Med sans for det stilige

Nr. 10-2008 utgitt av ventil asjons- og blikkensl agerbedriftenes l andsforbund Med sans for det stilige Mistet alt i brann Året da det snudde Italia-frelst prognosemaker Slik tenker arkitektene side 4 side 8 side 16 side 24

Innhold Blikkenslageren Nr 10 2008 Redaktør Per Olav Berg: Ta vare på verdiene Den senere tid har det vært to skremmende branner i Bergen. Bygningsmasse av historisk verdi for samfunnet er gått opp i røyk. Bedrifter tapte alt de eide. Personlige eiendeler forsvant. En brann er som regel en traumatisk opplevelse i seg selv, og ekstra ille er det når noe som står oss nært, blir borte på denne måten. Riksantikvaren har reagert på at en freded sjøbod i Bergen sto ulåst og ville politianmelde eieren for skjødesløs omgang med fredede hus. Jeg har sans for at Riksantikvaren så klart sier fra at fredede hus er fredet nettopp fordi samfunnet ønsker å ta vare på dem. Riksantikvarens folk arbeider ikke etter prinsippet om å skape mest mulig trøbbel for huseiere eller håndverkere som skal restaurere fredede bygninger. Riksantikvaren opptrer på vegne av en fremtid som vil savne mye dersom alt bare skal få lov til å forsvinne. Når dette er sagt, må også bevaringsmyndighetene ta inn over seg at det koster å ta vare på bygninger. Når lokalpolitikere tar lett på at hus fredes, og ser det mest som en utgift på kommunalbudsjettet, er det ikke rart at privatpersoner i mange tilfelle blir litt slurvete med respekten overfor vernemyndighetene. Informasjon om konsekvenser av fredning bør kanskje bli tydeligere. Ekstra ille med brannen i Skuteviken i Bergen var at et lite privat blikkenslagermuseum ble flammenes bytte. Her var det samlet gamle maskiner og utstyr, bilder og dokumenter. Det er prisverdig at ildsjeler forsøker å ta vare på fagets historie. Omkring i landet er det mange slike små samlinger, i de fleste håndverksfag. I Norge har vi ikke et felles, samlende håndverksmuseum. Det burde vi hatt. Like viktig som å sikre fredede bygninger, er det at noen går i spissen for å etablere et nasjonalt håndverksmuseum. Så mens noen straks starter krangelen om hvor et slikt museum skal ligge, kan andre gå sammen om å fylle museet med verdifulle gjenstander. Før det blir borte. 4 Mistet alt 6 Fremtiden blir annerledes 8 Året da det snudde 9 Hvem bygget operaen? 10 Byggenæringen i tall Avventende sykmelding 12 Isola satser i Fredrikstad 14 Gir mersmak 16 Profilen: Italia-frelst prognosemaker 18 Prognoser 2. halvår 2008 20 Inspirasjon 22 Gratis arbeidsmiljøkartlegging 24 Slik tenker arkitekten 26 Medlemsannonser 27 VBL-lederen 28 Faglig hjørne 29 Produktnytt lindab vi forenkler byggingen Taksikring - høy kvalitet og lang levetid Lindab leverer typegodkjente produkter fra Lobas i henhold til gjeldende forskrifter. Vi har kompetanse på de siste nyhetene innen taksikkerhet fra Lobas. Det selvfølgelige valget dersom du verdsetter høy kvalitet, raske leveranser, og personlig service. Alle våre avdelinger står til tjeneste med personale som kan gi veiledning, samt lokalt lagerhold med raske leveranser. Kontakt din nærmeste Lindabavdeling for nærmere informasjon om taksikkerhet. Nytt snøfangersystem - monteres på minimal tid. Enklere blir det ikke! Vi har løsningene, sortimentet, supporten og logistikken. Velkommen til Lindab Takrennesystem Lettbyggeteknikk Byggplater og høyprofil Takpanner Taksikring Båndtekking Garasjeporter blikkenslageren 10-08

Mistet alt Blikkenslagerbedriftene Carlsen på Taket og Albeslag ble hardt rammet da fire av de fredede Skuteviksbodene i Bergen brant ned i september. For Carl August Carlsen var det ekstra hardt, da verdifulle historiske dokumenter, bilder og utstyr også gikk tapt. Av Per Olav Berg Vi er heldigvis laget for å kunne krumme ryggen å gå videre når tragedier rammer oss, sier 65-årige Carl August Carlsen i Carlsen på Taket AS til Blikkenslageren. Blikkenslagerbedriften Carlsen på Taket holder på i tredje generasjon. Carl August Carlsen har i alle år vært en ivrig samler, og i lokalene i Skutevikbryggen forvant mer enn 95-år med bergensk blikkenslagerhistorie. Carlsen på Taket er medlem i Opplæringskontoret i Bergen og har sju ansatte. Lokalene bestod av 250 kvm i fire etasjer. De to øverste inneholdt et privat blikkenslagermuseum og også mange sjeldne gjenstander samlet gjennom dykkerhobbyen til Carl August. I alle år har jeg samlet på alt. I mange år var jeg marinearkeolog på hobbybasis for Sjøfartsmuseet i Bergen. Jeg hadde tatt vare på masse rart som blikkenslagerne produserte for skipsfarten før krigen. Her hadde vi masse gamle dykkerhjelmer og utstyr, og Bergens største samling av skipslanterner produsert av blikkenslagere. I brannen forsvant også en mengde fotografier. På veggene i alle etasjene hang det en mengde historiske bilder. Nå er alt borte. Det gjør vondt bare å snakke om det, sier Carl August Carlsen. Det er ikke interessant å tenke på verdiene i kroner og øre. Jeg må klare å legge alt dette bak meg og komme videre. Heldigvis er vi skapt for å klare det. Og heldigvis hadde bedriften 400 kvm lager i en tidligere brusfabrikk på andre siden av gaten. Her gjør vi om og innreder verksted. Fire uker etter brannen starter vi opp igjen for fullt. Det er et lite lyspunkt i en ellers trist tid for oss, sier han. Branntomta i Skuteviken dagen etter brannen. (Foto: Riksantikvaren/Asgeir Spange Brekke) Carl Augsu Carlsen er fremdeles ute og jobber. Han liker å holde seg i form, og har glede av å være i aktivitet. Heldigvis har han flere bein å stå på. I tillegg til blikkenslagerbedriften driver han et eiendomsselskap i Bergen. Nasjonal tragedie Brannen er en nasjonal tragedie, sier Byantikvaren i Bergen, som fortviler over brannsikringen av de fredede trebodene. Nær halvparten av ett av landets viktigste kulturminner gikk tapt da fire av de fredede Skuteviksbodene i Sandviken i Bergen brant ned. Dette er en tragedie på linje med bryggebrannen i 1955, da halvparten av Bryggen i Bergen brant ned. Skuteviksbodene er et kulturminne i samme klasse, selve hjertet av den internasjonale tørrfiskhandelen fant man i Skuteviken, sier byantikvar i Bergen, Siri Myrvoll, til NTB. Fortvilelsen er like stor hos Riksantikvaren. Skuteviksbodene har dateringer tilbake til siste halvdel av 1600-tallet, men kan være enda eldre. Det var i 4-tiden natt til søndag 7. september at brannvesen og politi ble varslet om brannen i de verneverdige husene. Da brannvesenet kom til stedet, var en av bodene allerede overtent, og brannen hadde spredd seg til totalt fire av de fredede bodene. Ingen ble skadd i brannen, men tolv personer ble evakuert fra de brennende bygningene og en nabobygning. Da brannvesenet fikk slukket brannen i 11.30-tiden var status at to av bodene var brent til grunnen, og ytterligere to var totalskadd. Strålevarmen under brannen var så enorm at flere ruter på et nabohus eksploderte, og faren for spredning var svært stor. 42 brannmenn kjempet mot flammene, og det ble satt inn en slukningsbåt i arbeidet. I tillegg var både Kystvakten og en redningsskøyte mobilisert i slukningsarbeidet. blikkenslageren 10-08

