Høst 2012 Del I (Vekt 2/3) Du skal besvare åtte av de ti spørsmålene som er gitt nedenfor. Oppgave 1.1 a) Gi en kort beskrivelse av konjunkturutviklingen i Norge det siste året. Kandidatene bør kort si noe om utviklingen i hovedvariabler som BNP, ledighet, renteutvikling. b) Hva er dagens utfordringer for euroområdet? Kandidatene bør kort si noe om utviklingen i BNP, renten, og den pågående krisen Oppgave 1.2 Anta at en økonomi kan beskrives ved følgende modell Y = Z Z = C + I + G C = 250 + 0,6(Y T) 20i I = 100 + 0,3Y 30i M S = M D M D = 0,4Y 50i Anta videre at T = 500, G = 400 og M S = 400. a) Hvilken rente og nasjonalprodukt gir samtidig likevekt i real- og pengemarkedet? Vis løsningen både grafisk og matematisk. Varemarkedet Hvis en setter inn de eksogene størrelsene, og løser med henhold på BNP, får en: Y = 4500 500i Pengemarkedet Hvis en bruker likevektsbetingelsen for pengemarkedet, og løser med henhold på BNP, får en: Y = 1000 + 125i Likevekt En har da to ligninger med to kjente. Løser en disse to får en:
Y = 1700 i = 5,6 Altså er BNP lik 1700 og renten er lik 5,6. Myndighetene ønsker å redusere nasjonalproduktet med 200 milliarder for å unngå at økonomien blir overopphetet. Myndighetene ønsker å oppnå en slik reduksjon ved å føre en stram pengepolitikk: b) Hvor mye må pengemengden reduseres for å nå målet? Hva blir virkningen på renten av den foreslåtte politikken? Svaret Det er lettest å først regne ut den nye renten. En vet at ny BNP er 1500, og en kan sette denne inn i ligningen for varemarkedet som vi fant i a): Y = 4500 500i 1500 = 4500 500i i = 6
Når en vet renten og BNP kan en sette disse to opplysningene inn i likevektsbetingelsen for pengemarkedet: M S = M D = 0,4Y 50i M S = 0,4 1500 50 6 = 300 Den nye pengemenden er derfor 300. Det betyr at endringen i pengemengden er 400 300 = 100; og at renten endres fra 5,6 % til 6,0 %. Redusert tilbud at penger medfører derfor at prisen på penger, renten, øker med 0,4 %. Oppgave 1.3 a) Ta utgangspunkt i Solow modellen for en lukket økonomi (uten teknologisk vekst). Vi antar at det er både depresiering av kapital og sysselsettingsvekst. Vis grafisk og forklar hvordan en reduksjon i sysselsettingsveksten påvirker kapitalintensiteten og arbeidsproduktiviteten i Solow modellen. En reduksjon i sysselsettingsvekst vil på kort sikt føre til en økning i både arbeidsproduktivitet og kapitalintensitet. Grunnen er at mindre arbeidere vil kreve mindre sparing for å holde samme investering per arbeider. Men gitt at sparing ikke endrer seg, så vil kapitalintensiteten øke siden investering per sysselsatt er høyere enn nedgangen i kapital per sysselsatt. Fordi kapital per arbeider har økt har også produksjonen per arbeider, arbeidsproduktiviteten, også øke. På lang sikt har ikke en reduksjon i sysselsettingsvekst noen virkning på veksten i arbeidsproduktivitet og kapital per arbeider. Vi sier at en reduksjon i sysselsettingsvekst har en level-effect (nivåeffekt), men ingen growth-effect (veksteffekt). I figuren ser vi at sysselsettingsvekst reduseres fra n 0 til n 1, der n 1 < n 0 noe som medfører et skift i the requirment line (som viser nedgangen i kapital per sysselsatt). Da vil kapitalintensiteten gå mot en ny langsiktig likevekt, fra k 0 til k 1, og langsiktig arbeidsproduktiviteten vil øke fra y 0 til y 1.
b) Hva er dynamisk effisiens og hvordan vil en overgang til optimal sparerate påvirke konsum på kort og på lang sikt? Dynamisk effisiens innebærer at spareraten er lavere enn den det the Golden Rule tilsier. Det betyr at en overgang til en optimal sparerate vil en redusert konsum både på kort sikt, men økt på lang sikt som vist i figuren nedenfor. Konsumet vil først reduseres fordi sparingen øker, deretter konvengerer konsumet det nye langsiktige nivået.
