EXFAC03-EURA 2011H Repetisjon Kjetil Rå Hauge, k.r.hauge@ilos.uio.no! Infoside: http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac! EXFAC-blogg:http://blogg.uio.no/hf/ilos/exfac-pilot/!
Kvan%fisering/klassifisering Taleapparatet produserer en kon0nuerlig lydmasse, men både taler og 0lhører interpreterer de:e som en sekvens av et begrenset antall signaler som gjentas i forskjellige kombinasjoner. Lydmassen blir delt opp i segmenter av en viss varighet (foner) - fone%kk Disse blir klassifisert som representanter for et begrenset antall lydtyper (fonemer) - fonologi
Fon/allofon/fonem En fon er en hvilken som helst språklyd, som vi ikke har sa: i system. Fonemer og allofoner er lyder sa: inn i et system: Et fonem er en funksjonell språklig lydenhet, en betydningsdifferensierende lydkategori. Et allofon er en konkret variant av et fonem, utskiining av e: allofon mot et annet, gir ikke betydningsendring, så lenge allofonene 0lhører samme fonem.
Ar%kulasjon (LuIstrømsmekanisme, i «våre» språk som regel pulmonisk egressiv luistrøm) (Fonasjon, stemmebåndssvingninger, stemt/ ustemt) Ar0kulasjonssted Ar0kulasjonsmåte (konsonanter): Lukkelyder (plosiver, nasaler) Frika0ver Approksimanter
Ar%kulasjon øvre ar%kulatorer
Ar%kulasjon nedre ar%kulator
Fonemisk og fone%sk skri; for <te>, <Tee>, <thé> Fonemisk skrift: /te:/ Fonetisk skrift:
University of Iowas fonetikklab http://www.uiowa.edu/~acadtech/phonetics/
Terminologien i morfologikapitlet... er svært presis. Det forfatteren kaller avlednings- og bøyningsformativer kan vi i de fleste av tilfellene i de fleste av våre språk kalle avlednings- og bøyningsendelser... men ikke alltid, noen ganger kommer de foran ordet (b.a. her i denne teksten)... og derfor vil forfatteren unngå å bruke en så upresis term
Morfer, klassisk definisjon De minste betydningsbærende enheter vi kan finne i et ord sykkel én morf: /sykel/ sykler to morfer: /sykl/ og /er/ flertall /sykel/ og /sykl/ er allomorfer (varianter) av morfemet {sykkel}
Morf og morfem i Språk Morf: «... en enhet som har uttrykk og betydning og som ikke kan deles i mindre enheter med uttrykk og betydning» (s. 251) Morfem: «... en gruppe med morfer som har samme betydning og forskjellig uttrykk» (min uth., s. 291)
Grammatisk betydning Grammatisk betydning er generell og fremtrer i sammenheng med leksikalsk betydning syklist utøver av noe sykling lager substantiv av verb syklene flertall, bestemt form
Leksikalsk betydning Leksikalsk betydning er selvstendig og uavhengig av andre elementer i ordformen: sykkelstyre håndtak til å styre med, budsykkel visergutt terrengsykkel lende
Terminologi igjen Språk s. 254: Rot: morf med leksikalsk betydning Formativ: morf med grammatisk betydning I annen litteratur kan man i stedet finne termene leksikalske morfer/morfemer og grammatiske morfer/morfemer
Formativer (grammatiske morfer) Affikser er formativer om vi kan skille ut (segmentere) fra andre morfer De inndeles i prefikser (foran rota) og suffikser (etter rota) ulyd, gjenta, misforstå, inhabil slektskap, friheten, ungdom, forsettelsene
Grammatiske kategorier Tall, bestemthet, kasus, genus, grad, tid, aspekt, modus, person Kategoriene inneholder grammatiske trekk (grammatical features): entall/flertall, ubestemt/bestemt,... Trekkene kan være uttrykt ved bøyning eller perifrastisk, ved hjelpeord (også kalt analytisk, i motsetning til syntetisk, bøyning)
Bøyningsklasser og produktivitet En produktiv bøyningsklasse har flere medlemmer, tar lett opp lånord og leksemer fra andre bøyningsklasser, og er mer brukt for overgeneralisering fra barns side Termen minnesterk, minnestyrke er våre lingvisters oversettelse av eng. salient, saliency fremtredende, fremtredende egenskap
Orddanning Tradisjonell definisjon: Avledningsformativer (eng. derivational formatives/morphemes) danner nye leksemer Språks definisjon: Avledningsformativer skiller leksemer fra hverandre Den siste er mer korrekt, siden den ikke fremstiller det som en pågående prosess, men den første er kanskje enklere å forstå?
