Omstillingsprogrammet for videregående opplæring

Omstillingsprogrammet for videregående opplæring Sluttrapport 20 november 2003

1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 5 3. Gjennomføring av ombyggingene... 7 4. Fortetting... 8 5. Oversikt over skoler og arealer... 9 6. Sammendrag ombyggingsplaner... 12 7. Beskrivelse av den enkelte skole... 17 Adolf Øiens skole... 18 Brundalen videregående skole... 19 Fosen videregående skole... 20 Frøya videregående skole... 21 Gauldal videregående skole... 22 Gerhard Schønings skole... 23 Heimdal videregående skole... 24 Hemne videregående skole... 26 Hitra videregående skole... 27 Lade videregående skole... 28 Ladejarlen videregående skole... 29 Malvik videregående skole... 30 Meldal videregående skole... 31 Melhus videregående skole... 33 Oppdal videregående skole... 34 Orkdal vidaregåande skole... 35 Ringve videregående skole... 36 Rissa videregående skole... 37 Røros videregående skole... 38 Selbu videregående skole... 39 Skjetlein videregående skole... 40 Strinda videregående skole... 41 Tiller videregående skole... 42 Trondheim katedralskole... 43 Åfjord videregående skole... 44 Vedlegg 1, prosjektplan pedagogikk og arkitektur Vedlegg 2, forprosjekt pedagogikk, arkitektur og fysisk utforming

2 Vi former bygninger, deretter former bygningene oss (Winston Churchill)

3

4 1. Innledning Prosjektet pedagogikk og arkitektur er et ombyggingsprosjekt. Hensikten med ombyggingene er to - delt. Ombyggingene skal skape bedre arealer for opplæring og gjøre det mulig å få flere elever inn i skolene, 690 flere. Pedagogisk nytenkning og en bedre utnyttelse av plassen, - samtidig. Det ene henger sammen med det andre, - ved å gjøre om arkitekturen i skolene på pedagogiske premisser, kan vi få inn flere! Prosjektet omfatter ombygging av 50.000 m2 skolearealer. Dette vil gi bedre kvalitet på opplærings arealene til 2500 elever, - til langt flere enn de 690 det skal finnes plass til. I denne sluttrapporten er ombyggingsplaner på skolene beskrevet. Kostnadene er totalt 230 mill kr. Dette tallet er ikke et uttrykk for hva det koster å få inn de 690 elevene. Tallet 230 mill er summen av kostnadene på de ombyggingsprosjektene skolene har foreslått ut fra et ønske om bedre skolelokaler, - pedagogisk og bruksmessig. I tillegg sørger denne investeringen for å få inn de 690 elevene, - og skaffe dem fullt ut akseptable fysiske forhold. Hvis ombyggingene blir gjennomført i dette omfanget vil kostnadene fordele seg slik: Pedagogisk ombygging og økt elevtall 93 mill 40 % Inneklima og andre offentlige pålegg 115 mill 50 % Vedlikehold 22 mill 10 % sum 230 mill 100 % Fylkeskommunen har et etterslep på vedlikehold på 72 mill på grunn av mange år med lave bevilgninger. For innklima er etterslepet på 179 mill kr. I tillegg til dette kommer pålegg om brannvern og utskifting av PCB-holdige bygningsdeler. Elevenes rettigheter til et godt arbeidsmiljø er også styrket gjennom den nye 9a i opplæringslova, og vi må regne med kostnader til bedret tilgjengelighet for funksjonshemmede. Kostnadene til inneklima, off. pålegg og vedlikehold (115+22 mill) kommer fylkeskommunen uansett ikke utenom. Lover og forskrifter vil tvinge det igjennom. Ved å gjøre dette sammen med en pedagogisk utvikling av lokalene utnyttes ressursene maksimalt. Ombyggingene skal gjennomføres fra og med 2004. Økonomiplanen legger opp til en ramme på 141 mill til vedlikehold og ombygging i perioden 2004-2007. Med denne investeringstakten vil det ta 6-7 år å gjennomføre planen. Derfor må det prioriteres hardt. Prosjektene prioriteres ut fra i hvilken grad de medfører: o Mer effektiv arealbruk, - flere elever o Organisatorisk og pedagogisk nytenkning med bedre opplæring som mål Det er en klar forutsetning at alle bygningene tilfredstiller gjeldende lover og forskrifter etter ombyggingene 20.11.2003 Bjørn Aakre, prosjektleder

5 2. Bakgrunn Arbeidet med prosjektet pedagogikk og arkitektur startet høsten 2001. Vi hadde da en skolebruksplan som ble vedtatt høsten 1999. Skolebruksplanens hovedfokus var å skaffe plass til den sterke økningen i elevtall i perioden 2004-2006. Fylkestinget vedtok derfor nybygg på Byåsen, tilbygg på Malvik og Melhus videregående skoler. Fokus i skolebruksplan 1999-2003 var mer skole, mens fokus i neste plan måtte bli bedre skole. Med det mentes en oppgradering av de gamle skolene i fylkeskommunen. Mange av skolene er akterutseilt både teknisk og pedagogisk, og i tråd med denne erkjennelsen ble det utarbeidet et forprosjekt våren 2002 med tittelen pedagogikk, arkitektur og fysisk utforming. Sluttrapporten fra forprosjektet er vedlagt denne rapporten (vedlegg 2). Forprosjektet har vært viktig for arbeidet med dette prosjektet, og anbefalingene i det har fortsatt stor viktighet. Sammen med forprosjektene skolestruktur og tilbudsstruktur utgjorde dette forprosjektet Bedre skole. Forprosjektet ble behandlet i fylkestinget 19.06.2002, det ble vedtatt å utarbeide en hovedprosjekt, - en skolebruksplan for perioden 2004-2007. Ut over høsten 2002 ble erkjennelsen av fylkeskommunens forverrede økonomiske situasjon større og større. Tittelen bedre skole ville etter hvert ikke ha troverdighet og bærekraft. Derfor ble prosjektet omdøpt til omstillingsprogrammet for videregående opplæring med to delprosjekter; skole og tilbudsstruktur og pedagogikk og arkitektur Sommeren 2003 kom brev fra kommunal og regional departementet om revidert låneramme for 2003. Følgen av dette var at Byåsen videregående skole 2-byggetrinn med 300 elevplasser, tilbygg på Malvik og Melhus med til sammen 300 elevplasser ble tatt ut av økonomiplanen. Hvis dette blir den endelige konklusjonen må det finnes rom for disse 600 elevplasser i de eksisterende skolene. Dette behovet må løses innefor Trondheimsaksen, som en fortetting i de eksisterende skolene. Prosjektet har derfor underveis fått oppgave utvidet til følgende: Pedagogikk og arkitektur skal lage en plan for ombygging av skolebygningene ut fra to behov: Bedre utnyttelse av plassen Bedre pedagogisk funksjonalitet, i et styrket elevperspektiv Ombyggingene skal også føre til at skolebyggene tilfredsstiller gjeldende lover og forskrifter Det er viktig å merke seg at ombyggingene, som er foreslått av den enkelte skole er i tråd med det pedagogiske innholdet i innstillingen fra kvalitetsutvalget.

