Ny modell for spesialistutdanning for leger

Like dokumenter
Vedlegg: Nye læringsmål for de kliniske fagene i del 1

Høring - læringsmål for de kliniske fagene i del 1.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

LIS del 1 - LÆRINGSMÅL. Læringsmål del 1 i ny spesialistforskrift - versus - læringsmål i høringsdokument

Ny spesialistutdanning for leger Læringsma l for de kliniske fagene i del 1

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny spesialistutdanning

LÆRINGSAKTIVITET-1 INTROKURS

LÆRINGSMÅL FOR DE KLINISKE FAGENE I DEL 1 AV SPESIASLITUTDANNINGEN FOR LEGER

Attest for praktiske ferdigheter i allmennmedisin

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

Plan for spesialistutdanningen i allmennmedisin i Levanger kommune

Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Kurs i akuttmedisin Versjon 1.0 (sist oppdatert )

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Om statistikken Rapport oppdatert:

Nedre Romerike Kommunal akutt døgnenhet (KAD)

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

RASK Vestfold. RASK Vestfold

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Kommunal medfinansiering - Betalingsgrunnlag per DRG

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert:

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Vedlegg 7. DAECA klassifisering benyttet på andel dag/poliklinikk for ø-hjelpspasienter over 18 år. Oversikt per region og per HF.

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Kurs i offentlig helsearbeid

Prioriteringsveileder - Urologi

Om statistikken Rapport oppdatert:

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig

Delavtale om den akuttmedisinske kjeden

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Regional enhet for psykoser

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Pasientforløp kols - presentasjon

Attestasjonsskjema rus- og avhengighetsmedisin Obligatorisk vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Prioriteringsveileder endokrinologi og endokrinkirurgi

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Prehospitale observasjonssenger erfaringer fra Salten

Opplæring til pasienter og pårørende

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Opplæring til pasienter og pårørende

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Aktivitet i kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2017

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Transkript:

Ny modell for spesialistutdanning for leger LÆRINGSMÅL FOR DE DE KLINISKE FAGENE I DEL 1 INNLEDNING... 2 SPESIALISTUTDANNING FOR LEGER DEL 1... 3 KLINISKE LÆRINGSMÅL DEL 1- SPESIALISTHELSETJENESTEN... 3 Generelle læringsmål... 3 Blødningstilstander... 3 Brannskader... 3 Cerebrale tilstander... 3 Endokrinologi... 3 Hjerte-/lunge... 3 Infeksjonssykdommer... 3 Karsykdommer... 4 Mage-/tarm... 4 Ortopedi... 4 Psykisk helse... 4 Smertetilstander... 4 Traumer... 4 GENERELLE PROSEDYRER - SPESIALISTHELSETJENESTEN... 5 Generelle læringsmål... 6 Angst- og tvangslidelser... 6 Kognitiv svikt... 6 Kriser og traumer... 6 Medikamentell behandling... 6 Personlighetsforstyrrelser... 6 Psykoser... 6 Rus- og avhengighetslidelser... 7 Somatisk tilstander ved psykiske lidelser... 7 Stemningslidelser... 7 KLINISKE LÆRINGSMÅL DEL 1- ALLMENNMEDISIN... 8 Akuttmedisin... 8 Barn... 8 Cerebrale tilstander... 8 Endokrinologi... 8 Geriatri... 8 Gynekologi... 8 Hjerte-/kar... 9 Hud... 9 Infeksjonssykdommer... 9 Kreftsykdom... 9 Lungesykdommer... 9 Mage-/tarm sykdommer... 9 Muskel-/skjelett lidelser... 9 Nakke og rygg... 9 Nyre-/urinveier... 10 Psykisk helse... 10 Svangerskap... 10 Sykehjemsmedisin... 10 Øre-Nese-Hals... 11 Øye... 11 GENERELLE LÆRINGSMÅL FOR LEGEVAKT... 11

