KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016

Like dokumenter
Delrapport Klimasatsmidler, Lyngen kommune,

Elsykkel bibliotek i Hønefoss, Ringerike

Sykkelhotell med solcellelading av elsykkel Vestby

Hverdagssykling i Ringerike

Sikker sykkelparkering ved bilpoolknutepunkt

EL varebiler med tilhørende ladepunkt

Ås på 2 hjul sykkelveien videre!

Prøvekjøre el sykkel for ungdom

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016

Unge ideer for å øke bruken av kollektivtransport

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Klimavennlig mat i kommunens egen matservering

El sykkelsatsing for å utfase fossil energi

Bli glad i å sykle, selv med utfordrende topografi

Redusert matsvinn i Sandefjord kommune

Trondheim Torg: fossilfri anleggsplass i midtbyen

Strategi for mobilitet og byrom i Sauda

Labakken skole og idrettshall.

Klimavennlig transport elsykkel til ansatte.

Synlige el biler i arbeid på Hvaler

Ny Alversund skule med fokus på klima

Redusert matsvinn og klimavennlige menyer

Kunnskap og nettverk for klimaløft Ålesundregionen

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Avfall fra festivaler og det offentlige rom

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Lyngenløftetet helhetlig stedsutviklingsprosjekt

Lån en elsykkel tilbud til alle i Arendal. REVID

4 konkurranser om klimavennlige bygg

Utviklingskontrakt for hurtigbåt

Sykkelparkering v/helse og beredskapshus og rådhus

Klimavennlige arbeidsreiser.

Sykkelparkering Landmannstorget kollektivterminal

Klimavennlig areal og transportplanlegging

Sykle til jobben med el sykkel

Støtte til merkostnader ved innkjøp av elsykler

Eilert Sundt Videregående skole avdeling Lyngdal

Omsorgsboliger i massivtre og fossilfri byggeplass

Til fots eller på sykkel i jugendbyen

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Klimavennlige kjøretøy til opplæringsformål

Elbuss pilotprosjekt i Oppland

Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting

Mobilitetstrategi i Østfold fase 2

Arbeidsreiser med klimakutt i Vestfold

Mobilitetstiltak i Alta for redusert bilbruk

Fremtidsrettet knutepunkt og utvikling Horten vest

Elektriske rydde og servicebiler i renovasjon

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Byggematerialer i omsorgsboliger

Fyllestasjon for biometan i Nes, Akershus

Klimatiltak på ny flerbrukshall i kommunen

Fyllestasjon for biometan i Bamble kommune

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Mobilpunkter i Bergen fase 2

Energistasjoner for utslippsfri transport land/sjø

Kaupanger Næringspark for mjuke trafikkantar

Skårersletta fra bilvei til bygate

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Nullutslippsbetong piloter og marked

Garderveien fra bilvei til sentrumsgate

Nytt Øverhagaen bo, helse og velferdssenter

Mobilpunkter i Bergen fase 3

Offentlig fyllestasjon for biometan i Porsgrunn

Fossilfri elevtransport og holdningsdannelse

Redusert matsvinn i Kristiansand kommune

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Klimavennlige menyer i kommunal matservering

Tildeling av tilskudd - Klimavennlig transport - El-sykler til ansatte

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Tildeling av tilskudd - Sykkelhuset i Hurdal

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet

Mobilitetstrategi miljøvennlige reiser i Østfold

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Klimasmart landbruk i Østfold

Klimagassreduserende planlegging ny vgs i Ski

VEDTATT PLANPROGRAM TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR LYNGDAL

Kommunedelplan trafikksikkerhet

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate

Klimasatsing i kystfiskehavner hovedprosjekt

Kollektive ladeløsninger


Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhet Tiltaksplan for årene

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Barnetråkk Tema: Trafikksikkerhet

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Transkript:

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 840014932 Foretaksnavn: Lyngen kommune Navn: Ingeborg Johnsen Kontonummer: 47850700059 Adresse: Strandveien 24 Postnr.: 9060 Lyngseidet Telefon: 77 70 10 00 Mobiltelefon: 97087755 E post: ingeborg.johnsen@lyngen.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Troms SØKNAD REFERANSENR.: 16S385D0 5 minuttersbygda Type tiltak: Klimavennlig transport gjennomføring av tiltak Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Gjennom tydelig og helhetlig tilrettelegging for myke trafikanter ønsker vi å stimulere til å gå, sparke eller sykle i sentrum. Et trygt og attraktivt tilbud som skal gjøre det lettere å velge bort bilen, og at barn og unge trygt kan gå/sykle til skole og fritidsaktiviteter. Sentrum er kompakt og med relativt enkle grep kan eldre delta uten hjelp i en mye større radius enn i dag, derfor er gode hvilesteder en viktig del av prosjektet. Lyngen kommune søker herved om midler til tilrettelegging for myke trafikanter, i Lyngseidet sentrum. Lyngen kommune har omlag 2900 innbyggere. Kommunen grenser til Tromsø og kommunesenteret Lyngseidet inngår for tiden i et helhetlig stedsutviklingsprosjekt kalt Lyngenløftet. Lyngen og Lyngsalpan er internasjonalt kjent og kommunen opplever en kraftig vekst innen turisme, både sommer og vinter. Til nå har ikke kommunen klart å utnytte potensialet for lokal verdiskapning knyttet til turismen, og befolkningsutviklingen har vært negativ. Kommunestyret har derfor vedtatt å utvikle Lyngseidet sentrum i et langsiktig perspektiv med utgangspunkt stedets iboende kvaliteter. Arbeidet utføres i tett samarbeid med innbyggere, næringsdrivende, lag og organisasjoner, som sammen utgjør Lyngenløftet. Prosjektet inneholder flere delprosjekt og det er iverksatt en områdeplan for sentrum. Denne utarbeides på en måte som understøtter ambisjonen om 5 minuttersbygda hvor de fleste reiser innad i Lyngseidet skal kunne gjennomføres til fots, på spark, sykkel eller ski for både innbyggere og besøkende. Målet med stedsutviklingen er å videreutvikle Lyngseidet sentrum til det beste for kommunens innbyggere, næringsliv og turister. Det søkes støtte til: Etablering av fortau, oppmerking av (opphøyde) overganger, overbygde sykkelstativ, oppstramming av kryss, hvilebenker, skilting, behovstyrt LED belysning og etablering av grønne elementer som skal virke fartsreduserende (se budsjett). Etablering av EL sykkelpark på 15 stk, med administrasjon og Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 5 minuttersbygda Side 1 av 7

vedlikeholdskostnader. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? Lyngenløftet har et økologisk bærekraftperspektiv med mål om mindre bruk av motorisert ferdsel internt i Lyngseidet og også mellom bygdene langs fjorden. Et mer klimavennlig sentrum, med overgang fra bil til gåog sykkelsamfunnet, er en visjon for nye Lyngseidet sentrum. Områdeplanen legger opp til dette gjennom korte avstander mellom boliger, viktige funksjoner og spennende attraksjoner, tydelig prioritering av de myke trafikanter både funksjonelt og visuelt, samt opplevd trivsel og trygghet. Til tross for en beliggenhet langt nord med snørike vintre som kjennetegn samt "lange" avstander til nabobygder og byen Tromsø, har økningen i sykkelbruk de siste årene vært stor. Det må likevel en fysisk tilrettelegging til for å få folk flest til å bytte ut bilen med sykkel eller gode sko i større grad enn i dag. Vinterstid vil trolig sykkelen bli byttet ut med spark og ski for enkelte, mens andre sykler med piggdekk. Lyngen er kanskje liten målt i antall innbyggere, men som reiselivsdestinasjon med internasjonalt omdømme ønsker vi å kunne gi signaleffekter gjennom klimasatsing og minskning av motorisert ferdsel. Klimaløftet bør også være synlig og gjelde både store og små, by og bygd. Reiselivsselskapet Visit Lyngfjord arbeider for å bli en bærekraftig destinasjon, og kommunen ønsker å følge opp med en fremtidsrettet og klimavennlig planlegging. Kommunen er seg sitt ansvar bevisst som node i et reiselivsnettverk, og ønsker å være i front i hvordan bærekraftig turisme kan utvikles. En turisme som har naturopplevelser som motivasjon for reisen, og som derfor er opptatt av å ta vare på den. Kommunen har lagt opp til en langsiktig strategi med etablering av begrepet 5 minutters bygda. I et overordnet perspektiv betyr det at framtidig bebyggelse blir konsentrert i eller nær eksisterende bebyggelse, slik at Landsbyen Lyngseidet styrkes på sikt og dagens korte avstander mellom jobb, skole, barnehage og hjem forblir innenfor gangavstand. Kommunen har blant annet målrettede tiltak mot denne visjonen gjennom enkeltstående tiltak som rehabilitering av fylkeskommunale Strandveien, og etablering av kommunal el sykkelpark. Ved å ta rom fra bilen og gi plassen til de som bruker beina forventes det at flere går og sykler. En klar hastighetsreduksjon vil gjøre det mer attraktivt å velge bort bilen. Hastighetsreduksjon som et resultat av fysiske element som forteller bilisten, også de som skal til ferga, at dette er et sentrum med 30 km/t der de myke trafikantene dominerer. Et brøytbart og opplyst fortau, overbygd sykkelparkering, universell utforming og energieffektiv tettstedsbelysning skal bidra til en god bygd, der du foretrekker å gå, sykle eller sparke. Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? Bolyst og trivsel henger sammen med god logistikk i dagliglivet og sosiale møteplasser, og oppgradering av Strandveien (FV 868) til fordel for myke trafikanter er et av prosjektene kommunen ønsker å satse på. Lyngseidet sentrum er dominert av tre veier; kommunale Parkveien og Fylkesvei 868 og 91. Trafikkbildet er dominert av gjennomgangstrafikk til fergekaia som ligger i sentrum, interntrafikk til og fra handel, og offentlige funksjoner, skolevei og adkomst til rekreasjonsområdet Prestelvparken. Vinterstid brukes veiene også av skiløpere som kommer ned fra fjellene rundt sentrum og skøyter til afterski eller overnattingssted. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 5 minuttersbygda Side 2 av 7