6 Litt om pedagogikk: Pedagogisk praksis har utviklet seg gjennom skiftende regimer og tider. I dag er det en sterk erkjennelse av at elever lærer på forskjellige måter, ut fra sin personlighet og sine erfaringer. Det er videre klart at den ensidige formidlig av kunnskap fra tavle og kateter ikke er effektiv, men av de fleste elever oppleves som trettende og uinteressant. Denne formen kalles også ettallstyrraniet,- en lærer, en klasse i ett rom, ett fag i en time om gangen. Denne formen kan vi kalle en læreraktiv opplæring. Den opplæring som i dag oppleves som effektiv for de fleste, er en mye mer elevaktiv opplæring, det kalles også problembasert læring. Fordelen med denne læringsformen er at kunnskap kommer som et svar på praktiske problemer eleven skal løse. Økt ansvar for egen læring er også sentralt i ny pedagogikk. Lærerens oppgave blir ikke å lære fra seg men å sørge for at eleven lærer opp seg selv, - litt satt på spissen. Alfred Oftedal Telhaug sier at «åpne skoler» ikke bare er skoler uten vegger, men skoler der prosessen mellom lærer og elev er åpen og ikke ensidig lærerstyrt. Litt om arkitektur: Hva har så arkitektur med dette å gjøre? Mange forbinder ordet med fine fasader og dyre bygg. Arkitekturens oppgave er imidlertid også å finne gode praktiske løsninger som mennesker skal trives og arbeide i. Den danske pedagogen Steen Larsen sier at en skolebygnings plan og innredning setter de fysiske grenser for den pedagogiske koreografi. Churchill har sagt at vi former bygninger, deretter former de oss. Det er liten tvil om at fysiske omgivelser påvirker vår adferd. Det er ingen tvil om at en skolebygnings planløsning legger premisser for undervisningen. Derfor er det viktig å vurdere om dagens skolelokaler er i stand til å møte den nye måten å lære på, og ta noen grep i riktig retning. Dette er skolene nå i gang med å gjøre, og viljen til endring er stor. Opplæring skal gis ut ifra elevenes individuelle behov, og dette krever mer mangfold i rom-inndelingen i skolene. Flere stor-rom, flere grupperom og færre tradisjonelle klasserom. Organisering av prosjektet pedagogikk og arkitektur: Skolene sendte inn forslag til ombygginger i desember 2002, og disse har dannet bakgrunn for arbeidet med planene. For å finne fram til gode planer for ombygginger, har vi valgt å benytte arkitekter med erfaring fra skoleplanlegging. Videre er Bygge - og eiendomstjenesten en faglig ressurs på ombygging og oppgradering. Disse to ressursene har sammen med den enkelte skole arbeidet fram skisseprosjekter. Prosjektlederen har også hatt en referansegruppe til disposisjon. Når det gjelder pedagogisk plattform som utgangspunkt for planene for ombygging har den vært den enkelte skoles ansvar. Ingen skoler har fått beskjed om å gå over til ny pedagogikk, men fått et tilbud om hjelp til planlegging av de endringer de ønsker. Det har vært stor grad av brukermedvirkning under planleggingen. Planleggingsarbeidet og overgang til ny pedagogikk har også et sterkt element av organisasjonsutvikling. I tillegg til dette er flere scenarier for endringer i tilbudsstrukturen, - spesielt i Trondheimsskolene utredet og kostnadsberegnet. Dette er gjort for å se om det totalt sett kan medføre en bedre utnyttelse av ressursene

7 3. Gjennomføring av ombyggingene Sluttrapporten inneholder en samlet oversikt over ombyggingsprosjekter som er planlagt. Videre er det en beskrivelse av den enkelte skole, og en mer detaljert oversikt over ombyggingene. Behov for pedagogisk ombygging er ikke betraktet isolert, men sammen med behov for oppgradering av innklima, brannsikkerhet og andre mangler. Skolene i Trondheimsaksen kommune må regne med en betydelig fortetting,- 690 elevplasser. På disse skolene er bedre pedagogisk funksjonalitet og bedre plassutnyttelse samme sak. På skolene i distriktet, - som ikke forventes å få elevtallsøkning kan ombyggingene også medføre kapasitetsøkning. Fra og med budsjettåret 2004 vil ombyggingene starte. Det vil bli utarbeidet forprosjekter, søknad om byggetillatelse. Da vil kostnadsnivået bli ennå sikrere. Egeninnsats fra skolene samt ytterligere optimalisering kan bringe kostnadene noe ned. Dessuten vil vi måtte prioritere hardt, og stille krav til at ombyggingsplanene oppfyller prosjektets hensikt og mål. Fylkesrådmannens forslag til strategiplan (økonomiplan) gir 35,3 mill årlig til ekstraordinært vedlikehold, samlet 141,2 for perioden 2004-2007. Bruk av investeringsbudsjettet i planperioden : 2 004 2 005 2 006 2 007 SUM total bevilgning 35,3 35,3 35,3 35,3 141,2 vedlikehold arealer som ikke bygges om 7,3 5,3 7,3 9,3 29,2 til ombyggingene 28,0 30,0 28,0 26,0 112,0 fordeles slik: kostnader til pedagogisk ombygging/fortetting 11,2 12,0 11,2 10,4 44,8 kostnader til inneklima og andre off pålegg 14,0 15,0 14,0 13,0 56,0 vedlikehold 2,8 3,0 2,8 2,6 11,2 De 690 elevene kommer uansett hva som gjøres med bygningene, og innenfor økonomiplanens rammer vil de utvilsomt få plass. Spørsmålet er hvilken kvalitet vi får til på de fysiske forholdene. Kvaliteten vil kunne bli akseptabel, men det vil ta mer enn 4 år å komme opp på optimalt nivå. Derfor må bevilgningene til oppgradering av skolene holdes på dette nivå også i neste planperiode, - helst økes.