Fremtiden blir annerledes Vi har kjørt utviklingen inn i et hjørne. Det er ikke nok å legge om kursen. Vi må foreta en dramatisk omlegging. Vi har brukt opp klodens økologiske kapasitet, sa miljøforkjemperen Øystein Dahle (70) på Fagtreffet i Drammen i august. Av Per Olav Berg I 15 år har jeg arbeidet med miljøspørsmål på heltid. Jeg er opptatt av vår eksistensielle utfordring. Mange blir forskrekket når jeg beskriver en fremtid som er nærmere enn vi tror. Det er viktig å diskutere hva vi skal gjøre med utfordringene. Jeg forbauses over at vi gjør så lite som vi gjør. Folk på ulike arenaer er uvillige til å ta alvoret inn over seg, innledet Øystein Dahle. Han mener det er to måter å nærme seg fremtiden på; med pessimisme eller optimisme. Jeg bønnfaller dere om å være optimistiske. Men det er viktig å skjønne problemstillingens dimensjon: Hvis alle i verden skulle ha det som oss, ville vi trenge tre-fire kloder. Men vi har bare én, og dens økologiske kapasitet ble brukt opp for 20 år siden. Vi har med andre ord ingen økologisk kapasitet igjen. Mitt budskap er at vi må ned med 10 prosent av forbruket vårt i dag hvis vi skal redde kloden vår, fortsatte han. Mer fritid Øystein Dahle mener det ikke er umulig å komme ned på et forbruk på 10 prosent. Han viser til at det ikke er mer enn 50 år siden forbruket vårt var 10 prosent av hva det er i dag. Vi må dele på arbeidet. Det betyr kortere arbeidstid for alle. I den fremtidige verden ligger gevinsten i at vi jobber mindre. Vi får mer fritid. Vi får mindre penger også. Men vi trenger ikke så mye penger i det nye samfunnet vi har skapt, fordi det er mindre å få Om Øystein Dahle kjøpt. Vi har lært oss å tenke på en helt annen måte, sa han. Øystein Dahle peker på at det står riktig ille til med vår klode i dag: Atmosfæren er så tynn som lakken på en globus. Dette laget er 15-16 prosent av jordens befolkning i ferd med å ødelegge. 20 år etter at Verdenskommisjonen, ledet av Gro Harlem Brundtland, la frem sin rapport, er lite eller ingenting gjort av nødvendige tiltak som kommisjonen listet opp, sa han. «Atmosfæren er så tynn som lakken på en globus» Hva har skjedd? Øystein Dahle var russ i 1956. Ved jubileet 50 år senere ble han bedt om å si noe. Det gjorde han, og ikke alle ble like begeistret da han la frem fakta over hva verden står overfor: I 1956 var verdens befolkning 2,8 milliarder, nå er vi 6,8 milliarder. 0,9 milliard bodde i byer, nå bor 3,2 milliarder i byer. Oljeforbruket var 5 milliarder fat i 1956, nå er forbruket 31 milliarder fat. Atmosfærisk karbondioksyd var 312 ppm, nå er det 381 ppm. Den globale gjennomsnittstemperaturen var 13,9 grader Celsius, nå er den 14,6 grader. I 1956 var det 90 millioner bilen på jorden, nå er antallet 580 millioner. Antall flypassasjerer var 70 millioner i 1956. Nå er tallet 1700 millioner. Mange henger seg opp i at temperaturen på kloden bare har økt med 0,7 grader på 50 år. Hva er det, liksom? Men vi tåler bare en global økning på 2 grader. Vi har med andre ord brukt opp 0,7 av 2,0 før det går helt galt, sa Dahle. I 30 år har Øystein Dahle jobbet utrettelig for klodens fremtid. Han har lang erfaring fra oljebransjens toppsjikt, blant annet som raffineridirektør ved Esso-raffineriet på Slagentangen ved Tønsberg og som viseadministrerende direktør i ESSO Norge fra 1985 til 1995. Dahle har også arbeidet for Esso ved planleggingsavdelingen i New York og som driftssjef på Aruba. Siden 2002 har han vært styreleder i Worldwatch Institute. I 2007 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin kamp for miljøverntiltak, og for sitt arbeid med å fremme norsk friluftsliv. Kloden vår har ingen økologisk kapasitet igjen. Den ble brukt opp for 20 år siden, advarer miljøeksperten Øystein Dahle. Han viste også til at antall flypassasjerer steg fra 0 til 70 millioner fra 1900 til 1956. Fortsetter lufttrafikken med å øke som den har gjort de siste 50 år, blir det en fordobling til 3,4 milliarder flypassasjerer rundt 2018. Febernedsettende Kjernen i debatten om miljøspørsmål må være at vi må gjøre noe med dagens situasjon. Vi fokuserer på at den globale temperaturen stiger. Men det er jo bare symptomet. Nå gjør vi som når vi har feber og spiser febernedsettende piller. Vi spiser febernedsettende piller og tror vi redder kloden. Men vi må gjøre noe med årsaken til at vi får feber. Uten at vi griper tak i det som forårsaker symptomene, endrer vi ingenting, fremholdt Dahle videre. Han innrømmer at det er mange spørsmål og utfordringer som melder seg. Hvem skal for eksempel lære bort gleden av å klare seg med mindre? Forbrukskulturen må endres. Noen må begynne. Vi må begynne å drøfte det. Vi må ha ansvarlige politikere som ser at dette er fornuftig og som starter prosessen sammen med fagmiljøer og forskningsmiljøer. Min største bekymring er at det vi tror vi vet i dag, er feil, sa Dahle, som er opptatt av begrepet «kollektiv rasjonalitet». Vi er oppdratt til den individuelle rasjonalitet, men burde se helheten og perspektivene. Vi har kloden sammen. Selv om mange har vanskeligheter med å se det, vil fremtiden komme til å se helt annerledes ut enn hva vi er vant til i dag, avsluttet Øystein Dahle. blikkenslageren 10-08

