Produksjon på Knarr, blokk 34/3, (PL373S)

BG Norge Postboks 780 4004 STAVANGER Oslo, 31.10.2014 Deres ref.: BGN-2014-018-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Produksjon på Knarr, blokk 34/3, (PL373S) Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra BG Norge AS om produksjon på Petrojarl Knarr FPSO og fattet vedtak om tillatelse. Tillatelsen omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - injeksjon i minst 95 % av tiden for produsert vann som trykkstøtte - utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoff - utslipp til luft fra turbiner med lav-nox-brennere, fra fakling og fra omlasting av olje - krav til beredskap mot akutt forurensning hvor både kjemisk og mekanisk dispergering kan benyttes Tillatelse for produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra BG Norge AS datert 22. januar 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har operatøren sendt inn en utredning om bruk av kjemisk dispergering av oljesøl fra Knarr-feltet, datert 30. mai 2014. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt " på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Knarr blir bygget opp med 2 undervannsinnretninger som knyttes opp mot Petrojarl Knarr som er en nybygd FPSO (floating production, storage and offloading). Arbeidet med ferdigstillelse av FPSO-en er forsinket, og tidligste produksjonsstart er siste kvartal 2014. Miljødirektoratet har tidligere, 22. april 2013, gitt tillatelse til boring av 3 produksjonsbrønner og 3 injeksjonsbrønner og til klargjøring av rørledning for transport av overskuddsgass fra innretningen til gassrørledningen til Skottland. Knarr ligger i Nordsjøen i nærheten av delelinjen mot britisk sektor, 120 km vest for Florø i den nordlige delen av Tampenområdet nord i Nordsjøen. Korteste avstand til land er 100 km (Sverlingsosen Skorpa). Havdypet i området er 410 meter. Det er ikke identifisert koraller eller annen sårbar bunnfauna i området. 2

Søknaden omfatter bruk og utslipp av kjemikalier i grønn, gul og rød kategori. Utslippet fordeler seg på 54,3 tonn kjemikalier i grønn kategori, 12,8 tonn kjemikalier i gul kategori og 0,1 tonn kjemikalier i rød kategori. Det skal ikke benyttes kjemikalier i svart kategori med unntak av i lukkede systemer. Produsertvann skal sammen med sjøvann, benyttes som trykkstøtte, og skal injiseres etter rensing i hydrosykloner og nanofilter. Planlagt utslippsgrense er i følge leverandøren 15 ppm. Regulariteten av injiseringen er anslått til 95 %. Drenasjevann er planlagt renset og vil bli sluppet til sjø eller injisert dersom oljekonsentrasjonen er under 15 ppm. Energiproduksjon omfatter 4 turbiner, hver på maks 14,5 kw. Dvs. totalt 58 MW. Alle turbinene har lav-nox brennere. Hovedkilden for energi er gass, og beregnet utslipp til luft av NOx er 68 tonn. I tillegg kommer utslipp fra andre motorer og utstyr som fyrers med diesel og som utgjør 15 tonn NOx. Det er forventet et utslipp av NOx fra fakling på 200 tonn i oppstartsfasen, det vil si det første året. I tillegg vil det være utslipp av nmvoc og metan, hovedsakelig fra lagring og lasting av oljen. Karbondioksidutslipp fra forbrenning behandles etter kvoteloven. Operatøren har fått utført oljedriftsberegninger, miljørisiko- og beredskapsanalyse for helårlig drift. Oljen fra Knarrfeltet (kalt Jordbær 2010) er en parafinsk råolje med medium til lavt innhold av asfaltener og voks. Det forventes et høyt fordampningstap de første dagene etter et eventuelt oljeutslipp. De første timene etter et utslipp vil råoljen ha en relativt lav viskositet, men vil i følge operatøren raskt danne emulsjoner. Et eventuelt større akuttutslipp fra Knarrfeltet er knyttet til utblåsing ved produksjons- og injeksjon, kollisjon og strukturfeil ved FPSOen eller ved wirelineoperasjoner. Oljedriftsimuleringene viser at et overflateutslipp har større influensområde enn et sjøbunnsutslipp i alle perioder, med størst utstrekning i andre kvartal. Det er gjennomført en miljørisikoanalyse i henhold til MIRA (metode for miljørettet Risikoanalyse), OLF 2007. Dimensjonerende rate er 10 770 m 3 /døgn. Den største sannsynligheten for stranding er mellom 4,9 til 13,0 % ved et overflateutslipp om våren og sommeren. Miljørisikoanalysen viser også at risikonivået ved akutt forurensning er høyest for sjøfugl i åpent hav. Størst mengde strandet emulsjon (representert med 95-persentilen) er 125 tonn og kortest strandingstid (representert med 5-persentilen) er 24,2 døgn. BG Norge vurderer miljørisikoen ved aktiviteten på Knarr til å være akseptabel. Både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering vil være mulige bekjempelsesstrategier viser resultatene fra en gjennomført analyse for netto miljøgevinst. Det er størst dispergeringsvindu i sommerhalvåret, og I følge operatøren bør bruk av dispergering benyttes innenfor det første døgnet og nær kilden for å få best mulig effekt. 3