Utformingen av Lyngseidet er i stor grad preget av tilfeldig utbygging og av hensynet til bilistene. Veiene er brede og har udefinerte utkjørsler, gateparkering, innbyr til høy fart og munner ut i uoversiktlige og farlige kryss. Den kommunale Parkveien er planlagt rehabilitert høsten 2016 med utvidede fortau, fartsreduserende tiltak og innsnevret kjørebane. Det er ønskelig å erstatte dagens ordinære lysmaster langs veien med klimavennlig LED belysning. Belysningen av Parkveien inngår som en del av denne søknaden, men resten er finansiert av kommunen (med mulig støtte fra samferdselsdepartementet gjennom støtteordningen til lokale trafikksikkerhetstiltak). Fylkesveien Strandveien har to utflytende kryss, interntrafikk og stor gjennomgangstrafikk til fergen. Langs veien ligger rådhuset, butikker, verksted, adkomst til sjøen og serveringssteder, men veien mangler fortau og overgangsfelt. Et sterkt variert fartsbilde medfører at veien i dag ikke fremstår som den sentrale bygdegaten og lokale livsnerven den er. Det er et mål at en opprustet Strandvei tydelig signaliserer at dette er en gate for bygdas daglige liv med fokus på de myke trafikanter, som samtidig er åpen for biltrafikk som tilpasser seg gatens hovedfunksjon. Veien innbyr i dag til fart for bilistene, og skaper usikkerhet for myke trafikanter. Veien er delt mellom flere brukere, men det er ønskelig å stimulere til økt tilstedeværelse av de myke trafikantene ved å gjøre det hyggeligere og tryggere å gå eller sykle. Kommunen har i møte med Statens Vegvesen fått positive signaler på foreslåtte tiltak, både når det gjelder trafikksikkerhet for alle brukere og tilrettelegging for økt bruk av sykkel og gangmuligheter. Denne tilretteleggingen vil bidra til at barn, eldre og voksne får et tryggere sentrum som er navet i 5 minuttersbygden og er en premiss for å la bilen stå. Den «nye» veien, bygdegulvet, skal invitere foreldre til å la barna gå/sykle til skole og aktiviteter de blir kjørt til i dag. Den skal være tilrettelagt med hvilestasjoner som gjør at eldre med rullator og rullestol trygt kan bruke sentrum noe som øker livskvalitet gjennom deltakelse i samfunnet. Med tydelig prioritering av de myke trafikantene og tydelige signal til bilistene om at de kjører på fotgjengernes premisser og i bygdas Bestestue, vil også bidra til at flere voksne ser at de har andre alternativer enn bil. Bevisstheten knyttet til klimautslipp og folkehelse er økende, og en tydelig tilrettelegging vil gi enda en grunn til å la bilen stå. Det er ønskelig å etablere bredere og mer definerte fortau, trygge overganger, strammere kryss og energieffektiv belysning. Troms fylke, som er veieier, har ingen midler, men kommunen mener at det blir vanskelig å bidra til klimagassreduksjon og en betydelig holdningsendring fra bil til sykkel og bein hvis man ikke fysisk legger til rette for dette. Kommunen har som nevnt iverksatt tilsvarende tiltak for egen regning på den kommunale veien Parkveien, men trenger bidrag for å lykkes på fylkesveien Strandveien og med miljøvennlig lyssetting av Parkveien. Tilretteleggingen skal gjennom hindringer og redusert hastighet gjennom sentrumskjernen gjøre det mer attraktivt å sykle og gå enn å kjøre bil. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Kommunal EL sykkelpark El sykkelen har allerede blitt tatt i bruk som et alternativ til bilen, både til butikken og barnehagen også i Lyngen. Ordfører Dan Håvard Johnsen har gått foran som et godt eksempel gjennom anskaffelse av ELsykkel som brukes daglig til jobbreiser. For å sette fokus på El sykkelens fortreffelighet har han i tillegg gjennomført en egeninitiert innsamlingsaksjon på sykkel mellom Furuflaten og Lenangsøyra, en distanse på 58 km. Formålet med turen var å synliggjøre el sykkelens fordeler både gjennom bruk, men også gjennom innsamling av penger til to el sykler med plass til eldre passasjerer som skal ha sin base på sykehjemmene. Turen ble livestreamet på sosiale medier og lokalt næringsliv stilte opp med premier og donasjoner. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 5 minuttersbygda Side 3 av 7