Fellesforbundet på offensiven Fellesforbundet vil bruke ledig arbeidskraft i byggenæringen på å pusse opp offentlige bygg. 2008 kan bli tidenes største konkursår i byggebransjen, spår Lindorff. Samtidig har Kommunenes Sentralforbund lansert en rapport som hevder at det vil koste 142 milliarder kroner å pusse opp alle kommunale bygninger i Norge. Fellesforbundet vil bruke den ledige arbeidskraften på å ta igjen etterslepet i offentlige bygg, skriver Dagsavisen. Når blir det ledige ressurser i byggebransjen, må myndighetene vite å bruke anledningen, sier Fellesforbundets leder Arve Bakke til Dagsavisen. Feil alder I forbindelse med minneordet etter Norvald Roald i forrige utgave snek det seg inn en feil. Norvald var ikke 70 år da han gikk bort, men faktisk 81. Redaksjonen beklager feilen. Ber om ny FoU-organisasjon Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa har bedt Byggekostnadsprogrammet komme med forslag til en ny permanent FoU-organisasjon. Statsråden ber om innspill i løpet av oktober for vurderinger i forhold til statsbudsjettet for 2010. Byggenæringen hilser initiativet fra Meltveit Kleppa med glede. Byggenæringen føler seg sviktet av Forskningsrådet, som i følge talsmenn i byggenæringen virker helt uinteressert i næringen. Dette viser politisk vilje til å medvirke, sier Petter Eiken, styreleder i Byggekostnadsprogrammet. Jeg leser dette slik at Kleppa nå ønsker å etablere et forum Aggressive ID kort-konsulenter som fremstår som en permanent ressursgruppe med kun ett formål: å styrke innovasjonsarbeidet i byggenæringen, sier Sverre A. Larssen i BNL De to viser til Construction Excellence i Storbritannia. Det er et offentlig-privat samarbeid som tar for seg organisering, innovasjon og samarbeidsformer i næringen. Forskningsrådet har sviktet oss. Det finnes ikke et eneste program som er rettet mot oss. Byggenæringen er definitivt sviktet av både Næringsdepartementet og Forskningsrådet. Vi leser nå at Kleppa erkjenner at byggenæringen har vært stemoderlig behandlet. Hun har til og med beklaget at vi ikke er nevnt i Soria-Moriaerklæringen, sier Larssen. Flere konsulentbyråer tilbyr arbeidsgivere i bygg- og anleggsnæringen hjelp til å skaffe id-kort. Arbeidstilsynet har fått meldinger om at enkelte konsulentbyråer bedriver en aggressiv og feilaktig markedsføring av id-kortordningen. Arbeidstilsynet har fått en del henvendelser fra både enkeltpersoner og virksomheter som blir kontaktet av konsulentbyråer som tilbyr hjelp til å skaffe id-kort. Noen fremstår som svært aggressive, og de tar seg svært, svært godt betalt! Et kort som koster 50 kroner å bestille, tar de mellom 1400 og 1500 kroner for å ordne. Arbeidstilsynet vil nå følge opp disse konsulentbyråene. BNL oppfordrer bedriftene i næringen til å følge reglene om dokumentasjon slik at den blir godtatt av Arbeidstilsynet. OLBI.indd 1 04-08-07 18:16:39 blikkenslageren 10-08

Året da det snudde Vår moral og etikk blir satt på prøve i nedgangstider. Vi må alle unngå å falle for fristelsen til å velge lettvinte løsninger, sa styreleder Peder B. Backe i BNL på det 11. representantskapsmøtet i BNL i september. I tillegg til trivielle årsmøtesaker ble det vedtatt å føre omdømmekampanjen videre. Av Per Olav Berg 2007 var et år for historiebøkene. Byggenæringen passerte 250 milliarder kroner i investeringer og vedlikehold. Aktiviteten var høy og kundene sto i kø. Bedriftene hadde rekordhøye resultater og fornøyde eiere. Vi bygget spektakulære prosjekter. Det var nesten for godt til å være sant. Og 2007 var også året da det snudde, innledet styrelederen sin årlige oppsummering overfor representantskapet i BNL. Festen tok slutt. Men det er også andre ting å tenke på. Klimaendringene kom på agendaen for alvor, og byggenæringen både kan og vil delta i de videre diskusjonene om klimatilpasningene. Energieffektivisering er én måte å møte fremtiden på. En spørreundersøkelse i næringen viser at 85,4 prosent ønsker å bidra til bedre miljø og klima. 70 prosent ønsker å heve kompetansen innen disse spørsmålene. Gledelig er det å se at BNL har bidratt sterkt til å sette klimadiskusjonen på dagsordenen i NHO, fortsatte Peder B. Backe. Arbeidet med ny plan- og bygningslov, TEK07 og tredjemannskontroll krevde mye oppmerksomhet i året vi har bak oss. Styrelederen i BNL mener det er behov for en sterkere kontroll, da systemet med egenkontroll ikke fungerer godt nok. Jeg tror det er sunt at kontrollen utføres av de som ikke står næringen så nær, sa han. Nachspillet begynner Peder B. Backe pekte på at BNL har lykkes med å bygge opp troverdighet og tyngde gjennom sin eksistens i 11 år. Adm. direktør Sverre A. Larsen har ledet en organisasjon som har oppnådd respekt og anerkjennelse. BNL har lykkes med å styrke byggenæringen i NHO-systemet og i offentligheten; fra å være en ikke-næring til å bli landets viktigste fastlandsnæring i politikernes bevissthet. BNL bytter toppleder nå, når festen er over og nachspillet begynner. Ketil Lyng (52) tar over og skal bygge videre på det Sverre A. Larssen har skapt, og han skal bringe oss enda et stykke videre. Tallene indikerer stor nedgang i aktiviteten i byggenæringen. Vi står overfor noen utfordringer som kan skje er mindre morsomme enn vi vil like. Byggenæringen har en kapasitet nå som samfunnet er best tjent med at vi får ta vare på. Næringen kan ta fatt på uløfte VBL var representert på representantskapet i BNL med delegatene André Jacobsen og Walter Karppinen; sistnevnte i pauseprat med VBL-leder Jan Henrik Nygård og BNL-leder Peder B. Backe. oppgaver. Vi, på vår side, vil sette enda større fokus på effektivisering og hvordan vi bygger. Vi må se på hvordan vi konkurrerer. I tillegg til å være gjennomføringseffektive, skal vi også konkurrere på seriøsitet. Vår moral og etikk blir satt på prøve i nedgangstider, fremholdt styrelederen. Skille ut de useriøse BNL-lederen slår fast at det ikke alltid er hyggelig når man trekker frem næringens omdømme. I årsberetningen til BNL peker han på at omdømmet til byggenæringen stadig utfordres av negative medieoppslag om dårlig kvalitet i byggeprosjekter, svart arbeid og utbytting av utenlandsk arbeidskraft. For næringen bør det være en prioritert oppgave fremover å arbeide aktivt med å bygge et positivt omdømme. Skal byggenæringen få til et omdømmeløft, bør vi få tydeligere frem for folk flest skillet mellom de seriøse og de useriøse bedriftene. Gjennom samarbeidsforumet «Seriøsitet i byggenæringen» har BNL oppnådd mye og etablert et godt samarbeid med myndighetene og fagforeningene. I det videre arbeidet for å styrke næringens omdømme i folkeopinionen, må vi som driver seriøst, bli gode på å kommunisere med kundene hvilke fordeler det er med å kjøpe varer og tjenester fra akkurat oss, sier Peder B. Backe. Tvil om allmenng jøring I en høringsuttalelse til Tariffnemnda stiller BNL spørsmål ved behovet for ny allmenngjøring. BNLs styre aksepterer likevel en fornyet allmenngjøring av minstelønnssatser for alt byggearbeid i Norge i 2 år, som en midlertidig ordning. Dette innebærer at en timelønn på kr. 132,50 blir minste timelønn for håndverkere med noe praksis. Bedriftene må legge dette til grunn i forbindelse med både private og offentlige anbud. BNL er opptatt av å hindre sosial dumping, men mener at lønnsforholdene på byggeplassene har blitt bedre og at behovet for et slikt tiltak derfor er av midlertidig karakter. 8 blikkenslageren 10-08

