kommuniké. SAMHOLD FØRTE FRAM

kommuniké. BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG 04.2012 SAMHOLD FØRTE FRAM BARNEHAGEASSISTENTER FØLER SEG LURT s. 16 FORTVILER OVER SKOLENEDLEGGELSER I HARSTAD s. 30 TRUET MED BALLTRE PÅ JOBB s. 24 20 SPØRSMÅL OG SVAR OM FERIE s. 12

2 LEDER LEDEREN Ytringsfrihet en menneskerett Nylig dukket det opp en sak i Aftenposten fra Oslo kommune som aktualiserer debatten om ytringsfriheten. Vi har det siste tiår flere eksempler på at kommunen i realiteten har gitt munnkurv til sine ansatte. I fjor høst skrev Kristoffer Gaarder Dannevig, utdannet historiker, om African History Week, som forherliget Afrika og demoniserte Europa som han fryktet kunne bidra til rasisme. Oslo kommune stod bak seminaret.leserinnlegget hans i Aftenposten og Ny Tid førte til at han ble innkalt til sjefen sin i Enhet for mangfold og integrering i Oslo kommune (emi), der han var ansatt som førstekonsulent. Etter at han skrev debattinnlegget, skal ledelsen ha truet ham med oppsigelse. Han forteller at han ble fratatt arbeidsoppgaver, fikk høre at sjefen ikke hadde tillit til ham, han skulle ikke delta på eksterne arrangementer og fikk ikke lov til å legge ut noe på nettsiden. Tillitsvalgte og verneombud støttet ham, men sa samtidig at de vanskelig kunne gjøre noe overfor ledelsen.«jeg kunne fått sparken for å skrive disse ordene. Isteden sier jeg opp min stilling for å gjenvinne full ytringsfrihet. Jeg har nå fått ny jobb og tror de fleste andre arbeidsgivere har en mer positiv innstilling til at de ansatte deltar i samfunnsdebatten», sier Kristoffer Gaarder Dannevig til Aftenposten. Med sin kronikk, «Kneblet av kommunene» i Aftenposten 7. juni i år, håper han at både ledere og ansatte i offentlig forvaltning bedre ser verdien av å delta i offentlig debatt. Informasjonsseksjonen ved byrådslederens kontor viser til Oslo kommunes «vær åpen-plakat», hvor det står at kommunens medarbeidere kan delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne, men at det skal gjøres klart hva som er informasjon i tjenestens medfør og hva som er personlige synspunkter. Byrådslederen viser i denne saken dårlig dømmekraft og overtolker sitt eget reglement. Hvis du oppdager kritikkverdige forhold på arbeidsplassen din, er din plikt å ta det opp tjenestevei. Hvis det ikke fører fram, og bare da, kan du gå til avisene. Hvis du vil skrive om en sak i avisen, må du i det minste sørge for at det kommer klart fram at du ikke skriver på vegne av arbeidsgiver. Byrådslederen viser i denne saken dårlig dømmekraft og overtolker sitt eget reglement. Hvis Dannevig Gaarder ikke skrev hvor han jobbet ville hans ytring hatt mindre verdi. Den som har skoene på vet hvor de trykker. Ytringsfrihet er frihet til meninger, meddelelser og informasjon. Utgangspunktet er Grunnlovens paragraf 100, Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10 og fn-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Byrådsleder Heidi Larssen bør vise raushet, romslighet og slippe meninger til. De er ikke farlige og om få dager er de enten glemt eller de kan føre til positive endringer. Offentlig ansattes lojalitet i samfunnsdebatten ligger hos demokratiet, ikke først og fremst hos arbeidsgiver. Vi skulle ønske oss større forståelse for dette hos kommuneledelsen. Boka Åpenhet ytring og varsling, av Marit Skrivenes og Sissel C. Trygstad kan være til god hjelp for deg som lurer på hvordan du skal forholde deg til kritikkverdige forhold som du mener fortjener søkelys mot seg. For arbeidsgivere vil boka være et nyttig verktøy til å takle offentlig kritikk og til å lære seg hva som bør gjelde. Uten at noen forteller hva som skjer, fungerer ikke demokratiet. Sakene i mediene er nok toppen av isfjellet. Åpenhet og varsling er nødvendig fordi kommunene forvalter felleskapets ressurser på egne av befolkningen. kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon 21 01 36 00 Faks 850 28 539 Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 Issn 0800-4382 Redaksjonen avsluttet 15. juni Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

INNHOLD 3 INNHOLD #4>2012 11 22 18 8 12 12 22 Forsidebilde Audun Hopland 4 Streiken i kommunene ga mer til fagarbeiderne 6 Delta-lederen 7 Streiken i Moss 8 Kranførerne streiket i Oslo 10 Deltas største streikemøte 11 Godt resultat for statsansatte 12 20 spørsmål og svar om ferie 16 Barnehageassistenter føler seg lurt 21 Smånytt 22 Delta-medlemmer tar tak i unges gjeld 23 Tor Arne Bakken ble truet med balltre på jobb 29 Brannutdanningen endres 30 Frykter følgene av skolenedleggelser i Harstad 36 SV-leder besøker Delta 37 Helsefagarbeidernes blad får kvalitetsstempel 38 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og diskrimineringsombudet svarer leserne 40 Frispark: Samhandlande rådmenn 41 Sitater 42 Kryssord 43 Petit

4 TARIFF MER PENGER TIL FAGARBEIDERNE Etter 13 dager med streik, får alle kommuneansatte minst 12.000 kroner mer å rutte med. Delta er spesielt fornøyd med at fagarbeidere får et løft. tekst: gunhild lervåg Bærum. Allan Søndeby (t.v.) jobber innenfor Natur og idrett i Bærum kommune. Han støttet streiken, noe forbundsleder Gunn Olander var glad for. Foto: Merete Vonen Hele 40.000 kommunearbeidere streiket for å få arbeidsgiverne til å legge mer penger på bordet. Etter 13 streikedager klarte arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene å bli enige om hvor mye penger som var nok og hvordan de skulle fordeles. Alle får et tillegg på 2,7 prosent, minimum 12.000 kroner. Helgetillegget økes fra 35 kroner timen til 50 kroner timen. Det er satt av en lokal pott på 1,2 prosent som det skal forhandles om og fordeles lokalt. Det var nødvendig å streike. Vi hadde ikke fått et så godt resultat uten streik, sier Gunn Olander, leder i Delta og forhandlingsleder for ys kommune. Hun takker alle som har stått på for disse resultatene Vi har fått gjennomslag for at lønnsutviklingen for kommuneansatte skal holde tritt med lønnsutviklingen for ansatte i privat sektor både i år og framover. Det er viktig, sier hun. Kjempet for fagarbeiderne Delta-lederen er spesielt opptatt av at streiken har gitt et løft for fagarbeiderne i kommunene med et tillegg på mellom 16.500 og 18.800 kroner avhengig av ansiennitet. Dermed blir det mer attraktivt for ufaglærte å ta fagbrev. De ufaglærte er den viktigste rekrutteringskilden for framtidige fagarbeidere i kommunene, sier hun. Delta har stått på gjennom forhandlingene og meklingen for å få til et så godt resultat for fagarbeiderne. Arbeidsgiversiden tilbød en langt lavere sum, og de andre

