Oversettelse fra engelsk til norsk av tekst i sjøromanen En sjøens helt. Skytteren

Oversettelse fra engelsk til norsk av tekst i sjøromanen En sjøens helt. Skytteren Kjære leser! Hvorfor tar jeg meg bryet med å oversette tekst på engelsk i den nye boka mi til norsk? Fordi noen lesere av bind 1 i sjøromanverket En sjøens helt, Skogsmatrosen, opplevde at tekst på engelsk i denne boka var et hinder for dem i lesinga. Det har jeg valgt å ta hensyn til foran utgivelsen av bind 2, Skytteren. For meg betyr det mye at bøkene i verket mitt har stor lesbarhet, at de skal være lettleste. Derfor lager jeg altså denne oversettelsen, som et håndslag til dem som synes at engelsk tekst er ei hindring. Jeg har full forståelse for at det finnes nordmenn i alle aldre som ikke synes noe om å lese engelsk tekst. Det kan ha flere årsaker, som for eksempel ingen eller mangelfull engelskundervisning på skolen. En av medelevene mine da jeg gikk det første av mine to år på styrmannsskolen i Oslo hadde bare fått fem års folkeskole, fordi tyskerne tok skolen på hjemplassen hans i Lofoten under krigen. Han greide seg, til tross for den skrinne ballasten når det gjaldt skolegang, bra på Oslo Sjømannsskole på Ekeberg. Oversettelsen vil naturligvis også kunne være et hjelpemiddel for engelskkyndige av forskjellig kaliber, som kan komme til å stusse over enkelte uttrykk på sjargong, slang eller fagspråk. Hvorfor har jeg valgt å bruke en del dialog på engelsk både i Skogsmatrosen og Skytteren? Det er fordi jeg ønsker at bøkene skal være realistiske. Og det var en del av mange norske sjøfolks hverdag både før, under og etter 2. verdenskrig at de måtte forholde seg til det engelske språket både i arbeid og strid, i fest og kjærlighet. For så vidt kunne jeg vel ha skrevet hele verket på engelsk? Jeg har faktisk skrevet ei lita bok på engelsk, «Under the Blood Tree». Den er aldri blitt trykt, men ligger på hjemmesida mi på internett. Den er for spesielt interesserte, for den drøfter helgener og religiøse spørsmål. Men, neida! Jeg kunne aldri i verden ha skrevet romanverket En sjøens helt på engelsk. Til det er min kjærlighet til det norske språket altfor sterk. Jeg er en heilnorsk forfatter som skriver på norsk, og i romanverket mitt er det norskens klang og norskens rikdom som er det viktigste. Engelsken må bare sees på som et krydder. Litt fremmedartet, men nødvendig for smaken. Det samme gjelder i enda større grad ord og uttrykk som forekommer på finsk, helgolandsk, tysk, svensk, dansk, spansk, portugisisk og andre tungemål. Disse har jeg ikke oversatt. Enten fordi de er selvforklarende eller blir forklart av meg, eller fordi leseren ganske enkelt ikke behøver forstå nøyaktig hva «hiekka» betyr når den finske matrosen Koskinen sier det. Det går fram av sammenhengen at det temmelig sikkert betyr «sand». Det er ikke alt språket jeg har brukt som jeg forstår sjøl heller! Jeg kan ikke nok spansk til å forstå verset fra det argentinske diktet «Martín Fierro» som tømmermann Meyer leser for min hovedperson Halvor. Dette verset har jeg tatt med fordi det klinger så fint, uansett om man forstår meninga eller ei. Så vil noen kanskje stusse et øyeblikk når den svenske motormann Billy Bermuda sier «lyckogris». Jeg vil da minne om at det i mange år gikk et program med svensk populærmusikk på norsk radio, NRK, som het «Lyckliga gatan». Så dette «lyckogris» skjønner man nok. Når den danske salongpiken Fridy Falkenbjerg Corneliussen sier om folk at de kommer reisende til Texas med «flyveren» fra Washington, bør det også være begripelig. «Flyveren» synes jeg er et så fint ord at jeg bare måtte ha det med. Burde det ikke også komme en oversettelse av engelsken i Skogsmatrosen? Jeg skal forsøke å få til det med tid og stunder. Men akkurat nå er det mest om å gjøre å få oversatt engelsken i Skytteren. 1

Min oversettelse er ingen «litterær» affære. Jeg er virkelig ingen profesjonell oversetter! Proffene vil kanskje rive seg i håret over det jeg gjør. Men hensikten min er å lage et hjelpemiddel, ikke en fullverdig oversettelse. Og jeg har vært nødt til å køle på og få det unnagjort før lansering av boka. Det er en oversettelse uten filter. En sjanti (shanty) fra Helgoland Noen ord om setninga som åpner Skytteren. Den er tatt fra en sjanti, en oppsang under arbeidet til sjøs, og lyder: «His em up, huro, jolley! Hol em jup, huro, jolley!» Jeg måtte drøfte denne åpninga med forlagsredaktøren min. For den er jo litt merkelig. Men det var nettopp dette merkelige språklige jeg var ute etter. Slik var det ofte å være sjømann i fremmed havn. Man ble møtt med en kakofoni av språk man ikke forsto helt, eller som var kaudervelsk, ubegripelig. Setninga har jeg ikke oversatt fordi den ikke er på engelsk. Den er på klingende helgolandsk! Og Helgoland, hvor er nå det? Helgoland er ei lita øy i Tyskebukta ved Nordsjøen, 45 kilometer fra Schleswig-Holsteins fastland. Øya har en mangslungen historie, som har satt preg på de to tusen øyboernes særegne språk. Helgoland ble bebodd av folk av frisisk avstamning, fra De frisiske øyene i Nordsjøen, der det snakkes et eget språk som høres ut som en miks av hollandsk og tysk med någo attåt. Øya kom på 1400-tallet under styre av det tyske hertugdømmet Slesvig. Fra 1740 var Helgoland under Danmark. I 1807 ble øya besatt av britene. I en ganske utrolig transaksjon i 1890 byttet Storbritannia og Tyskland to øyer som lå så langt unna hverandre som det er mulig på kloden vår. Mot å få Helgoland, ga tyskerne fra seg sin koloni Zanzibar til britene! Og Zanzibar, hvor er nå det? Det er ei øy på østkysten av Afrika. I dag en del av republikken Tanzania. I forbudstida på 1920-tallet var Helgoland kjent som et smuglerparadis. Det skyldtes at øya hadde en spesiell status som frihandelsområde med tollfrie varer, ikke minst brennevin. Sjantiene hadde mange merkelige ord og refrenger. Det viktigste når man sang dem var klangen, klangen! De linjene jeg bruker i helgolandssangen, har jeg hentet fra Ådel Gjøstein Bloms bok Folkesanger i arbeidslivet. «His em up» og «hol em up» regner jeg med at betyr «heis dem opp», «hal dem opp». «Huro» må vel være «hurra». Det pussigste er ordet «jolley». Det finnes ikke på tysk, og på engelsk betyr det sjablong brukt i keramikken. Muligens er ordet avledet av det tyske «johlen», som betyr å brøle eller skråle. Men sannsynligsvis kommer det fra det engelske «jolly», som betyr munter eller morsom. «de Kron», som forekommer i et seinere vers av sjantien, må temmelig opplagt være en konges eller ei dronnings krone. Oversettelse av småord som dukker opp ofte Jeg har oversatt småord som «yes» og «no» alle steder hvor de dukker opp i teksten. Dette er gjort fordi enkelte lesere antakelig ikke vil gå inn og søke på alle de sidene der det er oversettelser av engelsk tekst, men gå inn på enkelte sider. Engelske ord i stedsnavn Jeg prøvde meg i starten på å oversette engelske, australske, kanadiske og nordamerikanske stedsnavn til norsk. Det ble seende forferdelig klønete ut. Det var heller ikke til særlig hjelp for lesbarheten, men virket nærmest mot sin hensikt. Det klinger bedre med Lime Street Station enn Stasjonen i Limegata! 2

