Rett fra hjertet Side 18 19

fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR. 2 2006 Rett fra hjertet Side 18 19

for ansatte i Helse Midt-Norge. Av all den strømmen som fosselandet Norge importerer fra utlandet, er en betydelig andel kull- og atomkraft. Fra høsten 05 dokumenterer Statnett gjennom en miljøgaranti at all den strømmen du kjøper av TEV er produsert av vannkraft, altså fornybar energi. Når du kjøper strømmen av oss, sier du nei til kull- og atomkraft, og ja til 100 % vannkraft. kundeservice@tev.no tlf 02450 www.tev.no

LEDER Når hjertet slår alarm Helseforetakene i Midt-Norge har investert et tosifret millionbeløp som gjør ambulansene til en enda viktigere del av våre sykehus. Rundt 400 nordtrøndere får hjerteinfarkt hvert år. Enkeltpersoner blant disse kan berge livet fordi behandling nå i mange tilfeller kan iverksettes tidligere. Mange andre, kanskje så mange som 50 60 personer årlig, vil få et bedre liv etter infarktet enn om systemet med bærbart EKG-utstyr blant ambulansepersonell ikke hadde vært på plass. Bak oss ligger en debatt om plassering av en ambulansestasjon i Ytre Namdal. At det er knyttet sterke følelser til dette er fullt ut forståelig. Jo raskere kompetent behandling blir iverksatt, jo større er sjansen for å berge liv og helse. Saken om bærbart EKG-utstyr illustrerer nettopp at tidsaspektet er viktig. Lokaliseringsvalget for ambulansestasjon i Nærøy/Vikna er grundig utredet, forankret og gjort i samhandling med de involverte kommunene. De svært få minuttene som skiller de geografiske alternativene gir argumenter som går i ulike retninger, men minutter kan være lange når de angår nettopp deg. Den riktige lokaliseringen av stasjonen vil være en debatt som raskt preges av vanskelige spørsmål innen rettferdighetsfilosofi, som denne spalten ikke har til hensikt å gå inn på. En samlet stasjon i Nærøy/Vikna betyr at det legges et solid grunnlag for den framtidige kompetansen hos ambulansepersonellet. Saken er besluttet og vil styrke ambulansetilbudet i Ytre Namdal. Nord-Trøndelag er et fylke som fortsatt er preget av spredt bosetting. Derfor er en god ambulansetjeneste og slike løft innen som innen akutt infarktbehandling, svært viktig for oss som bor her. Det ligger sterke sentraliseringskrefter innen blant annet teknologi og kompetanse som drar i retning av et fjernere sykehustilbud for mange. Ambulansetjenesten som en god og integrert del av våre sykehus drar i motsatt retning. Det er med på å gi god sykehusbehandling uansett hvor langt unna Namsos, Levanger og Trondheim du måtte bo. Utviklingstrenden faller sammen med at Nord-Trøndelag er i front nasjonalt når det gjelder å opprette faste sykehustilbud nærmere pasientene. fresk Nr. 2 juni 2006 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf: 74 21 56 31/916 93 826 Forside: Bærbart EKG-utstyr med overføring av hjertedata til sykehusets spesialister. Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Dette betyr ikke at grunnsteinen i Sykehus-Norge, lokalsykehusene, svekker sin betydning. Det er ført en grundig debatt i de tre midtnorske fylkene, i særdeleshet Nord-Trøndelag, om spesialisthelsetjenestens framtid og form. Vanligvis får blålys og høyteknologisk behandling det meste av fokus, men denne gangen har de virkelig store oppgavene for sykehusvesenet kommet i front. Det handler blant annet om eldrebølgen som står i fare for å oversvømme medisinske pasientrom, dagligstuer, kott og bad fram mot år 2020. I denne og en rekke andre utfordringer er nettopp lokalsykehusene juvelen som sammen med kommunehelsetjenesten er de eneste som kan romme løsninger. At vi også skal overta regionale oppgaver fra universitetssykehuset i Trondheim vil ytterligere styrke sykehusinstitusjonene i Nord-Trøndelag. Befolkningen skal føle trygghet for at de får gode tjenester uansett hvor i fylket de bor, sa administrerende direktør Arne Flaat til Freskmeldinga tidlig i 2005, da det ble kjent at han takket ja til foretakets toppstilling. Ting tyder på at han har etterlevd tiltredelseserklæringen. INNHOLD Leder................................... 3 Direktørspalten........................... 4 Smånytt................................. 5 Fotballfest 2006.......................... 7 Beste som har skjedd meg................ 10 Avdeling på skinner........................ 12 Vår kunst................................ 13 Steinar øverste sjef........................ 14 Nytt og nyttig på nett...................... 16 Når ting endrer seg til det bedre............. 17 Infarktbehandling til deg................... 18 Smånytt................................. 20 Forsterker åpenheten.................... 22 Tegninger blir veggpryd.................... 24 Jubilanter og nytilsatte..................... 26 På tampen............................... 28 FRESKMELDINGA 2 2006 3