TARIFF 5 «Ingen tvinges til å jobbe mer enn hver tredje helg. Det er et viktig prinsipp for Delta og en kjempeseier» Gunn Olander << Bærum. Deltas forbundsleder Gunn Olander (i midten) og hovedtillitsvalgt Else Steenberg Barth (til venstre) deltok på Deltas streikestand utenfor Kommunegården i Bærum fredag 25. mai. Foto: Merete Vonen < Bærumsmedlemmer i streik. Berit Schilvold, Lars Stensrud Bjerke, Rune Kolsung og, Kim Nicolai Hansen og fra skole og sfo ved Levre skole i Bærum. Foto: Merete Vonen < Mekling pågår hos riksmekleren. Mekler Reidun Wallevik i samtale med ys-forhandlerne Gunn Olander og Dag Bjørnar Johnsrud. Foto: Liv Hilde Hansen arbeidstakerorganisasjonene presset på for å få mer til ufaglærte og høyskoleutdannede. Vi har jobbet hardt for dette, sier hun. Forskjellen mellom minstelønnen til ufaglærte og faglærte har økt fra 19.000 kr til 20.500 kr. I oppgjøret for to år siden tok de ufaglærte innpå de faglærte, og forskjellen mellom gruppene ble mindre enn det Delta ønsker. Nå går vi i riktig retning, sier Olander. Et eget minstelønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning (fagarbeider pluss) kom ikke på plass i årets oppgjør heller, men Olander lover å jobbe videre med dette. Høyskolegruppene Delta er også tilfreds med at høyskolegruppene i kommunene har fått et ekstra løft. For Delta gjelder det eksempelvis audiografer, bibliotekarer og tannpleiere. Det er viktig at disse får lønnsmessig uttelling for sin kompetanse, sier Olander. Seier for hver tredje helg Delta er også tilfreds med å ha slått tilbake arbeidsgivernes forsøk på å øke helgejobbingen for dem som er i turnus. Ingen tvinges til å jobbe mer enn hver tredje helg. Det er et viktig prinsipp for Delta og en kjempeseier, sier Olander. I Oslo kommune måtte Delta og ys til slutt akseptere en todeling av lørdags- og søndagstillegget. De som jobber to eller flere helger ekstra i året, får lørdags- og søndagstillegg på alle lørdags- og søndagstimene som jobbes. Forutsetningen er at dette er satt inn i turnusplanen. Olander er glad for at de klarte å unngå denne modellen i resten av kommunene. Ubekvemstillegget i helgene er økt fra 35 kroner i timen til 50 kroner i timen. Olander understreker at dette er et minimumstillegg, og at det er mulig å få dette høyere lokalt. «Flyte oppå» Lokale lønnstillegg skal nå legges oppå den sentralt fastsatte minstelønnen. Det gjelder også for kompetansetillegg. Slik har det ikke vært praktisert tidligere, noe som har skapt mye frustrasjon i de lokale lønnsoppgjørene. STREIKEN I KOMMUNENE Totalt var 919 medlemmer i forbundene i YS Kommune i streik i kommunene. I tillegg var 88 medlemmer i Oslo kommune i streik, 23 av dem Delta-medlemmer. Delta hadde 772 medlemmer i streik i Bodø, Lillehammer, Moss, Fredrikstad, Bærum, Tønsberg, Nøtterøy og Oslo kommuner. Streiken i kommunene varte i 13 dager, fra 24. mai til 5. juni

6 DELTA-LEDEREN 6 NYHETER «Medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå» DELTALEDEREN HOVEDOPPGJØRET 2012 I EN UROLIG TID I skrivende stund er vi allerede godt i gang med hovedoppgjøret i kommunal sektor. Norsk arbeidsliv er inne i en krevende og urolig tid, preget av en europeisk gjeldskrise, som skaper store utfordringer. Samtidig opplever Norge å ha en vekst og framgang. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, og de økonomiske prognosene i 2012 er oppløftende. Verdiskapningen i Norge finner sted både i privat og offentlig sektor. Vi må derfor kunne plassere oss slik at vi har beina godt plantet i Norge, men samtidig ser utover Europa. Deltas målsetting for lønnsutviklingen er at medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå. Offentlig sektor står ovenfor en formidabel oppgave i de kommende år for å møte arbeidskraftbehovet. En forutsetning for å bevare og videreutvikle velferdstjenestene, er tilstrekkelig arbeidskraft og arbeidskraft med relevant kompetanse. Skal offentlig sektor framstå som attraktiv for morgendagens arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for å arbeide i denne sektoren. Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke blir hengende etter den lønnsmessige utviklingen i forhold til privat sektor. ksområdet har en mindrelønnsutvikling over tid sammenlignet med privat sektor. Denne utviklingen må stoppes. Det altfor lave lønnsnivået for mange grupper i kommunesektoren sett i forhold til grupper i andre sektorer, er så alvorlig at det kreves et generelt løft av lønnsnivået for mange kommunale arbeidstakergrupper i år. For reelt å møte arbeidskraftbehovet i årene framover, vil det være nødvendig å tilføre tariffområdet en økonomi som bidrar til å løse disse utfordringene. Samtidig må andelen deltidsansatte reduseres og det må være et mål at ansatte som ønsker å arbeide heltid, får muligheten til det. Flere arbeidstakere i større og hele stillinger bidrar til bedre utnytting av kompetansen og økt kvalitet i tjenesten. Våre krav i årets tariffoppgjør er rettet inn mot å understøtte dette arbeidskraftbehovet gjennom: Betydelig bedring av lønnsnivået /uttelling for kompetanse og sikring av heltidsstillinger. Kvinneandelen blant kommunalt ansatte er generelt høy aller høyest er den i pleie- og omsorgssektoren. Dette er også en sektor som har behov for arbeidstakere på jobb hver dag, hele døgnet, hele året. Vi vil derfor også kreve en bedring av ubekvemstilleggene. Det må bli mer attraktivt å jobbe i helgene. Vi har fortsatt med oss kravet om et nytt minstelønnsnivå for fagarbeider +, og at lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer. Kommunesektoren må bli mer attraktiv for å møte fremtidens arbeidskraftbehov. Den jobben har vi startet i dette hovedtariffoppgjøret! Det dreier seg om morgendagen! gunn olander forbundsleder i Delta