8 4. Fortetting Oversikten viser hvordan vi finner plass til elevtallsveksten på to forskjellige måter. Kolonnen skolebruksplan 1 viser de forutsetningene som ble lagt til grunn i vedtaket for skolebruksplan 1 i 1999 Kolonnen omstillingsprogrammet viser de forutsetninger som er nå. skolebruksplan 1 omstillingsprogrammet nye elever til og med 2006 1905 1905 nedlegging av Lade vg skole 150 150 sum behov for nye elevplasser 2055 2055 Fortetting i Trondheimsaksen kartlagt i 1999 580 580 (uten investeringer) Ytterligere fortetting kartlagt 2001 (uten investeringer) 100 100 sum fortetting 680 680 Behov for nye elevplasser 1375 1375 Nye elevplasser: Byåsen vg I byggetrinn 800 800 Byåsen vg II byggetrinn 300 0 Utbygging Malvik 150 0 Utbygging Melhus 150 0 Økt elevtall pr klasse, ombygginger fra og med 2004* 690 Reduksjon antall omvelgere** 150 overskudd på plasser 25 265 * denne fortettingen gjøres mulig gjennom de ombygginger dette prosjektet beskriver. Elevtallet pr klasse kan økes fordi sentrale bestemmelser i forhold til elevtall og klassedeling er endret siden 1999 ** ett av virkemidlene som er beskrevet i delprosjektet skole og tilbudsstruktur

5. Oversikt over skoler og arealer 9 Nøkkeltall videregående skoler: På neste side er en tabell med nøkkeltall for skolearealer. Skolens eget areal og leieareal utgjør til sammen totalarealet. For de skoler som ikke har egen kroppsøvingssal er det lagt til et areal i størrelse som om vi måtte bygge egen sal. Elevtallet er faktisk antall elever 1 oktober 2003. Her er alle elever, uansett alder og rettighet som er i skolen på dagtid, tatt med. Tallene er derfor annerledes, - og høyere enn de som står i skoletilbudet 2003/2004. Den prosentvise fordeling mellom AF/YF bygger også på faktisk antall elever, på alle 3 klassetrinn. Antall m2 pr elev er bruttotall (BTA), absolutt alt tatt med, kantine, kontorer, korridorer osv. Ut fra sammenhengen mellom AF/YF og areal pr elev på den enkelte skole kommer det fram et vektet gjennomsnitt. Dette er fremstilt som en lineær sammenheng på diagrammet etter tabellen. Denne linjen viser ikke hva som er riktig, men viser hvordan det er i STFK pr 1 oktober 2003. Videre viser tabellen avviket fra dette gjennomsnittet.

10 skole Adolf Øiens 6 430 6 430 378 303 75 B 80 20 17 16 1 Brundalen 22 554 1 270 23 824 1307 165 1 142 B 13 87 18 28-10 Byåsen 23 700 23 700 965 270 695 B 28 72 25 25-1 Fosen 11 000 4 777 500 16 277 411 144 267 D 35 65 40 24 15 Frøya 3 387 3 387 150 51 99 D 34 66 23 24-2 Gauldal 8 852 500 9 352 360 118 242 D 33 67 26 25 1 Gerhard Schøn. 8 614 600 9 214 605 456 149 B 75 25 15 17-2 Heimdal 11 436 500 11 936 645 479 166 B 74 26 19 17 1 Hemne 1 460 1 664 300 3 424 156 71 85 D 46 54 22 22-0 Hitra 1 940 439 300 2 679 130 57 73 D 44 56 21 23-2 Lade 5 645 2 383 8 028 104-104 B - 100 - Ladejarlen 14 315 14 315 612 26 586 B 4 96 23 29-6 Malvik 4 336 433 500 5 269 341 247 94 D 72 28 15 18-2 Meldal 6 100 2 548 8 648 325 45 280 D 14 86 27 28-1 Melhus 4 265 1 525 500 6 290 520 235 285 D 45 55 12 22-10 Oppdal 4 786 500 5 286 298 178 120 D 60 40 18 20-2 Orkdal 6 419 6 419 460 309 151 D 67 33 14 19-5 Ringve 6 937 6 937 447 340 107 B 76 24 16 17-2 Rissa 4 148 500 4 648 189 99 90 D 52 48 25 21 3 Røros 7 212 7 212 262 80 182 D 31 69 28 25 3 Selbu 3 373 3 373 150 87 63 D 58 42 22 20 2 Skjetlein 17 470 17 470 187 19 168 D 10 90 - Strinda 7 342 500 7 842 444 444 - B 100-18 13 5 Tiller 9 000 9 000 595 228 367 B 38 62 15 24-8 T.katedralskole 10 356 2 058 12 414 541 515 26 B 95 5 23 14 9 Åfjord 2 910 2 910 149 65 84 D 44 56 20 23-3 207 704 24 480 4 100 236 284 10 731 5 031 5 700 gjennomsnitt 8 654 1 883 9 088 413 21 21 Skjetlein og Lade er ikke med i gjenommsnittstallet, da de er svært spesielle mht arealbruk Sør-trøndelag fylkeskommune