DIREKTØRSPALTEN Langspurt UT ÅRET Da jeg var student, leste jeg intenst måneden før eksamensdagen. Den noen uker lange lesespurten var helt nødvendig for å ha mulighet til å etterleve sensorenes krav. Tidlig på året var jeg nemlig ikke i rute. Det fikk jeg svi for når sommervarmen satte inn og jeg måtte sitte som limt til pulten på en halvfull, sommerlat lesesal. Som du vet, oppfatter jeg 2006 som Helse Nord-Trøndelags eksamensår. Nå holder det ikke lenger å si hva vi jobber med, hvor vi tar sikte på å forbedre oss og at vi en gang i framtida skal kompensere for manglende resultater. Det er nå vi skal vise at forberedelsene og arbeidet vårt har gjort oss i stand til å gi pasientene våre god behandling og samtidig innfri de overordnede målene som settes til oss. Oppgavene våre er å undersøke og behandle pasienter, undervise, forske og lære opp pasienter og pårørende. Årets eksamensoppgave er delt inn i fem konkrete oppgaver 1. Epikriser ut i rett tid 2. Unngå korridorpasienter 3. Redusere sykefravær 4. Styrke psykiatri og rus 5. Oppnå økonomisk balanse På fire av oppgavene ligger vi meget godt an. Epikrisetiden er redusert imponerende mye i år, og det skal bare et lite krafttak til før 80 prosent av dem er sendt ut innen sju dager. Å få behandling i sykehuskorridor er som regel faglig uheldig og oppleves av mange som uverdig. Vi har måttet ty til løsningen for å gi pasienter den behandlingen de trenger. Det er gjort enkelte grep for å redusere antallet på korridor. På lengre sikt må vi imidlertid forvente ytterligere press på våre indremedisinske avdelinger, og vi må derfor se på løsninger som gir god pasientbehandling til alle de som trenger det også i årene som kommer. Vi gikk inn i dette året med altfor høyt sykefravær. Sammen har vi snudd trenden, og trykket på dette arbeidet må vi ikke slippe opp. God deltakelse i årets arbeidsmiljøundersøkelse vil gi oss et godt redskap til å skape enda bedre arbeidsplasser og arbeidsmiljø i Helse Nord-Trøndelag. Vi skal opprettholde aktiviteten vår innen somatisk behandling, samtidig som vi styrker tilbudet innen psykiatri og rus. Da kan 1,6 milliarder kroner gå til å opprettholde og videreutvikle pasienttilbudet vårt, og ikke en krone må settes av til å kjempe mot gammel gjeld. Jeg skal ikke utbrodere dette mer enn å si at vi klarte dette i 2005 og har riktig retning også i 2006. Når det gjelder økonomisk balanse, er vi ikke helt på plass. Stortinget, helseministeren og det regionale helseforetaket har satt dette som et overordnet krav til oss. Etter at første halvår er gått er vi om lag i balanse, det vil si vel en million i minus. Dette er nærmere balanse enn sykehusene i Nord-Trøndelag har vært på svært lenge. Vi vet imidlertid at de kostnadene som vil komme utover høsten, tyder på at vi må slite for å holde balansen. Det er grunnen til at vi jobber med tiltak for å møte dette. Jeg forventer at vi nå griper sjansen, og at hver enkelt medarbeider i foretaket bidrar på sin måte til at vi innfrir dette kravet. Som nevnt handler det om et godt forankret krav som hviler på oss. Men ikke minst vil vi være i en unik posisjon ved inngangen til neste år dersom vi ikke har et tyngende økonomisk etterslep. Da kan 1,6 milliarder kroner gå til å opprettholde og videreutvikle pasienttilbudet vårt, og ikke en krone må settes av til å kjempe mot gammel gjeld. Så vel det gamle som det nye styret i helseforetaket er opptatt av at vi innfrir krav og forventninger fra befolkning, eier og oss selv. Styrene ledet av Lars Peder Brekk, Kolbjørn Almlid og Ole Meier Kjerkol har gjort et solid arbeid. Alt tyder på at vårt nye styre, med Steinar Aspli i spissen, vil fortsette tradisjonen og legge et godt grunnlag for foretakets videre utvikling. Vi er nemlig på god veg: Planer er blitt til virkelighet når det gjelder å flytte pasienttilbud nærmere der folk bor. Framtidsutsiktene for regionens sykehus (eierstrategien) er avklart, hvor det viktigste er slått fast: Et godt og solid innhold i våre lokalsykehus. Samtidig skal det jobbes videre med å flytte funksjoner ut fra St. Olavs Hospital til lokalsykehus i regionen. Og dessuten: Vi er på god veg til å løse de fem krav som er satt til oss. Gjennom dugnadsinnsats resten av året, er bestått på alle eksamensoppgavene innen rekkevidde. Takk for innsatsen dere har ytt for pasientens beste i Nord-Trøndelag, og ha en fortsatt god sommer.

Akkreditert avdeling Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) i Helse Nord-Trøndelag har endelig nådd akkreditering. Kvalitetsstempelet er unikt i Norge for en hel laboratoriemedisinsk avdeling, og er til overmål samtidig gjennomført ved to geografisk atskilte sykehus. Jeg er stolt over jobben som vi i avdelingen har gjort. Dette har krevd stor innsats over lang tid, men engasjementet og gleden har vært sterk i avdelingen. Fokuset vårt har vært å sammen skape en avdeling i Nord-Trøndelag som når et enda høyere faglig nivå, med et internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel som er svært få sykehusavdelinger forunt. Og til syvende og sist kommer arbeidet pasientene våre til gode, sier fungerende klinikkleder Sissel Moksnes Hegdal (bildet). Selve markeringen med overrekkelse av akkrediteringsbevis fra Norsk Akkreditering var 8. juni. Det betyr at laboratorietjenestene i HNT tilfredsstiller kravene i en internasjonal standard, NS/EN ISO/IEC 17025. Søknadsomfanget omfatter prøvetaking, analysene på medisinsk bioikjemi, medisinsk mikrobiolog, blodbank og faglige vurderinger og fortolkninger (blodbank). Både psykiatrisk klinikk og avdeling for laboratoriemedisin er nå ISO-sertifisert. Nå drøftes det om ISO-sertifisering av hele Helse Nord-Trøndelag skal gjennomføres. Fire til kokke-nm Også i år maktet kokker fra Helse Nord-Trøndelag å kvalifisere seg til NM-finale for institusjonskokkelag. Denne gangen har medaljesjansene økt, fordi foretaket faktisk stiller med to lag i finalen. Bjørn Sandnesmo og Arild Frydenlund ved Sykehuset Namsos deltar for tredje gang. Også Brita Finseth (Sykehuset Namsos) og Karin Klepp (Sykehuset Levanger) har sammen dannet lag og kvalifisert seg til finalen. Konkurransen foregår under Matfestivalen i Ålesund etter sommeren. Oppgaven består i å lage frokost, lunsj, middag og dessert til 12 personer, og bedømmelsen hviler på en rekke kriterier. Nye tjenester i Stjørdal Leder i fylkets eldreråd, Sigmund Lian, og prosjektleder Ingrid Hallan har tro på at behandlingstilbudet vil bli bedre med dette nye samarbeidet mellom sykehus og kommune. (Foto: John Enebak) Distriktspsykiatrisk senter på Stjørdal er bygd og tatt i bruk. Til høsten står somatiske tjenester for tur. Det distriktsmedisinske senteret (DMS) skal inneholde intermediærsenger og korttids- og rehabiliteringsplasser. Tilbudet retter seg inn mot løsninger som ligger mellom sykehusopphold og hjemmet. DMS Stjørdal er et femårig samarbeidsprosjekt mellom Stjørdal kommune, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Helse Nord-Trøndelag arbeider også med å etablere spesialistpoliklinikker i senteret innen medisin, ortopedi, gynekologi, røntgen og kreftpoliklinikk. Ann Sissel Helgesen, avdelingssykepleier ved hjerteovervåkningen ved Sykehuset Levanger, er ansatt som enhetsleder ved DMS Stjørdal. Helgesen tiltrer stillingen 1. september i år. I tillegg er det utlyst to legestillinger i 40 prosent internt i Stjørdal kommune og Helse Nord-Trøndelag. Utlysning av øvrige stillinger kommer i løpet av august og september. Noen ganger er det godt vær. Da har du sjansen til å nyte Gammelinngangens utearealer. Forbedret serveringstilbud Den gamle hovedinngangen på Sykehuset Levanger er nå blitt et nytt serveringssted for medarbeidere og pasienter. I sommersol er det mulig å nyte pausen utendørs, fordi det er satt fram bord og stoler også der i tilknytning til kafeen. Også på psykiatrisk klinikk er nytt kantinetilbud på plass, noe som seg hør og bør ble innviet med sprudlebrus i champagneglass. Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger innviet ny kantine. På bildet: Else Barstad Nordgård (til venstre) og Venke Smulan. FRESKMELDINGA 2 2006 5

