SND I M RE OG ROMSDAL Møre og Romsdal fylkeskommune 2000 INNHOLD Regnskapstall for for næringslivet i Møre og Romsdal Fiskeri Fiskeoppdrett Fiskeforedling Mekanisk industri Verft Møbelindustri Reiseliv Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Oppsummering For alle som arbeider med næringsutvikling i Møre og Romsdal, har det i flere år vært et ønske å få tilgang til en samlet oversikt over den økonomiske utviklingen og viktige utviklingstrekk i næringslivet i fylket, både samlet sett og fordelt på ulike nøkkelbransjer. Denne rapporten er et resultat av et samarbeid mellom SND Møre og Romsdal og Nærings- og miljøavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er vår intensjon at dette dokumentet skal distribueres på høstparten hvert år. Regnskapstallene er basert på SND sin regnskapsdatabase BUSTER. På analysetidspunktet inkluderte den regnskap for fra 133 000 norske aksjeselskap. Det utgjør 9 av alle regnskapspliktige aksjeselskap. Siden analysen begrenser seg til aksjeselskap, faller landbruket og alle personlig selskap utenfor analysen. Bedrifter med driftsenhet i fylket, men hovedkontorfunksjon utenom fylket inngår ikke i analysen. Det gjelder selskap som blant annet Hydro Aluminium AS, Stabburet AS og Rolls-Royce Marine AS. Analysen viser at bedriftene i Ulstein-regionen er mest lønnsomme, mens bedriftene i Sunndals-regionen og Ørsta-/Volda-regionen er minst lønnsomme. Analysen viser også at det er store variasjoner i lønnsomheten mellom bransjer og innen de ulike bransjene. Lønnsomheten er best innen fiskeri og fiskeoppdrett, og dårligst innen fiskeforedling og reiseliv. Også møbelbransjen har store utfordringer. Holdes Ekornes AS utenfor analysen, går de andre møbelprodusentene i fylket samlet sett med underskudd.
REGNSKAPSTALL FOR FOR NÆRINGSLIVET I MØRE OG ROMSDAL Tabellen under viser regnskapstall for for alle aksjeselskap som har levert regnskap til Brønnøysund fordelt på landsbasis, på Møre og Romsdal fylke og på de sju økonomiske regionene i fylket definert av SSB. Molde-regionen: Kristiansunds-regionen: Ålesunds-regionen: Ulstein-regionen: Ørsta/Volda-regionen: Sunndals-regionen: Surnadals-regionen: Molde, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide og Gjemnes Kristiansund, Averøy, Frei, Aure, Tustna og Smøla Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram og Sandøy Ulstein, Vanylven, Sande, Herøy og Hareid Ørsta og Volda Sunndal og Tingvoll Surnadal, Rindal og Halsa 2042318920 Driftsres. 145506630 Dr.res i % 7% Res. før skatt 152448750 100917820 Res. i % 5% 2997378440 1136487680 EK-% 38% 8% Andel av omsetn. i fylket 86 919 627 5 844 951 6 297 672 4 688 284 110263842 39 419 829 3 17940 332 1 220 086 1 785 651 1 322 930 25042 669 6 920 056 2 2 7 327 029 474 096 356 922 264 562 6 378 133 1 727 064 2 41 815 172 2 266 654 1 903 908 1 415 572 41 921 086 12 900 100 3 4 12059 904 1 448 021 1 1 952 065 1 473 732 1 24094 432 12985 378 5 1 1 Molderegionen Kr.sundregionen Ålesundsregionen Ulsteinregionen Ørsta/V.- regionen 3 309 682 125 432 94 244 56 895 4 931 971 2 149 441 4 Tabell 1: Regnskapstall for næringslivet i Møre og Romsdal fordelt på økonomiske regioner. 