Hvem bygget operaen? «Alle» vet at Snøhetta tegnet operaen i Oslo, men hvorfor er det en hemmelighet hvem som bygde den? De seriøse aktørene i byggenæringen er ikke flinke til å ta æren for alt det gode de står for, sier prosjektleder Jan Christian Fosseidbråten i kommunikasjonsbyrået LOS & Co. De bistår BNL i arbeidet med omdømmeløftet. Av Per Olav Berg Representantskapet i BNL vedtok å gå videre med forprosjektet til det såkalte omdømmeløftet for byggenæringen. Det kan benyttes ytterligere en halv million kroner av rammen på 3 millioner kroner som ble vedtatt på representantskapet i fjor. Omdømmeutvalget i BNL ledes av styrets nestleder, Lars Næss. Det er også satt ned en ressursgruppe med deltagelse fra bransjene og BNL-administrasjonen. Styret og Omdømmeutvalget har ønsket å finne et forpliktende budskap som hele BNL-fellesskapet kunne stå bak. I tillegg til å finne et felles symbol, eller felles slagord, har man prioritert arbeidet med å utarbeide en plattform med aktiviteter og virkemidler som den enkelte bransjeforening og medlemsbedrift kan benytte seg av. Særlig viktig er det å finne virkemidler som synliggjør forskjellen på den organiserte del av byggenæringen og den uorganiserte. Til å bistå BNL med utarbeidelsen av innholdet i omdømmeløftet, er det gjort avtale med et eksternt kommunikasjonsbyrå, LOS & Co. Mesta brukte 15 mill Kommunikasjonsdirektør Grunde Fredriksen i Mesta orienterte representantskapet om omdømmekampanjen som Mesta startet i 2006. Prislappen endte på 15 millioner kroner. Omdømme er lik summen av alle inntrykkene vi etterlater oss, sa Fredriksen, som innrømmet at Mesta tok en sjanse med sin kampanje. Det tryggeste er å endre på tingene først, og så kommunisere at man gjør det riktig. Vi kjørte i vei og sjanset på at vi skulle klare å kommunisere at vi hadde endret oss, egentlig før vi visste om vi ville lykkes med det, sa han. I ettertid slår Mesta fast at de lykkes. Grunde Fredriksen hadde med seg eksempler på en rekke TV-innslag, både i form av betalt annonseplass og redaksjonell omtale. Mesta oppnådde stor mediedekning med innslag i beste sendetid på TV rundt sin kampanje, der hovedbudskapet var at de er en moderne, seriøs bedrift som jakter på de beste hodene. Vi profilerte oss som en symbolbedrift for rekruttering av sivilingeniører. Vi ville fremstå som en attraktiv arbeidsgiver, vi ville bygge stolthet og kultur og endre synet på den tradisjonelle «veiarbeideren.» Vi fikk 5000 jobbsøknader. Målet vårt var 1000. Vi ansatte 350 personer, målet var 100, vi ansatte 40 ledere med ingen ingeniørbakgrunn, målet var 10. Kampanjen ble vellykket fordi den var godt planlagt og hadde solid intern forankring i hele bedriften, sa Grunde Fredriksen. Ny nettportal I arbeidet videre med omdømmeløftet har LOS & Co gjort en rekke studier. De fant at omdømmet er dårligst innen privatmarkedet, mens den er relativt god innen proffmarkedet. LOS & Co fant at kundehåndteringen må forbedres. Det er vanskelig for kundene å orientere seg. Et markant funn er at mange bedrifter i næringen har stor yrkesstolthet, men at de mangler evnen til å uttrykke stolthet for hva de skaper. Dette betyr at slaget om omdømmeløftet står i forbrukermarkedet. Man må hjelpe forbrukeren til å bli en bedre kunde. Og man må hjelpe bedriftene til å skape en intern stolthet, á la det Mesta lykkes med, sa Jon Christian Fosseidbråten. De foreslår å jobbe videre langs to hovedlinjer; lansere begrepet «den omsorgsfulle byggeren» overfor forbrukermarkedet, og «den stolte byggeren» overfor proffmarkedet. For å nå ut med dette, foreslår LOS & Co at BNL etablerer en ny nettportal, en ny møteplass for håndverkere og kunden på nettet. I dag er utfordringen at næringen ikke har kontroll på informasjonen. Den er blant annet spredt på et uttall nettportaler. Vi er i en innledende fase med å utvikle en web-portal som kan bli en samlende kommunikasjonskanal mot markedet, der de seriøse bedriftene i byggenæringen står bak, sa Fosseidbråten. kvalitet, mangfold og godt samarbeid NY METALLKATALOG ASTRUP s nye Metallkatalog er nå tilgjengelig, og kan fås tilsendt ved hendvendelse til din faste kontaktperson hos oss, eller ved å sende en e-post til: kundeservice@astrup.no. Metallkatalogen 2009 fra Astrup AS ASTRUP AS Postboks 8, Haugenstua, N-0915 Oslo I Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo Tel: 22 79 15 00 I Faks: 22 10 72 93 I E-post: astrup@astrup.no For mer informasjon: www.astrup.no blikkenslageren 10-08