Derfor har jeg laget ei lita ordliste over engelske ord som ofte forekommer i stedsnavn. (Alle disse ordene er ikke brukt i Skytteren, noen av dem har vært brukt i Skogsmatrosen og noen har jeg spart til fortsettelsen av sjøromanverket mitt.) Anchorage ankerplass. Archipelago arkipel, øygruppe. Bank fiskebanke, f.eks. Dogger Bank, Doggerbanken. Bar sandbanke, spesielt brukt om sandbanker i elvemunninger. Siden vi ikke har noe eget ord for det på norsk, blir ordet bar en gjerne brukt av norske sjøfolk. Bay bukt. Bill brukt noen steder i England om pynt, f.eks. Portland Bill. Billabong brukt i Australia om uttørkede, eller bare periodisk vannførende, elveleier. Bridge bru. Canal kanal. Cape kapp. Castle borg eller slott. Channel i maritim geografi gjerne brukt om bredt strede, f. eks. the Channel, Den engelske kanalen, mellom England og Frankrike. Cliff klippe. Coast kyst. Creek bekk. Dock dokk, havn, havnebasseng. Estuary elvemunning. Fiord brukt om fjorder, særlig fjorder i Norge. Firth fjord i Skottland, f.eks. Firth of Inverness. Gulf golf, f.eks Gulf of Mexico, Mexicogolfen. Harbour, i USA; harbor havn. Head pynt. 3

Hill ås, høyde. Hook fra nederlandsk «hoek», brukt i USA om lave nes, f.eks. Sandy Hook ved New York. Island øy. Isle øy, f.eks. Isle of Man. Lake innsjø. Lighthouse fyr, fyrtårn. Loch innsjø eller fjord i Skottland. F.eks. Loch Ewe på nordvestkysten. Mount fjelltopp, f.eks Mount Everest. Mountain fjell, f.eks. Rocky Mountains. Ocean store hav, oseaner, f.eks. Pacific Ocean, Stillehavet. Palace palass. Peninsula halvøy. Pier kai, brygge. Place plass. Point pynt, nes. Port havn. Promontory forland, nes, pynt. Range of mountains fjellkjede. Range of hills høydedrag. Ridge fjellkjede, eller kjede av åser. River elv. Road vei. Roadstead red. Ordet forkortes iblant til «roads», som i Barry Roads, Barry Red. Rock liten klippe, klippeøy. Sea mindre hav, f.eks. Baltic Sea, Østersjøen. 4

Shoal sandbanke, grunne. Skerries flere skjær eller skjærgård. Skerry skjær. Sound sund. Square plass, torg. Station stasjon. Strait i maritim geografi gjerne navnet på et smalt strede, f.eks. Strait of Dover, Doverstredet. Street gate. Tower tårn. Wadi brukt i arabiske og øst-afrikanske land, kommer fra arabisk/swahili. Har samme betydning som billabong. Engelske firmanavn, navn på bygninger, militære enheter og flagg Disse har jeg ikke oversatt, da det syntes unødvendig, og bare kunne virke forvirrende. Men her er noen navn som dukker opp i Skytteren: Texas Company of Norway Det amerikanske Texas Oljekompanis norske selskap. Forkortelsen Texaco ble brukt både i USA, andre land og Norge. *** Cunard Building Praktbygget til rederiet Cunard Line i Liverpool. Empire State Building Skyskraper i New York, «Imperiestatbygget». *** His Norwegian Majesty s Navy Den Kongelige Norske Marine. Norsk forkortelse brukt foran navn på marinefartøyer: KNM. Engelsk forkortelse: HnoMNS, His Norwegian Majesty s Navy Ship. Royal Air Force (RAF) Det Kongelige (britiske) Flyvåpen. Royal Canadian Air Force (RCAF) Det Kongelige Kanadiske Flyvåpen. Royal Canadian Navy (RCN) Den Kongelige Kanadiske Marine. Royal Navy Den Kongelige (britiske) Marine. Forkortelsen HMS, brukt om britiske marinefartøyer: His Majesty s Ship. 5

United States Air Force (USAF) De Forente Staters Flyvåpen. United States Navy De Forente Staters Marine. Forkortet US Navy, foran skipsnavn USN. *** Union Jack Storbritannias flagg. The White Ensign Den Kongelige Britiske Marinens flagg. Engelske ord i norsk sjømannssjargong Det finnes en hel del slike, og der hvor de er mindre kjent, har jeg oversatt dem. Noen eksempler på ord som er så vanlige at jeg ikke har oversatt dem: Shipshape klart skip, alt i orden om bord. Steamer, eller stimer dampbåt. Den engelske forkortelsen er S/S (Steam Ship), den norske er D/S (dampskip). Style stilen, væremåten, arbeidsmåten, omgangsformen om bord. Union ble brukt, med engelsk uttale, om Norsk Sjømannsforbund også i min sjømannstid på sekstitallet, som en gjenlevning fra den gangen før krigen da forbundet het Norsk matros- og fyrbøterunion. Larkollen, i slutten av september 2013 Jon Michelet Here we go! Nå kjører vi på! Side 8 «What is problem we have?» Hva er problemet vi har? «Shit happens» Noen ganger går det dritt. «Try to move» Prøv å flytte på. «Thank you very much, comrade! Who are you?» Tusen takk skal du ha, kamerat! Hvem er du? «I am the new ordinary seaman» Jeg er den nye lettmatrosen. «My name is Koskinen» Mitt navn er Koskinen. 6

Side 10 «Is not that true, Juhani, that we have the best captain in the world?» Er ikke det sant, Juhani, at vi har verdens beste kaptein? «If you smoke on deck, the captain will shoot you» Hvis du røyker på dekk, vil kapteinen skyte deg. «I see many bad captains» Jeg har sett mange dårlige kapteiner. «Old Nick maybe is not so bad» Old Nick er kanskje ikke så ille. Side 12 «Hello, there!» Hallo der! Side 13 «Look alive!» Stram deg opp! «Hurry up!» Raska på! «Come over here. Quickly!» Kom bort hit. Brennkvikt! «At the double!» Straks! (På momangen!) «Is this your suitcase and duffel bag?» Er dette din koffert og sjøsekk? «Yes, Sir» Ja, sir (min herre). «Are you a seaman on board the Norwegian tanker?» Er du en sjømann om bord på den norske tankeren? «Yes, I am, Sir» Ja, det er jeg, sir. «Show me some identification papers, please» Hvis meg noen identifikasjonspapirer, er du snill. «Very well, sailor. Mister Skroms whatever» Alt i orden, sjømann. Herr Skroms hva det nå kan være du heter. «But for fuck s sake never leave your stuff unattended inside at military area. We might mistake you for a German saboteur and shoot you like a dog» Men for helvete, sett aldri fra deg sakene dine ubevoktet inne på et militært område.vi kan komme til å ta deg for å være en tysk sabotør og skyte deg som en hund. «Okey, Sir» I orden, sir. 7