Innledning Hovedformålet med del 1 er å sikre faglig kvalifisering av nyutdannede leger. Hensikten er at legen gjennom arbeid under særskilt opplæring, og veiledning skal få nødvendig grunnleggende erfaring og praktisk rutine for videre spesialistutdanning. Den praktiske tjenesten i del 1 skal gjennomføres under og veiledning av kvalifiserte leger. Med læringsmål menes i spesialistforskriften hva en lege skal forstå, kunne og være i stand til å utføre og gjennomføre etter endt læringsprosess og spesialistutdanning. Læringsmålene skal beskrive de generelle kravene til kompetanse som læringen skal resultere i. Læringsmålene skal gjenspeile læringsutbyttet, dvs. hva legene i spesialisering har av kompetanse I det kliniske arbeid legges det vekt på at LIS kan benytte den kliniske beslutningsprosessen på en lang rekke kliniske tilstander både i sykehus og i allmennpraksis samt at legen får erfaring med akutte tilstander, slik at legen ved endt tjeneste kan håndtere kliniske situasjoner der unnlatelse eller forsinkelse setter pasienten i alvorlig fare. Arenaen for oppnåelse av læringsmålene vil i all hovedsak være i klinisk praksis, enten i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Begrepet «Klinisk beslutningsprosess» i denne forskrift innebærer at LIS 1 skal: Kunne ta opp anamnese Kunne foreta klinisk undersøkelse inkl. ordinere supplerende undersøkelser Kunne vurdere tentative diagnoser, relevante differensialdiagnoser, diagnostisere og bruke diagnosekodeverk ICD. Kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og drøfte disse med pasienten, starte primærbehandling der dette er indisert samt kunne følge opp pasientens tilstand og effekt av behandlingen. Kjenne til risiko og mulige komplikasjoner forbundet med utredning og behandling. I samråd med pasient og erfarne kollegaer kunne lage en utrednings-, behandlings- og oppfølgingsplan og journalføre disse som ledd i en mer avansert klinisk beslutningsprosess. For den kliniske beslutningsprosessen vil innhenting av relevant og oppdatert teoretisk fagkunnskap for å kunne vurdere tentative diagnoser være viktig. Læringsarena for dette vil kunne være klinisk virksomhet, klinisk individuell veiledning/klinisk gruppeveiledning og gruppeundervisning. Det forutsettes at de prosesser som er beskrevet under felles kompetansemoduler (FKM) også ivaretas gjennom den kliniske beslutningsprosessen, f.eks. samvalg. 2

SPESIALISTUTDANNING FOR LEGER DEL 1 KLINISKE LÆRINGSMÅL DEL 1- SPESIALISTHELSETJENESTEN Generelle læringsmål LM-01 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på pasientene i sengeavdelingen under LM-02 Ha kunnskap om pasientforløp hos pasienter med akutt abdomen og ekstremitetsskader Blødningstilstander LM-03 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte blødningstilstander (sjokk og presjokk) under Brannskader LM-04 Selvstendig kunne behandlingsprinsipper for å gi førstehjelp ved ukompliserte brannskader, og ha kjennskap til akuttbehandling og videre henvisning ved alvorlige brannskader Cerebrale tilstander LM-05 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte hodeskader og/eller andre cerebrale tilstander (hjerneslag, epileptiske anfall/status epillepticus) under Endokrinologi LM-06 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte tilstander ved endokrinologiske sykdommer (diabetes, hyper-/ hypothyreose) under Hjerte-/lunge LM-07 Selvstendig kunne vurdere indikasjonen for og starte livreddende behandling ved hjerte- og respirasjonssvikt, anafylaksi, sirkulatorisk kollaps, og livstruende forgiftninger LM-08 LM-09 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte hjerte-/lungesykdommer (Hjerteinfarkt, Angina pectoris, Venetrombose, Respirasjonssvikt, Astma, KOLS, Lungeemboli) under Kjenne til diagnostikk og behandling av pasienter med pneumotoraks Infeksjonssykdommer LM-10 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte infeksjonssykdommer under 3

LM-11 Kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk under Karsykdommer LM-12 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med perifer karsykdom under Mage-/tarm LM-13 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutt abdomen under Ortopedi LM-14 Selvstendig kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med ekstremitetsskader (enkel bruddbehandling, sene-/muskelruptur, luksasjoner og forstuvninger) LM-15 LM-16 Kunne prinsippene for hemostase og pakking av sår ved ekstremitetsskader og ytre blødninger Kjenne til indikasjon for og prosedyre for kneleddpunksjon LM-17 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutt skade i nakke og rygg, herunder kunne utføre nevrologisk status med henblikk på rotaffeksjon i nakke og rygg under Psykisk helse LM-18 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med psykisk lidelse med akutt behov for somatisk helsehjelp under LM-19 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med psykiske lidelser i somatisk sykehus (depresjon, psykose, angst, forvirringstilstander, agitasjon og utagering, risiko for selvmord/-skade, intoksikasjoner og rus) under Smertetilstander LM-20 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med akutte og uspesifikke smertetilstander under Traumer LM-21 Ha kunnskap om behandlingsprinsipper for behandling av pasienter med traumer 4