BG søker om en responstid på 8 timer for første system i barriere 1 for mekanisk bekjempning og for tilgang for utstyr for kjemisk dispergering, siden det er fra samme ORfartøy. De søker om fullt utbygd barriere for mekanisk oppsamling innen 24 timer for alle årstider. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden ble sendt på høring med høringsfrist 25. mars 2014. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Det var tre høringsuttalelser innen fristens utløp. Statens Strålevern, Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag. Statens Strålevern, hadde ingen kommentarer, men har tatt saken opp til behandling etter strålevernloven. "Søknad om utslipp av naturlige forekommende radioaktive stoffer fra Knarrfeltet" ble sendt til Statens Strålevern 27. mars 2014 og tillatelse etter strålevernloven ble gitt 14. august 2014. Norges Fiskarlag har ingen kommentarer. Fiskeridirektoratet sier blant annet at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet i området i omsøkte periode. I perioden kan august-september det forekomme dorgefiske etter makrell i området. For øvrig kan det forekomme sporadisk pelagisk fiske etter makrell med not og trål i perioden fra og med august og videre utover høsten. De viser for øvrig til Havforskningsinstituttet som imidlertid ikke har gitt noen uttalelse. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Operatøren hadde følgende kommentarer til uttalelsene: Statens Strålevern minnet BG Norge på å søke om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra Knarr. BG Norge har ingen kommentarer til Norges Fiskarlags uttalelse, og til fiskeridirektoratets uttalelse er operatøren kjent med den økte fiskeriaktiviteten i august og september 4

grunnet makrellfisket. BG Norge vil etablere tiltak for å minske potensialet for konflikt. Rundt Knarr FPSO vil det være etablert en sikkerhetssone på 500 meter for å beskytte begge parter fra eventuelle hendelser grunnet arealkonflikt og høyt trafikkaktivitet i et lite område. BG Norge kjenner til at DNVs rapport til samarbeidsgruppen Fiskerinæring og oljeindustri viser lite fare for at makrell skal bli forstyrret av drift på FPSO'er, da det generelle støynivået på havet grunnet skipstrafikk maskerer lyden av petroleumsaktivitet på felt i drift. Dette vil også gjelde for Knarr. Den seismiske aktiviteten ved feltet er avsluttet og dermed vil konflikt mellom seismisk aktivitet og makrellfisket ikke oppstå. (DnV 2007. Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr. Rapport til Samarbeidsgruppe Fiskerinæring og Oljeindustri. Utarbeidet av Havforskningsinstituttet, DNV og Universitetet i Oslo februar 2007. DNV rapport 2006-1921). 2.3 Samtykke Siden denne tillatelsen skal gis samtidig med at det gis samtykke fra Ptil, og byggingen og ferdigstillelsen av FPSO-Petroleum Knarr har blitt forsinket, vil tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven først bli ferdigstilt nå. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Hjemmelen til å gi tillatelse til forurensende tiltak fremkommer av forurensningslovens 11. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriftene presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. 5

Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Viktige områder er gytefelt for tobis og områder med økt makrellfiske. I tillegg kan Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Borestedsundersøkelser utført av operatøren i forbindelse med leteboring på Knarr Vest og Knarr Sentral har ikke identifisert miljøressurser som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare områder i influensområdet til Knarr. BG Norge har påpekt at de vil etablere tiltak for å minske potensialet for konflikt. Et eksempel er etablering av en sikkerhetssone på 500 meter for å beskytte begge parter fra eventuelle hendelser grunnet arealkonflikt og høyt trafikkaktivitet i et lite område. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter 6

etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori. Det er ikke gitt tillatelse til bruk eller utslipp av kjemikalier i svart kategori. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system, er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Det er tre områder hvor det ønskes tatt i bruk kjemikalier i rød kategori, og det er som biocid, skumdemper og basisk vaskemiddel. Når det gjelder biocidet, PC-11 så er det ennå ikke godkjent innenfor biociddirektivet, men det aktive stoffet er under vurdering hos ECHA for godkjenning som biocid. Operatøren må følge opp at dette går i orden, hvis ikke må PC-11 erstattes med et alternativt biocid. Utslippet av biocid og skumdemper er produksjonskjemikalier. Det samlede omsøkte utslippet av disse er 60 kg. Ifølge operatøren er det ikke funnet alternativer med bedre miljøegenskaper. For renseenheten i Knarr inngår det et nanofilter av typen Dow SR-90. Leverandøren av dette krever imidlertid ifølge operatøren at bare forhåndsgodkjente kjemikalier benyttes til rengjøring og vedlikehold. Dette medfører at operatøren planlegger med bruk og utslipp av et rengjøringsmiddel som inneholder 70 kg stoff i rød kategori. Vi presiserer imidlertid at kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon og at operatøren skal ha en plan for substitusjon. Vi gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 12,8 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. 7

Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 54,3 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system BG-Norge har søkt om bruk av 3 ulike hydraulikkvæsker til de lukkede hydrauliske systemene. Totalt utgjør dette 20,5 tonn ved påfyll av nye systemer, hvorav 1,4 tonn stoff i svart kategori og 19,2 tonn stoff i rød kategori. Mengdene hydraulikkvæsker vil vanligvis ikke skiftes ut samtidig. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 3.2 Utslipp av oljeholdig vann I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe og redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Operatøren planlegger med å injisere produsertvann i opptil 95 % av tiden. Vannet skal enten det injiseres eller må slippes ut, renses i hydrosykloner og nanofilter. Konsentrasjonen i avløpsvannet vil i følge søknaden være under 15 ppm for å imøtekomme kravene til skip. Miljødirektoratet forventer at operatøren til en hver tid har dokumenterte målsetninger om å minimere oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. 3.3 Injeksjon Injeksjon av produsert vann er i tråd med dagens nasjonale miljøvernpolitikk og internasjonale avtaler. injeksjon av produsert vann kan bidra til å opprettholde trykket i reservoaret samtidig som utslippene til sjø minimeres. 8

