Medlemsorgan for Øksfjord IL 24. årgang - nr. 3/2009 kr. 50,- * Åpning av sanfunnshuset * Markedskafe * Kulturskolefestival * Nyinflytta familie Les bl.a. om: * NM i styrkeløft i Alta * Liv i Loppa * Turstien endelig ferdig * Kretsmester 2009 Øksfjord-Nytt ønsker alle leserne en riktig GOD JUL!
2 Vi trenger deg! Redaksjonen: Anneli Vestre (redaktør) 91 64 72 96 May Bodil Antonsen 93 44 72 11 Berit Wilhelmsen 41 65 46 32 Harrieth Olsen 78 45 81 61 Jorunn Johansen 78 45 85 35 Annonsepriser: 1/1 side kr. 600,- Siste side kr. 700,- 1/2 side kr. 400,- Abonnement: kr. kr. 150,- pr. år (Øksfjord) kr. 220,- pr. år (tilsendt) Løssalg: kr. 50,- Avisa kommer ut 3 ganger pr. år. Artikler i Øksfjord-Nytt trenger ikke å være i overensstemmelse med ØIL's offisielle syn,og det er den enkelte forfatter som er ansvarlig for innholdet i artikkelen. Trykkeri: Grafisk form: Wera AS, Porsgrunn Håvard Berntzen 3 vi trenger deg! 4 leseombud 6 julehilsen fra ordføreren 8 operasjon dagsverk 10 åpning av samfunnshuset 12 turstien er ferdigstilt 14 takk alle sammen! 16 nyinflyttet familie 18 besøk fra øksfjord 23 markedskafé 24 10 om storstua 30 mange troll å temme 34 dukkene skal også på festival 42 tilbake på høgtun 45 treningssamling for småguttene 46 kulturskolefestival 50 kretsmester 2009 52 vi gratulerer 55 1. klassingene 58 ms randi brøvig 62 liv i loppa 67 julehilsen fra barnehagen 70 nm 2009 Etter lang og tro tjeneste, har redaksjonens annonseansvarlig valgt å slutte. May Bodil Antonsen har jobbet med Øksfjord Nytt i flere år. Nøyaktig hvor mange år det har blitt totalt er jeg ikke sikker på, men det som er helt banna bein dama har gjort en fantastisk god innsats! May-Bodil har hatt ansvaret for annonsene. Det vil si at det er hun som har vært i kontakt med ulike bedrifter i lokalmiljøet og i Alta, for å skaffe avisa vår de nødvendige økonomiske bidragene, slik at vi kan produsere dette lesestoffet som så mange liker. Takk for kjempeinnsats May-Bodil! Nå trenger vi i Øksfjord Nytt et nytt menneske (eller to for den saks skyld), slik at vi får fordelt de mange arbeidsoppgavene på flere. Har du litt pågangsmot, er villig til å gi litt av din tid og har lyst til å kanskje skrive, prate med folk i bygda, liker å knipse bilder ta kontakt og hiv deg med i redaksjonen da vel! Øksfjord Nytt kommer ut tre ganger i året: til påske, rett før sommerferien og til jul. Arbeidet med avisa er variert, alt fra å intervjue, ta bilder av det som skjer, fange opp nye ideer, innhente annonsører, prøve å skaffe flere abonnenter, skrive til å pakke avisa for å sendes i posten og for å møtes ca. fire-fem ganger i året. Ikke nøl hvis du har lyst. Vi trenger deg! Vennlig hilsen redaksjonen: Anneli Vestre (redaktør), Harrieth Olsen, Berit Wilhelmsen (økonomiansvarlig) & Jorunn Johansen Økonomi: Berit Wilhelmsen Hankenbakken 31 9550 ØKSFJORD berit@datamann.no Bankgiro: 4740.40.06335 Artikler o.l.: Anneli Vestre Platået 13 9550 ØKSFJORD anneli@trollnet.no innhold 3
4 Gjennom et landsomfattende biblioteksamarbeid med Leser søker bok arbeides det for å skape et bedre litteraturtilbud for lesesvake og gjøre bibliotekene tilgjengelige for alle. Dette er Loppa folkebibliotek også med på og for å gi et bedre litteraturtilbud for lesesvake i Øksfjord, så har biblioteket og aktive damer i Norske kvinners sanitetsforening (NKS) dannet et leseombud. De er organisert i en turnusordning slik at de bytter på å lese en gang i uken på helsesenteret, samt at Inger Johanne leser på Nerstranda når det passer. Hver torsdag kl. 17:00 samles en gruppe på ca. 5 beboere seg inne på glasstua på helsesenteret. Leselampen og stearinlysene tennes, taklampene dempes og stemningen Leseombud blir riktig koselig. Dette er blitt en begivenhet beboerne ser frem til og de koser seg stort når det blir lest for dem. Det er blitt lest både morsomme, alvorlige og gjenkjennende fortellinger, de har sett i bøker med gamle bilder fra Finnmark og de har tatt en sang eller flere. Under disse lesestundene er det mange som blir engasjerte og begynner å fortelle om egne opplevelser og erindringer og de må ta seg en god prat etter at lesetiden er over. De eldre viser at de setter stor pris på tilbudet ved engasjementet, takknemmelighet og noen gode klemmer. Er det noen som synes at dette høres ut som noe de også vil være med å bidra med, så er det bare å ta kontakt med biblioteket. Jo flere vi er, dess bedre tilbud kan vi gi :o) Jorunn Johansen 5
