Tidsskrift for NSFs landsgruppe av bedriftssykepleiere Utgave nr. 4 2009 2. årgang Leder Hei alle bedriftssykepleiere og andre lesere av PROSESS. Det er et spennende år for oss som arbeider i bedriftshelsetjenesten. Nå har vi i styret akkurat hatt vårt første styremøte med alle medlemmer. Våre varamedlemmer har også vært med for å bli kjent og dele arbeidsoppgaver. Vi har hatt noen fi ne dager i Praha og fått kjenne litt på varmen som de har i Europa. Vi hadde noen hektiske dager med mange saker. Sakene engasjerte og vi hadde mange interessante diskusjoner rundt bordet. Det som engasjerte mest var neste års studiedager som landsstyret har regien på. Vår forrige leder, Jofrid, gjør en kjempejobb med dette, og vi gleder oss veldig til neste års studiedager i Tromsø. Studiedagene er i TROMSØ, 5.-7.MAI 2010. Tema blir: Etikk i arbeidslivet. Program og påmelding blir lagt ut på våre nettsider. Vi kommer tilbake med program og mer informasjon i neste PROSESS i starten av desember. Ett annet tema som vi pratet mye om var den nye forskriften som nå er kommet og godkjenningsordningen som vi alle må forholde oss til. Den nye forskriften kom 11.september. FOR 2009-09-10 nr 1173: Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste http://www.lovdata.no/cgi-wift/ ldles?ltdoc=/for/ff-20090910-1173.html Innhold ICN - KONGRESSEN Mer fra ICN - KONGRESSEN Presentasjon av nytt Landsstyre Veiledningsstudie hva gav det meg? 2 spørsmål til 3 i farta Coaching Livsstyrketrening Det er også lagt ut utdyping av de fi re kompetanseområdene som forskift om godkjenning av bedriftshelsetjeneste inneholder: http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/ download.php?tid=53825 Mer informasjon om hvordan en bedriftshelsetjeneste skal gå frem for å bli godkjent kommer utpå høsten. Mitt tips er å følge med på Arbeidstilsynet sine sider. Jeg skal prøve å få sendt ut nyheter, så snart jeg får dem. Vi har som kjent en ny bransjeforskrift som skal gjelde fra 1.1.2010. Kari G. Osnes og jeg har vært i møte med Anne M. Lystad på NSF og Axel Wannag ved Arbeidstilsynet om vår kompetanse. Det videre arbeidet skal Kari og jeg ha sammen med fagpolitisk avdeling i NSF og Axel Wannag. Vi skal se på hva vi som bedriftssykepleiere har av dokumentert kompetanse og hva vi bør ha. Hver enkelt ansatt i en bedriftshelsetjeneste må ha en kompetansestige i de ulike områdene. Jeg er kjent med at Arbeidstilsynet holder på å ansette de som skal godkjenne våre søknader i den nye godkjenningsordningen. De skal arbeide ved Arbeidstilsynets kontor i Skien. Det er mye som kommer til å gå via e-post fremover. Noe av posten vil gå direkte til våre lokalgruppeledere og kontaktpersoner som tar det videre til sine grupper. Videreutdanningen i Vestfold er startet opp i høst og er blitt tverrfaglig. Det kommer mer informasjon om dette. fortsetter neste side...
Til dere som er i Oslogruppen, så vil jeg si vel blåst og takk for fl otte studiedager i Oslo i april. Dere gjorde en kjempejobb og jeg håper at det etter litt kommer i gang en lokalgruppe i Oslo. Det er ikke tvil om at dere har mange ressurspersoner å spille på. Vi ønsker Kari G. Osnes velkommen som ny kontaktperson i Oslo og Akershus, og til Kåre Vold i Rogaland, Kristin Benjaminsen i Troms og Marianne Madvig Hansen i Finnmark. ved NSF sine lokaler i Tollbugata i Oslo. Påmelding til anna@ averoybht.no Program er på vår nettside; https://www. sykepleierforbundet.no/ikbviewer/content/268388/ SKMBT_C65009090411200.pdf Til slutt vil jeg oppfordre alle medlemmer om å følge opp lønnsundersøkelsen som NSF sender ut til sine medlemmer. Det er dessverre mange som ikke har svart på denne og dette gir oss dårligere grunnlag for argumentasjon i lønnsforhandlinger. Jeg har en utfordring til dere lokalgruppeledere, kontaktpersoner og medlemmer når det gjelder medlemsrekruttering. Hører dere at det skal være studentenes dag eller lignende, så bli med å stå på stand for NSFLBS. Vi har materiell som vi sender deg og noe kan du få tak i på ditt lokale fylkeskontor. Dere oppfordres også til å være aktive ved de fylkeskontorene som har lokalt fagforum og lokalt fagpolitisk forum. I slike møter møter treffer dere kolleger fra andre faggrupper og de som arbeider på fylkeskontoret for NSF. Nyt høsten med farger og vær. Beste helsing Gunvor Røssland Landro Leder NSFLBS Jeg blir invitert med i sentralt fagforum og sentralt fagpolitisk forum. Jeg skal delta mitt første sentralt fagforum 13. og 14.oktober, og det gleder meg til. Da treffer jeg de andre lederne i NSF sine faggrupper. NSFLBS sitt Innføringskurs blir gjennomført 21.