Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6

nr 5 20.05.2010 løssalg kr 55,- Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6

2 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Penger til IKT koster mange politijobben Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Solrun Dregelid Tel: 23 16 31 64 Mobil: 97 00 40 60 solrun@pf.no Markedskonsulent Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nr. 06 2010 sendes på mail til redaksjonen innen 07.06.10 Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 07.05.10 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forsidefoto: Ole Martin Mortvedt ISSN: 1500-6921 Politidirektør Ingelin Killengreen fortjener ros for å skjære gjennom i politiets håpløse IKT-situasjon. I fem år, over to regjeringer, har Politidirektoratet levert solid dokumentasjon på at politiets mange IKT-systemer er sårbare, dyre å drive og ute av stand til å levere rask og effektiv IT støtte til politiet. Og POD har samtidig dokumentert behov for en milliard kroner til å investere i fornyelse av politiets IKT infrastruktur uten at politiet har hatt egne penger til å gjøre dette. Men regjeringen har ikke villet prioritere penger til denne investeringen. Ganske enkelt fordi det gir liten politisk gevinst i å drive med vedlikehold, noe som vi også har sett på jernbanesiden. Det gir mer politisk gevinst i å opprette nye enheter eller komme med flere stillinger det gir inntrykk av handlekraft. Men når Politidirektoratet i samarbeid med landets politimestere nå har besluttet å holde tilbake 180 millioner kroner til sårt tiltrengt IT-fornyelse, gjør det at mange av årets avgangsstudenter ved Politihøgskolen risikerer å stå uten jobb når eksamen er avlagt. Politidirektøren er tvunget til å gjøre dette etter blant annet kraftig kritikk fra riksrevisor Jørgen Kosmo, og den faktiske standarden på IKT utstyret i politiet. Det eneste stedet finansiering av denne investeringen kan hentes fra i politiøkonomien, er driftsbudsjettet. Dette fordi politiet ikke har eget investeringsbudsjett. For justisminister Knut Storberget passer det svært dårlig at kjempesatsingen med rekordhøye opptak til Politihøgskolen blir forstyrret av medieoppslag med nyutdannede politistudenter som ikke får jobb. Sammtidig som en rekke politidistrikt sparker ut midlertidig ansatte politifolk. Ifølge VG må politiet operere med 350 færre stillinger i år på grunn av en fortvilet trang økonomi. Killengreen en erfaren ringrev. Ved å selv bruke pengene på nødvendig IKT som regjeringen lenge har unnlatt å bevilge penger til, blir presset nå desto større for å finne en politisk løsning med å finne penger til å ansette alle de som nå ikke får fortsette midlertidige jobber. Og de 432 nyutdannede studentene som står klare 21. juni. NOK EN KOLLEGA ER TAPT I TJENESTE 58 år gamle Olav Kildal i Helgeland politidistrikt ble brutalt knivstukket og drept av en psykiatrisk pasient i forbindelse med bistand til helsevesenet. Dette skjedde under utøvelse av noe som viser seg å være noe av det farligste politifolk over hele landet til daglig gjør. Nemlig å bistå helsevesenet med pågripelse av alvorlig psykisk syke mennesker som skal til behandling. Den operative delen av politiyrket kan være svært krevende, noe episoden med Kildal viste. Etter 34 år i tjeneste hadde han møtt på lignende episoder i politiet, og hver gang hadde det gått bra, men så gikk det plutselig fryktelig galt. Nå blir det opp til justisministeren å finne penger PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no

INNHOLD INDEX 3 6 Politistudenter føler seg lurt 10 Vil slå sammen politidistrikt for å få mer synlig politi 12 PF med utvidet satsing på politiledere 18 Henrettet på grunn av ordrenekt 29 Konfliktrådet utfordrer FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 8 44 Arne meinar 46 Politijuss Kildene i utlendingsmiljøet vil tørke ut Det frykter politiinspektør Leif Ole Topnes vil skje dersom førstelinjen i utlendingsforvaltningen overføres til UDI. 47 Folkestad 50 Politiets verden 16 21 Etterforsker politiet Hvordan er det å etterforske de som etterforsker? Vi spurte en etterforsker ved Spesialenheten for politisaker. Salfast politimann Tor Arnt Roko har brukt hest som transportmiddel i jobben i 25 år. Det gir flere fordeler enn man skulle tro. 24 26 Politisivil med jobbseier Med hjelp fra PF og advokat, vant konsulent Irene G. Johnsen full stilling. Hennes egen sjef ville det i utgangspunktet annerledes. Men politimesteren ble overbevist. Vinner kampen mot vinningskriminelle Både i Vestfold og Oslo har særskilt fokus på vinning gjort at innbruddstallene stuper

4 NYHETER POLITIJOBB SIGNALER. Kan vi ikke stole på justisministeren, spør leder for PF-studentene Anniken Mjaaland. Her i front for noen av årets avgangsstudenter etter eksamensskyting i MP-5. Tove Maurdal (27) Stange Står uten jobbtilbud i politiet. Har samboer med lån og jobb og søker jobber på Østlandet. Da vi begynte på PHS var vi garantert jobb. Nå tre år etterpå er det mange av oss som står uten noen politijobber å søke på. Inntekt må jeg ha, og har nå takket ja til en 80 prosent stilling i akuttpsykiatrien i A-hus. Min andre utdanning er sosionom. Den ser ut til å være bra å falle tilbake på. Jeg har hørt at ute i politiet er de opptatt av å ansette studenter med oppdatert praksis. Nå er jeg redd for at hvis jeg starter utenfor politiet rett etter PHS, så går tiden fort til at det står et nytt kull klare, som er mer attraktive enn oss som ikke får jobb etter eksamen i år. Etter tre års politiutdanning risikerer jeg nå å bli for gammel til politiyrket før jeg får begynt. Kristoffer Moan (27) Leksvik Har sommerjobb på Levanger lensmannskontor. Har samboer og skal ta over hjemgården. Så langt har jeg kun fått sommerjobb, og ingen lovnad om noe mer. De andre aktuelle tjenestestedene i Nord-Trøndelag har ikke lyst ledig noen jobber. Derfor har jeg nå takket ja til en stilling som skismører for Norges Skiforbund. Situasjonen vi har havnet i nå synes jeg er latterlig. Da vi begynte på PHS, og til og med i fjor, ble vi tutet ørene fulle om at politiet trengte oss og at vi var sikret jobb etter utdanning. Det er helt utrolig at de som styrer dette ikke har sett at IKT investeringene ville komme for flere år siden, og nå bruker pengene vi skulle hatt i lønn til datautbedringer. Nå sitter jeg med en følelse av å være del av et spill jeg selv ikke har kontroll over.