TARIFF 7 STREIKERAPPORT FRA MOSS For første gang på 34 år var Delta-medlemmer i Moss i streik. tekst og foto: hege heløe Streikekomiteen i Moss hadde kontor på Mitt Hotell i sentrum av østfoldbyen. Streikekomiteen i Moss bestod av Toril Flakstad, Karin Hugger, Trine Løkkeberg og Anne Mette Waglen. Ingrid Berger, Monica Lesterberg og Jenny Arnesen hjalp til under streiken. På kort varsel mistet Delta kontorlokalene i Moss, arbeidstelefonen ble inndratt og hovedtillitsvalgte hadde heller ikke tilgang på jobb-mail. Hovedtillitsvalgt i Moss, Toril Flakstad, samlet streikekomitéen og installerte seg på Mitt Hotell i sentrum av østfoldbyen. Det går veldig fint. Nå er det rolig og vi har kontroll, men det var en hektisk start på streikens første dag, sier Flakstad da Kommuniké er på besøk den andre streikedagen. Hun tar telefoner fra Moss avis, svarer på søknader om streikefritak på e-post og delegerer oppgaver til streikekomiteen. Det er hektisk aktivitet på Mitt Hotell, midt i sentrum av Moss. Her får Deltas streikeberedskap god forpleining fra personalet. Flakstad er midt i forberedelsene av å ta ut medlemmer i andre fase av streiken fra torsdag 31. mai. I første fase ble det tatt ut hovedsakelig merkantilt personale, i alt 40 medlemmer. I andre fase av streiken omfattet også medlemmer fra sfo, barnehage, tjeneste for funksjonshemmede, skoleassistenter, barnevern og nav. Godt organisert John Hybertsen, regionleder fra Deltas servicesenter i Oslo er innom for å gi gode råd. Han deler ut flyers og utstyr. Vi var ikke forberedt på å miste pc og mail og telefon, så der en erfaring vi må ta med oss, sier han. Toril får mye skryt av de tillitsvalgte som befinner seg på streikekontoret. Toril har vært veldig flink og jeg må si at jeg er imponert over henne. Det er første gang Delta er i streik her i Moss på mange år, men hun har håndtert både filmkamera og telefoner fra media, sier Jenny Arnesen. Jeg er veldig imponert over medlemmene og de tillitsvalgte her i Moss. De aller fleste er motiverte til å streike. Det var til og med en kar som kom og meldte seg frivillig til å stå streikevakt ved et sykehjem i byen, sier Flakstad. Stemningen i på streikekontoret er god. Det er gøy å være i streikekomiteen. Det er mye å gjøre og lange dager, men det er veldig gøy også, sier Trine Lesterberg. Vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger og mange positive opplevelser. Det er viktig å være flere. Vi har det bra i Delta, sier Anne Mette Waglen. Utenfor rådhuset i Moss er Kristin Mellingen og Nasmije Memethi på plass på streikens andre dag. Begge stilte villig opp som streikevakter og har forståelse for kravene. De fortalte om støtte fra både kolleger og publikum. Jeg har bare hørt positive ord i dag. De som er på jobb kommer bort til oss og viser forståelse for at vi er i streik, sier Memethi. Selv værgudene er på vår side, sier Mellingen spøkefullt.

8 TARIFF STREIKEN LØNTE SEG Etter streiken er alle ansatte i Oslo kommune sikret minst 10.750 kroner mer i lønn. I tillegg kommer lokale forhandlinger. 23 Delta-medlemmer på Oslo havn streiket. Her er Delta-leder Gunn Olander og streikeleder Elisabeth Rasmussen innom. Alle foto: Audun Hopland. Streiken i Oslo kommune var viktig og ga gjennomslag for at lønnsutviklingen for ansatte i Oslo Kommune skal holde tritt med privat sektor både i år og framover, sier Martin Moen, forhandlingsleder for ys Oslo Kommune. Oppgjøret for ys Oslo kommune er langt bedre enn for de forbundene som valgte å akseptere det kommunen tilbød før streiken. Mens ys, Unio og tre lo-forbund gikk til streik, aksepterte Fagforbundet og Akademikerne tilbudet de fikk før streiken. 88 ysı-medlemmer i Oslo kommune var tatt ut streik. Det rammet Oslo havn, Energigjenvinningsetaten, Bymiljøetaten, Ullevål, Etterstad og Kampen skoler, samt Lambertseter biblioteksfilial. Den totale rammen for oppgjøret er økt. I tillegg har vi fått en garanti for at en eventuell lavere lønnsutvikling enn industrien skal kompenseres ved mellomoppgjøret i 2013. Det er et betydelig bedre tilbud enn det Oslo kommune la på bordet da vi ble tvunget ut i streik, sier Moen. Helgearbeid Som en del av en større pakke har ys Oslo kommune også akseptert et to-trinns lørdags- og søndagstillegg. De som jobber to eller flere helger ekstra i året utover hver tredje helg, får et lørdags-og søndagstillegg på kr. 65,- på alle lørdags- og søndagstimene som jobbes. Dette kan føre til at ansatte presses til mer helgejobbing enn de vil. Vi kommer til å be våre tillitsvalgte følge nøye med på dette. Helgearbeid ut over hver tredje helg skal være frivillig, sier Martin Moen. Lokale forhandlinger Oppgjøret medfører at lønnstrinnene 1 29 får et tillegg på 10.750 kr, mens lønnstrinnene 30 80 får et tillegg på 2,78 prosent rundet av oppover til nærmeste 100 kroner. Det betyr altså at alle Deltas medlemmer er sikret en lønnsøkning på minst 10.750 kr.

TARIFF 9 Martin Moen var forhandlingsleder for ys Oslo Kommune. Foto: Siv Bjelland Streikeleder Elisabeth Rasmusssen for Delta i Oslo orienterte Jonas Nielsen, Steven Dahl og Rudi Romsaas om streiken. KRANFØRERNE STREIKET tekst og foto: audun hopland Under streiken var Kommuniké også i Oslo havn og loddet god streikestyrke der 23 Delta-medlemmer, av dem 20 kranførere ansatt i Oslo havnevesen, var i streik. Til sammen var 40 Delta-medlemmer i streik i Oslo kommune. Utrolig rart å si ja til en skisse som 50.000 fagorganiserte ikke vil ha, sa Deltas leder Gunn Olander til de streikende. Hun viste til at Akademikerne og Fagforbundet i Oslo helt på tvers av alle andre onsdag 30. mai godtok forslaget til meklingsløsning for sine medlemmer ansatt i Oslo kommune. Dere tar et tak for alle i offentlig sektor. Dette er en viktig streik. Stå på. Dere har oss i ryggen, sa Olander til de som streiket i Oslo havn. Det er helt uforståelig at Fagforbundet i Oslo kommune ikke vil ta kampen sammen med oss andre i offentlig sektor, sier streikelederen for ys kommune i Oslo, Martin Moen. Videre er det satt av om lag 0,8 prosent av årslønnsmassen til lokale forhandlinger. Retten til heltid Oslo kommune forplikter seg til å lære sine ledere å arbeide for redusert bruk av deltidsstillinger. Det er også innført en todeling av lørdags- og søndagstillegget. Meningen er at dette skal stimulere de ansatte til å arbeide mer i helgene. Det skal gjøre at det blir mindre behov for deltidsstillinger for å dekke opp helgevaktene. Delta er skeptisk til denne medisinen mot deltid, fordi de ansatte kan bli presset til å arbeide flere helgevakter. Vi hadde ønsket en innretning på lørdags- og søndagstillegget som hadde gitt høyere betaling for ekstra helgevakter uten forpliktelser til å arbeide mer helg som en fast ordning, sier Martin Moen. Jeg ble forbanna da Fagforbundet brøt ut av soldariteten, sier Lars Meyer, kranfører og Delta-medlem. Her sammen med Deltas leder Gunn Olander.

