SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4643 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 09.12.2015 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR 09.12.2015
SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR 09.12.2015 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 09.12.2015, saksnr. 54/15 Behandling: 1. Skole- og kultursjef viste til spørsmål fra Kjærland (Ap). Notat knyttet til storskoleproblematikk kommer til neste møte. 2. Aamelfot (Ap) viste til henvendelse der spørsmålet om tilrettelegging for barn med særskilte behov i SFO (skole-fritidsordningen) og krav om vedtektsendring i samme forbindelse ble tatt opp og stilte følgende spørsmål: 1. Hvordan fungerer SFO ordningen i dag mht å tilrettelegge for barn med særskilte behov? 2. Hvilke forplktelser setter lov, forskrifter og vedtekter for slik tilrettelegging på SFO i dag? 3. Hvordan kan foreldrene vurdere kvalitet og innhold i SFO før de søker om plass? 4. Er det behov for revisjon av kommunens vedtekter for SFO? 5. Vil endrete forhold mht. tilrettelegging for elever med særskilte behov på SFO ha økonomiske konsekvenser? Diskusjon rundt temaet. Forslag om bl.a. å legge ut informasjon/promotere SFO på skolenes nettsider. Oppvekst- og kultursjef svarte at mye av det som kom fram under diskusjonen allerede er på plass, men at han vil ta opp problemstillingen på neste rektorsamling. 3. Veronika Brekke Jakobsen (Ap) stilte spørsmål knyttet til budsjett og økonomiplanen 2016-2019: Sektor barnehager: Planen forteller om en kommune som har effektivisert den kommunale barnehagedriften betydelig. Dette ved nedleggelser av mindre barnehager, bygget nye og større med mer effektiv drift. Arealnormen er utnyttet fullt ut og en sørger for maksimal kapasitetsutnyttelse ved å ta inn 2 åringer per 1. januar da de etter barnehageloven skifter status og teller som ett barn. Videre leses det i planen at effektiviseringen har ført til henvendelser fra fagforeninger som melder om slitne ansatte, og foreldre som via brev og brukerundersøkelser er bekymret for om deres barn får pedagogisk kvalitet og omsorg. Det sies også at sykefraværsoppfølging og IA arbeid har vært og er en viktig del av arbeidet i kommunale barnehager. Det var en jevn nedgang i fraværet fra 2010 og fram til 2014 da en hadde et snitt på 7,6 %. En leser der i mot at ved utgangen av september 2015 lå fraværet på 8,7 %. Dette er en økning på 1,1 %.
I Haugesunds Avis 30.11.15 refererer kommunen til brukerundersøkelser blant barnehageforeldre i kommunale og private barnehager som viser at foreldre er svært fornøyde med kvaliteten på tilbudet. Det fortelles også at oppvekst- og kulturetaten yter service og likeverdig behandling til alle kommunale og private barnehager i form av kontinuerlig tilbud om kompetanseheving for ledere og øvrig personale og pedagogisk og økonomisk veiledning. I rundskriv Udir-6-2013: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager skrives det: Hvorvidt barn som fyller tre år i tilskuddsåret skal rapporteres som små eller store barn, vil avhenge av hvordan barn som fyller tre år i tilskuddsåret er definert i kommunale barnehager. Vanligvis vil disse barna anses som store barn ved oppstart av nytt barnehageår. Definisjon på et nytt barnehageår er august måned. Det er ønskelig med en redegjørelse om kommunen sin faglige begrunnelsen for at en har valgt å telle alle barn som fyller tre år i løpet av inneværende år å telle dem som tre år allerede fra 1. januar, og ikke fra oppstart av et nytt barnehageår som det anbefales i rundskrivet? En ønsker at administrasjonen utreder konsekvensene med å endre telletidspunktet til oppstart av nytt barnehageår. Det er ønskelig å vite hvordan kommunen følger opp/har oversikt over hvordan de private barnehagene tar i bruk de kompetansehevende tiltak som de er tilbudt på lik linje som de kommunale. Hva er kriteriene for bruk av vikarer i de kommunale barnehagene? En vet at faglig gode barnehager med god voksentetthet (les barnehagelærertetthet) vil være et godt tiltak for å forebygge mange av de utfordringene og vanskene en avdekker i skolen. Oppvekst- og kultursjef gav følgende skriftlige redegjørelse: 1. Kommunens faglige begrunnelse for praksis med telling av barn: Det er ingen faglig pedagogisk begrunnelse for denne tellemåten, kun en faglig økonomisk begrunnelse som har sin bakgrunn i krav om effektiv kommunal drift. Med andre ord; Karmøy kommunes økonomi og politisk krav til administrasjonen om årlige kutt siden 2009. Et vesentlig poeng ved nåværende ordning er at det gir innbyggerne barnehageplass omtrent når de ønsker det (ikke bare med tilknytting til årlige barnehageopptak). 2. Konsekvenser ved å endre telletidspunket til oppstart av nytt barnehageår: Konsekvensanalyser i forhold til tilskudd til ikke-kommunale barnehager er alltid kompliserte. Det vi kan si er at i den grad kommunale og private barnehager «fyller opp»