Føler oss lurt 432 politihøgskole studenter avslutter sin tre-årige politiutdanning 18. juni. Tre av fire står uten jobb. Stikk i strid med lovnader fra justisministeren. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Midt oppe i eksamensskyting og lesepress møtte Politiforum et femti-talls avgangselever i Stavern leir. Men i stedet for å være fylt med glede over snart å skulle gå inn i et spennende og meningsfylt yrke, er det en kraftig frustrasjon som gjør seg gjeldende blant studentene. De finner ikke jobber de kan søke på. En undersøkelse PF-studentene gjorde i slutten av april viste av tre av fire studenter ennå ikke hadde fått jobb når utdanningen er slutt 18. juni. Leder for PF-studentene Anniken Mjaaland setter ord på det mange nå føler etter hvert som det blir klart at politidistriktene ikke lyser ut ledige stillinger. Justisminister Knut Storberget lovet i 2007 politistudentene jobb. Og han har sikret opptak av rekordhøye 720 studenter i årets opptak, sier Mjaaland. Hun er nå bekymret for sitt eget kull, og hvor mange som får jobb i politiet. Hun er også opptatt av signalene som nå sendes til de som står i ferd med å takke ja til å begynne på Politihøgskolen fra høsten av. Tør de takke ja nå som jobbgarantien åpenbart er borte? Akkurat nå er jeg veldig usikker på min egen og andre politistudenters fremtid i politiet. Jeg vet det har vært usikkert også tidligere år, men det har bestandig ordnet seg. Nå ser det ut til å være en mer alvorlig krise. Jeg ser at det er viktig at politiet satser på IKT, og det er viktig at den satsingen kommer. Men jeg synes det er skremmende at politiet ikke har satt av penger til dette tidligere. Andre virksomheter setter av penger til dette i god tid før det er utslitt, sier Mjaaland. Hun er tydelig på å plassere ansvaret for den vanskelige situasjonen. Ansvaret har justisministeren. Det er han som har det overordnede ansvaret for å skaffe politiet de rammene politiet trenger. Politiutdannede attraktive for andre Mjaaland sier at en lang rekke politistudenter nå er i ferd med å gi opp sin politikarriere til fordel for andre bransjer som gjerne ansetter kandidater med politiutdanning. Politihøgskolen har søkt etter modne studenter som kan tenke annerledes når andres tanker har låst seg. Det har de fått. De har fått godt voksne studenter som er i parforhold og som har økonomiske forpliktelser. Det gjør at de ikke er så mobile som politistudenter var før i tiden, sier Mjaaland. Det er klart at det gjør noe med følelsen og lojaliteten til en arbeidsgiver som ikke vil ha oss. Og det blir desto mer fristende å takke ja til andre yrker som setter pris på oss, og gjerne til en høyere lønn. Men saken er at de fleste har tatt denne politiutdanningen for å bli politi, ikke noe annet. Det kan bli for sent å finne frem penger etter at studentene først har funnet en annen arbeidsgiver. Kanskje de ikke kommer tilbake? Justisministeren viser liten interesse for oss. Hvor er han? Det er ikke mange månedene siden han stolt markedsførte at han hadde fått på plass et rekordhøyt opptak på Politihøgskolen. Hva ser vi nå? Kan vi i det hele tatt stole på en person som i det ene øyeblikket sier at det er jobb til alle, når vi i dag opplever dette, spør Mjaaland. Hun vil avlive myten om at studentene ikke er mobile. Jeg har hørt at Hammerfest politistasjon fikk 17 søkere. Det viser at studentene som kan, er villige til å flytte på seg, sier Mjaaland. Hun håper nå på en løsning gjennom revidert nasjonalbudsjett. Frode Dæmring (36) Arna Har ikke fått politijobb, men har en søknad inne og skal søke på en til. Har kone i fast jobb og tre barn i skole og barnehage. Jeg har sett meg ut 8-9 forskjellige tjenestesteder jeg kan tenke meg å jobbe ved innen rekkevidde fra der jeg bor. Men til nå har det kun vært en jobb å søke på. Den fikk jeg ikke. Nå skal jeg søke på et par til. Tidligere drev jeg egen butikk, men solgte meg ut fordi jeg ønsket meg en trygg og stabil jobb fordi jeg hadde familie å forsørge. Å ta en politiutdanning skulle liksom være det helt sikre med tanke på en langvarig solid jobb. Jeg mener ansvaret for de manglende pengene til politidistriktene må plasseres hos regjeringen. At det nå plutselig skal ha dukket opp behov for å satse på IKT i stedet for å ansette oss nyutdannede studenter finner jeg helt utrolig. Lise Lind (32) Oslo Har ikke fått politijobb, er gift og har hus. Siden påske har jeg søkt på tre jobber uten ha fått napp. Jeg kan klare opp til 45 minutters reisevei til jobb. Da jeg begynte på Politihøgskolen hørte jeg at politiet trengte folk, og at det skulle satses på et synlig politi. I stedet ender vi opp med total tørke i utlysinger av stillinger. Og i VG kunne jeg lese at det nå var en halvering av politifolk ute på gata i Oslo. Jeg har fra før 3,5 års utdanning fra BI og Australia som personalleder, og har i sju år jobbet med økonomi før jeg begynte på PHS. Min back-up er å gå tilbake til det jeg gjorde før, eller til sikkerhetsbransjen. Trolig til en høyere lønn enn det jeg uansett ville fått som politi.

6 NYHETER POLITIJOBB Skal være penger til å lønne alle studenter Statssekretær Terje Moland Pedersen stiller seg uforstående til at det ikke skal være økonomi ute i politidistriktene til å lønne politistudentene som nå uteksamineres. I forkant av fremleggelsen av årets budsjett gjorde Justisdepartementet beregninger på hvor mange overtallige det skulle bli. Vi beregnet avgang for de som skulle gå av med pensjon, og vi gjorde en beregning av hvor mange som gikk til andre yrker. I vårt regnestykke stod vi igjen med 106 studenter som var overtallige. Lønnsmidler til disse la vi inn årets budsjett, sier Pedersen. Han uttrykker forståelse for at studenter som ennå ikke har fått jobb er frustrert. Jeg tar ikke lett på at unge mennesker ikke får utnyttet sin politiutdannelse. Men det er nå en gang slik at det er tjenestesteder i hele Norge. Og en del av disse har ennå ledige stillinger. Studenter som ikke har fått seg jobb, må regne med å måtte være mobile for å få en politijobb, sier Pedersen. Pedersen viser til at Regjeringen støtter Politidirektoratets beslutning om å holde tilbake rundt 180 millioner kroner av driftsmidlene for å ruste opp infrastrukturen i politiets IKT system. Vi har tilskyndet dette, og mener det er en riktig prioritering, sier Pedersen. Pedersen vil ikke kommentere om politiet kan forvente mer penger til å ansette de som står uten jobb når revidert statsbudsjett fremlegges i juni. Killengreen: Normal bekymring På denne tiden av året er det normalt at avgangsstudentene fra Politihøgskolen bekymrer seg for om det er ledige stillinger til dem etter endt utdanning. Vår erfaring er at alle som er villige til å flytte på seg får jobb i etaten kort tid etter fullendt utdanning. Som eksempel var totalt 319 av de 335 uteksaminerte fra 2009 (95,2 prosent) ansatt i politiet pr 1.april 2010. På samme tidspunkt sto det et tyvetalls stillinger ledige som det ikke er søkere til ute i distriktene, sier politidirektør Ingelin Killengreen. PENGER NOK. Statssekretær Terje Moland Pedersen mener politidistriktene innenfor egne rammer har tilstrekkelig økonomi til å ansette årets kull med politihøgskolestudenter. Foto: Thomas Berg