Klammenotasjon Annotasjon med klammeparenteser uttrykker det samme som trenotasjon: [SUBST. [ROT katt][bøyningsf. en]]
Ordklasser Defineres delvis semantisk substantiver: gjenstander, personer, begreper; adjektiver: egenskaper,...,... og delvis grammatisk, eller mer nøyaktig: ved morfo-syntaktisk kombinatorikk, at de kan ta visse typer bøyningsendelser adjektiver kan gradbøyes, nomina kan bøyes i bestemthet/ubestemthet osv.
Sammensetninger (compounds) Ved hjelp av kontekst og generelle kunnskaper om verden kan vi (noen ganger) forstå hvilken semantisk rolle leddene i en sammensetning spiller
Engelsk skrivemåte Engelske sammensetninger forekommer som ett ord, med bindestrek eller som separate ord: girl friend, girl-friend, girlfriend, med eller uten forskjell i betydning Ofte ikke klart skille mellom compounds og syntaktisk sammenføyning av ord: glass 'case case made of glass ; 'glass case case for displaying, etc. glasses
Semantisk forskjell
Klitika Ord som ikke har eget trykk Står foran eller etter et trykksterkt «vertsord» (proklitika, enklitika) Kan forekomme i grupper med strikte regler for rekkefølge: Spansk: díga me lo si meg det Bulg. dál li si mu go? Har du gitt ham den? Norsk: «Trudderurerantan? Trodde du det rant av den
Syntaktisk analyse: identifisere form og funksjon 1. trinn: finne strukturen = identifisere setningsledd (dele opp/segmentere og sette navn på delene) 2. trinn: bestemme funksjonen til setningsleddene, deretter til mindre deler Husk: segmentering i setningsledd, ikke rett ned til ordnivået
Fraser En frase er en gruppe ord som på ett eller annet nivå danner en enhet. Alle fraser har en kjerne/et hode. En frase kan bestå av bare kjernen. Kjernen/Hodet gir navn til frasen: hunden er et nomen, altså er den store hunden en nomenfrase
Å være hodet i en frase? Kjernen bestemmer egenskapene til andre ord i frasen: kongruens (samsvar i genus/ kjønn) og muligheter for utfylling Frasen kan opptre på bestemte plasser i setningen, reservert for nettopp den typen frase... (f. eks NP kan stå som subjekt, eller objekt, predikativ, adverbial eller komplement til en preposisjon)
Kjernen bestemmer formen til andre ord i frasen: Der grosse Hund: Hund: Mask => der mulige funksjoner til andre ord i frasen: en meget sint hund: meget sint = adjektivfrase, funksjon: attributt
Finn fraser: substitusjonstest Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far. [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i hagestolen til far] Den bet ham. som hadde sovnet [i hagestolen til far]...som hadde sovnet der
Permutasjonstesten Fraser som kan flytte sammen, danner en frase/setningsledd/konstituent Noen flinke studenter liker å spille sjakk i kantina [Å spille sjakk i kantina] liker noen flinke studenter. [Kantina] liker noen flinke studenter å spille sjakk i _.