«We patrol this little dock to protect shipping» Vi patruljerer denne vesle havna for å beskytte skipsfarten. «We do not want anybody to throw a spanner in the works» Vi ønsker ikke at noen skal komme her og ødelegge (sabotere). «Now, open up!» Se til å åpne opp, nå! «Soft sack» Mjuk sekk. «No bombs, I guess» Ingen bomber, vil jeg anta. Side 14 «No bombs at all» Ingen bomber i det hele tatt. «Your ship is bound for Liverpool?» Skal skuta di til Liverpool? «Sorry, Sir. I cannot tell you about our port of destination. It s a war secret» Beklager, sir. Jeg kan ikke fortelle deg om hvilken havn vi er bestemt for. Det er en krigshemmelighet. «Very good» Utmerket. «A careless word a needless sinking» Et uforsiktig ord en unødvendig senkning. «Have a peaceful voyage» Ha en fredelig reise. «God knows Britain needs the gasoline you carry. The goddamned Royal Air Force spends a hell of a lot of fuel to keep the Spitfires and Hurricanes flying» Gudene skal vite at Storbritannia trenger den bensinen dere frakter. Det fordømte Kongelige Flyvåpen bruker en helvetes masse drivstoff for å holde Spitfire- og Hurricane-jagerflyene på vingene. «And shoots down a lot of German aircraft» Og skyter ned en masse tyske fly. «Plenty of them Stukas and Messerschmitts. And hundreds of those other German murderous flying machines. They swarm over England like bats out of hell. But we ll win The Battle of Britain. We ll beat the shit out of that bastard Hermann Göring and his fucking Luftwaffe, I m sure. Do you boys know what Göring s shit looks like?» Mange av de derre Stukasene og Messerschmittene. Og hundrevis av de andre morderiske tyske flymaskinene. De svermer over England som flaggermus fra helvete. Men vi vil vinne Slaget om Storbritannia. Vi skal banke møkka ut av den kjøteren Hermann Göring og det faens flyvåpenet hans, det er jeg sikker på. Vet dere gutta hva dritten til Göring ser ut som? «Bloody bratwurst» Jævla bratwurst (tysk pølse). «Nice kitbag you have there» Fin sjøsekk du har der. «Yes» Ja. «A thieve s hole on the West Coast of Norway» En tjuvplass på vestkysten av Norge. 8

«Yes, silk stockings. For the ladies» Ja, silkestrømper. Til damene. «Special price for you, my Norwegian friend» Spesialpris for deg, min norske venn. «Just a few quid» Bare noen få pund (britiske pund sterling). «A few quid?» Noen få pund? Side 16 «them bloody crowns» de jævla kronene. «I hope you shoot many German saboteurs here on Iceland» Jeg håper dere skyter mange tyske sabotører her på Island. «That you have good luck with the war» At dere har krigslykken med dere. «You shouldn t think too much about all that war piss» Du bør ikke tenke for mye på alt det der krigspisset. «Have a nice trip across the Atlantic» Ha en god tur over Atlanteren. «And kiss a beautiful Liverpool lass for me» Og kyss ei nydelig jente i Liverpool for meg. Side 22 «In Nortraship we work according to the need-to-know principle» I Nortraship arbeider vi i henhold til det-du-trenger-å-vite-prinsippet. Side 23 «Do you need to know?» Behøver du vite det? «No comments at all» Ingen kommentarer i det hele tatt. Side 27 «Me not Norwegian. Me suomalainen. Son of Suomi. Speak English?» Jeg (er) ikke norsk. Jeg er suomalainen (finsk). Jeg er sønn av Suomi. Snakker du engelsk? «Yes!» Ja! «You want to buy fish?» Vil du kjøpe fisk? «I like fish. But I cannot see that you have any fish» Jeg liker fisk. Men jeg kan ikke se at du har noe fisk. 9

«Yes, we have fish, Son of Suomi. Dry fish. Very good stockfish. Sun-dried the whole summer long» Jo, vi har fisk, Suomis sønn. Tørr fisk. Veldig god tørrfisk. Soltørket gjennom hele den lange sommeren. «Dry fish? What should I do with dry fish?» Tørr fisk? Hva skal jeg gjøre med tørr fisk? «You eat» Du spise (du kan spise den). «Best quality stockfish. Very good for making bacalao» Beste kvalitet tørrfisk. Veldig bra til å lage bacalao (portugisisk/brasiliansk matrett, vanligvis basert på klippfisk) med. «I have no money» Jeg har ingen penger. «I use all money for drinks in Halifax» Jeg bruke (brukte) alle penga på drinker i Halifax. «We don t want money» Vi vil ikke ha penger. «We want cigarettes. American cigarettes» Vi vil ha sigaretter. Amerikanske sigaretter. «Okey» Javel. «Wait a second» Vent et sekund (øyeblikk). «Only one fish?» Bare én fisk? «You should give me twenty fish for twenty cigarettes» Du burde gi meg tjue fisker for tjue sigaretter. «No way» Ikke pokker. «One fish, one packet Chesterfield» En fisk, en pakke Chesterfield. «Five fish!» Fem fisker! «Four fish!» Fire fisker! «Soldiers come» Soldater kommer (det kommer soldater). «You lost all your fish, young lady» Du mista all fisken, unge dame. Side 28 «So you are still here on the pier, you goddamned Norwegian fool!» Så du er ennå her på kaia, din forbannade norske tosk! «Why haven t you gone aboard» Hvorfor har du ikke gått om bord? «I was just watching my ship, Sir» Jeg drev bare og betraktet skipet mitt, sir. 10

