Bakgrunnsmateriale til Besøk av gammel dame av Friedrich Dürrenmatt Trøndelag Teater, Hovedscenen Premiere 8. februar 2014 Verdens rikeste kvinne mot en lutfattig liten by: Store økonomiske interesser mot ett enkelt menneskeliv. Besøk av gammel dame er en tragikomedie, hvor moral og kapital blir satt opp mot hverandre i et absurd, men også svært gjenkjennbart univers. Besøk av gammel dame er mye spilt og regnet som en klassiker i tyskspråklige land, men det er første gang Trondheim og Trøndelag Teater får se denne perlen fra 1956. Det var regissør Tyra Tønnessen som gjerne ville sette opp Dürrenmatts klassiker, og med seg har hun et sterkt kunstnerisk team og et stort ensemble. Premiss Fordi Besøk av gammel dame er bygget opp nesten som en krim, vil det være dumt å avsløre hele handlingen. Her følger en liten introduksjon til forestillingens premiss: Den lille byen Güllen er på randen av økonomisk sammenbrudd. Selv om resten av landet blomster er kommunekassa der tom. Togene suser forbi Güllen uten å stoppe. Verden går forbi dem i ekspressfart. Men kanskje det er håp? Claire Zachaniassen, eller Klara, som hun het da hun bodde i Güllen, skal nemlig komme på besøk. Etter at hun flyttet fra byen, er hun blitt verdens rikeste kvinne. Byen håper at nettopp hun kan redde dem ut av det økonomiske uføret og kaste den glansen som er nødvendig for å gjenopprette byens status. 1
Byen setter sin lit til Alfred Ill. Han og Claire var kjærester i de gode gamle dagene. Hvis noen kan overtale Claire til å åpne pengepungen, så er det ham. Da Claire ankommer Güllen, er det på spektakulært vis: Med seg har hun sin syvende ektemann, to evnukker, to gangstere, en likkiste og en svart panter. Hun lover byen rikelig med økonomisk støtte, dog stiller hun et lite krav: Hun vil se Alfred Ill drept før hun utbetaler et eneste øre. Tragikomedien Besøk av gammel dame er skrevet av den sveitsiske dramatikeren Friedrich Dürrenmatt. I tillegg til å skrive dramatikk, interesserte han seg for dramateori, og han kan sies å selv være bevisst sin egen plassering i teaterhistorien. Dürrenmatt har blitt sammenlignet med blant andre Bertolt Brecht. De var begge samfunnsengasjerte dramatikere som utfordret form og jobbet både med teori og praksis. De skriver begge i en episodisk, eller episk stil og de brukte begge sang og dans når de gikk løs på samfunnsproblemene. Dette var virkemidler som på den tiden var forbeholdt de mer kommersielle teatrene. Samtidig er det flere og tydelige forskjeller på de to dramatikerne. Brecht mente at teatret var et sted for handling, for politisk aksjon og for å endre urettferdigheten i verden. Den mer dystopiske Dürrenmatt trodde ikke at verden var mulig å forandre, men at teatret kunne være et sted for å forstå den bedre, for lettere å kunne navigere i den. Dürrenmatt mente at verden var som en labyrint uten utgang, men i stedet for å bruke tragedien for å beskrive det tragiske, beveget Dürrenmatt seg mot den folkelige komedien. I Theaterprobleme fra 1954, diskuterer Dürrenmatt hvordan en verden uten håp ikke kan konfronteres med denne håpløsheten gjennom mer håpløshet: «Livets alvor i en verden uten håp, kan kun beskrives gjennom komedien», 2
konkluderer han. Komedien, som tidligere ble sett på som innholdsløs underholdning, tas etter hvert i bruk av flere samfunnsengasjerte dramatikere. Dürrenmatt kan med denne uttalelsen karakteriseres som en del av det absurde teatret som oppstår på 50-tallet. Selv om det uttalt «absurde teatret» først og fremst er en fransk (og engelsk) retning i teaterhistorien, benyttes mange av de samme strategiene som Dürrenmatt bruker i blant annet Besøk av gammel dame: En person kjemper mot en meningsløs verden og dens systemer, denne verden er så meningsløs at den grenser til det absurde og det er her komedien oppstår. Det er morsomt å se byen Güllen smiske for Claire og det er morsomt å se Alfred Ills paranoia i