10 TARIFF REKORDSTORT STREIKEMØTE I TØNSBERG Tirsdag 29. mai møttes over 250 Delta-medlemmer til det største streikemøte noensinne i Delta. tekst og foto: audun hopland Fantastisk og rett og slett et overveldende syn, sa Delta-leder Gunn Olander. Hovedtillitsvalgt i Delta på Nøtterøy, Åse Hejdenberg, fortalte at Delta-medlemmer til og med ba om å få ta ekstravakter som streikevakt. Stinn brakke da Gunn Olander møtte streikende i Tønsberg og Nøtterøy. Det viser helhet i Delta at forbundslederen besøker de streikende. Veldig bra, mener streikelederne i Tønsberg, fra venstre, Christin S. Fjeld, Hilde Wirgenes og Terje Hermannsen. Streikeledelsen i Nøtterøy: Åse Hejdenberg, Merethe Grønlie og Hilly-Ann Hansen. Omdømmet til offentlig ansatte er viktigst. Forskjellen i lønn i forhold til privat sektor er i største laget. Et eksempel: Min sønn som er siviløkonom tjener etter to års ansiennitet 560.000 kroner i året, like mye som en lektor har etter tjue år. Nylig så jeg at et departement utlyste en stilling som seniorrådgiver. De ønsket en jurist og lønnen var på 350.000 kroner i året. Det går ikke an. Med slike lønninger i det offentlige får vi ikke tak i de folkene vi vil ha tak i. Rekruttering blir problematisk. Forgubbing er kjempefarlig, sier Jan Petter Bergan som er tatt ut i streik. Det overrasket ham, siden hans jobb er informasjonssjef i Tønsberg kommune. Dette var hans første streikemøte noensinne.

TARIFF 11 ys-leder Tore Eugen Kvalheim Leder for ys Stat Pål N. Arnesen STOR STREIKEMARKERING I OSLO Streikende ys-medlemmer i stat og kommune markerte seg sterkt i Oslo gater få timer etter at streiken startet. tekst og foto: liv hilde hansen Vi finner oss ikke i at lønnsgapet til privat sektor fortsetter å øke, sa ys-leder Tore Eugen Kvalheim til de over 200 streikende. Dere kjemper en viktig kamp på vegne av alle ansatte i offentlig sektor. Med unntak av Akademikerne, står ys, lo og Unio sammen mot arbeidsgiverne, sa Gunn Olander, leder av ys Kommune, da hun åpnet markeringen på 7. juniplassen utenfor Utenriksdepartementet i Oslo sentrum. Hun var ikke nådig i sin beskrivelse av måten ks har opptrådt på under forhandlingene: Tilbudet var så dårlig at vi måtte bruke forstørrelsesglass for i det hele tatt å oppdage tallene fra ks, sa hun før hun overlot mikrofonen til Pål N. Arnesen, leder for ys Stat: Grønne, hvite og blå, uansette farge, det folkehavet jeg ser utover nå betyr bare at vi gjorde det rette da vi gikk til streik, sa Arnesen til stor applaus. Heller ikke Arnesen er særlig imponert over den måten motparten har gått fram på under forhandlingene og meklingen: Etter tre uker med forhandlinger, som hele veien bar preg av tomt prat, gikk vi til riksmekleren. Motparten var usynlig også der trodde vi. Ved firetiden på morgen, rett før vi ble kastet ut i en storstreik, kom statsråd Rigmor Aasrud inn fra venstresiden. Da ble bildet komplett: Vi var utsatt for et iscenesatt, politisk spill. Vi skulle ta regninga, uansett, sa lederen for ys Stat. Jeg er imponert over den viljen dere viser til å stå på. Det borger for at vi skal vinne kampen, sa ys-leder Tore Eugen Kvalheim. Kravene fra ys Kommune og ys Stat er rimelige: Samme lønnsvekst som i privat sektor, sa han. Hvis vi skal ha en offentlig sektor som er attraktiv i arbeidsmarkedet, med kvalitet i velferdstjenestene, der verdsetting er i fokus, og med høyt kvalifisert arbeidskraft ja, da er det bare å punge ut, Jens, sa Kvalheim. «Jens må åpne safen», lød svaret fra de streikende. Resultatet for statsansatte Etter ti dagers streik, var alle ys-medlemmer i staten sikret et et tillegg på minimum 12 000 kroner per år. Alle i lønnstrinn opp til lønnstrinn 55 får et tillegg på kr 12 000 kroner. Alle fra lønnstrinn 56 og oppover får et tillegg på 2,7 prosent. I tillegg kommer lokale forhandlinger. Dette er et godt resultat for ys Stats medlemmer. Det er betydelig bedre enn det tilbudet staten ga oss for en uke siden, og som presset oss ut i en storstreik, sier Pål N. Arnesen, leder for ys Stat. Viktige endringer i fellesbestemmelsene er også vedtatt: Lørdag- og søndagstillegget økes fra kr 36 til 40 kroner per time Det skal gjennomføres en samtale ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon for å hindre at arbeidstakere i slik permisjon taper lønnsutvikling Likebehandlingsprinsippet for innleid arbeidskraft skal gjelde i staten Et utvalg som skal kartlegge omfanget av ufrivillig deltid og foreslå tiltak for å forhindre dette.