-23. oktober ICN - KONGRESSEN International Convention Centre, Durban var samlingsstedet for ICN kongressen som ble arrangert 29. juni 4. juli 2009. Dette var den 24th Quadrennial Congress for ICN. ICN International Council of Nurses er et verdensomspennende organisasjon for sykepleiere. Hvert land kan være medlem med en sykepleierorganisasjon. Norsk Sykepleierforbund representerer norske sykepleiere. Det er for tiden 129 medlemsland. ICN ble opprettet i 1899. DENOSA Democratic Nursing Organisation of South Africa, var vertskap for kongressen. 2 Leading Change: Building Healthier Nations Dette var hovedtema for kongressen. Det var tidligere president i Botswana: His Excellency Festus G. Mogae som hadde første felles foredrag over temaet. Sykepleiere og sykepleie møter hele tiden endringer og nye utfordringer. Derfor er det nødvendig med fornyelse, proaktiv og dynamisk lederskap for å være i stand til å bidra til god helse for både pasienter og befolkningen som helhet. Komplekse arbeidssituasjoner, skiftende helseprioriteringer, eksterne sosial-økonomiske faktorer krever kreative sykepleiere som er løsningsorienterte og er personlig egnet til utfordringene. Han nevnte fi re store utfordringer: HIV/AIDS Svineinfl uensa og andre epidemiske sykdommer Tuberkulose Malaria I Botswana klarte de å redusere Hiv/aids smitte fra mor til barn fra 40 4% ved å innføre rutine- testing. I dag er 98% av vordende mødre villige til å la seg teste. Forebyggende tiltak ble presisert! fortsetter neste side...
Hver dag begynte med ett eller to felles hovedforedrag. Etter det var det mange forskjellige tema å velge mellom. Det var også mange abstracts som ble lagt fram, fl ere hundre hver dag, inkludert noen norske. I løpet av en dag kunne jeg velge mellom ca. 80 forskjellige seminar innen følgende hovedtema: Etikk og menneskeverd Klinisk omsorg og pasienters sikkerhet Ledelse og organisering Sykepleieres arbeidskraft og arbeidsplass Juss og lovverk Regelverk Omsorgssystemer Sykepleierutdanning og praksis Pandemier og katastrofer I tillegg kunne vi studere fl ere hundre forskjellige posters under samme tema som ovenfor nevnt hver dag. Hovedspråket under kongressen var engelsk, men noen av foredragene ble presentert på fransk og spansk. Vård i Norden, som er et nordisk tidsskrift, hadde egen stand på kongressen. Tidsskriftet utgis av Sykepleiernes samarbeid i Norden (SSN). Både NSF-ansatte og medlemmer i forbundsstyret stod på stand her. Akribe hadde egen stand på kongressen. 3 Åpningsseremoni og avslutning Det var god stemning i den store kongresshallen med over 5000 sykepleiere fra hele verden før og under åpningsseremonien. Sykepleierne fra vertslandet Sør-Afrika slo an tonen med sang og dans før den offi sielle åpningen fant sted. Andre land viftet med sine respektive fl agg. Alle tok del i jubelen på en eller annen måte. Det ble tatt bilder av det meste. Etter offi siell åpning og diverse taler, fi kk vi høre ekte afrikanske rytmer av et kjent afrikansk band og fl ere berømte sangere. Avslutningsseremonien var litt roligere. Avgått president Hiroko Minami fra Japan og andre ble takket. Påtroppende president Rosemary Bryant fra Australia fi kk overrakt kjede og holdt sin tale. I sin tale nevnte hun bl.a. global helse og sikkerhet, livskvalitet, økonomi, klimaendringer, krig og faren for pandemier. Hun understreket: I believe deeply in nursing. Lisbeth Normann sier på nettet at NSF har stor tro på ny president. Rosemary Bryant har sittet som visepresident i ICN den siste perioden. Hun ønsker å gjøre ICN til en enda mer tydelig og slagkraftig organisasjon. Under avslutningsseremonien ble det opplyst at vi hadde vært 5600 deltakere fra 129 forskjellige land. Min opplevelse Det var stort og sterkt å være sammen med sykepleiere fra så mange forskjellige land i verden. Jeg kunne velge og vrake i tema. Jeg ble kjent med kolleger fra andre land. Utfordringer og hverdager er forskjellige. Be proud to be a nurse ble nevnt igjen og igjen! Infrastrukturen i Afrika er en stor utfordring, men Never, never, never give up! Etiske og moralske konfl ikter er vanskelige. Verdi, kunnskap og dialog er viktig. Ekskursjoner Det var også et offi sielt, fristende turtilbud. Jeg var på en fl ott busstur sørover langs kysten, så gjennom landlige områder til Tala Private Game Reserve med mange ville dyr og sjeldne fugler. På turen passerte vi fl ere townships og andre boligområder. Som du ser på bildene, fi kk vi bl.a. oppleve sebra, bøffel, gnu, antiloper, struts, nesehorn, fl odhester og sjiraffer. Helse og menneskerettigheter Herre! Gjør meg til et redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet råder. La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet råder. La meg bringe sannhet der det råder villfarelse. La meg bringe lys der det råder mørke. La meg bringe håp der det råder fortvilelse. La meg bringe glede der bedrøvelse hersker. Å, Mester! La meg ikke søke så meget å bli trøstet, som det å trøste. Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå. Ikke så meget å bli elsket, som det å elske. For det er ved å gi at en får. Det er ved å glemme seg selv, at en fi nner seg selv. Det er ved å tilgi andre at en selv blir tilgitt. Det var dr. Miriam K Were fra Kenya som siterte Frans av Assisi s bønn i sitt hovedforedrag andre dagen. Jofrid Vigre Braadland Bedriftssykepleier Jofrid sammen med sykepleier fra Taiwan
