EIERSKAPSMELDING FOR LINDESNES KOMMUNE 2013

EIERSKAPSMELDING FOR LINDESNES KOMMUNE 2013 Vedtatt Lindesnes kommunestyre: 20. juni 2013

Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen... 3 3. Kommunen som eier... 4 4. Valg av selskaps- eller samarbeidsform... 4 5. Selskapsformer... 6 5.1 Kommunalt Foretak, KF... 6 5.2 Interkommunalt selskap (IKS)... 7 5.3 Interkommunalt samarbeid (IS)... 8 5.4 Vertskapskommunesamarbeid (VKS)... 8 5.5 Aksjeselskap (AS).... 8 5.6 Stiftelser... 9 6. Lindesnes kommunes politikk for eierstyring, selskapsledelse og kontroll... 10 6.1 Opplæring av folkevalgte... 11 6.2 Utarbeidelse av eierskapsmelding... 11 6.3 Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtaler/vedtekter... 11 6.4 Vurdering og valg av selskapsform... 12 6.5 Fysisk skille mellom monopol- og konkurransevirksomhet... 12 6.6 Tilsyn og kontroll med kommunale selskap og foretak, og med forvaltningen av kommunens interesser i selskap og foretak... 13 6.7 Sammensetning og funksjon til eierorganene... 13 6.8 Gjennomføring av eiermøter... 14 6.9 Eiers krav til profesjonelle styrer... 14 6.10 Valgkomite for AS og IKS... 15 6.11 Rutiner for kompetansevurdering av styrene i AS/IKS... 15 6.12 Styresammensetning i konsernmodell... 15 6.13 Valg av vararepresentanter... 16 6.14 Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene... 16 6.15 Kjønnsrepresentasjon i styrene i selskap og samarbeid... 16 6.16 Godtgjøring og registrering av styreverv... 17 6.17 Arbeidsgivertilhørighet for selvstendige rettsubjekter... 17 6.18 Etikk... 17 6.19 Åpenhet. Klarhet om adm.sjefens rolle i kommunale selskap og foretak... 18 7. Oversikt over kommunens eierforhold i selskap og deltagelse i samarbeid... 20 7.1 Lindesnesregionen Næringshage AS... 20 7.2 Agder Energi AS... 20 7.3 Visit Sørlandet AS... 21 7.4 Specto AS... 21 7.5 Varodd Industrier AS... 22 7.6 Maren AS... 22 7.7 Vest Agder Museet IKS... 22 7.8 IKAVA Interkommunalt arkiv i Vest Agder IKS... 23 7.9 Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS... 23 7.10 Brannvesenet Sør IKS... 24 7.11 IDIVA Interkommunal drift IKT i Vest-Agder... 24 7.12 Interkommunalt overformynderi IS... 24 7.13 Innkjøpssentral Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA)... 25 7.14 Agder Sekretariat IS.... 25 7.15 Kompetansesenter Sør... 26 7.16 MANKALK IS... 26 7.17 Interkommunal Drift Skjærgårdsparken (IDS)... 27 7.18 Stiftelsen Turistkontoret Lindesnesregionen... 27 7.19 Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond... 27 7.20 Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum... 28 7.21 Friluftsrådet for Lindesnesregionen (FLiR)... 28 7.22 Barnevern Sør... 29 7.23 Landbruksforvaltningen Lindesnes Mandal... 29 7.24 Lindesnes Frivilligsentral... 30 Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 2

1. Innledning Eierskapsmeldingen har som hovedhensikt å gi en oversikt over hva Lindesnes kommune har av selskaper og hvilke oppgaver som forventes løst av disse. Videre skal meldingen klarlegge hva kommunen som eier forventer av sine selskaper og vurdere om den valgte organisasjonsformen er hensiktsmessig. Meldingen skal bidra til å fastlegge nødvendige rutiner for styring, kontroll, informasjon m.v. For oversiktens skyld har i denne meldingen også innarbeidet de formaliserte samarbeid som Lindesnes kommune er med i. Lindesnes kommune forvalter betydelige verdier og løser en rekke oppgaver ved bruk av selskaper eller ved forskjellige samarbeider. Selskapene kan være eiet av Lindesnes kommune alene, være eiet sammen med andre offentlige organer eller sammen med private. Som selskap regnes aksjeselskap (AS) og Interkommunale selskaper (IKS). Samarbeidede kan være organisert etter flere ulike lovhjemler. De kan være med en annen kommune eller med flere kommuner/fylkeskommuner. Lindesnes kommune ønsker med eierskapsmeldingen å gi kommunestyret mulighet til å ivareta kommunens eierinteresser på et godt og profesjonelt grunnlag, blant annet gjennom innsyn i ulike kommunale selskaps- og samarbeidsformer. 2. Bakgrunn og mål for eierskapsmeldingen Lindesnes kommune har ikke utarbeidet og behandlet en eierskapsmelding tidligere. Det har vært et ønske om og et behov for en slik melding i lengre tid, og fraværet av en slik melding er blant annet påpekt av revisjonen gjentatte ganger. Kommunestyret selv har etterlyst en samlet oversikt over eierskap, og en mulighet for hvert nytt kommunestyre til å vurdere om det kommunale eierskap er tilfredsstillende organisert. Målsettingen med eierskapsmeldingen kan oppsummeres slik Å gi kommunestyret og omverden en oversikt over kommunens samlede eierskap og samarbeid Å gi kommunestyret en mulighet til å diskutere formål og målsettingar med eierskap/samarbeid Heve kompetansen knyttet til valg av organisasjonsform og hvordan styring skjer i selskap/samarbeid med ulik organisering Etablere og sikre rutiner for systematisk politisk og administrativ oppfølging av selskap eller samarbeid Ivareta eierinteressene slik at kommunen sikrer en effektiv utnytting av ressursene, og sikre et aktiviteten er i tråd med formål og målsetting for det enkelte eierskap/samarbeid. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 3