12 SPØRSMÅL OM FERIE TJUE SPØRSMÅL OM FERIE tekst: torhild s. johannessen, sveinung berger og unn vikan foto: audun hopland, hans hognestad og siv m. bjelland Her finner du svar på de tjue vanligste spørsmålene om rettigheter i forhold til ferie og ferieavvikling. 1. Hvor lang ferie har jeg rett på? Etter ferieloven har du krav på 25 virkedager ferie hvert år. Det vil si fire uker og en dag. En virkedag er alle dager som ikke er søndag eller lovbestemte helg- og høytidsdag. Siden lørdag er medregnet, er det seks virkedager i ei uke. Du må være oppmerksom på at det er dager og ikke arbeidsdager det dreier seg om. Ukefridager som du har i din arbeidsplan/turnus regnes med som virkedager i forbindelse med feriedager. I tillegg til 25 virkedager etter ferieloven, får du fem virkedager ferie dersom du er ansatt i en virksomhet som har tariffavtale. Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie. Dersom du deler opp den avtalefestede ferien, kan du bare kreve å få fri så mange dager som du normalt skal arbeide i løpet av en uke. Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri som delte feriedager eller i timer. 2. Hvor lang ferie har jeg når jeg arbeider deltid? Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. I deltidsstilling har du de samme rettighetene som de med full stilling Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie, det vil si. Det samme som en i full stilling. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler som ville dekke alle de ulike deltidsordningene som eksisterer. Dette må man finne gode løsninger på lokalt. 3. Er det spesielle regler for meg som er over 60 år? Fyller du 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie. Du bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles. Ekstraferien kan tas samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Velger du å dele ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke. Arbeidsgiver må få minst to ukers varsel for når du vil avvikle ekstraferien. Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til deg over 60 år. Er du omfattet av avtalefestet ferie får du en ferieuke ekstra, det vil si seks uker ferie. 4. Hvem får feriepenger? Du får feriepenger av det du tjente året før. Det vil si at feriepengene du får i 2012 beregnes ut fra det du tjente i ferieåret 2011. Retten til ferie er uavhengig av retten til feriepenger. Om du har vært sykemeldt og har fått sykepenger fra arbeidsgiver, skal det beregnes feriepenger som om du var i jobb. Det samme gjelder om du har vært i fødselspermisjon med foreldrepenger fra arbeidsgiver. Ved sykepenger fra nav gis feriepenger for inntil 48 sykepengedager. Ved foreldrepenger fra nav får du feriepenger for 12 uker ved full sats og 15 uker ved 80 prosent. 5. Hvor mye får jeg i feriepenger? Feriepenger etter ferieloven (25 virkedager) utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5 prosent. Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie (30 virkedager) får feriepenger

20 SPØRSMÅL OM FERIE 13 ut fra 12,0 prosent. Er du over 60 år er prosentsatsen 14,3 prosent. 6. Kan jeg ta ut ferie hvis jeg ikke får feriepenger? Dersom du tiltrer hos en arbeidsgiver senest 30. september i ferieåret har du rett til full feriefritid selv om du ikke får feriepenger for feriefritiden. Tiltrer du etter 15. august i ferieåret har du ikke krav på å ta ferie før etter 30. september. Tiltrer du etter 30. september i ferieåret har du rett til seks virkedager feriefritid. Har din arbeidsplass avtalefestet ferie, har du også rett til å ta den avtalefestede ferien. Om du ikke har vært i jobb året i forveien og dermed ikke fått feriepenger, kan du motsette deg å avvikle ferie. Innstilles driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan du likevel pålegges å avvikle ferie i denne tiden. 7. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha feriepengene utbetalt? I forhold til ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger i god tid før ferien senest en uke før. I ks, Staten, Oslo kommune, hsh, Spekter (helseforetakene) og andre tariffområder hvor Delta er part, er det inngått avtale om at feriepenger utbetales i juni måned. Har du ferie før, må eventuell utbetaling avtales med arbeidsgiver. 8. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha ferie? Din arbeidsgiver skal i god tid drøfte med deg eller din tillitsvalgt når du vil ha ferie. Blir dere ikke enige, fastsetter arbeidsgiver når du får ferie. Er du over seksti år, kan du selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien. Arbeidsgiver skal ha varsel minst to uker før avviklingen av ekstraferien. 9. Har jeg rett til å ta ut fire uker sammenhengende ferie? Nei, kun tre uker. Du kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1. juni 30. september. Om du ønsker å avvikle fire uker eller mer, må dette avtales med arbeidsgiver. 10. Min arbeidsplass holder stengt i tre uker i sommer. Er jeg nødt til å ta ut ferien min i denne perioden? Ja, med mindre du inngår avtale med arbeidsgiveren om å jobbe et annet sted i virksomheten. 11. Kan jeg la være å ta ut ferie? Ferielovens hovedhensikt er å sikre du årlig skal få ferie. Din arbeidsgiver har plikt til å sørge for at du får ferie i samsvar med lovens bestemmelser. Retten til ferie er samtidig en plikt for deg til å avvikle ferie. Dersom ferien likevel ikke er avviklet i samsvar med lovens bestemmelser, skal denne feriefritiden overføres til det påfølgende ferieår. Du kan skriftlig avtale med arbeidsgiver å overføre inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Du bør være oppmerksom at slik avtale ikke binder ny arbeidsgiver dersom du skifter jobb. Den avtalefestede ferien kan også avtales overført helt eller delvis til neste ferieår. En slik overføring kommer i tillegg til de 12 dagene etter ferieloven. Krav om overføring må gjøres innen ferieårets utløp, det vil si. før 31.desember. Det er ikke lenger adgang til å få ikke avviklet ferie utbetalt i penger. Unntaket er hvis manglende avvikling av ferie skyldes sykdom eller foreldrepermisjon, og ferien ikke er overført. Denne utbetalingen skjer første lønningsdag etter ferieårets utløp. 12. Hvem har ansvar for å informere om feriens plassering, og hvor lang tid i forveien har jeg krav på å få vite når ferien skal tas? I god tid før ferien skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med deg eller din tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Du kan kreve å få hovedferien (18 virkedager) i tidsrommet 1. juni til 30. september. I tillegg kan du kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret. Underretning om ferien skal gis tidligst mulig, og senest to måneder før ferien tar til. Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes. 13. Jeg er gravid. Kan arbeidsgiver pålegge at jeg avvikler ferie i tiden jeg har foreldrepermisjon? Du som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger eller adopsjonspenger i hele hovedferieperioden, kan motsette deg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp. Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, det vil si etter at permisjon er avviklet. Dette kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen.