11 sammenhengen mellom bruttoareal pr. elev og fordeling yrkesfag/almennfag i dag på skolene 40 35 30 Linjen viser at arealbruken pr. elev øker med %-andel YF i forhold til AA Enkeltskoler 25 20 15 Vektet gjennomsnitt Avvvik fra gjennomsnitt 10-10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % YF

6. Sammendrag ombyggingsplaner. 12 Tabellene på de neste sidene viser sum kostnader for foreslåtte ombygginger på alle skolene. Det er også en tabell for Trondheimsaksen, - der vi regner med stor elevtallsvekst, og en for distriktet. Dette er ombygginger som har sammenheng med prosjektets mål, - bedre plassutnyttelse og bedre pedagogisk funksjonalitet. Prosjektene bygger på forslag innsendt fra skolene i desember 2002, men nye momenter har kommet til under prosessen. Tilbygg eller utvidelser er ikke med, da det ligger utenfor prosjektets mål og utenfor økonomiplanen. For detaljer se beskrivelse av den enkelte skole. Prosjektene er kostnadsberegnet med utgangspunkt i skisseprosjekter utarbeidet av arkitekter i samarbeid med skolene. Prisgrunnlag er erfaringstall fra lignende ombygginger de siste 4-5 årene. Det er lagt inn tilstrekkelig sikkerhet i tallene tilsvarende skisseprosjektnivå. For de mest omfattende ombyggingene er det regnet en m2-pris på kr 12.000,-, de enkleste kr 3.000,- pr m2. Det er regnet total prosjektkostnad. Egeninnsats ved bruk av driftspersonell og/eller elever er ikke hensyntatt i tallene. Dette kan evt. gjøres i neste fase, - gjennomføringen. Nødvendig oppgradering av inneklima, brannsikring og generell standard ihht lover og forskrifter på de arealen som bygges om er medtatt i tallene. De planlagte ombyggingene omfatter totalt areal på 50.208 m2,- eller ca fjerdeparten av totalarealet i skolene. Dette vil komme 2.500 elever til gode. Ombyggingene vil gi mer pedagogisk funksjonelle rom for læring, som også blir oppgradert slik at de tilfredsstiller lover og forskrifter. Ombyggingsprosjektene er satt opp som et alfabetisk sammendrag. De er ikke prioritert, - fordi en slik prioritering vi bli umulig å følge. Det vil komme avklaringer etter at prosjektet er behandlet i desember, for å nevne noen: o Godkjenning av skolene etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Mange av skolene har ennå ikke fått svar. Kommunehelsetjenesten er tilsynsmyndighet, og agerer i litt forskjellig tempo. Skoler som evt. ikke blir godkjent må da prioriteres opp. o Den nye strukturen, studieprogrammene o Div off. pålegg på enkelte skoler, bl.a handicap-tilgjengelighet

13 Ombyggingene startes opp budsjettåret 2004 innenfor rammen av økonomiplanen, prioritering foretas av administrasjonen. Prosjektene prioriteres ut fra i hvilken grad de medfører: o Mer effektiv arealbruk, - flere elever o Organisatorisk og pedagogisk nytenkning med bedre opplæring som mål Det er en klar forutsetning at alle bygninger tilfredstiller gjeldende lover og forskrifter etter ombygging

14 ombygget areal m2 SKOLE kostnad 2 156 Adolf Øiens 11 500 000 5 170 Brund/Charlott 17 400 000 - Fosen, ingen ombygging - 1 024 Frøya 6 500 000 4 133 Gauldal 13 941 000 1 312 Gerhard Schønings 10 784 000 10 200 Heimdal 24 000 000 - Hemne, ingen ombygging - 605 Hitra 800 000 - Lade, ingen ombygging - 3 421 Ladejarlen 24 970 000 2 420 Malvik 10 255 000 1 992 Meldal 8 382 000 4 751 Melhus 11 406 000 - Oppdal, ingen ombygging - 3 396 Orkdal 21 632 000 1 629 Ringve 15 700 000 424 Rissa 1 640 000 - Røros, ingen ombygging - 539 Selbu 1 635 000 2 470 Skjetlein 22 000 000 1 172 Strinda 6 500 000 1 496 Tr.katedralskole 14 900 000 1 900 Tiller 6 177 000 - Åfjord, ingen ombygging - 50 208 230 122 000 Ombygd areal Sammendrag kostnader (alfabetisk) Fordeling av sum på formål: 50208 m2 Pedagogisk ombygging/kapasitesøkning 92 806 629 50208 m2 Inneklima og andre off. pålegg 115 061 000 50208 m2 løpende vedlikehold 80 kr/m2 år 4 016 672 50208 m2 vedlikeholdsetterslep 18 237 699 Det er medtatt kostnader til Inneklima/off pålegg, løpende vedlikehold og vedlikeholdsetterslep for det arealet som bygges om, se areal kolonne 1. Dette er kostnader som vil komme uavhengig av omstillingsprogrammet og fortettingen.

15 Sammendrag kostnader Trondheimsaksen ombygget areal m2 SKOLE kostnad 2 156 Adolf Øiens 11 500 000 5 170 Brund/Charlott 17 400 000 4 133 Gauldal 13 941 000 1 312 Gerhard Schønings 10 784 000 10 200 Heimdal 24 000 000 Lade, ingen ombygging 3 421 Ladejarlen 24 970 000 2 420 Malvik 10 255 000 4 751 Melhus 11 406 000 3 396 Orkdal 21 632 000 1 629 Ringve 15 700 000 539 Selbu 1 635 000 2 470 Skjetlein 22 000 000 1 172 Strinda 6 500 000 1 496 Tr.katedralskole 14 900 000 1 900 Tiller 6 177 000 46 164 212 800 000 fordeling av sum på formål: 46164 m2 Pedagogisk ombygging/kapasitesøkning 85 938 402 46164 m2 Inneklima og andre off. pålegg 106 400 000 46164 m2 løpende vedlikehold 80 kr/m2 år 3 693 096 46164 m2 vedlikeholdsetterslep 16 768 502 Det er medtatt kostnader til Inneklima/off pålegg, løpende vedlikehold og vedlikeholdsetterslep for det arealet som bygges om, se areal kolonne 1. Dette er kostnader som vil komme uavhengig av omstillingsprogrammet og fortettingen. De kostnadene som direkte kan tilskrives fortettingen i Trondheimsaksen er 85,9 mill kr. En total investering på 212 mill kr vil fordele seg på 46164 m2, - og kvalitetshevingen komme 2300 elever til gode (20 m2 pr elev) Nybygg for 212 mill ville gitt 9120 m2,- eller plass, - og kvalitet til 456 elever. En total investering på 212 mill gir en m2-pris på 4600 kr. (nybygg er 23.000 kr)