hans desperate kamp i Güllen. Men samtidig lurer det et alvor i Dürrenmatts tekst. Hvem har lov til å bestemme over liv og død? Satiren Satire betyder Vittighed, naar den gaar løs paa andre, men Ondskab, naar den træffer os selv. P.A. Heiberg Dürrenmatt beskrev selv Besøk av gammel dame som en tragisk komedie og ga den undertittelen «En høykonjunkturskomedie». Balansen mellom det tragiske og det komiske, det fiktive universet og parallellen til det virkelige liv er noe Dürrenmatt ofte jobbet med og som også kan karakteriseres som satire. Satiren kommenterer tendenser i samfunnet, det være seg hendelser, politiske strømninger eller personer. Satiren overdriver og bruker ironi for å få frem sine poeng og har historisk sett lettere kunnet kritisere makthaverne, enn mer direkte tale. Claires etternavn, Zachanassian, er for 3
eksempel satt sammen av tre svært rike og mektige navn: Zaharoff, som var en berømt våpenhandler og verdens rikeste person på femtitallet; Onassis, rederi-eieren som også giftet seg med Jackie Kennedy; og Gulbenkian, Midtøstens første oljemagnat. Tema I Besøk av gammel dame utforsker Friedrich Dürrenmatt flere av temaene nevnt ovenfor. Stykket er svært mye spilt, spesielt i tyskspråklige land. Det er skrevet på femti-tallet rett etter en opprivende verdenskrig som ble avsluttet med atombomben. Det er klart at et stykke som har blitt spilt gjennom femti år også har gjennomlevd flerfoldige tolkningsforslag. Hver gang en tekst blir satt opp, blir den et nytt kunstverk med nye tolkningsmuligheter. Noen regissører vil legge vekt på at Besøk av gammel dame handler om pengemakt, eller at kollektivet ikke alltid tjener kollektivets beste. Andre igjen vil legge vekt på hevnaspektet, og så videre. Dessuten må vi ta med i betraktningen at en oppsetning vil tolkes annerledes i 1956 enn den gjør i dag. På samme måte vil et trøndersk publikum, som ser teksten oppført for første gang, lese den annerledes enn et tyskspråklig publikum, som har lest dette stykket som en del av folkeskolepensumet. Friedrich Dürrenmatt Sveitsiske Friedrich Dürrenmatt er en av det mest betydningsfulle tyskspråklige forfatterne i det forrige århundre. Født i den lille byen Kondolfingen i 1921 med en far som var prest og en bestefar som var politiker, interesserte han seg tidlig for filosofiske spørsmål. Han studerte både filosofi, fysikk og naturvitenskap, før han startet sin omfattende karriere som forfatter, teaterteoretiker og essayist. Dürrenmatt var også 4
aktiv som maler og har selv illustrert flere av sine egne bøker. Foruten Besøk av gammel dame er Dürrenmatt kanskje mest kjent for sine kriminalromaner. Både Besøk av gammel dame og hans kanskje enda mer kjente stykke, Fysikerne fra 1962, har det som ligner på krim-plot. Dürrenmatt skrev også flere betydningsfulle essay innenfor dramateori, blant annet er brevvekslingen med kollega Max Frisch utgitt i bokform. Dürrenmatt var svært samfunnsengasjert og interesserte seg både for de store strømningene i verdenspolitikken og de konkrete hendelsene i nyhetsbildet. Han var virksom som dramatiker inntil sin død i 1990, 71 år gammel. Besøk av gammel dame på Trøndelag Teater i 2014 Besøk av gammel dame har ikke tidligere vært spilt på Trøndelag Teater. Nationaltheatret og Det Norske Teatret i Oslo har laget sine versjoner, henholdsvis i 1957 og 1996. Selv om stykket ikke er mye spilt i Norge, er det regnet som en klassiker i tyskspråklige land. Stykket har også blitt filmatisert flere ganger, med storheter som Ingrid Bergmann og Anthony Quinn i hovedrollene for å nevne noen. I 1971 ble det laget en opera basert på teksten, og i 2013 hadde Besøk av gammel dame premiere som musikal. Det kan også nevnes at Lars von Triers film Dogville skal være sterkt inspirert av Dürrenmatts tekst. Regissør Tyra Tønnessen er utdannet instruktør fra Statens Teaterhøgskole, uteksaminert i 2000. Hun er også cand. mag fra universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø med fagene litteratur, historie og drama, film, teater. Hun ferdiggjorde dessuten en doktorgrad om skuespillerkunst i 2009. 5