3. Kommunen som eier Kommunens motiver for eierskap. Denne eiermeldingen har som utgangspunkt at når kommunen etablerer et selskap, eller går inn som medeier eller deltaker sammen med andre, så gjør kommunen det for å oppnå noe. Eierskapsformer kan deles inn etter motiv som ligger til grunn for eierskapet, og valg av selskapsform kan i noen grad vise hvordan kommunen tenker seg å delta i selskapet. Hovedgrupperinger av eierskap: Finansielt motivert eierskap: Når hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomisk gevinst defineres eierskapet som finansielt motivert. Finansielt motiv er naturlig for selskap som er forretningsmessig orientert og der bedriftsøkonomisk lønnsomhet ligger til grunn for selskapets arbeid. Politisk/samfunnsmessig motivert eierskap: Dersom formålet med eierskapet er å sikre kommunale kjerneoppgaver eller bidra til lokal utvikling defineres eierskapet som politisk eller samfunnsmessig. De fleste kommunale eierskap er slik motivert. De fleste samarbeidsformer kommunene velger å gå inn i har også en politisk/samfunnsmessig motivasjon. I de fleste tilfelle er formålet med samarbeid å oppnå en effektiv tjenesteproduksjon av god kvalitet, til lavest mulig kostnad. I Lindesnes er det samfunnsmessig/politisk eierskap som er dominerende. Det er viktig å presisere at kommunens samfunnsansvar ikke endrer seg som følge av at oppgaver blir utført av selskap eller i samarbeidsformer. Utøvelse av eierskap i form av aktiv eierstyring er avgjørende for at selskapene skal levere slik som eierne har forutsatt ved oppretting av selskapene. 4. Valg av selskaps- eller samarbeidsform Når Lindesnes kommune skal vurdere å etablere selskap/samarbeid er det viktig også å vurdere selskapsformen. Ulike selskapsformer kan være aktuelle alt etter hvilken verksomhet selskapet skal drive med. Et selskap med et rent forretningsmessig formål kan med fordel dannes som et aksjeselskap eller som et kommunalt foretak. Skal selskapet drive med forvaltingsoppgaver eller myndighetsutøvelse vil et AS eller foretak neppe være aktuelle selskapsformer. Aktuelle vurderingspunkter ved dannelse av selskap/etablering av samarbeid: Hva er motivet for å etablere eller gå inn i selskapet Hva er formålet med selskapet Hvilke forpliktelser tar kommunen på seg Ønsker eller behov for politisk styring av selskapet Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 4

Skal selskapet utøve myndighet på kommunen sine vegne Hva er viktigste risiko Nødvendig innsyn og åpenhet Forholdet til lov om Offentlige Anskaffelser Figuren under illustrerer kommunestyrets adgang til styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Etat KF Vertskommune 27-samarbeid IKS AS Stiftelse ----------------------------------------------------------------------------------------------------- Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk styring og kontroll Nedenfor vil vi gå nærmere inn på de ulike selskapsformene. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 5

5. Selskapsformer I denne delen av dokumentet vil en ha en kort gjennomgang av ulike selskaps- og samarbeidsformer som det er aktuelt å bruke for en kommune. Gjennomgående temaer er lovhjemmel, styringsmuligheter, selskapsorganer, forholdet til administrasjonssjefen m.v. I tillegg vil en påpeke evt, særtrekk. 5.1Kommunalt Foretak, KF Kommunalt Foretak, KF, er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen, hjemlet i kapittel 11 i kommuneloven. Et KF er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom formålet i vedtektene fastsetter kommunestyret den virksomheten foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan også gjennom vedtektene eller andre vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Reglene om kommunale foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes ofte når kommunen skal ivareta både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn. Det er imidlertid ikke begrensninger i loven med hensyn til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig kompetanse til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket skal ha daglig leder. Kommunestyret velger styret etter de vanlige valgreglene i kommuneloven. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet, både den forretningsmessige siden av virksomheten og forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Styret ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Fordeling av arbeidsgiveransvaret mellom styret og daglig leder er gitt i foretakets vedtekter. Daglig leder ivaretar foretakets daglige ledelse. I utgangspunktet bør kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legge rammene også for et KF. Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunestyrets budsjettvedtak. Kommunestyrets styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende for KF enn for aksjeselskaper. Av forskrift til kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av kommunestyret. KF har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved behandlingen av saken. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 6

Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. 5.2Interkommunalt selskap (IKS) Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Et IKS er eget rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har dermed sin egen formue og sine egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler. Et IKS kan bare ha kommuner og fylkeskommuner som deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brannvesen, revisjon og arkiv, samt tjenester det kan være regningssvarende og strategisk å ha felles, er eksempler på virksomhet som egner seg for IKS. Forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) kan normalt ikke legges til et IKS, idet det i tilfelle må være lovmessig hjemmel for det. Selskapets øverste myndighet er representantskapet, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. På den andre siden har kommunestyret instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. IKS- loven legger særlige oppgaver til representantskapet, som fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan, valg av revisor, samt vedtak om for eksempel større kapitalinvesteringer. IKS-loven bestemmer at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. Selskapsavtalen skal vedtas av kommunestyrene i alle deltagerkommunene. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for at de verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet med selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Selskapet er arbeidsgiver. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet ligger til styret. Loven regulerer ansattes representasjon i styret. Et særtrekk ved IKS er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Forskriftene til IKS-loven har regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. I selskap hvor deltakerkommunene betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 7

deltakerkommunenes budsjetter er behandlet. På den andre siden er kommunestyret forpliktet til å vedta det budsjettet som representantskapet har vedtatt. 5.3Interkommunalt samarbeid (IS). Kommunelovens 27 har regler om at kommuner og fylkeskommuner kan opprette eget styre til løsning av felles oppgaver. Deltakerkommunene må inngå en samarbeidsavtale. I praksis har IS vært benyttet til løsning av felles driftsoppgaver, så som innkjøp, drift av tekniske anlegg, sekretariatsfunksjoner og lignende. Et IS er ofte ikke et selvstendig rettssubjekt, men i følge KS har intensjonen med vært at IS skal være egne rettssubjekt. Et IS kan ikke tillegges forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse). Et IS skal ha et styre. Styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i samarbeidsavtalen/vedtektene. Et budsjett for et IS er ikke endelig før kommunestyret har fastsatt sitt bidrag til samarbeidet. 5.4Vertskapskommunesamarbeid (VKS) Kommunelovens 28a 28k gir kommunene anledning at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av kommunestyret. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Det er to typer vertskommuneordninger - en med en felles folkevalgt nemd og en uten (administrativt vertskommunesamarbeid). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv derfor ikke et eget rettssubjekt. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagte ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsoppgaver (myndighetsutøvelse) til en annen kommune. Berørt personell ansettes i vertskommunen. Kommunestyret må gjøre vedtak om overføring av myndighet til vertskommunerådmannen. 5.5Aksjeselskap (AS). Aksjeselskap er regulert i aksjeloven. Selskapet er eget rettsubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr. 30.000.-, aksel. 3-1. Et aksjeselskap kan ha en eller flere eiere (aksjonærer). Lovgivningen setter ingen Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 8

grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen er derfor god når en ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjeselskap er en selskapsform som er særlig innrettet på at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Det er generalforsamlingen som er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen godkjenner selskapets årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Eiermyndigheten i et aksjeselskap må altså utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom vedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. En aksjonær har rettigheter i et AS avhengig av hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske mål for eierskapet sitt, bør den ha kontroll med selskapet ved å eie over 50 % av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. 5.6Stiftelser Stiftelser et regulert i stiftelsesloven. En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende og har ikke noe eierorgan. Når stiftelsen først er opprettet, har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. En stiftelse kan være egnet hvis man ønsker å skille ut virksomhet og gi full selvstendighet. Stiftelsesformen er ikke egnet dersom kommunen ønsker å styre, ha innflytelse eller øve kontroll. De eneste måtene kommunen har innflytelse etter at stiftelsen er opprettet, er gjennom valg av medlemmer til styret og gjennom å sette vilkår for eventuelle økonomiske tilskudd. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 9

6. Lindesnes kommunes politikk for eierstyring, selskapsledelse og kontroll Eierskapspolitikk er overordnede premiss som kommunen legger til grunn for (med)eierskap i selskap eller deltakelse i samarbeid. Det er kravene kommunen stiller til seg selv, til selskap/samarbeid og til sine representanter i styrer, eier- og samarbeidsorgan. Kommunen kan og skal være en aktiv eier, særlig om det er opprettet et selskap med formål å levere kommunale tjenester. En forutsetning for dette er at det gjøres et klart skille mellom politikk og eierskapsutøvelse (generalforsamling/representantskap). Politikk skal ikke drives i eierorgan, politikk skal drives i kommunestyret Kommunen gir instrukser/fullmakter til sine representanter i eierorganet (generalforsamling/representantskap) representanten stemmer i tråd med dette mandatet. Politiske føringer gjelder for kommunens representanter i eierorganet, ikke for styremedlem. Styremedlem har et personlig ansvar overfor virksomheten og kan i langt mindre grad instrueres. Områder for eierstyring, rutiner og retningslinjer KS Eierforum har gitt ut et notat: Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak. Dette notatet gir anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll på følgende områder: 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte 2. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger 3. Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter 4. Vurderinger og valg av selskapsform 5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 6. Tilsyn og kontroll med kommunale foretak og med forvaltningen av kommunens interesser i selskapet. 7. Sammensetning og funksjon til eierorgan 8. Gjennomføring av eiermøter 9. Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor 10. Valgkomité for styreutnevnelse i AS og IKS 11. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 12. Styresammensetning i konsernmodell 13. Oppnevnelse av vararepresentanter 14. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene 15. Kjønnsrepresentasjon i styrene 16. Godtgjøring til styremedlemmer 17. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter 18. Utarbeidelse av etiske retningslinjer 19. Åpenhet. Klarhet om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 10