6 Julehilsen fra ordføreren Da har vi lagt bak oss en tørr og mild høst, og julen nærmer seg med stormskritt. Denne høsten har vært preget av forberedelser til influensaepidemien som ble varslet å komme for fullt ut over høsten og vinteren. Det foreligger oppdaterte planer for hvordan dette skal håndteres av lege og helsesøster. Alle kan føle seg trygg på at de nødvendige forholdsregler blir tatt når det gjelder å behandle den som blir syk, og det vil også bli gitt tilbud til at alle de som ønsker det skal få vaksine mot sykdommen. FØLG MED OPPSLAG PÅ BUTIKKENE OG PÅ LOPPA KOMMUNES HJEMME- SIDE! Høstens største begivenhet var åpningen av samfunnshuset som ble markert med et rikt og variert kulturprogram. Bygget er til for fremtiden og gjenspeiler den trua vi sammen skal ha på ei fremtid i Loppa kommune. Så nå er min oppfordring til alle kort og godt ta bygget i bruk. er knyttet til per-innbygger-hode og vi stadig får færre hoder å telle, så krymper altså totalinntekten. Vi er helt avhengig av at det blir etablert nye arbeidsplasser og i forhold til dette så er det mange spennende prosjekter på gang. I skrivende stund har formannskap og kommunestyre enda ikke behandlet budsjettet for neste år. Kommunestyret må gjøre sine prioriteringer i budsjettmøtet den 16. desember. Sørg for at du har bidratt til best mulige løsninger! Med dette vil jeg ønske alle en riktig god jul og alt godt for det nye året! Julehilsen fra Jan-Eirik Nylig fikk vi statistikk på befolkningsutviklingen pr 1.10.09 som viser en nedgang på 2 personer. Ser vi hele året under ett så har Loppa kommune tapt 6 innbyggere. Dersom vi skal kunne drive kommunen videre omtrent på dagens nivå, er vi helt avhengig av at folketallsutviklingen snur i en positiv retning. Så lenge kommunens inntekter hovedsaklig kommer fra statens rammeoverføringer som 7
8 Operasjon dagsverk '09 Årets Operasjon Dagsverk er unnagjort, noen ser på det som en av høstens høydepunkter gjennom skoleåret, jeg synes i alle fall det er veldig kjekt å være med på det. I år meldte jeg meg med i OD-komiteen, til tross for at jeg ikke har vært med tidligere. Hadde lyst på noe å henge fingrene i, dessuten er det jo en bra sak! Utdanning er ikke alt, men det er en god start. Det gir trygghet, selvtillit og det er langsiktig; gi en mann en fisk og han har mat resten av dagen, lær en mann å fiske og han har mat resten av livet. Jeg, som leder i komiteen, og kassererne Karen og Maria, var så heldige at vi fikk dra til Kirkenes på seminar, en skikkelig morsom og lærerik helg spør du meg! Foredrag, dans, visualiseringsleker og andre leker, og pokemon-workshopen som virkelig tok kaka. Holdt på å omkomme av latter den helga. Årets prosjektland er Malawi, Mosambik, Uganda og Sør-Afrika, og pengene går til at barn med funksjonsnedsettelser skal få utdanning. Om foreldrene i det hele tatt har penger til å sende barna på skole, så er det de som mener at barna er ubrukelige. Enkelte har vanskelige for å skjønne at, for eksempel, det eneste ei blind jente ikke kan, er å se, utover det fungerer hun da like godt som alle oss andre. Vi er bare mennesker, alle sammen! Alle har vi våre feil og mangler, men likevel skal vi utdannes. Selvfølgelig! Vi holdt den etterlengtede OD-dagen 28.oktober i år, en dag før den egentlig skulle vært. Mitt