16 Sammendrag kostnader utenfor Trondheimsaksen ombygget areal m2 SKOLE kostnad Fosen, ingen ombygging - 1 024 Frøya 6 500 000 Hemne, ingen ombygging - 605 Hitra 800 000 1 992 Meldal 8 382 000 Oppdal, ingen ombygging - 424 Rissa 1 640 000 Røros, ingen ombygging - Åfjord, ingen ombygging - 4 045 17 322 000 Fordeling av sum på formål: 4045 m2 Pedagogisk ombygging/kapasitesøkning 6 868 227 4045m2 Inneklima og andre off. pålegg 8 661 000 4045m2 løpende vedlikehold 80 kr/m2 år 323 576 4045m2 vedlikeholdsetterslep 1 469 197 Det er medtatt kostnader til Inneklima/off pålegg, løpende vedlikehold og vedlikeholdsetterslep for det arealet som bygges om, se areal kolonne 1. Dette er kostnader som vil komme uavhengig av omstillingsprogrammet og fortettingen.

17 7. Beskrivelse av den enkelte skole Alle skolene er beskrevet kort med nøkkeltall som elevtall, areal osv. Videre er de ombyggingsprosjektene som skolene har meldt inn kostnadsberegnet. Det er i alt 87 prosjekter

18 Adolf Øiens skole Skolen ligger ca 3 minutters gange fra nærmeste holdeplass for buss (trikk) både fra vest (Kongens gate) og sør (Kinosenteret). Gangtiden fra øvrige ruter vil variere etter rutetraseen. Avstanden til Trondheim Katedralskole er omlag 5 minutter og til Gerhard Schønings skole omlag 7-8 minutter. Allmenne, økonomiske og administrative fag Salg og service IKT - driftsfag Elevtall 378 Elevtall Allmennfag 303 Andel allmennfag 80% Elevtall Yrkesfag 75 Andel yrkesfag 20% Bruttoareal m2 5430 Areal pr elev 17m2 Byggeår: 1923, 1963, 1980 og 1997. Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Utnytting av gangareal, sprinkling, lys, varme oppussing 800.000 B Ombygging gym. Til nytt bibliotek, studieplasser 3.000.000 B Ombygging gym. Til scene, stollager,- trappeheis 800.000 B Åpne, bygge om klasserom/korridor 2 etg 1.200.000 C Åpne, bygge om klasserom/korridor 2 etg 1.500.000 C Åpne, bygge om klasserom/korridor 3 etg 4.200.000 SUM 11.500.000

19 Brundalen videregående skole Skolen ligger på Brundalen. Anlegget besto tidligere av flere skoler, men alle ble samlet til en skole sommeren 2002 Allmenne økonomiske og administrative fag Byggfag Elektrofag Formgivingsfag Helse og sosialfag Hotell og næringsmiddelfag Medier og kommunikasjon Mekaniske fag Tekniske byggfag Elevtall 1307 Elevtall Allmennfag 165 Andel allmennfag 13% Elevtall Yrkesfag 1142 Andel yrkesfag 87% Bruttoareal m2 23 804 Areal pr elev 18 m2 Byggeår: 1968 og 1994. Bygningene er av middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad ABC Personheis 2.500.000 B Ventilasjonsanlegg komplett 4.000.000 B Handicap-WC 500.000 B Ombygging sokkel 1.400.000 B Ombygging sokkeletasje 900.000 K,L Ombygging til Byggfag og Tekniske byggfag 8.100.000 SUM 17.400.000

20 Fosen videregående skole Skolen er lokalisert i Botngård og på Brekstad Bildet fra avdelingen på Brekstad Elektrofag Musikk dans og drama Byggfag Formgivingsfag Allmenne og økonomisk administrative fag Hotell - og næringsmiddelfag Naturbruk Helse- og sosialfag Salg og service Mekaniske fag Idrettsfag Elevtall 411 Elevtall Allmennfag 144 Andel allmennfag 35% Elevtall Yrkesfag 267 Andel yrkesfag 65% Bruttoareal m2 16277 Areal pr elev 40 m2 Brekstad: Byggeår: 1923 1995 bygningene har alt fra meget dårlig til meget god teknisk kvalitet. Botngård: Byggeår: 1976 1969 bygningene har middels god/dårlig teknisk kvalitet. Det skal bygges ny skole i Botngård, oppgradering av gamle bygninger tas inn i nybygg-prosjektet og beskrives ikke her.

21 Frøya videregående skole Skolen ligger i Kommunesenteret på Sistranda, med en avdeling nede ved sjøen, - Brygga Allmenne, økonomiske og administrative fag Elektrofag (nytt tilbud høsten 2002) Formgivingsfag Helse og sosialfag Hotell og næringsmiddelfag Medier og kommunikasjon (nytt tilbud høsten 2002) Mekaniske fag Naturbruk Teknisk fagskole Fagopplæring akvakultur (nettbasert) Elevtall 150 Elevtall Allmennfag 51 Andel allmennfag 34% Elevtall Yrkesfag 99 Andel yrkesfag 66% Bruttoareal m2 3 387 Areal pr elev 23 m2 Byggeår: 1980 og 1996. Bygningene er av god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Innredning av loft i nybygg (byggetrinn 2) 3.400.000 A Sokkeletasje elektroavd, ombygging 412.000 A 1. etg nybygg, ombygging 300.000 A Gym. Garderober bygges om til grupperom 860.000 A Gym. Sal bygges om til studieareal 850.000 A 1 etg. Div teorirom tilpasninger 250.000 A 2 etg. Personalrom ombygges il grupperom, - studieareal 240.000 A Forming, ny trapp, oppussing 100.000 Brygga Ombygging 2 etg 50000 SUM 6.500.000