14 SPØRSMÅL OM FERIE 14. Jeg arbeider i halv stilling og arbeider annenhver uke. Kan jeg selv velge når jeg vil ha ferien min? Nei. Se også spørsmål 8. Om du jobber annenhver uke må du regne med at du får ferie i friuker. I slike tilfeller kan en gjennomsnittsberegning legges til grunn når det skal bestemmes hvor mange dager en arbeidsuke består av. Om man ikke får hele dager, avrundes disse opp til hel dag. 15. Hvilke rettigheter har jeg dersom jeg blir syk i ferien? Ved sykdom før ferien starter, kan du kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret. Dette må du gjøre senest siste arbeidsdag før du skulle hatt ferie Det er en forutsetning at du er helt arbeidsufør (altså ikke delvis sykemeldt). Blir du blir syk i ferien kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie som du har vært syk utsettes, og gis som ny ferie på et senere tidspunkt i ferieåret. Det er en forutsetning at du da har vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager og at du kan dokumentere sykdom med legeerklæring. Krav om slik ny ferie må framsettes så raskt som mulig etter at arbeidet er gjenopptatt. Medfører arbeidsuførheten at ferie ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Arbeidstakere i kommunal sektor (ks) har en noe bedre ordning enn ferielovens bestemmelse. Om du har vært arbeidsufør i minst fem virkedager under ferien, får du tilsvarende erstattet. Kommer du inn under den statlige særavtalen (nb, gjelder staten og ikke Spekter) får du erstattet det faktiske antall dager du har vært syk. Det er ikke stilt krav om at du må ha vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager før ny ferie kan kreves. Kravet må dokumenteres med legeerklæring. 16. Hva skjer om jeg ikke får tatt ut all ferien min i år? Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver kan inntil tolv virkedager overføres til neste år. I tillegg har du krav på å få overført inntil tolv virkedager ferie hvis denne ikke er avviklet på grunn av sykdom. Det er også mulig å overføre den avtalefestede ferien. Se også spørsmål 11. 17. Jeg har sagt opp jobben min. Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferien i oppsigelsestiden? Oppsigelse skal i utgangspunktet ikke påvirke ferieavviklingen. Ferien kan fastsettes og avvikles etter de vanlige regler i ferieloven. Din oppsigelse får dermed ingen innvirkning på ferieavviklingen. Dersom planen for ferieavviklingen allerede var fastsatt på det tidspunket du sa opp, skal den følges. Du kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristen utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden 1. juni 30. september. Oppsigelse kan ikke brukes som grunn for å endre tiden for fastsatt ferie, med mindre du selv samtykker. Endring av ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger. 18. Jeg arbeider vanligvis på søndager. Kan jeg kreve å få fri søndag i forbindelse med ferieavviklingen? Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager, kan du kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien. Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri. I tillegg til bestemmelsen om at du kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan du i tillegg kreve tilleggsfritid på minst 16 timer når du avvikler du en ferieperiode på minst 18 virkedager. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien. 19. Jeg går av nattvakt mandag morgen før ferien. Kan jeg kreve at ferien starter først på tirsdag? Ferien kan ikke starte på mandag når du går av nattvakt mandag morgen. Siden du har arbeidet på mandag, kan ikke denne dagen ikke telle som feriedag etter loven. Du må enten få denne vakten fri, eller avtale at ferien starter på tirsdag. Se også spørsmål 8 om feriefastsetting og spørsmål 18 om tilleggsfri. 20. Kan arbeidsgiver endre ferie som allerede er avtalt? Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring. Ferie som du har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie vil skape vesentlige driftsforstyrrelser på grunn av den uforutsette hendingen, og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med deg. Du kan kreve

20 SPØRSMÅL OM FERIE 15 erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Dette må du legge fram krav om under drøftingene i forbindelse med endringen. Tillitsvalgte bør kontaktes og bistå deg her. Om du allerede har startet ferien og din arbeidsgiver tilbakekaller deg, be om at arbeidsgiver redegjør for hvilken hjemmel som brukes for å tilbakekalle og hva som er årsaken til at ferien må avbrytes. Du må be om å få denne begrunnelsen skriftlig, og kreve at den ligger på ditt arbeidssted når du møter opp. Gi også beskjed om at du krever alle merutgifter forbundet med avbrytelsen av ferie dekket, og at du også vil kreve velferdstapet erstattet. Informer om at ferieloven ikke gir noen hjemmel for å tilbakekalle deg fra ferie. Ta kontakt med tillitsvalgt. Se Delta Faktabank på innloggede sider: www.delta.no NYHET! DRIVSTOFFRABATT RABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med DELTA og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

16 NYHETER PRAKSISKANDIDATER FØLER SEG LURT AV KOMMUNEN De ble muntlig lovet av Horten kommune at fem års praksis i barnehage var godt nok til å gå opp til fagprøve, men etter gjennomført teorieksamen kom likevel et avslag hos Vestfold fylkeskommune. I Akershus ville de fått praksisen sin godkjent. Ulik tolkning av regelverket opprører. av siv m. bjelland (tekst og foto) Det føles som om vi har blitt holdt for narr, det stemmer ikke med det som sto i tilbudet vi fikk fra kommunen. Vi står rett ved målstreken og kommer ikke i mål. Alle besto og så ble det ikke godkjent likevel. Det ser ut som om noen tar tak i det nå. Vi ser et lite lys i tunellen nå, sier Kristin Brattås, her sammen med Marianne Abrahamsen og Jeanette Eriksøn.

NYHETER 17 Min kollega Tone Edvardsen og jeg brukte voksenretten (en rettighet for den som er over 25 år og ikke har fullført videregående) vår til å gjøre dette. Dette var vår sjanse til å ta utdanning utover grunnskole og få det delvis dekket. Det betyr svært mye at vi får lov til å fullføre dette løpet, sier Marianne Abrahamsen (bildet). Høsten 2009 gikk det ut et tilbud fra arbeidsgiver til alle barnehageassistenter i Horten kommune om assistentopplæring som skulle føre fram til fagprøven i barneog ungdomsarbeiderfaget (se faksimile av brev). I november 2009 ble det satt i gang opplæring for 36 assistenter med det formål å ta fagbrevet. Tilbudet ble gitt til fast ansatte med minimum fem års praksis fra kommunale eller private barnehager. Opplæringen var i regi av Tønsberg ressurs, et privat foretak formelt underlagt Blåbærlyngen barnehage i Horten Greveskogen videregående skole i Vestfold. 15 av de som startet har fått endelig avslag på søknad om å gå opp til fagprøve (ytterligere fem har ennå ikke fått svar) fra fagopplæringsseksjonen i Vestfold fylkeskommune. De har fått beskjed om at de må ha seks måneder med praksis for barn i aldersgruppen 6 12 år før de kan gå opp til den praktiske fagprøven. De føler seg lurt og fortviler over at det viser seg vanskelig å skaffe seg praksisen de trenger. I nabofylket Akershus ville de fått gått opp. Ja, vi føler oss lurt, sier assistentene Marianne Abrahamsen, Jeanette Nyborg, Jeanette Eriksøn og Kristin Brattås. De er fire av de 15 som ikke får gå opp til fagprøve og er alle ansatt i Blåbærlyngen barnehage i Horten. De har klaget i alle instanser og fått endelig avslag. Til slutt ble de respektive fagforeningene koblet inn, tre av kvinnene er medlemmer i Delta. Muntlig lovnad Da vi startet opp undervisningen var vi så mange at de kom hit til arbeidsplassen vår og underviste oss. Hanne Bakke i Horten kommune fortalte oss at vi kunne gå opp til fagprøven med fem års praksis i barnehage. I et møte med Tønsberg ressurs og Vestfold fylkeskommune hadde hun fått muntlig beskjed om at det var ok, sier assistentene når vi møter dem på jobb i Blåbærlyngen barnehage. På et møte assistentene har hatt nylig uttalte representanten for kommunen at vedkommende føler seg lurt av Vestfold fylkeskommune. Men for dem det gjelder er det liten hjelp i det nå. De ønsker ikke å henge noen ut og er bare ute etter å få en løsning. Kvinnene vi møter er svært oppsatt på å skaffe seg den nødvendige praksisen slik at de kan få tatt fagprøven innen rimelig tid. Nå er kommunen i dialog med oss for å se hvilke løsninger de kan oppnå for oss. Problemet er at vi er så mange at det er vanskelig å få praksisplasser til alle. Vi har hatt godkjent eksamen i ett år og står fortsatt på stedet hvil og tida går, sier de. De reagerer på at ulike fylker praktiserer regelverket forskjellig. Men vi kan ikke gå opp noe annet sted enn i Vestfold, lyder et hjertesukk. Vi ble litt paff for det var ikke dette vi ble forespeilet. Det kom som et slag i ansiktet etter at vi hadde bestått eksamen og meldte oss opp til fagprøve, sier de. Nå har de samlet seg, men noen har gitt opp og mistet motet fordi det har gått såpass lang tid og tatt en del krefter. De måtte selv ta tak i problemene for å komme i dialog med kommunen. Frustrasjon og dårlig dialog til tross nå velger de å være optimistiske. Opplegget har vært mye mer krevende enn vi kunne ha sett for oss. Men vi står sammen og håper kommunen gjør noe for å løse dette med praksisplasser. Vi ønsker et godt samarbeid med kommunen, sier de. >>>