Verbets valens Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter Ett, to, tre eller ingen argumenter Far sover: 1 argument: enverdig, intransitiv Olav kjøpte ny genser: 2 argumenter: toverdig, transitiv Jeg ga ham bøkene: 3 argumenter: treverdig, ditransitiv Det regner. Rignir. (Isl.) Nullverdig
Syntaktiske trær Interaktive øvinger på http://www.tekstlab.uio.no/grei/ setningsanalyse/setningsanalyse-valg.html
Referanse Språklig tegn bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang, entall, bestemt <DØRA> referanse innhold uttrykk Referanse etablerer en forbindelse mellom et språklig tegn og et objekt som typisk finnes i omverdenen
Korefereranse Når vi har etablert referanse til et objekt i omverdenen: Ikke lukk døren helt når du går.... kan vi fortsette å referere til det med koreferente former: La den stå på gløtt.
Hyponomi og hyperonomi Testkontekst: X er en (slags) Y Da er Y et hyperonym til X, og X et hyponym til Y Eik er et slags tre Tre er et hyperonym til eik Eik er et hyponym til tre Eik, bjørk og gran er ko-hyponymer
Homonymi og polysemi Polysemi er systematisk flertydighet, som regel innenfor samme ordklasse kraftverkenes magasiner Aftenpostens magasin kommer fredager kjøtt til middag laksen var blek i kjøttet Homonymi er tilfeldig flertydighet, uavhengig av ordklasse: gjort partisipp av gjøre hjort en type klovdyr
Del-hele-forhold Kalles også meronymi: X er et meronym til Y dersom X er en del av Y rygglene er et meronym til stol siden et rygglene er en del av en stol
Metaforer Lakoff & Johnson: «The essence of metaphor is understanding and experiencing one thing in terms of another» ARGUMENT IS WAR «Liv Signe er blid igjen, men Jens vant debatten.» (VG Nett)
Deiksis Referanse bundet opp til ytringssituasjonen Jeg [= Kristin Halvorsen] mener... Jeg [= Jens Stoltenberg] mener... Referansen til pronomenet jeg er forskjellig alt etter hvem som ytrer det Deiktiske ord kalles også shifters i andre grammatiske tradisjoner
Lokutive (lokusjonære) handlinger... er bare det å ytre seg, uten at evt. kommunikasjon kommer inn i bildet illokutive (illokusjonære) handlinger: påstander, direktiver, forpliktelser, følelsesuttrykk, erklæringer perlokutive (perlokusjonære) handlinger: skal utvirke en forandring i omverdenen en perlokutiv virkning
Idiomer I Språk: «faste uttrykk», seksjon 10.1.4 i kapitlet «Leksikon» Definisjon: 1. uttrykk med en betydning som ikke lar seg utlede fra summen av komponentene 2. har en klar tendens til å opptre sammen Idiomer er de som oppfyller begge krav
Talehandlinger (språkhandlinger, speech acts) Påstand: utsagn uttrykker den talendes overbevisning den talende tilpasser seg utenverdenen Direktiv: advarsel, anbefaling, befaling den talende ønsker å forandre utenverdenen forsøker å oppnå en perlokutiv virkning Forpliktelser: løfte, veddemål uttrykker hensikt den talende ønsker å forandre utenverdenen indikerer fremtidig handling fra den talende
Talehandlinger forts. Følelsesuttrykk: beklagelse, takk uttrykker den talendes psykiske tilstand ingen relasjon til utenverdenen Erklæring: embedsed, krigserklæring, dåpshandlinger, ridderslag den talende ønsker å forandre utenverdenen og tilpasser seg samtidig omverdenen forsøker å oppnå en institusjonell forandring En talehandling kan ha elementer fra flere av disse kategoriene: Jeg tar livet av deg om du gjør dette igjen - direktiv og forpliktelse
Konversasjonell implikatur Samarbeidsprinsippet gjør at vi: a) antar at samtalepartneren følger grunnsetningene og trekker konklusjoner på grunnlag av det b)... men også at vi antar at brudd på grunnsetningene har en spesiell hensikt «Er du fornøyd med mobilabonnementet ditt?»