IKT vikar til PF Ola Sandvig Pettersen (30) begynner 1.6.10 i vikariat for Hanne Nilsen i Politiets Fellesforbund som IKT-ansvarlig. Han kommer fra stilling ved Caspersen Foto der han blant annet har hatt IKT ansvar. Pettersen har tidligere vært selvstendig næringsdrivende og også vært IKT-ansvarlig i flere andre bedrifter. Pettersen er bedriftsøkonom med utdanning fra Handelshøgskolen BI og IT Akademiet. SMÅSTOFF Økonomi ikke til hinder for å delta på tillitsmannssamlinger Noen tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund hatt problemer med å få fri til å delta på ulike kurs og samlinger med en begrunnelse av svak økonomi i politidistriktet. Hjemmelen for å søke om slik fri er beskrevet i Hovedavtalens 34, 1. og 2. ledd Der står det at tillitsvalgte ikke uten tvingende grunn skal nektes tjenestefri med lønn for å delta i møter på en vist nivå. Det skal heller ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for å delta på opplæringstiltak for tillitsvalgte som arrangeres av vedkommende arbeidstakerorganisasjon eller hovedsammenslutning. Det er verdt å merke seg Fornyings og administrasjonsdepartementets kommentar til dette punktet i Hovedavtalen. De skriver at dårlig økonomi ikke brukes som begrunnelse for å nekte tjenestefri, sier forbundssekretær Frank Haga til Politiforum. 7 Barnehusene: Politiforum beklager I aprilutgaven av Politiforum intervjuet vi statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatembetet angående overskridelse av fristen for å foreta dommeravhør. På spørsmålet om hva fristbruddene skyldes ble Nybøe korrekt sitert på følgende: Det gjøres flere dommeravhør enn før. I tillegg tar det lengre tid, og krever mer planlegging for alle aktører når de må reise til barnehusene. Under dommeravhør er det både forsvarer, bistandsadvokat, dommer, avhører, barnet selv og en verge. Det krever koordinasjon. Ut ifra dette sitatet refererte Politiforums journalist Nybøe på følgende: barnehusene må ta noe av skylden for at fristene brytes, mener statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatens kontor. At Politiforum trakk denne konklusjonen ut fra sitatet over, beklager vi. Nybøe ga i sin samtale med Politiforum uttrykk for en totalvurdering av flere sammensatte faktorer som kan gi fristoverskridelse, der reise til Barnehuset kan være en omstendighet ved totalvurderingen. Han ga ikke uttrykk for at å reise til barnehusene var en hovedårsak til fristbruddene. Sørg for at du alltid har backup. Fottøy for profesjonelle Les mer og søk om kortet på www.unique.cresco.no Distributør i Norge: 38 01 90 80 INFO@TELLEFSEN.NO WWW.TELLEFSEN.NO

8 NYHETER FØRSTELINJEPROSJEKTET Svensk politi fraråder omlegging Ingrid Harr og Beate Bakken Nyseth sitter i ekspedisjonen til politiets utlendingsavsnitt. I framtiden kan det hende de vil komme til å gjøre den samme jobben for Utlendingsdirektoratet. Foto: Solrun Dregelid I Sverige fikk Migrasjonsverket ansvar for førstelinjen i 1997. Svensk politi mener det har ført til flere ID-løse i landet. I Norge vil det bli motsatt mener Justisdepartementet. I Sverige gikk de ett skritt lengre enn i Norge og overførte også registrering av asylsøknader til Migrasjonsverket (Sveriges svar på UDI). Det mener svensk politi har kostet dem dyrt. Vi har merket at kunnskapsnivået om utlendingsmiljøet, ulike land og utlendingslovverket, har gått kraftig ned sammenlignet med før omleggingen, sier Soren Clerton, sjef for den sentrale grensekontrollenheten i det svenske politiet. Han mener kontaktpunktet politiet tidligere hadde med utlendingene gjennom behandling av utlendingssaker, ga dem mange tips og verdifull kunnskap om organisert kriminalitet. Politiet bedre på identifisering Videre mener Clerton migrasjonsverket gjør en dårligere jobb med identifisering av utlendinger enn det politiet gjorde. Han kan imidlertid ikke dokumentere dette. Heller ikke i Norge finnes det dokumentasjon på hvor ofte politiet i førstelinjen avslører falsk identitet. Politiet er drillet i å utrede, samle informasjon, kontrollere mistenkte og forhøre personer. De har metodikken inne på en helt annen måte enn migrasjonsverket og jeg mener derfor politiet gjør en bedre jobb med identifisering enn migrasjonsverket, sier Clerton. Flere ID-løse i landet Dette har ført til flere ID-løse i landet, mener sjefen for Grensepolisavdelingen i Stockholm, Peter M Nilsson. Min mening er at omorganiseringen for 13 år siden helt klart har ført til flere ID-løse i Sverige. Akkurat nå sitter vi med 5000 6000 utlendingssaker som har blitt overført til oss fordi vedkommende utlending har fått nei på sin oppholdstillatelse og skal ut av landet. Vi ser at i svært mange av disse sakene har Migrasjonsverket gjort en særdeles dårlig jobb med identifisering av utlendingen, sier Nilsson, som heller ikke har dokumentasjon for sine påstander. Clerton mener at også økonomi og effektivisert behandling i Migrasjonsverket trolig fører til dårlig ID-arbeid. Når man skal få unna flest mulig saker blir det raskt til at saksbehandleren ikke tar seg tid til å ettersøke dokument fra påstått hjemland, sier Clerton. ID-arbeidet vil styrkes med omlegging Nergaard i Justisdepartementet tror imidlertid arbeidet med identifisering av utlendinger ikke vil bli dårligere, men bedre, dersom førstelinjen overføres til UDI. Det er varierende kvalitet på det arbeidet som gjøres i dag, og dette arbeidet bør uansett forbedres uavhengig av om oppgaven overføres til UDI eller om politiet beholder oppgaven, sier Neergaard. Hun peker på at det skal opprettes et eget Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter som vil bidra til bedre opplæring i hvordan man undersøker dokumenters ektehet. I dag er det svært varierende fra politidistrikt til politidistrikt hvilken kompetanse, utstyr og rutiner de ansatte har for å sjekke dokumenter. Det nye senteret skal sikre bedre og likere opplæring av alle som jobber med sjekk av dokumenter. Dermed tror jeg dokumentkontrollen vil bli bedre enn i dag, sier Neergaard. Det mener medlemmene av Politiets Fellesforbund (PF). PF har derfor i brevs form sendt bekymringene om det såkalte «førstelinjeprosjektet» til justisminister Knut Storberget. Førstelinjeprosjektet går ut på å overføre ansvaret for behandling av utlendingssaker, unntatt asylsaker og utvisningssaker, fra politiet til Utlendingsdirektoratet (UDI). (se faktaboks) Om, og eventuelt når dette skal skje, er en politisk beslutning som trolig vil taes inneværende år. PF-notatet legger vekt på at organisert innvandring, falske dokumenter, proforma ekteskap og menneskehandel er områder hvor det behov for styrket kommunikasjon mellom utlendingsforvaltningen og politiet for øvrig. «I de tilfeller der utlendingssaker kan kobles til organisert kriminalitet, er det avgjørende at de enhetene i politiet som skal etterforske straffesakene har høy kunnskap også om forvaltningssakene. Dette krever god kommunikasjon og samhandling, noe som er vesentlig enklere internt