Avventende sykmelding Når du blir syk, kan det være behov for kontakt mellom deg, legen og arbeidsgiver for at du raskest mulig kan være i aktivitet på jobb. En ny sykmeldingsblankett g jeldende fra 1. september introduserer begrepet avventende sykmelding. Den nye sykmeldingsblanketten som kom 1. september, bedrer kommunikasjonen mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver. Blanketten introduserer avventende sykmelding og gir mulighet for toveis kommunikasjon mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver, i motsetning til dagens sykmeldingsblankett som er en enveis informasjonskanal. I tillegg har lege/sykmelder større mulighet til å gi klare råd og beskrivelser om hva arbeidstakeren må unngå for å kunne være i jobb, uten å opplyse om diagnose. Arbeidstakeren i sentrum På den nye sykmeldingsblanketten vil lege/ sykmelder gi klare meldinger (ja/nei) om det medisinsk sett er mulig å være i jobb, og gi råd og veiledning om hva slags avlastning som eventuelt kan gjøres. Arbeidstakeren tar med seg blankettens ulike deler mellom lege/ sykmelder og arbeidsgiver, og deltar selv aktivt i dialogen begge steder. Erfaring viser at det ofte går an å finne arbeidsoppgaver hvis man ser etter mulighetene. Kanskje kan noen av de belastende oppgavene i jobben fjernes for en periode, eller kanskje det er mulig å gjøre de vanlige arbeidsoppgavene hvis man får jobbe langsommere. AS StillASer: utleie og SAlg Det du trenger til rett tid! AS StillASer Trygghet for alle parter Denne nye kommunikasjonsmuligheten kan gi større trygghet for alle parter. For arbeidstakeren er det en trygghet at arbeidsgiver er informert om hva som er medisinsk forsvarlig. Arbeidsgiveren vil være tryggere på at tilretteleggingen ikke forverrer helsesituasjonen. Lege/sykmelder vil på sin side ha behov for å vite hva som er mulig på jobb for å kunne gi best mulig råd. Det gir også en trygghet at man kan ta ny kontakt med lege/sykmelder ved endringer eller behov for nye råd. Schleppegrellsgt. 7 0556 Oslo Tlf. 23 12 23 95 Mobil: 90 77 20 52 Byggenæringen i tall Byggenæringens Landsforening har samlet næringen i løpet av sin eksistens i 11 år. Ved etableringen av BNL i 1998 hadde medlemsbedriftene 48.850 ansatte. 1. juli 2008 var antall sysselsatte 73.818 fordelt på 4160 medlemsbedrifter. I samme periode har antall blikkenslagerbedrifter tilsluttet VBL økt fra 183 bedrifter i 1998 til 212 bedrifter i 2008, og antall ansatte har økt fra 1345 til 1698 i disse bedriftene. Antall ansatte i gjennomsnitt har økt fra 7 til 8 for blikkenslagerbedriftene tilsluttet VBL/BNL. Byggenæringen er landets største distriktsnæring. Sysselsettingen i utførende del av bygg og anlegg er større enn tallet på personer ansatt i primærnæringene i alle regioner: 167.700 personer i bygg og anlegg mot 80.100 personer i primærnæringene. (Tall fra 2006) Når landet har både en landbruksminister og en fiskeriminister, bør tiden snart være inne til å få en egen minister for bygg og anlegg. To nye elementer Den nye blanketten har to elementer som ikke har vært der tidligere: Avventende sykmelding og mulighet for kommunikasjon gjennom hele sykdomsperioden. Hvis du kommer til lege/sykmelder og er i en situasjon hvor du ikke kan greie å utføre ditt vanlige arbeid, kan det hende du får en «avventende sykmelding». Det betyr at du ikke blir sykmeldt i første omgang, når det ikke er noe medisinsk i veien for at du kan være i jobb hvis arbeidet blir tilrettelagt. Lege/sykmelder bekrefter at aktivitet er mulig og beskriver på sykmeldingsblanketten hva du må ta hensyn til, hvor lenge det må tas hensyn og gir eventuelt også råd om hva som kan gjøres. Blanketten tar du med til arbeidsgiver så raskt som mulig. Med utgangspunkt i det lege/sykmelder har beskrevet, ser du og arbeidsgiver etter mulige arbeidsoppgaver og skriver dette ned på blankettens del C. Er det umulig å tilrettelegge arbeidet, skriver arbeidsgiver en begrunnelse på blanketten. Denne tar du med tilbake til lege/sykmelder som gjør den om til en vanlig sykmelding fra den dagen du fikk avventende sykmelding. Avventende sykmelding gjelder bare i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av sykefraværet. Kommunikasjonskanal Det er ikke bare ved kortere sykdommer og avventende sykmelding at det er behov for kommunikasjon mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver. Både sykdommen og mulighetene på jobb kan endre seg underveis. Fram til nå har det ikke vært noen mulighet for skriftlig kommunikasjon mellom arbeidsgiver og lege/sykmelder på sykmeldingsblanketten. Den nye blanketten åpner for toveis kommunikasjon gjennom hele sykmeldingsperioden, med den sykmeldte som mellomledd. 10 blikkenslageren 10-08 Stillaser_annonse.indd 1 03-01-08 17:10:33

foto: ScanStock Fagfolk gjør jobben best. Enten det handler om tette tak eller pensjoner. Ventilasjon- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund har en god samarbeidsavtale med Storebrand. Avtalen sikrer de ansatte gode pensjoner og forsikringer til gunstige betingelser. Hittil har nesten 80 medlemsbedrifter valgt oss. Fordi prisene er gode og fordi de får en profesjonell administrasjon av sine ordninger. Dermed kan dine fagfolk bruke tiden til det de er best på. Vil du vite mer om fordelene med avtalen? Ring oss på 08880 eller se www.storebrand.no/bransjeavtaler

Isola satser i Fredrikstad Isola har g jennomført den største satsningen noen sinne ved sin takrennefabrikk i Fredrikstad. En helautomatisk presselinje setter fabrikken i førersetet i produksjon av hjørnerenner, tappestykker og bend. Av Per Olav Berg Vi lever i et høykostland hvor det er dyrt å produsere. Derfor må vi investere tungt i den beste teknologi for å kunne være med i konkurransen, sier senior prosjektleder Arve Eriksen og produktsjef Richard Lycke i Isola. Den nye helautomatiske presselinjen ruver godt i lokalene til Isolas anlegg i Fredrikstad. I tillegg til å produsere de nye innvendige og utvendige hjørnerennene til Isola, skal det nye utstyret også overta produksjonen av bend og tappestykker, som i fremtiden blir produsert mer miljøvennlig. Vi har utvidet produktsortimentet vårt fra 125 mm renner og 75 mm nedløp til 150 mm renner og 90 og 100 mm nedløp med tanke på markedet i hele Norden. Kundene våre er nordiske. Den største delen av markedet i Norden er fortsatt 125 mm renner, andelen 150 mm er økende forklarer Eriksen og Lycke. Richard Lycke (t.v.) og Arve Eriksen viser de nye hjørnerennene til Isola. Øker kapasiteten Den nye rennevinkelen til Isola ble presentert i Blikkenslageren på vårparten. Ideen til dette produktet har Isola arbeidet med i lang tid, og det er blitt svært godt mottatt i markedet. Utvendige og innvendige hjørner produseres i 125 mm, og i alle standard farger og kobber. Vi føler at dette produktet har gitt oss et løft. Det er morsomt å kunne bidra til å produktutvikle takrenner, sier Arve Eriksen. Prosessen med å få den nye presselinjen på plass i Fredrikstad har tatt et års tid. For Isola er det en betydelig investering; den største gjort noen gang ved fabrikken her. Vi får nå en vesentlig større produksjonskapasitet enn tidligere, noe som blant annet betyr at vi kan sitte med mindre kvanta på lager. Vi har valgt å ha fokus på produktutvikling og teknologi. I et høykostland som Norge er det ingen selvfølgelighet. Men nettopp fordi vi er i Norge, må vi utnytte de teknologiske mulighetene hvis vi skal konkurrere, sier Richard Lycke. Stålprisene har økt merkbart, så vi kan ikke legge på prisene, men må produsere varene våre mer rasjonelt og kostnadseffektivt, legger Arve Eriksen til. Avansert verktøy i maskiner full av elektronikk sørger for nøyaktig produksjon av hjørnerenner, bend eller tappestykker. Markedet har tatt godt i mot de nye hjørnerennene til Isola. 12 blikkenslageren 10-08

