2016/2017 RADØY UNGDOMSSKULE ÅRSPLAN MAT OG HELSE 9. TRINN Faglærarar Stina Sherrock og Gjertrud Hagen
Haust 2016 Læreplanmål Oppskrifter, side Lærerens kommentarer Veke 34: Kjøkkenet som arbeidsplass Veke 35: Mat for glede og god helse Veke 36 Gjærbakst Veke 37 Kultur og identitet ML 1, MF 1 ML 1, ML2 MK 2, MK 3, ML 1, ML 2 ML 1, ML 2, MK 2, ML 4, MF 4 Grønsakssnacks med tre typar dipp s. 7 Grissini s. 8 Heimelaga tomatsuppe med brødkrutongar s. 11 Grove scones med frysetøy av blåbær s. 11 Lyse rundstykker og eplesyltetøy Tacopai, guacamole, tomatsalat Veke 38. Norsk tradisjonsmat Veke 39: Mat og feiring Veke 40: MF 1, MK3, MK 4 MK 3, ML 1, MF 4 MF 1, MK3, MK 4 Lapskaus s 12 + semulepudding s.55.teori, leksjon 2. Gulrotkake(s.17) og heimelaga brownies Wok og banansplit eke 42 M1, MK4 Teori. Focacia og aioli Observasjon av partering av sau Felles demonstrasjon av partering av sau i utstillingshallen v/ Odd Matre. Alle klassane er tilstade. Veke 43 Å være vertskap. Leksjon 10: Veke 44 Bursdagsveke MK 1, MK2 ML 2, MF 4, ML 5 Haustgryte med lam og rotgrønnsaker. Odd Matre på middag Gjærbakst: Klippekrans og fylte horn Leksjon 11: Veke 45 Veke 46. Prøve B+C Prosjekt MK1, MK2, MK3, ML1, ML3 MK1, MK2, MK3 ML1, ML3 Oppstart av prosjekt om mat og kultur. Fortsettelse på prosjekt om mat og kultur. Praktiske forberedelser til neste økt. -
Veke 47: Veke 48: Julebakst MK1, Mk2, MK3, ML1, ML3 MK1, MK2, ML1 Praktisk gjennomføring av prosjekt Mat og kultur. Peparkaker s. 84 Veke 49: MK 1, ML1 Lussekattar s, 78 Veke 50: Å vere vertskap MK1, MK 2, ML1 Julegraut s. 87
Vår 2017 Kompetansemål: Oppskrift Kommentar Veke:1: Grovbrød ML2, MF4, ML5 Grovbrød s. 64 Veke:2 Sløye fisk/fiskegrateng ML1, MF4, MK4 Fiskegrateng s. 93 Veke:3 Lakseburger ML1, ML2, ML5, MF1 Lakseburger med grove hamburgerbrød, s73 Veke:4 ML1, ML2, ML3, ML4, ML5 Prosjekt: Mat og livsstil Veke:5 ML1, ML2, ML3, ML4, ML5 Prosjekt: Mat og livsstil Elevfri fredag 3. februar «Skam»-episode, sesong to. Veke:6 ML1, ML2, ML3, ML4, ML5 Prosjekt: Mat og livsstil Veke:7 ML1, ML2, ML3, ML4, ML5 Prosjekt: Mat og livsstil Framsyning av prosjekt Veke:8: Fastelavn MK2 Fastelavnsboller, s.100 Veke:9 Vinterferie Vinterferie Vinterferie Vinterferie Veke:10 Meir grønnsaker i maten: spaghetti med kjøttsaus Veke:11 MF2, MF3 (MF1 + MF4 dersom mat). Prosjekt: Mat i media Videoprosjekt, eigen reklamekampanje, undersøkje reklamers påverknad og ulike verkemidlar. Veke:12 Prosjekt: Mat i media Videoprosjekt, eigen reklamekampanje, undersøkje reklamers påverknad og ulike verkemidlar. Veke:13 Prosjekt: Mat i media Videoprosjekt, eigen reklamekampanje, undersøkje reklamers påverknad og ulike verkemidlar. Framsyning av prosjekt. Veke:14 Påskemat: MF1 og MF4 Lammelår eller påskefrokost/påskekake s. 143 Veke:15 Påske Påske Påske Påske
Veke:16 17.april, 2. påskedag Pasta carbonara Veke:17 Veke:18. 1.mai mandag ML3, ML1, ML2, ML4 Måltidsrytme og matpakken Heimbakt knekkebrød, s111. Kokt egg. s. 116 Smoothie, s. 114 Min eigen pizza, s. 20 Veke:19 Veke:20 17.mai onsdag Veke:21 26 mai: elevfri Veke: 22 Veke: 23 Mandag 5 juni: fri Norsk tradisjonsmat. MF1, MK2, MK4 Norsk tradisjonsmat. MF1, MK2, MK4 Mat i verda MK4, MK1, MF1, ML1 Mat i verda MK4, MK1, MF1, ML1 Raspeballar med kålrotstapp og pølse, s 43 Rømmegraut Elevane vel ein matrett frå ein annan kultur/ verdsdel Oppsamling og evaluering. OBS: Planlegge «mat i verda» OBS: planlegge «mat i verda» Må planleggast og handlast inn på førehand. Veke: 24 Grilldag, om været er med oss: Pinnebrød, grønnsaker i folie Veke: 25 Nedvask Nedvask Nedvask Me tek høgde for endringar grunna tentamensperiodar og «annleis-dagar».
Formål med faget: Frå læreplanen Kunnskapsløftet: Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar, kan gjere sitt til å redusere helseskilnader i befolkninga. Matvanane våre reflekterer både individuelle val, kulturelle uttrykk og religiøse overtydingar, og er på den måten ein sentral del av identiteten vår. I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne for samisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for mattradisjonar i andre kulturar. Større mangfald på matvaremarknaden stiller større krav til kompetanse hos forbrukaren, slik at ein kan gjere medvitne val som gjeld eiga helse og eige miljø. Faget mat og helse skal som allmenndannande fag medverke til at elevane får innsikt i og evne til å velje og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at dei får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personleg. Som skapande fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knytt til mat og måltid. På den måten kan det inspirere elevane til å bruke kompetansen sin utanfor skulen og seinare i livet. Som praktisk fag skal opplæringa i mat og helse stimulere elevane til å lage mat og skape arbeidsglede og gode arbeidsvanar, og til å bli medvitne forbrukarar, slik at dei kan ta ansvar for mat og måltid, både i heim og fritid og i arbeidsliv og samfunnsliv. Opplæringa i faget skal medverke til ein medviten og helsefremjande livsstil. Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse er ein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk skapande arbeid, der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet, er sentralt. Faget gir godt høve til samarbeid med lokale matlagarar, mattilsynet og skulehelsetenesta. Opplæringa i faget må tilpassast og byggje på det den einskilde har av kunnskapar, ferdigheiter og erfaringar, slik at elevane kan lykkast og bli motiverte til å bruke kompetansen sin i dagleglivet.
Kompetansemål: Mat og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Mat og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk
skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Sjå eige skriv for ulikt nivå av måloppnåing for kvart av måla. Vurdering: Elevane blir vurdert kvar økt på sitt praktiske arbeid, samarbeidsevne, hygiene og innsats. Vidare blir dei vurdert med skriftlege innleveringar, prosjektarbeid og teoretisk prøve. Elevane arbeider i grupper, men blir vurdert individuelt. Evaluering: Elevane vil med jamne mellomrom bli beden om å evaluere eigen innsats og kompetanse i forhold til kompetansemål og forventingar.