Frykter dårligere kunnskap om utlendingsmiljøet Politiet vil miste muligheter til å oppklare straffesaker og bekjempe organisert kriminalitet dersom utlendingsforvaltningen overføres til UDI. Tekst og foto: Solrun Dregelid enn ved at saken overflyttes til en ekstern etat, heter det i notatet.» Kildene i Utlendingsmiljøet vil tørke ut De får støtte av politiinspektør Leif Ole Topnes. Han har ansvar for utlendingssaksbehandling i Rogaland politidistrikt. Gjennom den uformelle kontakten vi har med utlendingsmiljøet i dag gjennom saksbehandlingen, får vi inn svært mange tips om kriminalitet. Jeg frykter at når dette kontaktpunktet forsvinner så vil kildene i utlendingsmiljøet tørke ut, sier Topnes som fortsetter: Vi opplever ofte at utlendingsseksjonens personkunnskap, erfaring og tilgang til generell informasjon fra utlendingsmiljøet bidrar sterkt når det gjelder etterforskingen av en kriminalsak. I tillegg skjer det også ofte at kriminelle forhold får konsekvenser for en oppholdstillatelse. Dersom vi for eksempel gjentatte ganger drar ut på husbråk hos noen som har fått familieinnvandringstillatelse, kan vi undersøke nærmere om det er et proforma ekteskap. Jeg frykter flyten av informasjon mellom forvaltningsleddet og etterforskerne vil forsvinne dersom vi må kommunisere på tvers av etater. Ulike taushetspliktregler kan også gjøre slik samhandling vanskelig, sier Topnes. Det kommer til å være forvaltningsloven som regulerer utveksling av informasjon mellom etatene. Forvaltningsloven gir ikke den samme vide adgangen til utveksling av taushetsbelagte opplysninger som politiloven og straffeprosessloven gjør. Vil ivareta politiets behov for informasjon Elisabeth Tombre Nergaard, prosjektleder og ansvarlig for Justisdepartementet sin oppfølging av førstelinjeprosjektet, tror imidlertid ikke politiet vil gå glipp av vesentlig informasjon ved en overflytting av ansvar. Det man stort sett får tips om i førstelinjen er brudd på utlendingsloven. Dette blir da noe UDI må følge opp i forhold til tillatelsen. Dersom det er tips om straffbare forhold, som falsk identitet, falske dokumenter eller at folk ikke bor sammen, så kan UDI anmelde dette til politiet, akkurat som NAV kan anmelde at folk mottar trygd samtidig som de jobber, sier Neergaard som legger til: For Justisdepartementet vil det være viktig at politiets behov for informasjon ivaretas dersom det besluttes at førstelinjen overføres til UDI. Vi jobber nå med løsninger for hvordan en slik ivaretakelse kan skje, avslutter Neergaard. Førstelinjeprosjektet Politiets oppgaver i søknadsbehandling av oppholdssaker blir overført til Utlendingsdirektoratet (UDI). Politiet vil fortsatt ha ansvar for registrering av asylsaker og ha oppgaver knyttet til generell utlendingskontroll, bort- og utvisningssaker samt grensekontroll. Saker som overføres er: EØS-saker; Arbeidssaker, familieinnvandringssaker, visumsaker, utdannignssaker, statsborgersaker, bosettingssaker, reisedokumenter, andre oppholdssaker. Etter planen skal det opprettes 7-10 UDI-førstelinjekontor. På den måten sikres utlendingen maksimalt en dags reisevei til nærmeste UDI-kontor. Overføring av ansvar fra politiet til UDI er beregnet til å ta rundt tre år. Oppholdssøknadene fremmes på nett og førstelinjekontorene avgjør om intervju er nødvendig.

10 NYHETER DRIFTSANALYSEN Vil omorganisere frem synlig politi Sammenslåing av små politidistrikt og overføring av oppgaver til andre etater. Det er blant tiltakene Politidirektoratet foreslår for å få flere politifolk ut i gatene. Tekst og foto Solrun Dregelid Forslagene ble presentert i driftsanalysen, som ble lagt frem på en pressekonferanse den 26.april. Driftsanalysen har søkt å finne svar på hvordan milliardbevilgningene fra regjeringen til politiet kan brukes riktigere og bedre i tiden fremover. Det er ikke tvil om at vi har stort forbedringspotensial, sa politidirektør Ingelin Killengreen som sammen med justisminister Knut Storberget, la frem rapporten. Dårlig Organisering = Færre i ordenstjeneste Driftsanalysen slo fast at til tross for en kraftig økning i bevilgninger fra Regjeringen, har det i perioden 2002 til 2009, blitt færre tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. I dag er det rekordlave 1,697 politifolk per 1000 innbyggere, mens målet er to politifolk per 1000 innbygger innen 2020. Årsaken til færre politifolk i gatene skyldes blant annet økte straffesaksutgifter og økte kvalitetskrav knyttet til nye metoder. Men, det skyldes også dårlig organisering av politiet kan man lese av driftsanalysen. Derfor forslås det i analysen at følgende organisasjonsendringer i politiet bør vurderes: Sammenslåing av noen av de minste politidistriktene. Opprettelse av regionale kompetanse innenfor viktige områder der små og mellomstore politidistrikt ikke har tilstrekkelig ressurser. Overføring av noen av politiets oppgaver til sivile eller andre etater. En felles lønns og regnskapssentral. Politidirektoratet gis fullmakt til å avgjøre organisatoriske spørsmål i større grad enn i dag. For eksempel sammenslåing av lensmannskontor og politidistrikt. Straffesaksutgiftene dekkes over en egen post i Stortingsbudsjettet. Betyr det at det vil bli færre politidistrikter i Norge? Vi har ikke avgjort noe ennå, men det er ikke tvil om at noen av de minste politidistriktene strever, og vi må tørre å gå inn i en diskusjon for å se på om noen er for små til å være bærekraftige, sa Killengreen. Vil en ytterligere sentralisering av polititjenesten føre til et mer synlig politi og mer nærhet til publikum da? spurte Dagsavisens journalist Justisministeren. Det er jo ikke sånn at et permanent politibygg et sted i landet gjør at det er mer politifolk i gatene der. Dersom det blir sam-

Da politidirektør Ingelin Killengreen og Justisminister Knut Storberget presenterte driftsanalysen i slutten av april, var de enige om at sammenslåing av de minste politidistriktene kunne være en god måte for å oppnå et mer effektivt politi. Foto: Solrun Dregelid Straffesaks utgiftene til værs Siden 2002 år har straffesaksutgiftene økt med 50 prosent. Nå ønsker Politidirektoratet disse utgiftene finansiert over en egen post på statsbudsjettet. Tekst og foto Solrun Dregelid I de seks politidistriktene driftsanalysen undersøkte, økte utgiftene til straffesaker fra 50 millioner i 2002 til rundt 75 millioner i 2008. I samme periode gikk antallet straffesaker ned med 17 prosent. menslåinger av politidistrikter vil vi i stedet kunne satse på økt bruk av patruljer, og å opprette politiposter som har vist seg å være effektivt og enklere å administrere. Ved å samle ressursene får vi frigjort flere politifolk i ordenstjeneste og beredskap. Det vil, i tillegg til de andre tiltakene, gjøre at vi får et mer synlig politi, var svaret justisminister, Knut Storberget, ga avisen. Dette var jo akkurat de samme argumentene som ble brukt før den forrige omorganiseringen i 2000. Da ble det enda færre operative synlige politifolk og flere politioverbetjenter. Hvordan vil du garantere at det samme ikke skjer igjen? Noen garantier kan ingen gi noen gang, men hensikten med en eventuell sammenslåing vil være et mer operativt og synlig politi og bedre tjenester til publikum. Motivene bak en eventuell sammenslåing er ikke økonomiske, sier Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet som svarer på vegne av justisministeren. Leder i politiets fellesforbund, Arne Johannessen, er imidlertid ikke sikker på om dette stemmer. Jeg mistenker justisministeren for å være mer opptatt av å spare penger enn å ha fokus på kvalitet i politiet. Man kan ikke omorganisere seg bort fra at det er for få politifolk. Det vi først og fremst trenger nå er ikke geografiske endringer, men bedre samarbeid utover grensene og innad i politidistriktene. Organisasjonsendringene må være lokale prosesser og ikke ett sentralstyrt opplegg, sier Johannesen. Økte straffesaksutgifter = dårligere etterforskning Det er enorme utgifter til tolketjenester, kommunikasjonskontroll, analyser og sakkyndiguttalelser som har gjort at utgiftene til straffesaker har økt så dramatisk de siste årene. Særlig tolkeutgifter har eksplodert fullstendig. Det knytter seg særlig til det økende antallet vinningskriminelle fra Øst-Europa, sier Killengreen. De høye utgiftene, som i dag dekkes over driftsbudsjettet til hvert enkelt politidistrikt, legger begrensninger på politiets muligheter til å etterforske nok saker med tilfredsstillende kvalitet står det i driftsanalysen. Når politidistriktene unnlater å avhøre et vitne fordi det innebærer bruk av en svært dyr tolk, eller når man unnlater å bruke kommunikasjonskontroll fordi det blir for dyrt, så går det utover etterforskningen, sier Killengreen. Hun mener disse konsekvensene, sammen med at det i dag benyttes overslagsbevilgning for spesielle driftsutgifter ved domstolene, bør være gode nok argumenter for å få straffesaksutgiftene utskilt som en egen post på statsbudsjettet. I driftsanalysen står det at som et minimum bør utgifter til tolk, kommunikasjonskontroll, innsamling av elektroniske spor, obduksjoner, rettsmedisinske analyser (inkludert blodprøver), og sakkyndiguttalelser dekkes av posten. Må ta fra skole og eldreomsorg I tillegg foreslås det at departementet vurderer lovreguleringer slik at oppkopling av kommunikasjonskontroll og utskrift av teletrafikk gjøres kostnadsfritt for politiet. Justisminister, Knut Storberget, gir ikke inntrykk av at en utskillelse av straffesaker som en egen post er særlig aktuelt. Jeg skal se på det, men det er jo slik at pengene må taes fra et sted. Det betyr at vi for eksempel må ta fra skole og eldreomsorg, sier justisministeren. Utvikling av straffesaksutgifter kr 80000000 70000000 60000000 50000000 40000000 30000000 20000000 10000000 0 år 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