Det vil være hensiktsmessig å legge disse punktene, så langt de er aktuelle for våre eierforhold, til grunn for etableringen av prinsipper for eierstyring og for nødvendige rutiner for å oppnå disse prinsippene. Lindesnes kommune står fritt til å innføre prinsipper og regler for selskaper kommunen eier fullt ut. For selskaper som også har andre eiere, og for samarbeid som pr. definisjon har flere deltagere, må slike prinsipper og regler i tilfelle innføres etter avtale med øvrige parter. 6.1Opplæring av folkevalgte Som redegjort for tidligere i denne meldingen, må de folkevalgtes styring av selskap og samarbeid skje gjennom selskapsorganene. Dette nødvendiggjør kjennskap til forhold som avviker fra den ordinære politiske styringen av kommunen. Det vil således være behov for en generell opplæring av alle nye folkevalgte ved begynnelsen av hver valgperiode. Det bør i tillegg gis ekstra opplæring til de personene som kommunen velger til styringsorganene. I forbindelse med opplæring i begynnelsen av ny valgperiode skal det gis generell opplæring i styring og kontroll av kommunens selskap. Personer med styreverv i kommunale selskap gis ekstra opplæring av kommunen eller selskapet selv 6.2Utarbeidelse av eierskapsmelding Eierskapsmeldingen bør rulleres ved behov, og minst en gang i hver valgperiode. Eierskapsmeldingen rulleres ved behov, minst en gang i hver valgperiode. 6.3Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtaler/vedtekter Eieren må til enhver tid vurdere, og eventuelt endre, på selskapenes og samarbeidets formål, og strategien for å oppnå målene. Som utgangspunkt må eieren vurdere om selskapet/samarbeidets formålsbestemmelse er riktig, dekkende og klargjørende for eierens hensikt med å opprette og drive virksomheten. Videre må eieren vurdere selskapenes tilbakerapportering (årsmelding, regnskap, annet) opp mot formålet. Det bør fastsette krav til tilbakemeldinger fra selskapene, og for behandling av dette i kommunen. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 11

For de selskapene der eierskapet er finaniselt motivert, bør kommunen klargjøre krav til økonomisk resultat/avkastning i forbindelse med behandlingen av budsjettet. For de selskapene og samarbeid der eierskapet er politisk motivert, bør kommunen sørge for at det rapporteres på en slik måte at man løpende kan kontrollere at formålet oppfylles og at virksomheten drives rasjonelt. Alle selskap m.v som kommunen eier fullt ut eller eier mer enn 50 % av, skal hvert år utarbeide årsmelding, der det særskilt kommenteres om og i hvilken utstrekning målene for selskapet er nådd. Også ellers når kommunen eller styret finner grunn til det, skal det lages slik informasjon. Alle selskap der kommunen eier 50 % eller mer skal utarbeide selskapsstrategi som godkjennes i kommunestyret. For øvrige selskap skal det arbeides for at det blir utarbeidet selskapsstrategi. Selskapsstrategiene skal vurderes hver kommunevalgperiode etter initiativ fra selskapet. Kommunen vil ved gjennomgang av årsmelding vurdere om det er nødvendig å endre selskapets formålsbestemmelser. 6.4Vurdering og valg av selskapsform Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov med mer. For de selskapene og samarbeidene som kommunen har, viser forarbeidene til etableringen at type organisering er vurdert ved opprettelsen eller ved inngåelsen av avtalene. Ved etablering av nye selskap eller samarbeidsavtaler skal kommunen være bevisst i sitt valg av organisering. Rådmannen skal i sin saksbehandling vurdere alternativer og begrunne valget. 6.5Fysisk skille mellom monopol- og konkurransevirksomhet Selskap som har både en konkurransevirksomhet og en monopolvirksomhet skal skilles slik at mistanker om eller faktisk kryssubsidiering oppstår. Et eksempel er energibransjen der nettvirksomheten (monopoldelen) skal skilles ut fra produksjonsdelen. Konkurranseutsatt virksomhet bør være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Unntak bør bare gjøres der det kan godtgjøres samdriftsfordeler som tilsier at man må ha felles organisering. Der det er påkrevet, vil kommunen sørge for fysisk og formelt skille mellom monopol- og konkurransevirksomheter som drives av selskap eller samarbeidsordninger. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 12

6.6Tilsyn og kontroll med kommunale selskap og foretak, og med forvaltningen av kommunens interesser i selskap og foretak. Kommunestyret har både et tilsyns- og kontrollansvar for å sikre at selskapene når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Kontrollutvalget skal på bystyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskap. Det er viktig at kontrollutvalget sikres gode nok rammebetingelser slik at de har mulighet til å utøve sin funksjon på en god måte. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av bystyret. Planen angir hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll. Det ligger ikke i selskapskontrollen å foreta kontroll med forretningsmessige disposisjoner da dette faller inn under styrets ansvar. Selskapskontrollen skal: 1. Sikre at de regler som gjelder innenfor vedkommende organisasjonsform og virksomhetsområde etterleves i de virksomheter som faller inn under den lov- og forskriftspålagte selskapskontrollen. Foruten etterlevelse av selskapslovgivningen anses det særlig påkrevd å sikre at Lov om offentlige anskaffelser overholdes. Videre er arbeidsmiljø- og miljøvernlovgivningens regler i virksomheter som er kommunalt eid, et viktig kontrollaspekt. 2. Kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresse utøver myndigheten på den måten som er fastsatt i den aktuelle virksomhetsloven og ivaretar kommunens interesser og kommunestyrets vedtak og forutsetninger vedrørende forvaltningen av eierinteressene (eierskapskontroll) 3. Tilstrebe en bevissthet om hva kommunen ønsker å oppnå ved å etablere virksomheter, eller ved å erverve eller eie eierandeler i virksomheter, alene eller sammen med andre eiere/ deltakere. 4. Vurdere økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger i de selskaper hvor dette særskilt besluttes (forvaltningsrevisjon). Administrasjonen kan framlegge oversikt over selskap kommunen har eierinteresser i og formaliserte samarbeid som vi er med i. 6.7Sammensetning og funksjon til eierorganene Eierorganene er for AS generalforsamlingen, for IKS er det representantskapet. Kommunen kan også ha representanter i selskapenes styringsorganer (styret i AS og IKS), men disse bør skilles fra den/de person(er) som representerer kommunens eierinteresser. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 13

