E n e r g i l a b o r a t o r i e t N y h e t s b r e v - Okt o b e r Innhold 2 Folk i Energilaboratoriet 3 NORCOWE 2016 Konferanse 5 Ny PhD - Valerie-Marie Kumer 6 Intervju med Joachim Reuder Professor i eksperimentell meteorologi 8 Intervju med Ingvild Øijorden energimaster alumnus 10 Interessante energinyheter fra rundt om kring i verden Kontakt oss Nettsiden vår: www.uib.no/gfi/energi E-mail: energylab@uib.no Velkommen til andre utgave av Energilaboratoriets nyhetsbrev! I løpet av september ble sentrale resultat fra flere år med forskning på havvind presentert ved NORCOWEkonferansen i Bergen. I denne utgaven av nyhetsbrevet har vi valgt å fokusere på nettopp havvind. Vi har en rapport fra konferansen, intervju med nøkkelpersoner, diskusjon rundt utsiktene for havvind for norske selskap og forskningsgrupper, samt intervju med en professor, en nylig ferdigutdannet PhD og en student på energimasteren. Som vanlig inneholder nyhetsbrevet også diverse energinyheter fra rundt om kring i verden. Den 29. september godkjente universitetsstyret et foreslått rammeverk for organisering av universitets satsingsområde innen «Klima- og energiomstilling» (Marin forskning og globale samfunnsutfordringer er de to andre). Dekanen ved det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet har nå fått ansvaret med å jobbe sammen med alle de andre fakultetene for å komme tilbake med et program og en plan for hele dette området innen styremøtet første desember. Dette er en viktig milepæl, og vi ser alle frem til å bidra. Tilbakemelding på nyhetsbrevet Vi er fremdeles svært interessert i å høre synspunkter om nyhetsbrevet. Både positive og negative tilbakemeldinger blir satt pris på. Kontaktinformasjon finner du til venstre, gjerne send oss en e-post! Redaktør: Hans-Kristian Ringkjøb. Takk til Meng Chieh Yang og Ingvild Øijorden som har skrevet mye av materialet i nyhetsbrevet. Forsidebilde: Colourbox.com
Side 2 av 10 Folk i energilaboratoriet Energilaboratoriet har totalt rundt 150 medlemmer. Her presenterer vi noen av de personene som har vært involvert i oppstarten av energilaboratoriet, og som også er sentrale medlemmer. Siden dette nyhetsbrevet fokuserer på havvind, har vi også presentert noen spesialister på havvind, men alle med tilknytning til vertskapsinstituttet GFI. Ved å klikke på navnene kommer du til medlemmenes personlige hjemmeside. I tillegg har energilaboratoriet besluttet å etablere en programkomite. Denne skal sette opp program for halvdagsmøter i energilaboratoriet, lage en liste med potensielle foredragsholdere og tema til lunsjseminar. I tillegg vil medlemmene av programkomiteen fungere som kontaktperson på deres respektive institutt/institusjoner. Vi jobber med å sette sammen komiteen, som så langt består av Tanja Barth (Kjemisk institutt), Martin Fernø (IFT), Norbert Lümmen (HiB), Håvard Haarstad (Institutt for Geografi), Kristin Guldbrandsen Frøysa (GFI). Denne listen vil utvides med medlemmer både internt fra UiB og fra eksterne institusjoner. I tillegg vil Peter Haugan og Hans-Kristian Ringkjøb assistere komiteen. Peter Haugan Hans-Kristian Ringkjøb Joachim Reuder Kristin Guldbrandsen Frøysa Nils Gunnar Kvamstø Professor ved PhD-student ved Professor ved Direktør i NORCOWE, 20 % stilling ved GFI. Instituttleder Finn Gunnar Nielsen Jan Asle Olseth Friederike Urbassek Hoffman Meng Chieh Yang Ida Marie Solbrekke Professor ved Professor ved Seniorkonsulent, forskningskoordin ator ved GFI Praksis-forsker ved GFI PhD-student ved geofysisk institutt
Side 3 av 10 NORCOWE 2016 - Konferanse Styret i NORCOWE Bak fra venstre: Nils Gunnar Kvamstø (UiB), John Dalsgaard Sørensen (AAU), Gudmund Olsen (Statoil), Klaus Johannsen (Uni Research), Stian Anfinsen (CMR), Jostein Mælan (StormGeo) Foran fra venstre: Bjørn H Hjertager (UiS), Anne Marie M Seterlund (Statkraft), Birgitte Rugaard Furevik (MET Norway), Alf Holmelid (UiA) (leder), Kristin Guldbrandsen Frøysa (CMR) (Direktør for NORCOWE) Foto: Marit Hommedal/NORCOWE) Etter åtte innholdsrike år holdt FME-senteret «Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)» sin konkluderende konferanse i Bergen mellom 14. og 16. september. Mer enn hundre deltagere deltok på konferansen, der resultater og høydepunkter fra forskningsaktivitetene i NORCOWE ble presentert. Ettersom NORCOWE fullføres i mars 2017 ble det holdt en storstilt oppsummerende konferanse ved Grand Hotell Terminus i Bergen. I løpet av den to dager lange konferansen ble sentrale resultater fra fokusområdene til NORCOWE presentert. Blant annet innen numerisk værvarsling, atmosfære/hav målekampanjer, operasjon og vedlikehold, oppsett av vindparker og så videre. Det var et sterkt fokus på PhD-prosjekter, innovasjoner og «spin-offs» fra senteret. Fremtidige utfordringer innen havvind ble også diskutert. Foto: Marit Hommedal/NORCOWE