12 NYHETER LEDELSE PF utvider satsing på ledere I erkjennelsen av at politiledere gjerne har et annet behov fra sin fagforening enn ansatte i grunnstillinger, spisser Politiets Fellesforbund nå tilbudet til denne medlemsgruppen. Av Ole Martin Mortvedt Det var fjorårets lønnskamp? som på mange måter la grunnlaget for denne satsning. Under politikonflikten opplevde mange ledere og mellomledere et sterkt lojalitetspress mellom rollen som arbeidsgiver og som medlem av Politiets Fellesforbund (PF). Mange kom i en ubehagelig klemme når interne diskusjoner ble satt. Det forbundsstyret nå har vedtatt er en oppfølging fra landsmøtet på Sola i fjor høst, sier PF-leder Arne Johannessen. Der ble det satt søkelys på politikulturen. Nå utlyser organisasjonen en to-årig prosjektlederstilling. Med dette ønsker de en bredere satsing på medlemmer som har resultat- og budsjettansvar på sine driftsenheter. Det vi har sett er at de av våre medlemmer som er toppledere ikke er like bekvemme den vidtfavnende satsingen som Norske Politiledere er. Vi erkjenner at det er stor forskjell på å være fagleder og det å være stasjonssjef eller lensmann med fullt resultat og budsjettansvar. Vårt forbundsstyre har nå sagt at vi må ta mer på alvor de utfordringene som ligger i driftslederrollen. Både for sivile ledere og politiutdannet. Vi mener faktisk noe med vårt motto om at vi skal være den beste fagforeningen for alle typer ansatte i justissektoren, sier Johannessen. Ledere som kulturbærer PF la i fjor frem en undersøkelse som viste at politiet slettes ikke er noen mobbefri sone. Så mange som 22 prosent av de som svarte på undersøkelsen oppga at de har vært utsatt for mobbing eller

trakassering i politiet. Undersøkelsen viste også at menn er de verste mobberne, og at det er ledere som mobber mest. Skal vi få gjort noe med etatskulturen, så går veien gjennom å få enda dyktigere ledere. Ledere er kulturbærere nr. 1. Dette gjelder både som ledere i politiet, og tillitsvalgtledere. Alle ledere har en særdeles viktig rolle, sier Johannessen. Han forteller at PF nå skal jobbe med kultur og samhandling forankret i eget handlingsprogram. Jeg har stor forventning, og håper på gode søkere når vi nå utlyser stillingen. Jeg ønsker å være tydelig på at dette blir en viktig satsing. Norske Politiledere med Ingjerd Kagnes i spissen har vært pådrivere for å få dette til, sier Johannessen Han avviser at PF har fått kritikk for manglende ledersatsing. Jeg oppfatter VELKOMMEN. Jeg forventer bedre ivaretagelse av våre toppleder-medlemmer, sier leder at vi ikke har vært gode nok for gruppen driftsledere. kommentar til at PF nå øker satsingen på denne av Norske Politiledere, Ingjerd Kagnes i en Det ser jeg ut av at medlemsgruppen. de er for usynlige i PF. Vi ser at gruppen er lite delaktige i våre aktiviteter, sier Johannessen. Han tar selvkritikk på at PF til nå ikke har klart å tilby en god nok arena for driftsledere å engasjere seg. Nå vil vi videreutvikle et konsept der de får en etterlengtet arena i PF. For denne gruppen er viktig når vi skal videreutvikle vår politikk innen faglige, kriminalpolitiske og lønnspolitiske spørsmål. Driftslederne vet hvor skoen trykker, og det vil derfor være verdifullt å trekke veksler på deres erfaring. Samtidig som vi skal være en fagforening som skal støtte og hjelpe toppledere i politiet. Jeg ser det kan være en annen måte å drive fagforeningsarbeid på for ledermedlemmer enn for medlemmer i grunnstillinger. Store forventninger Jeg har store forventninger til lederprosjektet som PF nå sparker i gang. Politikonflikten vi hadde i fjor viste oss at vi er nødt til å sette kulturutfordringen og ledelse på dagsorden. Jeg er glad for at PF nå vil bruke betydelige ressurser på konkrete tiltak for å få mer fokus på ledelse i politiet. Og særlig topplederpleie. Samtidig bør lederne ta dette som en utfordring til å komme mer på banen og bruke sitt PF-medlemsskap, sier leder for Norske politiledere Ingjerd Kagnes. Hun varsler at det kommer til å bli hyppigere og bedre regionale samlinger for denne ledergruppen som er definert til de som har et selvstendig personal og budsjettansvar. DAcon ReDningSgRinD Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte! l Personen berges om bord i horisontal stilling l Hele kroppens lengde er understøttet l Modeller for alle fribordhøyder l Dacon Redningsgrind har i 25 år blitt brukt av forsvaret, politiet, redningsfartøyer offshore, redningsselskapet, maritime skoler etc. Dacon redningsutstyr eksporteres til 15 land l Hydraulisk operativsystem for liten bemanning og høye fribord l Dacon Redningsdukke veier 85 kg for realistiske redningsøvelser Se komplett utvalg på www.dacon.no Dacon AS - Tlf: 21 06 35 10 rescue@dacon.no - www.dacon.no