Generelle prosedyrer - Spesialisthelsetjenesten LM-22 Kjenne til gjeldende rutiner og selvstendig kunne fylle ut relevante skjemaer som brukes ifm behandling av pasienter (innmelding til relevante registre, skrive søknader/attester/sykmelding, dødsmelding) LM-23 Kjenne til vanlige rutiner og prosedyrer på operasjonsstuen, herunder kunne prosedyrer ved anestesi under LM-24 LM-25 LM-26 LM-27 LM-28 LM-29 LM-30 LM-31 LM-32 LM-33 LM-34 LM-35 LM-36 LM-37 LM-38 Selvstendig kunne bruke lokalanestesi i slimhinne og hud samt kunne gjøre enkel ledningsanestesi Selvstendig kunne fjerne overfladiske svulster i hud og underhud Kjenne til prinsippene for behandling av overfladiske abscesser, og under kunne utføre incisjon og drenasje av disse. Selvstendig kunne utføre revisjon av enkle sår og suturering av hud Selvstendig kunne syne et lik Selvstendig kunne gi avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) Selvstendig kunne gi livreddende medikamentell behandling, ved hjerte- /respirasjonsstans, anafylaksi og sirkulatorisk kollaps Kunne prinsippene for nedleggelse av endotrakeal tube Selvstendig kunne gi førstehjelp ved fremmedlegeme i luftveier Kunne utføre anoskopi og rectoskopi, og tolke enkle funn (hemoroider) under Selvstendig kunne legge ned ventrikkelsonde basert på riktig indikasjon Selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt urinretensjon, samt kjenne til indikasjonene for suprapubisk kateter Selvstendig beherske blodprøvetaking fra vene og arterie, samt kunne sette inn venekanyle Selvstendig beherske prøvetaking for mikrobiologisk undersøkelse Ha kunnskap om og under kunne delta i anvendelsen av triageringssystem 5

KLINISKE LÆRINGSMÅL DEL 1- PSYKIATRI Generelle læringsmål LM-39 Selvstendig kunne elementene i, kunne ta opp en psykiatrisk sykehistorie samt kunne gjøre en psykiatrisk undersøkelse LM-40 Kunne gjøre en grunnleggende psykiatrisk vurdering under LM-41 Kunne utarbeide en behandlingsplan under LM-42 Kjenne til og kunne bruke psykiatrisk diagnosekodeverk og enkelte psykiatriske graderingsskalaer under LM-43 Kjenne til de viktigste psykoterapiformene - kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, gruppeterapi - og deres vesentligste anvendelsesområder Angst- og tvangslidelser LM-44 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av angst-/tvangslidelser under Kognitiv svikt LM-45 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kognitiv svikt under Kriser og traumer LM-46 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av kriser og traumer under Medikamentell behandling LM- Ha kunnskap om metabolske bivirkninger av antipsykotisk medisin og viktigheten 47 av å forebygge dette, og anvende denne kunnskapen på konkrete pasienter under Personlighetsforstyrrelser LM-48 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av personlighetsforstyrrelser under Psykoser LM-49 Kjenne til grunnleggende diagnostikk og behandling av psykoser 6

Rus- og avhengighetslidelser LM-50 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av rus- og avhengighetslidelser under Somatisk tilstander ved psykiske lidelser LM-51 Kunnskap om de vanligste somatiske helseutfordringer hos pasienter med psykiske lidelser og rus- og avhengighetslidelser LM-52 Ha kunnskap om økt dødelighet og årsaker til dette hos pasienter med psykiske lidelser LM-53 Kjenne til relevante livstilsintervensjoner (røykestopp, kosthold og fysisk aktivitet) tilpasset pasienter med psykiske lidelser Stemningslidelser LM-54 Kunne grunnleggende diagnostikk og behandling av stemningslidelser (bipolaritet og unipolare depresjoner) under 7

KLINISKE LÆRINGSMÅL DEL 1- ALLMENNMEDISIN Akuttmedisin LM-55 Være kvalifisert til å inngå i kommunens legevakttjeneste og akuttmedisinske beredskap under Barn LM-56 LM-57 LM-58 LM-59 LM-60 LM-61 Kunne vurdere utviklingsavvik hos barn under Kunne avdekke tegn til vanskjøtsel, mishandling og seksuelt misbruk av barn under Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på akutte og kroniske sykdommer hos barn under Kunne diagnostisere hjertebilyd hos barn under Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter/barn med akutte infeksjonssykdommer (luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og ørebetennelse) under Kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten under Cerebrale tilstander LM-62 Kjenne til de ulike hodepinetypene, årsaker til disse og under kunne foreta kliniske undersøkelser knyttet til problemstillingen. Endokrinologi LM-63 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med endokrinologiske sykdommer (diabetes, hyper-/ hypothyreose) under Geriatri LM-64 Ha kunnskap om og under kunne behandle de vanligste aldersmedisinske og alderspsykiatriske tilstandene LM-65 Kunne sikre trygg medikamentbruk hos eldre, herunder kunne anvende metode for tverrfaglig medikamentgjennomgang under Gynekologi LM-66 Kunne utføre gynekologisk undersøkelse, herunder kunne utføre screening med cervixcytologi under LM-67 Kunne gi veiledning til pasienter ift bruk av prevensjonsmiddel under LM-68 Kjenne til metode for å sette inn spiral/p-stav 8