oppdrag ble å dra rundt omkring for å ta bilder og deretter skrive det jeg skriver nå... En av mine første stopp ble på butikken, der traff jeg kjempeengasjert ungdom som stekfte vafler og solgte lodd, og tre andre stykker som jobbet i selve butikken, og jada, jeg kjøpte både lodd og vafler. Senere dro jeg også innom OD-kafeen som ble holdt på Høyre: COOP tar alltid inn flere elever når det er Operasjon Dagsverk. Det er bare helt supert! Ida Rydheim og Ulrikke Bårdsen tjente inn et dagsverk hver på den lokale matbutikken vår. nerstranda, det var masse folk der, og den nyyydelige eplekaka forsvant fort! Nå vil jeg, på vegne av hele komiteen, avrunde med å takke alle i Øksfjord som har vært med på å støtte årets Operasjon Dagsverk! Linda Marielle Venstre: På Nerstranda arrangerte tre fra skolekomiteen kafé og fikk samlet inn over 1000,- på noen timer. Maria Flåten og Karen Martinsen synes det var slitsomt, men artig å være kaféeiere for en dag. Nord-sør-fotball var en av de mange aktivitetene elevene var med på i forbindelse med IU (internasjonal undervisning) på skolen i forkant av selve OD-dagen. Et lag var handikappet ved at spillere ble bundet sammen i føttene. Litt av opplegget med en slik øvelse, er å kjenne på kroppen hvor urettferdig det er å ikke være likestilt som andre. Artig lek! 9
10 Åpninga av samfunnshuset Kakebordet var stort og variert, og alt gikk! TVNord hadde tatt seg turen utover i forbindelse med åpninga av samfunnshuset. Flott å få slik dekning av det som var en historisk begivenhet i Øksfjord/Loppa. Samarbeidet mellom Hallgeir Pedersen og Nancy Rydheim er helt utrolig og vi fikk blant annet høre en av Nancys selvskrevne sanger. Vakkert! Storfornøyde tilskuere av et flott åpningsshow! 11
12 Turstien er ferdigstilt Endelig er turstien for funksjonshemmede ferdigstilt og blitt til stor glede for bygdas befolkning. Offisielt åpnet med snorklipping, kaffe og kaker i sanitetens uke i september. Ideen til stien ble unnfanget på et medlemsmøte for ca. 3 år siden, der vi i sanitetsforeningen ville gjøre noe som syntes i bygda.. Lite viste vi om omfanget av arbeid og kostnader. Til alt hell fikk vi overta Lopp Kommune v/pål Pettersens prosjekt som kommunen ikke fikk finansiering til. Som frivillig organisasjon hadde vi mulighet til å søke midler fra Helse og Rehabilitering og Sparebanken Nord Norge. Sammen med oppsparte midler og iherdig innsats fra medlemmene og andre frivillige har vi klart å fullføre prosjektet. Vi retter en stor takk til alle som har bidratt med dugnad, veiledning og ny motivasjon når arbeidet buttet imot. Vårt store ønske er: Ta vare på turstien, vis hensyn til naturen og ikke minst til drikkevannet! Kos dere på grillplassen! Offisiell åpning med snorklipping, tale og det hele. Her ser vi f.v. Øygun, Siw og Harrieth. 13
14 Takk alle sammen! I forbindelse med markedskafeen tidligere i høst, hadde vi laget et lite mini-loppemarked. Vi solgte brukte ting & tang for å tjene penger til to SOS-gutter. Salget gikk strålende, så når pengekassa var talt opp, hadde vi fått inn over 1000 kroner. innom salgsboden vår og la igjen noen kroner. Sparepenger på 605,- er nå overført til Alunsian Nimley Nimley fra Liberia og Shunbao Song i Kina. Maria Flåten & Karoline Martinsen Vi vil med dette takke for alle som stakk Shunbao Song fra Kina. Alunsian Nimley Nimley fra Liveria. 15