14 NYHETER POLITIDRAP Politimannen Olav Kildal begravd «La meg være prest for deg en siste gang, kjære Olav.» Av Anita Mikalsen, lokallagsleder PF Helgeland KNIVDREPT. Olav Kildal ble drept på jobb. Fredag 30. april ble han begravet ved Gruben Kirke i Mo i Rana. Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad Med disse ordene til sin avdøde bror, ledet forrettende prest Martin Kildal en sorgtung forsamling i bønn for politioverbetjent Olav Kildal, som ble drept idet han var i ferd med å utføre sin virke som politimann. Olav Kildal ble drept momentant av knivstikk, da han onsdag 21. april 2010 skulle hente en 62 år gammel psykiatrisk pasient, og forestå transport til Nordland Psykiatriske Sykehus. Martin Kildal tegnet et bilde av et tett og nært vennskap brødre i mellom, med historier som fikk forsamlingen til å humre og nikke gjenkjennende. Med kjærlighet fortalte han om en sosialt engasjert bror, en storebror som fire yngre søsken så opp til og beundret. Både på grunn av hans pyrotekniske påfunn, hans evne til å kappfiske, kappløpe og kappspise, og for han samlende egenskaper som holdt familien knyttet med sterke bånd. Olav Kildal beskrives som en «heltidspolitimann», og politiyrket fylte store deler av livet hans. Han valgte fortsatt operativ arbeid etter oppnådd 57 år, et vitnesbyrd om at han elsket jobben sin. Han ble husket med varme og humor av sine nærmeste ledere, som en miljøskapende faktor som satte sitt preg på hverdagen til de rundt ham. Politistasjonssjef Stig Haugen sto Olav svært nær og de to delte husvære en periode. Han beskriver seg selv og Olav som et gammelt ektepar, med særheter og småkrangling om bagateller. «Jeg har Olav med i sekken, sa Haugen i sin minnetale, og når jeg vet det, så er sekken lettere å bære». En sterkt preget statssekretær Terje Moland Pedersen understreket at han ikke bare kom som representant for regjeringen, men også som kollega, for å ta farvel med Olav Kildal. En polititjenestemann er drept fordi han gjorde jobben sin, kun få uker etter kollega Ivarsen fra Agder politidistrikt ble stedt til hvile, også han drept i tjeneste. Det er andre gang politiet på Helgeland opplever at kollega blir drept i tjeneste, sist gang for 12 år siden på Austbø. Dette skal ikke skje, understreket politidirektør Ingelin Killengreen. Hun fikk selv erfare at Olav Kildal var en politimann som jobbet på grasrota. Det gjorde sterkt inntrykk på meg da det plutselig dukket opp en mann og overrakte en enkel rose til hovedtillitsvalgt utenfor politistasjonen, fordi som han sa «jeg kjente Olav, og han hjalp meg ofte». Olavs sønn har innstendig bedt politidirektøren om at man ikke laget politikk av farens død. Det bærer jeg med meg, sa Killengreen i sin tale. Det er tungt å bære sorgen og smerten når en kollega og venn dør, så voldsomt og så brutalt. Nestleder i PF Bjørn Enge talte direkte til Olav når han minnets en kulling fra 1978: «Du Olav, vet hvordan vi har det nå. For du har også erfart et slikt tap, sa Enge. Familien har mistet en sønn, en far, en bestefar. En kvinne har mistet sin kjæreste. Olavs kristne tro har brakt ham til himmelen, og et liv etter dette. For oss andre har livet etter døden startet nå, her på jorden; livet etter den fatale dagen da Olav Kildal ble drept.

Politioverbetjent Olav Kildal Minneord 15 Det var med dyp sorg og fortvilelse vi mottok budskapet om at vår kjære venn og kollega politioverbetjent Olav Kildal var blitt drept i tjeneste onsdag 21. april i år. Han døde som han levde i politiets tjeneste, og i ferd med å hjelpe de som trengte det aller mest. Olav ble bare 58 år. Med dette har vi mistet en god kollega og en kjær venn. Mo i Rana har mistet en dyktig og høyt respektert polititjenestemann. Olav var vennlig og godhjertet. Tapet og savnet av Olav føles stort og smertefullt. Olav Kildal ble født 17. juli 1951. Som en av fem søsken vokste han opp på Ørnes i Meløy kommune sammen med foreldrene Lula og Reidar Kildal. Olav avla eksamen på Politiskolen i 1978 og fikk jobb ved Meløy lensmannskontor. Året etter ble han ansatt i daværende Helgeland politikammer ved Mo politistasjon. I perioden 1996 til 2002 arbeidet Olav som politiavdelingssjef ved Politiets Overvåkningstjeneste. Etter politireformen arbeidet han som etterforsker før han søkte seg over til ordenstjeneste i 2004. Olav fikk to barn; Hege og Anders, og to barnebarn; Emilie og Trym. Han var forlovet med Lillian. Olav snakket alltid om sin familie med stolthet og kjærlighet. Olav var en politimann av den gode gamle skolen. Han forsto betydningen av å kommunisere med folk, og at politiet best løste sine oppgaver gjennom dialog. Han likte å snakke med folk. Olav var glad i jobben sin, og valgte derfor å arbeide fremfor å pensjonere seg. Han likte best den delen av polititjenesten som besto i å hjelpe de som er aller svakest i samfunnet. Olav behandlet alle med samme store respekt og toleranse. Olav gav sitt liv i tjenesten for at vi alle skal kunne leve i et trygt samfunn. Vi savner hans lune humor, glade blikk og gode kameratskap. Olav, vi takker deg for dette. Våre tanker går i dag først og fremst til hans familie som betydde så mye for han. politimester Håvard Fjærli og kollegaer ved Helgeland politidistrikt Politiansatte drept i tjeneste ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 2010 Olav Kildal Helgeland Knivstukket 2010 Børge Ivarsen Agder Påkjørt 2008 Gunnar Angeltveit Hordaland Trafikkulykke 2004 Arne Sigve Klungland Rogaland Skutt 1999 Tore Johan Vidnes Hordaland Trafikkulykke 1998 Sigurd Wang Helgeland Skutt 1998 Trond Kirkeby Helgeland Skutt 1996 Kim Verzijlbergen Oslo Trafikkulykke 1991 Åse Utne Nygaard Oslo Rideulykke 1991 Roy Arne Steen Søndre Buskerud Drepe av bilbombe 1990 Arne Andreas Mæland Rogaland Skutt 1984 Magne Knarrum Rogaland Trafikkulykke 1978 Hakon Ivar Lyby Østfold Trafikkulykke 1976 Rolf S. Svalastog Olsen Oslo Trafikkulykke 1974 Sverre Angell Weinholdt Oslo Skutt 1973 Torkel Tjørnholm Rogaland Skutt ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 1971 Ole Mogstad Sør-Trøndelag Druknet 1967 Jarle Pettersen Nordmøre og Romsdal Skutt 1966 Arnfinn Næss Østfold Døde av brannskader 1963 Kåre Nilsen Troms Drept under pågripelse 1959 Magne Ubostad Farsund Drept under pågripelse 1957 Åge Waldemar Berntzen Sunnmøre Drept med kniv 1957 Magne Kjølberg Oslo Trafikkulykke 1943 Gunnar Eilifsen Oslo Henrettet under krigen 1942 Per Øvist Christensen Hedmark Skutt 1941 Øyvind Ask Vestfold Skutt av tyskere 1941 Ukjent under krigen Telemark Under transport til fangeleir 1941 Sverre Osnes Sunnmøre Drept av sinnsyk 1938 Olaf G. Taaneby Hedmark Skutt 1926 John Solumsmoen Nordre Buskerud Skutt 1926 Oluf Aalde Nordre Buskerud Skutt