Oppgave 1.4 a) Hva er de viktigste funksjonene til et lands pensjonssystem? Blant hovedfunksjonene bak pensjonssystemer er (i) å redusere fattigdom blant eldre; og (ii) sikre samme konsum uavhengig av alder. b) De fleste pensjonssystemer hviler på tre hovedpilarer. Forklar. Tre hovedpilarer: 1) En universell pensjonsordning, organisert og finansiert av staten: Gir innbyggerne statlig støtte og har som siktemål å redusere fattigdom i høy alder. I Norge er den første pilaren Folketrygdens alders-, uføre og etterlattepensjoner. 2) Tjenestepensjoner (frivillige eller obligatoriske): Et fond hvor arbeidstakere og arbeidsgivere bidrar til. I 2006 ble obligatorisk tjenestepensjon i 2006. 3) Frivillig privat pensjonssparing: To hovedtyper, der den ene innebærer en pensjonsforsikring der opptjent kapital blir utbetalt etter fylt 67 år. Den andre er privat sparing i aksje- og verdipapirfond. c) Redegjør for henholdsvis Bismarckmodellen og Beveridgemodellen og diskuter eventuelle forskjeller og likhetstrekk mellom de to pensjonsmodellene. I Bismarck modellen er det ofte obligatorisk deltakelse i sektoravhengige pensjonssystemer. Utbetalingene som medlemmene får er sterkt knyttet opp mot det tidligere bidraget som medlemmene har gjort. Slike
modeller fører ofte med seg relativt høye utbetalinger for sine medlemmer. Dette inkluderer land som Belgia, Italia, Hellas, Luxembourg, Portugal, Spania og Østerrike. I Beveredige modellen er medlemskap i høyere grad universell i at den dekker hele arbeidsstyrken. Det er en svak kobling mellom bidraget og de senere utbetalingene. Utbetalingene er ofte små og slik at de dekker et eksistensminimum. Dette inkluderer land som England, Irland og Nederland. Oppgave 1.5 Følgende tabell angir renter (per år) for obligasjoner med ulik løpetid Løpetid i år Rente 1 3,5 % 2 3,6 % 3 4,1 % 4 4,7 % 5 5,5 % a) Skisser, med utgangspunktet i disse tallene, en avkastningskurve (yield kurve) 6 5 4 3 Avkastningskurven 4,7 4,1 3,5 3,6 5,5 2 1 0 1 2 3 4 5 b) Diskuter mulige årsaker til at en avkastningskurve er stigende En stigende avkastningskurve indikerer som hovedregel at det er markedsrisiko. Denne markedsrisikoen kan være av ulik art, blant annet: - Markedsrisiko: Tap knyttet til poster på og utenfor balansen som følge av endringer i markedspriser. - Kredittrisiko: Tap som følge av mislighold av forpliktelser. - Likviditetsrisiko: Knyttet til forskjeller i løpetid mellom bankers aktiva og passiva. - Operasjonell risiko: Utilstrekkelig kontrollsystemer og menneskelig svikt. - Juridisk risiko: Kontrakter som ikke kan gjennomføres eller pant som ikke kan realiseres.