www.namdal-rehabilitering.hoylandet.no Tlf. 74 32 21 00 Rehabilitering med glimt i øyet Med humor og kultur som viktige elementer i vår behandling, er Namdal Rehabilitering et annerledes behandlings/opptreningssenter. Behandlingstilbud for bl.a. Ortopediske pasienter Revmatikere Lungepasienter Slagpasienter Kronikere m/hjelpebehov Livsstilssykdommer 26 PLASSER Det nybygde senteret eies av alle namdalskommunene samt Bindal, og har avtalefestet faste plasser for Helse Nord-Trøndelag. Fagkompetanse for alle pasientgrupper samlet på ett sted for din skyld! SAMMEN er vi STERKE! Vi tilbyr overnatting til reduserte priser ENKELTROM Kr 595,- DOBBELTROM Kr 395,- Prisen er per person og inkluderer frokost! 7600 Levanger, Norway Tlf.: 74 08 16 00 Fax: 74 08 17 30 E-post: service@backlund.norlandia.no www.norlandia.no HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag www.hint.no Videreutdanning Velg blant nesten 100 FORSKJELLIGE STUDIETILBUD innen helse, økonomi, administrasjon og ledelse m.m. Se våre internettsider for fullstendig oversikt. Fleksiblelt tilrettelagte studier velg studietypen som passer for deg. Ta kontakt, vi har ennå LEDIGE STUDIEPLASSER VESTVIK REKLAME AS Stimulerer forsømt muskulatur og bedrer stabilitet i hele kroppen Bedrer balanse og forenkler koordinasjon Forebygger skader og reduserer smerter i rygg, knær, hofter, ankler og føtter Bedrer blodgjennomstrømning i leggog lårmuskulatur Flere modeller arbeid-/ fritidssko HØGSKOLEN I NORD-TRØNDELAG Telefon 74 11 20 00. E-post: hint@hint.no Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer. Sverresgt. 29, 7800 Namsos Tlf: 74 27 08 00 www.namsosapotek.no 6 FRESKMELDINGA 2 2006

Igjen fikk kreativiteten utløp, både i navn på fotballag, kostymer, måter å spille fotball på og ikke minst hvordan dommere skal påvirkes. Helse Nord-Trøndelags fotballfest samlet rundt 150 delvis spillende medarbeidere fra Levanger og Namsos til dyst på fotballbanen og dansegolvet. På de neste sidene får du se de 13 lagene som ofret sminke og kostymer i jakten på seier. FRESKMELDINGA 2 2006 7

Fotballfes B-GJENGEN BRAINSTORMERS SLAGSIDA DORMINGHAM BRANN FK PARANOIA

HEMORAIDERS 2006 RBK TRESLEIVA HJEMME-LAGET GOD BONECOLLECTORS SUPERHELTENE AMKAM

Beste som har SKJEDD MEG For tre år og 16 kilo siden fikk Eivind Johnny Dahle diagnosen diabetes. Det er noe av det beste som har skjedd ham. Jeg var på mange måter på veg mot stupet med overvekt, elendig kosthold og ingen mosjon. Formen var så dårlig at jeg ikke engang orket å gå til butikken. Jeg har aldri vært så frisk som nå, så diabetesen er noe av det beste som har skjedd meg i voksen alder, sier Dahle. Ikke sin egen lege Medisin, mosjon og mat er nøklene for å holde sykdommen stabil. Da han fikk diagnosen for tre år siden, visste han temmelig lite om hva diabetes er og hva det medfører. Jeg leste om kurset, og tenkte at det var en grei måte å få mer informasjon på. Det er alltid en fare for at man blir sin egen lege, og det hadde jeg ingen plan om å bli, sier læreren fra Flatanger. Tøft for noen Selv om diagnosen kan være lik, arter diabetes seg forskjellig fra person til person. Ikke minst handler det om hvilke tankebaner som får dominere. Noen tar det veldig tøft å få en slik diagnose, og det er selvfølgelig aldri artig å få konstatert en kronisk sykdom. Men du trenger ikke dø i morra av den grunn, sier Dahle. Kursene gir rom for informasjon og dialog med ulike typer fagfolk. Dessuten er mye av poenget å utveksle erfaringer mellom de som faktisk opplever sykdommen på kroppen. Vi backer opp hverandre, sier Dahle. Mål og delmål Formen din har aldri vært så bra. Hadde du fått til det samme uten kurs med læring og mestring? Det er vanskelig å si, men jeg hadde nok ikke fått til akkurat det samme. Kursene var veldig oppløftende, og jeg tenkte annerledes etter å ha vært der. Spesielt gjelder det dette med de små målene. Det store målet, et godt liv med sykdommen, må brytes ned i delmål som du lykkes med å nå. Da merker du at innsatsen nytter, selv om du vil oppleve noen tilbakeslag fra tid til annen. Rom ble ikke bygget på en dag, sier Dahle. Av Trond G. Skillingstad Tre år er gått siden Eivind Johnny Dahle fikk konstatert diabetes type 2. Mye har skjedd siden da. Medisin, mat og mosjon er nå under kontroll, og Dahle stortrives med formen.

Hvor mye nytte har pasienten av læringsog mestringskursene? Lisbeth Østgaard Rygg har satt seg fore å finne det ut. Effektivt PASIENTTILBUD? Aldri før har lærings- og mestringstiltak blitt satt så kraftig under forskningslupen. Lisbeth Østgaard Rygg vier flere års arbeid på å se effekten av et av landets første lærings- og mestringssenter. Seeing is believing, heter det. Men for sykehusene skal ikke mistanke om god effekt av behandlingstilbud være noen langvarig sovepute. Behandling skal beviselig være god. Derfor fikk jeg forespørsel om å evaluere lærings- og mestringstiltakene i Helse Nord-Trøndelag. Senteret ble etablert i 1999 som det første i Midt-Norge og nummer tre i landet. Nå hadde de ønske om at det ble forsket på effekten av virksomheten i Nord-Trøndelag, noe jeg hadde lyst til, sier Rygg. Svarer undervegs Nå er hun i full gang. Forskningen på lærings- og mestringstiltakene skal munne ut i en doktoravhandling i 2009. Siden hun startet i august i fjor, har hun rigget til undersøkelsen og samlet inn data. Selv durkdrevne spørsmål får henne ikke til å tippe resultatet av hovedspørsmålet i doktorgradsarbeidet: Har lærings- og mestringstiltak effekt? Nei, jeg kan ikke si noe allerede nå. Men jeg skal skrive artikler undervegs som gjør rede for funn i undersøkelsene, sier Rygg. Fokus på diabetes Virkning av lærings- og mestringstiltak blir målt i form av bedre livskvalitet og mestring hos de som deltar på kurs. Studien vil basere seg på en stor mengde svar som kursdeltakere har bidratt med siden 2004. I tillegg vil Rygg blant annet gå tett på diabetes-kursene ved senteret. En gruppe på 140 pasienter har sagt seg villig til å være med. Halvparten deltar på kurs og svarer på en mengde spørsmål før kurset og inntil 12 måneder etter. De 70 andre som ikke går på kurs, fungerer som kontrollgruppe. Forskjellene mellom gruppene vil si noe om kurset har virkning. Fakta Tidligere forskning antyder at langtidsvirkningen kan være svak. Derfor spør jeg personene også lenge etter at kursene er avsluttet, sier Rygg. Interessant og spennende Hun er spent på hvilke svar undersøkelsene kommer til å gi. Det er veldig interessant og spennende. Lærings- og mestringssenter er ganske nytt i Norge. Nå får vi se om det vi bruker så mye tid og midler på, er effektivt for pasientens livskvalitet og mestring av sykdom. Og kanskje er dette med på å gi grunnlag for enda mer effektive tjenester innen læring og mestring, sier Rygg. Av Trond G. Skillingstad Forskning Lisbeth Østgaard Rygg, ansatt i Helse Nord-Trøndelag. Stipendmidler fra Helse Midt-Norge/NTNU Doktorgradsstudie, 1. august 2005 31. juli 2009 Undersøkelse i fire deler A. Avklaring av ideologisk og pedagogisk plattform for kursene som er holdt, og kurs som holdes nå. B. Analyse av innhentet materiale. Alle kursdeltakere har siden 1. januar 2004 fylt ut skjema (SF-12) om sin livskvalitet før kursets start, etter kursets slutt, etter 6 måneder og 12 måneder. C. Randomisert, kontrollert studie. 140 diabetes-pasienter. 70 er på kurs, 70 ikke på kurs i perioden (kontrollgruppe). Alle besvarer skjema som måler livskvalitet og mestring. Analyse av materialet. D. Dybdeintervju med 5 10 diabetespasienter før kurs og 6+12 måneder etter kurset. Utvikling FRESKMELDINGA 2 2006 11