Gauldal videregående skole Skolen ligger på Støren, kommunesenteret i Midtre Gauldal kommune 22 Avdelingen på Korsen Allmenne fag Helse og sosialfag Byggfag Formgivningsfag Hotell og næringsmiddelfag Mekaniske fag Tekniske byggfag Trearbeidsfag Salg og service Avdelingen på Basmoen Elevtall 360 Elevtall Allmennfag 118 Andel allmennfag 33% Elevtall Yrkesfag 242 Andel yrkesfag 67% Bruttoareal m2 9352 Areal pr elev 26 m2 Byggeår:1945, 1969, 1972 og 2001. Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Basmoen: Ombygging av aula og undervisningsarealer 3.075.000 Ombygging av adm. Og lærerarbeidsplasser 1.746.000 Personheis 960.000 Korsen: A Omdisponering/ombygging 1 og 2 etasje 1.884.000 B Omdisponering/ombygging 1 og 2 etasje 1.934.000 H Ombygging 2 etasje 1.008.000 I Ombygging 1 etasje 1.334.000 Personheis 2.000.000 SUM 13.941.000

23 Gerhard Schønings skole Skolen ligger i Trondheim sentrum Allmenne, økonomiske og administrative fag Studieretning for helse og sosialfag Studieretning for formgivingsfag Elevtall 605 Elevtall Allmennfag 465 Andel allmennfag 75% Elevtall Yrkesfag 149 Andel yrkesfag 25% Bruttoareal m2 9214 Areal pr elev 15 m2 Inkl voksengymnaset (310) Byggeår: 1903 og 1958 Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 AB 2 og 3 etg. Flytting lærerarb.plasser, innredning auditorium 6.464.000 B Nytt bibliotek i den ene (eldste) gym.salen, div annen tilpassing 4.320.000 SUM 10.784.000

24 Heimdal videregående skole Heimdal videregående skole ligger på Saupstad, en mil sør for Trondheim sentrum. Studietilbudet: Allmennfag Idrettsfag Musikk, Dans og Drama Mekaniske fag Elektrofag Helse og sosialfag Elevtall 645 Elevtall Allmennfag 479 Andel allmennfag 74% Elevtall Yrkesfag 166 Andel yrkesfag 26% Bruttoareal m2 11936 Areal pr elev 18 m2 Byggeår: 1977. Bygningene er av middels god teknisk kvalitet.

25 Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Ombygging 2 etg vest, åpning av arealer, byggetrinn 1 6.000.000 A Resten av skolen ombygges som pkt 1 byggetrinn 2 18.000.000 SUM 24.000.000 A Verksted Mek-fag ombygges til dansesal 2.400.000 Tas ikke med i sammendrag, vurderes opp mot tilbudsstruktur Kommentarer: Planene for ombygging på skolen er omfattende. De innebærer en gjennomgående omorganisering av arealene. Fellesfunksjoner som administrasjon, og kantine er flyttet nærmere skolens hovedinngang. Bare byggetrinn 1 er tatt med i sammendrag. Ombygging ME til dans er forutsatt flytting av dans fra katedralskolen, kostnaden ikke med i sammendrag. Denne kostnaden tas inn i prosjektet skole og tilbudsstruktur, - holdt opp mot driftsmessige besparelser

26 Hemne videregående skole Anlegget på Vesse Skolen ligger på Kyrksæterøra Anlegget på Sagatun (leiebygg Allmenne - økonomiske fag Helse og sosialfag Hotell og næringsmiddelfag Formgivingsfag Salg og service Mekaniske fag Byggfag Kjemi og prosessfag Naturbruk Elevtall 130 Elevtall Allmennfag 71 Andel allmennfag 55% Elevtall Yrkesfag 85 Andel yrkesfag 65% Bruttoareal m2 3424 Areal pr elev 26 m2 Byggeår: 1996, resten er leiebygg. Bygningene er av god teknisk kvalitet. Ingen prosjekter er planlagt.

27 Hitra videregående skole Hitra v.g.s. ligger sentralt plassert i kommunesenteret Fillan, med kort avstand til forretninger, post og bank. Allmennfag Byggfag Elektrofag Helse og sosialfag Hotell og Næring Mekaniske fag Salg og Service Elevtall 130 Elevtall Allmennfag 57 Andel allmennfag 44% Elevtall Yrkesfag 73 Andel yrkesfag 56% Bruttoareal m2 3379 Areal pr elev 21 m2 Byggeår: 1980 og 1998. Bygningene er av god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Div ombygginger, pedagogisk siktemål 800.000 SUM 800.000

28 Lade videregående skole Skolen ligger ca. 4 km øst for Trondheim sentrum. Lade videregående skole er en tradisjonsrik bilfagskole som har drevet med opplæring til bilbransjen siden 1944. Skolen skal legges ned 2004 og inngå i den nye Byåsen videregående skole. Mekaniske fag Kjøretøy Kjøretøy, tilpasset opplegg Reservedelsfaget for kjøretøy Billakkererfaget Elevtall 104 Elevtall Allmennfag 0 Andel allmennfag 0% Elevtall Yrkesfag 104 Andel yrkesfag 100% Bruttoareal m2 8028 Areal pr elev 77 m2. Byggeår: 1960-1996. Bygningene er av god/middels og dårlig teknisk kvalitet. Skolen skal selges, så ingen prosjekter er planlagt