- Systemrisiko: Likviditets- og soliditetsproblemer hos andre markedsaktører som sprer seg. c) Beregn, med utgangspunkt i tallene ovenfor, årlig rente på en toårsplassering om 3 år. (1 + i 0 n ) n = 1 + i 0 j j 1 + i j n n j (1 + 0,055) 5 = (1 + 0,041) 3 (1 + i 3 5 ) 5 3 (1 + i 3 5 ) 2 = (1,055)5 (1,041) 3 1 + i 3 5 = (1,055)5 (1,041) 3 = 1,076 i 3 5 = 1,076 1 = 0,076 Oppgave 1.6 a) Hva menes med sentralbanksreserver? Hvordan kan disse endres? Sentralbankspenger er det samme som M0 og består av sedler og mynter (både av publikum og bankene) og innskudd i Norges Bank (av både publikum og bankene). Disse kan endres ved såkalte markedsoperasjoner. F.eks. kan Norges Bank kjøpe verdipapirer fra publikum eller bankene ved hjelp av basispenger. Da vil selgeren krediteres som dermed øker sitt innskudd i Norges Bank. Dermed vil M0 stige. b) Sentralbanken kan styre likviditeten i markedet for bankreserver gjennom et såkalt korridorsystem eller et gulvsystem. Forklar forskjellen mellom disse to alternativene, og nevn potensielle fordeler og ulemper ved hver av dem. I et korridorsystem vil sentralbanken sette renten med sikte på at det ikke er noe overskudd av bankreserver. Dermed settes styringsrenten der hvor tilbud er lik etterspørsel. Siden internbankmarkedet stort sett vil ligge mellom sentralbankens utlånsrenten og innskuddsrenten har banker et incentiv til å omfordele bankreservene seg imellom.
I et korridorsystem med reservekrav vil sentralbanken sette renten med sikte på at bankreserver er lik reservekravet. Siden reservekravet stort sett beregnes som et snitt fra en tidsperiode vil de økte reservene gi etterspørselen mindre elastisk rundt styringsrenten noe som skaper mindre volatilitet i internbankmarkedet.
I et gulvsystem vil myndighetene tilføre et overskuddstilbud av reserver noe som gjør at styringsrenten er lik sentralbankens innskuddsrente. Det medfører at bankreserver i systemet er betydelig større enn null. I et korridorsystem holdes pengemarkedsrenten mellom taket (sentralbankens utlånsrente) og gulvet (sentralbankens innskuddsrente) ved å finstyre likviditetstilførselen slik at likevektsrenten ligger nær ønsket nivå. Ofte vil sentralbankene ønske å holde renten nær midtpunktet i korridoren. I et gulvsystem er sentralbankens oppgave å tilby tilstrekkelig mengde likviditet slik at likevektsrenten blir liggende nær gulvet. Det er mer krevende for sentralbanken å operere i et korridorsystem (K-system) enn i et gulvsystem (G-system) fordi K-systemet krever at likviditetstilførselen må finstyres i større grad for at det ønskede rentenivået skal oppnås. I et G-system er det tilstrekkelig at sentralbanken tilfører et minimumsbeløp av likviditet. Denne forskjellen utviskes noe hvis det eksisterer reservekrav, som gjør at likviditetsetterspørselen fra bankenes side blir mer elastisk. I et G-system kan likviditetstilførselen (hvis den overstiger et minimumsnivå) frikobles fra rentemålsettingen. I en krisesituasjon kan f. eks. sentralbanken dermed tilføre ekstra likviditet til bankene for å sikre finansiell stabilitet. Et K-system vil kunne skape mer aktivitet i interbankmarkedet enn et G-system. I et K-system vil det være en del banker som har overskuddslikviditet, som de vil ønske å plassere til en høyere rente enn gulvrenten, og det vil være en del banker som har et likviditetsunderskudd, som de ønsker å dekke til en lavere rente enn sentralbankens utlånsrente. Både overskudds- og underskuddsbankene har altså incentiver til å unngå bruk av sentralbankfasilitetene. I et G-system har de fleste banker overskuddslikviditet, som de kan plassere hos sentralbanken til en rente nær markedsrenten. I et G-system vil bankene måtte tilføres mer likviditet fra sentralbanken enn i et K-system. Et G-system krever derfor en større mengde verdipapirsikkerhet. Merk at begge systemene bare kan påvirke direkte overnattrenten, altså den helt korte enden av rentestrukturen.