Avdeling PÅ SKINNER Sengepost D3 og hotellpost C3 fylte opp med mat og drikke, turklær og hjelm og spente seg fast for dresintur langs den nedlagte jernbanelinja som ender i Namsos. Turen startet ved Namsos camping klokka 18.00 og skulle ende opp i Skage. Behovet for fornyet energi meldte seg undervegs, og derfor ble noe av lasten fortært i gapahuken like før Grytøya. Da følget skulle snu på Skage, mente flere at energien minst ville holde fram til Grong. Men de holdt seg til planen, og godt var det. Hjemvegen var nemlig fylt med motvind og et aldri så lite dresin-havari. Rundt klokka 22.00 var gjengen tilbake i Namsos, røde i toppen og støle i beina men med upåklagelig humør. Etterbehandling av pasienter gir raskere og bedre resultat Ditt kurshotell i Nord-Trøndelag med spennende fasiliteter og godt vertskap Gode kombinasjoner skaper større trivsel og utbytte! VI FEIRER 25 år i 2006 Se aktivitetskalender på www.vertshuset.com Trio Media Avtale med Helse Midt-Norge for følgende diagnosegrupper: Ortopedi Revmatiske lidelser Hjerte-/karsykdommer Hjerneslag Kronisk smerte (rygg) Lymfedrenasje Tlf. 74 81 24 00 - Fax 74 81 24 95-7530 Meråker www.meraker-kurbad.no - post@meraker-kurbad.no -et annet sted Kurs/seminarer for inntil 250 personer, Kick-off, team-bygging og skreddersydde pakker. Blåturer til egen aktivitetsleir med bl.a.: Body-rafting, laksefiske, lerdueskyting og paintball. Utelunsj, ski, snøhule, isfiske og mye, mye mer. Telefon 74 31 20 00 Fax 74 31 20 01 E-post: info@vertshuset.com - www. vertshuset.com Trio Media 12 FRESKMELDINGA 2 2006

VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. Den gamle rammen hadde vridd hele bildet. Med ny ramme kom maleriet igjen til sin rett på møterom H1 ved Sykehuset Namsos. Bildet ble kjøpt på en utstilling ved Trøndelag Senter for Samtidskunst og har tittelen Interiør. Kunstneren bak bildet, Grethe Britt Fredriksen, har anvendt teknikken gouache på papir. Fredriksen driver med mange teknikker, blant annet foto, tegning og annet i utsmykningsoppdrag. Hun har nå i en periode vært konsulent for Helsebygg under byggingen av nye St. Olavs Hospital, og har tidligere blant annet laget en akustisk vegg ved Orkdal distriktspsykiatriske senter. FRESKMELDINGA 2 2006 13

Steinar ØVERSTE SJEF 14 FRESKMELDINGA 2 2006

Han kan framstå som litt forsiktig og sjenert, men suste inn i helsemanesjen akkompagnert av sure ambulansesirener og inhabilitet i første møte. Styreleder Steinar Aspli er på plass. Han blir beskrevet som bunnsolid, og kan tviholde på målene som er satt når situasjonen krever det. Det er overhengende fare for at han får bruk for nettopp de egenskapene i sin nye rolle. 1. mai ble Aspli styreleder i Helse Nord-Trøndelag, og er dermed øverste ansvarlige for en virksomhet som bruker 1,6 milliarder kroner årlig, har 2500 ansatte og bidrar til det viktigste velferdsgodet som er å oppdrive folks helse. Blålys på første møte Allerede på det første styremøtet merket han at det koster å være engasjert. Styret før ham besluttet å samle ambulansene i Nærøy og Vikna til en stasjon. Administrerende direktør har falt ned på lokalisering i Vikna. Slikt er ikke enkelt for en styreleder som også er ordfører i Nærøy. Det var ubehagelig. Veldig ubehagelig. Folk i kommunen forventer at jeg som ordfører er lojal mot deres interesser og ordner opp deretter. Jeg måtte holde tunga rett i munnen, gjøre det formelt riktige og be om å bli erklært inhabil. Noen har kritisert meg i ettertid, men det må jeg leve med. Formet av oppveksten Slik kan det gjerne gå når hattene er mange. Det er ikke slik at gårdbruker Aspli, senterpartimann Aspli, ordfører Aspli og styreleder Aspli alltid kan være helt på linje. Gården er viktig for meg. Den har jeg vært med å bygge opp, og derfra kommer mine erfaringer. Jeg er oppfostret med at man skal delta og ta ansvar. Det gir en del utfordringer når du er engasjert på flere fronter. Akkurat det er det alltid noen som vil bruke mot deg. STEINAR ASPLI Født: 1957 Yrke: Gårdbruker, heltidsverv som ordfører Utdanning: Agronom Bakgrunn: Gårdbruker med melk- og kjøttproduksjon siden 1982. Diverse tillitsverv tilknyttet primærnæring, og ulike politiske verv. Fire perioder i kommunepolitikken, og snart åtte år som ordfører i Nærøy kommune. Skrekkblandet fryd Hvorfor ble du valgt til styreleder? Jeg har fulgt med sykehusene blant annet gjennom kontaktutvalget, fordi jeg synes det er en viktig og interessant sektor. Med styrereform og større innslag av politikere i styrene, har jeg sagt åpent at jeg ønsket å være med. I Nærøy har vi vært gjennom en tøff omstilling, hvor vi har jobbet seriøst og stått av stormen. Det tror jeg blir lagt merke til, og kan vitne om egenskaper som er vesentlige i en krevende styrelederjobb. Og hvorfor takket du ja? Jeg hadde lyst til å være med. Jeg er og har vært ordfører i Nærøy, og konkluderte med at noen hadde tro på meg siden jeg ble spurt om dette styrevervet. Derfor tok jeg utfordringen, dog med en viss skrekk. Vil skape tillit Hvordan vil befolkningen merke at du er styreleder? Jeg vil understreke at tidligere styrer har gjort en god jobb. Når vi nå kommer inn, er mye på plass hva gjelder strategien for lokalsykehusene i framtida. Det handler om å bevare lokalsykehus med akuttfunksjoner. Grunnen er beredt, og vi skal holde fast på det. I tillegg vil jeg jobbe for bedre samhandling mellom sykehus og kommuner. Mye er gjort, men her må vi gjøre mer. Til slutt må vi sikre kontroll på pengebruken. Bare slik kan vi planmessig bruke ressursene til å utvikle tilbudet vårt. Vi skal sikre og utvikle trygghet, kvalitet og samhandling med kommunene. Slik vil befolkningen få tillit til styret. Trønder-Avisa skrev blant annet om at det handlet om gi og ta innenfor Senterpartiet, med et vinmonopol her og en lojal styreleder der Det er primitiv argumentasjon, og leit at noen beskylder andre for å ha gitt meg styreverv. Steinar Aspli (til venstre) og Paul Hellandsvik er to av personene som vil ha aller størst betydning for sykehusutviklingen i Nord-Trøndelag de nærmeste årene. Ildsjel Mens han gjør de tingene, skal han være avløser til sin egen avløser på gården. Og så var det hovedjobben som øverste folkevalgt i Nærøy kommune. Ikke rent sjelden må han ikle seg ordførerkjedet og representere. Jeg er noe på kontoret, og veldig mye rundt omkring. Jeg prøver å stille når lag og foreninger inviterer meg. Ildsjeler er viktig i samfunnet. Og sannsynligvis er han nettopp det selv også. Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA 2 2006 15