1 075 143 37 410 24 303 15 732 557 908 142 071 2 Sunndalregionen Surnadalregionen 2 416 999 164 630 86 488 78 056 3 425 214 1 039 267 3 Bedriftene i Ålesundsregionen står for nesten halvparten av den totale omsetningen i fylket. Bedriftene i Ulsteinregionen skiller seg ut som de klart mest lønnsomme og solide. I noen mindre områder drar lokale energiverk opp soliditeten. Det gjelder bla Østa/Voldaregionen. Bedriftene i Sunndalsregionen har dårligst inntjening og laves soliditet. Bedriftene i de tre største bykommunene i Møre og Romsdal står for 4 av den totale omsetningen i fylket. Kristiansundsbedriftene har av omsetningen, Moldebedriftene og Ålesundsbedriftene 3. Bedriftene i Nordmørsregionen står for 1 av omsetningen i fylket, Romsdalsbedriftene for 2 og Sunnmørsbedriftene for 6. Den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i Møre og Romsdal FISKERI, FISKEOPPDRETT OG FISKEFOREDLING Tabellene under viser den økonomiske utviklingen i nøkkelbransjer i vårt fylke i perioden -99. Næringskode 15.2 -% 898 273 111 264 1 75 812 62 189 1389 344 205 534 1 2 731 589 248 381 162 057 131 735 3 862 751 688 314 1 1 142 129 219 279 1 168 334 31 637 1 902 528 368 215 1 1 3 688 983 491 368 1 335 293 157 978 5 551 247 1 046 297 1 1 1 442 150 289 409 2 239 813 185 604 1 2 376 940 622 530 2 1 4 397 015 757 380 1 514 171 372 040 7 268 373 1 671 000 2 1 Tabell 2: Den økonomiske utviklingen innen FISKERI i Møre og Romsdal - 99 1 327 108 4 461 062 213 078 604 192 1 1 120 483 315 093 87 125 255 968 2 867 704 9 438 405 722 204 2 072 997 25% 2 en innen fiskerinæringen har økt med 4 i i perioden, men pga en nedgang fra til utgjør sin andel av totalen nå 3 mot tidligere 3. Lønnsomheten og soliditeten er bedre blant fiskeribedriftene i vårt fylke enn resten av landet, men lønnsomheten gikk ned i. 2
Næringskode 05.02 -% Tot.kap.rent 1 350 362 57 847-1 016 11 482 1 673 470 329 747 2 8 977 339 311 883-3 500-21 282 10 837 209 2 365 201 2 1 541 733 62 482 1 774 6 455 1 817 279 355 130 2 9 966 664 563 871 261 093 159 162 11 856 043 2 817 738 2 1 856 726 154 109 69 730 45 982 1 881 870 448 783 2 11 774 854 1 174 790 811 061 618 063 13 608 304 3 700 363 2 2 185 776 301 460 1 261 407 223 637 2 009 094 642 993 3 1 13 749 176 1 818 943 1 1 487 731 1 102 520 14 989 419 4 724 467 3 1 Tabell 3: Den økonomiske utviklingen innen FISKEOPPDRETT i Møre og Romsdal - 99 en har økt mer i enn i øvrige områder i perioden (+ 6), og hadde i 1 av den totale omsetningen innen bransjen. Det har vært en sterk bedring i lønnsomheten og soliditeten både i vårt fylke som i landet for øvrig. Tas Fjordlaks Aqua AS som i hadde et svært godt år ut av analysen for Møre og Romsdal, reduseres driftsresultatet i % av omsetningen i fra 1 til. andelen reduseres fra 3 til 2 og totalkapital-rentabiliteten fra 1 til 1. Næringskode 15.2 -% 5 469 188 17 189 953 155 275 408 678 73 584 129 349 49 573 80 492 2 365 796 8 430 164 416 337 1 762 433 1 2 Tabell 4: Den økonomiske utviklingen innen FISKEFOREDLING i Møre og Romsdal - 99 en har økt i perioden -99 med 2 (nominelt) både i fylket og nasjonalt, og har en andel av omsetningen på 3. Inntjeningen i bransjen er marginal, både i og ellers i landet, mens det i analyseperioden har vært en svak bedring i soliditeten. 