Mer fra ICN KONGRESSEN v/maria Wiberg Tjønnfjord Leder for Sentralt Fagforum ICN, International Council of Nursing, ble opprettet i 1899 og er en verdensomspennende organisasjon med 2 millioner sykepleiere fra 129 land. I juni i år arrangerte ICN den verdensomfattende sykepleierkongressen i Durban, Sør Afrika. Det er første gang som kongressen er lagt til det Afrikanske kontinentet og 92 land var representert med drøye 5000 sykepleiere. Som Leder av Sentralt Fagforum deltok jeg på vegne av Norsk Sykepleierforbund, sammen med forbundsledelsen, andre forbundsstyremedlemmer og representanter fra Sentralt fagforums arbeidsutvalg. I tilegg deltok fagsjefer og utvalgte fylkesledere. Det faglige programmet var bredt sammensatt og bestod av en rekke plenumsforedrag, hovedforedrag og parallellsesjoner i tilegg til posterpresentasjoner og stands. Stemningen i forbindelse med den offi sielle åpningen kan karakteriseres med et eneste ord: HØY. Av de totalt 5000 deltakerne var omkring 2000 sykepleiere fra vertslandet. De bød på sang og dans i fellesskap med sykepleiere verden over. Sør-Afrikas visepresident, Durbans borgermester og lederen for den sørafrikanske sykepleierorganisasjonen DENOSA understreket i sin åpningstale den viktige rollen sykepleiere spiller for å sikre befolkningen verden over god helse. Videre at sykepleiere må få mer politisk makt for nettopp å bruke deres kunnskap i utviklingen av gode helsetjenester. Spanjolen Máximo A. Gonzales Jurado ble overrekt Christiane Reimann Prize - sykepleiens Nobelspris for sitt arbeid for å synliggjøre og videreutvikle sykepleiefaget verden over. Han beskrev hvordan sykepleiere representerer kompetanse og verdier som vil kunne bidra til en bedre verden dersom de blir synliggjort. Disse innledningstalene gir en pekepinn på hvor viktig vår deltakelse er både i nasjonale men også internasjonale sammenhenger. Mange av foredragsholderne var internasjonalt anerkjente forskere, men det var også mange som for aller første gang delte sine erfaringer og forskningsresultater med andre sykepleiere. Norge bidro med fl ere gode fremlegg, både i kraft av å representere NSF og andre faglige innlegg. Vi kunne og burde hatt enda fl ere! Jeg har i løpet av de siste par årene deltatt på mange av faggruppenes egne konferanser. Disse holder et meget høyt faglig nivå, og mange av presentasjonene kunne ha vært fremført i en sammenheng som ICNs kongress representerer. Å delta på en verdensomfattende kongress gir mulighet til fordypning innenfor ethvert spesialfelt innenfor sykepleiefaget. I tilegg gir det en unik mulighet til å knytte faglige kontakter man ellers ikke ville gjort. For egen del benyttet jeg anledningen i juni til å bli kjent med blant annet deltakere fra Dansk Sygeplejeråd for å kunne utveksle erfaringer med danske faggrupper eller som de kalles i Danmark, Faglige Selskaber. Det er ingen tvil om at deltakelse på utenlandske fagkongresser byr på økonomiske utfordringer og at dette ofte er grunnen til at sykepleiere ikke gis mulighet til å delta. Sykepleieres fagutvikling blir nedprioritert i helsevesenets totale budsjettramme, og det er i stor grad blitt den enkelte sykepleiers ansvar selv å sørge for å ivareta dette ansvaret. Vi må i større grad argumentere overfor våre arbeidsgivere og vise hvor viktig vår tilstedeværelse er, både i forhold til å dele vår egen kunnskap og samtidig tilegne oss den sist oppdaterte tilgjengelige kunnskapen innenfor vårt fagfelt. Kunnskapsbasen og kompetansenivået hos sykepleiere i våre faggrupper er høyt, og vi må oppmuntre alle til å dele denne kunnskapen med sykepleiere fra andre land. Mange tror at internasjonalt samarbeid kun er for noen få. Det må vi sammen endre på! Presentasjon av nytt Landsstyre. Her samlet på tredagers-møte i Praha. Fra venstre: Hanne Malme styremedlem, Heidi Hansen 2.varamedlem, Gunvor R. Landro leder, Lene Altermark sekretær, Aud Brennhaug Pedersen 1vara, Anna B. Fagereng kasserer, Eline B. Hoen nestleder