16 Nyinnflyttet familie I oktober flyttet Karianne Heggeskog 30 år, André Jonassen 33 år og Johannes Heggeskog snart 3 år til Øksfjord. Øksfjord-Nytt tok kontakt for en prat, for å presentere de nye innbyggerne for leserne våre. De fleste av oss kjenne Karianne. Hun er oppvokst i Øksfjord og i oktober kom hun tilbake med sin egen familie etter å ha flyttet sørpå i 2000 for å ta en utdannelse i offentlig styring. De har nå funnet seg til rette i leiligheten over Edgar Flåten, for øvrig den samme leiligheten Karianne bodde i de første årene etter at hun som liten flyttet til Øksfjord. Sørpå traff hun Andrè som er fra Tønsberg, og noen år senere kom Johannes til verden. De bodde det siste året på Jessheim i nærheten av Andrès jobb på Gardermoen, mens Karianne jobbet i Statens pensjonskasse i Oslo. Når stillingen som personalkonsulent ble lyst ledig her i kommunen, så dukket det opp en mulighet for Karianne å få seg jobb innenfor den utdannelsen hun har tatt. Det ble rådføring med familien om fordeler og ulemper med å flytte og Andrè fikk ta den endelige avgjørelsen. Han synes Karianne måtte gripe muligheten og mente de ville kunne trives godt i Øksfjord. Etter at de flyttet hit, så har Andrè fått seg jobb som drosjesjåfør og han trives godt. Det er ganske bra med turer og folkene er trivelige, sier han. De ser mange fordeler med å bo i Øksfjord. De er begge glad i naturen og Andrè er spesielt glad i å fiske på småvann, så her er det gode muligheter for fine turer. Ingen pendling mellom hjem, barnehage og jobb og dermed får de flere timer sammen på ettermiddagen og det blir mindre stress. Bedre økonomi pga. billigere husleie og lite reiseutgifter. De er nær Kariannes familie og kan nyte litt goder som avlastning med Johannes og koselige søndagsmiddager:o) Ulempene er ikke mange. Den største forandringen er at forholdene er små, sier Karianne. Ja, og at det er mørketid, sier Andrè. Han er ikke vant til mørketiden og merker at han er mer trøtt og slapp enn han ellers bruker å være på denne tiden av året. Men en god spasertur på kvelden hjelper, sier han. Ellers er det synd at de nå er så langt unna Andrès familie, men til gjengjeld så gleder de seg til å komme oppover på besøk. Foreløpig har de det kjempefint. Johannes fant seg fort til rette i barnehagen og er begynt å komme med noen finnmarksord, og folkene er hyggelige og hilser selv om de ikke kjenner oss. Det er veldig koselig sier de. Vi ønsker familien velkommen til Øksfjord:o) 17
18 Besøk fra Øksfjord Helt i begynnelsen av dette skoleåret ble vi på Sandland skole kontaktet av Anneli fra Høgtun Skole. Hun lurte på om hun, 5 og 6 klasse kunne komme på besøk til oss her ute. De ønsket og bruke skolen som overnattingssted fra onsdag til fredags morgenen. I tillegg ville de gjerne tilbringe torsdagen sammen med oss lærere og elever på skolen. Gjett om vi ble glade da det ble sikkert at de kom utover til oss på besøk. Vi er få elever her ute. Her har vi Håvard i 3 klasse, Synnøve i 5 klasse, Am og Lotte i 8 klasse. Som en koselig bonus har vi lille Kevin som er broren til Am, et par dager i uken på førskolen. Så å få besøk av 12 elever og lærer, økte antallet betraktelig. Her så vi også sjansen til å knytte nye bekjentskaper mellom elevene, selv om noen allerede kjente hverandre fra før. Hele gjengen kom fra Øksfjord sent onsdagskveld med vestamaranen. Det striregnet og var et ufyselig vær. Heldigvis stilte den snille vaktmesteren vår Bård opp, med bil på kaia. Han tok med seg alle ryggsekkene og annen bagasje som besøket vårt hadde med seg. Elevene fra Øksfjord hadde sykler med seg, så de syklet den vel kilometeren til skolen vår. Og rimelig våte var de også da de kom fram. Line, rektoren på skolen, kjørte og møtte elevene etter hvert som de kom fram, og ønsket dem velkommen til oss på Sandland skole. Tenk så spennende å finne en ekte flaskepost! Flaskeposten hadde reist mange, mange mil. Helt fra Trøndelag og opp hit til Loppa og Finnmark. Nye vennskapsbånd knyttes: Synøve Pettersen, Karoline B. Martinsen og Elise Webber. I fellesskap med Anneli, hadde vi planlagt en dagstur med hele gjengen til Hettekeila. Uti Lopphavet finner vi Frakkfjord. Og der ligger Hettekeila. Fram til ut på -60 tallet var Hettekeila bebodd, men nå er det kun et feriehus der. Hettekeila er et yndet tursted, både for oss som bor på Sandland og alle tilreisende. Som