«Please, let us, the British Armed Forces, do the ship-watching here» Vær så snill å la oss, de britiske væpnede styrker, stå for observasjon av skip her. «Yes, Sir» Javel, sir. «Now, get lost!» Stikk av banen, nå! «I was afraid you would shoot the Icelandic womans» Jeg var redd for at dere skulle skyte de islandske kvinnfolket. «Shoot the women, you say? We are not Nazi bastards. We are gentlemen soldiers, you know» Skyte kvinnene, sier du? Vi er ikke nazistiske svinepelser. Vi er gentlemanssoldater (høviske soldater), vet du. «Of course, Sir» Selvfølgelig, sir. Side 35 «all right in the morning» helt i orden om morran. «very bad in the evening» helt jævlig om kvelden. Side 51 «Able bodied seaman and anarchist from Oulu. Gulf of Bothnia» Matros og anarkist fra Olu. Bottenviken. «Halvor Skramstad, ordinary seaman and socialist from Rena. Eastern Valley» Halvor Skramstad, lettmatros fra Rena. Østre Dalen. «Real socialist or Labour Party socialist?» Ekte sosialist eller Labour-parti (arbeiderparti, sosialdemokratisk) sosialist? «I am red» Jeg er rød. «But I am not member of a party» Men jeg er ikke medlem av noe parti. «Very good» Veldig bra. «Political parties are for penguins» Politiske partier er for pingviner. «Can mister Meyer from Sandy Fjord, West Fold, who used to be a voter for the Conservative Party of Norway, offer you a cigarette, mister Skramstad?» Kan herr Meyer fra Sandete Fjord, Vestre Fold (Sandefjord, Vestfold), som pleide å stemme på det konservative partiet (Høire, siden Høyre) i Norge, få tilby Dem en sigarett, herr Skramstad?» «What is carpenter called in Finnish, Juhani?» Hva kalles en tømmermann på finsk, Juhani? «In Suomi language carpenter is puuseppä» På Suomis språk heter tømmermann puuseppä. 11

Side 53 «Yes» Ja. «Yes, yes,» Ja, ja. «They blow up. We smile» De går i lufta. Vi smiler. «Correction» Rettelse. «We do not smile after explosion. We are sorry. Every working man is every working man s brother» Vi smiler ikke etter (en) eksplosjon. Enhver arbeidende mann er enhver annen arbeidsmanns bror. «That s for sure, Juhani» Det er helt sikkert, Juhani. «And no man is an island» Og intet menneske er ei øy. «True, Meyer. No man is an island» Sant nok, Meyer. Intet menneske er ei øy. Side 55 «yankee er, limey er» nordamerikanere, engelskmenn. Ordet «limey», som i USA brukes nedsettende om engelskmenn, kommer fra at det på engelske seilskuter ble servert limejuice, safta av lime-frukt, til mannskapet som et meget fornuftig! forebyggende tiltak mot skjørbuk. Skutene ble derfor kalt «limejuicers», og sjøfolkene om bord «limeys». «His Master s Voice» Sin herres stemme. (Også navnet på et kjent grammofonplatemerke.) Side 82 «I ll go and check the cofferdam, Juhani» Jeg vil gå for å sjekke kofferdammen, Juhani. Side 84 «I see a light» Jeg ser et lys. «You mean the moon, Juhani?» Mener du månen, Juhani? «No, not moon. Very weak light, but possibly from lighthouse» Nei, ikke månen. Veldig svakt lys, men kanskje fra fyrtårn. «Maybe fishing boat» Kanskje en fiskebåt. Side 87 «Marco, will you please fix some bread, corned beef or sardines or something, and fresh coffee?» Marco, kan du ordne litt brød, cornbeef (hermetisk kjøtt, ikke ulikt det norske soldater i min tid i forsvaret kalte «død mann i boks») eller sardiner eller noe, og nytraktet kaffe. 12

«Problem is navy ship not find us» Problem(et) er at marinefartøyet ikke finne(r) oss. «Yes» Ja. «Funny» Pussig. «This bay is small and Iberia is very big» Denne bukta er liten og Iberia er veldig stor. «Master Key Crew Cabins» Universalnøkkel til mannskapslugarene. Side 105 «Yes» Ja. «It is where you go when you die» Det er dit du farer når du dør. «Tomorrow convoy» I morgen blir det konvoi. «Maybe very bad convoy. And we all go to Polstjärnan» Kanskje en veldig dårlig konvoi. Og vi farer til Polstjerna alle sammen. «Maybe very good convoy. And we all go to Liverpool» Kanskje en veldig bra konvoi. Og hele gjengen kommer til Liverpool. Side 106 «dead slow ahead» sakte fart forover. «Steady» støtt (stødig). Side 110 «Rolling home, rolling over the waves» Vi ruller hjemover på bølgene. «Rolling home across the sea» Vi ruller hjem over havet. Side 111 «Not too bad» Ikke så verst. «Very good» Veldig bra. Side 113 «What» Hva? «Can you show me» Kan du vise meg «the security, please» sikkerheten (Halvor mener «sikringen»), er du snill. 13

«The security lock» Sikkerhetslås-mekanismen. «Oh, the safety catch, you mean?» Å, du mener sikringen? «Saftey on, safety off» Sikring på, sikring av. «I see» Jeg forstår. Side 114 «That s a nice blimp» Det er et fint lite luftskip. «Nice balloon. Good target» Fin ballong. Godt mål (blink) å skyte på. «Fire!» Gi ild! «Too low» For lavt. «Take higher aim on target!» Ta høyere sikte mot målet! «Fire!» Skyt! «Hold your fire!» Stopp skytinga! Side 115 «Last chance» Siste sjanse. «Okey» Javel. «Fire!» Gi ild! «Not so bad» Ikke så verst. «Not so bad shooting» Ikke så halvgæren skyting. «Thank you» Takk skal du ha. Side 117 «No enemy activity» Ingen fiendtlig aktivitet. «No see enemy is very good» Ikke se fiende(n) er veldig bra. Side 132 «Meyer not happy just now. You go make him happy» Meyer (er) ikke lykkelig akkurat nå. Du (får) gå og gjøre ham lykkelig. 14

Side 143 «there is no such thing as a free lunch» det finnes ikke noe sånt som en gratis lunsj. Side 145 «petrol of great importance to the British war effort» bensin av stor betydning for den britiske krigsinnsatsen. «Minister of Shipping» sjøfartsminister. Side 149 «Big pain» Voldsom smerte. «I will ask first officer Fevik for painkiller» Jeg vil be førstestyrmann Fevik om noe smertestillende. Side 150 «Come to my cabin» Kom til lugaren min. «You know what would be best medicine for Koskinen s ear?» Vet du hva som ville være (den) beste medisinen for Koskinens øre? «No, no. Not Globoid! I should take the Vickers gun and shoot a bullet into his ear. That would be very good medicine for Koskinen» Nei, nei. Ikke Globoid! Jeg burde ta vårt Vickers maskingevær og skyte ei kule inn i øret hans. Det ville være bra medisin for Koskinen. Side 153 «lucky ship» heldig (lykkelig) skip. Side 155 «It is so, Saarijärvi, that you was in Finland s army, isn t it?» Det er så, Saarijärvi, at du var i Finlands hær, er det ikke? «Was it anything» Var det noe? «No» Nei. «Nothing» Ingenting. «Why do you sit with a finger in your ear? Is you having a problem?» Hvorfor sitter du med en finger i øret ditt. Har du et problem? «Only a little pain» Bare litt vondt. 15

