!" #$%&'' Pensum: Løvland, Maja 2006: Standup, fra scene til tv. i: Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg: h. i mediene. Cappelen, s. 97-115. Misje, Anne-Karin 2002: Stand Up Comedy as Negotiation and Subversion. i: Popular Imagination. Essays on Fantasy and Cultural Practice. Turku: NFF Publications 12. s. 87-111. 24 s. Her er det relevant teori: Alho, Olli 1996: De löjliga, de roliga och de glada.i: Palmenfelt 1996: h. och kultur, s. 23-36. Dagfinn Lyngbø 2003: http://www.nrk.no/underholdning/1.2640 ()*+,%'-. Standup er en humoristisk monolog. Den presenteres live for et publikum. Den er tilsynelatende spontan. Den har en konverserende form. Den består av en person på en scene som deler sin personlige observasjoner med publikum eller prater om hverdagslivets erfaringer på en måte som skaper latter. Standup er et enkelt, effektivt og mobilt h.uttrykk som kan blandes med andre genre og flyttes til andre arenaer. 0 ( Mange kjente skuespillere begynte sin karriere med å lage stand up komedie: Jerry Seinfeldt, Roseanne Arnold (Barr), Whoopie Goldberg, Eddie Murphy / 1
2(3 Lenny Bruce revolusjonerte amerikansk standup på 1950 og -60 tallet og la grunnlaget for moderne standup. 1 (( Bruddet med dette kom med Steve Martin og Robin Williams nonsense-komikk på 80-tallet, hvor en mer personlig og observerende stil utvikles. Jerry Seinfelds ingenting-komikk er videreføringen av den observerende stilen. Han bruker små, banale observasjoner i sin komikk. Dagens komikere blir også kalt livsstilkomikere; de henter tema fra populærkultur, media og sitt eget liv. 4 ( ( ( ((!)*%6$. I følge Olli Alho er humoristene/komikerne av tre slag: de latterlige (løyelige), de morsomme og de glade. De latterlige/løyelige: ler vi av fordi de er ufrivillig komiske. Gruppen inkluderer både de som er ufrivillige morsomme (natural fools) og noen av de profesjonelle (artificial fools). 5 2
(!! De morsomme er ikke latterlige når de lykkes med å underholde, for de kontrollerer seg selv og sine prestasjoner. De glade - skaper glede og samhørighet mellom mennesker med sin bruk av h. De andre typene skaper bare latter. ( (!( I tidligere tider hadde man også profesjonelle komikere. Hoffnarrer - Gjøglere. Folkekomedier var enkel og grovkornet underholdning. En tradisjonell h.arena er folkelige teaterscener som ofte ble kalt varietéteatre, fordi de var satt sammen av en stor variasjon innslag. Vi kan trekke en direkte linje mellom de folkelige teaterformene og h.program i fjernsyn. 7!(! (! *+,%'-. Standup ble etablert som en scenisk genre i Norge i 1993/94, men ble raskt etter etableringen mediert i TV og radio. For å anskueliggjøre utviklingen i Norge kan vi tenke oss to historiske linjer som krysser hverandre i en X. Den ene linjen representerer den norske revytradisjonen med folkelige underholdningsformer og markedsteater som utgangspunkt. Den andre linjen representerer den angloamerikanske standuptradisjonen. Disse to linjene krysses og genrebegrepet standup etableres i Oslo i 1993/94. Norsk standup har et helt spesielt nært forhold til revy. 3
-% *&'-89).$ Prima Vera 1976-84 Herodes Falsk Jan Teigen Opprinnelige scenisk kontekst har tre til seks standupkomikere som opptrer en etter en på en liten scene med et lite publikum tett på. De opptrer fra fem til tretti minutter hver og er en blanding av amatører og profesjonelle komikere. En konferansier binder det hele sammen. Det tradisjonelle standup-publikummet til klubbscenen er under 35 år. Dagens vestlige mainstream standup stil er en observerende, refererende h. Publikum ler ofte av gjenkjennelse over sanne, uobserverbare observasjoner. # ( Standupkomikeren skriver hovedsakelig stoffet sitt etter en indre tekstlig hoved-dramaturgi. Det kalles for set-up/punch- formatet. En set-up er noen setninger eller en kort historie som inneholder komikerens personlige observasjon, mening eller påstand om verden rundt. En punchline skal utløse latteren og er komikerens personlige konklusjon på set-up en. På denne måten setter standup komikerene sammen mange små tekstbiter til en større helhet, til et set. 4