Nytt og nyttig på nett Brystkreftfare også etter flere fødsler Det er kjent at førstegangsfødende har økt risiko for brystkreft noen år etter svangerskapet. En ny studie tyder på at svangerskapshormonene også har en ugunstig effekt etter senere fødsler. I en epidemiologisk studie utført ved Universitetet i Bergen har forskerne også sett på mors alder i forbindelse med brystkreftrisikoen i årene etter en graviditet. Generelt var denne økningen i risiko mest uttalt blant kvinner som var minst 30 år da de fikk barn, men en tidlig førstefødsel hindret likevel ikke en økt brystkreftrisiko etter påfølgende fødsler, skriver www.forskning.no. Britiske leger med stjerner i sikte Britiske allmennpraktikere vil fra neste år av bli vurdert jevnlig av det offentlige, og skal tildeles 1 til 3 stjerner slik at pasientene raskt kan få et inntrykk av kvaliteten på legens tjenester. En ekspertgruppe bestående av blant annet en lege, en sykepleier og en pasientrepresentant vil følge legene i to dager hvert tredje år og på grunnlag av dette gi en score på en skala fra 1 til 3 for legens totale virke, skriver www.dagensmedisin.no. Åpningstid, responstid på telefon, fleksibilitet i forbindelse med timebestilling, lokaler og selve behandlingen vil påvirke antallet stjerner. Praksiser som ikke når opp til minstekravene som settes av ordningen vil kunne risikere å miste avtaler med det offentlige. Legene vil bli oppfordret til å vise sin tildelte score åpent både på brevhoder og plaketter som er synlige for pasientene. Gamle hjerter slår godt Et eldre hjerte er nesten godt som nytt, ifølge en canadisk undersøkelse av hjertetransplantasjoner. Donorhjerter eldre enn 50 år var like gode som yngre hjerter etter operasjonen både i overlevelsesprosent, akutthjelp og rekonvalesenstid, skriver www.forskning.no. Kravene som stilles til organdonorer er strenge, og alder har ofte blitt brukt til å utelukke potensielle donorer, påpeker forfatterne bak studien. Hvis eldre hjerter kan transplanteres og fungere like godt som yngre utgaver, kan det øke tilgangen til donorhjerter. Behovet er definitivt til stede: I Norge utføres 30 40 hjertetransplantasjoner hvert år, men mangelen på donorhjerter begrenser operasjonene. Forskere ved University of Alberta undersøkte 338 hjertetransplantasjoner i perioden 1988 2002 for å sjekke om eldre hjerter klarte påkjenningen. 284 pasienter fikk hjerter fra donorer under 50 år, og 54 fikk hjerter som var eldre enn 50 år. De første 30 dagene etter operasjonen var pasienter med eldre donorhjerter mer i faresonen med 17 prosent dødelighet, Antidepressiva kan fremskynde diabetes En ny analyse konkluderer med at antidepressiva øker risikoen for å utvikle diabetes type 2 hos personer som allerede er i risikogruppen. I en studie, som blir lagt frem ved årsmøtet til den amerikanske diabetesforeningen, har forskere kommet frem til at risikoen for å utvikle diabetes type 2 øker med 2 3 ganger dersom pasienten bruker antidepressiva. Dette gjelder for mennesker som i utgangspunktet har økt risiko for å få diabetes type 2, skriver www.dagensmedisin.no. Studiens leder, Richard Rubin ved Johns Hopkins University School of Medicine, uttaler at dette er den første større studien som har gitt klare indikasjoner på at antidepressiva kan påvirke risikoen for diabetes 2. mot sju prosent for yngre donorhjerter. De var også mer utsatt for diabetes (33 prosent mot 19 prosent for yngre hjerter). Men det var ingen forskjell i intensiv hjelp, lengde på sykehusopphold, assistert pusting med ventilator eller tidlig frastøting av hjertet etter operasjonen, melder forskerne. Begge pasientgrupper hadde omtrent samme overlevelsesprosent etter ett år (74 prosent or eldre, 87 for yngre) og fem år (69 prosent og 76 prosent). Etter ti år var forskjellen omtrent utvisket 58 prosent for de med eldre hjerter og 59 prosent for de med yngre, skriver www.forskning.no. Favorittpasta Pasta og svinekjøtt i en kremet saus med pepperoni som krydder. Populær rett som er rask og grei å lage. To porsjoner: 300 g renskåret svinekjøtt i strimler 100 g pepperonipølse i skiver 2 ss olje 1 stk. gul paprika 1/2 stk. purre 2 båter hvitløk 1 beger crème fraîche 2 ss finhakket persille 2 dl kjøttbuljong (utblandet) 1/4 ts pepper Slik gjør du: 1. Stek pepperoniskivene i stekepanna i litt olivenolje sammen med svinekjøttet på middels sterk varme. Legg dette til side. 2. Del paprika i staver, purre i ringer og finhakk hvitløk. Surr grønnsakene i litt olje til de blir blanke og myke. 3. Ha kjøttet og pepperonipølsene tilbake i panna og tilsett crème fraîche og buljong. La småkoke i 2 3 min. Smak til med pepper, og dryss over persille. Serveres med pasta og en frisk salat. Kilde: www.matprat.no Helsebiblioteket åpent på nettet Helsebiblioteket er en elektronisk formidlingskanal for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer. Med oppdatert faglig kunnskap menes blant annet ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer. Med utgangspunkt i én nettside skal det være mulig å finne det meste av det man trenger for å være faglig oppdatert og for å få svar på de fleste spørsmål i løpet av rimelig kort tid. Målet for Helsebiblioteket er å være en nasjonal elektronisk kunnskapstjeneste for helsepersonell tilpasset deres behov. Sosial- og helsedirektoratet og de fem regionale helseforetakene er eiere av Helsebiblioteket, som driftes av og i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Se mer på www.helsebiblioteket.no. Søvn og slanking Ting tyder på at søvn er viktig for å holde vekta. En studie av mer enn 68 000 kvinner viser at de som sover mindre enn fem timer om natta legger på seg mer over tid, enn de som sover sju timer hver natt, skriver www.forskning.no. Dette kan sannsynligvis ikke tolkes dit hen at en time på sofaen nødvendigvis er mer effektivt enn en times joggetur. Men natteranglingen, derimot