«Very well» Godt, utmerket. «you was», «is you» skal grammatikalsk korrekt være «you were» og «are you» du var, og er du. «Nobody is perfect» Ingen er perfekt (prikkfri). Side 157 «cash» kontanter, rede penger. «Why is not the bomb apparatus tested?» Hvorfor er ikke bombeapparatet (bombekasteren) prøvd? «Problem» Problem. «Problem is we got only six bombs in Halifax» Problemet er at vi bare fikk seks bomber i Halifax. «I can make a dummy bomb» Jeg kan lage en øvelsesbombe. «We can do a test with the dummy bomb» Vi kan gjøre en prøve med øvelsesbomben. Side 167 «Zero nine five degrees» Null ni fem grader (095 grader på kompasset). «Zero nine five» Null ni fem. «Follow the blue light» Følg det blå lyset. «Blue light» Blått lys. «I would like better to follow a red star» Jeg ville like bedre å følge en rød stjerne. «Wilhelmsen Line, black and blue, fuck you» Wilhelmsen Line (Linje, rute operert med linjeskip), svart og blå, måtte faen ta deg nå. Side 169 Tittel på novellesamling: Men Without Women Menn uten kvinner. Tittel på novelle: «Ten Indians» Ti indianere. Følgende er en fri oversettelse av Hemingways tekst: «What did you do, Dad? Hva gjorde du, pappa? I went out fishing in the morning Jeg dro ut om morgenen for å fiske. 16

What did you get? Hva fikk du? Only perch» Bare åbor. Slutt på Hemingway her, i denne omgang. Side 169 170 «The popular name of certain spiny-finned fishes, one species of which is found in rivers and lakes throughout the temperate parts of the United States» Det folkelige navnet på visse stiv-finnede fisker, hvorav en art er utbredt i elver og innsjøer i alle tempererte deler av De forente stater (USA). Side 170 Videre med Hemingway: «His father sat watching Nick eat the pie Faren satt og så på at Nick spiste paien. What did you do this afternoon? Nick asked Hva gjorde du i ettermiddag? spurte Nick. I went for a walk up by the Indian camp Jeg gikk en tur opp til indianerleiren. Did you see anybody? Så du noen? The Indians were all in town getting drunk Alle indianerne var i byen for å drikke seg fulle. Didn t you see anybody at all? Så du ikke noen i det hele tatt? I saw your friend, Prudie Jeg så din venn (venninne), Prudie. Where was she? Hvor var hun? She was in the woods with Frank Washburn. I ran onto them. They were having quite a time Hun var i skauen sammen med Frank Washburn. Jeg nærmest snublet over dem. Det så ut som de koste seg veldig. His father got up from the table and went out of the kitchen screen door. When he came back Nick was looking at his plate. He had been crying Faren reiste seg og gikk ut gjennom kjøkkendøra. Da han kom tilbake, satt Nick og stirret ned i tallerkenen sin. Han hadde grått. Have some more? His father picked up the knife to cut the pie Vil du ha litt mer? Faren løftet kniven for å kutte en bit av paien. No, said Nick Nei, sa Nick. You better have another piece Du må ta et stykke til. No, I don t want any Nei, jeg vil ikke ha noe. 17

His father cleared off the table Faren hans ryddet av bordet. Where were they in the woods? spurte Nick Hvorhen i skauen var de? spurte Nick. Up back of the camp. Nick looked at his plate. His father said, You better go to bed, Nick Oppe på baksiden av leiren. Nick så på tallerkenen sin. Faren hans sa: Du må gå til køys, Nick. All right» Alt i orden. Side 171 «You better go to bed, Halvor» Du får gå og legge deg, Halvor. «All right» Javel. Side 186 «Maybe you can make a living out of that shoulder, my dear boy» Kanskje du kan skaffe deg et levebrød av den skulderen din, min kjære gutt. Side 203 «One hundre and twentyfive degrees» Ett hundre og femogtjue grader. «One two five,» En to fem. «How is it, comrade? No submarines this morning?» Hvordan er det, kamerat? Ingen undervannsbåter denne morgenen? «No submarines reported, comrade» Det er ikke observert ubåter, kamerat. «How is your ear?» Hvordan står det til med øret ditt? «Big pain» Voldsom smerte. Side 225 «I can hear something» Jeg kan høre noe. «I think aircraft is coming» Jeg tror det kommer fly. Side 228 «put in extreme danger by bloody, risky depth charge bombing by crazy corvette captain» satt i ekstrem fare av jævla, risikabel dypvannsbombing iverksatt av en gal korvettkaptein. Side 233 18

«Safety catch!» Sikringa! «Off!» Av! «You ever shoot at enemy before?» Har du noensinne skutt mot en fiende? «No» Nei. «Take it easy! Take good aim!» Ta det med ro! Ta godt sikte! «Is it sure this is enemy?» Er det sikkert at dette er fienden? «Don t know» Vet ikke. «Hold your fire!» Hold an ildgivinga! «Triggerhappy» Raske på avtrekker n. «Swastika!» Hakekors! «Fire! Shoot at wings!» Gi ild! Skyt mot vingene! Side 234 «Wings!» Vingene! «You hit!» Du traff! «Shoot at tail!» Skyt mot halen (haleroret). «Bomb in sea» Bombe gikk i sjøen. «Very close, but miss. Thank God» Veldig nær, men bomma. Takk Gud. Side 235 «What?» Hva? «Sorry» Beklager. «A drunken bird» En full fugl. «Seabird» Sjøfugl. «Stop talking and start loading» Stopp å snakke og begynn å lade. Side 236 «German plane come back» Det tyske flyet kommer tilbake. 19

«Pick up them empty cartridges» Plukk opp de derre tomhylsene. «I think not enemy» Jeg tror ikke (det er) fiende. Side 237 «Flying Porcupines. Hated by the Germans, blessed by God and us sailors» Flygende Pinnsvin. Hatet av tyskerne. Velsignet av Gud og oss sjøfolk. «The German airplane obviously hit directly over Iberia by our machine gun crew» Det tyske flyet åpenbart truffet direkte over Iberia av vårt maskingeværmannskap. Side 244 «Bloody hell, gentlemen!» Helvete heller, mine herrer! Side 245 «Bloody hell» Helvete heller. «I couldn t care less» Jeg kunne ikke brydd meg mindre om det. «Have a nice afternoon, gentlemen» Ha en fin ettermiddag, mine herrer. Side 253 «Thank you very much, wherever you are» Tusen takk skal du ha, hvor du nå måtte være. «I don t know» Jeg vet ikke. «symmetry : such harmony of parts that produces a pleasant whole; the character of being well proportioned» symmetri : en slik harmoni av deler som skaper en behagelig helhet; det å være velproporsjonert. Side 254 «Trouble with the corneas» Trøbbel med hornhinnene. «cornea : The horny, transparent membrane in the fore part of the eye through which the rays of light pass» hornhinne : Den hornaktige, gjennomsiktige membranen i forkanten av øyet, som lysstrålene passerer gjennom. Side 255 «See you in Liverpool» Vi møtes i Liverpool. Side 257 «Englishman very good boom-boom» Engelskmannen er veldig god bang-bang. 20