Miljødirektoratet anser at injeksjon av produsert vann og sjøvann i det omfang og med de valgte tekniske løsninger som beskrevet i søknaden er en miljømessig god løsning. Det er forventet en effektivitet på injeksjon på 95 %. Produsertvann skal renses i hydrosykloner og nanofilter før injeksjon, og vil da kunne oppnå et utslipp lavere enn 15 ppm. For å minimere utslipp til sjø stiller vi krav til injeksjon av produsertvann og drenasjevann i minimum 95 % av tiden, som oppgitt i søknaden. Injeksjon må gjennomføres slik at det ikke oppstår lekkasjer. Det må derfor gjennomføres tiltak for å hindre utlekking til havbunnen og tiltak for å oppdage eventuelle lekkasjer raskest mulig. Miljødirektoratet har stilt vilkår om system for overvåking og for å iverksette avbøtende tiltak. 3.4 Utslipp til luft Hovedkildene til utslipp til luft fra Petrojarl Knarr FPSO er kraftgenerering og gasskomprimeringsanlegg og i oppstartsfasen, utslipp fra fakkelsystemet. I tillegg kommer blant annet utslipp fra dieselforbruk fra inertgass-generator, nødgenerator og brannvannspumper og kaldventilering fra produsert vannsystemet og diffuse utslipp i form av lekkasjer fra prosessutstyr og utslipp fra losseoperasjoner. Det vil også være utslipp til luft som følge av dieselbruk i motorer under testing av brannvannssystemet og ved bruk av kraner og annet utstyr Utslipp fra energianlegg Energianlegget består av fire solar turbiner med lav- NOx-brennere. Dett vil bare gi utslipp av 68 tonn NOx pr år, under forutsetning av at utslippene holdes under 25 ppm NOx som leverandørene garanterer. Ved eventuelle fall i produksjonen, planlegger operatøren å ta gass fra eksportrørledningen for å holde dieselforbruket til energiforbruk nede. Utslippet fra diverse dieselanlegg nevnt i søknaden, vil gi et NOx- utslipp fra forbrenning av diesel på 15 tonn. Energianlegg offshore med samlet innfyrt effekt på 50 MW og større er omfattet av Industriutslippsdirektivet (EU-direktivet 2010/75/EU) som erstatter IPPC-direktivet som er implementert i norsk miljølovgivning gjennom forurensningsforskriften, kap 36. Et viktig prinsipp er at alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker. I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene opereres i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT) legger Miljødirektoratet til grunn EUs BATreferansedokument for store energianlegg (LCP-BREF). For å oppnå at de faktiske utslippene av NOx dokumenteres og verifiseres med tilfredsstillende nøyaktighet, er det stilt vilkår om implementering av et måle- og beregningsprogram. Programmet kan være basert på PEMS (system for kontinuerlig beregning av NOx-utslipp), eller andre metoder som vil kunne bestemme utslippsnivået med maksimalt 15 % usikkerhet, jf. tillatelsens punkt 9.2 9

Utslipp fra fakkel/fakkelsystem NOx-utslippet fra fakkelsystemet vil på sikt utgjøre ca. 5 tonn per år. Fakling vil også kunne gi utslipp av PAH/sot og andre uforbrente komponenter. Fakkelsystemet består av et lukket fakkelsystem med fakklegassgjenvinning. Utslippet fra fakkelsystemet er anslått til 5 % av årlige produksjonen Oppstartsfasen Operatøren har ikke beregnet økt NOx-utslipp fra kraftproduksjonen i oppstartsfasen da de vil ta gass fra eksportrørledningen hvis behov. Utslippene fra fakkelsystemene er anslått til ca. 200 tonn i året i oppstartfasen. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslippene av NOx i oppstartsfasen som omsøkt, men understreker at operatørenhar plikt til å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Miljødirektoratet ber om at BG Norge redegjør nærmere og mer detaljert for utslippene av NOx fra fakkelanlegget i normal drift innen utgangen av 2015. Ut fra beskrivelsen i søknaden synes valgte løsninger å være BAT-teknologi for anleggene med utslipp til luft. Miljødirektoratet legger til grunn at operatøren tilstreber en energioptimal produksjon slik at fyllingsvolumene og utslippene som følge av fakling blir så lave som mulig. Utslipp av CO2 Utslipp av CO 2 fra energianlegg (turbiner og motorer kjel) og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her. Utslipp av metan og nmvoc fra prosess- og hjelpesystem Kilder til utslipp av metan og nmvoc er blant annet lekkasjer fra pumper, ventiler, flenser, kompressorpakninger og tetningsoljesystemer, kaldventilering fra prosessenheter, trykkavlastning og fakkelsystem. Utslippet av metan og nmvoc er for Knarr oppgitt til henholdsvis 158 tonn og 71 tonn. Operatøren har opplyst at BAT er implementert for å begrense/redusere diffuse utslipp og kaldventilering blant annet ved bruk av inertgass over lagringstankene. Det er økt internasjonal interesse og fokus på utslipp av metan og nmvoc fra petroleumsvirksomheten. Metan er i tillegg til å være en klimagass, i gruppen som kalles "kortlevde klimadrivere (Short Lived Climate Forces (SLCF))", og nmvoc i kombinasjon med blant annet metan og NOx bidrar til bakkenært ozon med påfølgende klimaeffekt og virkninger på vegetasjon og helse. 10

Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av metan og nmvoc som omsøkt. Operatøren har plikt til å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Miljødirektoratet vil understreke viktigheten av vedlikehold og utskifting av utstyr og lekkasjesøking. Utslipp av nmvoc fra lagring og lasting av råolje På Knarr lagres oljen på skipet før den lastes til tankskip for transport til land. Det er søkt om utslipp av nmvoc på ca 1267 tonn per år og av metan på ca. 127 tonn per år fra om lasting av olje. BG Norge er med i VOC-industrisamarbeid (VOCIC) Miljødirektoratet ser det fortsatt som hensiktsmessig å stille likelydende krav til de feltene som lagrer og laster råolje til skip. For Knarr innebærer dette at det skal være installert teknologi med minimum 78 % virkningsgrad og 95 % regularitet for å redusere utslipp fra lagring, og at utslippene fra lasting ikke skal overstige 0,45 kg nmvoc pr. Sm 3 lastet råolje. Sistnevnte krav anses som oppfylt dersom det kan dokumenteres at gjennomsnittlig utslipp av nmvoc fra lasting på alle felt på norsk sokkel ikke overstiger 0,45 kg pr Sm3 lastet råolje per kalenderår. Energiledelse For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. Det er montert waste heat recovery på turbinene for å utnytte mest mulig restvarme System for energiledelse skal være på plass 6 måneder etter at feltet er i regulær produksjon, jf. tillatelsens punkt 7.1. 3.5 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. 11

Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Krav til Knarr Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapene i området.. Beregnet sannsynlighet for skade ved en eventuell utblåsning er lav for alle undersøkte økosystemer og habitater i alle simulerte perioder og ligger innenfor BG Norges akseptkriterier. Høyeste risiko er for sjøfugl på åpent hav, og utgjør 13 % av akseptkriteriene for moderat skade for andre og tredje kvartal. Strandlinjen med høyest relativ miljørisiko er på Smøla i Møre og Romsdal. På bakgrunn av miljørisikoanalysen og oljedriftssimuleringene har operatøren gjennomført en helårlig beredskapsanalyse med utslipp av 10 000 m 3 /døgn (vektet rate) som dimensjonerende hendelse med 16, dagers varighet. I tillegg har operatøren gjennomført en analyse for når det er muligheter for å benytte kjemisk dispergering. Analysene konkluderer med et beredskapsbehov på inntil 8 NOFO-systemer i første barriere og totalt inntil 12 systemer nær kilden og på åpent hav. I tillegg er det behov for ett NOFO-system (fjord-, kyst- eller kystvaktsystem) for oppsamling av eventuell olje i kyst- og strandsone. Dispergeringsmidler som skal benyttes må følge kravene i forurensningsforskriftens kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning. Miljødirektoratet viser også til beslutningsskjema med sjekkliste over forhold som skal avklares før bruk. Dette skjemaet finnes på Miljødirektoratets nettside. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 3.6 Utslippskontroll og rapportering Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Knarr er derfor likelydende med kravene til andre felt. Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer 12

usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike usikkerhetsvurderinger. I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester. For utslipp av nmvoc fra lagring og lasting av olje til tankskip fastsettes det også egne krav til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet. Det fastsettes dessuten et tilleggskrav om felles rapportering til Miljødirektoratet. 4 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Redegjørelse for utslipp fra fakkelsystemeti normal 31.12.2015 6.1 drift Etablere system for energiledelse 01.07.2015 7.1 5 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 53 600 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er 13

plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Ingrid Bjotveit seniorrådgiver Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Kystverkets hovedkontor, Postboks 1502, 6025 Ålesund Norges Fiskarlag Fiskeridirektoratet 14

Statens Strålevern 15