din nye maskin leverandør Nye styresystem: EasyLink og ProLink Leveres om ønskelig med: Solide anslagsfjærer Kuler i bord Bakre anslag AMF 1550 Styring Prolink Flyttbar fotpedal Rask leveringstid! Gøteneds knekkemaskin K 15-25 2.550 x 1.5mm. Styring Easylink Solide anleggsfjærer Maskin24 leverer: Knekkemaskiner Maskinsakser Klippelinjer Lockformer Kanalgater Båndtekkingsutstyr Punktsveisere Håndmaskiner Alt av maskiner for tynnplate bearbeiding Vi utfører service på alle typer tynnplatebearbeidingsmaskiner Besøk også våre hjemmesider www.maskin24.no Gøteneds klippelinje QLA Turbo Cidan maskinsaks HSM-F 25/2,5 Ring oss gjerne for prisoverslag og leveringstider. Salg Thormod Nordanger Mob: 92 44 75 02 Service/Salg Svein Andre Ruud Mob: 90 54 54 98 Kontor/Salg Jane S. Kvalnes Mob: 92 03 64 22 maskin24 as, besøksadresse: Rovenveien 25, N-1900, FETSUND, postadresse: Kroken 10 B, N-3132 HUSØYSUND, blikkenslageren 10-08 13 t:+47 92447502, t: +47 90545498, f:+47 94762802, www.maskin24.no org.nr. 990 681 813, handelsbanken 9488 05 32132, IBAN NO68 9488 0532 132, post@maskin24.no

VÅRE GODE PROSJEKTER: På den flate delen av taket er det lagt Sarnafil, utført av Drammen Blikk og Montasje. Påhengsbeslaget, eller gesimsbeslaget i dette tilfelle, har skjult innfesting. Gir mersmak Huseieren i Lier i Buskerud har fått flere i nabolaget til å bruke metall etter at de valgte båndtekking og beslag i patinert sink. Positivt at flere har sans for det stilige, sier blikkenslager Per Krøs i Drammen Blikk og Tak AS. Av Per Olav Berg I Gullaugkleiva i Lier, med utsikt over Drammensfjorden, er det de siste årene bygget en rekke eneboliger, mange av dem arkitekttegnet. Huset som Drammen Blikk og Tak utførte arbeider på, er en av dem som fremheves ved bruk av sink. Båndtekking og alle beslag er gjort med patinert sink fra VMZinc, etter ønske fra byggherren. Han vurderte kobberpatinert sink på vinduskarnappet, men var redd det ville virke for urolig, og endte opp med samme type patinering som resten. Også karnappet er båndtekket. En nabo på oversiden ville ha det like stilig, og valgte patinert sink i alle beslag, og sinkfarget stålplater fra Plannja på taket. Begge husene er godt synlige fra veien, og er fine utstillingsvinduer for «blikkenslagertak», mener Per Krøs. Huseieren i Gullaugkleiva ville ha markerte beslag over inngangsdøren og en markisekasse også i patinert sink. 14 blikkenslageren 10-08

Parabolantennen er ikke montert like estetisk som utførelsen av båndtekkingen og beslagene er gjort. Byggherren ønsket markerte beslag over inngangsdør og vinduer, og patinert sink også i markisekassen. Karnappet i annen etasje er også båndtekket i patinert sink. avdeling: Brynsengveien 5, 0667 Oslo, Tlf: 23 37 99 99 Faks: 23 37 99 98, www.ventistal.no blikkenslageren 10-08 15

Hvis jeg bare hadde drevet med tall, ville jeg nok vært en annen enn jeg er i dag, tror Bjørn-Erik Øye. Italia-frelst prognosemaker Vi i Prognosesenteret bestreber oss på å gi et korrekt og uavhengig bilde av det som bransjen vil møte, sier den 52-årige Italia-frelste Oslogutten med røtter i Hallingdalsfjella. Alle i byggebransjen sier «hysj!» når Bjørn-Erik Øye prater på TV Av Per Olav Berg Ja, jeg er så absolutt en urban Halling fra farssiden; jeg er sta og glad i fjellet. Jeg har alltid bodd i Oslo, men sjela mi tilhører fjellgrenda i Nesbyen, sier Bjørn-Erik Øye. Prognoser og statistikk er mye av livet hans, men ikke alt. Hobbyer og familieliv er minst, minst like viktig. Han utdannet seg først til bygningsingeniør, var snekker på byggeplass i trekvart år og lærer i ungdomsskolen i realfag. Men så lokket studier i bedriftsøkonomi, og i 1981 var han klar for å begynne i Prognosesenteret, som var etablert tre år tidligere. Prognosesenteret ble etablert i 1978 av byggebransjen; både rådgivere, entreprenører og leverandører var med. Snart ble det solgt til den visjonære Hans Lunder. Så begynte jeg der i 1981, og som halling liker jeg å eie. Jeg begynte å kjøpe meg opp og endte som eneeier. Nå er det gjort om til partnerskap. Aksjene er spredt på ansatte. Prognosesenteret er avhengig av at de gode hodene blir i firmaet, sier Bjørn-Erik Øye. Prognosesenteret utarbeider uavhengige prognoser. Øye understreker at de aldri gir ut noen prognoser for å tilfredsstille spesielle grupper. Vi leverer objektive analyser for hele verdikjeden i BAE-næringen; bygg, anlegg og eiendom. Vi har kontor også i Sverige og jobber med hele Norden. Norsk byggenæring er ikke lenger bare norsk, sier han. Konverterte Du går aldri lei av tall og analyser? Hvis jeg bare hadde drevet med det, ville jeg nok vært en annen enn jeg er i dag. Jeg er lidenskapelig motorsykkelbruker. Tar den så ofte jeg kan frem og tilbake til kontoret på Skøyen. Jeg er lidenskapelig opptatt av Italia og av italiensk mat. Vi er i Italia så ofte vi kan; der og på hytta i Hallingdal. Jeg elsker italiensk matlaging og har kjøpt meg inn i en italiensk restaurant i nærheten av kontoret for å få en unnskyldning til å kunne stå på kjøkkenet. Jeg er medlem i Søren Kierkegaardforeningen. Nordisk filosofi opptar meg. Kierkegaard var en snåling som gikk rundt i København for 150 år siden. Han var en fritenker og også en religiøs grubler. Men jeg leser tankene hans positivt. Enkelt sagt var filosofien hans at livet er snakk om å velge. Det er enten eller. Du kan angre eller like det, men uansett må du velge noe for å komme deg videre. Summen av valgene dine gir deg helhet i livet ditt, sier Bjørn-Erik. Det var ikke religiøse grublerier som gjorde at han konverterte til den katolske kirke for 15 år siden. Det har mer å gjøre med at han tok et bevisst valg. Og Italia, naturligvis. Katolske Italia. Jeg er nok så langt unna en tungsindig person du kan tenke deg, smiler han. 16 blikkenslageren 10-08