18 NYHETER <<< BEKLAGER STERKT DET SOM HAR SKJEDD Hans Kristian Voje Guri Amundsen Rektor Hans Kristian Voje ved Greveskogen videregående skole er ansvarlig for opplæringstilbudene ved Kompetansebyggeren Tønsberg Ressurs, da Kompetansebyggeren en del av Greveskogen videregående skole. Han har dermed også ansvaret for det tilbudet assistentene i Horten har deltatt på, og han legger seg flat når han blir konfrontert med situasjonen som har oppstått. Det har vært en uheldig situasjon. Da Kompetansebyggeren Tønsberg Ressurs og Horten kommune markedsførte tilbudet overfor assistentene, tolket de regelverkets krav om allsidig praksis slik at det var tilstrekkelig med fem år i barnehage. Det er imidlertid fylkeskommunen som har myndighet til å tolke regelverket, og omtrent samtidig som opplæringen kom i gang, bestemte Vestfold fylkeskommune at det ikke var tilstrekkelig med kun praksis fra barnehage. Jeg kan ikke annet enn å sterkt beklage det som har skjedd, sier han. Vi håpet at fylkeskommunen ville gi klagerne medhold, i og med at det var uklarhet om hvordan kravet om «allsidig praksis» skulle tolkes og at deltakerne i Horten var i god tro, men ser i ettertid at vi burde informert deltakerne om fylkeskommunens presisering da den forelå, sier Voje. Han lover at det ikke vil skje igjen. Fra nå av, hvis vi er i tvil, skal vi ta kontakt med fylkeskommunen for å få nødvendige presiseringer av uklare regler, og vi skal informere deltakere straks om regleendinger og nye tolkinger. Det må være størst mulig grad av forutsigbarhet ellers skaper det utrygghet, sier Voje. Ulik praksis mellom fylkeskommunene Barnehagesjef i Horten kommune, Leonora Jensen, satte dette i gang som en teoretisk etterutdanning for assistenter i Horten kommunes barnehager. Det hadde vært ønskelig at det ledet fram til et fagbrev, men for mange av assistentene har det ikke gjort det, da de mangler praksis fra aldersgruppen 6 18 år, sier Jensen til Kommuniké. Ifølge den offentlige utredningen «Til barnas beste» er det et mål at 25 prosent av personalet skal være fagarbeidere. Hva gjør kommunen nå? Vi vil forsøke å lage en ordning for at de skal få praksisen de mangler. Jeg er i dialog med skolesjefen. Kommunen har sju skolefritidsordninger og de er cirka 25 stykker. Jeg håper vi får dette til, sier Jensen. Barnehagesjefen understreker at kommunens intensjon har vært at personalet skulle få et kompetanseløft. Ifølge Tønsberg ressurs ble de lovet at praksiskravet ikke var nødvendig. Det er beklagelig at det ikke har ført fram, men det er et individuelt ansvar å kvalifisere seg til fagprøven og vi har ikke noen rolle i forhold til vurdering av praksiskravet, sier barnehagesjefen. Vi fikk muntlig tilsagn Hanne Bakke er rådgiver på barnehageområdet i Horten kommune og har stått som administrasjonens representant >>> i arbeidet med å tilby barnehageassistenter fagopplæringsteori. Hun gir følgende forklaring på hva som har skjedd: Tønsberg ressurs fremmet et ønske om å dispensere fra praksiskravet og fikk muntlig tilsagn fra fylkeskommunen om

NYHETER 19 Blåbærlyngen barnehage i Horten at det ville de få. Først ble assistentene lovet det muntlig, så fikk de skriftlig avslag når de senere meldte seg opp til fagprøven. Det beklager vi. Horten kommune ønsker jo fagarbeidere. Det er ikke bra at reglene praktiseres ulikt i ulike fylker, sier hun til Kommuniké. Vi lovet dem en teoretisk etterutdanning og ønsket å hjelpe dem på vei. Vi hadde et sterkt ønske om at de skulle få denne dispensasjonen, sier Bakke. Hun bekrefter at siden det er så mange av kandidatene i kommunen som mangler denne praksisen er det vanskelig å få plass til dem alle i skolene i kommunen. Må ha praksis fra flere aldersgrupper Det er fagopplæringssjefen i Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune, Guri Amundsen, som er leder for godkjenningsinstansen i fylket. Hun bekrefter at det er rom for ulike løsninger for å ivareta begrepet allsidig praksis i faget. I Vestfold fylkeskommune har en faglig gruppe vært med å definere kravene for oppmelding til fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er gitt en viss regional frihet for lokale tilpasninger, men lovens intensjon må være ivaretatt. Noe blir gjort forskjellig, men at alle skal ha allsidig praksis er lovhjemlet. Assistentene må forholde seg til bestemmelsene i det fylket hvor man skal opp til fagprøve. Alle regioner skal ivareta at de som går opp til fagprøve, må ha praksis fra ulike aldersgrupper. Vårt krav er minimum 12 måneder fra barnehage og minimum seks måneder fra en annen aldersgruppe, sier Amundsen til Kommuniké. Assistentene i Horten ble gitt muntlig tilsagn fra dere, som ble trukket tilbake. Hvordan kunne dette skje? Fagopplæringsseksjonen hadde ikke gitt tilsagn om dette. Tønsberg ressurs som var opplæringstilbyder, hadde gitt feil informasjon. Da vi hørte om dette, ga vi umiddelbart en orientering både til Tønsberg ressurs og til Horten kommune. Dette var før selve undervisningen startet, men etter at Tønsberg ressurs og Horten kommune hadde inngått avtale om opplæring. Horten kommune søkte om dispensasjon på vegne av sine assistenter og fikk avslag med et utfyllende svar hvor blant annet kravene for å gå opp til fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget ble informert og begrunnet. Det var 1 2 år før undervisningen var avsluttet og kandidatene skulle opp til fagprøve, sier Amundsen. Det er på det rene at ingen av assistentene visste noe om at det forelå et avslag allerede før undervisningen startet. Guri Amundsen finner ingen annen forklaring enn mangelfull informasjon innad i Horten kommune dersom de dette angikk, ikke ble informert. Det var Horten kommune som søkte dispensasjon på vegne av sine ansatte. Jeg beklager at Tønsberg Ressurs hadde gitt feil informasjon om kravene for å gå opp til fagprøve, men Utdanningsavdelingen reagerte raskt da vi fikk opplysninger om dette og informerte om hva som gjaldt, sier hun. I en sånn situasjon som har oppstått ville jeg som arbeidsgiver forsøkt å legge til rette for at de får den praksisen de trenger i relevant aldersgruppe, hvis arbeidsgiver er interessert i at ansatte skal få fagbrev, sier Amundsen. >>>