Et avgjørende øyeblikk! Nøytraliserende effekt på sprut av syre og alkali. Letthåndterlig flaske og gripevennlig størrelse. Ergonomisk øyekopp med myke kanter. Væsken styres mot øyet uten unødig spill. Kraftig væskeflyt for rask bortskylling av det farlige stoffet. Støvbeskyttelse garanterer at øyekoppen holdes ren. Fås nå også som lommemodell! www.firstaid.cederroth.com prosess - TIDSSKRIF T FOR NSFS L A NDSGRUPPE AV BEDRIF TSSY KEPLEIERE
Veiledningsstudie hva gav det meg? Hva kan et veiledningsstudie gi av påfyll? Er ikke veiledning bare å snakke med folk og lytte til det de har å si? For meg ble året med veiledningsstudie noe positivt som jeg virkelig skulle ønske jeg kunne lære enda mer om. Det gav meg en innføring i ulike metoder for hvordan en bygger opp en veiledningssamtale. I tillegg lærte jeg ulike måter å tilegne meg disse metodene på. Hvordan nå frem til de tankene den som blir veiledet ønsker å refl ektere over, og komme videre i? Veiledning er ofte prosesser som går over tid, og den som veileder kommer bare inn som på et besøk, og så forlater den. Den veiledede står igjen, og skal gå videre på egenhånd, til eventuelt et nytt møte. Når en så møtes igjen har det skjedd mye i den veiledede sitt liv, som ikke veileder kjenner. Det å møte den veiledede der den er, er avgjørende. Det er jo den som blir veiledet, som skal nå et mål. Veileder er der kun som et redskap, til forhåpentlig hjelp for å komme videre på en tanke, eller snu den i en ny retning, slik at den veiledede fi nner det den selv er på leit etter. Det er dette som er så spennende, og som en både kan lede, eller villede uten nesten å være klar over det. Det er fort gjort å blande inn egne behov og overføre de til den en veileder. Da blir det problemer. Men med å velge en metode, som gir en retning på hva en skal lete etter, mellom starten og slutten, var nyttig for meg. Det gav trygghet. Samtidig gav det meg ro til å tenke over ting jeg aldri hadde tenkt over før. For eksempel: Hva skjer når en stopper opp og tar en pause. Påvirker en da? Kan dette stoppet gi det nødvendige rommet for den som blir veiledet, skape bevissthet, gi veiledningen en helt ny retning, og tenke helt nye tanker, som får positiv betydning. Eller kan dette rommet skape en utrygghet, som setter strek over hele den gode samtalen. Selve atmosfæren og rammene påvirker mye mer enn vi tror. Min erfaring er at veileder må våge å være i noe som en ikke vet hvordan blir. I tillegg kan både veileder og den veiledede være årsak til både gode, og mindre gode opplevelse. Vi kan tilrettelegge, men aldri garantere for utfallet. Samtidig må veileder være klar over at en fort kan påvirke og føre en samtale i en bestemt retning. Dette gir veilederen stort ansvar. Er en bevisst dette ansvaret, og ydmyk i møte med det, kan det være utrolig positivt. I tillegg tror jeg det kan være lurt å avslutte samtalen litt før en må. Dette for at jeg fl ere ganger har opplevd at det som veiledede egentlig ønsker å ta opp, kommer på dørstokken når den er på vei ut. Er en oppmerksom på det, kan en få oppklart mange ting. Og i det minste gi en mulighet til å ta det opp neste gang. Når jeg ble oppmerksom på dette, ble jeg overasket over hvor ofte det skjedde. Det tar jo alltid litt tid å skape en trygg relasjon. Da er det kanskje ikke så rart at 45 min føles absolutt nødvendig for å kunne dele det en er mest opptatt av. Da er det så viktig at veileder ser og møter det den veiledede egentlig ønsket å ta opp. Som du ser er dette kjente ting som vi alle møter hele tiden. Det er lite nytt. Men likevel har dette året gitt meg ny bevissthet på veiledningens muligheter. Men også mulighet til makt og faren for å trø feil, og mulighet til positiv utvikling og et godt redskap. Anne Braut Aarbakke Bedriftssykepleier Litteratur Gjerde, S. (2003) Coaching: hva - hvorfor hvordan. Fagbokforl. Bergen. 8.opplag Mathisen, P. og Høigaard, R(2004) Veilednings- Metodikk En håndbok i prakstisk veiledningsarbeid Høyskoleforlaget Eide, S. B & Grelland, H. H & Kristiansen, A & Sævareid, H. I &. Aasland, D. A (2008) Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk. Gyldendal akademisk. Andersen, T. Refl ekterende processer. Samtaler og samtaler om samtalerne.. 2005. Dansk psykologisk Forlag. Mathisen, P & Kristiansen A. (2009). Livscoaching - trivialisering av det meningssøkende mennesket. Lauvås, P. & Handal, G. (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Akademisk. 5.opplag