5 807 034 19 548 420 150 786 493 670 69 564 188 598 52 373 131 444 2 505 630 8 918 959 507 010 1 960 927 2 2 6 747 185 22 085 953 153 963 830 959-974 440 375-29 074 285 581 2 709 938 9 987 425 506 701 2 191 606 1 2 6 727 704 21 179 248 141 275 412 789 42 888 107 317 40 302 108 866 2 735 785 10 218 225 625 829 2 446 547 2 2 Potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen i fylket er stort på sikt. Innenfor tradisjonelt fiskeri- og havbruk er det fremdeles mye å hente gjennom markedsarbeid. I tillegg er vi bare i startfasen med hensyn til utnytting av nye oppdrettsarter, nye marine arter, samt biprodukt fra fiskeri og havbruk. Tre av de største oppdrettsselskapene i landet ligger i Møre og Romsdal, og fylket har flest aktører innenfor produksjon av kveiteyngel. En stadig sterkere vertikal integrering i oppdrettsnæringen har gitt bedre samsvar mellom smoltproduksjon og matfiskoppdrett, samt en bedre markedstilpasset produksjon. Vilje til langsiktig arbeid og tung forskings- og utviklingsinnsats må ligge i bunnen dersom potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen skal kunne realiseres. Utfordringene og mulighetene innen fiskeri- og havbrukssektoren er: Å styrke næringen i fylket sin posisjon som aktør innen ressursutnytting og i markedene Å tilrettelegge areal på sjø og land som gir rom for fleksibilitet og for å utvikle næringen optimalt, og samtidig være forberedt på å håndtere arealkonflinkter i denne sammenhengen Å lykkes med yngelproduksjon innen torsk- og kveiteoppdrett Å unngå sjukdom, og sikre fôrtilgangen i oppdrettsnæringen Å bidra til økt FoU-aktivitet for utnytting av marine arter, gjennom styrking av FoU- miljøet i fylket og gjennom å stimulere til tettere koblinger mellom næringen og FoU- miljøene i og utenfor fylket Å øke kunnskapen og forståelsen i opinionen, for verdien de naturbaserte næringene står for Å lykkes med rekruttering og kompetanseutvikling innen fiskeri-og havbruksnæringen Å utvikle sterke og lønnsomme virksomheter, gjennom å stimulere til samarbeid mellom ulike ledd i næringen, utnytte ny teknologi, og etablere gode og framtidsrettede produksjonsog logistikkløsninger 3
VERFT OG MEKANISK INDUSTRI Næringskode 35.1 -% 4 968 922 50 435-2 567-24 900-3 219 493 679 533 2 27 335 963 664748 599 207 568 685 21 170 319 4 196 018 2 5 954 917 117 858 72 989 45 051 3 253 859 779 716 2 35 011 100 788 913 472 702 408 996 28 204 456 4 679 626 1 7 473 261 31 702-39 042-88 982-4 775 174 705 985 1 39 311 900 117 731-112 074-104 696 27 294 514 10 020 239 3 6 965 915 417 909 405 773 308 357 3 273 205 1 098 129 3 1 32 395 456 1 029 952 931 317 736 651 22 693 202 10 959 148 4 Tabell 5: Den økonomiske utviklingen innen VERFT i Møre og Romsdal - 99 Lønnsomheten i bransjen har tradisjonelt vært dårlig, men regnskapene fra viser noe bedring. Spesielt gjelder det bedrifter i. Soliditeten i bransjen er betydelig bedret de siste årene, spesielt i bedrifter utenom vårt fylke. Bedriftene i står for 2 av den totale omsetningen i bransjen. Andre analyser viser at 5 av all skipsbygging skjer i. Grunnen til at andelen her er lavere, skyldes at offshoreverkstedene er inkludert i analysen og de utgjør en betydelig del utenom fylket. Næ.kode 28, 29 -% 3 563 766 42 207 493 182 577 1 753 594 162 241 440 701 158 085 95 707 2 330 582 39 902 419 651 469 9 486 301 2 2 Tabell 6: Den økonomiske utviklingen innen MEKANISK INDUSTRI i Møre og Romsdal - 99 sin andel av den totale omsetningen er på 1. Lønnsomheten i fylket ligger nå på nivå med landet for øvrig, etter å ha ligget noe over en tid. Soliditeten er styrket i perioden. Det gjøres oppmerksom på at store bedrifter som Glamox AS, Helkama Grepa AS og Moxy Trucks AS pga annen næringskode ikke er med i denne analysen. Det er store bedrifter som trolig ville gitt utslag i analysen. 4 814 213 48 522 605 281 112 2 518 806 252 952 910 007 186 833 594 990 1% 2 744 259 46 040 185 789 549 9 508 332 2 2 1 6 204 922 57 414 583 415 588 3 348 847 379 018 3 134 288 269 208 2 247 291 3 620 643 40 146 041 1 071 174 11 108 494 2 2 1 5 762 905 54 307 492 275 239 2 511 171 216 647 2 450 724 152 387 1 788 210 3 320 804 40 800 613 1 125 111 15 496 038 3 3 Den maritime verkstedindustrien er preget av sterke sykliske svingninger. Norske verft er i dag kostnadseffektive på utrusting, men norsk kostnadsnivå gjør at en stadig større del av stålarbeidet blir satt vekk til verft i lavkostland. Dette øker den samlede skipsbyggingskapasiteten i landet. Engineering- og designkompetansen ligger i stor grad hos frittstående skipskonsulenter, men flere verft er i ferd med å bygge opp supplerende kompetanse på området. Dette kan skape ny konkurranse, og utelukke verft med egen designkompetanse hos skipskonsulentene. Engineerings- og designkompetanse i verftene vil på den annen side styrke verftene som krevende kunder på dette området, og styrke intern innovasjonsaktivitet. For at norsk verftsindustri skal kunne opprettholde konkurransekraften på sikt bør verftene: gjenvinne kontrollen med utviklingen av unike skipskonsept ha en fleksibel organisering av virksomheten med fokus på aktivitetene i verdikjeden endre fokuset fra enkeltprosjekt (enkeltskip) til totalkonsept der og hensyn til miljø og livsløpskostnader blir satt i fokus Videre er det viktig at verkstedindustrien tar i bruk ny teknologi som bedrer og effektiviserer samarbeidet mellom aktørene i næringsklyngen, reduserer transaksjonskostnadene samt bedrer prosjektstyringen. Utfordringene og mulighetene ligger innenfor: strukturtilpassing- og organisasjonsutvikling markedstilpassing utvikling av rett kompetanse økt attraktivitet og rekruttering av fagarbeidere økt FoU-aktivitet og innovasjon bedre infrastruktur 4
FIGUR 1: Utviklingen av lønnsomheten i maritime næringer Figuren viser utviklingen i lønnsomhet fra - 2000 for de maritime næringer sett under ett. Tallgrunnlaget er hentet fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført av Møreforskning Molde i 2000. Tallene kan derfor avvike noe fra andre tall i dokumentet, blant annet avhengig av kategorier og næringskoder. Shipping hadde svært gode år i og, men et mer normalt år i. Lønnsomheten er lav i verftsnæringen i perioden, men og var to brukbare år. Skipskonsulentene har vesentlig bedre lønnsomhet enn verft, og andre underleverandører, men var et svakt år. Maritime næringer utgjør en næringsklynge som består av redere, verft, leverandører til verftsindustrien, og skipskonsulentene. Det er verd å merke seg at de økonomiske samspilleffektene innenfor klyngen bare har styrket seg i perioden 99. Verftenes andel av kontrakter fra lokale rederi har økt fra 24 til 36 prosent. Skipskonsulentenes kontrakter fra redere i Møre og Romsdal har økt fra 20 til 29 prosent, og av samlet antall båter de designet som gikk til verft i Møre og Romsdal, har andelen økt fra 43 prosent i, til 49 prosent i. MØBELINDUSTRI Næ.kode 36.1 -% 2 716 159 7 105 024 133 145 352 154 106 