En representant som møter på en generalforsamling har et selvstendig ansvar overfor selskapet til å opptre aktsomt og i selskapets, men også i kommunen sin interesse. Selskapet sine disposisjoner kan påføre eierkommunene utgifter de ikke kan reservere seg mot. Kommunens representant i eierorganet har ansvaret for at slike disposisjoner er gjort kjent for formannskap og rådmann før beslutning er fattet. Representanten bør for øvrig forankre sine vurderinger og voteringer hos formannskapet. For å sikre kommunestyret adgang til kontroll og oppfølging, bør det være en regel om informasjon til kommunestyret. Kommunestyret oppnevner representanter til eierorgan. Dette kan være enten politiske representanter eller rådmannen. Dersom ordfører velges til representant skal varaordfører være vararepresentant. Rådmannen peker selv ut vararepresentant. Representanten i eierorgan skal forankre sin votering i formannskapet Kommunestyret skal orienteres om innkallinger og protokoller fra eierorgan. 6.8Gjennomføring av eiermøter De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskapsmøte, men det kan innkalles til breiere eiermøter om det er ønskelig. Ref. eiermøtene i AE. Etter ønske fra kommunestyret eller selskapet selv kan det avvikles eiermøter. Møtene kan være interkommunale. 6.9Eiers krav til profesjonelle styrer Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige styringsrammene for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som kollegium består av personer med egnede personlige egenskaper som utfyller hverandre kompetansemessig. Å påta seg et styreverv i et aksjeselskap eller interkommunale selskap, er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar bedriftens interesser på best mulig måte sammen med resten av styret og ut fra selskapets formål. Styreansvaret er hjemlet i aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Et styre skal ha generalist- og fagspesifikk kompetanse. Formålet for de kommunale selskapene er ulikt, fra f.eks finansielt, politisk eller mer samfunnsnyttig motivert eierskap. Det innebærer at kompetanse sees i lys av selskapets formål. Et profesjonelt sammensatt styre har kompetanse som er nødvendig for å oppfylle eiers forventninger. Selskap kan ha krav til kompetanse hos styremedlemmene nedfelt i vedtektene. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 14

Ved valg til styre, skal kommunen arbeide for å sikre at styret i AS/IKS samlet får den nødvendige kompetanse. Kommunen skal sørge for at alle personer som velges til styrer i AS/IKS får tilpasset opplæring innen 12 måneder etter valg/oppnevning. 6.10 Valgkomite for AS og IKS Ut i fra behovet for å ha styrer med nødvendig kompetanse er det behov for at en valgkomite opprettes for å finne kandidater til styret. I selskap der kommunen eier mer en 50 % av eierandelene skal valgkomité vedtektsfestes I selskap der kommunen eier mindre enn 50 % av eierandelene skal det arbeides for at valgkomité blir vedtektsfestet. 6.11 Rutiner for kompetansevurdering av styrene i AS/IKS Eier har ansvar for å sikre at styret besitter den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål, jmf. punkt 9. I dette ligger det også at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Men styret selv har også et selvstendig ansvar for å jevnlig vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet. Retningslinjer som må vurderes ut i fra selskapets størrelse og virksomhet: Styrene skal utarbeide styreinstruks og instruks for daglig leder. Styrene skal årlig gjennomføre en egenevaluering Ved behov gjennomføre egne styreseminarer med vekt på roller, ansvar og oppgaver Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring 6.12 Styresammensetning i konsernmodell Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Dersom datterselskap yter tjenester til morselskap i konkurranse med andre bør det være ledelsesmessig og funksjonelt skille mellom selskapene for å unngå inhabilitet og rolleblanding i anbudsprosesser. Dersom det i konsernet er et datterselskap som yter monopoltjenester til sine eiere eller innbyggerne i eiers kommuner bør eksterne kandidater ha flertall i datterstyret. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 15