lærere her på Sandland skole vil vi takke Anneli og alle de flotte elevene hennes for en fantastisk dag. Selv værgudene var med oss og ga oss sol og varme hele dagen. Det var utrolig koselig å ha dem her. Det var fint å kunne vise fram den nydelige bygda vår, skolen vår og hvordan vi har det. Det har også blitt ekstra morsomt å treffe alle sammen når vi er i Øksfjord. Her kommer dagen sett fra elevene våre sine øyne: Vi kom til skolen klokken 0900 på torsdagsmorgen, og var ganske spent. Vi hadde truffet noen av de fra Øksfjord tidligere, og noen kjente vi ikke. På skolen var alle ungene fra Høgtun allerede ute og syklet. Vi skulle på tur med dem til Hettekeila. Først sto vi alle foran skolen. Vi måtte presentere oss for hverandre før vi dro. Deretter syklet vi helt til der Lotte bor. Vi gutta måtte vente på alle de andre. Syklene lot vi ligge i veikanten. For vi skulle gå oppover etter en sti. Først kom vi til et sted der det var masse steiner. Der skulle Turid fortelle oss noe om akkurat det stedet. Hun fortalte at det hadde vært hav der, og så viste hun oss en gammel jaktgrop. Den var visst kjempegammel, for der skjøt de med pil og bue. Men vi var noen som ikke fulgte så nøye med, og bare gikk videre. Og slik kan det gå.. vi gikk feil og måtte snu tilbake etter mye roping fra lærerne. Siden vi gikk så fort måtte vi vente enda en gang på de andre. Vi var kommet til Hettekeila, men det gjorde ikke noe. Vi lekte gjemsel i det høye gresset og koset oss. Etterpå fortalte Turid om huset og andre ting fra før i verden. Men vi fulgte ikke så nøye med som vanlig. Vi grillet pølser og hamburgere., og lekte i fjæra. Og da fant Olav flaskeposten. Den var sendt fra en mann som het Halvor. Han jobbet på en plattform utenfor Rørvik.Aasgård B, hette den. Anneli ringte og pratet med han, det var morsomt. Vi har fått brev og bilder fra han, og vi har skrevet brev til han etterpå. Litt senere på dagen fant Synnøve en annen flaskepost. Det var fra en jente på Skjervøy. Hun hadde kastet den på havet i 2007 og het Sofie. Vi tok masse bilder av alt sammen. Når vi kom tilbake til skolen var vi kjempeslitne alle sammen. Men vi hadde masse energi til å leke litt til på skolen. En kjempefin dag. Det var morsomt med besøk. Tilslutt håper vi alle her på Sandland skole at dette er noe vi kan gjøre flere ganger. Takk til Anneli, 5.- og 6.klasse fra Øksfjord. Og skulle noen ha lyst til å komme på besøk til oss, er det bare å ringe. Vi blir bare kjempeglad! Hilsen Line, Turid, Am, Lotte, Synnøve, Håvard, Kevin og hunden Luna. 19
20 Venstre: Olav Johansen var den som fikk øye på brusflaska med brevposten i. En mann med navn Halvor hadde for et år siden kastet ut en flaskepost fra en gassplattform i Nordsjøen. Nydelig utsikt til Frakkfjorden! Under: Sandland idrettslag har trimposter liggende ute. Vi alle skrev oss inn i posten som ligger rett før man går ned til Hettekeila. Over: Bålkos med pølser, hamburgere, matpakke, kakao, gode samtaler og røyklukt. Akkurat slik det skal være. 21
22 Sanitetskafé et marked med liv og røre Lørdag 7.november hadde sanitetsforeninga markedskafé på det nye samfunnshuset her i Øksfjord. Dette var første gangen noe slikt var arrangert, så vi var spente på hvor mange som ønsket å leie bord til å selge sine produkter. Bekymringen var unødvendig. Markedskafeen ble en kjempesuksess, som vi gjerne gjør flere ganger. Alle de som kjøpte bord og solgte ting var storfornøyd med salget sitt. Pengene vi fikk inn på kafédrifta (kakesalg og utleie av salgsbord), går til det nye veiledningssentret for pårørende til rusavhengige som Finnmark N.K.S. starter opp med i Alta i februar. Vi bommet litt på kakemengden denne gang, men lover at neste gang skal alle som kommer få kjøpe kaker. Neste kafé vi arrangerer blir fastelavenskafé lørdag 14.februar. Da er alle hjertelig velkommen igjen. Tusen takk til dere alle for