Livets gang Bjørn-Erik Øye har lett for å bli grepet når han starter med noe. Det er ikke noe halvveis med denne karen. Så når han liker å holde seg i form, blir han like godt instruktør i Friskis & Svettis og styremedlem i Norden for denne virksomheten med over en halv million medlemmer. Alt er basert på frivillighet. Ingen tjener penger. Inntektene går med til drift, husleie og utstyr. Friskis & Svettis eies av medlemmene, så her er det virkelig snakk om treningsglede, sier han. Bjørn-Erik Øye er gift for 2. gang, har fire barn og et barnebarn. Det var positivt å bli bestefar. Det øker respekten for livets gang og gjør at man ser generasjonsforløpet. Jeg ser frem til å få mange barnebarn, sier han. Relasjoner over tid Prognosesenteret har 25-26 ansatte som bruker mye tid på å samle inn data, bearbeide og formidle det til ulike nivåer og målgrupper. Bjørn-Erik Øye tar seg av mye av kommunikasjonen og den utadrettede virksomheten. Det er en rolle han trives med. Han er en livlig foredragsholder. Prognosesenteret er med i Euroconstruct; en samarbeidsorganisasjon som lager rapporter to ganger i året som dekker byggemarkedet i hele Europa. Da arrangeres det seminarer, som av og til besøkes av norske bedrifter. Bjørn-Erik Øye undrer seg over at norske bedriftsledere ikke i større grad benytter seg av muligheter for internasjonal nettverksbygging. Nordmenn tror at det holder å møte opp på ett seminar og ta med seg visittkort hjem. De som oppnår noe, deltar på seminarer år etter år og bygger relasjoner over tid. Se på flere svenske bedrifter hvordan de har jobbet langsiktig for å komme inn i nye markeder i Polen, tidligere Jugoslavia, Russland, Slovenia, Tsjekkia osv. De har etablert seg for lenge siden. Norske bedrifter virker mer på hugget etter å komme inn for å skumme fløten. Det er sjelden vellykket strategi, mener Bjørn-Erik Øye. Det er en verden der ute som norsk BAE-næring bør løfte blikket mot. I Norge bygger vi 32.000 boliger i året. I Europa bygges det 2,8 millioner! Norske bedrifter er lite synlige på nordiske og europeiske arenaer. Kultur bygger du over tid, sier han. Trenger merkevaren et løft? LBX Byggeslurv Bjørn-Erik Øye er fasinert av byggebransjen, som han mener er unik med sin spredning av alt fra store internasjonale aktører til mylderet av enmannsbedrifter av gründere med stor faglig stolthet og kunnskap. Bransjens største utfordring er å få ned byggeslurv og øke effektiviteten. Det er mer byggefeil i Norge enn i resten av Norden. Det er ikke lett å peke på enkle årsaker, men jeg mener at vi har organisert oss bort fra kvalitet. Byggeprosessen er blitt for oppsplittet og komplekst. Bedrifter som har utviklet godt og effektivt samarbeid i ett prosjekt, får ikke fortsette i det neste, fordi de ikke vinner anbudskampen. Priskonkurransen gjør at bedriftene hele tiden må jobbe med nye mennesker. Kortsiktig tenkning er dyrt på lang sikt, sier Bjørn-Erik Øye. Han har kjøpt seg inn i en italiensk restaurant på Skøyen for å få en unnskyldning til å kunne stå på kjøkkenet Bygg Reis Deg er Nordens største byggmesse. Der treffer du bransjefolk, forhandlere og bevisste forbrukere på utkikk etter produkter som skiller seg ut. Å delta på Bygg Reis Deg er en unik anledning til å få fart på salget, styrke merkevaren og lansere nye produkter. Velkommen som utstiller 22. - 27. september på Norges Varemesse i Lillestrøm. Se byggreisdeg.no for bestilling av stand.

Prognoser 2. halvår 2008 Fra siste års rekordhøye vekstnivåer forventer vi nå lavere vekstrater i hele perioden frem til 2010, men begrepet «dårlige» tider er fremdeles ikke aktuelt å bruke i forhold til norsk økonomi, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret i denne halvårsprognosen. Partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. En viss økning i arbeidsledigheten er trolig nødvendig for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med våre viktigste konkurrentland. Med disse prognosene kan norske byggebedrifter likevel ha et forholdsvis avslappet syn på fremtiden dog med et unntak for de bedriftene som er tungt inne i nyboligmarkedet. Bankene representerer dessuten et usikkerhetsmoment hvis de skulle komme opp i samme uføre med fundingen som bankene i andre land, kan det bidra til lånetørke og svakere utvikling enn forventet, bl.a. fordi boligprisene da kan fortsette å falle også i 2009 og 2010 Boligmarkedet Boligmarkedet har vært preget av sterk turbulens det siste året, med prisfall i bruktmarkedet og nedgang i produksjonen av nye boliger. I juli 2008 var prisene ca. 3 prosent lavere enn i juli 2007. Forskjellen mellom de tre boligtypene som måles eneboliger, delt bolig og leiligheter var ganske stor: Prisen på eneboliger har økt med nesten 2 prosent de siste 12 månedene, mens delte boliger har gått ned med vel 2 prosent og leiligheter med over 5 prosent. Etter Prognosesenterets vurdering er det flere årsaker til prisfallet det siste året: Sterk økning i rentene, som sørget for at prisveksten avtok ut over i 1. halvår 2007. Dette førte til «panikkpreget» salg av nye boliger som var kjøpt på spekulasjon for å nyte godt av prisvekst under byggeperioden en prisvekst som nå var svært tvilsom. Tilbudet av boliger økte altså kraftig. Psykologiske effekter av prisfallet, som sørger for selvforsterkende effekter på prisutviklingen. Prisnedgangen på bruktboligmarkedet har også konsekvenser for etterspørselen etter nye boliger. Når prisene på brukte boliger faller uten at det samme skjer med nye boliger, vil nye boliger bli mindre konkurransedyktige i et felles marked. Etterspørselen etter nye boliger faller, - d.v.s. ned under 25.000 enheter. Forventet utvikling i norsk økonomi sammen med rekordhøy befolkningsvekst indikerer et langsiktig boligbehov på atskillig mer enn 25 000. Prognosesenterets beregninger med utgangspunkt i de siste befolkningsframskrivningene indikerer at boligmassen må øke netto med over 30 000 i årene fremover. Yrkesbyggmarkedet Nedgangen i produksjonen av nye boliger, og dermed også boliggarasjer, har hittil blitt kompensert av økt etterspørsel etter næringsbygg og fritidsboliger. I siste publiserte 12- mndrs periode, juni 2007 til mai 2008, ble det satt i gang til sammen 5,6 mill. kvm med næringsbygg, fritidsboliger og boliggarasjer 200.000 kvm mer enn i januar-desember 2007. I siste halvdel av 2007 var igangsettingen rekordhøy, ikke bare pga en gunstig markedssituasjon, men også fordi det var en opphoping av store bygg som ble registrert i fjor høst. Prosjektdatabasen vår og SSBs ordrestatistikk indikerer relativt høy igangsetting også i 2. halvår 2008, men likevel markert lavere enn i fjor. Usikker konjunktursituasjon kan dessuten føre til at noen prosjekter for det private næringslivet ikke blir realisert, i hvert fall ikke i år, og den bebude kjøpesenterstoppen virker i samme retning dersom den blir aktivert i løpet av året. Dessuten venter vi lavere igangsetting av både fritidsboliger og boliggarasjer sammenliknet med 2. halvår i fjor. Igangsettingen av offentlige bygg kan imidlertid godt i bli høyere i enn i fjor, ikke minst fordi lavere aktivitet i boligmarkedet og etter hvert færre igangsatte næringsbygg sørger for bedre tilgang på tilbydere og dermed gunstigere byggepriser. Offentlige virksomhet har i flere år nå slitt med liten interesse for prosjektene deres hos byggebedriftene antall tilbydere har vært minimalt, og noen ganger ingen i det hele tatt. I det siste har vi fått melding om at situasjonen er blitt mye bedre, og dette vil vedvare. Dermed kan utsatte prosjekter komme i gang, samtidig som nye prosjekter kan realiseres innenfor planlagte budsjettrammer, dvs. at en unngår forsinkelser som følge av at pristilbudene er høyere enn budsjett. Selv om igangsetting har økt i de første månedene i år, regner vi altså med at samlet igangsetting i 2008 blir lavere enn i fjor. For 2009 ligger det an til at samlet igangsetting skal fortsette å synke. ROT-markedet ROT Boligmarket slo alle rekorder i fjor med samlet volum på rundt 50 mrd, - i tillegg bidro ROT Fritidsbygg med ytterligere 12 mrd. D.v.s. samlet over 60 mrd kr i oppussing / vedlikehold av norske hytter. Nivåene forventes å holde seg relativt flatt de nærmeste 2 årene, men det er også åpenbart at boligdelen kan oppleve fall om renten stiger videre. Investeringsetterslepet i ROT-Yrkesbygg øker år for år spesielt i offentlig sektor. Kapasitetsfrigjøring fra boligmarkedet i kombinasjon med reduserte byggekostnader, - vil kunne utløse relativt sterk vekst i dette markedet. Startet KrF For 75 år siden tok blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os initiativ til å stifte Kristelig Folkeparti. Ved stortingsvalget måneden etter at KrF ble stiftet 4. september 1933, fikk partiet 17,2 prosent av stemmene i Hordaland. Det var ikke blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os som ble nominert først på stortingslisten. Det ble Nils Lavik, som nettopp hadde blitt vraket av Venstre. Nils Laviks fetter, Johannes Lavik, var blikkenslagerens førstevalg. Historien om hvordan KrF oppsto fra de kristne kjernemiljøene i Hordaland fremgår av «Tru og makt, Kristeleg Folkepartis historie 1933-2008» av Kåre Olav Solhjell, historiker og aktiv KrF-politiker. 18 blikkenslageren 10-08