«Bar Lightship» Bar fyrskip (fyrskipet på bar en ved innseilinga i Mersey). «Kill! Kill! Kill many Germans tonight» Drepe! Drepe! Drepe mange tyskere i natt. Side 258 «Two hundred German air raids, Sir. By the end of October Merseyside had suffered more than two hundred attacks» To hundre tyske luftangrep, sir. I slutten av oktober hadde Merseyside vært utsatt for mer enn to hundre angrep. «Worst damages?» Verste skader? «Docks and warehouses, Sir» Dokker og lagerbygninger, sir. «The Anglican Cathedral has been badly hit, and the Argyle Theatre in Birkenhead was all smashed up» Den anglikanske katedralen er blitt hardt truffet, og Argyle-teatret i Birkenhead ble helt smadra. «Join the Navy and see the world» Verv deg til Marinen og se verden. Side 266 «Two miles long» To miles (engelske mil) lang. «What did you say, sailor?» Hva sa du, sjømann? «I curse fucking Adolf Hitler» Jeg forbanner den faens Adolf Hitler. «We all curse fucking Hitler and bloody Luftwaffe» Vi forbanner alle faens Hitler og jævla Luftwaffe. «I think that bombs can have hit the place where my darling works» Jeg tror at bomber kan ha truffet stedet der kjæresten min arbeider. «Whereabout is that?» Hvor hen er det? «Rodney Street, Sir» Rodney Street, sir. «I am very worried» Jeg er veldig bekymra. «Let s hope that your darling is safe and sound» Vi får håpe at kjæresten din er i sikkerhet og frisk (uskadd). «Yes, of course she is» Ja, selvfølgelig er hun det. Side 269 «sixpence» seks pence (pence er flertall av myntenheten penny), sekspencestykke. «No good» Ikke noe tess. 21

«I want silk paper» Jeg vil ha silkepapir. «You mean tissue paper» Mener du silkepapir? «Coloured paper» Farget papir. «That s one penny for the paper» Det blir en penny for papiret. «sixpence» sekspencemynt. Side 270 «What can I do for you, Sir?» Hva kan jeg gjøre for Dem, sir? «fall in love with me» bli forelska i meg. «Sir?» Sir? «Yes» Ja. «Oh, gosh!» Å, jøss! «I know you. You are the sailor from Norway, aren t you?» Jeg kjenner deg. Du er sjømannen fra Norge, er du ikke? «Yes, I am Halvor Skramstad, Miss Shannon» Jo, jeg er Halvor Skramstad, frøken Shannon. «You have put on a beard, haven t you?» Du har satt på deg skjegg (latt skjegget gro), ikke sant? «Yes» Ja. Side 271 «A beard» Et skjegg. «more mature» mer moden. «I got your letter from Iceland» Jeg fikk brevet ditt fra Island. «Thanks for the letter. I guess you had a hard time in the lifeboat after the shipwreck» Takk for brevet. Jeg vil tro dere hadde ei hard tid i livbåten etter skipsforliset. «Yes» Ja. «It was hard» Det var hardt. «What brought you to Liverpool this time?» Hva bragte deg til Liverpool denne gangen? 22

«I am on a big Norwegian oil tanker now» Jeg er på en stor norsk oljetanker nå. «That s very good» Det er veldig bra. «We badly need oil these days» Vi trenger virkelig olje nå om dagen. «The tanker docked at Stanlow this morning. We carry a cargo of gasoline, to be used by the Royal Air Force» Tankeren klappet til kai i Stanlow i morges. Vi frakter ei last bensin, som skal brukes av Royal Air Force. «That s even better» Det er enda bedre. «Fuel for the Hurricanes and the Spitfires. Did you come all the way from Stanlow just to see me?» Drivstoff for Hurricane- og Spitfire-flyene. Kom du hele veien fra Stanlow bare for å treffe meg? «Last time I came all the way from Glasgow» Forrige gang kom jeg hele veien fra Glasgow. «Yes, you did» Ja, det gjorde du. «Our Lady Star of the Sea» Vår Frue Havets Stjerne. «You know, I m not the Virgin Mary» Du vet at jeg ikke er jomfru Maria. «I know» Jeg vet. «My shipmate, the boy who did the drawing, died in the lifeboat» Skipskameraten min, gutten som lagde tegninga, døde i livbåten. «Oh, did he?» Å, gjorde han det? «How terrible» Så fryktelig. «He had bad luck» Han hadde ikke lykken med seg (uflaks). «Did he die from the cold?» Døde han på grunn av kulda? «Yes» Ja. «But you survived» Men du overlevde. «I was saved by this warm jacket» Jeg ble reddet av denne varme jakka. «I have a present for you» Jeg har en presang til deg. «I am sorry» Jeg beklager. «It is not chocolate. It is only a book» Det er ikke sjokolade. Det er bare ei bok. Side 272 23

«Splendid» Strålende. «Wuthering Heights. I just saw the movie, with Ann. She didn t like the film, but i loved it» Wuthering Heights (oversatt til norsk som Stormfulle høyder etter krigen). Jeg så nettopp filmen, sammen med Ann. Hun likte ikke filmen, men jeg elsket den. «It is just a second-hand book» Det er bare ei brukt bok. «So what?» Hva så? «So many things are sold and bought second-hand in England these days» Så mange brukte ting blir solgt i England nå om dagen. «It is a portrait of the writer on the book» Det er et portrett av forfatteren på boka. «You mean on the cover?» På omslaget, mener du? «Yes» Ja. «She was beautiful, Emily Brontë» Emily Brontë var virkelig vakker. «You are just as beautiful» Du er like vakker. «Don t be silly! I m just a simple Irish lass. I do not look like an English upper class woman» Ikke vær dum! Jeg er bare ei enkel irsk jente. Jeg ser ikke ut som ei engelsk overklassedame. «Yes, you do» Jo, det gjør du. «I do not» Det gjør jeg ikke. «Let s not quarrel. You ve brought me a nice gift. May I offer you a cup of tea?» La oss ikke krangle. Du (eller kanskje de er dis, og hun sier De) har gitt meg en fin gave. Kan jeg by deg en kopp te? «Thank you very much» Tusen takk. «shelter» bomberom. «Technical School» Teknisk Skole. Side 273 «Peppermint plant, please» Kan jeg få en peppermynteplante, takk. «Yes, yes, yes!» Ja, ja, ja! «Yes, please» Ja, gjerne, takk. 24

«You have a shameless stare, Mister Skramstad» Du (De) har et skamløst blikk, herr Skramstad. «I am sorry» Jeg beklager. «I would like it if you call me Halvor» Jeg ville sette pris på at du kaller meg Halvor. «That was kind of you, Hav» Det var snilt av deg, Hav «Hal vor. It s a difficult name to learn. What does it mean?» Hal vor. Det er et vanskelig navn å lære seg. Hva betyr det?» «It is very old name» Det er (et) veldig gammelt navn. «From time of vikings. It means man looking at a stone» Fra vikingtida. Det betyr mann som ser på en stein. «Man looking at a stone?» Mann som glaner på en stein? «Funny» Artig. «Holy» Hellig. «I think it is a holy stone» Jeg tenker meg at det er en hellig stein. «What means what does your name mean?» Hva bety hva betyr navnet ditt? «It is an old Keltic name» Det er et gammelt keltisk (gælisk) navn. «In Keltic it would be Muirgheal, which means bright as the sea» På keltisk blir det Muirgheal, som betyr skinnende som havet. «Bright as the sea!» Skinnende som havet! «That s a wonderful name for the darling of a sailor» Det er et vidunderlig navn på kjæresten til en sjømann. «Don t be stupid» Ikke vær tåpelig. «I m not a sailor s darling» Jeg er ikke kjæresten til noen sjømann. «Are you anybody s darling, miss Muriel?» Er du noen sin kjæreste, frøken Muriel? «That s a bold question, I must say» Det er et vågalt spørsmål, må jeg si. «Bold question» Dristig (småfrekt) spørsmål. «parsley» persille. «What are you laughing at?» Hva ler du av? 25