Når ting endrer seg TIL DET BEDRE... Det er underlig hvordan ting endrer seg. Sykehusene er et godt eksempel på det. Og jeg skal fortelle en liten historie for å belegge påstanden: Som ung journalist i Namsos på 1980- tallet skrev jeg en signert kommentar under tittelen Menn i hvite frakker. Bakgrunnen var en historie om en pensjonert skogsarbeider fra Namsskogan som var blitt innlagt på Namdal sykehus (det het jo det, den gang...). Han ble operert for brokk, mens plagene hans var i kneet. Min påstand i kommentaren var at mange mennesker har så stor respekt for menn i hvite frakker, det vil si legene, at de ikke tør protestere når diagnosen stilles. Jeg hevdet at legene er usedvanlig dårlig på kommunikasjon og opptrer med en betydelig arroganse overfor sine pasienter. Reaksjonene kom meget raskt, og de kom i orkans styrke fra sykehuset, anført av daværende direktør. 20 25 år senere mener jeg at det ikke er grunnlag for å skrive den samme kommentaren. Min opplevelse er at medarbeiderne på nordtrønderske sykehus er dyktige på kommunikasjon og opptrer langt fra arrogant. Så kan man sikkert finne eksempler på folk som både er arrogante og dårlige på kommunikasjon. Men det er ikke mitt hovedinntrykk. Jeg synes at sykehusene er dyktige på kommunikasjon. Det har jeg opplevd både som pasient, som pårørende og som redaktør. Man opptrer også med en helt annen ydmykhet i dag enn for 20 år siden. Det har jeg også opplevd. I tillegg mener jeg at det offentlige sykehusvesen i dag har en serviceinnstilling som man bare kunne drømme om for 20 år siden. Jeg har nemlig stått i sykehuskø. Ikke på et offentlig sykehus. Nei, jeg sto i kø hos en privat klinikk i Trondheim. Derfra hørte jeg ingenting, før jeg purret etter noen uker. Så fikk jeg et brev med beskjed om at joda, du står i kø. Jeg fikk et nytt brev med beskjed om Gjesteskribent i FreskMeldinga: ARVE LØBERG Sjefredaktør/adm.direktør i Trønder-Avisa at jeg sto i kø, men legen som skulle behandle meg var distriktslege i Finnmark og kom ikke til den private klinikken på noen uker... Til slutt ringte jeg fastlegen min den gang i Trondheim og ba om å bli strøket fra den private klinikkens køliste. Mitt problem var knyttet til øre, nese- og hals. Jeg ba fastlegen sette meg opp ved Sykehuset Namsos. Det tok tre dager fra min samtale med fastlegen til det lå et hyggelig brev i posten fra øre, neseog hals-avdelingen ved Sykehuset Namsos om at jeg hadde fått time to uker senere. Jeg har med andre ord belegg for min innledende påstand om at det er underlig hvordan ting endrer seg.... I dette tilfellet mener jeg ting har endret seg til det bedre. Og jeg er full av beundring for den jobben som medarbeiderne i Helse Nord-Trøndelag gjør. Hver eneste dag året rundt. Så kan det tenkes at vi i Trønder- Avisa noen ganger har oppslag som føles urettferdige, noen ganger til og med uriktige. Da er det viktig at vi husker på at avisa og sykehuset har forskjellige roller i samfunnet og at en del av fremskrittet i sykehusene er knyttet til større offentlighet og bedre kommunikasjon både med media og med pasientene. En av konsekvensene av denne åpenheten er også at historier kommer på trykk som for 20 år siden ble holdt innenfor sykehusets fire vegger. Jeg tror dere skal være glade for denne åpenheten, selv om den enkelte ganger kan virke belastende og i noen tilfeller urettferdig.

