt for store sko, Det er krevende å innfri alt som står i kontrakten. Tøff jobb: Serviceansvarlig Bjarne Tollefsen og Tore Skulstad YIT her på en ekspansjonstank som brukes til tømming av nødbasseng i undersjøiske tunneler. fakta: Kontrakten løper i fem år, og har ett års opsjon. Den er delt opp i to underkontrakter, der driftskontrakten for Nordmøre og Romsdal lyder på 29 mill., mens den for Sunnmøre lyder på 32,3 mill. Ni mann fra YIT er på saken. I tillegg til prosjektlederen, jobber fire teknikere på Sunnmøre og fire teknikere på Nordmøre/Romsdal. ser prosjektlederen utvilsomt et lys i enden av tunnelen. Erfaringer viser at en slik kontrakt genererer mye ekstra jobb med vedlikehold og utbedringsarbeid. Vi har mye spennende jobb foran oss, og jeg er sikker på at vi får det til, sier Skulstad. Helt nytt Ifølge Sveinung Myklebust, byggeleder i Statens Vegvesen er det en krevende kontrakt YIT har fått i hendene, Tunneler har vi hatt kontrakt på før, men nå omfatter den også alt som har med som har spenning og veilys å gjøre. Dette blir nytt og utfordrende, for både oss og YIT, sier han. Eksperter: Tore Skulstad og Bjarne Tollefsen skal ta fatt på krevende oppgaver i den undersjøiske Ellingsøytunnelen i Ålesund. Lys i tunnelen Bare inne i tunnelene er oppgavene Tore Skulstad Prosjektleder i YIT SIDE 20 SIDE 21
portrettet portrettet - Har fått en ny hverdag Knærne tåler ikke mer krabbing på gulvet, og armene er trøtte av å skru. Steinar Anklev (65) forlenget yrkeslivet ved å bli termografør. profil: Navn: Steinar Anklev Stilling: Utdannet elektriker og har jobbet som servicemontør i 30 år. Bakgrunn: Bor på Finstadjordet i Lørenskog med sin kone Eva. Har to voksne sønner. Begynte som termografør i YIT for tre år siden. Jeg begynner å komme i en viss alder vet du. Kroppen tåler ikke så mye lenger. Steinar Anklev starter den første arbeidsdagen i 2011 rolig. Litt tasting på pc-en, kikke på noen bilder han har tatt, og kanskje se over rapporten han skrev før jul. Skrutrekkeren ble lagt igjen på hytta for tre år siden, og tas bare frem på fritiden. Etter 30 år som elektriker har han byttet yrkestittel til termografør. Det nye arbeidsverktøyet er et kamera som tar termografbilder med temperaturer. Hverdagen tilbringes enten ute hos kunder eller inne på kontoret. Variasjonen gjør at han har utsatt pensjonisttilværelsen. Da jeg fikk tilbudet om denne jobben, kunne jeg ikke si nei, sier 65-åringen. Det viktige faget Samme år som Neil Armstrong setter sin fot på månen har Steinar Anklev sin aller første arbeidsdag som elektriker i Ega, et selskap som mange år senere skulle ende opp som YIT. Det begynner å bli noen år siden. Og han angrer ikke en dag på yrkesvalget. Jeg har alltid elsket å være ute blant folk og jobbe. Det er vel derfor jeg også trives i min nye hverdag. Hvorfor er termografering så viktig? Termografering gjør at vi kan oppdage problemer og feil før problemet utarter seg. Denne metoden kan forhindre stans i produksjonen, og ikke minst avverge brann i elektriske anlegg. Jeg tror behovet for termografi vil øke med årene, og at folk flest ønsker en sjekk av det elektriske anlegget med jevne mellomrom. Det er like farlig om det er varmebatterier eller kjølemaskiner som bruker for mye strøm. Et nytt verktøy I følge Statistisk sentralbyrå bruker annenhver 65-åring pc hver dag. Steinar Anklev har gått fra den ene til den andre siden av statistikken. Nå skriver han rapporter, analyserer bilder, sender e-post og jobber med ulike programmer. Alt måtte læres fra scratch, og det gikk overraskende bra. Han har lært seg det han trenger, og er drømmemannen for regjeringen som ønsker å få seniorene med i det voksende informasjonssamfunnet på nettet. Livet var stressende da han jobbet som elektriker, men nå har han bestemt seg for å ta det litt roligere. Om to år venter pensjonisttilværelsen med lange turer i skog og mark, og mye fritid med kone og voksne barn. I mellomtiden nyter jeg de siste årene i arbeid. Jeg er godt fornøyd med den løsningen jeg har valgt, avslutter han. Tenker man Termografering ikke integrasjon, betaler man i Termografi en metode for å avlese sum temperatur mer på en både overflate. i investering og i Gjøres ved bruk av et termokamera som drift er sensitivt blant for infrarød annet stråling. på grunn av økt Effektiv måte å avdekke feil i elektriske energibruk. anlegg, men brukes også i ENØK-sammenheng, for å avdekke varmelekkasjer i bygninger. SIDE 22 SIDE 23
ÅPNE DIGITALE ÅPNE DIGITALE INFORMASJONSMODELLER (BIM) INFORMASJONSMODELLER (BIM) www.voice.as www.voice.as også åpne for eksisterende bygg også åpne for eksisterende bygg Nytteeffekten av bygningsrelatert digital informasjon (buildingsmart) Nytteeffekten av bygningsrelatert i nye byggeprosjekter digital informasjon er neppe overvurdert, (buildingsmart) det er kun i nye snakk byggeprosjekter om når de ulike er aktørene neppe i næringskjeden overvurdert, det finner kun sin snakk måte om å utnytte når de potensialet ulike aktørene på, og i næringskjeden dette effektiviserer finner sin byggebransjen. måte å utnytte Når potensialet flere ledd på, i kjeden og dette beriker effektiviserer modellen, byggebransjen. tilføres alle aktørene Når flere verdi. ledd Ikke i kun kjeden kortsiktig beriker verdi, modellen, men tilføres en bærekraftig alle aktørene byggenæring verdi. Ikke og kun gjennom kortsiktig dette verdi, bærekraftige men en bærekraftig bygg til nytte byggenæring for hele samfunnet. og gjennom Dette dette handler bærekraftige om samspill bygg til nytte mellom for hele alle samfunnet. Dette handler om samspill mellom alle aktørene, samt samspill mellom teknikk og aktørene, bygningskropp. samt Og samspill ikke minst mellom handler det teknikk om samspill og bygningskropp. mellom ulike tekniske Og ikke installasjoner. minst handler Dette det har om vært samspill kjent mellom lenge ulike som tekniske elektronisk installasjoner. samhandling, Dette har men vært kjent med lenge buildingsmart som elektronisk har vi fått samhandling, nøkkelen til men å hente med ut buildingsmart verdiene. Likevel har vil vi det fått nøkkelen ta lang tid til å før hente Norges ut verdiene. bygningsmasse Likevel er kartlagt vil det som ta digitale lang bygningsmodeller. tid før Norges bygningsmasse Vi mener at potensialet er kartlagt som av å digitale modellere bygningsmodeller. eksisterende Vi bygg mener er undervurdert. at potensialet av å modellere eksisterende bygg er undervurdert. Vi får bygg til å fungere Vi får bygg til å fungere