Kommunen skal arbeide for at styrer i konsern settes sammen slik at en unngår rolleblanding og ivaretar habilitet. 6.13 Valg av vararepresentanter Det anbefales at der det skal velges vararepresentanter til et styre, skal det velges vararepresentanter i rekke, ikke personlige. Dette for å bedre kontinuitet og kompetanse. Vararepresentanter til styrer skal normalt velges i nummerrekkefølge. 6.14 Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene Det finnes habilitetsregler for den interne virksomheten i selskapene i særlovgivningen, dvs i lovene for AS, IKS, KF og stiftelser. Selskapene må selvsagt se til at disse følges. Det er dessuten generelle habilitetsregler i forvaltningsloven ( 6), der man bl.a blir inhabil i kommunens behandling hvis man er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen i et selskap som er part i saken. Kommunen bør derfor ikke velge personer i styrer, hvis dette i neste omgang medfører at de blir inhabile i kommunale behandlinger som angår selskapet. Man bør ikke velge mange ledende politikere, heller satse på andre. På den måten vil dessuten flere personer bli aktivisert i selskapenes virksomhet. Kommunen skal nøye vurdere habilitetsforholdene ved valg av styremedlemmer og lignende. 6.15 Kjønnsrepresentasjon i styrene i selskap og samarbeid I loven er det nå krav om 40 % kjønnsrepresentasjon i styrene for IKS og AS, samt AS der kommunen har aksjemajoriteten. Kommuneloven har et generelt krav om det samme. Styrer i faglige samarbeid kan være utfordrende å sette sammen slik at kravene til 40 % kjønnsrepresentasjon blir oppnådd. Dette fordi det vil være et begrenset utvalg kandidater å ta til. Ved valg til styrer skal hvert kjønn være representert med minst 40%. Ved valg til styrer i samarbeid skal en tilstrebe 40 % kjønnsrepresentasjon Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 16

6.16 Godtgjøring og registrering av styreverv I et AS fastsettes styregodtgjørelsen av generalforsamlingen og i et IKS i praksis av representantskapet. I andre samarbeidsformer vil det framgå av avtalen/vedtektene. Godtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Slike styreverv kan medføre både strafferettslige og erstatningsmessige konsekvenser. Godtgjøring i selskaper som opererer i markeder med betydelig risiko, bør reflekterer dette. Styrer i selskaper der vervet kan tenkes å medføre økonomisk ansvar, bør tegne styreforsikring for medlemmene. Kommunen vil føre en nøktern linje mht styregodtgjørelser, men godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar og risiko, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Selskapene skal gjøre en vurdering av behovet for styreforsikring Politikere og ansatte som er styremedlemmer skal registrere vervet i Styrevervregisteret. 6.17 Arbeidsgivertilhørighet for selvstendige rettsubjekter Dette er relevant for AS og IKS samt for 27 samarbeid som opprettes som egne rettsubjekt. Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettsubjekter er det aktuelle selskapet ikke lenger tilknyttet kommunens lønns- og avtaleforhold gjennom det kommunale systemet. Svært mange selskaper fortsetter å benytte det kommunale avtaleverket uten at de egentlig har et partsforhold i det. Så fremt ingen av partene ser dette som problematisk vil utfordringen først komme opp for arbeidsgiver dersom det oppstår konflikt eller det vil være behov for juridisk eller forhandlingsmessig bistand. Uten tilknytning til en arbeidsgiverorganisasjon står selskapene utenfor det faglige nettverk og fellesskap som er en del av det tilbudet som følger med medlemskap i en seriøs arbeidsgiverorganisasjon. Selvstendige rettssubjekter skal som hovedregel være medlem av en arbeidsgiverorganisasjon. 6.18 Etikk Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt og handler om demokratisk legitimitet. Kommunenes omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Lindesnes kommune har vedtatt etiske retningslinjer og våre hel- eller deleide selskap bør få på plass det samme. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 17

Selskapene har videre et ansvar for at virksomheten drives på en effektiv måte, med høy kvalitet og med langsiktighet for øyet. Det er en målsetting at både heleide og deleide selskap får vedtatt etiske regler. Selskap der kommunen er hel- eller deleier, skal gjennom helhetstenking sørge for at innbyggerne får varer og tjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris. Selskapene skal sørge for effektivitet og langsiktighet i sin virksomhet. Alle prosesser, tjenester og varer skal produseres under de beste forhold for bl.a miljø og sosiale forhold. Selskapene skal bidra til at både kommunen, lokalsamfunnet og bedriften får best mulig omdømme. 6.19 Åpenhet. Klarhet om adm.sjefens rolle i kommunale selskap og foretak Kommunen selv ønsker å fremstå som åpen, og prinsippet om åpenhet er også nedfelt i lovgivningen, f.eks ved krav til aktiv informasjon, åpne møter, dokumentoffentlighet, m.v. Tilsvarende bør da også gjelde for de oppgavene som kommunen løser ved hjelp av selskaper og foretak. Åpenheten bør gjelde i alle ledd; ved etableringen og organiseringen, ved tildeling av arbeidsoppgaver, ved valg til styringsorganer, ved ansettelser, ved fastsettelsen av styrehonorarer, osv. Offentleglova er gjort gjeldende for selskaper der det offentlige eier mer enn 50 % eller velger flertallet i styrende organer, slik at dokumenter i disse selskapene er offentlige på samme måte og i samme utstrekning som i kommunen selv. Dette gjelder dog ikke i selskaper som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. Når det gjelder møteoffentlighet, f.eks åpne styremøter, er det ikke gitt lovregler om det for IKS, AS, IS eller stiftelser. For KF er lovens ordninge lukkede styremøter, men kommunen har adgang til å vedta at de skal være åpne Kommune bør ha som målsetting at flest mulig møter er mest mulig åpne i selskaper og samarbeid, slik at de bare er lukket ved tilsvarende tilfeller som møter i politiske organer, dvs. ved behandling av saker underlagt taushetsplikt, personalsaker, saker av foretningsmessig karakter m.v. For selskaper det offentlige eier mer enn 50% eller velger flertallet i styrende organer, bør også saksbehandlingsprinsippene i forvaltningsloven gjøres gjeldende. Det samme gjelder for arkivloven og lov om offentlige anskaffelser. Rådmannen har ansvar for den samlede forvaltningen av kommunen, herunder ansvaret for å fremlegge samlet budsjett og levere regnskap. De selskapene og samarbeid som en kommune eier eller deltar i, kan rent faktisk i betydelig grad påvirke forhold i kommunen, for eksempel ved måten tiltak gjennomføres på eller ved Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 18