Side 4 av 10 I løpet av konferansens første dag ble det fokusert på høydepunkter fra NORCOWE sin forskning og det ble sett på påvirkningen senteret har hatt. På den andre dagen ble det dykket dypere ned i de teknologiske detaljene, med to parallelle sesjoner om måling og numerisk værvarsling i tillegg til optimalisering av vindparker, vedlikehold, kontroll og optimalisering. Under begge dagene ble det holdt plakatutstillinger, tilrettelagt for nettverksbygging og der man kunne dra nytte av all ekspertisen som var samlet på konferansen. Den siste dagen av konferansen, 16. september, ble det holdt en ekskursjon til Midtfjellet vindpark på Fitjar. I tillegg til deltagere fra konferansen var også studenter fra masterprogrammet i Energi ved UiB med på ekskursjonen. Foto: Marit Hommedal/NORCOWE Hele programmet og mesteparten av presentasjonene finner på du på NORCOWE sine hjemmesider her. Arnfinn Christensen har skrevet en artikkel på Forskning.no om havvind i Norge, der han har snakket med flere av deltagerne på NORCOWE-konferansen. Han diskuterer Norge sitt potensial for å utvikle havvind, men spør hvorfor vi bygger verdens første testpark for flytende havvind utenfor Skottland? Sysla Grønn har også gjennomført et intervju med Jostein Mælan fra StormGeo, et firma som har vært industripartner i NORCOWE og som leverer meteorologiske data til omtrent førti havvindparker i Nordsjøen.
Side 5 av 10 Ny PhD: Valerie-Marie Kumer Den trettende september forsvarte Valerie-Marie Kumer avhandlingen sin tittulert «The Potential of LiDAR Measurements for the Characterisation of Wind Turbine Wakes. Denne teksten er hentet fra UiB sin annsonering av doktorgraden. Valerie-Marie Kumer ble født i Eisenstadt i Østerrike i 1989, som den andrefødte i en familie med fire døtre. Hun tok sin magistergrad i meteorologi ved Universitetet i Wien, hvor hun ble uteksaminert i 2012. Etter dette flyttet hun til Bergen for å starte på sin doktorgrad i gruppen for Eksperimentell Meteorologi ved Geofysisk Institutt på Universitetet i Bergen, i samarbeid (NORCOWE) Valerie-Marie Kumer s thesis explores "Light Detection and Ranging" (LiDAR) instruments for use in full-scale wake measurements. Valerie-Marie Kumers avhandling utforsker «Light Detection and Ranging» (LiDAR) instrumenter til bruk ved fullskala vake-målinger. Resultater fra nasjonale og internasjonale målinger har vist at LiDAR instrumenter er nyttige både i utforskningen av vindturbinens vake, og i å øke forståelsen av vakekarakteristikker i atmosfæren. I avhandlingen er vakemålingene også analysert og presentert som frekvensspektra. Frekvens-spektra av hastighetsvariasjonene i vaken er viktige for lastberegninger og brukes av ingeniører ved design av vindturbiner. Energiproduksjonen i vindparker er i stor grad avhengig av de enkelte turbinenes ytelse, men siden turbinene står mange i samme område, er det umulig for alle å ha uforstyrrede vindforhold for alle turbinene. Turbinene som ligger i skyggen av de fremste turbinene, høster mindre energi ettersom disse opplever en lavere vindhastighet. I vaken av en vindturbin er hastigheten redusert og turbulensen økt i forhold til i vinden foran turbinen. På grunn av dette blir plasseringen av turbinene meget viktig både for å få maksimal energiproduksjon, men også for å ha kontroll på kreftene på turbinene. Plasseringen blir gjort på grunnlag av simuleringer med vakemodeller. Disse modellene er gjerne validert mot eksperimenter i vindtunnel. Men dagens vakemodeller kan forbedres. For å utvikle slike forbedrede vakemodeller og for å kunne validere dem, er målinger av vake-effekter bak virkelige vindturbiner nødvendig. Med bedre vakemodeller vil en kunne få mer energi ut av vindparkene. Valerie-Marie Kumer (Foto: UiB) Sysla Grønn publiserte ett intervju med Valerie-Marie Kumer den 28. september.
