FRANK April, du var fantastisk. Og det mener jeg.

Transkript

1 REVOLUTIONARY ROAD av Justin Haythe Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på A young couple living in a Connecticut suburb during the mid-1950s struggle to come to terms with their personal problems while trying to raise their two children INT. DRESSING ROOM - NIGHT Frank enters. The chair in front of the mirror is empty. A cigarette burns in the ashtray. Frank glances at standing screen in the corner. April's costume is draped over the top. He goes towards it, deciding what to say. April, du var fantastisk. Og det mener jeg. The Door to the bathroom opens. April enters in street clothes. Frank s been talking to an empty room. Hei. Begynner du å bli klar til å dra? Jeg må bare få av meg sminken, Så kan vi dra. She sits in front of mirror. Frank can see her face is blotchy from crying. He puts his hand on her shoulder. Ja-Nei.. Det var vel ikke en stor triumf, akkurat.. April looks at him in the mirror. Nei, det var vel ikke det. 1

2 Jeg er straks klar. Ta den tiden du trenger. He removes his hands. April begins to take off her makeup. Kan du gjøre meg en tjeneste? Millie og John ville at vi skulle bli med ut etterpå. Kan du si at vi ikke kan? Åja. Ehm, men du, problemet er bare at jeg har allerede sagt at vi kan. de stod rett på utsiden her og da sa jeg at vi ble med. Å. Men da hadde du vel ikke hatt noe imot å gå ut igjen og si at du tok feil? Det skulle vel ikke være så vanskelig. Syns du ikke at det er litt frekt da, April? Ja vel, da sier jeg det selv da. 2

3 Okay, okay. Ta det med ro. Jeg skal si det. He exits. April works at her makeup. A moment later he returns. Men jeg mener det, gull. Du var den eneste som var verdt å se I dette stykket. Du var fantastisk. Takk. He looks over at her. Vi skulle bare aldri latt deg bli med på det amatørgreiene her. Nei vel. Du har jo studert det, for guds skyld! Kan vi bare slutte å prate om det nå? Jada. Jeg bare vil ikke at du skal ha en dårlig følelse, det var bare det. For det er det ikke verdt. 3

4 Det er ille nok å måtte bo her ute med disse folka, ikke sant? Det holder nå, Frank. Kan du bare slutte å snakke, før du driver meg til vanvidd? Værsåsnill? A pause. He puts his arms around her. Det går bra, kjære deg.. Værsåsnill, ikke ta på meg.. April.. Hvorfor kan du ikke bare LA MEG VÆRE I FRED!! A pause. 4

5 Det slår meg at det er en stor mengde dritt som foregår her nå.. Og det er en eller to ting jeg gjerne vil klarne opp i.. Nummer en, det er ikke min feil at det stykket her var elendig. Nummer to, det er faen ikke min skyld at du ikke ble skuespiller. Og desto raskere du blir ferdig med dette såpeoperanummeret ditt, kommer vi til å ha det bedre. Nummer tre, jeg passer ikke inn i beskrivelsen som en dum og ufølsom ektemann, som er den rollen du har prøvd å prakke på meg siden vi flytta ut hit. Nummer fire- She walks into the bathroom and slams the door. Hva faen driver du med? Kom ut hit igjen.. Nei. Bare la meg være her inne litt. A pause. April? Nothing. 5

6 Du, kan du ikke komme ut så vi kan sette oss ned og snakke om det? Istedet for å gjemme deg på badet? Har jeg ikke gjort det tydelig nok at jeg ikke har spesielt lyst til å snakke om det?. Ok. Herregud. Jeg prøver å være forståelsesfull her. The door swings open as she comes back in. Så snilt av deg. Så grusomt, forferdelig snilt av deg. Vent litt nå, jeg fortjener ikke dette. Du er alltid så vidunderlig bestemt, er du ikke, spesielt når det kommer til hva du fortjener eller ikke? Vent, vent litt nå, for faen! He pursues her across the room. 6

7 Nå hører du på meg. Det her er den ene gangen som du ikke kommer unna med å snu og vende på alt jeg sier. Herregud, jeg skulle ønske du bare ble hjemme I kveld. Vet du hvordan du er når du oppfører deg sånn som du gjør du? du er syk. Og det mener jeg. Du er syk. Og vet du hva du er? Du er avskyelig. Åja? Bare fordi du har fanget meg I dette livet vi lever, så tror du at du kan styre meg og bestemme hva jeg skal føle! Er du fanget? Du? Herregud, ikke drit deg ut! 7

8 Ja, jeg. Meg! Meg! Meg! Og du din stakkars lille patetiske guttunge. Se på Deg! Se på deg selv, og fortell meg hvordan du på noen som helst måte kan kalle deg selv en voksen mann! He raises his fist, she flinches away, and BONG! BONG! BONG! BONG! He punches the door. Then, silence. The look April gives him is probably the worst look he s ever received: a look of pitying boredom. Ikke se på meg sånn, April. Kan vi være så snille å dra hjem nå? She calmly walks out of the room. After a moment, Frank follows... 8