Oppgave 1.7 a) Hva er hovedoppgavene til den økonomiske politikken? De tre hovedmålene er: 1. Samfunnsøkonomisk effektivitet og bærekraftig vekst: Myndighetene skal bidra til at økonomien fungerer effektivt ved å fremme de produktene med positive eksternaliteter, og hemme de produktene med negative eksternaliteter. Det innebærer også at myndighetene foretar offentlige investeringer i infrastruktur, utdanning og andre offentlige goder som øker effektiviteten til økonomien. I tillegg skal myndighetene fremme bærekraftig utvikling ved å lage regler som tar vare på miljøet, og i Norges tilfelle, spre bruke oljeformuen slik at fremtidige generasjoner kan få nytte av denne. 2. Utjevning av inntektsforskjeller: Myndighetene ønsker som regel ikke å ha få store inntektsforskjeller i samfunnet siden det kan medføre negative konsekvenser. Derfor vil myndighetene ønske en omfordeling av inntekten fra de med høy inntekt til de med lav inntekt. Hvor sterk motstand mot inntektsulikhet eksisterer i ulike økonomier varierer. I Norge er en slik motstand mye sterkere enn i USA. 3. Stabilitet i den økonomiske utviklingen: Myndighetene skal også bidra til en stabil utvikling noe som innebærer at de skal drive med en motkonjunkturpolitikk. Finanspolitisk kan da myndighetene øke de offentlige utgiftene eller redusere skatten i lavkonjunkturer; eller redusere de offentlige utgiftene eller øke skatten i høykonjunkturer. b) Forklar hva som menes med målkonflikten mellom effektivitet og fordeling. En omfordeling av inntekt innebærer at myndighetene skattlegger inntekt. Enhver beskatning medfører et effektivitetstap. I tillegg medfører en høy grad av inntektsomfordeling reduserte incentiver til å tjene mye. Dermed er det en konflikt mellom effektivitet og omfordeling på lang sikt. Jo større omfordeling, jo større effektivitetstap. Og jo mer myndighetene vektlegger økonomisk vekst ved å minimere effektivitetstap, jo større inntektsulikhet. Alle land må finne en balansegang mellom disse motstridende målene, der enkelte land legger mer vekt på inntektsomfordeling, mens andre land legger mer vekt på økonomisk vekst. a) Hva menes med Ricardiansk ekvivalens? Oppgave 1.8 For å forklare Ricardiansk ekvivalens kan vi starte med å forklare en modell med to perioder der myndighetene må finansiere sine offentlige utgifter gjennom skatter i disse to periodene:
G 1 + G 2 1 + r = T 1 + T 2 1 + r Konsumentene vil konsumere hele den disponible inntekten i løpet av de to periodene (siden det ikke er mer enn to perioder): C 1 + C 2 1 + r = Y 1 + Y 2 1 + r T 1 + T 2 1 + r Ricardiansk ekvivalens er teorien om at en skattelette i en periode ikke medfører økt konsum ettersom konsumentene vil forutse at myndighetene vil øke skatten i en senere periode og konsumentene vil derfor spare et beløp tilsvarende skattelettelsen for å kunne finansiere den framtidige skatteøkningen. Det kan ses ved å sette ligningen for offentlige utgifter inn i uttrykket for nåverdien av privat konsum, da får en: C 1 + C 2 1 + r = Y 1 + Y 2 1 + r G 1 + G 2 1 + r Nåverdien av privat konsumet er derfor uavhengig av fordelingen av skatten. Skatten blir utelukkende bestemt av nivået på de offentlige utgiftene i de to periodene og er uavhengig om disse offentlige utgiftene blir finansiert med økt skatt eller økt gjeld i en av periodene. Hvis konsumentene mottar en midlertidig skattelettelse i periode 1 (T 1 ), så vil det medføre en økning i skatt i periode 2 (T 2 ). Konsumentene vil derfor spare et beløp tilsvarende skattelettelsen i periode 1 for å kunne finansiere den økte skatten i periode 2. Derfor vil ikke en skattelettelse i periode 1 ha noen påvirkning på privat konsum i periode 1 (C 1 ). For den totale spareraten i en økonomi, som er summen av privat og offentlig sparing, vil de være ingen endring. Når myndighetene reduserer skatten (sin inntekt) vil myndighetene redusere offentlig sparing. Når ricardiansk ekvivalens gjelder