2 SPØRSMÅL TIL 3 I FARTA Hva gleder du deg til på studiedagene 2010? Grethe: Få høre Marie Aakre Gunhild: Konsert i Ishavskatedralen Marit: Gleder meg til å være sammen med andre bedriftssykepleiere Grethe Lunden Gunhild Ekrem Marit Røer Hva har vært gode erfaringer i din lokalgruppe? Faglig utveksling er svaret fra alle 3 COACHING Tema på medlemsmøtet NSFLBS Agder 5 mai 2009. Gruppen (NSFLBS Agder ) ønsket demonstrasjon på hvordan coaching kan benyttes. Bestillingen var: Hva er vår identitet som bedriftssykepleier? Hva er nyttig for våre bedrifter? Dette kom gruppen frem til ( ordstyrer Jorunn Hinderaker) Vår styrke som bedriftssykepleier 1. Coaching/ veiledning, kommunikasjon 2. Kan dokumentere kunnskap 3. Nærværsarbeid/ sykefraværsoppfølging 4. Ergonomi, arbeidsrelaterte plager 5. Bevisstgjøring, fi nne veier og løsninger selv 6. Hjelper personer til å se sine valg muligheter 7. Ser på GOD BHT matrise (STAMI) 8. God til å lytte 9. Organisering - oversikt pga god kjennskap til bedriften 10. Orden 11. Potet, allsidighet 12. Risikokartlegging 13. AMU møter 14. Lederopplæring, rådgiving på alle plan 15. God på brannskader Vår allsidighet som bedriftssykepleier 1. Organisering og planlegging 2. Spirometri og lungesymptomer 3. Audiometri og støyskader 4. Helsesamtale, helsekontakt, helseundersøkelse (lovpålagte) 5. Helsefremmende arbeid inkludert fysisk aktivitet og livsstil 6. Arbeidsmiljøkartlegging / risikokartlegging 7. Vaksinering 8. Verneutstyr 9. Konfl ikthåndtering 10. AKAN og rus 11. Arbeidsulykker, kriser, vold 12. Kurs og undervisning: førstehjelpskurs, røykeavvenningskurs, HMS 13. Forskning Ting vi kan bli bedre på Mer frempå Mer tro på oss selv, trygge Dokumentasjon på egen kunnskap fortsetter neste side...
Ting vi vil jobbe videre med Bli mer synlige Tydeligere på hva vi kan tilby bedriftene Hjelpe bedrifter med å PRIORITERE BESTILLE Coaching er et kraftfullt og nyttig verktøy som gir mer glede og mening i hverdagen, både i arbeid og fritid. Coach er en metafor på noen som frakter mennesker til et ønsket sted. En vanlig defi nisjon er prosesser for å frigjøre og utvikle menneskers potensial, eller kan beskrives som kunsten å oppmuntre veksten og utviklingen til et annet menneske. I forhold til ulike bestillinger, noen svært utfordrende, er det vært viktig å bruke få, korte og presise spørsmål til gruppen. Det er nyttig å starte med det som allerede er bra og fungerer, før man går videre til forandringer og ting som kan bli bedre. I disse prosessene kommer det frem alt fra kloke, praktiske forslag og endelig saker som handler om kommunikasjon. Gruppen blir enig om nye praktiske ideer og om hvordan de ønsker å snakke til - og om hverandre. De forplikter seg til dette og på neste oppfølgingsmøte, har det skjedd forandringer. Det kan være nyttig i gruppeprosesser å bruke metaforen værmelding. Atmosfæren kan beskrives og kjennes som et voldsomt tordenvær, glitrende sommerdag eller stille skogstjern. Poenget er å være nysgjerrig og undrende på hvordan atmosfæren og energien skifter i gruppen OG at jeg faktisk har en mulighet til å velge hvordan jeg vil forholde meg til de andre i gruppen. Hva ønsker jeg mitt bidrag til gruppen skal være? Hvilken atmosfære el kultur ønsker jeg å satse på å oppnå? Hvilke tidligere erfaringer, energi eller del kan være min allierte nå? Hvordan kan jeg bidra til at gruppen blomstrer? Hva vil jeg gjøre når det blir vanskelig? En utfyllende defi nisjon (Susann Gjerde) bygger på fi losofi en til Co-Aktiv Coaching : en kommunikasjonsform som fremmer handling og læring på personlig og faglig plan, gjennom bevisstgjøring, utfordring og motivasjon. Relasjonen foregår en til en, (eller få) og består av likeverdige parter. Relasjonen er frivillig. Coachens prosesskompetanse står i fokus, tilnærming til utfordringer er gjennom løsnings- og mulighetsfokus - ikke gjennom diagnose eller råd. Nåtid og fremtid er fokus. Co-Aktiv Coaching bygger på 4 hjørnesteiner: Klientene er fra naturen kreative, ressurssterke og hele Co-Aktiv Coaching tar hensyn til hele klientens liv Agendaen kommer fra klienten Coachen danser i øyeblikket med klienten 3.1.1 Coachingferdigheter Aktiv Lytting Nysgjerrighet Intuisjon Læring og handling Administrere seg selv Det fi nnes ulike verktøy i coaching. Ett av disse er Reframing eller omramming. Vi kan bli stående fast i rammen, omramming kan benyttes til å vende situasjonens andre side til en mulighet vi ikke har erkjent. Et facinerende verktøy der klienter gripes av sin indre motivasjon, nysgjerrighet og skapertrang idet de oppdager at alle trærene er en vakker skog! Coaching kan utøves i bedrifter, i formelle, faste og tilpassede former, eller uformelt i hverdagen. Kan fungere som ledelsesverktøy eller eget yrke. Det tilbys personer som ønsker bevisstgjøring, refl eksjon og støtte i privat- og arbeidsliv. Gruppecoaching modellen ORSC (Organization & Relationship Systems Coaching) kan anbefales. Bakgrunnen til RelationshipSystemsCoachingens fi losofi er det beste fra Co-Aktiv Coaching, psykologi, organisasjonsutviklingsteori, prosessarbeid, generell systemteori, emosjonell intelligens og andre tilnærminger for å utvikle teori og praksis om rett relasjon ( right relationship). Grunntanken bygger at det er mer tilstede/ tilgjengelig i en relasjon enn partene: det er i tillegg (The Third Entity/ The Voice of the System) Stemmen i systemet som har sitt eget behov og sin egen stemme. Det er nyttig å skille mellom partene og stemmen i systemet. I stedet for å gjøre lytte til individuelle behov i en relasjon, lytter man bak, behovene til Stemmen i systemet. Er man tvil, spør Stemmen i systemet Bevisstheten og årvåkenheten omkring relasjonener, gir oss mulighet til å være oppmerksomme på hva som skjer i en gitt situasjon. Det gir oss et valg på hvordan vi vil respondere. RelasjonSystemCoaching fl ytter arbeidet med relasjoner fra hvem gjør hva mot hvem? til Hva er det som prøver å skje? Det handler om relasjonen og energiene som oppstår i gruppen. Dette kan benyttes enten i forhold til en partner, et team, eller internasjonale relasjoner. www.thecoaches.com www.centerforrightrelationship.com Jorunn Hinderaker Spesialist i bedriftssykepleie / coach
LIVSSTYRKETRENING EN BESKRIVELSE AV HVORDAN VI GJENNOM- FØRTE VEILEDNINGSGRUPPE I LIVSSTYREKTRENING VED SYKEHU- SET INNLANDET, KONGSVINGER I SAMARBEID MED HMS ØST. Av Bedriftssykepleier Liv Bekkesletten, HMS Øst og Karin Varden, personalrådgiver Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger. Hva er livsstyrketrening? Et felles doktorgradsarbeide av Liv Haugli (lege og spesialist i arbeidsmedisin) og Eldri Steen (sykepleier og helsepedagog) har vist at personer med kroniske muskel og skjelettsmerter opplever å ha mindre smerter, bedre smertemestring, bedre psykisk helse, lavere helsetjenesteforbruk og lavere sykefravær etter å ha deltatt i livsstyrketreningsgrupper. Skifte av fokus fra problemer til egne ressurser og muligheter er sentralt. Likeledes det å selv fi nne frem til hva du trenger fremfor å lytte til andres råd. Tanker, følelser og kropp henger sammen. Hvordan jeg har det med meg selv og i forhold til mine omgivelser (både hjemme og på jobb) påvirker meg og kan over tid sette seg i kroppen som smerter. Tradisjonell behandling (medisiner, fysioterapi, evt. korrigering av arbeidsplass, sykemeldinger) kan ha liten effekt på plagene på sikt. Livsstyrketrening handler om å ha fokus på egne ressurser og muligheter. Målet er bedre helse, økt livsmot og mestring. Prosessen krever individuell jobbing med personlige utfordringer. Bakgrunn Liv Bekkesletten fra HMS Øst har gjennomført fl ere kurs i livsstyrketrening i forskjellige typer bedrifter. Sykehuset Innlandet tok kontakt og ønsket livsstyrketreningskurs ved sykehuset. Liv Bekkesletten fra HMS Øst og personalrådgiver Karin Varden ved Sykehuset Innlandet, var godkjente veiledere i livsstyrketrening. Veilederne kjente hverandre fra tidligere samarbeide i forbindelse med arbeidsmiljøtiltak i en kommune, og visste at de kunne jobbe godt sammen. Det er viktig at veilederne er trygge på hverandre. I livsstyrketreningsgrupper anbefales det å være to veiledere. Hva gjorde vi? Målgruppe Ansatte som er helt eller delvis sykemeldt, i fare for å bli sykemeldt eller er i en oppbyggingsfase etter sykemelding ble invitert til å delta i veiledningsgruppe. Gruppen besto av mange forskjellige fagpersoner. Hvordan formidlet vi veiledningskonseptet? Forankring i ledergruppen Informasjon til ansatte Informasjonsmøte (2 timer) med interesserte Gjennomføring Samlingene ble gjennomført utenfor sykehusets lokaler. Dette var et bevisst valg for å skape ro og en trygg ramme for ansatte under samlingene. Totalt 10 samlinger, à 4 timer. To veiledere Deltagerne forplikter seg til å delta på samlingene Deltagerne signerer taushetserklæring Tema for samlingene var: Hvis kroppen kunne snakke Hvem er jeg? Verdier hva er viktig for meg? Hva trenger jeg? om å sette egne grenser Sterke/svake sider Glede Dårlig samvittighet Sinne Ressurser, muligheter og valg Avslutning Dette er samlinger hvor deltagere får mulighet til å lære seg: Å lytte til signaler fra kroppen Bevisstgjøring av egen livssituasjon knyttet til ulike temaer Trene på å innarbeide ulike mestringsstrategier gjennom å delta i ulike øvelser/oppgaver knyttet til forskjellige temaer Lytte og lære av hverandre i gruppen Ved deltagelse i gruppen, trener den enkelte på å skifte fokus fra problemer og plager, til å rette oppmerksomheten mot ressurser og muligheter fortsetter neste side...