i samme tempo i løpet av året, så vil endring i tellemåte ikke bety noe for det beløpet kommunen bruker totalt på tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Vi kan se for oss at ved et slikt gitt tilfelle, så vil den kommunale satsen økes med 10%, mens kommunen vil betale ut tilskudd til 10% færre oppholdsplasser i ikke-kommunale barnehager. Realiteten er at kommunen i gjennomsnitt tar opp vesentlig flere barn i løpet av året enn de ikkekommunale barnehagene i gjennomsnitt. F.eks. i 2014, så økte antall korrigerte oppholdstimer i gjennomsnitt med 13,8% i de kommunale barnehagene i løpet av året, mens tilsvarende tall var 2,5% hos de ikke-kommunale barnehagene. Med en slik forskjell vil endring på telletidspunkt fort kunne koste kommunen 25-30 millioner. Noe av den økningen kunne vært kompensert med en nedjustering i de kommunale barnehagene 1. januar hvert år, men det vil også oppleves vanskelig for den kommunale barnehagedriften. 3. Kommunens oppfølging/ oversikt over hvordan de private barnehagene tar i bruk kompetansehevende tiltak. Dette gjøres gjennom tilsyn og gjennom direkte kontakt med den enkelte barnehage eller det enkelte konsern. 4. Kriterier for bruk av vikar. Administrasjons- og kommunikasjonsverktøyet Vigilo gir styrer og lederteamet daglig oversikt over den bemanningsmessige ressurssituasjonen på huset. Ut fra dette og ut fra den enkelte barnehages budsjettsituasjon, planlegges dagens drift og behov for vikar. Utdyping: Karmøy kommune er en lavinntektskommune og må dermed bruke midler på en gjennomtenkt måte på tvers av etater. Som følge av dette, har oppvekst- og kulturetaten kuttet i driften siden 2009, noe som særlig har hatt betydning for kommunens egne barnehager. Videre ble det i 2011 innført ny finansieringsordning for barnehagesektoren hvor en gikk fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering og hvor kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Kommunens tilskudd til private barnehager skal baseres på det kommunale kostnadsnivået. Dette gjør at en kostnadseffektiv kommunal drift har betydning for størrelsen på tilskuddene til de private barnehagene. Kommunen har dermed gjennomført en betydelig strukturendring hvor en har gått fra små barnehager til større og mer effektive barnehager. Fylkesmannens pålegg i 2014 om at Åkra sokneråds barnehage ikke kunne være i privat eie med kommunalt ansatt personale, medførte redusert effekt av strukturendringen. Videre har en optimalisert driften ved å benytte ledig kapasitet og ledig areal til enhver tid, noe som gjøres i henhold til lov om barnehager med forskrifter. Fordelingen 8 kommunale og 25 private barnehager er en utfordring i tilskuddssammenheng, noe som gjentatte ganger har vært pekt på i budsjettsammenheng og i forbindelse med framleggingen av barnehageplanen 2014-2015. En endring i kommunal barnehagedrift på en million kroner gir ekstra kostnader/mindre kostnader på i tillegg 3 millioner.
Kommunestyret vedtok enstemmig den 10.02.2015 oppdaterte kommunale retningslinjer for likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager, noe som innebærer at en teller etter «kontinuerlig telling»-prinsippet. Dette betyr at barn, oppholdstid og alder telles i hver måned. Månedlige endringer hos de ikke-kommunale barnehagene danner grunnlag for endring av tilskudd. Månedlige endringer hos kommunale barnehager påvirker endelig tilskuddssats. Barn som blir 3 år tilskuddsåret telles som små barn fra januar til og med juli. Fra og med august telles de som store. Merk: Denne definisjonen handler om 3-åringen i tilskuddssammenheng! Ved en gjennomgang har kommunen, i følge Fylkesmannen, en korrekt oppfatning av telling av 3-åringer når det gjelder kapasitetsutnyttelse og pedagognorm. Karmøy kommune har full barnehagedekning og løpende opptak, noe som gir et svært godt tjenestetilbud til befolkningen. Barnehagelovens forskrift om pedagogisk bemanning sier at det skal være minimum en pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. I følge merknadene til forskriften, anses et barn for å være tre år fra det året det fyller tre år. Merk: Denne definisjonen handler om 3-åringen i pedagogsammenheng! Barnehageloven inneholder altså en lovfestet pedagognorm, men ingen bemanningsnorm. Øvrig bemanning skal være tilstrekkelig til at en kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. I barnehagelovens 10 om godkjenning beskrives en veiledende arealnorm på 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og 1/3 mer per barn under tre år. Denne normen tar utgangspunkt i hvor mange barn som er til stede i barnehagen samtidig. Foreldre søker barnehageplass og gjennom hele året. Økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager har også en pedagogisk og administrativ side. I følge styrerne i kommunale barnehager, er inntak etter jul utfordrende fordi det innebærer ustabilitet i barnegruppa og personalet. Det krever i tillegg mye ekstra administrasjon ved selve opptaket og ved organisering av barnegrupper og personalet. Særlig er inntaket av flere barn etter jul utfordrende for de minste barna og det er også foreldrene til disse barna som er mest bekymret i denne perioden. Motsatsen til dette er krav om økonomisk effektive barnehager. 5. Wisnæs (FrP) stilte spørsmål vedrørende beredskapsøvelser/-planer i skolen i forhold til eventuell terroranslag. Leder foreslo å sende følgende henstilling til ordfører:
Hovedutvalg oppvekst og kultur ber om at beredskaspsøvelser i forhold til eventuelle terroranslag i skolen settes på dagsorden i neste politidråd. Enstemmig oversendt ordfører. 6. Orienteringer fra oppvekst- og kultursjef: Spørsmålsstillinger det ønsker svar på i utvalgsmøtene sendes leder og skolesjef. Linda Velle Sjøen vil fungere som oppvekst- og kultursjef fra 1. januar og fram til ny etatssjef er tilsatt. Opplæring hovedutvalg oppvekst og kultur: Fredag 29. januar program kommer. Administrasjonen ber om innspill til studietur. Vedtak: