Eit berekraftig og lønsamt norsk reiseliv: Scenario for norsk reiseliv

Like dokumenter
Carlo Aall (Vestlandsforsking), Paul Peeters (Breda universitet), Torkjel Solbraa (Vestlandsforsking)

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Hvordan oppnå fossilfri mobilitet i norske byer? Seminar arrangert av CenSES, Vestlandsforsking og CICERO Forskningsparken, Oslo, 13 november 2017

Grønn klimaturisme Nettbasert innledning under konferanse om sykkelturisme i Tromsø Arrangert av Statens vegvesen i Region nord 20 mai 2019

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Berekraftig reiseliv Miljø & lokal verdiskaping. Ivar Petter Grøtte Vestlandsforsking

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

30 år med nyttig miljøforsking!

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Samhandling for Grønt Skifte. KS Sogn og Fjordane Haustkonferansen, 3.november 2016

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

Reiseliv som del av løsningen for å skape en bærekraftig utvikling

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

2052 En global prognose for neste førti år

Villreinløypa. Ellen Marie Sørumgård Syse Grotli

«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012

Utvikling og verdiskaping rundt Sognebåten

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Utvikling og verdiskaping rundt Sognebåten

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Samhandling for Grønt Skifte

Fjord 2.0 Konferanse 2012

Destinasjon Norge. Regjeringens reiselivsstrategi, strukturprosjektet Nærings- og handelsdepartementet

Utvikling og verdiskaping rundt Sognebåten

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Kva kan gjerast for at kommunane og fylkeskommunen arbeider stadig betre med næringsutvikling: Temaet no: Nytt næringshageprogram

Konflikt eller sameksistens mellom jakt- og sykkelnæringa. Eivind Brendehaug 18. juni 2015

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Produksjon og ringverknader i reiselivsnæringane

Carlo Aall Vestlandsforsking

Næringsreisa Behov for faglært arbeidskraft og lærlingar i framtida. Innlegg ved leiar i fagopplæringsnemnda Nils P Støyva.

Globalisering ei drivkraft til fornying

Problemstillingar vi vil oppdraget skal belyse

STRATEGISK FORVALTNINGSPLAN RV7 OG RV52

Reiselivet ved et veiskille

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Hvilket fotavtrykk setter friluftslivet? Presentasjon på DNT-konferansen «Grønnere utsikter» Oslo,

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 16/309-3 / U43/ Aina Tjosås ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl

Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

kan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.

FYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ

Logistikk av frukt og bær til heile Norges frukostbord

Sustainable Destination Norway 2025

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Norwegian Seafood Enabling seafood growth

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag: bærekraftig eller berre kraftig?

Strateginotat for reiselivsutvikling

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

NCE TOURISM-FJORD NORWAY

Bærekraftig reiseliv. Train the trainers, Innovasjon Norge, Gardermoen 15. juni av Marte Lange Vik, Vestlandsforsking.

Regional transportplan Sogn og Fjordane

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen RLV2002 Sal og marknadsføring / Salg og markedsføring. Programområde: Reiseliv.

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Innsyn & Utsyn. Innsyn og utsyn Ole Warberg President NHO Reiseliv Tromsø september 2013

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Strategien peikar på fire særlege utfordringar for reiselivet på Vestlandet:

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

HANDVERKAR I ARBEID Konsept frå Canada, NPP og NORA forprosjekt Meir enn 60 Economusee, utvikla over 25 år Meir enn 500 tilsette

Samfunnsfagleg blikk på hovudutfordringane innan dei naturvitskaplege områda. Agnar Hegrenes

Sakspapir. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Torbjørn Guggedal K2 - U64 17/297. Saksnr Utval Type Dato 018/17 Kommunestyret PS

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Bilag 1 Oppdragsgjevar sin spesifikasjon av tenesteytinga

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

Korleis sameine vern (Verdsarv), reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Berekraftig og naturbasert reiseliv

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag:

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget,

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

Verdiskapingsplanen. Reiseliv

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen NAB3001 Naturforvaltning. Programområde: Naturbruk. Nynorsk/Bokmål

Berekraftig og bruksretta besøksforvaltning

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Transkript:

Eit berekraftig og lønsamt norsk reiseliv: Scenario for norsk reiseliv 2025-2050 VERSJON 1.0 Innledning til gruppearbeid under Balestrand Summit 2010 Kviknes hotell, 31.05.2010 Carlo Aall og Marte Lange Vik (Vestlandsforsking)

Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Utfordring: Trong for politikkutvikling 3. Kva kan scenariometoden nyttast til? 4. Scenariomodellen 5. Gruppearbeidet

Bakgrunn Del av prosjektet Sustainable Destination Norway 2025 Finansiert av Nærings- og Handelsdepartementet gjennom Norges forskningsråd Føremål Informere debatten om korleis oppnå eit reiseliv som er meir berekraftig og samstundes auke verdiskapinga og sysselsettinga.ved å auke forståinga av framtida om utfordringar, risiko, mogelegheiter og sårbarheit knytt til forholdet mellom utøving av reiseliv og omsynet til miljø og utvikling slik dette vert definert gjennom omgrepet berekraftig utvikling Metode Utvikle eit avansert databasert simuleringsspel Involvere aktørar i reiselivet i å delta i simuleringsspelet Lage ulike scenario for norsk reiselivsutvikling Fagleg ansvar: Vestlandsforsking og Universitetet i Breda (Nederland)

Utfordring: Trong for politikkutvikling! Hard Juridiske Økonomiske Planlegging? Samarbeid Informative Selvregulering Myk Regulering

Utfordring: Trong for politikkutvikling! Resultat av 700 intervju av bedriftsledere i 15 land gjort av PricewaterhouseCoopers (2010)

Kva kan scenariometoden nyttast til? Ikkje eit prognoseverktøy som viser kva som vil skje! Men vise:.. mogelege utviklingstrekk Forecasting: Mogeleg reiselivsutvikling ut frå gitte føresetnader Backcasting: Mogelege tiltak for å få ei ønska reiselivsutvikling.. og korleis ting kan henge saman Samspelet mellom ytre faktorar (t.d. global BNP) og indre faktorar (t.d. norsk reiselivspolitikk) i påverknad av reiselivsutviklinga Samspelet mellom ulike mål for reiselivsutviklinga (t.d. mål for berekraft og mål for verdiskaping)

Scenariomodellen 1) Mål for utvikling av reiselivet i 2025 Definert av forskergruppen som følger innen 2025 i) 30% utslipp av klimagasser, ii) + 1 million utenlandske gjester, iii) generell økning i verdiskaping etter skatt 4) Eksterne faktorer a) FNs klimapanel sine samfunnsscenarioer (SRES) og b) ulike globale priser på fossil energi Reknemodellen 2) Logisk struktur Bestemme årsak-virkningsforhold ut fra forskningsbasert kunnskap og dialog med aktører i reiselivet domestic transport cost International transport modes Population attraction domestic GDP outbound # domestic transport time potential domestic international international market transport cost transport time # domestic tourism growth Outbound tourism domestic transport modes inbound tourism Marketing domestic tourism potential global market? CO2 total tourism in Norway 3) Data Historiske data for produksjon, verdiskaping og miljøkonsekvenser av norsk reiseliv 1985-2005 transport modes accommodations 5) Virkemidler Utviklet av forskergruppen med basis i dagens og mulige virkemidler som kan påvirke reiselivet? tourism GDP contribution activities local transport 6) Resultat Vise hvordan kombinasjonen av valgte eksterne faktorer og virkemidler påvirker måloppnåing ifht i), ii) og iii).