29 Ladejarlen videregående skole Skolen ligger på Ladehammeren ca 4 km fra sentrum med utsikt over havna og byen. Hotell og Næringsmiddelfag Allmennfaglig påbyggingskurs Elektrofag Mekaniske fag Teknisk fagskole Elevtall 612 Elevtall Allmennfag 26 Andel allmennfag 4% Elevtall Yrkesfag 586 Andel yrkesfag 96% Bruttoareal m2 14315 Areal pr elev 23 m2 Inkl teknisk fagskole (120) Byggeår: 1960 og 1999 Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Noen deler er av dårlig teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad Maskinhallen, - 1og 2 etasje, mezzanin, grupperom, rømning 1.400.000 B Møte/grupperom it-avdeling 800.000 B 2 etg Ombygging studiearealer og lærerarb.plasser 5.720.000 B 3 etg klasserom allmennfag åpnes, gang tas i bruk 4.815.000 C 1.etg Åpne mellom klasserom, glass og oppgradering 5.490.000 C 2 etg Åpne mellom klasserom, glass og oppgradering 6.750.000 SUM 24.975.000 Totalrehabilitering høyblokka, ikke med i sammendrag 16.800.000

30 Malvik videregående skole Malvik videregående skole ligger i nye moderne bygninger, tatt i bruk i 1989, på Vikhammer i Malvik kommune. Allmenne fag Idrettsfag Helse og sosialfag Mekaniske fag Trearbeidsfag Elevtall 341 Elevtall Allmennfag 247 Andel allmennfag 72% Elevtall Yrkesfag 94 Andel yrkesfag 28% Bruttoareal m2 5269 Areal pr elev 15 m2 Byggeår: 1986-1989 Bygningene er av god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad Ombygging mek 180.000 Klasseromfløy, underetasje,- lærerarb.plasser og studieareal 2.320.000 Adm. Avd, ombygging kontorer 400.000 ominnredning tegnesal 150.000 Ventilasjon, varme og lys, oppgradering brann 5.000.000 Utvidelse arbeidsrom - samlokalisering 960.000 Ombygging lærerareal til elevareal 225.000 Ombygging korridor, klasserom sluser 240.000 Klasseromfløy 1 etg tekn rom/brannsluse 480.000 Vindfang 300.000 sum 10.255.000 Tilbygg mek, vaktmester ikke med i sammendrag 5.200.000

31 Meldal videregående skole Meldal videregående skole ligger på Løkken. Byggfag Elektrofag Formgivingsfag Helse- og sosialfag Hotell- og næringsmiddelfag Medier og kommunikasjon Mekaniske fag Tekniske byggfag Naturbruk Trearbeidsfag Allmennfaglig påbygging Elevtall 325 Elevtall Allmennfag 45 Andel allmennfag 14% Elevtall Yrkesfag 280 Andel yrkesfag 86% Bruttoareal m2 8648 Areal pr elev 27m2 Byggeår: 1963-1997. Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Kombinasjon av leiebygg og egne bygg.

32 Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Ombygging 1.etasje mot vest. ME ut, auditorium, eksp inn 5.200.000 A Ventilasjonsanlegg komplett, 1. etasje 1.250.000 A Ombygging 2.etasje mot vest 650.000 A Ombygging sokkel HS og HN 578.000 A Ventilasjon sokkeletasje, formingsrom 60.000 B Ombygging til Byggfag og Tekniske byggfag 100.000 D Innpassing av mek-fag 544.000 SUM 8.382.000

33 Melhus videregående skole Allmenne fag Idrettsfag Helse og Sosialfag Hotell og Næringsmiddelfag Salg og Service Tekniske byggfag Elektrofag Mekaniske fag Kjemi og prosessfag Elevtall 520 Elevtall Allmennfag 235 Andel allmennfag 45% Elevtall Yrkesfag 285 Andel yrkesfag 55% Bruttoareal m2 6290 Areal pr elev 12% Byggeår: 1985-1987 Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Ombygging elektro, kjemi og prosessfag 5.246.000 hall Ombygging mek, 3.100.000 Hall Omdisponering verkstedet 3.060.000 sum 11.406.000 A Brannteknisk oppgradering, ikke med i sammendrag 920.000 B Ventilasjon,- utbedringer, ikke med i sammendrag 1.260.000

34 Oppdal videregående skole Allmenne fag Idrettsfag Helse og Sosialfag Hotell og Næringsmiddelfag Salg og Service Elektrofag Mekaniske fag Naturbruk Formgivningsfag Elevtall 298 Elevtall Allmennfag 178 Andel allmennfag 60% Elevtall Yrkesfag 120 Andel yrkesfag 40% Bruttoareal m2 5286 Areal pr elev 18 m2 Byggeår: 1985, 1993 og 1998. Bygningene er av god teknisk kvalitet. Ingen prosjekter planlagt

35 Orkdal vidaregåande skole Skolen, som tidligere var kjent som Follo landsgymnas ligger syd for Orkanger sentrum. Hovedbygget er fylkeskommunens eldste skolebygg, fra ca 1750. Allmennfag Helse og sosialfag Idrettsfag Musikk dans og drama Salg og service Kjemi og prosessfag Elevtall 460 Elevtall Allmennfag 309 Andel allmennfag 67% Elevtall Yrkesfag 151 Andel yrkesfag 33% Bruttoareal m2 6419 Areal pr elev 14m2 Byggeår: 1934 1996. Bygningene er av middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Innredning loft 1.920.000 BC Omdisponering, bedre logistikk og tilgjengelighet, åpne 7.960.000 arealer, inkl ventilasjon C 2 etg, - åpne arealer, - storklasserom 2.050.000 D Bygges om til kantine 3.078.000 E Ombygging til administrasjon, kontorer 1.760.000 F 2 etg. Innredes til musikkavdeling 2.904.000 G Paviljong,- rive vegger, åpne, forbedre ventilasjon og lys 1.960.000 sum 21.632.000

36 Ringve videregående skole Allmenne fag Formgivingsfag Medier og kommunikasjon Musikk dans og drama Elevtall 447 Elevtall Allmennfag 340 Andel allmennfag 76% Elevtall Yrkesfag 107 Andel yrkesfag 24% Bruttoareal m2 6937 Areal pr elev 16 m2 Byggeår: 1958, 1988 og 2002. Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Korridor ved 5-kantrom, glasstak. Åpning av klasserom 5.340.000 A Midtre plan, Kantine, toaletter, trapp, korridorer 5.670.000 A Nedre plan, auditorium, lager, opplæringsareal ombygging 4.670.000 Sum 15.700.000