665 298 393 90 895 217 813 1399 856 4 160 681 513 013 1 308 542 3 3 1 1 3 255 038 8 327 318 202 739 537 806 188 614 1 089 191 153 748 981 932 1 1 588 477 5 204 936 533 791 2 088 106 3 4 1 2 3 406 091 8 943 399 129 168 511 770 112 011 770 313 99 731 679 432 1 717 218 5 576 545 578 028 2 014 279 3 3 1 3 247 129 8 197 730 117 930 413 702 101 639 370 710 71 398 264 994 1 513 818 4 298 581 444 780 1 431 205 2 3 Tabell 7: Den økonomiske utviklingen innen MØBEL i Møre og Romsdal - 99 Møbelprodusentene i står for hele 4 av den totale omsetningen i bransjen. Inntjeningen er omtrent lik i og utenfor fylket, og soliditeten er redusert i perioden. Men tas J E Ekornes AS ut av analysen for, viser analysen at de øvrige møbelprodusentene i ikke tjener penger da det samlede underskudd i var på 5,5 mill. kroner. Dette er urovekkende. Stor uutnyttet produksjonskapasitet, sterk økning i importen, og økt kjedemakt, kombinert med et fallende marked for furumøbler har medvirka til skjerpa priskonkurranse. Dette har ført til reduserte marginer, og svekka resultat, som tallene viser. Viktige utfordringer er derfor å styrke bransjens lønnsomhet og attraktivitet gjennom: Strategisk valg av marked/målgrupper, med sterkere satsing på eksport og merkevarebygging Nyskaping gjennom økt bruk av designkompetanse, alternative materialvalg- og kombinasjoner i eksisterende bedrifter, samt bidra til å skape et godt entreprenørielt klima for nyetableringer Styrke kompetansen. Dette gjelder både utvikling av eksisterende kompetanse og rekruttering av kompetanse for å kunne imøtekomme krav til omstilling og innovasjon i bransjen Økt vektlegging av miljøprofilen i produkter og i produksjonsprosessene. Dette er viktig både samfunns- og bedriftsøkonomisk Satsing på disse områdene vil gi bransjen økt konkurransekraft, som igjen kan gjøre bransjen mer attraktiv både i rekrutteringssammenheng og i forhold til investorkapital. For alle områdene er det viktig å vurdere potensialet som ligger i et tettere samarbeid - innen bransjen, på tvers av bransjer og med eksterne aktører som f.eks. utdanning/fou. 5
REISELIV Næ.kode 55 -% 855 058 31 947 15 588 8 519 622 811 117 627 1 22 278 499 995 658 606 532 347 736 12 929199 1 686 121 1 844 882 35 656 15 241 11 929 649 705 139 224 2 24 016 836 1 130 866 773 575 696 138 14 382 049 2 310 614 1 843 446 37 788 18 977 14 245 617 690 146 002 2 27 058 494 1 376 506 976 113 719 860 16 536 726 3 038 731 1 Tabell 8: Den økonomiske utviklingen innen REISELIV i Møre og Romsdal - 99 836 661 27 576 164 24 176 979 090 6 164 593 683 6 556 422 757 600 969 17 465 053 129 461 3 131 350 2 1 Analysen viser at målt i omsetning er et lite reiselivsfylke. en i reiselivsbedriftene i utgjør bare av den totale omsetningen innen reiselivet i Norge. Det har i perioden vært en nedgang i omsetningen i, mens den nasjonalt har økt med 2. Inntjeningen i bransjen er dårlig, både regionalt og nasjonalt. Det har vært en svak bedring i soliditeten, og reiselivsbedriftene i er noe mer solid enn reiselivsbedrifter i andre deler av landet. Reiselivsnæringen i Møre og Romsdal kan vise til vekst både når det gjelder tallet på tilreisende, og tallet på ansatte. Til tross for dette er det her som ellers i landet lav lønnsomhet i næringen. Per i dag er forøvrig statistikkgrunnlaget for hva reiselivsnæringen representerer for