LM-69 Kunne gi råd og veiledning til kvinner ifm gjennomføring av abortinngrep under Hjerte-/kar LM-70 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kronisk hjerte-/kar sykdommer (Høyt blodtrykk, atrieflimmer, hjertesvikt, klaffesykdom, ischemisk hjertesykdom) under Hud LM-71 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kroniske hudsykdommer under Infeksjonssykdommer LM-72 Kunne vurdere hvilke vanlige infeksjoner som bør eller ikke bør behandles med antibiotika i henhold til Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk under Kreftsykdom LM-73 Kunne undersøke hudtumores med tanke på kreft under LM-74 Kunne igangsette tidlig diagnostikk av mistenkt kreftsykdom, henvise til «pakkeforløp for kreft», samt kunne følge opp pasienter med kreftsykdom under Lungesykdommer LM-75 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kronisk lungesykdom (astma, Kols) under Mage-/tarm sykdommer LM-76 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med kroniske mage-/tarmsykdommer (inflammatoriske tarmlidelser og leversvikt) under Muskel-/skjelett lidelser LM-77 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med osteoporose og degenerative leddlidelser (artrose i hofter og knær) under LM-78 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med muskel- /skjelettlidelser under Nakke og rygg LM-79 Kunne foreta nevrologisk undersøkelse, og under vurdere behov for 9

henvisning til utredning ved mistanke om nevrologiske sykdommer Nyre-/urinveier LM-80 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med sykdom i urinveiene inkl. nyresvikt under Psykisk helse LM-81 Kjenne til den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med de vanligste alderspsykiatriske tilstandene LM-82 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen for pasienter med psykiske lidelser i allmennpraksis (depresjon, angst-/tvangslidelser, psykoser, søvnproblemer, rusavhengighet, vurdere selvmordsfare) under LM-83 Kjenne til faren for avhengighet ved bruk av rusmidler, A- og B-preparater LM-84 Kjenne til prinsippene for utredning, behandling og omsorg ved kognitiv svikt LM-85 Kunne følge opp pasienter med psykiske lidelser og igangsette terapeutiske tiltak der det er hensiktsmessig under LM-86 Selvstendig kunne gi støttesamtaler til pasienter i krise Samfunnsmedisin LM-87 Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres Svangerskap LM-88 Kunne gjennomføre svangerskapskontroll, gi helseråd til gravide og bidra til å forebygge kompliserte fødsler under LM-89 Kunnskap om håndtering av uventet oppstart av fødsel utenfor sykehus Sykehjemsmedisin LM-90 Kjenne til institusjonens plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegens rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling LM- 91 Ha kunnskap om og under kunne gi lindrende behandling i livets siste fase Utmattelsessymptomer LM-92 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på pasienter med utmattelsessymptomer under 10

Øre-Nese-Hals LM-93 Kunne anvende den kliniske beslutningsprosessen på pasienter med akutt og kronisk mellomørebetennelse under LM-94 Kunne behandlingsprinsipper for å utføre fremre tamponade ved neseblødning Øye LM-95 Kunne vurdere, diagnostisere og behandle akutt øyesykdom (rødt øye, fremmedlegeme og erosjoner) under Generelle læringsmål for legevakt LM-96 LM-97 LM-98 LM-99 LM-100 LM-101 Kjenne til legevaktdistriktets prosedyrer ved katastrofer og større ulykker og selv kunne varsle i henhold til prosedyrene Kjenne til lokale akuttmedisinske prosedyrer og kunne bruke tilgjengelig akuttmedisinsk utstyr i kommunehelsetjenesten Kjenne til samarbeidsforhold og ressurser i den akuttmedisinske kjeden i aktuelt legevaktdistrikt og fylke Kunne samarbeide tverrprofesjonelt i akuttmedisinske team i kommunen, herunder kunne samhandle med øvrige ledd i den akuttmedisinske kjeden og andre nødetater Kunne basale akuttmedisinske praktiske ferdigheter og prosedyrer og kjenne til når disse skal brukes Kunne identifisere pasienter med akutte livstruende tilstander og kunne avdekke svikt i vitale funksjoner gjennom anvendelse av ABCDE prinsippet 11