16 NYHETER SPESIALENHETEN Etterforsker politiet Spesialenheten for politisaker skal etterforske politiansatte mistenkt for lovbrudd i tjenesten. Vi spurte Anita Rundsveen i Spesialenheten om hvordan det oppleves. Av Ole Martin Mortvedt I fjor mottok de 1095 anmeldelser mot politiansatte. Og gjennomførte 1323 avhør. De 14 etterforskerne Spesialenheten har å sette inn når politiansatte blir anmeldt for lovbrudd i tjenesten. Hovedkontoret styres fra Hamar der Jan-Egil Presthus er sjef. I tillegg har de kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. 12 av Spesialenhetens 14 fast ansatte etterforskere er i dag utdannet ved Politihøgskolen (tidl. Politiskolen) og har bred erfaring fra stillinger i norsk politi. En av etterforskerne har sin bakgrunn fra svensk politi, en annen er revisor fra Økokrim. Flere av etterforskerne kommer direkte fra andre arbeidsgivere enn politiet selv om de har politiutdanning. Noe av kritikken mot Spesialenheten har gått på at de rekrutterer sine etterforskere fra nettopp politiet de er satt til å etterforske. Men det har vist seg at det ikke er lett å finne etterforskere fra andre miljøer. På Spesialenhetens kontor i Bergen finner vi Anita Rundsveen (44) som er en av tre etterforskere der. Hun begynte rett etter etableringen i 2005 som eneste etterforsker. Hennes bakgrunn er 10 år som politietterforsker, HMS rådgiver, PST, UPmannskap og som operatør på operasjonssentralen. Eksamen tok hun på Politiskolen i 1988. Utvidet habilitetsforståelse Når jeg jobbet i politiet, tenkte jeg at her skulle jeg bli værende. Men etter at jeg begynte å jobbe her, har jeg ikke angret. Overgangen fra politiet til Spesialenheten gikk overraskende bra, også det å gi slipp på det fellesskapet jeg hadde i politiet. Følelsesmessig hadde jeg ikke så mange bindinger, og det går helt greit å møte gamle kollegaer når jeg etterforsker. Politiansatte vet at vi har en jobb å gjøre, og de skjønner hvilke arbeidsoppgaver vi har, sier Rundsveen. Hun bedyrer at hun er like god venn med politiansatte nå som før hun begynte i Spesialenheten. Skulle det være situasjoner hvor det er folk jeg enten har jobbet sammen med, eller som jeg er venn av, er det ikke jeg som kommer inn som etterforsker. Vi skal ikke legge unødvendig press i situasjonen. Da er det andre i Spesialenheten som gjennomfører avhørene, sier Rundsveen. Hun roser samarbeidet med politidistriktene Agder, Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sunnmøre og Sogn og Fjordane som er hennes ansvarsområde. Hun opplever hjelpsomhet og forståelse i forhold til jobben de skal gjøre med etterforskning. For å få belyst saken de skal etterforske, må Spesialenhetens etterforskere få tilgang til logger og dokumenter fra politidistriktene. Og de må låne politidistriktenes egne krimteknikere eller få kriminalteknisk hjelp av Kripos fordi Spesialenheten ikke har egne kriminalteknikere. Spesialenhetens etterforskere står dermed tilbake med kun den taktiske delen av etterforskningen. Nyttig å være etterforsket De fleste politiansatte som settes under etterforskning er nok noe anspent når de kommer hit. Det er jo gjerne første gangen de selv er under etterforskning. Før vi går i gang med avhøret forsøker vi å få de til å senke skuldrene. De tenker nok ikke på at de selv sitter og avhører andre hele dagen. Jeg tror nok ikke det er så dumt å få en vekker på hvordan det føles å sitte der som mistenkt eller vitne. Erfaringen tror jeg i seg selv gir en dypere forståelse for hvilken belastning det er å være mistenkt og under etterforskning. Mange føler det urettferdig at de skal settes under etterforskning for å ha gjort en jobb de selv mener er bra utført. Gjerne med både tidsnød, kanskje med for lite mannskap og et element av fare, sier Rundsveen. Forklaringen fra fornærmede, som kanskje har vært beruset, er gjerne en helt annen enn den politimannen har. Pågripelser kan jo se voldsomme ut både for vitner og de som blir pågrepet. Men vi har i bakhodet at vitner og fornærmede ikke

ETTERFORSKER. Anita Rundsveen har som jobb å etterforske politiansatte. Jeg trives godt på jobb jeg, sier hun. nødvendigvis er vant til å se slikt. En sak har alltid to sider. For å unngå misforståelser, er Spesialenheten nøye på formalitetene rundt avhør. De som skal avhøres får avklart status på om vedkommende er vitne eller mistenkt før avhøret starter. I tillegg varsles politiarbeidsgiveren, siden situasjonen som er grunnlaget for etterforskningen er en del av tjenesten. Den som skal avhøres skal på forhånd være gjort kjent med hva vedkommende er anmeldt for. I Bergen tar Spesialenheten alle avhør opp Jeg tror nok ikke der er så dumt å få en vekker på hvordan det føles å sitte der som mistenkt eller vitne. på lyd, slik at det som skjer i avhør er etterprøvbart. Trives hos spesialenheten Rundsveen anbefaler politifolk, som har lyst på en forandring, en karriere som etterforsker hos Spesialenheten. Fordelen er at Spesialenheten er en liten organisasjon hvor det er kort tjenestevei, og det er mulig å påvirke. Vi har en stor grad av selvstendighet, og legger opp dagene i stor grad selv, sier Rundsveen. Neida, jeg skrur ikke av min tjenestetelefon når jeg går fra jobb, og er tilgjengelig for utrykning når jeg har fri, bekrefter Rundsveen. Hun ønsker ikke gjøre noe nummer ut av at Spesialenhetens etterforskere ikke har et eget arbeidstidsreglement slik politiets etterforskere fikk gjennomført i fjor. Hun er mer opptatt av å fortelle om fordelene med å jobbe i Spesialenheten. Alle kjenner hverandre, det er en veldig fleksibel arbeidsplass. Og arbeidsmengden er ikke belastende for fritiden, selv om det er hendelsesstyrt. Det ligger i jobben at det blir noe reising, men det går fint, sier Rundsveen.

18 POLITI HISTORIE Henrettet på grunn av ordrenekt Den 16. august 1943 ble politifullmektig Gunnar Eilifsen henrettet, og ble med det en politisk martyr. Av Jørn-Kr. Jørgensen Hedret. Etter krigen ble Gunnar Eilifsens minne hedret. Han ble henrettet fordi han ikke ville etterkomme ordre om å arrestere tre jenter. «Politifullmektig Gunnar Eilifsen har 9. august 1943 gjentagende ganger nektet å adlyde tjenstlige politimessige ordre fra Politipresidenten i Oslo. Som tilhørende politiet, Statens væpnede makt, ble han av en politistrafferett funnet skyldig, og på grunnlag av 80, punkt 2 i den militære straffelov av 22. mai 1902 dømt til døden. Etter at Politiministeren hadde stadfestet dommen, ble den fullbyrdet i morgentimene 16. august 1943» het det i Politiforums septemberutgave 1943. Kaldt nøkternt, med en viss grad av forståelse for dommen. Men saken Gunnar Eilifsen er litt annerledes enn det som Politiforum skrev i sin jubileumsutgave. I norsk krigshistorie generelt og i politiets krigshistorie spesielt lyser Gunnar Eilifsens navn med gullbokstaver. Han ble en politisk martyr, og var den første nordmann som fikk sin dødsdom av en norsk domstol da han ble skutt etter en summarisk rettssak 1943. Realiteten er at Eilifsen ble utsatt for et gedigent og velregissert justismord. Eilifsen vokste opp i Kristiansand og på Hamar, hvor han tok artium i 1917. Deretter studerte han jus og ble cand. jur. 1922. Han var dommerfullmektig 1923 25, politifullmektig i Trondheim 1925 27, konstituert politimester i Fjordane 1927 28, politifullmektig i Kristiansund 1928 og deretter i Bergen 1928 40. I likhet med mange andre politiembetsmenn meldte Eilifsen seg inn i Nasjonal Samling en tid etter den tyske maktovertakelsen i Norge 1940, og i oktober samme år ble han konstituert som politimester i Halden. Eilifsen må ha forstått at den nasjonalsosialistiske idé i lengden ikke var bærende, og meldte seg allerede våren/sommeren 1941 ut av NS. Han ble degradert, og ble først beordret til en stilling som hjelpepolitifullmektig i Hønefoss, deretter som politifullmektig ved Oslo politikammer. Tilbakekalte ordre Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammer fra høsten 1941 til han i august 1943 ble arrestert og tiltalt for ordrenekt, dømt til døden av en norsk særdomstol og skutt dagen etter. Foranledningen var som følger: Den frivillige arbeidstjenesten (A.T.) som Administrasjonsrådet hadde opprettet sommeren 1940, var gradvis blitt mer og mer nazifisert, og de norske NS-myndighetene gjorde i de følgende årene atskillige forsøk på å rekruttere ungdom til tjenesten. 9. august 1943 fikk Eilifsen ordre fra politipresident Bernhard Askvig om å avgi fem konstabler fra Oslo politikammer til et oppdrag for Statspolitiet. Eilifsen skaffet mannskapene, men da de fikk høre at de skulle brukes til å arrestere tre jenter som ikke hadde møtt til arbeidstjeneste, nektet de. Eilifsen var enig, og tilbakekalte ordren. Han ringte Askvig og meddelte at han ikke fant å kunne avgi tjenestemenn til denne typen oppdrag.

