Bruk av fri programvare i skolen Hvilke rammevilkår har skolen? Hva er mulig å få til? Hvem er mostandere av brukervennlige programavtaler? Hva handler dette om? OBS: Vi snakker om utbredelse, ikke fagligpedagogisk bruk (som er et helt annet foredrag) 1
Skolene har kun 1/10 3 fulltidsansatte drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. MS lisensene koster kr 400.000 årlig Sykehuset betaler IT-staben i Akershus kr 30.000 årlig for hver PC 10 skoler i Nittedal deler en IKT-koordinator med 40% stilling til drift av 450 PC-er. IKT-veileder på skolen har 2-3 timer uka til «brukerstøtte» for 280 elever. Synlig personalkost 1500 kr/pc i året Li skole har årlig kr 666 i investeringsbudjsett pr maskin, totalt kr 40.000 for 60 PC-er. Bredbåndskost kr 400 året pr PC. Synlige tekniske kostnader på 1066 kr/pc i året Totalt bruker ungdomsskolen 2566 kr/pc i årlig drift, 154.000 totalt, eller kr 550 pr elev... 2
Virkeligheten i skolenorge 60 bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak var ikke i bruk. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader til 2000 kr pr PC Standardisert på Windows 98 til 2008 3
Men ikke hos oss!!! Det kan gå mot fullstendig samanbrot i datasystema på dei vidaregåande skulane i Hordaland. Politikarane lova storsatsing på data, men har vedteke dramatiske kutt i vedlikehaldet. Kutta rammar også IT-personellet. Frå 1. august skal ein mann i 65% stilling som systemansvarleg sørge for at 1400 elevar og 240 tilsette har datautstyr som fungerer. Kilde: NRK Hordaland 24. juli 2003 4
Egne erfaringer i Nittedal og Time 5
Hva tar tid? Å skaffe bruktmaskiner og utstyr til disse Å bygge nettverk som ikke er på plass Å vente på leverandør av tjenermaskin (som også leverer feil - hele 5 ganger på Ullsrud vgs). Å vente på administrativ godkjenning til oppkobling av bredbånd Å bidra til at IKT-ansvarlige har rett innkjøpskompetanse Å underbudsjettere 6
Halvfabrikat selger konsulenttimer Windows Oppsett av 5 nett-tjenester og 8-9 programmer med 100 tynnklienter tar 3-4 uker (120-160 t) Drift av 300 brukere tar et årsverk Redhat og SuSE Bogen om Linux er på 134 sider og forklarer oppsett av rundt 15 nett-tjenester. Man får neppe mindre en 300 installerte programmer. Drift av 300 brukere tar 2-3 dager i uka 7
Økonomisk rom for industrialisering 8
Innføring Entreprise Prosjektering Utdanning Bygging av fysisk datanett Anskaffelse av utstyr og programvare Installasjon og oppsett Drift Hjelp, veiledning og opplæring Vedlikehold Produksjonsstopp Øvrige kostnader 9
Hva er mulig med 1000 timer? 1/ 3 b rukt p å b yg g ing a v fysisk nettverk 1/ 3 b rukt p å a nska ffelse a v b rukt m a skinva re 1/ 3 b rukt p å o p p læ ring (uten utvikling a v kursm a teria let) Vi insta llerte Sko lelinux p å en a rb eid sd a g p å 4 tjenerm a skiner Oppsett av 30 tynnklienter i 2 mediatek og en del klasserom 10
Virkemidler 11
Alt kan driftes, vedlikeholdes og oppgraderes over Internett 12
Generell bruk av fri programvare 44% Tyskland Sverige 18% 32% UK 0% 20% 40% 60% International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands 13
Hvem betaler utvikling av FLOSS? Selvst.næringsdrivende 14% Ansatte 65% Arbeidsløs 2% Ikke betalt (student) 17% For tiden ikke i arbeid 2% Brukerne! International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands 14
Skolelinux arkitektur «ut av boksen» Bygger på 8 års driftserfaring fra UNINETT Følger anbefalingene fra UNINETT ABC 15
Nett-tjenester Automatisk nettverk (DHCP++) Tynnklientoppsett (LTSP) Skriveroppsett (CUPS) Klokkesynkronisering (NTP) Brukerforvaltning (LDAP) Fjerninnlogging (SSH) Vevspeil (proxy) [webcache] Vevadministrasjon (Webmin) Hjemmeområder via nettverkfilsystem (NFS/SMB) Postkontor (SMTP/IMAP) Vevtjener (Apache) Navnetjener (DNS) Automatisk oppsettstyring (cfengine) 16