Side 6 av 10 Måling av grenselaget Joachim Reuder begynte å jobbe ved i 2005. Siden 2008 har han jobbet som professor i eksperimentell meteorologi, hovedsakelig med fokus på grenselagsmeteorologi, orografiske effekter og solens UV-stråling. Nylig har mye av arbeidet hans vært rettet mot vindenergi, og han har også vert sentral i utviklingen av energilaboratoriet. Professor Joachim Reuder (Foto: UiB) Fortell oss litt om deg selv? Jeg har vært interessert i meteorologi helt siden jeg var et barn. Jeg tok en master i meteorologi ved Universitet i München, og fullførte senere en doktorgrad ved Universitetet i Cottbus. Doktorgraden min var relatert til atmosfærisk stråling og fotokjemisk virkning av stråling. Senere begynte jeg i hovedsak å jobbe med grenselagsmeteorologi, som fokuserer på den laveste delen av atmosfæren. For ti år siden begynte jeg med forskning innen vindkraft og fornybar energi ved at jeg ble involvert i NORCOWE-prosjektet, der GFI hovedsakelig var involvert i forholdet mellom bølger og vind for havvind. Hva er forskningsfokuset ditt nå? Min nåværende forskning fokuserer på strukturen av det marine atmosfæriske grenselaget, og hvordan det samhandler med vindfeltet og vindturbiner. Jeg er interessert i vake-effekter, både for en enkelt turbin, for en hel vindpark og hvordan vakene blir modifisert av atmosfærens stabilitet. Hvorfor har du valgt å fokusere på disse emnene? Først og fremst har jeg en stor interesse for det laveste nivået i atmosfæren da jeg er en grenselagsmeteorolog. Jeg syns det er et veldig interessant felt, spesielt offshore, der det ikke har blitt gjort så mye før. Den andre grunnen er at i løpet av de foregående årene har det vært et godt finansieringsgrunnlag for å gjøre denne type forskning. Regjeringen og Norges Forskningsråd har tidligere hatt et stort fokus på denne forskningen, men nå viser signalene at det er ganske uklart hva som bør være det nye fokuset. Det virker som om dette forskningstemaet ikke lenger har det høyeste fokuset i Norge. Hvilke forskningsemner ønsker du å se på i fremtiden? Vi har bare fått få svar, og vi er langt unna å virkelig forstå systemet. Vindfeltet over havet i høyder på 200, 250 eller kanskje 300 meter er svært dårlig kjent, og nyere turbiner vil nå slike høyder. Dette krever flere målinger og flere dataanalyser. Jeg vil prøve å jobbe med alle instrumentene, know-how og infrastruktur vi har bygget opp her på instituttet. Norge har hatt en ganske sterk posisjon i havvind i løpet av de siste årene, men det er også mange aktiviteter i Tyskland, Storbritannia, Danmark, USA, etc. Jeg tror likevel at Norge har en ledende posisjon innen marine operasjoner og marin teknologi etter erfaring fra olje og gass i over 30 eller 40 år. Dette ville være et perfekt utgangspunkt for å bringe denne kunnskapen, erfaringen og infrastrukturen over til havvind. Hvordan tror du din forskning kan påvirke verden? Jeg tenker vanligvis ikke så stort, men jeg tror at den viktigste effekten er bedre forståelse av det marine grenselaget, samspillet mellom vind og bølger, og etablering, test og validering av nye målestrategier og måleteknologi.