!( 0 ( 1. Det skal se ut som om komikeren improviserer på scenen. 2. Det skal se ut som om komikeren er seg selv på scenen. 3. Det skal virke som om settet handler om her-og-nå. Disse tre konvensjonene skaper et tilsynelatende autentisk uttrykk. / (!(# (" ( Komikeren har flere strategier for å etablere en konstruktiv kontakt med publikum: Begynne med en kort dialog med publikum, slik at de føler seg sett. Kommentere seg selv og sin egen fremtoning. Spørre hvor publikum hører hjemme. 1 (! *+,%'-. Komikeren skriver et manus på forhånd, men det skal leveres på en utpreget muntlig eller naturlig måte. Komikerne har et reservoar av h.stoff. Standupkomikeren står alene på scenen med mikrofon og helt enkel lysbesetning. Kommunikasjonsmodellen ser slik ut: A spiller A for C, eller A spiller ab for C, dvs. komikeren spiller seg selv foran publikum, eller formidler en liten kunst til publikum. 4 5
(! *&:. Standup er ofte mer interaktivt enn annen iscenesatt h. Standup-publikummet må være tilstede i øyeblikket, og er eksplisitt medskapende i komikerens materiale. Dynamikken mellom komikeren og publikum er en strukturerende prosess. Denne prosessen styres blant annet av de felles forrestillinger/kulturelle referanser, (popular imagination) som forhandles frem mellom komiker og publikum i løpet av forestillingen. 5 (! *&:. Standup er en rituell kommunikasjon, både komiker og publikum har en mulighet for et temporært, rituelt fellesskap. Forventingene hos publikum om at de skal ha det moro og at de skal le, er helt nødvendig, de må være motivert. Publikum reagerer med mange ulike typer latter og utbrudd, og åpningssekvensen er avgjørende. Heckling er at publikum reagerer negativt med å rope kommentarer og ødelegge for komikeren. " 0(!( *&:. Komikeren justerer seg etter publikum ved å tolke responsen kontinuerlig. Ut fra responsen velger komikeren ut hvordan showet skal fortsette. Går justeringen bra, kan publikum etter en stund bli en publikum (an audience person), dvs. oppleves som en person fra scenen. Å tolke latteren riktig er uhyre viktig. I salen skaper latter synergi blant publikum, det er ofte en som ler høyt og på riktig sted som trekker de andre med seg. 7 6
( #) Gjennom å dele fortellinger om personlige opplevelser. Publikum relaterer komikerens erfaringer til sine egne erfaringer, dermed skapes et erfaringsfellesskap. Innholdet er ofte paradokser i de daglige handlinger, det kretser rundt normer og grenser, ofte nevnes slikt man ikke snakker høyt om. Denne prosessen hvor ting bringes frem i lyset, fører ofte til latter. "# (#(# (#(( Vi knytter forventinger og antagelser om smak til grupper eller individer (Bourdieu). Bourdieu hevder at smak defineres av etnisitet, kjønn, alder, sosial status etc. Slike antagelser får komikeren til å velge vise typer materiale eller visse perspektiver avhengig av publikums bakgrunn. (#! ( H.ens temaer må finne gjenklang i referanserammer som allerede finnes hos publikum. Komikerne bruker ofte temaer som er presentert i mediene intertekstualitet er vanlig. Komikere som ikke har main-stream -bakgrunn er ofte refleksive. 7
((# (!)*+,%'-. TV2s første sjef,dan Børge Aakerø, laget talkshowet RiksDan. NRK1 sendte den første programserien Grip Ordet, komiker fra Christian Kvart i Oslo i 1995. I 1997 sendte NRK Nettopp Stått Opp som var en programserie med klubbkomikerne i studio. I 2005 sendte NRK Usett: Latter på Latter med scenekomikere. P3, P4, Radio 1, Radio Tango, Radio Oslofjord og flere andre radiokanaler har brukt komikere som kommentatorer. Standupkomikere har jobbet som publikumsoppvarmere, programledere, kåsører, stuntreportere, skuespillere, journalister og tekstforfattere i mediene. Hovedtyngden av norsk standup på TV er derfor å finne i blanding med andre TV-genre, slik som talkshows. (# (( (#;(!(<) TV-produsentene har lett etter gode selvspillere og oppdaget standupkomikernes not-acting kompetanse. Dette passer spesielt godt i en tid hvor en trend er å skape autentiske illusjoner for publikum. Standups enkle, mobile, effektive spillestil har vist seg som en god skole for utdanning av programledere og TV-arbeidere. / 8$ ='& Alho, Olli: De löjiliga, de roliga och de glada. i: Palmenfelt: h. och kultur. Åbo 1996 s.23-36. Bourdieu, Pierre 1975: Distinksjonen en sosial kritikk av dømmekraften. Pax Forlag, Oslo. Larsen, Leif-Ove: Muntre perspektiv: Fjernsynskomediens estetikk i Blikkfang Anne Gjeldsvik og Gunnar Iversen (red.), Universitetsforlaget, Oslo 2003. Løvland, Maja 2005: Standup, fra scene til TV. i: Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg: h. i mediene. Kompendium. IMK. Misje, Anne-Karin 2002: Stand Up Comedy as Negotiation and Subversion. i: Popular Imagination. Essays on Fantasy and Cultural Practice. Turku: NFF Publications 12. s. 87-111. 24 s. Ytreberg, Espen: Selvspill i radio Mamarazzis ukonvensjonelle populærjournalistikk Unipub forlag, Oslo 2002. 1 8