vil konsumentene ikke øke sitt konsum, men spare skatteletten for å kunne betale den fremtidige økningen i skatten i neste periode. Dermed vil privat sparing øke, og den vil øke like mye som skatteletten. Altså, reduksjonen i offentlig sparing vil være lik økningen i privat sparing noe som gjør at spareraten i økonomien totalt sett er uendret. b) Diskuter mulige årsaker til at Ricardiansk ekvivalens ikke holder. Teoretisk: - Imperferkte kapitalmarkeder: Siden kapitalmarkeder ikke er perfekte, slik at en kan låne til nåværende konsum i form av sikring av fremtidig inntekt, blir konsumet i periode 1 mindre enn optimalt. Derfor vil en skattelettelse likevel føre til en økning i konsum i periode 1 siden enn da kan overføre noe av inntekten i periode 2 til økt konsum i periode 1. - Kort tids horisont: Individer opererer med kortere tidshorisonter, noe som innebærer at diskonteringsraten er lav. Det innebærer at lite vekt blir gitt på fremtidens nyttenivå relativt til dagens, noe som innebærer at en forsøker å maksimere dagens konsum i høyere grad. En annen
lignende motargument kan brukes gjennom en keynsiansk kritikk som sier at de fleste avgjørelser blir tatt med kortsiktige tidshorisonter. Eller som Keynes selv sa det: In the long run, we are all dead. - Mekanismer for skatter og sparing: Det finnes en rekke mekanismer som kan begrense rikardiansk ekvivalens. For det første vil mye av skattene være bestemt av inntekten, såkalt inntektsuavhengig skatt, noe som begrenser myndighetenes evne til å øke skatten på kort sikt. Videre har en rekke konsumenter en rekke mekanismer for sparing som også er inntektsavhengige, f.eks. at en viss andel av inntekten skal gå til sparing, en viss andel til nedbetaling av lån og en siste del til økt konsum. Derfor vil en del av skattelettelsen gå til økt konsum, men ikke så mye som skattelettelsen skulle tilsi. Empirisk - Det finnes ingen klare empiriske bevis at skattelettelser ikke medfører økt private konsum. Det eneste klare unntaket er muligens Japan på 1990-tallet. - Det er vanskelig å påvise full rasjonalitet blant konsumenter i forhold til statsfinansieringen. De fleste konsumentene tar ikke hensyn til statsfinansieringen når de skal ta avgjørelser knyttet til privat konsum og sparing. - Hvor lenge en periode skal vare er usikkert, noe som gjør testingen av rikardiansk ekvivalens vanskelig. Skal en ta hele livsløpet til en person, flere generasjoner eller en 10-års periode? Del II Essay (vekt 1/3) Forklar eventuelle fordeler og ulemper ved en monetær union. Knytt besvarelsen opp mot euroområdet. Oppgaven krever at mange av fordeler og ulemper blir forklart, og det involverer (kort) bruken av ulike modeller som både er brukt i anvendt makro, men også intromikro og intromakro. Blant annet IS-MP, AS-AD, politiske konjunktursykler, samfunnsøkonomisk overskudd, Solow modellen, og realvalutakurs (kjøpekraftsparitet). Det er meningen at kandidatene skal forklare fordelene og ulempene som er gjennomgått i forelesningen om optimal valutaområde, og veie disse opp mot hverandre for å si noe om hvorvidt euroområdet er en optimal valutaområdet eller ikke. Blant fordelene er: 1. Reduserte transaksjonskostnader 2. Priser blir mer transparente 3. Redusert usikkerhet 4. Finansiell stabilitet 5. Økt økonomisk vekst 6. Internasjonal reservevaluta 7. Økt åpenhet Blant ulempene er: 1. Asymmetriske sjokk 2. Ulike preferanser om inflasjon og arbeidsledighet 3. Ulikheter i arbeidsmarkedsinstitusjoner 4. Ulikheter i lover og regler 5. Ulik økonomisk vekst
I avveiningen bør kandidatene nevne: - Graden av faktormobilitet i Eurosonen - Graden av handel euroland i mellom - Graden av konjunktursymmetri (kan også dra inn EU kommisjonens sitt syn relativt til Krugman sitt) - Kostnadene er avhengig av hvor effektivt økonomisk politikk er (Keynesianisme vs. Monetarisme) - Kostnadene kan reduseres vet at landene allerede er medlem av et monetært samarbeid