Tyra Tønnessen debuterte her på Trøndelag Teater i 2002 med forestillingen Mutter Courage som ble Heddanominert både i klassen for beste forestilling og i klassen for beste regi. Hun har gjestet Trøndelag Teater flere ganger, men mange vil nok best huske Rock'n Roll Wolf fra 2011. Tønnessen har også regissert for Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Hålogaland Teater hvor hennes Dødsdansen ble Heddanominert som årets forestilling i 2003. Tyra Tønnessen ble igjen nominert til Heddaprisen 2005 i klassen for beste regi for Skråninga av Carl Frode Tiller. Til høsten kommer Tønnessen tilbake på Hovedscenen for å regissere nok en Trøndelagspremiere nemlig Ibsens Når vi døde våkner. Scenograf Bård Lie Thorbjørnsen er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og har arbeidet som scenograf og kostymedesigner ved en rekke teatre. Blant disse er Bikubesong, Juvikfolket og An-Magritt ved Det Norske Teateret, Undset ved Riksteateret, Dødsdansen og Benoni og Rosa for Hålogaland Teater, Edvard Munch-Alfa og Omega, Zuperhelt 1 og 2 og De dødes tjern for Oslo Nye Teater, En handelsreisendes død ved Den Nationale Scene i Bergen og Fruen fra havet på Teatr Polski, Wroclaw, Polen. Ved Trøndelag Teater har han hatt scenografi til forestillingene Mutter Courage, Kristin Lavransdatter, Trondheim Open og Om mus og menn. Sist han gjestet Trøndelag Teater var det med scenografi og kostymer til Fedra i fjor. Komponist og musikalsk leder Åsmund Flaten er utdannet ved NTNU og jobber frilans som musiker og arrangør. Her på Trøndelag Teater har han vært musikalsk ansvarlig for de fleste musikalprosjektene de siste ti årene, blant annet Jesus Christ 6
Superstar, Purpur og gull, Les Misérables, Chicago, Spring Awakening, Rock`n Roll Wolf, Tolvskillingsoperaen og Hair. Sammen med medarrangør Trond Hustad ble Flaten belønnet med Teatrets Venners kunstneriske pris for sitt arbeid med Les Misérables. Til Besøk av gammel dame har Flaten komponert deler av musikken og arrangert allerede ferdige sanger for skuespillerensemblet. Koreograf Tor Ivar Hagen er utdannet fra Bårdarakademiet (2003) og har siden dette jobbet som sanger, danser og skuespiller i flere teateroppsetninger i hele landet. Han har danset som en av Cagellene i La Cage Aux Folles ved Den Nasjonale Scene, spilt rollen som Claude i Hair ved Det Norske Teatret, hatt roller ved Sogn og Fjordane Teater, Oslo Nye Teater og Hålogaland Teater. Ved Nationaltheatret spilte han i Rockeulven, Villanden og i Folk og røvere. Her jobbet han også for Rimini Protokoll i En folkefiende i Oslo, og var koreografiassistent for Lisa Kent i Folk og Røvere. På Trøndelag Teater har han medvirket i musikalene Cabaret, Chicago og ikke minst Eselet i Rock'n Roll Wolf. I høst kom han tilbake til Trøndelag Teater og roller i Nøtteknekkeren, og hadde også koreografi på De nære ting. Lysdesign Øyvind Wangensteen er fast ansatt lysdesigner på Nationaltheatret. Han har dessuten hatt lysdesign ved de fleste teatre i Norge, bl.a. Gjengangere ved Den Nationale Scene, Desse Auga ved Rogaland Teater, Isslottet ved Den Norske Opera & Ballett og Bibelen ved Det Norske Teatret. Han fikk Heddaprisen i 2011 for lysdesignet til Ti liv! Komilab nr. 3 på Torshovteateret. I 2012 var Wangensteen på Trøndelag Teater, da gjorde han lysdesignet på Jeppe på Berget. 7