Side 7 av 10 Hvordan ser du for deg fremtiden innen energi? Hva er dine visjoner eller håp? Selvfølgelig håper jeg at vi reduserer bruken av fossilt brensel. Det er både dårlig for klimaet, og en sløsing av ressurser som vi kan bruke mye mer intelligent. Jeg er også ganske sikker på at fremtiden er fornybar og grønn, og jeg er også sikker på at både sol og vind kommer til å spille en stor rolle. Selv om vi lever i en globalisert verden med mange usikre faktorer, som for eksempel politiske situasjoner, oljepris, nye oppfinnelser og så videre. Situasjonen kommer til å se helt forskjellig ut om 10 eller 20 år. Hva synes du om Energilaboratoriet? Jeg syns det er en flott ting, og jeg var involvert i å etablere Energilaboratoriet. Jeg håper at det kan være en plattform for å holde fremdriften som vi har i øyeblikket, og kanskje for å akselerere aktiviteter mot fornybar energi og energiomstilling. Energilaboratoriet kan være en plattform her på instituttet, mellom institutter i universitetet, og for alle interesserte fra utsiden. Vi kan også skape en kontakt til industri og offentlig forvaltning. Hva synes du fremtidens energiutdanning i Norge bør fokusere på? Alle mennesker bør være mer utdannet i energibruk og energieffektivitet. For master og PhD-nivå bør vi også tenke på hva vi forventer disse menneskene skal gjøre i fremtiden eller hva de kan gjøre. Det er unødvendig å utdanne folk til en retning eller et felt der de ikke kan arbeide. Som vi har sett her på energimasteren er det behov for både et solid fundament når det gjelder fysikken bak de ulike energikildene, i tillegg til kunnskap om hvordan vi kan utnytte tilgjengelige ressurser på en best mulig teknisk måte. Jeg mener også at Energy Lab muliggjør litt bredere tenking og mer informasjon enn bare i deres svært bestemte interesseområde. Joachim på kontoret (Foto: Energy Lab)
Side 8 av 10 Undersøker miljøkonsekvenser fra havvind Ingvild Øijorden (Foto: Energy Lab) Ingvild Øijorden avsluttet nylig sin mastergrad i fornybar energi med spesialisering i miljøkonsekvenser av fornybar energi. Med en bakgrunn i oseanografi skrev hun om effekter av offshore vindparker på primærproduksjon i Nordsjøen. Hvorfor valgte du å studere master i energi på UiB/HiB og hvorfor valgte du din spesialisering? I løpet av det siste året på min bachelorgrad i meteorologi og oseanografi bestemte jeg meg for å fortsette på master i fornybar energi. Min interesse for klima og miljø har alltid vært min motivasjon i valg av studie og med en master i fornybar energi ved UiB følte jeg at jeg hadde flere muligheter til å jobbe innenfor et bærekraftig næringsliv. Jeg valgte å studere miljøkonsekvenser av fornybar energi slik at jeg kunne kombinere min interesse for fornybar energi, oseanografi, meteorologi og miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet. Hva syns du om mastergraden i energi på UiB/HiB? Det beste med mastergraden synes jeg er at det er så mange spesialiseringer å velge mellom. Hvis du har en interesse eller bakgrunn fra et tema innen energi er det stor sannsynlighet for at du kan studere det her og gjøre spennende forskning på. Hva er din beste opplevelse fra studiet? Det må være å finne spennende ved å jobbe med masteroppgaven min. Jeg husker også feltturen til Midtfjellet vindpark på Fitjar som spennende. Fortell om din masteroppgave.
Side 9 av 10 Min masteroppgave var om den mindre studerte effekten av offshore vindparker på primærproduksjon i Nordsjøen. Primær produksjon er produksjonen av ny biomasse av primære produsenter som er nederst i matkjeden. Jeg brukte numerisk modellering for å undersøke effekten av et redusert vindstressfelt fra realistiske offshore vindparker i Nordsjøen på fysiske parametere og primærproduksjon. Ved å inkludere effekten fra vindparker fant jeg at den totale primærproduksjonen i Nordsjøen var lignende på referansekjøringen, mens endringen i geografisk fordeling av primærproduksjon var stor. På grunn av dette var primærproduksjonen i noen områder svært påvirket av endring i vindstress indusert av havvindparker. Denne endringen i geografisk distribuering kan påvirke høyere trofiske nivå og føre til konflikter mellom forskjellige regioner i Nordsjøen. Fortell om det teoretiske rammeverket du brukte i din masteroppgave. Jeg brukte den numeriske modellen ECOSMO, en koblet biofysisk modell. Jeg videreutviklet en metode for å inkludere effekten av havvindparker i Nordsjøen ved å redusere vindstresset i vakeområdet av en vindfarm. Jeg brukte Fortran og Matlab for utvikling og analyse. Hvordan