dårlig, både når det gjelder verdiskaping og tallet på sysselsatte. Det er derfor en utfordring å skaffe bedre grunnlag for nøkkeltall. Sentrale utfordringer og muligheter for reiselivsnæringen kan samles under følgende punkt: Bedre transporttilbud til/fra og innen fylket Effektivisering av distribusjonssystemet, og bedre markedskommunikasjon: Målet er å få formalisert få men effektive og slagkraftige enheter. Her ligger det muligheter for å styrke enhetene økonomisk, høyne kompetansen, og bedre grunnlaget for markedsføring på egne premisser og i samarbeidsrelasjoner. Færre og sterkere enheter vil og kunne møte utfordringen som ligger i å utvikle reiselivsprodukt som i større grad bidrar til verdiskapinga. Sørge for en bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen Integrere kultur og kulturanlegg i det kommersielle reiselivet: Kulturarrangement og aktivitet er en viktig del av opplevelsestilbudet i reiselivet. Det ligger derfor store muligheter i å bedre samarbeidet mellom reiselivs- og kulturaktører, og ruste opp og styrke eksisterende kulturanlegg og tiltak, som for eksempel museene, og ulike festivaler. Ta i bruk riktig kompetanse og teknologi i utviklingsprosessen: Reiselivsnæringen har behov for en generell kompetanseheving innen markedsføring, salg, økonomi kundebehandling og språk. Det er i tillegg en utfordring å holde opplæring av fagarbeidere på minimum dagens nivå. Kompetansereformen må utnyttes for å heve kompetansen på mellomledernivå. Det er og avgjørende at viljen og evnen til å ta i bruk ny teknologi er til stede. 6
KUNNSKAPSINTENSIV FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING (KIFT) Næ.kode 72, 74.1-74.14, 74.2 74.5 -% 1000 769 68 523 67 008 44 590 584 539 164 772 2 1 58 771 273 2 653 381 2 663 376 1 710 843 46 452 856 16 627 043 3 1 219 212 150 463 1 143 712 50 938 670 432 185 475 2 2 68 323 683 3 788 722 3 894 745 2 692 731 60 503 301 22 563 517 3 2 071 474 171 561 164 918 128 372 1 163 327 245 773 2 1 82 129 253 4 110 766 4 373 817 2 796 209 76 291 483 26 844 011 3 1 1 994 732 128 994 141 702 102 322 1 119 551 283 696 2 1 85 294 865 4 372 790 5 095 520 3 929 864 94 451 729 33 164 427 3 Tabell 9: Den økonomiske utviklingen innen KIFT i Møre og Romsdal - 99 Definisjonen av KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) ble laget i forbindelse med SND sin rapport om bransjesegmentet i. KIFT-bedriftene fungerer som støtte og fornyer i forhold til eksisterende næringer, og vil komme til å spille en stadig viktigere rolle i framtidig utvikling. Bransjesegmentet er et satsingsområde for flere departement og det offentlige virkemiddel-appartet, både nasjonalt og regionalt. Vi velger derfor å rapportere også for dette bransjesegmentet selv om Møre og Romsdal sin andel av omsetningen kun utgjør av totalen. Lønnsomheten varierer en del over tid, men ligger jevnt over høyere i Møre og Romsdal enn landet for øvrig. Kategorien forretningsmessig tjenesteyting utgjør ikke mer enn rundt av sysselsettingen i fylket, mens landsgjennomsnittet er bortimot det dobbelte. Den kunnskapsintensive forretningsmessige tjenesteytingen utgjør følgelig en mindre del, da ikke all forretningsmessig tjenesteyting er kunnskapsintensiv. KIFT-virksomhetene vil komme til å spille en viktig rolle i framtidig utvikling av eksisterende næringer. Det er i samspill