Målbare effekter Kun 340 timer ville vært mulig til all opplæring, installasjoner og møter om nett var klart med ensartede maskiner. Installasjon av 3 tjenere og 70 tynnklienter tar 1 time om all maskinvare er klart (ref: Time ungdomsskole). 17
Linux er brukervennlig IT-veileder Frode Stiansen på Birkenlund barneskole slår fast at «brukerterskelen til Skolelinux er relativt lav, lavere enn da man gikk fra win3x til win95». «Jeg har vært overrasket over hvor lett det har vært å lære seg, så jeg tror ikke det er vanskelig å få resten av kollegiet med på det», forteller IT-veileder Marit Strømsøe på Holumskogen skole. 18
Like enkelt som Windows XP Brukbarheten til Linux på skrivebordet ble bedømt til å være nærmest lik som på Windows XP viser en studie med 60 personer utført av Relevantive AG i Tyskland. Hovedvekten av deltakerne hygget seg med Linux og anslo at de ville bruke maksimum en uke på å tilegne seg sine tidligere ferdigheter på det nye systemet. 19
Opplæringskostnader Ikke-tekniske brukere: McNutt hos Siemens mener at skrivebordsflaten og applikasjonene som kjører på SuSE eller RedHat krever to dagers opplæring, det samme som de fleste foretak budsjetterer ved oppgradering av Windows/Office: En dag for å gjøre brukerne kjent med arbeidsflaten, en dag med introduksjon i kontorpakken. Støttefunksjoner: Erfaringer med overganger fra Microsoft til Linux viser at man trenger å bruke like mye ressurser på opplæring det første året som man sparer i årlige lisenskostnader. Ansatte i dataavdelinger må først lære seg de nye programmene, slik at de gjøre rasjonelle valg og slik at de kan lære opp og gi support til sine kolleger. 20
Innføring Entreprise Prosjektering Utdanning Bygging av fysisk datanett Anskaffelse av utstyr og programvare Installasjon og oppsett Drift Hjelp, veiledning og opplæring Vedlikehold Produksjonsstopp Øvrige kostnader 21
Mulig industrialisering Art Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring Prosjektering 130 130 40 Utdanning 340 340 340 Bygg av nett 320 320 320 Anskaffelser 260 260 8 Installasjon 8 8 1 Oppsett 120 120 1 Tot entreprise 1178 1178 710 0,6 Hjelp, veiledning og kurs Vedlikehold 860 250 250 Produksjonsstopp 40 2 2 Tot drift 900 252 252 0,28 Diff 2078 1430 962 0,46 22
Reduserte levetidskostnader 43 tynnklienter Birkenlund barneskole 200 000 180 000 160 000 Linux Windows Kroner 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2003 2004 2005 År Linux vil føre til besparelser på 20-30% i administrative kostnader, 50% på maskinvaren, og 80% i lisenskostnader forteller Siemens Business Systems i en større utprøving med ikke-tekniske brukere. 23
Avtaleforholdene som følger programvaren
Husmann på den digitale landevei Bondesamfunnet 25 bønder blir leilendinger Godseid programvare Brukerfientlige lisenser Hindere for verdiskapning og innovasjon Svekkelse av sivile rettigheter Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Husmann eller leilending 26 Vanligvis må gruppa husmenn oppfattes som fiskere/jordbrukere som ikke hadde økonomi til å betale som leilendinger. Leilending var frie gårdbruker som leide av andre. Må ikke forveksles med husmannen som leide en plass, og tilhørte en annen og lavere klasse. Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Fra selveier til husmann 27 Bøndene var selveiere i vikingtiden På 1300-tallet var de fleste bønder leilendinger Betalte landskyld (1/6 av avlingen) til jordeier Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Innfløkte eiendomsforhold Kirken eide 40% av jorda Adelen 15-20% Kongen 5-10% 30-40% av jorda eide bøndene selv 28 En bonde kunne være delvis selveier og leilending Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Årsaker til at bønder mistet eiendomsretten Erobrerkonger i vikingtiden beslagla mostandernes jord Kongen eide all jord ingen andre ville ha Nyryddere ble leilendinger 29 Bønder som kom i økonomiske vanskeligheter måtte selge Arveoppgjør kunne løses ved at en overtok gården, mens de andre fikk del i landskylda Kirken ble den største jordier grunnet sjelegaver Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Middelalderen: Et klassedelt samfunn Hva med likhet, frihet og brorskap, den franske revolusjon, og grunnloven av 1814? 