tror du din forskning kan påvirke verden? Det er få studier om miljøkonsekvenser av havvindparker på populasjonsnivå og på lavere trofiske nivå, så det er behov for mer forskning. Forhåpentligvis kan min masteroppgave inspirere andre til å studere emnet i mer detaljert ved å bruke en mer detaljert representasjon av effekten av havvindparker på havet. Hvis endringen i geografisk fordeling av primærproduksjon viser seg igjen å være så stor som funnet i min forskning, kan konsekvensene for flere områder i Nordsjøen være store og politiske og økonomiske konflikter kan oppstå. Hva en det mest interessante funnet i din forskning? Det må være den store endingen funnet i fordeling av primærproduksjon i Nordsjøen forårsaket av redusert vindstress nedstrøms av vindparker. Hvordan tror du denne utdanningen kan brukes i din framtidige karriere? Kombinert med min bachelorgrad i meteorologi og oseanografi tror jeg mastergraden i fornybar energi har gitt meg et bredt spekter av kunnskap om energi og forståelsen av interaksjonen mellom atmosfære og hav. Jeg har også fått erfaring med å jobbe med numeriske verktøy og å håndtere store datasett, som jeg tror kan være nyttig i mange jobber. Hvordan ser du for deg fremtiden innen energi? Hva en din visjon eller håp? Fremtiden innen energi er et nullutslippssamfunn. Å nå dette så fort som mulig er nødvendig for å holde økningen av jordens globale temperatur under 1.5-2 grader. For noen deler av verden er framtiden en blanding av vannkraft, sol- og vindenergi, hydrogen som energibærer og biobrensel. For Solenergi vil være viktig i mange land og utviklingsland må ta snarveien direkte til fornybar energi, som vil være billigere og mer bærekraftig, med pengestøtte fra utviklede land som har tjent mye på bruk av fossilt brensel. I Norge vil det forhåpentligvis bli en rask økning av jobber innen den fornybare sektoren og det vil bli lettere å ta bærekraftige valg i hverdagen for alle. Årlig vertikalt integrert fordeling av primærproduksjon [gcm-2år-1] av Flagellater i Nordsjøen for a) referansekjøringen, b) kjøringen påvirket av havvindparker som finnes i Nordsjøen i 2015 og c) forskjellen mellom de to kjøringene (referansekjøring - påvirkning av havvindparker).
Side 10 av 10 Energinyheter fra rundt om kring i verden Presidentvalget i USA og klimapolitikk Fra Energi & Klima (Klikk for hele artikkelen) I disse dager med presidentdebatter kan du lese om de to kandidatene sine syn på klimapolitikken. Kjetil Lund fra Statkraft har skrevet en veldig interessant bloggartikkel publisert i Energi & Klima om effekten resultatet av presidentvalget vil ha på verdens klima. Han forklarer hvordan en seier til Hillary Clinton gir grunn til optimisme, i tillegg til hva vi kan forvente om Trump vinner (som tror klimaendringer er en svindel funnet opp av kineserne). Kina og USA har ratifisert Parisavtalen Fra Reuters: (Klikk for hele artikkelen) 3. september ratifiserte både Kina og USA Parisavtalen. Dette er en milepæl, da 55 land med totalt 55 % av verdens utslipp må ratifisere avtalen for at den trer i kraft. Kina og USA står for til sammen litt under 40 % av verdens utslipp. I tillegg har også India kunngjort at de vil ratifisere Parisavtalen den 2. oktober. India er den tredje største utslipperen i verden, med omtrent 4.1 prosent av verdens klimagassutslipp. (Times of India) Hinkley Point C atomkraftverk: en dyr løsning på et billig problem Fra The London School of Economics and Political Science: (Klikk her for hele artikkelen) I løpet av september gav engelske myndigheter det grønne lyset for et nytt atomkraftverk til 18 milliarder pund, med en kapasitet på 3.2 GW og forventet å produsere elektrisitet til syv prosent av landets befolkning. Prosjektet involverer EDF, Frankrikes største energiselskap, og China General Nuclear Power Group. De engelske myndighetene har signert en avtale som sikrer en 35-år lang, inflasjonsjustert, «contract for difference»: en prisgaranti på 92.5 pund per MWh produsert (i 2012). I denne artikkelen diskuterer Andre Gandolfo den høye prisen på atomkraftverket, og sammenligner det med kostnaden for andre billigere alternativer som for eksempel variable energikilder. Elektriske biler tilgjengelige i dag, hvor mye de koster og hvor langt de går i en figur Fra VOX: (Klikk her for hele artikkelen) Bloomberg New Energy Finance har publisert en figur som viser rekkevidde i forhold til pris på en rekke av dagens og fremtidens elektriske biler. I denne bloggposten diskuterer David Roberts denne figuren og status for elektriske biler i dag.