med krevende kunder innen de etablerte næringene at KIFT- virksomhetene utvikler seg, enten som egne bedrifter eller som deler av eksisterende bedrifter. Det er derfor avgjørende at vi klarer å bruke muligheten som ligger i kobling og utvikling av KIFT-segmentet knyttet opp mot de sterke og etablerte næringene vi har i fylket. De viktigste utfordringene og mulighetene innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting er derfor: rekruttering av arbeidskraft med høyt kunnskapsnivå utvikling av sterke kunnskapsintensive fagmiljø av en viss størrelse, knytta til tunge kundemiljø i fylket utnytting av mulighetene i et mer liberalisert og større privat marked OMSETNING Figur 2 7
OPPSUMMERING Samfunnsutviklinga er inne i ei brytningstid, som generelt kan uttrykkes som globalisering. Dette slår sterkt inn i næringslivet, noe regnskapstallene for en stor del indikerer. Det innebærer hardere konkurranse med skjerpa krav til leveringsevne, pris og kvalitet. Men det innebærer også store muligheter knytta til for eksempel markedsføring, lavere transaksjonskostnader, framvekst av nye næringer m.m. I dette bildet ser det ut til at tilgang på rett KOMPETANSE i det rette miljøet, til rett tid og til rett pris blir svært sentralt. Dette vil ha betydning både for konkurranseevnen, innovasjons- og nyskapingsaktiviteten, og graden av forskning og utvikling knyttet til næringslivet. Denne så omtalte kompetansen sitter i hodene og i hendene til enkeltindivid. Ofte er det par, som begge er ute etter arbeid. Disse personene krever i stadig større grad interessante og mangfoldige arbeidsmiljø, som og gir rom for skifte av arbeid. De krever attraktive bomiljø, hvor fritids- og kulturtilbud, sosialt miljø, og ulike typer servicetjenester er sentralt. Fysisk pendling, men og telependling, er mulig, og vil øke. Det ser ut til at bosetting og sysselsetting i økende grad blir uavhengige størrelser. Stedet, stort eller lite, i et nett av steder, vil bli en nøkkelfaktor for rekruttering og utvikling av kompetanse. Det vil ikke lenger være nok for næringslivet å rekruttere stabil arbeidskraft ved å tilby en interessant arbeidsplass - telependling skjer i dag stort sett fra sentrale til perifere strøk. Mulighetene ligger i utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedregioner, noe som blir avgjørende også for næringslivet! Bildet kan kompletteres med at vi i Møre og Romsdal har en FoU-aktivitet, både innkjøpt og innad i bedriftene, som ligger langt under landsgjennomsnittet. Det samme gjelder sysselsetting innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, og generelt utdanningsnivå. Men vi er sterke innen flere bransjer, blant annet har vi en unik maritim næringsklynge, og vi er store innen fiskeri og havbruk. Dette er næringer som har store muligheter gjennom økt FoU og bruk av kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Mulighetene er mange, og utfordringene store framover! EKSPORT SYSSELSETTING Sysselsatte i en del utvalgte næringer i Møre og Romsdal. 4.kv.. FIGUR 5: Eksport Figurtekst: Møre og Romsdal er ett av tre fylker der næringslivet eksporterer varer for store verdier. Ca. 40 prosent av eksporten fra fylket er fisk og fiskemat. Utgiver: Møre og Romsdal Fylkeskommune i samarbeid med SND Produksjon: Infoseksjonen ved Jørgen Eide/Jostein Fuglset Trykk: EKH trykk