Infarktbehandling TIL DEG 18 FRESKMELDINGA 2 2006

Behandling av hjerteinfarkt kan nå starte allerede i ambulansen eller hjemme hos deg. Rundt 400 nordtrøndere får hjerteinfarkt hvert år. 50 60 av pasientene kan nå få livsviktig behandling av ambulansepersonellet. Det kan redde liv og vil gi mange en bedre helse. Overfører måleresultat Årsaken er at bærbart EKG-måleutstyr nå er standard utrustning i ambulansene. Dermed kan viktige kliniske data overføres direkte til sykehuset. Sykehusets spesialister gjør en totalvurdering og avgjør om ambulansepersonellet på stedet skal gi medisiner for å løse opp blodproppen. Alternativt kan vurderingene tilsi at pasienten fraktes direkte til St. Olavs Hospital for behandling. Flere overlevelser, færre komplikasjoner Vi vet fra undersøkelser at dette har en betydelig effekt når det gjelder komplikasjoner og dødelighet fra hjerteinfarkt. Overordnet kan vi si at jo raskere riktig behandling kommer i gang, jo høyere overlevelse og lavere komplikasjonsrate, sier kardiolog ved Sykehuset Levanger, Torbjørn Graven. Bedre informasjon Oppgraderingen skjer i hele Helse Midt-Norge, med utstyrsinvesteringer på mellom 10 og 20 millioner kroner. Pengene går til bærbart EKG-utstyr i ambulansene. Målingene kan dermed gjøres i ambulansen, eller utstyret kan bæres med dit pasienten er. Samtidig er det kjøpt inn mottakerutstyr ved begge sykehusene. Vakthavende på medisin kan hente opp EKG-målingene, og foreta en vurdering av behandling på bakgrunn av EKG-målinger og kliniske opplysninger hentet inn av AMK og ambulansepersonellet. Transporttid virker inn Målet med hele systemet er å luke ut de riktige infarkttilfellene. I rundt 15 prosent av infarktene er det aktuelt med såkalt reperfusjonsbehandling, det vil si at kransårene rundt hjertet åpnes igjen. Dette kan skje enten ved medikamentell behandling eller ved kateterteknikk. Kateterteknikken utøves kun ved St. Olavs Hospital i Helse Midt-Norge. Dersom kliniske opplysninger og EKG-måling tilsier slik behandling, er transporttiden til St. Olavs Hospital avgjørende. Tar det mer enn en time dit, gis medisiner for å løse opp proppen. Tar det under en time, fraktes pasienten til St. Olavs Hospital uten medikamentell behandling, sier Graven. Sykehus i ambulansen Seksjonsleder for Helse Nord-Trøndelags prehospitale tjenester, Brit Karlsen, er glad for at kvaliteten på det totale sykehustilbudet nå heves ytterligere. Vi snakker mange ganger om at kompetent behandling skal starte så tidlig som mulig, og at ambulansetjenesten blir en stadig viktigere forlenget arm av sykehusene. Dette er et synlig og viktig steg, sier Karlsen. Hun oppfordrer samtidig pasientene om å ikke ta omveger hvis de mistenker hjerteinfarkt. Har du brystsmerter og frykter at det kan være infarkt, skal du ikke gå om legevakt, men ringe nødnummer 113 umiddelbart. Dette er viktig for å unngå unødig tidstap, sier Karlsen. Av Trond G. Skillingstad Ring 113 direkte når du har brystsmerter og mistenker et hjerteinfarkt. Det nye utstyret som er i nordtrønderske ambulanser kan bidra til å redde liv. FRESKMELDINGA 2 2006 19

Dette er saker! Lungelege Thor Naustdal er både glad og ydmyk. Han vet nemlig at gaven fra Leka LHL vil gi pustehjelp til mange KOLS-pasienter. Dette kalles en Bipap. Maskinen gir pustehjelp i takt med din egen pust. For KOLS-pasienter med pustebesvær oppleves dette som svært behagelig. Dette er saker! fastslår overlegen ved Sykehuset Levanger entusiastisk. Finansiering av maskinen tok Leka LHL seg av. 40 000 innsamlede kroner ble gitt til sykehuset for å gi pasienter en bedre behandling. En ny Bipapmaskin er noe av det synlige resultatet. Naustdal er imponert og takknemlig. Selv om sykehusene er fulle av kostbart utstyr, tillater ikke budsjettene at alt nyttig kan kjøpes inn. 40 000 er en betydelig sum som vi har veldig stor nytte av. Dette er slett ikke hverdagskost, og vi er svært takknemlige for denne hjelpen fra Leka LHL, sier Naustdal. Tidligere leder av Leka LHL, Olfrid Helmersen, er en smule overrasket. Vi forstår ikke hva sykehuset har behov for, så derfor tilbød vi en gave på 40 000 kroner basert på gaver fra folket på Leka. Jeg er overrasket over at sykehuset tok i mot gaven med så stor takknemlighet. Det setter vi veldig stor pris på, sier Helmersen. Elektroniske jobbsøknader Helse Nord-Trøndelag har, sammen med de øvrige foretakene i Midt-Norge, tatt i bruk elektronisk søknad på stillinger. Nå har Helse Nord-Trøndelag tatt i bruk løsningen også for interne stillinger. Dette betyr at den som søker intern stilling må lage sin egen CV på www.jobbnor.no første gang man er inne. Ufullstendige søknader, hvor det for eksempel henvises til personalmappe, vil nemlig kun bli håndtert ut fra faktiske opplysninger som ligger i søknaden. Det er ikke nødvendig å legge ved attester og lignende det kan komme på et senere tidspunkt i tilsettingsprosessen. Tilgang til både internt og eksternt utlyste stillinger får du gjennom og internettsidene til Helse Nord Trøndelag Tilbyr trening Fysioterapeutene Bernt Andre Kristiansen og Martin Garstad ved Sykehuset Namsos tilbyr sykehusansatte kurs i effektiv kondisjonstrening. Kurset er ment å gjøre deltakerne i stand til å nå god form raskt, basert på godt utprøvde metoder. Treningen foregår blant annet med tredemølle, ergometersykkel, step-kasse og andre øvelser i salen på fysikalsk avdeling, samt noe utendørstrening. Med tilstrekkelig påmelding, vil kurs nummer tre starte opp til høsten. Kursdeltakerne må betale en avgift på 900 kroner. HF (www.hnt.no ) under Jobb hos oss. Stillinger som i dag bare utlyses internt på en avdeling, legges ikke ut i denne oversikten, men er en intern sak på den enkelte avdeling. Trenger du hjelp til utfylling eller den tekniske delen av innleggelsen av dine data, kan du kontakte Jobbnor (dette står beskrevet på www.jobbnor.no). Andre spørsmål kan rettes til: helene.dahle@hnt.no eller geir.tore.buvarp@hnt.no. For øvrig er det i den enkelte annonse henvist til kontaktperson(-er) for mer informasjon om stillingens innhold. Her er det godt å sitte Sneiper og dets like er byttet ut med blomster, parasoll og koselig uteplass på sengepost H3 ved Sykehuset Namsos. Avdelingssykepleier Kari Østgaard er svært fornøyd med resultatet. Og vi merker at pasientene setter veldig pris på balkongen, sier Østgaard. Samlet pasienterfaringer Kunnskapssenteret har samlet statistikk fra undersøkelser av pasientenes erfaring med norske sykehus. Statistikken gir en oversikt over de data som foreligger, og gir samtidig mulighet til å gjøre sine egne analyser i tallmaterialet. Inngangsporten er www.kunnskapssenteret.no Forskningshåndboka Fra ide til publikasjon på nett Håndboka er svært praktisk og nyttig for alle som driver med forskning og fagutvikling, med mange nyttige lenker. Den omfatter blant annet skriving av protokoller og søknader, forskningsmetodikk, litt om statistikk, og ikke minst hvilke instanser man må forholde seg til når man forsker.