Hvilke verktøy bruker vi? Gruppeprosesser plenum og mindre grupper Avspenningsøvelser og oppmerksomhetsøvelser Logg Bruk av form og farger Oppmerksomhetsøvelse til musikk Bruk av fantasireiser Lytte og lære av hverandre i gruppen Alle øvelser er invitasjoner ingen tvang. Jeg er fortsatt sykemeldt, men har tatt store skritt i rett retning slik at jeg nå mestrer hverdagen på en helt annen måte enn tidligere. Jeg drister meg også til å nevne de andre kursdeltagernes opplevelser. De har, uten unntak, gitt uttrykk for sin begeistring og har hatt stor nytteverdi av det. Jeg vil derfor anbefale denne type kurs på det varmeste! Som sykepleier ser jeg helt klart at dette er en god hjelp til forebygging av sykemeldinger og utbrenthet hos ansatte i helsevesenet. Mona Stenbråten HVILKE ERFARINGER HAR VI GJORT? VEILEDERNES ERFARINGER Bilde av 8 av gruppens deltagere TILBAKEMELDING FRA EN AV DELTAGERENE Det var med stor nysgjerrighet jeg møtte opp på informasjonsmøte i vinter for å høre om Livsmestringskurs. Jeg var da i en fase av livet hvor jeg var plaget med konsentrasjonsvansker, stress, depresjon, smerter, synsforstyrrelser og mye ubehag med min kroniske migrene og diabetes. På dette tidspunktet hadde jeg vært sykemeldt i underkanten av et år. Veilederne Liv Bekkesletten (til venstre) og Karin Varden Det er vanskelig på kort tid å informere om dette kurset og forklare hva det innebærer, det forstår man først etter å ha vært med på det. Så jeg var vel egentlig ikke så mye klokere etter informasjonsmøtet, men en liten smak på avslapningsøvelser og foredragsholdernes glødende innlegg førte til at jeg hadde lyst til å melde meg på. Det har jeg ikke angret et sekund på! Disse ni gruppemøtene har ført til drastiske, positive endringer i mitt liv. Alle fantasireiser og andre øvelser har hjulpet meg til å senke skuldrene og skifte fokus. Jeg er veldig overrasket over hvordan det er mulig å bli veiledet på en slik måte at man får så klar innsikt i seg selv. Jeg har fått verktøy til en helt annen type refl eksjon og verdivurdering enn jeg hadde tidligere. Man kommer veldig nært hverandre i en slik setting og vi i gruppa har hatt god støtte og nytte av hverandre. Vi hadde alle ulike plager og besvær og befant oss i svært forskjellige stadier i livet. Jeg har sett frem til hver eneste samling, som foregikk i trygge omgivelser, og har hatt en behagelig, optimistisk følelse av styrke og velvære etter hvert møte. Innledningsvis ble det brukt mye tid på å tydeliggjøre rammene rundt samlingene. Veilederne ba om at hver enkelt signerte taushetserklæring. Veilederne opplevde gruppedynamikken som spesielt god. En av veilederne var helt ukjent for deltagerne. Gruppen besto av mange forskjellige fagpersoner. Prosessene gikk både mellom de to veilederne og deltagere, og kursdeltagerne imellom. Administrasjon av samlingene Dato for samlingene ble fastsatt i informasjonsmøtet. Samlingene ble gjennomført over en 5 måneders periode. Det var 11 deltagere. Ingen sluttet i perioden. Samtlige deltagere uttrykker å ha hatt utbytte av veiledningen.