økonomiske vedtak og budsjetter. Likevel har ikke rådmannen instruksjonsrett overfor ledelsen eller styret i slike selskaper. Et særlig forhold gjelder kommunale foretak, som kan være tett integrert i bystyrets budsjett- og økonomibehandling, men som tross dette heller ikke er underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet Det skal legges vekt på at selskaper og samarbeid skal være mest mulig åpne om alle forhold, med unntak ved behandling av saker underlagt taushetsplikt, personalsaker, saker av forretningsmessig karakter, og lignende. Selskap og samarbeid skal i størst mulig utstrekning holde møter i eier- og styringsorganer som åpne møter der loven ikke er til hinder for det, med unntak ved behandling av saken underlagt taushetsplikt, personalsaker, saker av forretningsmessig karakter, og lignende. For selskap der det offentlige eier mer enn 50%, eller velger flertallet i styrende organer, skal saksbehandlingsprinsippene i forvaltningsloven, arkivloven og lov om offentlige anskaffelser gjelde. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 19

7. Oversikt over kommunens eierforhold i selskap og deltagelse i samarbeid Aksjeselskap: 7.1Lindesnesregionen Næringshage AS Om selskapet: Selskapet ble stiftet i 2000. Lindesnes kommune eier 1,31 % av aksjene. Aksjekapitalen er på 3 810.000. Selskapet er eiet av en rekke offentlige instanser og private bedrifter. Samlet offentlig eierandel er 49,87 %. Foremålet med selskapet er å arbeide med næringsutvikling i Lindesnesregionen. Dette skal skje i samarbeid med eiere og samarbeidspartnere. Selskapet skal være en pådriver i utviklingen av eksisterende næringsliv i Lindesnesregionen, samt arbeide for å etablere nye selskaper/virksomheter i regionen. Styret består av 3 8 medlemmer. Det foreligger en aksjonæravtale. Ordføreren representerer Lindesnes kommune på generalforsamlingen. Eierstrategi: Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap. 7.2Agder Energi AS Om selskapet: Stiftet i 2000, etter sammenslåing av VAE, KEV og AAK. Lindesnes kommune eier 1,49 % av aksjekapitalen. Kommunene på Agder eier til sammen 54,475%, resten er eid av Statkraft. Selskapet har en rekke datterselskap. Formålet til selskapet er å utnytte, produsere, distribuere og omsette energi, bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning og utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi, kommunikasjon og infrastruktur. Styret har 12 medlemmer, kommunene velger 4 av disse. Det foreligger et omfattende avtaleverk i forbindelse med danninga av selskapet, bl.a. en samordningsavtale mellom de kommunale eierne, med varighet til 2013. Der har kommunene bl.a. avtalt gjennom eiermøter å samordne sin opptreden på bedriftsforsamling/ generalforsamling ved bl.a. valg, utbyttepolitikk og aksjesalg. Lindesnes kommune velger en representant til eiermøtet. Eierstrategi: Lindesnes kommune har i hovedsak et finansielt motiv med sitt eierskap i Agder Energi AS Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 20

7.3Visit Sørlandet AS Om selskapet: Selskapets ble etablert i 2010. Formålet er områdemarkedsføring, profilering og merkevarebygging for reiselivet på Sørlandet. Selskapet tek ikke sikte på å skaffe eierne økonomisk utbytte. Eventuelt overskudd skal anvendes til å fremme selskapets formål. Fylkeskommunene og alle kommuene i Agder, med unnatak av Mandal, er inne på eiersiden. Selskapet har også private eiere. Fylkeskommunene har aksjemajoriteten. Aksjekapitalen er på kr. 4 680 000,-. Lindesnes kommune har en eierandel på kr 30.000,-, dvs. 0,64% Selskapets styre består av 5-7 medlemmer som blir valgt av generalforsamlingen for to år av gangen. Ordføreren representerer Lindesnes kommune på generalforsamlinga. Eierstrategi: Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap. 7.4Specto AS Om selskapet: Specto AS ble etablert i 1996. Lindesnes kommune eier 100 % av aksjene. Aksjekapitalen er på kr 100 000,-. Selskapet har sine lokaler i Hestehaven industriområde, selskapet har solid økonomi. Selskapets hovedformål er å tilby varig tilrettelagt arbeid og arbeidspraksis for arbeidssøkere med særlige behov. Arbeidstilbudet skal bidra til å avklare, utvikle og opprettholde ressurser hos den enkelte, slik at muligheten for et arbeid i ordinær virksomhet øker. Selskapet tilbyr opplæring og faste oppgaver i følgende områder: - Søm - Lager - Snekkerverksted - Pakking og montering - Renhold -mm Produksjon av varer og tjenester søkes best mulig tilpasset til våre arbeidstakeres evner og muligheter, samtidig som produksjonen skal sørge for tilfredsstillende inntjening til driften av selskapet. Dette er en utfordrende balansegang som Specto as til enhver tid arbeider med. Specto AS har et styre med 5 medlemmer som blir valgt av generalforsamlinga for 4 år om gangen. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 21