19 Filmen «Strengt hemmelig» med omtale av Eilifsen Nazidrap. I filmen Strengt Hemmelig er Gunnar Eilifsen omhandlet. Foto Tom Edvindsen / Orvung Filmv Eli Stangeland som er distributør av Strengt Hemmelig opplyser til Politiforum at filmen vil være tilgjengelig på DVD fra høsten av. Filmen hadde premiere på kinoene i februar, og ble vist på NRK 8. mai. Stangeland opplyser at det er mulig å få til egne kinofremføringer for grupper av interesserte. Det ble et leven uten like. Eilifsen ble umiddelbart innkalt til Askvigs kontor på Møllergata 19, hvor han uten å få snakke med Askvig ble pågrepet og satt i arrest på Bredtvedt. Reichskommissar Josef Terboven ble umiddelbart informert, og han krevde at Eilifsen skulle idømmes dødsstraff av en norsk særdomstol. Dom med tilbakevirkende kraft Det var ikke slik verken Eilifsen, hans kolleger eller mange andre hadde tenkt seg det. Selv Vidkun Quisling tvilte, men signerte likevel en ny lov datert 14. august 1943 med tilbakevirkende kraft om opprettholdelse av ro og orden i fredstid, som fastslo at så vel politiet som Førergarden og Germanske SS Norge måtte omfattes av den militære straffelov, fordi det hersket en krigstilstand mellom Norge og de allierte. Denne loven blir ofte omtalt som «Lex Eilifsen». 15. august 1943 ble særdomstolen satt. Tiltalen lød på ordrenekt, og dødsdommen ble forkynt samme dag. Advokat Albert Wiesener var Eilifsens forsvarer; aktor var kontorsjef Christofer Holmen i politidepartementet. Så vel politiminister Jonas Lie som justisminister Sverre Riisnæs, arkitekten bak særdomstolen, var sterke med- og bakspillere. Som dommere fungerte sjefen for Ordenspolitiet, generalmajor Egil Olbjørn, og sjefen for Statspolitiet, generalmajor Karl A. Marthinsen, sammen med rettens administrator, Egil Reichborn-Kjennerud, som var medlem av den nazifiserte Høyesterett. Henrettet Eilifsen ble om morgenen 16. august 1943 tatt med til et hemmelig sted utenfor byen. Der ble han skutt av to politifullmektiger i Statspolitiet. Henrettelsen av politifullmektigen utløste samme dag arrestasjon av flere politifolk, med krav fra NS-myndighetene om at de skulle skrive under en lojalitetserklæring. Under en parole ved Politikasernen på Majorstua i Oslo ble det både tryglet og truet fra så vel norsk som tysk side om at de tilstedeværende embets- og tjenestemenn måtte skrive under. De fleste valgte av ulike grunner å gjøre det, men deres signatur ble ikke brukt mot dem i det etterfølgende rettsoppgjøret, fordi handlingen var utført under trusler og tvang. De som ikke skrev under lojalitetserklæringen, pluss mange andre polititjenestemenn over hele Norge, ble sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, hvor noen av dem døde. Gunnar Eilifsens minne ble hedret etter krigen. Utenfor Politihuset i Oslo står det en minneplate over etatens falne med bl.a. Eilifsens navn, og ved Politihøgskolen på Majorstua er det reist en bauta over politifolk som gav sitt liv for fedrelandet.

20 POLITI HISTORIE Aktiv i justismordet av Gunnar Eilifsen Redaktør i tidsskriftet utgitt av Norsk politihistorisk selskap beskriver Marthinsen som en av de mest aktive i saken mot politifullmektig Gunnar Eilifsen. Av Jørn-Kr. Jørgensen Karl Alfred Nicolai Marthinsen var født 25. oktober 1896 i Karlsøy i Troms, han døde 8. februar 1945, i Blindernveien i Oslo. Han var offiser og NS-politiembetsmann. I 2010 er han aktuell i filmen «Strengt hemmelig». Filmen er produsert av hans slektning, Bendedicte Orvung, og kan med fordel ses av alle som er opptatt av og interessert i politiet generelt, det nazistiske Statspolitiet og Hirden spesielt. Karl A. Marthinsen var prototypen på den lille offiser som ble den gale general. Som sjef for Statspolitiet rådde han over store politiressurser, som bl.a. ble satt inn i arrestasjonen av jødene høsten 1942. Han var således en av Norges mest hatede menn og ble likvidert av Hjemmefronten tidlig en morgen på vei til kontoret. Marthinsen vokste opp i en læstadianerfamilie. Under den finske vinterkrigen 1939 40 deltok han i overvåkingen av norske kommunister i Nord-Norge, og her ble han kjent med den senere politiminister Jonas Lie, som på den tid var sjef for overvåkingspolitiet i Kirkenes. Da tyskerne oppløste den norske hær sommeren 1940, gikk Marthinsen inn i politiet. Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 1933, samme år partiet ble stiftet. Da Statspolitiet ble dannet våren 1941 på det som var igjen av det tidligere overvåknings- og utrykningspolitiet, ble Marthinsen utnevnt til dets sjef, med tittel av politioberst med spesielt ansvar for politiske saker. Nazi-alliert Statspolitiet var organisert under Sikkerhetspolitiet i Politidepartementet. Etter Nazivenn. Karl A. Marthinsen var aktiv og stemte for henrettelse av politifullmektig Gunnar Eilifsen i 1942. en konflikt ble Marthinsen fra 1. januar 1944 sjef for både Sikkerhetspolitiet og Statspolitiet med grad av generalmajor. Både for NS og tyske myndigheter var den politiske kontrollen med politiet viktig. I Marthinsen hadde nazistene fått en alliert uten sidestykke. I april 1944 ble han også sjef for Hirden og var dette frem til sin død. Det var Marthinsen som høsten 1942 skrev under arrestasjonsordren som sørget for at 767 norske jøder ble deportert til fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer. De fleste til Auschwitz-Birkenau-komplekset sør i Polen. Bare 27 kom tilbake etter frigjøringen. Marthinsen var også blant de mest aktive i saken mot politifullmektig Gunnar Eilifsen, som ble utsatt for et justismord i 1943. Som medlem av en nyopprettet særdomstol stemte Marthinsen for dødsstraff for politiembetsmannen som ble skutt av norske nazivennlige statspolitifolk. 8. februar 1945 slo Hjemmefronten til. I det som ble kalt operasjon Buzzard, ble politigeneralen likvidert med maskingevær mens hans satt i forsetet på sin bil i Blindernveien. Represalier Drapet på Marthinsen foranlediget represalier. Etter summariske rettssaker ved politiets særdomstol og tysk standrett ble 28 patrioter og motstandsfolk skutt. Muligheten for represalier var nøye vurdert og diskutert på høyeste hold i London før det ble gitt klarsignal til likvidasjonen. Til tross for risikoen mente norske myndigheter Marthinsen var så farlig at de fant det berettiget å ta ham av dage. De var bl.a. redde for at han ville sette inn Hirden i krigens sluttfase og at sivilbefolkningen derved kunne lide overlast. Karl A. Marthinsen ble av noen kalt Norges svar på Heinrich Himmler. Han var en hard og brutal negl, og ble karakterisert mer som politiker enn politimann. Det er tvilsomt om han var noen av delene. Politiutdannelse hadde han ikke, rent bortsett fra noen korte kurs i regi av nazimyndighetene. Som polititjenestemann lot han seg villig bruke av et totalitært system. Han satte alle demokratiske spilleregler til side for å samarbeide med de tyske okkupantene og de norske NS-myndigheter. Filmen om hans liv, «Strengt hemmelig», gir et interessant og lærerikt innblikk i et sammensatt liv.