UTVALG/LOKALGRUPPELEDERE/KONTAKTPERSONER LOKALGRUPPELEDERE AGDERFYLKENE Jofrid Vigre Braadland Toftelandsvn.2 4640 Søgne jofrid@sosbht.no Tlf.jobb: 97562024 Tlf.priv: 95727417 BERGEN / HORDALAND Christin Vorland Prahlsveien 12 5034 Bergen Christin.vorland@bergen. kommune.no Tlf :95791566 SØR-TRØNDELAG Tone Ramstad Hareveien 30C 7021 Trondheim Tone.ramstad@hjelp24.no Tlf job 73545071 Mob 992 71 272 BUSKERUD Aud B. Pedersen Hjelp24BHT, Kongsberg aud.brennhaug.pedersen@ hjelp24.no Tlf.job: 32288007 Mobil: 92643050 ØSTFOLD For tiden ikke aktiv NORD-TRØNDELAG For tiden ikke aktiv OSLO & AKERSHUS Gerd Koefoed Olav Kyrresgt. 7 B 0273 Oslo koefoe@online.no Tlf: 93668879 HEDMARK & OPPLAND Karita Tøraasen Skogvegen 28 2312 Ottestad Karita.toraasen@hedmark.org Tlf..priv.: 99450847 Tlf jobb: 62544056 TELEMARK Ingen VESTFOLD Mette Moen Stålerød Tarandrøveien 64 A 3171 SEM Mette.moen@fritzoe.no KONTAKTPERSONER FINNMARK Marianne Madvig Hansen, Nygaardsgt. 4 9900 Kirkenes Marianne.hansen@svbht.com Tlf. : 46430059 SOGN OG FJORDANE Birgit Weel Skram Røvhaugvegen 12, 6856 Sogndal birgit.w.skram@sognbht.no Tlf.jobb: 57 67 90 63 Tlf.priv 41 57 77 25 Mob. 90 89 12 10 NORDLAND Inger Kristiansen Hegreveien 15 8616 Mo I Rana inger.kristiansen@hesi.no Tlf.jobb : 75 13 66 85 Tlf.priv: 75 16 83 95 Tlf.mob: 90 83 78 01 TROMS Kristin Benjaminsen, Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt.1, Postboks 414 9484 Harstad kristin@hbhtj.nhn.no Tlf. jobb.:77067577 Tlf priv.: 40241121 MØRE OG ROMSDAL Anna marie Bae Fagereng Adr.jobb: Averøya BHT Postboks 27 6539 Averøya Aver-bht@online.no Tlf.: 71517220 ROGALAND Kåre Vold Bedriftshelsetjenesten Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Kare.vold@hydro.com Tlf. jobb :52854317 Tlf. priv.: 52842656 Mobil: 95758784 OSLO & AKERSHUS Kari Gaarder Osnes Drammensveien 110G 0273 OSLO Kari.g.osnes@diakonsyk.no Tlf.: 22448020 Mobil: 95733447 fortsetter neste side...
LANDSSTYRET Gunvor Røssland Landro Leder Knappevegen 25 5337 RONG 971 53 940 Jobb 02 65 99 27 Priv Gunvor.landro@hmsgruppen.no Hanne Malme Styremedlem og kursansvarlig Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: 905 58 776 Telefon jobb: 769 69 096 Hanne@narvikbht.no Anne Marie Bae Fagereng Kasserer Hjertåsveien 2 6530 AVERØY Tlf.jobb:47333719 Aver-bht@online.no Eline Blom Hoen Nestleder Redaktør Prosess Sverdrupsv.16 7020 TRONDHEIM tlf.99240766 Eline.b.hoem@sintef.no Lene Altermark Sekretær Høllegt. 9 4640 SØGNE Telefon: 41 45 03 77 Telefon: 38169990 Lene@sosbht.no Hanne Malme Styremedlem og kursansvarlig Håkvikdalveien 21, 8520 ANKENESSTRANDA Telefon priv.: 905 58 776 Telefon jobb: 769 69 096 Hanne@narvikbht.no Aud Brennhaug Pedersen 1.Varamedlem Klemsgt. 14, 3613 KONGSBERG Tlf.job: 32288007 Mobil: 92643050 Aud.brennhaug.pedersen@hjelp24. no Heidi Hansen 2.Varamedlem Pottemakervegen 25 7048 TRONDHEIM Telefon priv.:73914459 Telefon jobb:73915040 Hms@instituttet.no KURSKOMITE Hanne Malme Aud Brennhaug Pedersen Hanne Malme VALGKOMITE Kåre Vold Kontaktperson: Rogaland Hydro Aluminium Karmøy 4265 Håvik Telefon: 52854317 Privat: Søralauveien 14 4265 Håvik Telefon: 52842656 Tone Sande Fisketjøn Verven 1, 4230 Sand Telefon 52 70 74 70(jobb) 92214135 (jobb) Privat: Olasmoen, 4237 Suldalsosen Tlf. 905 98 559 (privat) Mail: tonesfi sk@hotmail.com Vara: Kristin Benjaminsen Kontaktperson: Troms kristin@hbhtj.nho.no Harstad Bedriftshelsetjeneste AS, Sverresgt 1, Pb 414, 9484 Harstad Telefon arb: 77067577 Privat: Oldra, 9415 Harstad Telefon: 40241121