Eierstrategi: Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap 7.5Varodd Industrier AS Om selskapet: Varodd Industrier AS ble etablert i 1961. Varodd AS er en av landets største attføringsbedrifter med rundt 80 ansatte. Bedriftens hovedformål er å avklare, kvalifisere og formidle arbeidssøkere til videre arbeids- og yrkesmuligheter. Lindesnes kommune har 0,15 % av aksjene i selskapet. Kommunens eierdel i Varodd er en følge av infusjonering av Mindus AS i Varodd Industrier AS. Aksjeselskapet har et styre med 7 medlemmer, 2 valgt av de tilsatte. Generalforsamlinga er selskapets høyeste organ. Ordføreren representerer kommunen der. Eierstrategi: Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap 7.6Maren AS Om selskapet: Maren ble stiftet i 2001. Selskapet er eid av kommunene, Audnedal, Mandal, Marnardal og Lindesnes. Formålet med selskapet er å ta seg av avfallshandtering i eierkommunene, både innsamling og videre disponering Selskapet har styre med 5 medlemmer, 1 fra hver kommune og en representant for de ansatte. Eierstrategi: Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap. Interkommunale Selskap (IKS) 7.7Vest Agder Museet IKS Om selskapet: Etablert 2005. Blir eid av fylkeskommunene og alle kommunene i fylket. Lindesnes sin eierandel/ansvarsdel er 1 %. Vest-Agder Museet IKS er en sammenslutning av 7 historiske museum i Vest-Agder. Vest-Agder Museet er et museum som skal organisere innsamling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling av kulturhistorie for Vest-Agder. Vest-Agder Museet har ansvaret for drift og forvaltning Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 22

av de samlinger og anlegg som eies av de museer som etter avtale er med i Vest- Agder-museet. Museet skal bidra til at de deltakende kommuner får et godt museumstilbud. Vest- Agder Museet skal legge til rette for frivillig deltakelse i det museale arbeidet. Museet kan etter avtale gi faglig bistand til museer/ kommuner som ikke er med i selskapet. Vest-Agder Museet IKS har et styre med 9 medlemmer, inkludert 2 valgt av de ansatte. Valgperioden er 2 år. Representantskapet er øverste organ. Eierstrategi Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap 7.8IKAVA Interkommunalt arkiv i Vest Agder IKS Om selskapet: IKAVA ble stiftet i 1990, men omgjort til IKS i 2003. IKAVAs virksomhet er mottak, oppbevaring og formidling av eldre arkiver, samt tilsyn og rådgivning i forbindelse med arkivverdig materiale. IKAVA er eid av alle kommunene i Vest-Agder, samt Vest-Agder Fylkeskommune. Eierandelene står i forhold til innbyggertallet. Lindesnes kommunes eierandel/ansvarsdel er 3,89 %. Representantskapet er øverste myndighet, og hver deltaker har en representant i representantskapet. Representantskapets velger styre med 5 medlemmer. Eierstrategi Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap 7.9Kommunerevisjon Vest, Vest-Agder IKS Om selskapet: Omdannet til IKS i 2003. Eies av kommunene i Lindesnes- og Listerregionen. Lindesnes kommune sin eierandel er på 8,2 %. Selskapet skal utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til kommunelovens 60 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalg. Tilsvarende gjelder også kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i. Selskapet skal også påta seg andre revisjonsoppdrag hvor eierkommunene har interesser. Hver kommune velger et medlem til representantskapet. Styret består av 5 medlemmer, valgperioden er 2 år. Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 23

Eierstrategi Lindesnes kommune har et samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap 7.10 Brannvesenet Sør IKS Om selskapet: Selskapet ble etablert i 1993, og er eid av kommunene i Lindesnesregionen, samt Farsund, Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal. Selskapet har 26 fheltidsansatte og 165 på deltid. Lindesnes kommune sin eierandel er 8,42 %. Formålet med BvS er i videste forstand å ivareta eierkommunene sine behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebygging og kontroll, samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til en hver tid gjeldene regelverk. Styret består av 13 medlemmer, inkludert 3 valgt av de ansatte. Valgperiode 4 år. Representantskapet er BvS sitt høyeste organ. Eierstrategi Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk motiv for sitt eierskap. Interkommunale Samarbeid (IS) 7.11 IDIVA Interkommunal drift IKT i Vest-Agder Om samarbeidet: IDIVA ble etablert i 2005 og er et samarbeid om drift og innkjøp av dataprogrammer. Deltakerkommuner er Audnedal, Hægebostad, Lindesnes, Marnardal, Sirdal og Åseral. Samarbeidet selger tjenester til eierne og andre kommuner i tillegg. Åseral kommune er arbeidsgiverkommune. Drift av IDIVA blir betalt med betaling for driftstjenester IDIVA har et styre på 6 medlemmer. Rådmennene utgjør styret. Eierstrategi: Lindesnes kommune har et politisk/samfunnsstrategisk og økonomisk motiv for sin deltakelse i samarbeidet. 7.12 Interkommunalt overformynderi IS Om samarbeidet: Interkommunalt overformynderi er et samarbeid om regnskapsføring og sekretærfunksjon for overformynderiene for kommunene Audnedal, Hægebostad, Eierskapsmelding for Lindesnes kommune 2013 Side 24