Oversettelse Til Besøk av gammel dame har vi engasjert Øyvind Berg til å lage en ny oversettelse. Berg debuterte som lyriker i 1982 med diktsamlingen Retninger. Etter dette har han utgitt ca. ti diktsamlinger, hvor Forskjellig ble tildelt Brageprisen i 1995. Siden 1986 var han også tilknyttet teatergruppen Baktruppen som skuespiller og dramatiker. Han har utgitt gjendiktninger av Paul Celan, Kenneth Patchen, Ezra Pound, Per Højholt, Heiner Müller, William Shakespeare, Bertolt Brecht og mange andre. Berg har oversatt over 20 skuespill og på Trøndelag Teater får vi oppleve hans oversettelse av Runddans senere i vår. Forslag til spørsmål som kan danne utgangspunkt for diskusjon: Hvordan tror du din by hadde håndtert situasjonen Güllen etter hvert kommer i? Hvilke paralleller ser mellom Besøk av gammel dame og dagens samfunn? Hva mener du Dürrenmatt vil si med denne historien? Hva mener du at Tyra Tønnesen og ensemblet har lagt vekt på å fremheve i teksten? Kunne man ha valgt andre temaer, hvilke? Hvordan mener du at en komedie kan si noe alvorlig? Se på scenen under og diskuter: o Hva er absurd her? o Hvem er den mest egoistiske? 8
Fra venstre kommer Ill. På veggen henger det en byggeplan. Jeg må snakke med deg, borgermester. Slå deg ned. Fra mann til mann. Som din etterfølger. Værsågod. Ill blir stående, ser på revolveren. Panteren til fru Zachanassian er løs. Den klatrer rundt i Güllen kirke. Jeg har innkalt alle menn med skytevåpen. Barna blir holdt tilbake på skolen. Det var da voldsomt. mistroisk Rovdyrjakt. (pause) Hva har du på hjertet? 9
Jeg er redd. Redd? Velstanden øker. Det er nytt for meg. I så fall er det en gledelig nyhet. Jeg krever myndighetenes beskyttelse. Hvorfor det? Det vet borgermesteren godt. Mistroisk, er vi? Det er budt en milliard for hodet mitt. Du må henvende deg til politiet. 10
Jeg har vært hos politiet. Det glinser ei ny gulltann i kjeften på konstabelen. Du glemmer at du befinner deg i Güllen. En by med lange humanistiske tradisjoner. Her overnatta Goethe, her komponerte Brahms en kvartett. Dette er verdier som forplikter. Vi fortjener ikke utakknemlighet. Hvis det er sånn at du har mista tilliten til myndighetene, gjør det meg ondt. Jeg hadde ikke ventet en slik vending fra deg. Vi lever tross alt i en rettsstat. Da får du arrestere dama. Merkelig. Merksnodig. Det sa konstabelen også. Når alt kommer til alt har du lokket to unge menn til å sverge falsk og støtt et lite pikebarn ut i den nakne nød. Naken nød vil si noen milliarder, borgermester. Stillhet. 11
La oss ta en alvorsprat. Det er jo det jeg ber om. Du har ingen moralsk rett til å kreve dama arrestert, og du er heller ikke aktuell som borgermester. Jeg beklager å måtte si det. På vegne av samtlige partier. Jeg skjønner. Han går langsomt til venstre mot vinduet, snur ryggen til borgermesteren, stirrer ut. At vi fordømmer forslaget hennes, betyr ikke at vi samtykker i de forbrytelsene som ligger til grunn for dette forslaget. Til borgermesterembetet stilles det visse fordringer av moralsk natur, som du ikke lenger oppfyller, det håper jeg du innser. At vi forøvrig nærer den samme aktelse og det samme vennskap for deg som før det sier seg selv. Fra venstre krysser Roby og Toby scenen og forsvinner i Den gylne apostel, bærende på kranser og blomsteroppsatser. Det klokeste vil være å forbigå dette i stillhet. 12
Ill snur seg. Her pyntes allerede kista mi! Denne tausheten er livsfarlig for meg. Men kjære Ill, hva mener du? Du burde være takknemlig for at vi trekker et glemselens slør over hele denne stygge affæren. Så lenge jeg kan snakke om trusselen, har jeg en sjanse til å unnslippe. Dette er virkelig toppen! Hvem skulle kunne true deg? En av dere. Borgermesteren reiser seg. Har du funnet en mistenkt? Kom med navnet. Hver og en av dere. I byens navn protesterer jeg mot denne bakvaskelsen. 13
Ingen vil drepe meg, men alle håper at noen slår til, og til slutt er det noen som gjør det. Du ser spøkelser. Nei, jeg ser en byggeplan på veggen. Det nye rådhuset? Han peker på byggeplanen. Men herregud, man må da få lov til å legge planer. Dere spekulerer allerede i min død. Min gode mann, hvis jeg som politiker ikke lenger hadde rett til å tro på ei bedre framtid, så ville jeg trukket meg tilbake umiddelbart. Dere har allerede dømt meg til døden. Alfred Ill! 14