«Nothing» Ikkeno. «Just an old Swedish joke» Bare en gammel svensk spøk. «But you re not Swedish» Men du er ikke svensk. «You are from Norway. That much I know about you. Not very much more» Du er fra Norge. Såpass vet jeg om deg. Noe særlig mer vet jeg ikke. «I would like to tell you more. In Norwegian we say about a tough girl that she is not a leaf of parsley» Jeg vil gjerne fortelle deg mer. På norsk sier vi om ei tøff jente at hun ikke er noe persilleblad. «So, you think I am a leaf of parsley» Så du tror jeg er et persilleblad? «No, I think opposite» Nei, jeg tror det motsatte. «When I am on the sea and dream about Muriel Shannon, I dream about a tough girl. A strong Irish rose» Når jeg er på sjøen og drømmer om Muriel Shannon, drømmer jeg om ei barsk jente. En sterk irsk rose. «Oh, shut up, will you!» Å, hold tåta på deg! «Can I invite you for a drink after you finish work?» Kan jeg få invitere deg på en drink etter at du er ferdig på jobben? Side 275 «I d love to» Det skulle jeg gjerne. «I thought you would never ask!» Jeg trodde du aldri ville spørre! «That chair was completely worthless anyway» Den stolen var uansett helt verdiløs. «Promise me one thing» Lov meg én ting. «Never again ask me about my former boyfriend» Spør meg aldri mer om den tidligere (mannlige) kjæresten min. «Promise» Løfte. «my former boyfriend» den tidligere kjæresten min, gamlekjæresten. «I d rather not go to the Yankee Bar» Jeg vil helst ikke gå til Yankee Bar (offisielt navn: The American Bar, Den amerikanske baren). «It s such a rough spot. Let us meet at The Crown. It s an old pub near Lime Street Station» Det er et røft sted. La oss møtes på The Crown (Kronen). Det er en gammel pub (skjenkested) ved Lime Street Station. 26

«And one more thing» Og én ting til. «I ll pay for the drinks. I m an independent woman, and I owe you for the book» Jeg vil betale for drinkene. Jeg er en selvstendig kvinne, og jeg skylder deg noe for boka. «All right» Javel. «See you» Da sees vi. «See you, sweetheart» På gjensyn, elskling. «I m not your sweetheart, remember?» Jeg er ikke kjæresten din, det husker du vel? Side 276 «As the crow flies» Som kråka flyr, i luftlinje. «time please, ladies and gentlemen» serveringstida er over, damer og herrer. Side 280 «I m waiting for a lady» Jeg venter på ei dame. «Good for yah, man» Godt for deg, mann. «You a sailor, man?» Er du sjømann, gutten min? «Yes» Ja. «Dutch or Russian» Nederlandsk eller russisk? «Norwegian. Merchant marine» Norsk. Handelsflåten. «Very well. I m Jim, my friend here is Abe» Godt. Jeg heter Jim, vennen min her heter Abe. «I am Halvor» Jeg er Halvor. «Norway didn t put up much of a fight against the Krauts» Norge kjempet ikke noen stor kamp mot krauts (tyskerne). «The Krauts?» Krauts? «German soldiers. The sauerkraut-eaters» De tyske soldatene. De som eter sauerkraut (surkål). «We had a battle for sixty days against the Germans» Vi sloss i seksti dager mot tyskerne. «But you fought like lambs against a woolf. You fucking lost the whole country» Men dere kjempet som lam mot en ulv. Dere tapte for helvete hele landet. 27

«Don t listen to Abe» Ikke hør på Abe. «He s a mucker. He ll shit his pants if we ever fight a battle at sea» Han er en møkkamann. Han kommer til å drite i buksa hvis vi noen gang kommer til å kjempe i et sjøslag. «Tell me, merchant mariner from Norway» Fortell meg, du handelsflåtesjømann fra Norge. «What happened to your lady?» Hva skjedde med dama di? Side 281 «She will come a little late» Hun vil komme litt forsinka. «She is busy at work» Hun er travel på jobben. «Oh. Your lady works the street?» Å, dama di arbeider på gata (er gatejente)? «Could we have her for a good price?» Kan vi få henne til en rimelig pris? «Shut up, Abe» Hold kjeft, Abe. «Don t listen to Abe. He is the biggest musclehead ever to come out of Alabama. He s a farmer boy from them cotton fields in the Deep South. This is his maiden voyage abroad. First time he has pissed on salt water. Hasn t learned any manners yet» Ikke hør på Abe. Han er den største treskallen som noensinne har reist ut fra Alabama. Han er en bondegutt fra de derre bomullsmarkene i Sørstatene. Dette er jomfruturen hans utenlands. Første gang han har pissa på saltvann. Han har ikke lært seg manerer ennå. «Are those two black guys your shipmates?» Er disse to svarte gutta skipskameratene dine? «No, they are from the United States Navy» Nei, de kommer fra De forente staters marine. «Hello, gentlemen» Hallo, mine herrer. Side 282 «Come on, Abe» Kom igjen, Abe. «Let s leave our friend and his girl alone» La oss stikke og la vår venn og jenta hans være aleine. «Nice gams» Pene stælker (bein). «Stop it, Abe!» Slutt opp med det der, Abe! «Don t act like a stupid ass» Ikke oppfør deg som et toskete rasshøl. «Have a nice evening, navy sailors» Ha en trivelig kveld, marinegaster. 28

«Just a small glass, please» Bare et lite glass, er du snill. «Cheers» Skål. «Cheers. You look lovely, Muriel» Skål. Du ser nydelig ut, Muriel. «Some vikings had brown eyes» Noen vikinger hadde brune øyne. «I guess they did» Jeg vil tro de hadde det. «text books» lærebøker. Side 283 «What are you looking at?» Hva ser du på? «Something on your lip» Noe på leppa di. «It looks like snow» Det ser ut som snø. «Like snow?» Som snø? «Oh, you mean I have beer foam on my lips?» Å, du mener at jeg har ølskum på leppene? «Yes» Ja. «The bitter cold» Den bitre (bitende) kulda. «I don t think I can imagine what it was like» Jeg tror ikke jeg kan forestille meg hvordan det var. «What are you laughing at?» Hva ler du av? «Nothing special. I am just happy to be here alive. With you» Ikke noe spesielt. Jeg er bare glad for å være her i live. Sammen med deg. «Why me?» Hvorfor akkurat meg? «Hot stuff» Heite saker. «So why me?» Så hvorfor meg? «I m just a boring Irish Catholic» Jeg er bare en kjedelig irsk katolikk. «You are not boring. You are a very interesting person» Du er ikke kjedelig. Du er en veldig interessant person. Side 284 29