den fine støtten som sanitetsforeninga får her i bygda! Ann Heggeskog Johansen Fylkesleder og medlem av Øksfjord Sanitetsforening Det ble et aldri så lite slektstreff under turen til Hettekeila: Turid Grønbech, Thomas Kårsgård, Håvard Pettersen, Kevin Berg og Synøve Pettersen. Over: Ingolf Bye er en kreativ kar. Han hadde laget sjarmerende nisser som skal sitte på dørkarmen. Populære nisser som alle ble solgt. Over: Hjemlaga produkter fra Sandland sto det så fint på et lite skilt. Oddny Pettersen og hennes to barn, Synøve og Håvard, hadde tatt turen inn til Øksfjord for å selge forskjellige lys, søte sukkertøy og duftende såper. Venstre: Strikkefantomet Helene Benjaminsen designer egne strikkemønster til votter, lester og luer. 23
24 10 om Storstua Eva Vestre: Kjempetrivelig, for det er jo blitt romslig og god plass der nå. Maria Flåten og Malene Johansen har også denne gangen tatt utfordringen om å lage en tett-på-reportasje. Utstyrt med notatblokk og digitalt kamera har de to søkt opp bygdas folk, for å høre hva de synes om den nye storstua vår. Spørsmålet til de som var villige til å stille opp til et lynkjapt intervju var: Hva synes du om det nye samfunnshuset? Jørgen Berntzen: Fargen er stygg utpå, men det e fint inni. Irma Tingvoll: Kjempefint! Det er blitt stort og flott, også er det jo malt lyst inni. Gaute Olsen: Veldig fint, fordi scenen er på en ny plass, også er det bedre garderoba enn før. 25
26 Truls Martinsen: Det er blitt fint, lyst, trivelig, bra garderoba og mer plass, så nå er det ikke trengsel der lenger. Fargen var heller ikke ille. Karoline B. Martinsen:Ugly farge utenpå, men inni re det veldig fint. Beate Martinsen: Kjempefint! Lyst, større, flott scene. Veldig fint lokale å spille korpsmusikk i. Asbjørn Mienna: Det e fint, fordi det er nytt. Marit Olsen: Veldig bra! Det e kommet fine dusja og garderoba. Vi glede oss til å ta det i bruk, nåkka vi kommer til å gjøre ofte. Kristine Wilhelmsen: Inni er det fint, men fargen utenpå er stygg. 27
28 29
30 Første dag av Øksfjordfestivalen: Mange troll å temme Årets Øksfjord festival ble, som de fleste av dere vet, litt amputert. Samfunnshuset nådde ikke å bli ferdigstilt til augusthelga da festivalen skulle arrangeres. Det opprinnelige programmet måtte gjøres ganske så mye om og justeres bare noen uker før, noe som innebar at åpninga med sambatog, felles underholdning fra ulike lag og foreninger og offisiell åpning av den nye storstua vår måtte gå ut. Hva skulle man da finne på sånn i siste liten? Kulturskolen ble redningen, og på strak arm uten å tenke seg om, bestemte de seg for å arrangere trolltog for alle barna i bygda. Sanitetsforeninga gjorde om sin tradisjonelle fiskematkafé til vanlig kake- og kaffekafé i storteltet i parken. Mens trolltoget kom marsjerende i lange trollbaner inn i parken, fikk damene i foreninga nok å gjøre med vaffelpressa i teltet. Marit Olsen og Siw Jensen jobber begge i kulturskolen. De tok kontakt med barnehagen for å høre om det var interesse for å være med på et slikt opplegg. Trollungene i barnehagen stilte selvfølgelig opp, og sammen med noen av de større barna i kulturskolen og noen andre trollunger fra bygda, ble denne åpningsdagen av festivalen ikke noe annet enn veldig artig. Store - og småtroll sang, gikk rebusløp, lyttet til Marits spennende trollhistorie og dansa i parkområdet. Et festlig arrangement som var en festlig start på Øksfjord festivalen i år! Anneli Vestre 31
32 33