I tillegg til et stort lokalt engasjement knyttet til el sykler, er det mye aktivitet knyttet til fatbike, terrengsykkel og stisykling. Den fysiske tilretteleggingen gjennom fysisk utforming, sykkelparkering, belysning og pumpestasjon ønskes styrket ved at kommunen ønsker å sende ut signaler om satsingen i form av å etablere sin egen sykkelpark for både ansatte og innbyggere. Vi søker derfor om støtte til etablering av en kommunal EL sykkelpark på 15 sykler som skal kunne benyttes både av lokalbefolkningen og tilreisende gjennom en abonnementsordning/døgnutleie. Gratis utlån av El sykkel i sommerhalvåret (og spark i vinterhalvåret?), vil gi mange muligheten til å bytte ut bilen for enkelte ærend, og stimulere til sykkellyst som kanskje fører til investering i egen sykkel over sikt. En tydelig prioritering av de myke trafikanter, redusert hastighet for motoriserte fartøyer, gode sykkelparkeringer, gratis utlån av el sykler, universell utforming og tettstedsbelysning er viktige elementer skal man skape gode bygder og som kan gi eksempler som viser vei. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? I forbindelse med områdeplanen og oppgradering av Parkveien gjennomføres det nå telling av biler her. Det vil bli gjennomført telling også etter ferdigstillelse. Hvis kommunen får tilslag på denne søknaden vil det bli utført telling av biler, gående og syklende før og etter tiltak i Strandveien. Tall på utlånte el sykler vil også være tilgjengelig. Hvordan er tiltaket politisk forankret? Stedsutviklingsprosjektet Lyngenløftet er solid forankret i kommunen. Sentrum er et av hovedsatsingsområdene i kommuneplanen. Prosjektet er helhetlig og inkluderer elementer som klima, folkehelse, næringsutvikling, barn og unge etc. Kommunestyret har prioritert prosjektet i fem år i kommunens økonomiplan. I tillegg til sentrum er barn og unge, næringsutvikling og folkehelse satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. En oppgradering av Strandveien gir måloppnåelse på alle disse. Kommunen ønsker å utnytte den økende bevisstheten og viljen til klima og folkehelsevalg for å nå nasjonale målsetninger innen trafikksikkerhet, klima og folkehelse. Lyngen kommunes trafikksikkerhetsplan har som mål å tilrettelegge for barn og ungdom slik at befolkningen oppnår helsegevinst. Bredere fortau, lavere hastigheter og overgang fra bil til sykkel for deler av befolkningen er konkrete tiltak som øker trafikksikkerheten. Det er et mål å gjøre barn og unge mer synlig i mørke, derfor er belysning en del av oppgraderingen. Den interkommunale kommunedelplan for energi og klima Nord Troms har som mål å oppnå en klimagassreduksjon på 20 % innen 2020 (i forhold til 1991 nivå). I planen pekes det på at trafikk og landbruk står for de største utslippene i Nord Troms. Rehabilitering av Parkveien ferdigstilles høsten 2016, og oppgradering av Fylkesveien Strandveien ønskes realisert 2016/2017. Begge prosjektene tilrettelegger for prioritering av myke trafikanter. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 5 minuttersbygda Side 4 av 7

Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Troms Fylkeskommune vil eie og vedlikeholde tiltaket langs Strandveien. Ny belysning i Parkveien vil eies og vedlikeholdes av Lyngen kommune. Sykkelparken og sykkelstativet vil eies og vedlikeholdes av Lyngen kommune i samarbeid med private aktører. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Driftsutgifter og driftsoppgaver inngår i oppgavene som løses på stedet i dag. Den fysiske tilretteleggingen langs Strandveien og Parkveien vil ikke medføre ytterligere kostnader. Vedlikehold av el sykler og sykkelstativ ivaretas av kommunen gjennom en beskjeden leie av syklene og over driftsbudsjettet til kommunen. Man vil måtte påregne noe strømforbruk, samt administrasjon og reparasjonskostnader knyttet til utleie av syklene, beregnet til ca 5000, pr sykkel pr år. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Arbeidet planlegges iverksatt september 2016, og tenkes ferdigstilt september 2017. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Høsten 2016 vil Parkveien få nye lys. Arbeidet kommunen utfører i sommer legger opp til nye gatelys. Vinter 2016/2017 detaljprosjektering av prosjektet og anbudskonkurranse for gravearbeid og EL sykler Vår 2017 iverksetting av entrepenørarbeid i Strandveien August 2017 feiring av ny sentrumsgate. Annen finansiering Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Økonomisk støtte vil være avgjørende for å nå målet om 5 minuttersbygda der flere går og sykler. Troms fylkeskommune har lite midler, og kommunen har ikke mulighet til å utbedre fylkesveien. Uten økonomisk støtte vil Strandveien og nedre del av Lyngseidet sentrum trolig forbli som det er, der bilen er i hovedfokus. Elsykkelutleie vil kanskje i fremtiden la seg realisere gjennom private initiativ, men ikke med dagens priser på elsykkel. Har tiltaket mottatt annen statlig støtte? Nei Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått svar enda? Ja Fra hvem er det søkt, og hvilken sum? Kommunen har søkt om lokale trafikksikkerhetsmidler fra samferdselsdepartementet til tiltakene som i Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 5 minuttersbygda Side 5 av 7

sommer iverksettes i kommunale Parkveien. Det er ikke søkt midler til fylkeskommunale Strandveien eller el sykkelpark. Har tiltaket søkt annen statlig støtte, men ikke fått slik støtte? Nei Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Tilrettelegging gående (fortau, kantstein, masseutskifting etc) 1 031 500 Opphøyde gangfelt og klargjøring asfalt 395 000 Asfalt 252 000 Sykkelstativ med tak 285 000 Hvilestasjoner 140 000 Tettstedsbelysning LED, ink montering 890 000 Elsykler 300 000 Vedlikehold 75 000 Styringsenhet armatur med styringssentral 154 000 15% usikkerhet + mva 1 541 094 Total sum 5 063 594 Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) 5 063 594 Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 0 Egne midler 2 531 797 = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen 2 531 797 Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Med annen finansiering og kommunale midler kan man realisere en veldig forenklet utvikling med påmalte forgjengerfelt etc. Vedlegg Klimasats vedlegg.pdf (Prosjektbeskrivelse) Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 5 minuttersbygda Side 6 av 7

budsjett 5 min bygda.xlsx (Økonomi/Finansiering) Merknad: Ingen merknad [sign] Ingeborg Johnsen for Lyngen kommune Levert 23.06.2016 Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 5 minuttersbygda Side 7 av 7