1) Mål for utvikling av reiselivet Regjeringens reiselivsmelding 2007 1. Økt verdiskaping og produktivitet 2. Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser 3. Norge et bærekraftig reisemål Vår spesifisering i modellen 1. + 1 million utanlandske gjester innan 2025 2. Vedvarande auke i overskot etter skatt 3. - 30 % i utslepp av klimagassar frå reiselivet innan 2025

2) Logisk struktur domestic transport cost International transport modes domestic transport time attraction domestic outbound Population potential domestic market GDP international transport cost international transport time # domestic transport modes # domestic tourism growth Outbound tourism inbound tourism Marketing domestic tourism total tourism in Norway? CO2 potential global market? tourism GDP contribution local transport accommodations transport modes activities

3) Data: tidsseriar 1985-2005 Kundar Turistar (innan- og utanlandske) Forretningsreisande(innanog utanlandske) Aktivitetar Transport Overnatting Servering Oppleving Data Investeringar Produksjonstal Omsetnad Sysselsetting Utslepp Geografisk oppløysing Nasjonalt Landsdel (5 stk)

4) Eksterne faktorar Samfunnsscenario frå FNs klimapanel Global pris på fossil energi

5) Verkemiddel Direkte relevant Energisparing (ENØK) Levetid transportmiddel Del propellfly i luftfart Tiltak i overnatting, servering og aktivitet Marknadsføring Geografisk innretning Budsjett Indirekte relevant Transportpolitikk Kapasitet på infrastruktur Kvalitet kollektivtransport Klimapolitikk Generell klimaavgift Transportskatt/-subsidie

6) Resultat Hovedresultat Mål Tilleggsresultat Utslepp fordelt på hovudsektor (transport, overnatting, aktivitet) Netto kostnad/inntekt for staten Fordeling innan- /utanlands turistar Fordeling av utanlandsturistar på verdsdel/regionar

Million EUR per year Gruppearbeid: Kva skal vi gjere? Global Scenario's Transport System Policies Energy Efficiency & Technology Taxes & Subsidies Marketing 2,050 Transport system policies Transport system indicators Airport capacity investment PT capacity investment High speed rail investment per year 0.86 0.41-0.60 10^9*EUR EUR*10^6/yr 2,000 1,500 1,000 10^6*EUR/yr 1,000 800 600 400 EUR*10^9/yr 1.0 0.8 0.6 0.4 Airport capacity capacity use rate 0.2 0.4 0.6 0.8 0.0 1.0 PT infrastructure capacity use rate 0.2 0.4 0.6 0.8 0.0 1.0 Total net government income/cost (10^9 eur) -4-2 0 2 4 500 200 0.2 0 0 0.0 Total invested in High Speed Rail 1.69 3.40 2.00 600.00 EUR*10^6/yr 0.00 10^6*EUR/yr 0.00 EUR*10^9/yr 0.00 10^9*EUR Index total CO2 emissions (2005=1) Index inbound tourists (2005= 1) Index revenues after tax (2005=1) 2.0 5 5 Introduce fully integrated public transport time tables Improvement factor PT frequencies Improve ease of use of PT (scale) 1.5 1.0 4 3 2 4 3 2 Yes, integrate! 2 4 6 8 10 2 4 6 8 10 0.5 1 1 0.0 01 Jan 2005 0 01 Jan 2005 0 01 Jan 2005

Gruppearbeid: Korleis skal vi gjere det? (1) Gruppeoppgåve Vurdere relevansen av vår modell Vurdere aktuelle verkemiddel for å nå måla Førebu til diskusjonen i samband med den nye reiselivsmeldinga Tre grupper Global pris på fossil energi Hovudgrupper frå FNs klimapanel sine samfunnsscenario (SRES) 1 Varm verden 3 Business as usual 2 Lav vekst

Gruppearbeid: Korleis skal vi gjere det? (2) 1. Alle blir delt inn i grupper, og får tildelt ansvar for kvart sitt fagområde (samferdsle, miljøvern(energi), finans, marknadsføring) 2. Gruppene vel ut nokre verkemiddel som dei vil prøve ut i ei testkjøring av modellen 3. Gruppene vel ut eit realistisk sett av verkemiddel som dei trur vil hjelpe på måloppnåinga, dette gjer vi fleire gonger 4. Avsluttande oppsummering om: I. Kor relevant er modellen? II. III. Klarte gruppa å nå alle måla? Kva verkemiddel vert nytta for å prøve å nå måla?

Kor går vi Gruppe 1 BLI! Gruppe 2 Høyviksalen (bak resepsjonen) Gruppe 3 Salen bak plenumssalen 5 min pause (IKKJE meir!)