20 NYHETER <<< DELTA ØNSKER LIKE REGLER At reglene praktiseres ulikt gir en følelse av urettferdighet. Delta mener regelverket bør tolkes tilnærmet likt i alle fylker. tekst og foto: siv m. bjelland Ifølge læreplanen skal assistenter som går opp til fagprøve på bakgrunn av praksis ha fem års «allsidig praksis». Dette er en vid definisjon som gir et såpass stort rom for tolkning og at man lett kan komme i «rare» situasjoner, sier forbundsleder i Delta, Gunn Olander. - Ansvaret for å håndheve regelverket må fortsatt ligge hos den enkelte fylkeskommune, som har ansvaret for den videregående opplæringen. Men man trenger et nasjonalt sett av retningslinjer for hvordan man skal tolke hva som er «allsidig praksis», sier Olander. Delta mener det er uheldig at Tønsberg ressurs har tilbudt et kurs som ikke fører fram til det sluttresultatet som er forespeilet i tittelen på tilbudet (se faksimile). Denne måten å markedsføre kurset på setter en kursholder, som ellers har framstått som fullt ut seriøs, i et uheldig lys. Delta kan ikke se at fylkeskommunen har gjort noe feil, selv om praktiseringen av regelverket kan virke stivbent. Det som virker uklart i saken er dialogen mellom Tønsberg ressurs og Vestfold fylkeskommune når de opererer med ulik tolkning av retningslinjene. Nå må arbeidsgiver gjøre det de kan for å hjelpe assistentene til å få fullført praksisen slik kan de kan gå opp til fagprøven, oppfordrer Delta. De har vært i god tro De 15 personene det gjelder i Horten har alle 10 20 års praksis fra barnehage. Vestfold fylkeskommune krever at de i tillegg tar seks måneders praksis i sfo eller som assistent på skole (for barn over seks år). En av personene er godkjent som fosterforelder og har hatt fosterbarn (over seks år). Hun fikk likevel ikke praksis godkjent, sier hovedtillitsvalgt for Delta i Horten, Elisabeth Langaas. To personer som fikk godkjent sin praksis hadde jobbet på en ungdomsskole. De opplever det som svært urimelig at de etter å ha fått muntlig tilsagn fra Tønsberg ressurs om at fem år i barnehage var nok likevel ikke får gå opp. Kommunen både tok initiativ og la veldig til rette for at de skulle få ta denne utdanningen. De har hatt rett til fri fra jobben for å delta på dagsamlingene. Underviseren, sammen med kommunens rådgiver, Hanne Bakke, ga muntlig beskjed om at praksisen fra barnehage var nok. De har vært i god tro, sier Langaas. Kommunen er enig Barnehagesjefen i Horten er enig i at kommunen må bidra til å få til en ordning slik at de får den praksisen de mangler. Det er viktig å få fram at kommunen gjør så godt de kan, sier Langaas. Men det var hele 36 assistenter som startet opp på dette, det lar seg neppe gjøre å la alle disse få praksis i sfo i vår kommune, sier hun. De ville fått gått opp i Akershus Spesialkonsulent i Akershus fylkeskommune, Hanne Mjøen, kan bekrefte at regelverket tolkes videre hos dem. Vi har prøvd å se muligheter istedenfor begrensinger. Vi har godkjent mye frivillig arbeid. Verv som speiderleder, korpsleder, fotballtrener og lignende har blitt godkjent. Vi har lagt vekt på å se læreplanen i et vidt perspektiv, sier Mjøen. Hun jobber på avdeling for videregående opplæring i Akershus som teamleder for fagopplæring. Har praktisert fleksibilitet Læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderfaget ble nylig endret til ikke lenger å gjelde modulbasert praksis innenfor de tre alderssegmentene som gjaldt tidligere: 0 6 år, 7 12 år og 13 18 år. «Helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesutøvelse» er grunnvilkår i den nye Elisabeth Langaas læreplanen og her har de i Akershus fylkeskommune lagt vekt på at kandidaten kan overføre mye av den kunnskapen vedkommende har til andre aldersgrupper enn de vedkommende har jobbet mest med. I Akershus oppfattes den nye læreplanen som mer fleksibel og at det nettopp er et poeng å tillempe og hjelpe kandidaten til å skaffe til veie praksis som kan ha relevans. Læreplanen er ikke sånn lenger at den styres av moduler for aldersgrupper. Hvis en kandidat bare har bakgrunn fra barnehage prøver vi å grave fram noe annet som kan være relevant, selv om det ikke er lønnet arbeid. Men det avgjørende er at det kan dokumenteres. Vi oppfordrer de som ikke har slik praksis til å hospitere med frivillig arbeid en periode og få det dokumentert, sier Mjøen. Kandidatene du nevner ville få gått opp hos oss, men de måtte vært forberedt på å bli spurt om hvordan de ville tilpasset opplegget for andre aldersgrupper, sier hun. Vi har hjulpet våre kandidater til å finne fleksible løsninger og vi har ikke vært veldig strenge, sier hun, men legger til: - Det er snevert å bare ha praksis fra barnehage. Ønsker lokalt tilpasset regelverk På spørsmål om hun ønsker like regler i alle fylker, svarer Hanne Mjøen: Jeg mener lokale forhold har betydning og at beslutningsmyndigheten fortsatt skal være i fylkeskommunen. Men læreplanen bør kanskje tolkes likt?