Kvalitet kommer alltid først. Resten er opp til deg. En fremsynt virksomhet må hele tiden utfordre sine arbeidsprosesser og metoder for å bli enda bedre. Hos Ruukki utvikler vi kontinuerlig vårt tilbud av metallbaserte produkter, tjenester og helhetsløsninger sammen med våre kunder innen produksjon, bygg og verkstedindustrien. www.ruukki.com blikkenslageren 10-08 19

Inspirasjon Sirlig utført skifertekking. I den lille byen Werne ikke langt fra Dortmund bodde vi i et katolsk gesellhaus for håndverkersvenner. Sender noen bilder av et hus tekket med skifer til inspirasjon for arkitekter i Norge, skriver tidligere daglig leder i VBL, Søren Tybring Haug, i en hilsen til Blikkenslageren. Tysk byggeskikk og utførelse er forskjellige fra vår, men skifertekking vil egne seg godt i Norge når det tilpasses våre tradisjoner. Dette bør være en inspirasjon for arkitekter i Norge til å bruke skiferelementer i fasader, sier Søren Tybring Haug etter sommerens biltur i Europa. De kom over et gammelt hus i en liten, sjarmerende by som heter Werne an der Lippe, like utenfor Dortmund. I byens middelaldersentrum er det brukt skifter på vegger, tak og gavler. Her kan du se skifer lagt i forskjellige mønstre samt overganger mot fremstikkende tak. Det er som et smykke. Se på alle detaljene i mønsteret, sier han. Søren og Greta kom også over et hotell som het Kolpinghaus Werne, som utenfor ferietid huser svenner fra alle håndverksfag. Det er et gammelt katolsk hjem for svenner, men som drives privat. Her er det felt inn håndverkslogoer i blyglassvinduene, blant annet vår velkjente hane. Arkitekter og blikkenslagere kan få nye ideer om bruk av skifer i veggfelt, foajeer, inngangspartier og interiører. Materialet brukt på denne måten er som varsomme penselstrøk på et maleri, mener Søren Tybring Haug. Når du først begynner å studere alle detaljene, er det mye å se på. En gammel håndverkstradisjon bidrar til en ren og flott fasade. Tak og fasade glir over i hverandre i en skjønn helhet. 20 blikkenslageren 10-08

Din landsdekkende samarbeidspartner innen alle typer stål og metaller og øvrige blikkenslagerprodukter. For et fullstendig sortiment, se vår produktkatalog. www.norskstaal.no

Gratis arbeidsmiljøkartlegging Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, tilbyr bedrifter og organisasjoner gratis arbeidsmiljøkartlegging mot at dataen kan benyttes i forskning. På denne måten får STAMI data til forskningen samtidig som virksomhetene får g jennomført arbeidsmiljøkartlegginger av svært høy kvalitet. Tilbudet er et ledd i forskningsprosjektet «Den nye arbeidsplassen». Forskning innen psykologiske og sosiale faktorer på arbeidet er et satsningsområde hos STAMI. Målet er å få bedre kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse. Den nye arbeidsplassen er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt med fokus på arbeidsmiljø og dets betydning for jobbengasjement, trivsel og deltagelse i arbeidslivet. Forskningsprosjektet er basert på innsamling av data ved hjelp av medarbeiderundersøkelser i virksomheter. STAMI gjennomfører også andre kartlegginger med fokus på enkelte, definerte aspekter i arbeidsmiljøet. Trivsel og velvære Det er viktig for den enkelte bedrift å tiltrekke seg og holde på dyktige ansatte. Trivsel og velvære på arbeidsplassen samt et lavest mulig sykefravær er også viktig. Ved bruk av systematiske kartlegginger av de ansattes egne oppfatninger får man et godt utgangspunkt for å etablere og vedlikeholde et godt arbeidsmiljø. Prosjektet «Den nye arbeidsplassen» ble startet av Norges forskningsråd som en nasjonal satsing for å fremskaffe ny kunnskap om hvilke arbeidsrelaterte forhold som har betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet. Prosjektet er landets hovedsatsing på å skape kunnskap om virkninger av psykologiske, sosiale og organisatoriske forhold i arbeid. Prosjektet støttes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norges forskningsråd og STAMI. Ved siden av å skape ny kunnskap, vil prosjektet gi hver deltakerbedrift nyttig informasjon om ansattes oppfatninger om sin arbeidssituasjon. Prosjektet vil dermed heve kompetansen om sammenhenger mellom arbeid, helse og arbeidsevne hos ledere og ansatte. Dessuten vil prosjektet bidra til mer systematisk bruk av kunnskap om arbeidsforhold i virksomhetenes forbedringsarbeid. Foreløpig har ca. 7.500 personer deltatt, og det vil bli samlet inn ytterligere betydelige mengder data. Den nye arbeidsplassen et er en webbasert undersøkelse. Papirformat er også tilgjengelig om noen foretrekker det. De ansatte blir fulgt opp med ny kartlegging etter to år. 22 blikkenslageren 10-08