34 Andre dag av Øksfjordfestivalen: Dukkene skal også på festival! Vassdal Velforening arrangerte også i år dukkevognparade og olabilløp i Vassdalen. Dukkevognparade er en veldig fin måte å inkludere de aller yngste med på moroa. De tusler nå de få meterne det er fra fotballbanen, rundt Skogveien og ned til Regnbueplassen, hvor det belønnes med diplom og medalje for innsatsen. Det er stort sett jentene som stiller opp med dukkene og dukkevognene sine, men også guttene følger med i paraden. Ulrik Flåten har fått låne storesøstra si dukkevogn mange ganger, og sammen med trefire kompiser ruslet han også i år like ivrig som jentene til lekeplassen. Etter dukkevognparaden var det duket for det tredje olabilløpet i historien her i Øksfjord. Første året var en stor suksess. Mange kule, raske, oppfinnsomme og stilige biler ble snekra hjemme i garasjen hos flere. Det var ingen nye biler i årets løp, men likevel ble den en ny liten twist på arrangementet. Etter at de ungene hadde kjørt sine testrunder og selve konkurransen (her gjelder det å komme raskest i mål!), fikk tre voksne barn slippe til bak rattet. Det var umulig for de tre sportye herrene å krangle seg ned i selve bilene, men med et unntak på reglementet om at man skal kunne bremse opp bilen på en forsvarlig måte, fikk de likevel disp til å stille på startstreken. Helmer Olsen først, etterfulgt av Ivar Martinsen og Nils Oskar Rydheim til slutt. Om det var bilene eller tyngda oppi bilene som var utslagsgivende for resultatlista til slutt skal være usagt. Trioen var uansett blid og fornøyd da de fikk diplom og klem fra lensmann Grønn under premieutdelinga. For ordens skyld: Selve olabilløpet, det originale som er for ungene, ble vunnet av Fredrik Rydheim. Karoline B. Martinsen vant prisen for den olabilen med best sikkerhet. Søstrene Amanda og Sofie Frisk Pedersen triller så fornøyd og blid i dukkevognparanden. 35
Beste tid ned og vinner også i år: Fredrik Hydle Rydheim 36 Kanskje løpets blideste og mest fornøyde deltakere? Oinna vei i bakken! Hær kommer han Helmer!!! Ferrari-dama Karoline B. Martinsen. 37
38 Tord Olsen (6) var med i løpet for første gang og klarte seg veldig fint. Han endte opp på 2.plass i den yngste klassen. Store barn, store gleder Nils Oskar Rydheim har snekra mye på sønnen Fredriks olabil. Skulle bare mangle at han ikke fikk prøvd seg i løypa. Lensmann Ulf Grønn stiller alltid sporty opp og deler ut premier til deltakerne av olabilløpet. Det var ikke helt vellykka det forsøket han Ivar hadde på å komme seg ned i olabilen. 39
40 41
42 Tilbake på Høgtun Klassetreff for de kule som forlot skolen i 89. Våren 2009 var det 20 år siden 73-kullet gikk ut av grunnskolen. 22 stykker sa takk for seg etter flere innholdsrike, lærerike, spennende, krevende, trøtte, artige, varierte og til tider turbulente stunder innenfor veggene på Høgtun i det herrens år 1989. I løpet av de ni årene vi gikk på Høgtun, var det mange elever som var innom klassen for et år, to eller flere år. På 10 års jubileet hadde vi bare invitert til treff for de som gikk ut sammen i 1989. Denne gangen ville vi at så mange som mulig skulle finne veien tilbake til treff, sosialt samvær og mimrestunder her i Øksfjord. Derfor ble det gjort et iherdig detektivarbeid fra Irene Steens (nå Pettersen) side for å prøve å oppspore alle. Ken André bidro på sin måte og opprettet en egen side på Facebook. Alle skulle få tilbudet til dette treffet. 20 år er kanskje ikke så lang tid, men det ar all grunn til ei markering. Planlegginga startet tidlig, faktisk allerede høsten-08. Det var viktig at alle fikk være med på før-planlegginga, slik at så mange som mulig hadde muligheten til å komme. Vi fra 89-kulllet som har bosatt seg hjemme her i Øksfjord, Anneli, Barbro, Marit, Monika og June, tok på oss ansvaret med detaljplanlegginga av selve treffet etter at tid og sted var bestemt. Det kom en del forfall sånn rett før selve helga, men tolv oppmøtte var likevel bra. Antallet betydde ikke mye for det var På vandring i gamle ganger på barneskolen. Vi fant noen eldre spor etter noen penner og blyanter. De gamle dreiebenkene fikk fremkalt frem gode minner. Ken-Ero Olsen og Karl-Jørgen Steen husker veldig godt det som kunne bli ganske ville sløydtimer på Høgtun. utrulig artig å treffes på denne måten