30 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Oppskrift Hvetemel Safran Kardemomme (malt) Salt Egg Margarin (smeltet) Sukker Tørrgjær Melk/vann (blanding) 16 dl 1g 1 ts 1 ts 1 stk 150 g 1,5 dl 1 pk 5 dl Sa fra nb rød (luc eka tter) råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode måltid 31 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Dataprogram Ikoner Filhåndterer HTML-fortolker Tegnsnittmeny Språk Bokmerker Dokumentframviser Utskriftsenhet 15 stk 1 stk 1 stk 1 stk 5 stk 1 stk 1 stk 1 stk råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode dataprogram 32 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Norges lover Erfaringer og politisk prosesser gir gode lover 33 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Menneskeskapte konstruksjoner Har feil og mangler 34 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Åpenhet som virkemiddel Skulle uhellet være ute, enten det gjelder tekniske konstruksjoner, eller samfunnsprosesser, så er det bestemt at en skal lære av eventuelle feil ved grundig og åpen gjennomgang av de menneskeskapte konstruksjonene. Det er viktigere å utbedre feil og mangler - enn å sette helse og eiendom i fare. I et moderne samfunn vet vi at det koster for mye at hver generasjon skal finne opp alt på nytt. Derfor er konstruksjonene åpne og tilgjengelige. Dette gjelder byggekonstruksjoner, elektriske installasjoner, transport og samfunnets lover og styringssystemer. Åpenhet om systemene gir menneskeheten virkemidlet til å skape framtida. 35 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Å skape framtiden En forutsetning for læring er at kunnskapen er fri, og tilgjengelig enten det gjelder bruk av Newtons lover i naturfaget, eller kjennskap til Norges lover fra 1814. Innsikt gir mulighet til å bygge på hva andre har erfart enten det gjelder fysikkens lover, eller historiske kjensgjerninger. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted! 36 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Det er ikke viktig at fri programvare er rimeligere en godseid programvare Levetidskost. i 10 svenske foretak 2000000 1500000 Win NT Linux/Win NT Linux 1000000 500000 0 25 50 75 Ant. kontor-pc-er Lindkøping universitet 37 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Godseid programvare Fremmer ett handelspolitisk regime som forutsetter produktkonsum - ikke løsninger på brukerbehov (som vi ofte ikke kjenner). Man må betale på ny og på ny for det samme. Lukket programvare er konkurransevridende til fordel for godseier. Man har ingen garantier mot feil og mangler. Man er fratatt muligheten til å rette feil, eller forbedre løsningen. 38 Godseide programlisenser hensetter brukeren til middelalderen Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Fri programvare Fremmer konkurranse, kreativitet og skaperevne. Gir grunnlag for fremtidig verdiskapning fordi man slipper å finne opp hjulet på nytt hver gang. Fri programvare brukes også på egen risiko. Men du er garantert en brukervennlig lisens hvor programmene fritt kan brukes etter behov. Du har ikke lov til å frata andre den bruksretten du har fått (medhavsrett). Brukervennlig lisens: Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. 39 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Hvilken kokk er du på lag med? 40 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Frihet eller husmann? 41 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Om skapelsen av MS-DOS I tillegg hadde Microsoft i sin besittelse kildekoden til Garys CP/M. Microsoft brukte altså uhemmet andres tidligere arbeid for å lage sitt eget operativsystem - MS-DOS. Å ha (og gi) tilgang til kildekoden var alminnelig på den tiden. Men det er så vidt vites bare Microsoft som har klart å utnytte denne «friheten» og tillitsforholdet i sin egen kommersielle interesse. Kilde: Arild Haraldsen (digi.no)