37 Rissa videregående skole Allmennfag Helse og sosialfag Mekaniske fag Naturbruk Byggfag Tekniske byggfag Elektrofag Formgivningsfag Hotell og næringsmiddelfag Elevtall 189 Elevtall Allmennfag 99 Andel allmennfag 52% Elevtall Yrkesfag 90 Andel yrkesfag 48% Bruttoareal m2 4648 Areal pr elev 25 m2 Byggeår: 1984 og 1993. Bygningene er av god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Adm./personalarb.plasser/undervisning i 2.etg. 350.000 Fellesareal for AA til undervisning og prosjektarbeid 180.000 Nytt auditorium 640.000 B Verkstedfløy 1.etg. utvidelse til storgrupperom 80.000 Verkstedfløy sokkeletg. utvidelse av undervisningsrom 390.000 SUM 1.640.000

38 Røros videregående skole Allmenne fag Helse og sosialfag Formgivningsfag Mekaniske fag Trearbeidsfag Medier og kommunikasjon Elevtall 262 Elevtall Allmennfag 80 Andel allmennfag 31% Elevtall Yrkesfag 135 Andel yrkesfag 69% Bruttoareal m2 7212 Areal pr elev 28 m2 Byggeår: 1963-2001 Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Ingen prosjekter planlagt

39 Selbu videregående skole Studietilbud Allmenne fag Helse og sosialfag Naturbruk Byggfag Formgivningsfag Mekaniske fag Hotell og næringsmiddelfag Elevtall 150 Elevtall Allmennfag 63 Andel allmennfag 42 % Elevtall Yrkesfag 87 Andel yrkesfag 58 % Bruttoareal m2 3373 Areal pr elev 22 m2 Byggeår: Bygningene er leiebygg av god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad Sørfløy, - ombygging undervisningsarealer 1.200.000 Tømrerhall,- ombygging lærerarb.plasser og undervisn.arealer 300.000 Ombygging bibliotek 105.000 Sum 1.635.000

40 Skjetlein videregående skole Naturbruk Formgivningsfag Elevtall 187 Elevtall Allmennfag 19 Andel allmennfag 10% Elevtall Yrkesfag 168 Andel yrkesfag 90% Bruttoareal m2 17470* Areal pr elev 105 m2 *Inkl. all bygningsmasse, også gamle driftsbygninger som er svært lite i bruk. Byggeår: 1935-1998. Bygningene er av middels god/dårlig teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad A Ny heis, ny atkomst 2.500.000 A Større ombygging, - åpne arealer bedre trafikkveier 14.500.000 B Kantinebygg, - ny heis 1.500.000 B Ombygging 2 etg. Til adm. Kontorer 3.500.000 sum 22.000.000

41 Strinda videregående skole Allmenne fag Idrettsfag Elevtall 444 Elevtall Allmennfag 444 Andel allmennfag 100% Elevtall Yrkesfag 0 Andel yrkesfag 0% Bruttoareal m2 7342 Areal pr elev 18 m2 Byggeår: 1955, 1978 og 1998 (tilbygg) Bygningene er av middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad C Ombygging administrasjon og inngangsparti 4.500.000 B Ombygging klasserom og korridorer 3 etg 1.500.000 Utvidelse lærerrom/garderober i 2 etg 500.000 Sum 6.500.000

42 Tiller videregående skole Allmenne fag Helse og sosialfag Byggfag Tekniske byggfag Transportfag Elevtall 595 Elevtall Allmennfag 228 Andel allmennfag 38% Elevtall Yrkesfag 367 Andel yrkesfag 62% Bruttoareal m2 9000 Areal pr elev 15 m2 Byggeår: 1999. Bygningene er av meget god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad Klasserom ominnredes til bibliotek 462.000 Bibliotek ominnredes til personalrom 195.000 Mezzanin i verksted, med gjennomgang til klasserom 3.120.000 Ombygging lærerarbeidsplasser 900.000 Div. justering og ombygging forming og HS 1.500.000 Sum 6.177.000

43 Trondheim katedralskole Skolegården Gamle inngang fra Munkegaten Trondheim Katedralskole ligger i Munkegaten i Trondheim sentrum,. Den er Norges eldste skole (950 år) med røtter tilbake til lektoriet i Nidarosdomen. Allmenne, økonomiske og administrative fag (AA). Formgivingsfag (FO) International Baccalaureate (IB). Musikk, dans og drama (MD). Elevtall 541 Elevtall Allmennfag 515 Andel allmennfag 95% Elevtall Yrkesfag 26 Andel yrkesfag 5% Bruttoareal m2 12414 Areal pr elev 22 m2 Byggeår: 1787, 1927, 1935 og 1967. Bygningene er av middels god teknisk kvalitet. Sammendrag med kostnader, alle priser inkl mva og prisnivå 2003 Bygg Tiltak Kostnad B Innredning av elevkantine 2.400.000 B Storklasserom, åpning mot korridor 3 etg 1.850.000 A Aula, - montering foldevegg,- større arealeffektivitet 400.000 A Aula, - galleri innredes til grupperom, scene fjernes 980.000 A Moe-bygg, - storklasserom åpning mot korridor 4.020.000 B Harsdorff-bygg. Utnyttelse loft 5.340.000 SUM 14.900.000

44 Åfjord videregående skole Allmenne fag Helse og sosialfag Byggfag Hotell og næringsmiddelfag Mekaniske fag Elektrofag Elevtall 149 Elevtall Allmennfag 65 Andel allmennfag 44% Elevtall Yrkesfag 84 Andel yrkesfag 66% Bruttoareal m2 2910 Areal pr elev 20 m2 Byggeår: 1980-1997. Bygningene er av god/middels god teknisk kvalitet. Noe er av dårlig teknisk kvalitet. Bygningene er stort sett leiebygg. Ingen prosjekter planlagt