etter 20 år. Alderen hadde forandret litt på de fleste av oss, men det var mest utenpå. Vi samla oss først vi til fredagslunsj på Loppa Hotell. Lunsjen varte mye lengre enn vi hadde tenkt. Det var jo så masse å snakke om! Hallgeir var reine mimreleksikonet, og gjorde sitt ypperste til at vi andre også skulle gjenkalle de mange situasjonene som oppsto da vi vandra på Høgtun. Rart med det, men vi husker forskjellig. Likevel, mye av det vi snakket om føltes nesten som om det hendte i går! Klassetreffet vårt var lagt til festivalhelga for at de tilreisende kunne få ta del i moroa vi sjøl lager under disse dagene. Festivalen ble jo ganske så annerledes i og med at samfunnshuset ikke rakk å ferdigstilles, men det la på ingen måte demper på vårt opplegg. Vi storkosa oss hele helga! På skolen hadde vi omvisning og utstilling av gamle bilder, elevarbeid og ting & tang. Guri Kamsvåg skal takkes for at hun har tatt vare på elevtekster b-klassen produserte helt på begynnelsen av 80-tallet, og for at vi fikk låne de til utstillinga. Minnene strømmet på for Siv Veronika, som satt dypt konsentrert, leste og flirte. Takk også til vaktmestrene for at de ikke har reparert en vegg på materialrommet på sløyden, slik at Arnt-Roger, Hallgeir, Karl-Jørgen og Ken-Ero kunne finne tilbake til de gamle ninjastjerne-hullene som de kjentes ved der inne. Med gamle klassekamerater i godt humør, god mat, artige filmsnutter og gode historier på lur, ble klassetreffet til ei vannvittig trivelig helg! Ken-Ero fikk oppsummert det så bra: Trenger vi å vente 10 år til neste gang vi treffes? Kan vi ikke si 14 daga? Anneli 43
44 Treningssamling for småguttene Over: Elevarbeid fra 2.- og 3.klasse leses for første gang på flere år. Guri Kamsvåg har tatt vare på mye, til stor glede for Karl-Jørgen Steen, Monika Olsen, Mona Davidsen og Yvonne Pedersen. Lørdag 28. november arrangerte småguttelaget treningssamling på Høgtun skole. I og med at vi har spillere fra både Langfjordbotn, Øksfjordbotn, Bergsfjord, Sandland og Sørøya i tillegg til Øksfjord, trenger vi slike samlinger av og til. Denne gangen hadde vi for første gang med oss spillere fra Sørøya. Hele 6 spillere hadde tatt veien til Øksfjord denne lørdagen sammen med lederen i Sørøy Glimt, Roy Mienna. Opplegget startet kl. 10.00, og varte til ca. kl. 15.00. Vi hadde i utgangspunktet lagt opp til to treninger i gymsalen, i tillegg til informasjon, litt tid til dataspilling, spising og basseng. Med så mange som 19 spillere ble det imidlertid plassproblemer i den lille gymsalen, så vi arrangerte heller to turneringer med 6 tremannslag. I første turnering ble lagene sammensatt etter geografi, mens vi i den andre turneringa blandet spillerne. Etter siste turneringsspill var det tid for bassenget for de som hadde lyst. Andre fortsatte med Playstation-spilling, eller bare slappet av etter den fysiske aktiviteten. Kl. 14.30 fikk vi levert pizza og pastasalat fra flinke foreldre, og spillere og ledere koste seg med mat og saft etter en god dagsøkt. Treningssamlingen var etter vår mening vellykket. Med spillerne spredt på mange plasser er slike samlinger veldig viktige, spesielt for å bygge lagfølelse. Vi kommer nok til å satse på 1-2 samlinger til i løpet av vinteren, sammen med turneringsdeltakelse. Første aktivitet for småguttene er dagsturnering i Alta søndag 13. desember, en turnering som er spilt når dere leser dette. Følg med oss på nettsidene til ØIL: xfjord-il.no eller øil.no. Skrevet av Arve Berntzen Venstre: Siv Veronika Olsen har funnet frem noen av sine gamle tekster fra barneskolen. Veldig artig! Det var virkelig artig å se 19 superivrige gutter spille kamper. Spillerne fra Sørøya sto ikke noe tilbake for de andre, og det virket som om de trivdes sammen med oss. Våre egne spillere så også ut til å ha det artig, og vi fikk se mye god fotball og stor spilleglede fra alle lagene. 45