«But you don t know me. I m priggish» Men du kjenner meg ikke. Jeg er pedantisk (et petimeter). «No, no, no!» Nei, nei, nei. «You are not a pig» Du er ikke en gris. «I did not say piggish. I don t think I m piggish at all, you stupid boy. I said priggish. Understand?» Jeg sa ikke grisete. Jeg synes ikke jeg er grisete i det hele tatt, din dumme gutt. Jeg sa pedantisk. Forstår du? «No» Nei. «Prudish» Dydsiret (et dydsmønster). «Prim. Understand?» Snerpet. Forstår du? «No, I m sorry. My English is not so good» Nei, beklager. Engelsken min er ikke så god. «Okey, sailor boy from Norway» Javel, sjøgutt fra Norge. «Let me show you» La meg vise deg. «I see» Jeg skjønner. «You mean what we call prippen in Norwegian» Du mener det som vi kaller prippen på norsk. «Funny word. It is prippen I am, then. I m terribly prippen» Morsomt ord. Det er vel prippen jeg er, da. Jeg er fryktelig prippen. «Well» Jaha. «Another beer?» En øl til? «You want to see me drunk, bad boy? I promise you I ll still be prippen after ten glasses of beer» Ønsker du å se meg full, din rampegutt? Jeg lover deg at jeg kommer til å være prippen selv etter ti glass øl. «He had got his board» Han var blitt innkalt på sesjon (til det militære). «You don t seem to understand, Hal Halvor. Sam came up for the medical board. He was to have his first medical examination and classification before enlistment» Det ser ikke ut som om du forstår, Hal Halvor. Sam ble kalt inn til den medisinske sesjonskomiteen. Han skulle gjennomgå den første medisinske undersøkelsen og klassifiseringa før han skulle innrulleres (i de væpnede styrker). «medical certificate» legeattest. «fake» falsk (forfalsket). 30

«gastric ulcer» magesår. Side 285 «ulcer» innvortes sår. «bleeding ulcer of the stomach» blødende magesår. Boktittel: «Oxford Dictionary» Oxford Ordbok. «I have to go to the ladies room» Jeg må gå på damenes rom (dametoalettet). «Gams. Nice gams» Stælker. Pene stælker. «Let s go and get ourselves some fresh air» La oss gå og få oss litt frisk luft. «There s so much smoke here at The Crown» Det er så mye røyk her inne på The Crown. «I really don t know» Jeg vet virkelig ikke. Side 286 «You think I look like a bicycle thief» Synes du jeg ser ut som en sykkeltjuv? «No» Nei. «I am a very honest person» Jeg er en veldig ærlig person. «I hope you are» Det håper jeg at du er. «All right» Greit. «How old are you, Muriel?» Hvor gammel er du, Muriel? «Eighteen. Nineteen in December. My birthday, unfortunately, is Christmas Day. I get Christmas presents, but no birthday presents. And you?» Atten. Nitten i desember. Uheldigvis har jeg fødselsdag på første juledag. Jeg får julepresanger, men ingen bursdagspresanger. Enn du? «I was nineteen in August» Jeg ble nitten i august. «Where are we going?» Hvor går vi hen? «Eastward, in the direction of Edge Hill» Østover, i retning Edge Hill. «That s where I live» Det er der jeg bor. «Fine» Bra. 31

«You really are a gentleman, Hal» Du er virkelig en fin fyr, Hal «Very good, Hal» Kjempefint, Hal. Side 287 «Pier Head» navnet på det prangende strøket på kaikanten ved Merseyelva. Plimsoll Road Antakelig oppkalt etter sjøsikkerhetens forkjemper, Samuel Plimsoll, som også ga navn til lastemerkene på skip, plimsollmerkene. Og som også, ironisk nok, ga navn til elendige skuter plimsollere. Pubnavn: «The Shipperies» Vanskelig å oversette. «Shipper» kan bety både utskiper, speditør og reimskifter (i industrien). «I hope I can see you tomorrow» Jeg håper at jeg kan møte deg i morgen. «You have to see me, Hal» Du må møte meg, Hal. «The bicycle, remember?» Du husker vel sykkelen? «I don t know when I get free from the ship» Jeg vet ikke når jeg får fri fra båten. «No problem. We keep the shop open on Sundays because of all the funerals. I ll be there until five o clock. Do you have the phone number?» Ikke noe problem. Vi holder butikken åpen på søndager, på grunn av alle begravelsene. Jeg kommer til å være der til klokka fem. Har du telefonnummeret? «Yes» Ja. «Then call me» Så ring meg, da. «How about a goodnight kiss?» Hva med et godnattkyss? Side 288 «I d love that» Det vil jeg sette pris på. «Nope!» Niks! «Now I cannot wash my face» Nå kan jeg ikke vaske ansiktet mitt. «You bloody fool!» Din jævla tulling! Side 290 «Hello» Hallo. «You want to hear the truth about Finland» Vil du høre sannheten om Finland? 32

«Yes» Ja. «Finland» Finland. «is just a little piece of shit» er bare et lite stykke lort. «Why do you say that?» Hvorfor sier du det? «There is no such thing as Finland» Det finnes ikke noe sånt som Finland. «It is the Suomi people. That s it. There should be no state called Finland» Det finnes et Suomis folk. Det er det hele. Det skulle ikke vært noen stat ved navn Finland. «Why?» Hvorfor? «sixpence» sekspencemynt. Side 293 «Very interesting, bur not very realistic» Veldig interessant, men ikke veldig realistisk. «The army officers of the so-called Finland should all be taken to lake Inari and drowned there» Alle hæroffiserene i det såkalte Finland burde bli sendt til Enaresjøen og druknet der. «Norway is just a little piece of shit. There should be no state called Norway» Norge er bare et lite stykke lort. Det skulle ikke vært noen stat kalt Norge. Side 295 «End of love story!» Slutten på kjærlighetshistoria! Side 299 «To the consulate?» Til konsulatet? «Yes» Ja. «Very good» Det er helt i orden. Side 306 «What are you telling me?» Hva er det du forteller meg? «You are a bloody liar, Hal!» Du er en forbaska løgner, Hal! «Do the girls in Birkenhead really paint their legs before they go dancing?» Jentene i Birkenhead, driver de virkelig og maler beina sine før de går på dans? «Yes» Ja. 33

Side 307 «Come on» Kom igjen. «I want you to look at me» Jeg vil at du skal se på meg! «(not a nun)» ikke noen nonne. «Come on» Kom igjen. Side 312 «decoy fires» narrebål (bål som blir tent for å lokke fienden til å bombe feil steder). Side 313 «Do you think I m very prippen?» Synes du jeg er veldig prippen? «Not at all» Ikke i det hele tatt. «Do you want me to touch your ehmmm spot?» Vil du at jeg skal berøre ditt æhmmm punkt? «What?» Hva? «Not!» Ikke! «Now, you are prippen, Hal» Nå er det du som er prippen, Hal. «coasters» kystfartøyer. «coastal convoy» konvoi langs kysten. Side 314 «One corvette, I think» Én korvett, tror jeg. «And maybe an armed trawler» Og kanskje en armert (væpnet) tråler. «I love you-symbolet» Jeg elsker deg-symbolet. «But why?» Men hvorfor? «fish and chips» fisk og friterte poteter. «kidney pie» nyrepai. «tonic» tonicvann (mineralvann). Side 315 34