Adgangskontroll ved sykehuset Kortlesersystem kombinert med ID-kort skal bidra til skjerpet sikkerhet ved Sykehuset Namsos. Systemet vil være det samme som ved Sykehuset Levanger. Teknisk avdeling avklarer nå med sykehusavdelingene på hvilken måte tilgang til ulike arealer skal sikres og eventuelt stenges. Allerede før årsskiftet skal det praktiske arbeidet være godt i gang. Leger uten grenser Årets store TV-innsamling går av stabelen søndag 22. oktober 2006. Inntektene går denne gang til Leger Uten Grenser. Helse Nord- Trøndelag deltar i arbeidet for å gjøre TV-aksjonen mer kjent, og jobber med å få seminarer i Namsos og Levanger som omhandler helsearbeidernes arbeid i vanskeligstilte områder. Samler ambulanser Helse Nord-Trøndelag samler ambulansene i Rørvik, Kolvereid og Salsbruket til en ambulansestasjon med høyere beredskap. Tiltaket skal styrke den totale ambulanseberedskapen i Nærøy og Vikna. Foretaket går i forhandlinger med Vikna kommune om konkret plassering ved Nærøysund-brua. Intern nettbutikk Litt angst når det gjelder å handle på nettet du også? Nå er vi i ferd med å komme farlig nært litt eksponeringstrening. Som vist i forrige FreskMeldinga, bestiller avdelingene ambulansetransport via intranett. Nå er også sentrallageret i gang med nettløsning. Web-løsninger har flere fordeler, så vi går stadig lenger i å ta i bruk netthandelen. Brukerne plukker varer fra sentrallageret i en virtuell handlekurv og ser hele tiden både hva den enkelte vare koster og prisen totalt for alle varene. Slik får kundene mye bedre kontroll på sine bestillinger. Og ikke minst: Butikken er åpen for bestilling 24 timer i døgnet, og kundene kan legge inn bestillinger akkurat når det måtte passe dem, sier avdelingsleder på forsyning, Jan Kjøren. Når vi trykker på bestill og handelen bankes, kommer en e-post inn som bekrefter bestillingen med både pris og antall. 12 avdelinger har nå tatt bestillingsportalen i bruk. I løpet av høsten skal hele foretaket være på plass, sier Kjøren. Kun enkeltpersoner i avdelinger autoriseres for å gjøre slike bestillinger. Enkelte avdelinger har også aktiv forsyning, slik at lageret oppsøker enheten for å ta opp bestillinger. Bestillingsportalen overtar ikke for den aktive forsyningen. Hva om lageret er tomt for varen som bestilles? Da bestiller vi den opp og ettersender. Det er dessuten mulig å sende e-post til lageret inne i bestillingsportalen, og vi kan kontaktes på telefonnummer 8815, sier Kjøren. Mange svarte Mens den forrige arbeidsmiljøundersøkelsen hadde liten deltakelse og ditto nærmest ubrukelige konklusjoner, tok foretakets medarbeidere rev i seilene i årets undersøkelse. Hele 72 prosent av medarbeiderne, rundt 1 800 i tallet, tok seg tid til å svare på en stor mengde spørsmål som vil legge grunnlag for forbedringer. Svarene anonymiseres og analyseres, og konklusjonene vil om noen måneder komme tilbake til Nord-Trøndelag. Sørtrønderne kan dermed notere at de endte med lavere svarprosent enn Helse Nord-Trøndelag, mens blant medarbeiderne i Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre har noen flere funnet grunn til å gi sin tilstandsbeskrivelse. FRESKMELDINGA 2 2006 21

Forsterker ÅPENHETEN Bygget er tiltalende, noe man får lyst til å gå inn i. Dette er den nye psykiatrien, sier regionsekretær i Mental Helse, Kirsten Paasche. Arkitekturen på DPS Stjørdal innbyr til å forsterke den økende åpenheten i psykiatrien, mener regionsekretær i Mental Helse, Kirsten Paasche. 22 FRESKMELDINGA 2 2006

Hun syntes 9. mai 2006 ble en usedvanlig fin dag. Nord-Trøndelags andre distriktspsykiatriske senter ble åpnet i Stjørdal, et senter som brukerorganisasjonene også kan ta del av æren for. Vi er møtt med stor velvilje, og jeg føler virkelig at vi er tatt på alvor og hørt på i plan- og byggeprosessen, sier Paasche og legger kjapt til at jobben slett ikke er over. Jobben må gjøres hele tiden, og det må alltid være tett dialog mellom brukerne og de som tilbyr tjenestene. Avmystifisere DPS-åpningen ble markert litt ut over det vanlige. Ikke bare var direktør og styreleder i Helse Nord-Trøndelag dresset opp til fest. Også den øverste ledelsen i Helse Midt-Norge var på plass for å ta del i markeringen av styrket psykiatri i Nord-Trøndelag. Statens mål er å styrke psykiatrien, og dette bidrar til å nå det i vår region. Psykiatrien skal avmystifiseres, gjøres åpen i sin form og løftes fram, sa styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Kolbjørn Almlid. De dresskledte herrer sto på rekke og rad for å ta i mot gjestene, med helseminister Sylvia Brustad i spissen. Skryt fra ministeren Ordene klang godt i ørene på den høyest rangerte i forsamlingen, Sylvia Brustad. Vi ønsker en psykiatri nærmere der folk bor, og slik er DPS Stjørdal i tråd med regjeringens politikk. Dere har fått til et fantastisk bygg og har mange flinke fagfolk. Jeg er stolt over å få åpne senteret. Lykke til; til dem som trenger hjelp, til dere som Overlege Pål Sandvik skal lede virksomheten på DPS Stjørdal. jobber her og dere som skal styre virksomheten, sa helseministeren. Den nye psykiatrien Kirsten Paasche den nye psykiatrien kjennetegnes med rask behandling, høy kvalitet og raskt tilbake til normalt liv. Dessuten åpnes fagområdet stadig mer. Bare på de siste fem årene er det blitt helt annerledes. Folk flest ser nå på psykiske lidelser som noe som kan ramme alle. Og det rammer faktisk alle familier på en eller annen måte. At DPS Stjørdal er blitt en slik åpen institusjon i arkitekturen, forsterker åpenheten som begynner å prege psykiatrien, sier Paasche. Av Trond G. Skillingstad DPS Stjørdal Budsjett: Kr 79.469.000 Byggestart: 29.11.04. Ferdig bygg: 13.12.05. Innflytting: 30.01.06. Todelt totalentreprise med Byggmester Grande (bygg) og Hamstad AS (teknikk) Arkitekt: Letnes Arkitektkontor AS Rådgivende ingeniørfirmaer: Sweco Grøner og Planstyring AS Prosjekt- og byggeledelse: Helse Nord-Trøndelag HF Sengeenhet: Antall stillinger: 29 årsverk Antall sengeplasser: 20 Poliklinikken: Antall stillinger: 10 årsverk Antall konsultasjoner: Gjennomsnitt 4 pr behandlinger pr dag Støttetjenester: 8 9 årsverk knyttet til merkantile tjenester og kjøkken. Daglig leder DPS Stjørdal: Overlege Pål Sandvik Geografisk opptaksområde: Stjørdal, Selbu, Tydal, Meråker, Frosta, 50 % av Malvik. I tillegg leier regional spesialenhet for spiseforstyrrelser en avdeling med 8 senger. FRESKMELDINGA 2 2006 23

Det sto en gang å lese i en legejournal at bena allerede var under behandling på hudpoliklinikken. Pettersen laget like godt en bokstavtro tegning. Tegninger blir VEGGPRYD Det startet allerede da små fingre greide å holde fast i en blyant. Nå skal tegningene hans pynte opp sykehuset. Røykeforbudet, både i sykehus og i samfunnet for øvrig, har kommet trinnvis. Undervegs har debatten rast. 24 FRESKMELDINGA 2 2006