Posisjoner og interesser Overvåkning Eiendomsrett Lærere, elever, skoler, forbrukere borgere Samfunnet og utøvere Godseid programvare og musikkindustrien (DRM, Palladium, NGSCB, EUCD) Ytringsfrihet 43 Bruksrett Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Grunnleggende sosiale rettigheter på den elektroniske landevei 44 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Nynorsk Målform Nynorsk Bokmål Nøytrale Antall 116 164 155 271 % 27 38 35 62 45
Skolelinux på samisk 46
Stortingsmelding 40 (Sosialdepartementet) 47 IT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. Offentlig informasjon over internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI). Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter. Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Hva og hvem motarbeider industrialiseringen? 48
Ikke-materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal 49
Sosiale relasjoner Man må forvente seg en del motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne krefter. Bindinger mellom kjøper og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme innhold og samme virkning til en lavere pris. - Landbruk.no 6. jan. 2003 50
Avhengige undersøkelser Forskning kjøpt og betalt av legemiddelindustrien gir ny medisin positive resultater fem ganger så ofte som uavhengig forskning. The Journal of the American Medical Association 51
IDC-undersøkelsen betalt av Microsoft IDC fant ut at tjenermaskiner med Microsoft Windows og Linux koster nesten det samme over en periode på fem år. Dan Kusnetzky fra IDC sa at Microsoft valgte scenarier som uungålig ville bli mer kostbart med Linux. Han mente også Windows var rimeligere å drifte siden det har vært lengre i bruk, noe som har gitt Microsoft mer tid å utvikle mer programvare for administrasjon. «Microsoft har hatt mye mer tid å jobbe med dette. Jeg lurer på hvorfor seieren ikke var større» sier Kusnetzky http://www.cybersource.com.au/users/conz/response_to_microsoft_anti_linux_corporate_campaign.html 52
Hvorfor brukervennlige lisenser? Hvorfor velge en fri lisens framfor en godseid avtale hvor man blir husmann på den digitale landevei? (godseier = proprietær Klide: Bokmålsordboka) 53
Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT 54
Produktkonsum eller læring? Når man tar førerkortet på bil, er hensikten å ferdes trygt i trafikken, ikke å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig. Elevene må mestre et trafikkbilde i stadig endring når de ferdes på den elektroniske landevei. En forutsetning for å ferdes trygt er at veiskiltene er på et språk barna forstår. 55
Høle barne- og ungdomsskole For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule 40 brukte datamaskiner i gave fra næringslivet. Gaven ble fort et problem. Skolen fikk en regning på programvarelisenser som ville kostet 45% av driftsbudsjettet. Etter samråd med IKT-lærer valgte de Linux. Det viste seg at Linux-programmene var oversatt til nynorsk. 56
Hvorfor brukervennlige lisenser? Programmene kan brukes så mye man vil uten brukersperrer Ingen skjult foreldrebetaling når elevene gjør lekser på data Elevene får veiskiltene på et språk de kan når de ferdes på den elektroniske landevei. Nordiske språk er minoriteter i verdenssammenheng Du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg 57
Advarsler ved innføring! Lag en realistisk brukermedvirket plan med kurs Unngå underbudsjettering gjennom realistisk budsjettering Øk innkjøpskompetansen Bruk elektroniske fora for innhenting av erfaringer Kjøp ferdig sammeskrudd og testet utstyr, enten det er gjennbrukt eller nytt Det er forskjell på IT-utbredelse og en plan for faglig-pedagogisk bruk av IT 58